Årsrapport 2022KLP Konsern, Bærekraftsregnskap og KLP

.

• At KLPs investeringer er 50 prosent paristilpasset innen 2025, og 100 prosent paristilpasset over tid
• At alle selskaper i høyutslippssektorer innen 2030 har satt et vitenskapsbasert klimamål
• At KLPs investeringer når netto null-utslipp innen 2050
• Å øke våre klimavennlige investeringer med nye 6 milliarder hvert år

I 2022 var paristilpasningen til KLPs investeringer 54 prosent. Dette betyr at over halvparten av selskapene vi er investert i har en utslippsutvikling i tråd med å nå netto null-utslipp innen 2050. Det innebærer en temperaturscore på 2,3 grader – altså at KLPs investeringsportefølje styrer mot en global temperaturøkning på 2,3 grader. Målet er at denne skal ned til 1,5 grader.

Paristilpasningen har hatt en vesentlig økning fra i fjor, noe som tyder på at flere selskaper reduserer sine utslipp i tråd med 1,5-gradersmålet. Endringer fra år til år kan imidlertid også følge av videreutvikling av metodikk, økt datadekning eller endret sammensettingen av markedet. For KLP er det viktigste å vurdere hvordan paristilpasningsprosenten utvikler seg over tid, og at trenden går i riktig retning.

Økningen i 2022 drives hovedsakelig av tre ting. For det første har antallet selskaper uten data gått ned fordi vår dataleverandør har fått økt datadekningen. Dette betyr at vi kan regne ut paristilpasningsprosenten for flere selskaper, noe som øker paristilpasningsprosenten. Økt datatilgang har vært et av prioriteringsområdene for KLP i 2022, og noe vi vil fortsette å ha fokus på fremover.

Det andre er at KLP har endret hvordan vi vurderer finanssektoren. For finanssektoren er ofte scope 1 og 2-utslipp ubetydelige sammenlignet med scope 3-utslipp, først og fremst fra investeringene. Dette er en utfordring da mange selskap fortsatt ikke rapporterer på scope 3-utslipp, noe som kan gi et misvisende bilde dersom man vurderer finanssektoren basert på driftsutslipp. Derfor har KLP tatt en ny tilnærming hvor vi antar at finanssektoren, på grunn av ofte brede porteføljer med eksponering mot alle sektorer i økonomien, representerer et gjennomsnitt av økonomien. På bakgrunn av dette har vi brukt gjennomsnittet av utvikling av utslipp til selskaper i porteføljen til å estimere utvikling av scope 3-utslipp for finanssektoren.

For det tredje har KLP fått tilgang til data som gjør at vi kan vurdere alle høyutslippssektorer mot relevante referansebaner, og ikke kun eiendom som tidligere år. Som vist i tabellen under har de fleste høyutslippssektorene en relativt høy paristilpasningsprosent, og dette gjør at paristilpasningen for hele denne kategorien øker når vi kan ta disse med i beregningen.

Se notene for nærmere forklaring av utregning og metode.

For at verden skal nå 1,5-gradersmålet er det særlig viktig at høyutslippssektorer kommer i gang med den nødvendige omstillingen. Selv om høyutslippssektorene har høy paristilpasning per i dag, viser referansebanene at disse sektorene må gjennom en stor omstilling i årene fremover for å fortsette å være i tråd med Parisavtalen. Dette innebærer både å redusere utslipp og å utarbeide og implementere ambisiøse klimaomstillingsplaner. Derfor følger KLP opp selskaper i slike sektorer både på utslippskutt og på om de har satt vitenskapsbaserte klimamål. Tabellene under viser paristilpasningen til disse sektorene, og hvor mange selskaper i disse sektorene som har satt vitenskapsbaserte klimamål.

Ved utgangen av 2022 hadde 9 prosent av selskapene KLP er investert i satt et vitenskapsbasert klimamål, men disse utgjorde 17 prosent av investeringsverdien. Når det gjelder investeringer i høyutslippssektorer er det kun 49 selskaper som har rapportert til CDP (Carbon Disclosure Project) at de har satt seg et vitenskapsbasert klimamål, hvilket utgjør 5 prosent av investert beløp i høyutslippssektorene. Dette er for lavt, og KLP vil jobbe aktivt for å påvirke selskaper i disse sektorene til å sette klimamål. Innrapporteringen av vitenskapsbasert klimamål til CDP i henhold til SBTi (Science-Based Targets intiative) er kun én indikator på omstillingsvilje, og vil underdrive ambisjonsnivået med hensyn til omstilling i porteføljen. Eksempelvis er det per i dag ikke mulig for selskaper innen olje og gass å få et SBTi-godkjent klimamål, og det er mange selskaper som ikke rapporterer til CDP og som dermed ikke vil bli fanget opp.

For klimavennlige investeringer skiller vi mellom to ulike kategorier:

• Nullutslippsinvesteringer – Dette er investeringer med nullutslipp og nært nullutslipp fra driften (ikke inkludert scope 3-utslipp), og inkluderer fornybar energi, bærekraftig skog og nullutslippstransport. Dette er de samme nullutslippsinvesteringene som er 100 prosent paristilpasset i KLPs klimamål.
• Overgangsinvesteringer – Dette er investeringer som bidrar til å redusere utslipp og utvikle ny teknologi, eller hjelper sektorer som vanskelig kan bli nullutslipp med å bli mer bærekraftige og redusere utslipp, så som grønne utlån og obligasjoner, miljøbygg og infrastruktur.

I 2022 investerte KLP over 8,6 nye milliarder i klimavennlige investeringer i Norge og verden. Klimavennlige investeringer er et fokusområde for KLP og en måte for KLP å bidra til den grønne omstillingen på. Derfor har KLP et mål om å investere 6 nye milliarder i klimavennlige investeringer hvert år, noe som ble oppnådd med god margin. Markedsverdien av klimavennlige investeringer samlet har økt til nesten 72 milliarder kroner og utgjør over 10 prosent av KLPs investeringer. Blant de nye investeringene i 2022 er det et investeringssamarbeid med Norfund om utbygging av kraftnett i India, et investeringsfond for fornybar energi og nullutslippsløsninger, og bærekraftig skogdrift. Du kan lese mer om disse og andre klimavennlige investeringer her.

Se notene for nærmere definisjon av klimavennlige investeringer.

