Årsrapport 2023KLP Konsern, Bærekraftsregnskap og KLP

For å beregne nevneren i taksonomibrøken for KLP Kapitalforvaltning har vi tatt utgangspunkt i selskapets totale forvaltningskapital. Det innebærer at nevneren inkluderer alle investeringer som forvaltes på vegne av KLP, alle eksterne kundemidler og plasseringer i KLP-fondene samt investeringer som ligger på selskapets egen balanse. I tråd med artikkel 7 i utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen har vi ekskludert alle eksponeringer mot myndigheter og sentralbanker fra nevneren, mens derivater, kontanter og andre finansielle instrumenter er inkludert i nevneren til begge brøker, men ekskludert fra telleren.

For å vurdere hvilke selskaper i investeringsporteføljen som er omfattet av taksonomien baserer vi oss på data fra MSCI og Nordic Trustee. Den største andelen av data kommer fra MSCI, som har god dekning for børsnoterte selskaper, mens vi bruker data fra Nordic Trustee for nordiske obligasjonsutstedere.

I henhold til forordningen skal vurderingen og rapporteringen om en investering er omfattet av taksonomien baseres på data fra selskaper som er underlagt EUs regnskapsdirektiv (Directive (EU) 2013/34) paragraf 19a og 29a. Selskaper som er underlagt regnskapsdirektivet utgjør en begrenset del av KLPs portefølje og det er fortsatt kun en liten andel av rapporteringspliktige selskaper hvor det er data tilgjengelig. Dette gir lav dekning for taksonomidata. For å øke datadekningen benytter KLP estimater utarbeidet fra MSCI for å kunne si om et selskap har aktiviteter underlagt taksonomiens kriterier eller ikke. For å utarbeide estimatene vurderer MSCI om, og eventuelt hvor stor andel av, et selskaps inntekter som kommer fra aktiviteter som er omfattet av taksonomien.

Hvor stor andel av forvaltningskapitalen som er omfattet beregnes ved å vekte hvert selskap med sin vekt i porteføljen multiplisert med andel av inntektene til selskapet som er omfattet.

Vurderingen av andelen av verdipapirinvesteringer som er forenlige med taksonomien baseres også på data fra MSCI og Nordic Trustee. For «forenligbrøken» baserer vi oss kun på rapportert data og benytter ikke estimater. Der hvor det er tilgjengelig, henter vi ut data på selskapets inntekter («turnover») og investeringsutgifter («capex») som er forenlige med taksonomien.

Hvor stor andel av forvaltningskapitalen som er forenlig med taksonomien beregnes ved å vekte hvert selskap med sin vekt i porteføljen multiplisert med andel av inntektene til selskapet som er omfattet. For å kunne rapportere i tråd med de detaljerte malene fra annekset beregner vi også summen av markedsverdi som er forenlig basert på selskapets investeringsutgifter («capex»).

For å klassifisere selskaper i henhold til kategoriene i malen i anneks VI har vi gjort følgende antagelser:

• Finansielle og ikke-finansielle selskaper: Klassifiseringen baseres på sektorkoder som GICS, NACE eller andre sektorkoder
• Selskaper i EU og utenfor EU: Klassifiseringen baseres på hvor selskapet er skattemessig registrert
• Selskaper underlagt regnskapsdirektivet (Directive (EU) 2013/34) paragraf 19a og 29a: Klassifiseringen baseres på data fra MSCI eller ved bruk av egen vurdering gitt inntektsdata fra selskapene. I vår egen vurdering antar vi at selskaper med inntekter over 40 millioner euro er underlagt regnskapsdirektivet (Directive (EU) 2013/34) paragraf 19a og 29a. Samtlige av selskapene er børsnoterte, og vil være selskap av allmenn interesse, men vi har ikke kontrollert for om selskapet har over 500 ansatte. Dette vil føre til en overrapportering av selskaper som er underlagt regnskapsdirektivet og omfattet av taksonomien. Siden enkelte av selskapene ikke faktisk er underlagt regnskapsdirektivet mangler vi data for disse selskapene, og de vil derfor bidra med null-verdier i telleren i forenlig-brøken. Vi jobber med våre dataleverandører for å få bedre datadekning på dette punktet.

For å beregne KLP Kapitalforvaltnings grønne brøk, «Green Investment Ratio» eller GIR, deler vi summen av markedsverdi som er forenlig med taksonomien, basert på inntekter, på nevneren (summen av forvaltningskapitalen eksklusive eksponering mot myndigheter og sentralbanker). Tilsvarende beregnes andelen av investeringer som er omfattet av taksonomien ved å dele summen av markedsverdi som er omfattet av taksonomien på nevneren.

Den detaljerte tabellen for forvaltningskapital fra anneks IV i utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen finnes i vedlegg I-i til bærekraftregnskapet.

For å beregne nevneren i brøken for KLP Banken konsernet har vi tatt utgangspunkt i summen av eiendelene i balansen. KLP Banken sine eiendeler består primært av utlån til kommuner og boliglån til privatpersoner samt investeringer i verdipapirer.

I tråd med artikkel 7 i utfyllende bestemmelser har vi ekskludert alle eksponeringer mot myndigheter og sentralbanker fra nevneren og telleren, mens derivater, kontanter og andre finansielle instrumenter er inkludert i nevneren, men ekskludert fra telleren. All eksponering mot kommuner, både via utlån og verdipapirer, er også inkludert i nevneren.

Vurderingen av andelen verdipapirinvesteringer som er omfattet og forenlige med taksonomien er gjort av KLP Kapitalforvaltning på vegne av KLP Banken. Metoden for å vurdere verdipapirinvesteringene er den samme som for KLP Kapitalforvaltning beskrevet tidligere i kapittelet.

For KLP Skadeforsikring rapporterer vi også andelen av investeringer som er omfattet av og forenlig med kriteriene i taksonomien. Dette er beskrevet i artikkel 6 og anneks IX i utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen om rapporteringskrav for forsikring og reassuranse.

Metoden for å vurdere verdipapirinvesteringene er den samme som for KLP Kapitalforvaltning beskrevet tidligere i kapittelet. Vurderingen tar kun utgangspunkt i skadeselskapets egne investeringer.

Metoden for å vurdere eiendomsinvesteringer er den samme som for KLP Eiendom beskrevet senere i kapittelet. I vurderingen er det hensyntatt skadeselskapets eierandeler.

For å beregne grønne investeringer, GIR, deler vi summen av markedsverdi som er forenlig med taksonomien, basert på inntekter, på nevneren (summen av forvaltningskapitalen eksklusive eksponering mot myndigheter og sentralbanker). Tilsvarende beregnes andelen av investeringer som er omfattet av taksonomien ved å dele summen av markedsverdi som er omfattet av taksonomien på nevneren.

Den detaljerte tabellen for investeringer fra anneks X i utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen finnes i vedlegg I-iii til bærekraftregnskapet.

I nevneren i brøken investeringsutgifter inngår anlegg under utførelse i balansen.

De mest relevante aktivitetene for KLP Eiendom knyttet til investeringsutgifter er 7.1 Oppføring av bygninger og 7.2 Renovasjon av eksisterende bygg. Per i dag er det ingen investeringsutgifter som er dokumentert å være forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter, så vår vurdering at ingen av våre pågående prosjekter kan oppfylle taksonomikriteriene.

Den detaljerte tabellen for investeringsutgifter fra anneks IV i utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen finnes i vedlegg I-iv til bærekraftregnskapet.

Nevneren i brøken for driftskostnader omfatter direkte, ikke-balanseførte kostnader knyttet til byggrenovering, vedlikehold og reparasjoner samt alle andre direkte utgifter knyttet til løpende vedlikehold av eiendom, anlegg og utstyr som forestås av foretaket eller av en tredjepart. Utdraget fra regnskapet omfatter kontotype vedlikeholdskostnader.

Aktuelle taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som er relevant for KLP Eiendom kan eksempelvis være CCM «7.3 Installasjon og drift av energieffektivtiseringsutstyr» og «7.5 Installasjon og drift av instrumenter for kontroll av bygningers energiutnyttelse». For 2023 er det i selskapets regnskap ikke mulig å skille ut andelen av driftsutgifter knyttet til aktiviteter som kan tenkes å oppfylle miljøkriteriene. Det er også uklart hvordan komponentkravene til energieffektivt utstyr skal tolkes, da disse viser til bygningsenergidirektivet fra 2010 som ikke er innført i Norge. Da disse aktivitetene dekker en snever del av de postene som utgjør driftsutgiftene til selskapet er det forventet at andelen som eventuelt kunne utgjort taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter ville vært lav sammenliknet med de totale driftsutgiftene. I rapporteringen for 2023 settes teller derfor til 0.

Den detaljerte tabellen for driftskostnader fra anneks IV i utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen finnes i vedlegg I-iv til bærekraftregnskapet.

For å beregne nevneren i brøken for KLP har vi tatt utgangspunkt i KLPs balanse. I tråd med artikkel 7 har vi ekskludert alle eksponeringer mot myndigheter og sentralbanker fra nevneren. All eksponering mot kommuner, både via lån og verdipapirer, er inkludert i nevneren. Derivater, kontanter og andre finansielle instrumenter er inkludert i nevneren, men disse får null-verdi i telleren.

For å beregne telleren i brøken har vi sett på de ulike delene i balansen og vurdert hvorvidt investeringene er i tråd med kriteriene. Balansen til KLP består hovedsakelig av eiendomsinvesteringer, utlån, verdipapirinvesteringer, eierandeler i datterselskapene og tilknyttede og felleskontrollerte virksomheter.

Eiendomsinvesteringer

For investeringseiendom har vi brukt brøken fra KLP Eiendoms vurdering av leieinntekter fra byggene (se metodebeskrivelse tidligere i kapittelet). Siden alle byggene ligger på KLPs balanse har vi regnet KLPs verdi av omfattede og forenlige eiendomsinvesteringer som brøkene ganget med balanseverdien av eiendomsinvesteringer.

Utlån

Vurderingen av utlån følger samme metode som beskrevet for KLP Banken over. Det er kun lånene på KLPs balanse som inngår i vurderingen. Dette er både boliglån og grønne lån til kommuner og fylkeskommuner. Bidrag til telleren, verdien av utlån som er omfattet og forenlig med taksonomien, er beregnet ved å multiplisere brøkene med balanseverdien av utlån.

Verdipapirinvesteringer

Vurderingen av verdipapirinvesteringer som forvaltes av KLP Kapitalforvaltning følger samme metode som beskrevet over. Det er kun verdipapirinvesteringene som ligger på KLPs balanse som inngår i vurderingen. Bidrag til telleren, verdien av verdipapirinvesteringer som er omfattet og forenlig med taksonomien, er beregnet ved å multiplisere brøkene med balanseverdien av verdipapirinvesteringer.

Investeringer som forvaltes av KLP er vurdert individuelt. Disse investeringene består i stor grad av unoterte aksje- og gjeldsfond, og det er begrenset datadekning og granularitet (sammensetning) for disse investeringene. Noen av fondene rapporterer for eksempel andelen av infrastrukturprosjekter som er forenlig med taksonomien, mens andre rapporterer andelen inntekter. Basert på tilgjengelig data har vi beregnet verdien som skal inn i telleren til KLP ved å gange den rapporterte brøken fra fondet med markedsverdien av KLPs investering.

Datterselskaper

For å beregne verdien fra eierskap i datterselskapene som skal inn i telleren til KLP har vi brukt døtrenes egne brøker og multiplisert med balanseverdien av datterselskapene. For KLP Banken har vi brukt bank-konsernets GAR (grønne brøk). For KLP Skadeforsikring har vi brukt deres brøk for forsikringsinntekter, siden dette gir et best bilde av selskapets virksomhet. For KLP Kapitalforvaltning har vi brukt deres brøk, som kun inkluderer forvaltningskapital på KLP Kapitalforvaltnings egen balanse og ekskluderer KLPs og eksterne midler.

Tilknyttede og felleskontrollerte virksomheter

KLPs tilknyttede og felleskontrollerte virksomheter er i hovedsak tilknyttet norske kraftselskaper og infrastrukturinvesteringer. For disse investeringene har vi i hovedsak benyttet rapportert data fra selskapene på deres inntekter. Der hvor selskapene rapporterer andelen inntekter som er omfattet eller forenlig med taksonomien bruker vi disse direkte. Der hvor selskapet eller fondet ikke har rapportert andelen som er omfattet, men hvor vi vet at fondet er et rent fornybart-fond, har vi antatt at fondet er 100 prosent omfattet av taksonomien. Dersom vi ikke har data på andelen som er forenlig med taksonomien har vi ikke gjort antagelser eller estimert andelen, og disse investeringene får verdien null i telleren i brøken. Vi har vurdert den totale eksponeringen KLP har mot selskapet, altså summen av aksjer og obligasjoner. For å finne KLPs taksonomibrøk har vi multiplisert selskapets taksonomibrøk med total markedsverdi av KLPs investeringer.

For å finne telleren i den grønne brøken til KLP, GIR, summerer vi balanseverdiene som er forenlig med taksonomien. Vi beregner GIR ved å dele telleren på nevneren (KLPs balanse eksklusive eksponering mot myndigheter og sentralbanker). Tilsvarende beregnes andelen som er omfattet av taksonomien ved å dele summen av balanseverdi som er omfattet av taksonomien på nevneren.

Den detaljerte tabellen fra anneks VI i utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen finnes i vedlegg I-v til bærekraftregnskapet.

For å beregne nevneren i brøken for konsernet har vi tatt utgangspunkt i konsernbalanse. I tråd med artikkel 7 har vi ekskludert alle eksponeringer mot myndigheter og sentralbanker fra nevneren. All eksponering mot kommuner, både via lån og verdipapirer, er inkludert i nevneren. Derivater, kontanter og andre finansielle instrumenter er inkludert i nevneren, men disse får null-verdi i telleren.