KLP skal kun rapportere på sin forvaltningskapital. For KLP vurderer vi hvorvidt den totale forvaltningskapitalen er omfattet av og i samsvar med taksonomien. Dette er beregnet både for selskaper som er underlagt rapportering under NFRD (som utgjør rundt 179 milliarder kroner), og når vi også inkluderer estimater for selskaper i porteføljen som ikke er underlagt NFRD (som utgjør rundt 395 milliarder kroner). For den siste rapporteringsgruppen inngår også selskaper som er underlagt NFRD. Total forvaltningskapital utgjør 911 milliarder kroner. Investeringer hvor vi mangler data blir regnet som ikke omfattet av taksonomien.

For KLPs investeringsportefølje, ser taksonomirapporteringen slik ut. Mer detaljert informasjon finnes i vedlegg.

KLP Kapitalforvaltning skal også kun rapportere på sin forvaltningskapital. For KLP Kapitalforvaltning vurderer vi hvorvidt forvaltningskapitalen er omfattet av taksonomien. Dette er beregnet både for selskaper som er underlagt rapportering under NFRD (som utgjør rundt 59 milliarder kroner), og når vi også inkluderer estimater for selskaper i porteføljen som ikke er underlagt NFRD (som utgjør rundt 395 milliarder kroner). For den siste rapporteringsgruppen inngår også selskaper som er underlagt NFRD. Total forvaltningskapital utgjør 673 milliarder kroner. Investeringer hvor vi mangler data blir regnet som ikke omfattet av taksonomien.

For KLP Kapitalforvaltnings investeringsportefølje ser taksonomirapporteringen slik ut. Mer detaljert informasjon finnes i vedlegg.

KLP Banken skal rapportere på sine eiendeler, som primært består av utlån og investeringer i verdipapirer. KLP Banken har i hovedsak utlån til kommuner og boliglån til privatpersoner. Kommuner er ikke underlagt NFRD-regelverket for rapportering, og er derfor ikke omfattet av taksonomien. Taksonomien åpner likevel for at alle utlån med et tydelig avgrenset bruksområde («know use of proceeds») til klimarelaterte formål kan være omfattet av taksonomien. Vi forutsetter derfor at grønne lån som et produkt til kommuner er omfattet av taksonomien.

Selv om privatpersoner ikke er underlagt rapporteringskrav under NFRD, er det stor av enighet i markedet om at boliglån til privatpersoner også er omfattet av taksonomien. Vi legger derfor til grunn at alle boliglån er omfattet av taksonomien.

For investeringer i verdipapirer har vi per i dag ingen data hverken for selskaper som er underlagt NFRD eller estimater for selskaper som ikke er NFRD. Disse investeringene regnes derfor som ikke omfattet av taksonomien.

Modenheten rundt taksonomien og tilgang på data forventes å øke betydelig de neste årene, og det er derfor naturlig å forvente at andel omfattet av KLP Bankens eiendeler vil øke, og vi vil få innsikt i hvor stor andel som er i samsvar med taksonomien.

For KLP Bankens eiendeler ser taksonomirapporteringen slik ut. Mer detaljert informasjon finnes i vedlegg.

KLP Skadeforsikring skal rapportere på opptjent premie fra forsikringsaktivitet og investeringer. Årets rapportering begrenses til å rapportere andelen av opptjent premie fra forsikringsaktivitet og andelen av investeringer som er omfattet av taksonomien, mens vi neste år også vil rapportere andelene som er i samsvar med taksonomien.

Kriteriene i taksonomien angir hvilke forsikringskategorier som i utgangspunktet kan være omfattet av taksonomien. For at disse faktisk skal være omfatte av taksonomien må forsikringen inkluderer dekning for minst én klimarelatert risiko som for eksempel flom eller skred.

For KLP Skadeforsikring er total opptjent premie, bortsett fra kategoriene livsforsikring og alminnelig ansvarsforsikring, omfattet av taksonomien. Det er verdt å merke seg at sistnevnte kategori blant annet omfatter forsikringsproduktet Kommuneansvar, som avlaster kommunenes ansvarsrisiko i møte med et mer uforutsigbart klima. Til tross for denne viktige klimarisiko-egenskapen ved produktet omfattes det likevel ikke av vår taksonomirapportering fordi denne typen forsikring ikke er en del av de forhåndsdefinerte forsikringskategoriene som er inkludert i taksonomien.

For KLP Skadeforsikrings opptjente premie ser taksonomirapporteringen slik ut. Mer detaljert informasjon finnes i vedlegg.

KLP Eiendom er et ikke-finansielt selskap som driver med kjøp, salg, eie og forvaltning av eiendom. Dette er en aktivitet som kan bidra til miljømålet om å begrense klimaendringer og som derfor er omfattet av taksonomien. Vi har forutsatt at det kun er leieinntekter som er omfattet av taksonomien, og ikke andre driftsrelaterte inntekter. Derfor er 98 prosent av inntektene omfattet av taksonomien.

Det mest sentrale for om denne aktiviteten er i samsvar med taksonomien er byggenes primærenergibehov. Bygg oppført før 31.12.2020 kan oppfylle kriteriet hvis disse har energiklasse A eller er blant topp 15 prosent av alle bygg innenfor samme nasjon eller region. Data på dette er mangelfullt, og det er usikkerhet i markedet om hvilke bygg som tilfredsstiller dette kriteriet. KLP Eiendom har for Norge og Danmark valgt å definere bygg med energimerke A og B som i samsvar med taksonomien for rapporteringsåret 2022 inntil en nasjonal definisjon er klar. I den nasjonale bygningsmassen tilsvarer bygg med energimerke A og B ca. 14 prosent av byggene med aktivt energimerke, så dette vil trolig være i henhold til den kommende definisjonen. I Sverige har den svenske eiendomsbransjen gjennom interesseorganisasjonen "Fastighetsägarna" utarbeidet egne grenseverdier som er benyttet i vurderingene for de svenske eiendommene.

I 2023 vil det jobbes med å utvikle systemer og rutiner for å identifisere og kartlegge kapitalinvesteringer og driftskostnader som er i samsvar med taksonomien.

For KLP Eiendom ser taksonomirapporteringen slik ut. Mer detaljert informasjon finnes i vedlegg.

• Redusere energiforbruket i eiendomsporteføljen til 180 kWh per kvadratmeter.
• Sorteringsgraden på avfall skal i snitt være over 65 prosent og minimum 50 prosent på hver enkelt eiendom i eiendomsporteføljen.

Utslippene fra KLPs eiendomsportefølje økte fra 5 343 tonn i 2021 til 5 979 tonn i 2022. Økningen skyldes en økning i scope 3-utslipp knyttet til økt avfallsmengde, noe som henger sammen med gjenåpning av samfunnet og dermed økt aktivitet i byggene i KLPs eiendomsportefølje. I tillegg har KLP også inkludert well-to-tank utslipp (WTT), som er relatert til oppstrøms transport og distribusjon av energi under scope 1 og 2. Dette gir en økning i utslipp på 947 tonn.