For å beregne telleren i brøken har vi sett på de ulike delene i konsernbalansen og vurdert hvorvidt investeringene er i tråd med kriteriene. Siden konsernbalansen består av eiendelene i morselskapet og datterselskapene har vi brukt følgende brøker for å beregne telleren for konsernet:

• De samlede eiendomsinvesteringene som KLP Eiendom forvalter
• Alle boliglån og grønne lån til kommuner fra KLP Banken konsern
• Total forvaltningskapital for KLP Kapitalforvaltning

Fra KLP Skadeforsikring er det verdipapirinvesteringene som konsolideres til KLP-konsernet, og disse er inkludert i KLP Kapitalforvaltnings samlede forvaltningskapital.

For å beregne KLP-konsernets grønne brøk, GIR, deler vi summen av balanseverdiene som er forenlig med taksonomien på nevneren (konsernets balanse eksklusive eksponering mot myndigheter og sentralbanker). Tilsvarende beregnes andelen som er omfattet av taksonomien ved å dele summen av balanseverdi som er omfattet av taksonomien på nevneren.

Den detaljerte tabellen fra anneks IV i utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen, samt den obligatoriske templaten for eksponering mot gass og kjernekraft, finnes i vedlegg I-vi til bærekraftregnskapet.

Klimarisiko var et fokusområde i ORSA-prosessen for 2023 i KLP. Hovedfokus i årets analyse var hvordan klimarisiko kan påvirke verdien på investeringsporteføljen, altså aktivasiden av balansen. Klimarisiko, og vår håndtering av denne, kan også ha innvirkning på utviklingen i pensjonsforpliktelsene og vårt kundegrunnlag (passivasiden), og er vurdert kvalitativt.

For å kvantifisere klimarisikoen knyttet til KLPs portefølje har vi anvendt klimarisikomodellen ClimateMAPS, som er utviklet av Ortec Finance i samarbeid med Cambridge Econometrics. Modellen er forankret i empiriske sammenhenger og resultater fra forskningslitteraturen. Valget av klimarisikomodell er gjort etter demotesting og evaluering av ulike tilbydere.

ClimateMAPS er designet for å fange opp både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i finansmarkedene. Fysisk klimarisiko er den direkte effekten klimaendringer får på verdien av investeringene knyttet til både kroniske hendelser (gjennomsnittstemperaturer) og utviklingen i sannsynligheten for akutte hendelser (ekstremvær). Overgangsrisiko er knyttet til endrede rammeforhold for økonomien ved overgang til et lavutslippssamfunn, herunder innstrammende politikk, reguleringer, omdømme og markedsforhold.

Den makroøkonomiske modellen E3ME, utviklet av Cambridge Econometrics, anvendes til å estimere det økonomiske sjokket knyttet til overgangsrisiko. E3ME modellerer sammenhengen mellom verdikjeder i økonomien, energisystemer og miljø. Modellen er basert på statistiske sammenhenger uten pålagte forutsetninger om rasjonelle aktører og generell likevekt i økonomien. Det gjør at E3ME fanger realistiske realøkonomiske effekter av policyendringer på kort og mellomlang sikt knyttet til eksempelvis flaskehalser i økonomien, ufrivillig arbeidsledighet og spredning av innovative teknologier.

Kronisk fysisk klimarisiko sin påvirkning på økonomien er i ClimateMAPS estimert basert på forskningsartiklene Burke og Tanutama (2019) og Nelson mfl. (2014). Fra disse artiklene modelleres sammenheng mellom økt temperatur, BNP og inflasjon. De økonomiske konsekvensene av økt akutt fysisk klimarisiko estimeres med modellen ClimatePredict. ClimatePredict estimerer sammenheng mellom økt hyppighet av ulike former for ekstremvær og nasjonal BNP-vekst.

De økonomiske sjokkene knyttet til klimaendringer, i form av endringer i BNP og inflasjon på nasjonalt nivå og verdiskaping på sektornivå, danner grunnlaget for å estimere effekter på finansmarkedene. Dette gjøres via Ortec Finance sin stokastiske modellering av finansmarkedene. For eksempel tar modelleringen høyde for at korrelasjonen i markedet mellom ulike aktiva typisk øker i krisetider (kort sikt) og at utfallene i markedet ikke er normalfordelt, men har skjeve og fete haler.

En viktig del av KLPs kapitalforvaltningsstrategi er at allokeringen skal gjenspeile pensjonsforpliktelsenes langsiktige karakter. I analysen har vi derfor sett på utviklingen for KLPs investeringsportefølje på kort (1-5 år), mellomlang (6-15 år) og lang sikt (inntil 40 år fram). Analysen basert på fire ulike klimascenarioer utviklet av Ortec Finance:

1. Net-zero-scenarioet (NZ) er kjennetegnet ved moderat overgangsrisiko og relativt lav fysisk risiko. NZ innebærer et fysisk klimascenario der vi unngår mer enn 1,5 °C oppvarming i 2100 med 50 prosent sannsynlighet. Videre har scenarioet en sosial bærekraftig utvikling med sterk oppfyllelse av FNs bærekraftsmål, herunder moderat økonomisk vekst på tvers av land, rask teknologisk fremgang samt tiltak for sosial inkludering og fordeling i forbindelse med omstilling. Scenarioet inkluderer innføring av karbonprising globalt for de aller fleste sektorer, tilsvarende EUs kvotesystem.
2. Net-zero financial crisis-scenarioet (NZFC) ligner på NZ-scenarioet, men med større overgangsrisiko. Den sentrale forskjellen mellom de to scenarioene er at i NZFC strammes klimapolitikken plutselig inn i 2025 med påfølgende nedgang i utslippene, men også påfølgende krise i finansmarkedene knyttet til massive reprisinger og smitteeffekter.
3. Limited Action-scenarioet (LA) er kjennetegnet med høy fysisk klimarisiko og noe overgangsrisiko. Scenariet baserer seg på en forventet temperaturøkning på 2,8 °C innen 2100 og legger til grunn moderat økonomisk vekst, videreføring av dagens samfunnstrender og begrensede tiltak for å håndtere klimaendringene. Landene gjør noe, men mer begrensede forsøk på å nå klimamålene sammenlignet med netto null scenarioene. Landene som har karbonprising per i dag fortsetter med det, men ingen nye blir implementert. LA er det scenarioet som ligner mest på den forventede klimaendringen dersom dagens politikknivå holdes uendret (The Climate Action Tracker, 2022).
4. High Warming-scenarioet (HW) er kjennetegnet med svært høy fysisk klimarisiko og ingen overgangsrisiko. HW gir en forventet temperaturøkning på 4,2 °C oppvarming i år 2100 og er preget av økonomisk ulikhet, sviktende samarbeid og begrensede tiltak for å redusere utslipp. Sammenlignet med LA er HW preget av økte sosiale ulikheter og manglende samarbeid på tvers av land og regioner.

Scenariene fra Ortec tar utgangspunkt i fysiske og sosioøkonomiske scenarier i FN klimapanel (IPCC) sine 5. og 6. hovedrapporter. Scenariene er ikke de samme som er utviklet av sentralbankenes og tilsynsmyndighetenes Network for Greening the Financial System (NFGS), selv om grunntanken er lik.

Klimarisikomodellen gir resultater på sektor og regionsnivå per aktivaklasse. Resultatene gir grunnlag for å identifisere hvilke sektorer innenfor gitte aktivaklasser som er særlig eksponert mot både overgangsrisiko og fysisk klimarisiko. Den viser også hvilke sektorer som står overfor store muligheter.

Det er også deler av KLPs klimarisiko som ikke dekkes av modelleringen. For det første dekker modellen kun aktivasiden av KLPs balanse. For det andre dekker den heller ikke overgangsrisikofaktorer knyttet til omdømme og risiko for søksmål. Dette er klimarisiko-faktorer som også er vesentlig for KLP å vurdere framover:

• Pensjonsforpliktelser: Vi vil forvente at klimarisiko også kan ha en påvirkning på pensjonsforpliktelser gjennom endringer i inflasjon og renter, samt potensielt også demografiske endringer.
• Omdømmerisiko: Finansering av aktiviteter som har negativ effekt på klima medfører en omdømmerisiko. Konsekvensene av negativt omdømme kan være svekket konkurransekraft og frafall av kunder.
• Risiko for søksmål: Det er en økende trend at rettsvesenet involveres ved klimaendringer, herunder søksmål for å få kompensasjon for klimaendringer. Klimarelaterte søkmål kan ha direkte finansielle implikasjoner for KLP, i tillegg til at det har negative omdømmevirkninger å være involvert i søksmål.
• Klimarisiko på selskapsnivå: Klimarisikomodellen vi har benyttet har en såkalt top-down tilnærming til modellering av klimarisiko, med estimater på sektor- og regionsnivå. Det innebærer at modellen ikke fanger opp vurderinger av forskjeller i klimarisiko mellom selskap innad i samme sektor. Dette kan være risiko knyttet til teknologiske forskjeller, eksponering mot fysisk klimarisiko, eller det kan være risiko knyttet til atferd, herunder risiko for å bli saksøkt eller negativt omdømme generelt.

KLPs viktigste virkemidler for å omstille investeringsporteføljen er å:

• Øke klimavennlige investeringer med minst seks nye milliarder kroner hvert år
• Påvirke selskaper til å sette klimamål og kutte utslipp, og bidra til mer åpenhet om selskapers egne klimaresultater
• Iverksette tiltak for høyutslippssektorer og selskaper som ikke følger utslippsbanen for å nå 1,5-gradersmålet
• Være en pådriver for en raskere omstilling mot et lavutslippssamfunn ved å påvirke markedene og politikk

Disse virkemidlene har ikke en fastsatt sluttdato, men er integrert i det løpende arbeidet. Beslutningen om å investere minst 6 nye milliarder kroner i klimavennlige investeringer årlig har vært gjeldende siden 2018.

KLP påvirker selskaper gjennom bilateral dialog, avstemminger på generalforsamlinger og tydelig formidling av våre forventninger til selskapets klima- og miljøarbeid. På generalforsamlinger i 2023 har KLP stemt mot styret i 67 selskap av klima og naturrelaterte grunner, og avvist fem forslag til klimaplaner som utilstrekkelige. For å ytterligere insentivere omstilling i selskapene og redusere KLPs overgangsrisiko vil vi fremover også prioritere finansiering av selskap som har vitenskapsbaserte omstillingsplaner. Av samme grunn vil vi også vurdere risikobasert nedsalg av enkeltselskap innenfor høyutslippssektorer som ikke har eller jobber med å sette seg konkrete omstillingsplaner for sin virksomhet.

Viktige deler av arbeidet for å påvirke marked og politikk i 2023 var KLPs deltagelse i ekspertgruppen som er satt ned av Science-Based Targets initiative (SBTi) for å utvikle en standard for netto null-mål for finansaktører. KLP har også deltatt i ekspertgruppe som utformer en veileder for omstillingsplaner til bærekraftige norske virksomheter. Dette arbeidet forventes ferdigstilt tidlig 2024. Videre har vi gitt høringsinnspill knyttet til konsesjonsprosesser for utvikling av havvind i Norge, grunnrenteskatt for landvind, utvinning av mineraler på havbunnen, og behovet for et aktivt eierskap fra Statens Pensjonsfond Utland for å bidra til omstilling. I rapporten «Folk nok» har KLP sammen med Norsk klimastiftelse satt fokus på utfordringer med bemanningssituasjonen til å gjennomføre det grønne skiftet. Gjennom grønt skipsfartsprogram har KLP vært med å utvikle et rammeverk for omstillingsfinansering av havner, samt utforming av et notat som fokuserer på hvordan institusjonell kapital effektivt kan utløses for finansiering av grønn maritim infrastruktur i Norge.

Helheten i KLPs klimaomstillingsplan bidrar til å redusere globale klimagassutslipp, og således også bidra til å redusere fysisk klimarisiko i form av global oppvarming. Denne risikofaktoren er imidlertid avhengig av at også resten av samfunnet omstiller seg. I dag er det først og fremst i eiendomsporteføljen hvor det gjøres konkrete vurderinger av fysisk klimarisiko i forbindelse med investering. Fremover kan det imidlertid også bli mer aktuelt å gjøre tilpasninger i andre deler av porteføljen knyttet til risikoen for fysiske klimaendringer.

I KLPs veikart mot netto null-utslipp for investeringsporteføljen har vi utviklet paristilpasningsprosenten. Paristilpasningsprosenten er et vektet gjennomsnitt av hvor langt unna hver enkelt investering er fra en utslippsbane konsistent med 1,5 graders oppvarming. Paristilpasningsprosenten er en KLP spesifikk indikator, men metodikken bygger på etablerte standarder og beste praksis og utviklet i samråd med ledende NGOer på klima- og miljøområdet.

Vi ønsker at paristilpasningsprosenten både skal si noe om evne og vilje til å omstille virksomheten i tråd med Parisavtalens ambisjoner. Dersom KLPs portefølje har netto null utslipp i 2050 vil det gi 100 prosent paristilpasning. For at porteføljen skal være i tråd med 1,5-gradersmålet på veien mot netto null innen 2050 må utslippene fra porteføljen reduseres med 7 prosent i året fra 2020 fram mot 2030. For høyutslippssektorer legger vi til grunn sektorspesifikke vitenskapsbaserte utslippsbaner som selskapene skal følge, jf. Det internasjonale energibyråets globale netto null scenario. Både netto null, og utslippskutt i tråd med baner, må oppfylles dersom porteføljen skal forvaltes i tråd med at global oppvarming begrenses til 1,5 grader.