Energiforbruket per kvadratmeter i 2022 var 155 kWh per kvadratmeter. Dette er en reduksjon fra 2021 og godt innenfor målsettingen om 180 kWh per kvadratmeter. Kildesorteringsgraden har gått ytterligere ned, og er under målsettingen. Dette er et punkt KLP vil følge opp i 2023 og jobbe for å forbedre.

• Halvere klimagassutslipp fra egen drift innen 2030, med utgangspunkt i utslippene i 2010.
• Redusere antall flyreiser med 45 prosent sammenlignet med 2019
• Prioritere leverandører som er miljøsertifiserte foran andre leverandører

I tillegg har vi målsettinger knyttet til energiforbruk og kildesortering. Vi har også flere målsettinger for innkjøpsområdet, blant annet å vurdere bærekraft i alle innkjøpsprosesser, prioritere leverandører som rapporterer på sine klimagassutslipp i et klimaregnskap og å beregne utslippene fra våre største innkjøp.

KLPs utslipp har økt betraktelig fra 2021. Dette skyldes i hovedsak to ting. For det første har vi inkludert flere utslippskilder i klimaregnskapet vårt. KLP ønsker å ha et så dekkende klimaregnskap som mulig, og i 2022 har vi arbeidet for å utarbeide et klimaregnskap for innkjøp av IT-produkter og -tjenester. Vi har også inkludert utslipp fra servering av varmmat i kantinen. Utslippet for rettene som serveres i kantinen vises på menyen hver dag, og bidrar til ansatte kan ta mer bevisste matvalg. På sikt ønsker vi å kunne inkludere utslipp fra flere typer innkjøp i klimaregnskapet. I tillegg har KLP også inkludert well-to-tank utslipp (WTT), som er relatert til oppstrøms transport og distribusjon av energi under scope 1 og 2.

Den andre grunnen til økte utslipp er at vi etter flere år med pandemi endelig har kommet tilbake til en normalsituasjon, noe som også vises av tallene for flyreiser og energiforbruk. KLP holder fast ved å redusere unødvendige flyreiser, men fjerning av restriksjoner på jobbreiser har ført til en stor økning i antall flyreiser sammenlignet med de to siste årene. Samtidig ser det ut til at pandemien har endret reisevanene våre, og sammenlignet med 2019, som er det siste normalåret før pandamien, er antallet flyreiser 46 prosent lavere. KLP har innført hybridkontor, og selv om noen ansatte jobber hjemmefra er det en stor økning i ansatte på kontorene. Dette gir utslag i økt avfallsmengde.

KLP har hatt et overordnet mål om å halvere utslippene innen 2030 sammenlignet med 2010. I 2022 var utslippene fra KLPs drift redusert med rett under 5 prosent sammenlignet med 2010, men dette skyldes hovedsakelig at vi har inkludert flere utslippskilder i klimaregnskapet. For å kunne vurdere hvordan utslippene har utviklet seg over tid har KLP estimert utslippene for IT-innkjøp og kantinedrift for 2019. Den oppdaterte baselinen viser at utslippene i 2019 var på rundt 1 897 tonn, hvilket innebærer at utslippene er redusert med 21 prosent fra 2019 til 2022. I løpet av 2023 vil vi bruke den oppdaterte baselinen for 2019 for å sette et oppdatert klimamål for KLPs drift. KLP vil fortsette å ha fokus på å redusere utslipp fra egen drift, og vi kjøper klimakreditter for å kompensere for de utslippene vi enda ikke har klart å kutte. Du kan lese mer om dette her.

Klimarisiko er integrert i KLPs virksomhetsstyring på lik linje med annen bærekraftsrisiko. Dette er nærmere beskrevet i kapittelet Samfunnsansvar i KLPs virksomhetsstyring.

KLP er investert i en bredt diversifisert portefølje med et globalt nedslagsfelt, og har både kortsiktige og langsiktige forpliktelser overfor våre kunder. Vårt globale diversifiserte nedslagsfelt og de langsiktige forpliktelsene innebærer at vi vil bli påvirket av klimaendringene, ikke bare i Norge, men også andre land som er mer utsatt. Vi har med andre ord en klar egeninteresse av å jobbe for å redusere klimagassutslipp på makronivå, for på denne måten å redusere de negative endringene av klimaendringer for porteføljen som ligger i utsatte områder eller markeder.

Klimarisiko kan påvirke KLP via fastsettelse av pensjons- og forsikringspremier, verdsettelsen av våre eiendeler, kapitaldekningskrav og generelle omdømme i markedet. KLPs eksponering mot klimarisiko vurderes størst gjennom investeringene i de ulike aktivaklassene. Overordnet skiller vi klimarisiko i overgangsrisiko og fysisk risiko. Fysisk risiko utgjør de økonomiske kostnadene og tapene som følge av økende alvorlighetsgrad og hyppighet av fysiske klimaendringer, og hvordan dette igjen påvirker verdsettingen av våre investeringer. Overgangsrisiko er risikoer knyttet til hvordan samfunnet, og med det finansmarkedene, blir påvirket av selve overgangen til en lavutslippsøkonomi, inkludert endringer i politikk og reguleringer, teknologier, omdømme og markedene.

Mange tidligere ansatte i kommunene og helseforetakene er pensjonister i dag, mens de som akkurat har begynt sin yrkeskarriere ikke vil motta sin første pensjonskrone før 50 år fram i tid. KLP skal forvalte kapitalen slik at kommunene og helseforetakene kan møte sine pensjonsforpliktelser både på kort og lang sikt. På kort- og mellomlang sikt vurderes overgangsrisiko å være den mest vesentlige klimarisikoen for finansmarkedene. Dette innebærer en potensiell nedside for investeringer i høyutslippssektorer som ikke greier å omstille, og tilsvarende muligheter for de som greier det. Her er det usikkerhet til både når, hvordan og hvor vesentlig forholdene i disse risikokildene treffer økonomien og finansmarkedene, og dermed utgjør en finansiell risiko for KLP. Den fysiske klimarisikoen forventes størst på lengre sikt, og knyttes til omfanget av både kroniske og akutte klimaendringer. Klimaendringer forventes å ha store negative produktivitetseffekter inn i økonomien og øke forsikringskostnader og behovet for klimatilpasningstiltak, noe som vil påvirke finansmarkedene og KLPs portefølje negativt.