KLPs overordnede målsettinger for investeringsporteføljen (scope 3, kategori 15) fastsatt av styret er:

1. At KLPs investeringer er 100 prosent paristilpasset over tid, og
2. At KLPs investeringer når netto null-utslipp innen 2050

KLP har også satt mer kortsiktige målsettinger som skal sørge for at vi når de langsiktige målene. I KLPs målbilde for å nå netto null for investeringsporteføljen har vi definert disse målsettingene:

• Øke paristilpasningsprosenten til 60 prosent på 1 års sikt (2024), og til 72 prosent på tre års sikt (2026). Lykkes vi med dette er det en overoppfyllelse av målsetningen som ble satt i veikartet om 50 prosent paristilpasning i 2025.
• Jobbe for å øke andelen av porteføljen med vitenskapsbaserte klimamål med 5 prosentpoeng på ett års sikt og 15 prosentpoeng på tre års sikt
• Redusere finansierte utslipp med 20 prosent på tre års sikt.

Disse målsettingene er konsistent med SBTis standard for klimamålsettinger på kort sikt for finansinstitusjoner.

KLP Banken besluttet i 2023 et mål for sin boliglånsportefølje om å redusere utslippsintensitet med minst 33 prosent innen 2030, sammenlignet med 2020. Dette tilsvarer en lineær framskrivning mot et mål om netto null-utslipp i 2050. Saken ble styrebehandlet.

Per i dag har vi ikke en metode for å kartlegge finansierte utslipp for lån til kommunal sektor, og det er utfordrende å sette klimamål for denne porteføljen. I 2024 vil vi jobbe videre med å kartlegge finansierte utslipp.

I bærekraftstrategien som ble utviklet i 2023 satt KLP Eiendom et styregodkjent mål om å redusere klimagassutslipp fra drift med 10 prosent i 2025, 35 prosent i 2030 og 60 prosent i 2035, sammenlignet med 2022. Målsettingene er satt basert på utvikling i landspesifikke referansebanser fra Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM) i tråd med 1,5-gradersmålet. KLP Eiendom sitt utslippsnivå er per i dag under banen, og vi har derfor satt målene basert på at vi vil fortsette å ligge tilsvarende under banen framover.

For klimagassutslipp fra materialer i nybygg og rehabiliteringer (utviklingsprosjekter) er det ikke satt mål om reduksjon av absolutte utslipp, da omfanget av prosjekter varierer kraftig fra år til år. Det er foreløpig ingen anerkjente internasjonale referansebaner for materialutslipp fra nybygg og rehabilitering, men det forventes at dette kan være tilgjengelig i løpet av 2024. For utviklingsprosjekter har KLP Eiendom fastsatt et ambisiøst mål om 50 prosent reduksjon i materialutslipp sammenliknet med gjeldende markedsstandard. Dette er i tråd med Futurebuilt-metodikken. For mindre prosjekter som leietakertilpasninger er det satt mål om en 50 prosent reduksjon i materialutslipp innen 2030 sammenliknet med 2020-nivå. Det vil være aktuelt å oppdatere klimamål for utviklingsprosjekter når det foreligger egnede anerkjente rammeverk.

For KLPs egen drift har vi et mål om å halvere utslippene innen 2030, sammenlignet med 2010. Dette målet gjelder scope 1 og 2, samt scope 3 kategori 1 til 14. Dette målet er underbygget av andre miljømål mål knyttet til driften i KLP, som vil bli revidert for 2024:

• Innsatsmål for bærekraftige innkjøp
• Redusere flyreiser med 45 prosent sammenlignet med 2019
• Redusere avfallsmengden, og øke kildesorteringsgraden til 60 prosent i KLPs kontorer

Vi har også vedtatt innsatsmål for bærekraft i innkjøp på konsernnivå som gir innkjøpere mandat og plikt til å prioritere bærekraft i alle innkjøpsprosesser. Våre målsetninger for bærekraftige innkjøp er: 

• Vurdere bærekraft i alle innkjøpsprosesser 
• Prioritere miljøsertifiserte produkter og leverandører foran andre leverandører 
• Prioritere leverandører som rapporterer på vesentlige klimagassutslipp i et klimaregnskap og som kan vise til egne mål for utslippsreduksjoner i henhold til 1,5-gradersmålet i Parisavtalen 
• Jobbe på nivå med kravene til bærekraft i offentlige innkjøp og benytte veiledere og anbefalinger for offentlige innkjøp i vårt arbeid. 
• Gjøre konkrete utslippsberegninger for våre største innkjøp og estimere utslipp for alle innkjøp totalt, basert på analyse av fakturadata.  
• Bruke innsikten til å beregne bærekraftsavtrykket, herunder klimautslipp, og innta dette i budsjettering og innkjøpsbeslutninger 
• Kontinuerlig måle våre innkjøps bærekraftavtrykk og bruke innsikten til å kontinuerlig redusere vårt bærekraftavtrykk og -risiko som følge av innkjøp 

KLP holder fast ved å redusere unødvendige flyreiser, men vi ser likevel en vesentlig økning i antall flyreiser sammenlignet med fjoråret. Sammenlignet med 2019 er antall flyreiser derimot redusert med 34 prosent, noe under målsettingen. Dette kan tyde på at vi har nådd et nytt normalnivå for reiseaktivitet etter pandemien, i tillegg til at vi flyr færre lange distanser enn tidligere. Flyreiser er en av de største utslippskildene fra KLPs drift, så fra og med 2024 har vi satt mål for å redusere utslipp fra flyreiser og ikke antall.

Metode og forklaringer

Antall flyreiser er basert på tall fra vårt reisebyrå, og det er antall strekninger som rapporteres. En strekning vil si en enkelt distanse, og en tur-retur reise kan bestå av flere strekninger.

Tall for miljøsertifiserte leverandører gir andelen kjøp fra store, norske leverandører til KLP som er miljøsertifisert som Miljøfyrtårn, etter ISO 14001 eller andre relevante standarder. Noen leverandører er sertifiserte etter flere ordninger, men de er i så fall kun inkludert én gang. Som store leverandører regnes leverandører hvor KLPs kjøp utgjør 1 million kroner eller mer i løpet av regnskapsåret.

Informasjon om leverandørers sertifisering er hentet fra Miljøfyrtårn, KLPs egen oppfølging direkte med leverandøren eller fra opplysninger som leverandøren har publisert på sine nettsider.

Rapporteringen gjøres for eksterne leverandører som leverer varer eller tjenester direkte til KLPs virksomhet samt våre største avtalepartnere for oppgjør. Leverandører fra eget konsern og utenlandske leverandører er ikke medregnet.

For driftsrelaterte utslipp inkluderer vi direkte utslipp (scope 1), indirkte utslipp fra energiforbruk (scope 2) og andre indirekte utslipp fra avfall, flyreiser og deler av innkjøp (scope 3). Fra 2022 til 2023 har det vært en reduksjon på 3 prosent i driftsrelaterte utslipp, hovedsakelig drevet av en reduksjon i utslipp fra innkjøpte IT-varer og tjenester og scope 1-utslipp. Utslipp fra flyreiser og kantinedrift har derimot økt vesentlig. En av forklaringene kan være at vi er tilbake til normalt aktivitetsnivå etter flere pandemi-år. Sammenlignet med 2010 er reduksjonen kun 6 prosent, men dette skyldes at vi inkluderte utslipp fra innkjøp i 2022. Dersom vi holder sammenligningsgrunnlaget konstant, er reduksjonen 49 prosent sammenlignet med 2010.