Analyser som ble gjennomført i 2022 av KLPs investeringer i børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner tyder på at den totale risikoeksponeringen er forholdsvis lav. I analysene har vi bygget på tre av Network for Greening the Financial System (NGFS) sine klimascenarier. I scenarioet «Net Zero 2050», blir Paris-målet nådd med en temperaturøkning på 1,5 grader innen 2050. I det andre scenariet, «Delayed Transition», blir Paris-målet nådd innen 2050 med en temperaturøkning på 2 grader. I det tredje scenariet, «Current Policies», beholder samfunnet dagens reguleringer og temperaturen øker med over 2 grader i 2050.

Uavhengig av klimascenario finner vi liten effekt på langsiktig forventet avkastning, dvs. mer enn 50 år frem i tid. Resultatet tyder på at KLPs bredt sammensatte investeringsportefølje lykkes med risikodiversifisering slik den skal – også med tanke på klimarisiko. På kortere og mellomlang sikt ser vi imidlertid noen kortvarige negative effekter på avkastning knyttet til overgangsrisiko i «Net Zero 2050»- og «Delayed Transition»-scenariene. Modellanalysene viser at kapitaldekning til KLP er tilstrekkelig høy til at effekter av den modellerte klimarisikoen kan absorbere, og evnen til å holde eksponering gjennom kortsiktig turbulens gjør at effekten på den langsiktige avkastningen blir marginal.

Det er viktig å presisere at analysene inneholder en stor grad av usikkerhet. Så langt gir ikke scenarioanalysene tilstrekkelig troverdighet til å konkludere om KLPs kapitalforvaltningsstrategi effektivt håndterer klimarisiko i realiteten. Likevel antar vi at KLPs kapitalforvaltningsstrategi vil kunne ha en positiv effekt på klimarisikoeksponeringen. Usikkerhetene knyttet til antakelser og valg av både scenarioer og modeller gjør at scenarioanalysene på dette stadiet primært kan brukes til kompetanseheving innen fagfeltet. Den modellen vi har benyttet er ikke sektorspesifikk og adresserer bare effekten klimarisiko har aggregert. For å styrke analysekompetansen på feltet har KLP i 2022 startet en prosess med å vurdere beste praksis av klimarisikomodeller internasjonalt, og som best er tilpasset KLPs virksomhet.

Ifølge KLPs Retningslinje for risikostyring skal alle vesentlige risikofaktorer vurderes og dokumenteres. KLP skal ha høye ambisjoner for miljømessige, sosiale og styringsrelaterte forhold, og ha fokus på disse risikofaktorene. KLP har en moderat risikovilje for bærekraftsrisiko, samtidig som vi erkjenner at en veldiversifisert investeringsunivers medfører bærekraftsrisiko, jf. Retningslinje for investeringsrisiko.

Gjennom KLPs klimamål om å innrette investeringsporteføljen etter 1,5-gradersmålet i Parisavtalen, vil vi arbeide for å påvirke selskaper i porteføljen til å omstille seg i takt med behovene som er definert av FNs klimapanel. Foreløpige analyseresultater indikerer at det ikke er stor forskjell i avkastning og risiko på en fullt ut klimatilpasset portefølje og dagens KLP-portefølje. Dette er et område vi vil analysere videre framover for å øke kunnskapen i organisasjonen og gjøre oss rustet til å gjøre gode kunnskapsbaserte valg for våre kunder og eiere.

Klimarisiko er på Finanstilsynets agenda når de fører tilsyn med finansbransjen. For fjerde år på rad var klimarisiko en del av KLPs ORSA-rapport til Finanstilsynet i 2022, hvor vi redegjør for vår tilnærming til klimarisiko. Nytt av året er kravet om scenarioanalyser for klimaendringer. Her samarbeidet vi med analyseselskapet som leverer analysemodellen KLP benytter i ORSA for å oppdatere modellen til å inkludere klimarisiko basert på scenarioanalyser.

Analyseresultatene er forankret i organisasjonen opp til styrenivå. Bransjens rammeverk for analyser av klimarisiko er fortsatt umodent og usikkert, da det gjenspeiler klimarisiko sitt brede fagfelt fra mulige naturendringer og miljøflyktninger til økonomisk vekst og finansiell effekt. For å øke forståelsen for, og styre klimarelatert risiko, gjør vi to sentrale grep framover. For det første gjennomfører vi testing av ulike klimarisikomodeller i markedet med formål om å identifisere og anvende beste praksis, herunder modeller som fanger alle substansielle kilder til klimarisiko på kort og lang sikt. For det andre gjennomfører vi analyser av hvordan KLPs porteføljesammensetning i mer klimavennlig retning påvirker forventet avkastning og klimarisiko.

I tråd med TCFDs anbefalinger, måler vi årlig utslipp og karbonintensitet i våre noterte aksje- og selskapsobligasjonsinvesteringer. For mer om hvordan disse er regnet ut, se notene.

KLP ble i 2022 med i Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), som er et samarbeid for å øke transparens og lik måling av finansierte utslipp på tvers av finanssektoren globalt. PCAF har blant annet anbefalinger for hvordan finansselskaper skal rapportere på finansierte utslipp, og i tråd med disse anbefalingene har KLP jobbet for å øke andelen av porteføljen som det rapporteres finansierte utslipp på. For å gjøre dette bruker KLP i år egendefinerte estimater for utslipp fra selskaper der hvor vi ikke har de nødvendige data for å regne på finansierte utslipp. Vi har også inkludert finansierte utslipp via statsobligasjoner og utlån til bolig for privatpersoner. Vi har også introdusert en datakvalitetsscore som sier noe om datakvaliteten på de finansierte utslippene. Se notene for nærmere forklaring av utregning og metode, samt dekningsgrad for data og vurdering av datakvalitet.

Tabellene under viser KLPs finansierte utslipp og de anbefalte indikatorene fra TCFD. Den første tabellen viser at scope 1 og 2-utslippene fra porteføljen har gått marginalt ned, mens scope 3-utslippene har gått noe opp. Dette henger sammen med at olje- og gasselskapene i porteføljen har økt produksjonen i forbindelse med krigen i Ukraina. I tillegg blir også datakvaliteten på scope 3 gradvis bedre over tid. Videre ser vi at den vektede gjennomsnittlige karbonintensiteten har økt relativt mye, hvilket henger sammen med at investeringsverdien på olje- og gasselskapene har hatt relativt sterk vekst i 2022.

For å kunne redusere utslipp og motvirke klimaendringer, er det avgjørende å få på plass en god rapportering. Porteføljens utslippsintensitet sier noe om eksponering mot overgangsrisiko knyttet til høyere karbonprising. KLPs eksponering mot karbonintensive selskaper er moderat, og høyutslippssektorer (ekskludert eiendom) utgjør kun 2,8 prosent av KLPs portefølje.

Forskjellen mellom «vektet gjennomsnittlig karbonintensitet» og «karbonintensitet» er at førstnevnte vekter karbonintensiteten etter KLPs finansielle eksponering mot selskapet (investert beløp), mens «karbonintensitet» kun ser på gjennomsnittlig karbonintensitet for hele porteføljen.

Rapportering på klimagassutslipp og intensitet er noen av PAI-ene (Principal Adverse Impact Indicators) som ble introdusert via Offentliggjøringsforordningen. Se vedlegg for oversikt over de resterende obligatoriske indikatorene for KLPs portefølje.

Som et ledd i en bredere vurdering av ulike typer risiko bør utslippsdata og -indikatorer ses i sammenheng med andre indikatorer, blant annet selskapenes vilje og evne til å omstille seg i tråd med hva som kreves av Parisavtalen. I tillegg til utslippsindikatorer basert på TCFDs anbefalinger ser vi derfor også på andelen av selskapene i porteføljen generelt, og i høyutslippssektorene spesielt, som:

1. Har en utslippsprofil i tråd med 1,5 graders oppvarming (paristilpasningsprosent)
2. Har satt et vitenskapsbasert klimamål.

Du kan lese mer om disse indikatorene her. Det er viktig å presisere at høyutslippssektorer (ekskludert eiendom) kun utgjør 2,8 prosent av KLPs totale portefølje ved utgangen av 2022, mens nullutslippsinvesteringer (hovedsakelig fornybar energi) utgjør 6,4 prosent.

Som vist ovenfor var paristilpasningsprosent til KLPs investeringer 54 prosent ved utgangen av 2022. Det er med andre ord en stor andel av investeringene som allerede er på riktig kurs. Samtidig ser vi tydelig at omstillingstakten må øke framover. Hvorvidt selskapene har satt et vitenskapsbasert klimamål er en indikator på vilje og evne til å omstille i tråd med Parisavtalen. Analyser av data fra Carbon Disclosure Project (CDP) viser at 17 prosent av KLPs investeringer er i selskaper som har satt seg et vitenskapsbasert mål for sine klimautslipp.

Dersom vi kun analyserer høyutslippssektorene (ekskludert eiendom) er paristilpasningsprosenten i dag relativt høy (omlag 90 prosent). Andelen av KLPs investeringer i høyutslippssektorer som har satt seg vitenskapsbasert er imidlertid kun 5 prosent. KLP utøver et aktivt eierskap for å redusere klimarisikoen blant annet gjennom å uttrykke forventning om at alle selskap i høyutslippssektorer setter klare mål for omstilling framover.

Øke utlån til denne typen formål.

I 2022 økte KLPs samlede utlån med netto 707 millioner. For grønne utlån var det en netto reduksjon på 1 million i 2022. KLP har gitt lån til mange ulike prosjekter gjennom året, som dekker ulike behov for kommunene. Blant annet har vi gitt lån til bygging av Ranheim aktivitetshall, grønt lån til ny brannstasjon i Eidskog, og lån til kjøp av flyktningboliger i Modum.

KLP har gitt grønne boliglån siden 2018, og ved utgangen av 2022 var utestående lånebeløp over 1,3 milliarder.

Å investere mellom 500 millioner og 1 milliard kroner i såkorninvesteringer og dermed bidra til nyskaping og innovasjon.

I 2022 økte KLP sine investeringer i flere av de 13 såkornfondene vi har investert i, i tillegg til at KLP kommiterte seg til å investere i to nye såkornfond. Totalt økte disse investeringene med netto 121 millioner i 2022. Du kan lese mer om prosjektene KLP har bidratt til å finansiere her.

Kontinuerlig økning i antall prosjekter og installert kapasitet.

Ved utgangen av 2022 hadde KLP bidratt til å finansiere byggingen av 58 nye fornybar energi-prosjekter rundt i verden. Dette er akkumulert og ikke nye prosjekter for året. Strømmen disse produserer tilsvarer strømbehovet til over 10 millioner innbyggere i de ulike landene, og bidrar med 3,9 millioner tonn i unngåtte klimagassutslipp, sammenlignet med kraften som blir levert via strømnettet. Nedgangen i unngåtte utslipp skyldes at vi har oppdatert utslippsfaktorene vi bruker for å ta høyde for at utslippsintensiteten i strømmiksen generelt har gått ned. Du kan lese mer om noen av prosjektene KLP har bidratt til å finansiere her.

Øke investeringer i bank og finans i utviklingsland og dermed bidra til økonomisk vekst og bedre levevilkår i utviklingsland.

I 2022 økte KLPs investeringer i bank og finans i utviklingsland med netto 30 millioner, og ved utgangen av året var det 9,4 millioner aktive låntagere gjennom Abler Nordic. Totalt siden oppstarten har over 12 millioner mennesker fått tilgang til lån, som kan være et viktig bidrag for å løfte mennesker ut av fattigdom.

Bidra til å øke kunnskapen om pensjon blant våre kunder og medlemmer.

I 2022 ble det gjennomført 7 269 personlige veiledninger om pensjon, noe som er en liten økning fra året før. Veiledningene har blitt gjennomført både digitalt og fysisk. Det har vært en nedgang i antall påmeldte deltagere på «verdt å vite»-kurs.

• Støtte 28 prosjekter hos våre eiere om helsefremmende arbeidsplasser
• Gjennomføre 50 kurs om skadeforebygging

Gjennom 2022 var det 42 pågående kurs om helsefremmende arbeid. Du kan lese mer om arbeidsmiljønettverket og eksempler på prosjekter som deltar her.

KLP arrangerer flere kursaktiviteter knyttet til helsefremmende arbeid, og tallet inkluderer store lunsj-webinarer med mange deltagere, som gjennomføres hver måned, og mindre møter og kurs som gjennomføres med den enkelte kunde.

For skadeforebyggende aktiviteter har det vært en økning i antall kurs og deltagere. Økningen har særlig vært knyttet til utfordringer knyttet til renovasjon og brannsikkerhet.

KLP jobber for å være en attraktiv og fleksibel arbeidsplass, som gir gode utviklingsmuligheter i et likestilt og mangfoldig arbeidsmiljø. Alle ansatte skal oppleve å bli respektert for den de er. KLP er medlem i Finans Norge, en arbeidsgiver – og næringsorganisasjon for finansnæringen, og er tilknyttet deres hovedavtale og sentralavtale med arbeidstakerorganisasjonen Finansforbundet. Vi har også en egen bedriftsavtale, som gjelder for alle ansatte i KLP og heleide datterselskap, unntatt toppledelse og ledere som rapporterer til disse, samt midlertidig ansatte i korte engasjement. Våre ansatte skårer høyt på arbeidsglede, har lavt sykefravær, forsvarlig overtidsbruk og lav turnover. Arbeidsmiljøet preges av god dialog med tillitsvalgte og vernetjenesten.