IT-systemer og informasjonstjenester utgjør KLPs største innkjøpskategori. I 2023 har vi begynt arbeidet med å utvide beregningsgrunnlaget for klimautslipp til å gjelde alle innkjøpskategorier. Vi har videreført miljøarbeidet i skadeoppgjør og stiller krav til økende andel brukte deler for biler eldre enn 5 år. Til leverandører av leiebil (erstatningsbil) stiller vi krav om at andelen elektriske erstatningsbiler skal tilsvare elbil-andelen av biler forsikret i KLP.

Metode og forklaringer

Klimagassutslipp fra KLPs egen drift blir utarbeidet av en ekstern konsulent. Utslippene blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter i tråd med standard fra The Greenhouse Gas Protocol Initiative. Klimagassutslippene omfatter utslipp fra bruk av dieselbiler (scope 1), energiforbruk (scope 2), og flyreiser, tjenestereise med bil, avfall fra KLPs egne kontorlokaler, matservering i kantinen i KLP-huset og innkjøp av IT-varer og tjenester (scope 3).

Utslipp fra elektrisitetsforbruk (inkludert i scope 2-utslipp) i tabellen er beregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks, som er en vektet gjennomsnittsfaktor av strømproduksjon i strømnettet i Norge, Danmark, Sverige og Finland.

Ved utregning av klimagassutslipp fra flyreiser differensieres det mellom kort, medium og lang distanse og kabinklasse, og det er inkludert RF-faktor i utregningen.

Utslipp fra brensel- og energirelaterte aktiviteter er knyttet til Well-to-Tank (WTT). WTT beskriver utslipp fra drivstofforsyning, fra produksjon av energikilden til drivstofftilførsel. Dette er utslipp relatert til oppstrøms transport og distribusjon av scope 1 og 2. Dette er andre året WTT-utslipp inkluderes i klimaregnskapet.

Utslipp fra innkjøp av IT-varer og tjenester er ikke komplett, men dekker deler av dette innkjøpsområdet. Utslippene er beregnet internt av KLP basert på antall enheter KLP har av ulike produkter og informasjon om livssyklusutslipp for produkter innhentet fra våre leverandører.

Utslipp fra kantinen er relatert til servering av varmmat i kantinen i KLP-huset. Per i dag er det kun denne kantinen vi har data for. Utslippene er beregnet av KLPs kantineleverandør ved bruk av verktøy fra Klimato. De har ulike utslippsfaktorer for ulike matvarer basert på blant annet produksjonsland og fraktmetode, og gjør det mulig å regne ut utslipp per matrett. For å finne totale utslipp er utslipp per rett multiplisert med antall solgte av hver rett.

For KLP er det investeringsporteføljen som utgjør den største utslippskilden. Det betyr at det er her vi kan utgjøre størst forskjell for å redusere globale utslipp. Samtidig sier våre finansierte utslipp noe om eksponering mot overgangsrisiko knyttet til høyere karbonprising.

Finansierte utslipp har variert noe fra over tid, men trenden de siste årene viser en tydelig reduksjon. Scope 1 og 2 har i snitt blitt redusert med 6,4 prosent i året siden 2019, mens Scope 1-3 har i snitt blitt redusert med 4,2 prosent per år. Finansierte utslipp har falt en del siden 2022, og fokuserer vi på endringen det siste året er det et fåtall store enkeltselskaper innenfor høyutslippssektorer som står for den store absolutte reduksjonen i utslipp fra 2022 til 2023.

Metode og forklaringer

Klimagassutslipp fra KLPs eiendomsportefølje blir utarbeidet ved et uttrekk av energi- og avfallsdata for egendriftede bygg fra miljøoppfølgingssystemet til KLP Eiendom, og inkluderer i dag ikke scope 3-utslipp. Utslippene blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter i tråd med standard fra The Greenhouse Gas Protocol Initiative. For omregning til klimagassutslipp er det behov for oppdaterte omregningsfaktorer som det kan være krevende å fremskaffe, og det benyttes derfor ekstern konsulent. Klimagassutslippene omfatter energiforbruk og avfall. Klimagassutslipp fra KLPs eiendomsportefølje inngår i scope 3 i KLPs totale klimagassutslipp.

For å kunne redusere utslipp og motvirke klimaendringer, er det avgjørende å få på plass en god rapportering. I 2022 ble KLP med i Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), et samarbeid for å øke transparens og sikre lik måling av finansierte utslipp på tvers av finanssektoren globalt. PCAF har blant annet utarbeidet anbefalinger for hvordan finansselskaper skal rapportere finansierte utslipp. I tråd med disse anbefalingene har KLP arbeidet med å øke andelen av porteføljen hvor finansierte utslipp rapporteres. For å oppnå dette, bruker KLP egendefinerte estimater for utslipp fra selskaper hvor det mangler nødvendige data for å beregne finansierte utslipp. Vi inkluderer også finansierte utslipp gjennom statsobligasjoner og utlån til bolig for privatpersoner. For å være transparente om andelen som er estimert, har KLP beregnet dekningsgraden for de ulike indikatorene. Dette inkluderer hvor stor andel av børsnoterte aksjer, stats- og selskapsobligasjoner, samt boliglånsporteføljen, som rapporterer faktiske utslippstall.

Klimagassutslipp fra verdipapirinvesteringer beregnes ved å hente data om utslipp, inntekter og selskapsverdi fra MSCI og Stamdata. Disse indikatorene beregnes i tråd med anbefalingene fra PCAF og Finans Norges veileder for beregning av finansierte utslipp. For investeringer der data ikke er tilgjengelig, estimeres utslipp basert på snittet av utslipp per krone inntekt fra selskaper innen samme sektor i relevante indekser. Denne estimeringsprosessen følger et hierarkisk oppsett, der man starter med å se på det mest spesifikke indeksnivået, som nasjonalt nivå (f.eks., Norge), og gradvis utvider søket til regionalt, kontinentalt, og til slutt globalt nivå, dersom det er færre enn fem selskaper innen den angitte sektoren. Dette hierarkiske prinsippet sikrer at utslippsestimatene baseres på de mest relevante og sammenlignbare dataene.

Det er verdt å merke seg at estimeringsmetoden har blitt oppdatert siden forrige årsrapport. Dette har ført til en økning i finansierte utslipp, særlig scope 3-utslipp. De historiske tallene er også oppdatert for å sikre konsistens i tidsseriene og sammenlignbarhet over tid.

Utslipp fra verdipapirinvesteringer og statsobligasjoner er avrundet til nærmeste tusen tonn.