Innleie av eksterne konsulenter har i hovedsak vært knyttet til to enterpriseavtaler, et stort digitaliseringsprogram for effektiv saksbehandling for pensjon og økt kundeopplevelse, samt til prosjekt for å ta i bruk skytjenester for våre IT-systemer. Vi har hatt midlertidig innleie fra bemanningsbyråer på oppgaver innen pensjonsoppgjør og vikarer for ansatte som ute i permisjon eller ved sykdom i hele KLP. I tillegg har vi hatt innleie av enkelt konsulenter fra produksjonsbedrift.

Vi tror på at et arbeidsliv med et mangfold av mennesker som bidrar til innovasjon, vekst og verdiskaping. ​​​​​​​Alle medarbeidere i KLP skal gis like muligheter, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, politisk ståsted, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk og etnisk bakgrunn. KLP skal bidra til likestilling og mangfold på arbeidsplassen og i samfunnet ved å sette fokus på FNs bærekraftsmål 5 og 8: Likestilling mellom kjønnene og anstendig arbeid og økonomisk vekst.

KLP har tydelige retningslinjer, konkrete mål og tiltak for konsernet, som det systematisk jobbes med gjennom hele året. Vi gjennomfører analyser, aktsomhets- og risikovurderinger, og utarbeider handlingsplan og følger opp tiltak. Prinsipper for likestilling og mangfold iht. regnskapsloven er gjenspeilet i KLPs vedtekter, interne retningslinjer og instruks til valgkomité.

Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø sikrer vi gjennom et systematisk HMS-arbeid hvor vi oppnår gode rutiner som bidrar til redusert sykefravær og engasjement blant de ansatte. Våre HMS-mål samt måloppnåelse og forbedringstiltak blir diskutert med vernetjenesten og tillitsvalgte og legges frem i arbeidsmiljøutvalget (AMU).

Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften er blant det viktigste lov- og regelverket som legger rammen for HMS-arbeidet. KLPs Personalhåndbok og HMS-håndbok har til hensikt å orientere om HMS-aktiviteter og -prosesser som har betydning for ledere og medarbeidere.

KLP Eiendom har alltid gjort løpende skjønnsmessige aktsomhetsvurderinger av fremtidige leietakere for å ta samfunnsansvar. Disse aktsomhets-vurderingene har tidligere ikke vært systematisert eller skriftliggjort, og oppmerksomheten når det gjelder menneske- og arbeidstakerrettigheter har særskilt vært rettet mot kjøp av varer og tjenester ved ombyggingsarbeider i forbindelse med vårt utleiearbeid. I 2022 har vi iverksatt flere tiltak for å sikre fokus på menneske- og arbeidstakerrettigheter hos våre leietakere og vi har etablert egen rutine for etterfølgelse av åpenhetsloven. Denne omtaler blant annet vår behandling av faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. I standard leiekontrakt har vi tilføyd eget punkt om åpenhetsloven som sier; utleier og leietaker forplikter seg til å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og vi har kommunisert våre rutiner og de krav åpenhetsloven stiller til våre leietakere. Vi har gjort tilpasninger i vårt CRM-system som skal sikre det er lett å hente ut oversikt over våre aktsomhetsvurderinger samt fått etablert eget skjema for evalueringsarbeidet her. Per 31.12.22 har vi foretatt i underkant av 300 vurderinger, og vårt mål er å få gjennomført aktsomhetsvurdering av hele kundeporteføljen innen 01.07.2023. Historisk har vi ikke kunnskap om brudd på menneskerettigheter eller brudd på anstendige arbeidsforhold hos våre leietakere.

Våre leiekontrakter regulerer ansvar og rettigheter knyttet til kontorlokalene og den fysiske aktiviteten som skjer i lokalene. Leieforholdet er også regulert av en rekke lover og bestemmelser som ikke eksplisitt er nevnt i leiekontrakten. Som hovedregel har utleier ansvar for at lokalene tilfredsstiller krav og er godkjent for det formålet det leies ut til. Leietaker er ansvarlig for at den bruken de gjør av lokalene er i henhold til formålet i leiekontrakten og i henhold til gjeldende bestemmelser på området, for eksempel om arealbruk pr ansatt, rømming, luftmengder og temperatur. Som arbeidsgiver vil de også være bundet av bestemmelser som ferieavvikling og overtidsarbeid. Begge parter er i tillegg bundet av en rekke lover og bestemmelser som regulerer den aktiviteten de driver med i og utenfor lokalene.

For KLP Skadeforsikring er reassurandørene viktige motparter. Forretningsforbindelser på dette feltet vurderes med tanke på aktsomhet for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold på linje med andre sentrale leverandører. Vurderingene gjøres ved inngåelse eller fornyelse av reassuransekontrakter, og aktsomhet er et tema selskapet tar opp i oppfølgingssamtaler med reassurandørene. KLP Skadeforsikring har avstått fra å benytte enkelte reassurandører, av hensyn til at vi ikke er kjent med selskapets forhold til menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Vi benytter oss generelt av store og velrennomerte reassurandører med lang historikk. Selskapets reassurandører har i det vesentlige sin opprinnelse og hovedkontor i Europa, men det er også noen som har ikke-europeiske eiere. Hvilket land selskapet er registrert i og hvem som er eiere, er eksempel på forhold vi alltid vurderer også med tanke på stabil lovgivning, respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Alle reassurandører vi har forretningsforhold med er internasjonalt ratet. Som et element i ratingen legges det også vekt på ESG, herunder problematiske forhold knyttet til miljø, sosiale forhold eller forretningsetikk. KLP Skadeforsikring er ikke kjent med at noen av selskapets reassurandører har brudd på sentrale menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vi har ingen kjennskap til om reassurandørene forsikrer andre selskap som har denne type brudd, , men observerer at reassurandørene selv i økende grad vektlegger bærekraft, herunder menneskerettigheter, i vurderingen av hva slags risiko de ønsker å overta.

Vi vil jobbe videre med tydeligere formelle krav til reassurandørene innen dette området, samt etterspørre dokumentasjon på tematikken når vi har oppfølgingssamtaler med dem.

I 2022 var det en økning i antall klager både i pensjonssaker og knyttet til bank, skadeforsikring og fond. KLP mottok 1 082 klager på pensjonssaker, og 29 av disse ble behandlet i Trygderetten. KLP fikk medhold i 28 av sakene, som i hovedsak betyr at KLP fikk medhold i at vi har hjemmel til å kreve tilbakebetaling av pensjon, men hvor Trygderetten reduserer størrelsen.

KLP Banken mottok 30 klager, hvorav vi gav kunden medhold i 7 saker. Banken hadde 10 saker behandlet i Finansklagenemda, hvor KLP fikk medhold i alle sakene.

KLP Kapitalforvaltning mottok 17 kundeklager, hvorav vi gav kunden medhold i 10 av sakene. Det var ingen saker som ble behandlet i Finansklagenemda.

For KLP skadeforsikring ble det mottatt 108 klager, hvor vi gav kunden medhold i 13 saker. Videre ble 75 saker behandlet i Finansklagenemda, med medhold til kunden i 9 av sakene.

I februar 2022 gjennomførte Konkurransetilsynet en uanmeldt kontroll ved KLPs hovedkontorer i Oslo. Besøket gjaldt Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap, og bakgrunnen var et ønske fra Konkurransetilsynet om å undersøke om KLP har overholdt konkurransereglene. Prosessen pågår fortsatt ved publiseringen av årsrapport for 2022. KLP samarbeider med tilsynet, og har gitt fullt innsyn i det tilsynet trenger av informasjon.

Paristilpasningsprosenten viser andelen av KLPs investeringer som har utslipp som er forenlige med at verden kan nå 1,5-gradersmålet og netto null-utslipp innen 2050. KLP deler investeringene inn i fire kategorier for å regne ut paristilpasningsprosenten og benytter en egen metode for hver kategori. For nærmere beskrivelse av metoden, se www.klp.no/klima.

Nullutslippsinvesteringer er investeringer i selskaper og prosjekter som har eller er nært nullutslipp. Tilpasningsprosenten for alle disse investeringene er 100 prosent.

Høyutslippssektorer er investeringer i sektorer som anses som høyutslippssektorer og hvor det er etablert anerkjente referansebaner som kan benyttes for å knytte utslipp fra et selskap til en global utslippsbane. KLP benytter referansebaner fra PACTA (Paris Agreement Capital Transition Assessment) og CRREM (Carbon Real Risk Estate Monitor). Sektorene som er inkludert per i dag er sement, stål, olje og gass, kraftproduksjon, flyproduksjon, bilproduksjon og eiendom. Kull er ikke inkludert da KLP har solgt seg ut av kullselskaper. For hvert selskap vurderer KLP selskapets utslippsintensitet eller produksjonsmiks i forhold til kravet i referansebanen, og regner deretter ut en vektet gjennomsnittlig paristilpasningsprosent for sektoren.

KLP har også endret metoden vi bruker for å vurdere eiendomsporteføljen til at vi vurderer eiendomsporteføljen samlet sett. Dette innebærer at bygg som har et energiforbruk lavere enn kravet i referansebanen kan kompensere for bygg med et høyere energiforbruk. Dette er i tråd med hvordan vi beregner for andre sektorer.

Resterende investeringer er investeringer hvor det ikke finnes noen anerkjente referansebaner. Der hvor det ikke er tilgjengelige referansebaner bruker KLP endring i karbonintensitet og temperaturscore. For hvert selskap vurderer KLP om selskapet tilfredsstiller kravene til endring i karbonintensitet og/eller temperaturscore, og regner deretter ut et en vektet gjennomsnittlig paristilpasningsprosent for sektoren. For banksektoren estimerer vi utslipp basert på et gjennomsnitt av utslipp i porteføljen, basert på en antagelse om at finansselskaper med bredt diversifiserte porteføljer er eksponert mot hele økonomien og representerer et snitt.

Investeringer uten data er investeringer hvor KLP ikke har nødvendige klimadata for å regne ut paristilpasningen, og som antas å være 0 prosent paristilpasset.

For nærmere og mer detaljert beskrivelse av metoden, se «Veien til Paris – KLPs veikart mot netto null-utslipp».

På grunn av forsinkelse i rapportering av klimadata fra selskaper til dataleverandører oppstår en forsinkelse i tallene. Det betyr at paristilpasningsprosenten KLP rapporterer per 31.12.2022 er beregnet ved å benytte egne finansielle data per 31.12.2022 og klimadata per 31.12.2021. Klimamålet fokuserer på at selskaper skal ha den rette utviklingen over tid, og siden denne forsinkelsen er konsekvent vil tallene vise en korrekt trend.

Andel av porteføljen viser hvor stor andel en kategori utgjør av den totale porteføljen som omfattes av klimamålet, målt i markedsverdi.

Antall selskaper med klimamål er basert på data fra Carbon Disclosure Project (CDP). Dette er frivillige selvrapportering for selskaper, hvor et av spørsmålene er om selskapet har et vitenskapsbasert klimamål. Antall selskaper med klimamål inkluderer selskaper som har et klimamål godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi), som er i prosess med å få klimamål godkjent av SBTi, eller som har forpliktet seg til å søke slik godkjenning.

Det er markedsverdien av investeringene, i millioner kroner, som oppgis. Nye investeringer er netto nye investeringer gjennom året.

Andelen er beregnet som investeringenes andel av KLPs kollektivportefølje.

Definisjonen av noen av indikatorene er endret i årets rapportering, og dette er nærmere beskrevet der det er aktuelt. Historikken er oppdatert i henhold til de nye definisjonene, og summen av klimavennlige investeringer, og som andel av investeringer, vil fravike fra hva som er rapportert tidligere.

KLP deler klimavennlige investeringer inn i nullutslippsinvesteringer og overgangsfinansiering. Der hvor det har vært praktisk hensiktsmessige er historiske tall oppdatert i henhold til ny definisjon, men tallene er i utgangspunktet ikke sammenlignbare med tidligere rapporterte tall.

KLP rapporterer i henhold til anbefalingene fra TCFD og rapporterer på de fire anbefalte indikatorene for karbonmåling av investeringer. Definisjonen av de ulike indikatorene varierer fra ulike kilder, og selv innad i EUs regelverk varierer disse. KLP følger følgende prinsipper når vi regner ut investeringenes klimaprofil:

1. Klimaindikatorene inkluderer både børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner.
2. For utregning av karbonintensitet, karbonavtrykk og karbonutslipp benytter vi selskapsverdi («enterprise value»), hvilket inkluderer et selskaps aksjeverdi og gjeld.
3. Klimaindikatorene er regnet ut både med scope 1 og 2 og scope 1, 2 og 3.
4. Etter TCFDs definisjon blir utregningene gjort i amerikanske dollar.