Klimagassutslipp fra boliglån

KLP Banken konsernet har satt seg mål om å tilpasse utslipp fra utlån (boliglån) til netto null innen 2050, og har i 2023 jobbet med å sette mer kortsiktige mål og å forbedre beregningen av finansierte utslipp. Dette arbeidet er basert på Finans Norge sin veileder for beregning av finansierte utslipp samt anbefalingene fra PCAF. Vi rapporter her på energiforbruk i boligene vi har finansiert. 

Beregningen av finansierte utslipp avhenger av hvilken type data vi har om de finansierte objektene:  

• For objekter der vi kjenner energimerke eller estimert energimerke benytter vi dette til å estimere forventet energibruk.  
• For de objektene hvor vi mangler data om energimerke og bruksareal, ser vi til byggeår. For objekter bygd etter 2010 antar vi at det er bygd etter TEK-10 og har et C-merke. Dersom det er bygd etter 2017 antar vi at bygget er bygd etter TEK-17 og at det har et B-merke. Vi har stort sett data om energimerker for boliger bygd etter 2010, så det er relativt få boliger hvor vi gjør disse antagelsene basert på byggeår.
• For de objektene hvor vi ikke har energimerke, men bruksareal, bruker vi estimater fra PCAF for boliger i Sverige. KLP finansierer ikke boliger i Sverige, men siden det ikke er utarbeidet egne estimater for boliger i Norge og vi antar at energiforbruket i svenske boliger er tilnærmet likt som i Norge, bruker vi disse estimatene for å estimere energiforbruket.

Ved beregning av finansierte klimagassutslipp har vi valgt å benytte lokasjonsbasert metode for strøm. Som anbefalt i veileder for beregning av finansierte utslipp benyttes NVEs klimadeklarasjon for fysisk levert strøm. 

Boligens utslipp fordeles basert på bankens utstående eksponering mot boligen og

boligens verdi. Tidligere har vi brukt den siste tilgjengelige markedsverdien, men for beregningen i 2023 har vi brukt opprinnelig verdi ved inngåelse av lånet. Ved refinansiering hensyntas dagens pris. Ved å bruke opprinnelig verdi fremfor markedsverdi økte våre finansierte utslipp betydelig i 2023.

Rapporterte utslipp for boliglån er justert for årene 2021 og 2022. Bakgrunnen for dette er en summeringsfeil i tidligere rapporterte tall, samt endret metodikk. For årene 2021, 2022 og 2023 har vi basert beregningene på Finans Norge veileder for beregning av klimagassutslipp.

I tråd med TCFDs anbefalinger, måler vi årlig utslipp og karbonintensitet i våre noterte aksje- og selskapsobligasjonsinvesteringer.

Forskjellen mellom «vektet gjennomsnittlig karbonintensitet» og «karbonintensitet» er at førstnevnte vekter karbonintensiteten etter KLPs finansielle eksponering mot selskapet (investert beløp), mens «karbonintensitet» kun ser på gjennomsnittlig karbonintensitet for hele porteføljen. Den vektede gjennomsnittlige karbonintensiteten har falt med over 7 prosent i snitt i året siden 2019. Årsaken for dette er tilsvarende som for endringen i finansierte utslipp. Porteføljens utslippsintensitet sier noe om eksponering mot overgangsrisiko knyttet til høyere karbonprising. KLPs eksponering mot karbonintensive selskaper er moderat, og KLPs definerte høyutslippssektorer (ekskludert eiendom) utgjør kun 3,7 prosent av KLPs portefølje.

Metode og forklaringer

Vektet gjennomsnittlig karbonintensitet viser investeringenes eksponering mot karbonintensive selskaper. Indikatoren regnes ut som tonn CO2-ekvivalenter per million dollar selskapet har i inntekter, vektet for selskapets andel i porteføljen. Utslipp av klimagasser er KLPs eide utslipp. Det innebærer at KLPs eide utslipp er allokert fra selskapets totale utslipp ved KLPs eierandel i selskapet og dets selskapsverdi. Det er brukt porteføljens totale investeringer i selskapet delt på selskapets totalverdi (verdi av aksjer og gjeld) for å finne eierandel.

Karbonintensitet viser karboneffektiviteten til investeringene. Indikatoren regnes ut som tonn eide CO2-ekvivalenter per eide million dollar selskapet har i inntekter, altså hvor mye utslipp som eies av porteføljen i forhold til inntekter som eies av porteføljen. Til forskjell fra vektet gjennomsnittlig karbonintensitet er ikke karbonintensitet vektet for KLPs finansielle eksponering. Det er brukt porteføljens totale investeringer i selskapet delt på selskapets totalverdi (verdi av aksjer og gjeld) for å finne eierandel.

Karbonavtrykk viser hvor mye utslipp som eies i forhold til porteføljens størrelse, altså hvor stort karbonavtrykk porteføljen har, dens størrelse tatt i betraktning. Indikatoren regnes ut som tonn eide CO2-ekvivalenter fordelt på porteføljens markedsverdi. Det er brukt porteføljens totale investeringer i selskapet delt på selskapets totalverdi (verdi av aksjer og gjeld) for å finne eierandel.

Rapportering på klimagassutslipp og intensitet er noen av PAI-ene (Principal Adverse Impact Indicators)

som ble introdusert via Offentliggjøringsforordningen. Se vedlegg for oversikt over de resterende obligatoriske indikatorene for KLPs portefølje.

Utslipp fra verdipapirinvesteringer og statsobligasjoner er avrundet til nærmeste tusen tonn.

KLP har i flere år kjøpt klimakreditter fra ulike prosjekter for å kompensere for utslippene knyttet direkte til vår drift. Vi regner ikke disse kredittene inn i klimaregnskapet vårt, men ser det som et bidrag til klimaomstillingen. På sikt, for å nå netto null-utslipp, må KLP finne måter å nøytralisere for våre residuale utslipp, men vi må klare å redusere utslipp så langt det er mulig før det er en aktuell problemstilling. Du kan lese mer om dette på klp.no.

KLP fokuserer også på vårt bidrag til fornybar energi. Mer utbygging av fornybar energi, og særlig i utviklingsland, er helt avgjørende for å nå klimamålet og for å sikre at fremtidens energisystem er bærekraftig. Økt tilgang til ren energi har en rekke positive effekter på samfunnsutvikling og vekst, og er en av nøklene for å lykkes med en bærekraftig utvikling i utviklingsland.

Ved utgangen av 2023 hadde KLP bidratt til å finansiere byggingen av 95 nye fornybar energi-prosjekter rundt i verden. Til sammen har disse prosjektene tilført over 12 gigawatt med fornybar kapasitet til markedet.

Metode og forklaringer

Antall prosjekter er akkumulert over alle år og ikke nye prosjekter for året, og inkluderer også prosjekter KLP har solgt seg ut av og prosjekter som har blitt ferdigstilt tidligere, men som ikke har vært inkludert i KLPs rapportering. Dette inkluderer direkteinvesteringer i prosjekter og selskaper, fondsinvesteringer og utlån til prosjekter, men ikke prosjekter hvor KLP har bidratt til refinansiering. KLPs eierandel er ikke hensyntatt.