I 2022 har KLP jobbet for å andelen av porteføljen som det rapporteres finansierte utslipp på. For å gjøre dette bruker KLP i år egendefinerte estimater for utslipp fra selskaper der hvor vi ikke har de nødvendige data for å regne på finansierte utslipp. Vi har også inkludert finansierte utslipp via statsobligasjoner og utlån til bolig for privatpersoner. Tallene for 2021 og 2020 er beregnet på nytt i henhold til ny metode for å få sammenlignbare tall over tid.

KLP henter data på utslipp, inntekter og selskapsverdi fra vår dataleverandør og gjør beregningen av indikatorene internt. På grunn av forsinkelse i rapportering av klimadata fra selskaper til dataleverandører oppstår en forsinkelse i tallene. Det betyr at utslippene KLP rapporterer per 31.12.2022 er beregnet ved å benytte finansiell data og klimadata per 31.12.2021. Siden denne forsinkelsen er konsekvent vil tallene vise en korrekt trend over tid.

Det er ikke alle investeringer hvor det er tilgjengelig data. For disse investeringene estimerer vi utslippene basert på snittet av utslipp per krone fra selskap innen samme sektor i KLPs portefølje. For å være transparente på andelen som er estimert har KLP beregnet dekningsgraden for de ulike indikatorene, altså hvor stor andel av børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner som faktisk rapporterer utslippstall.

Det er også beregnet en datakvalitetsscore for de ulike utslippene i tråd med Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) sin standard. Scoren sier noe om hvor godt tallgrunnlaget er for beregningen. Den beste scoren er 1, og gis i tilfeller der selskapet selv har rapportert alle nødvendige data. Tilfeller hvor selskapets utslipp er estimert av dataleverandøren får en score på 4, og tilfeller der vi selv estimerer utslipp basert på øvrige selskap i sektoren får en score på 5. Boliglån får en kvalitetsscore på 3 i tilfeller hvor utslipp er estimert basert på type bolig og energikarakter, og 5 der vi baserer oss på data fra PCAFs database for svenske boliger. Alle målte utslipp fra statsobligasjoner har en score på 1. De ulike kvalitetsscorene vektes sammen for de ulike utslippsgruppene basert på verdi i porteføljen.

Dekningsgrad og datakvalitetsscore for de ulike indikatorene av finansierte utslipp er vist i tabellen under.

Vektet gjennomsnittlig karbonintensitet viser investeringenes eksponering mot karbonintensive selskaper. Indikatoren regnes ut som tonn CO2-ekvivalenter per million dollar selskapet har i inntekter, vektet for selskapets andel i porteføljen.

Utslipp av klimagasser er KLPs eide utslipp. Det innebærer at KLPs eide utslipp er allokert fra selskapets totale utslipp ved KLPs eierandel i selskapet og dets selskapsverdi. Det er brukt porteføljens totale investeringer i selskapet delt på selskapets totalverdi (verdi av aksjer og gjeld) for å finne eierandel. 

Karbonintensitet viser karboneffektiviteten til investeringene. Indikatoren regnes ut som tonn eide CO2-ekvivalenter per eide million dollar selskapet har i inntekter, altså hvor mye utslipp som eies av porteføljen i forhold til inntekter som eies av porteføljen. Til forskjell fra vektet gjennomsnittlig karbonintensitet er ikke karbonintensitet vektet for KLPs finansielle eksponering. Det er brukt porteføljens totale investeringer i selskapet delt på selskapets totalverdi (verdi av aksjer og gjeld) for å finne eierandel. 

Karbonavtrykk viser hvor mye utslipp som eies i forhold til porteføljens størrelse, altså hvor stort karbonavtrykk porteføljen har, dens størrelse tatt i betraktning. Indikatoren regnes ut som tonn eide CO₂-ekvivalenter fordelt på porteføljens markedsverdi. Det er brukt porteføljens totale investeringer i selskapet delt på selskapets totalverdi (verdi av aksjer og gjeld) for å finne eierandel. 

Klimagassutslipp fra KLPs eiendomsportefølje blir utarbeidet ved et uttrekk av energi- og avfallsdata for egendriftede bygg fra miljøoppfølgingssystemet til KLP Eiendom. Utslippene blir omregnet til tonn CO₂-ekvivalenter i tråd med standard fra The Greenhouse Gas Protocol Initiative. For omregning til klimagassutslipp er det behov for oppdaterte omregningsfaktorer som det kan være krevende å fremskaffe, og det benyttes derfor ekstern konsulent. Klimagassutslippene omfatter energiforbruk og avfall. Klimagassutslipp fra KLPs eiendomsportefølje inngår i scope 3 i KLPs totale klimagassutslipp.

Fornybar energiproduksjon i KLPs eiendomsportefølje er kWh fornybar energi produsert lokalt fra solenergi på KLPs eiendommer. Produksjon av varme og kjøling fra varmepumper medtas ikke.

Energiforbruk er gjennomsnittlig 12 måneders klimakorrigert spesifikk energibruk for egendriftede bygg. Med egendriftede bygg menes de eiendommene som KLP eier, har ansvar for drift og vedlikehold, og hvor KLP har muligheten til å iverksette og måle effekten av miljøtiltak. Dette er bygg i Oslo, Trondheim, København og Stockholm. Alle disse byggene har energioppfølgingssystem hvor energi- og vannforbruk registreres og overvåkes. I de aller fleste byggene er leietakers energiforbruk også medtatt, slik at vi har oversikt over totalt energiforbruk på byggene. Rapportert energiforbruk klimakorrigeres for å kunne sammenlikne utviklingen over tid uavhengig av årlige temperaturvariasjoner.

I første kvartal 2021 tok KLP i bruk et nytt energi- og miljøoppfølgingssystem for eiendommene i KLPs eiendomsportefølje. Det har tatt tid å implementere dette, og på grunn av manglende underlag fra noen eiendommer er ikke energiforbruk fra alle bygg inkludert i rapporteringen. Det har særlig vært utfordrende å innhente data fra leietagere da det nå kreves elektronisk signert samtykke fra leietager for at KLP skal kunne hente inn denne dataen. Når underlag fra alle bygg er inkludert i det nye systemet vil vi ha et bedre rapporteringsgrunnlag enn tidligere. I forbindelse med at byggene har blitt lagt inn i det nye systemet har det blitt enkelte justeringer i energiforbruk for enkelte bygg. Av den grunn er energiforbruket for eiendomsporteføljen i 2020 oppdatert med siste tilgjengelige data.

KLP har en stor portefølje med bygg, som også endrer seg over tid. De enkelte byggene kan også endre bruksmønster i kortere eller lengre tidsperioder, som for eksempel i forbindelse med leietakerutskiftninger.