Tidligere år har vi rapportert unngått klimagassutslipp som prosjektene har bidratt med og hvor mange innbyggere som kan få dekket sitt strømbehov fra prosjektene. Vi jobber nå med å oppdatere metoden for å beregne disse indikatorene og vil avvente med å rapportere disse til metoden er på plass, slik at vi kan ha høyere grad av sikkerhet rundt tallene.

KLPs er fortsatt i en læringsfase knyttet til vår påvirkning på natur og biodiversitet, og risikoen knyttet til det. KLPs hovedtiltak er som følger:

• Tydelig formidling av våre forventninger til bærekraftig forvaltning hos våre porteføljeselskap, myndigheter og andre interessenter
• Videreutvikling av metode for å vurdere og måle naturrisiko for KLPs investeringsportefølje
• Styring av og rapportering på naturrisiko i tråd med TNFDs anbefalinger

Alle tiltakene er løpende arbeid uten en bestemt sluttdato. KLP har identifiserte følgende fem sektorer i vår portefølje som vurdere å ha størst negativ påvirkning på natur og biologisk mangfold: skogdrift og papirproduksjon, olje og gass, jordbruk, fiske og akvakultur og gruvedrift og metaller som særlig risikable sektorer. Disse har vi et særlig fokus på i formidling og oppfølging av våre forventninger. Målet er at porteføljeselskapene øker sin bevissthet og kompetanse på naturrisiko, slik at de er i stand til å vurdere og håndtere risikoen på en god måte. I 2023 tok eksempelvis KLP initiativ til å formidle konkrete investorforventninger om tiltak for bærekraftig forvaltning av nordisk boreal skog til selskap i vår portefølje som enten direkte driver med skogbruk selv, eller som videreforedler treressursene. I generalforsamlinger har KLP videre stemt mot styret i 67 selskap av klima og naturrelaterte grunner.

KLP jobbet i 2023 med å identifisere og utvikle relevante metoder for å måle selskapers påvirkning og avhengighet av natur, og hvilke indikatorer KLP bør rapportere på for å gi et godt bilde av vår naturpåvirkning. Dette er et arbeid vi vil fortsette å videreutvikle i årene som kommer. Som en del av dette deltar KLP på pilottesting av TNFDs rammeverk i 2024. Framover vil KLP fortsette å jobbe for å integrere arbeidet med klima og natur slik at dette er en omforent prosess, og ikke sidestilte prosesser. På samme måte som på klima ser KLP for seg å strukturere analysene rundt scenarier som stresstester finansielle konsekvenser for porteføljen fra ulike aspekter ved naturrisiko. TNFD har utviklet en veiledning til hva en slik scenarioanalyse bør inneholde for naturrisiko (TNFD, 2023). Det finnes per i dag imidlertid ikke noen bransjestandard for naturscenarier. Network for greening the financial system (NFGS), et internasjonalt nettverk av finanstilsyn og sentralbanker, har utarbeidet standard klimascenarier for finansbransjen og jobber nå med å utarbeide retningslinjer for natur (NGFS, 2023).

KLP har også gitt innspill i høringsrunder knyttet til konsesjonsprosesser som har påvirkning på natur og biodiversitet. I vårt høringsinnspill knyttet til konsesjonsprosesser for utvikling av havvind i Norge fokuserte KLP på viktigheten av å kartlegge påvirkning på naturmiljøet, herunder fugl- og fiskeliv, i forkant av at auksjonene gjennomføres slik naturhensyn blir tilstrekkelig hensyntatt i anbudskonkurransen. I vårt innspill til høringen om konsekvenser av gruvedrift på havbunnen spilte KLP inn at føre-var-prinsippet tilsier at vi bør vente med kommersielt orienterte undersøkelser og utvinning på havbunnen før vi har et bedre kunnskapsgrunnlag. KLP har i 2023 også gitt høringsinnspill til Naturrisikoutvalget. I høringsinnspillet viste vi til KLPs arbeid med analyse og håndtering av naturrisiko, hva slags data vi har behov for, herunder dilemmaer knyttet avveining mellom behov for mer fornybar energi og hensynet til natur og viktighetene av grundige konsesjonsprosesser i disse situasjonene.

KLP hadde driftskostnader på om lag to årsverk knyttet til påvirkning- og analysearbeid med natur og biodiversitet i 2023, og anslår tilsvarende ressursbruk for 2024.

Målbildet til KLP Skadeforsikring «Pådriver for sirkulærøkonomi» slår fast en ambisjon om at skadeselskapet skal jobbe systematisk med ombruk, reparasjon og andre grep for å redusere ressursbelastningen fra skadeoppgjør, og at effekten av tiltakene skal vurderes og dokumenters gjennom klimagassregnskap. Dette krever at vi arbeider helhetlig med sirkulære løsninger, fra produktutvikling og vilkårsformuleringer til innkjøpsstrategi og konkrete avtaler med leverandører og samarbeidspartnere. Vi arbeider med en langsiktig innkjøpsstrategi for 2024-2027 hvor sirkularitet er en uttalt målsetting som følges opp med årlige tiltak. Målbildet er satt opp med konkrete indikatorer som skal brukes til å følge opp framdrift både på prosesser/aktiviteter og resultater. Samlet framdrift mot målbildet blir tatt inn som en indikator i foretakets målkort for 2024. Oppfølging av målsettingene og indikatorene i målbildet vil gjøres regelmessig i ledergruppen, i tillegg til at foretakets styre holdes jevnlig orientert. 

Omstilling til en mer sirkulær forretningsmodell representerer betydelige muligheter for KLP Skadeforsikring.

Å være tidlig ute med omstilling bort fra ikke-sirkulære skadeoppgjørsprosesser gir oss mulighet til å prøve, feile og etablere gode rutiner og samarbeidsavtaler for sirkulære oppgjør i forkant av strengere regulering på feltet. Som beskrevet i avsnittet om risiko knyttet til sirkulærøkonomi, anser vi det sannsynlig at det på et tidspunkt strammes til rundt bruk av jomfruelige råvarer blant annet innenfor bygg og eiendom.

Vi har allerede flere pågående initiativer for å redusere ressursbruken i skadeoppgjørene. Vi mener at det absolutt største potensialet for å minske ny ressursbruk ligger i å bevare det vi kaller gjenverdier i skadesaker på eiendom, altså bygningselementer som kan gjenbrukes. I mange tilfeller ligger det også økonomiske besparelser i å bruke gjenverdier i tilbakeføring av skadde bygg. De økonomiske besparelsene varierer imidlertid i større grad, da det ofte er en del kostnader forbundet med å rehabilitere bygningselementene og sikre tilstrekkelig kvalitet for ombruk.

Omstilling til sirkulære oppgjørsprosesser og generelt en mer bærekraftig innretning på virksomheten vurderes som en mulighet til å styrke KLP Skadeforsikrings omdømme blant både kunder, leverandører, potensielle medarbeidere og andre interessenter.

På den andre siden er KLP Skadeforsikring eksponert for ulike former for risiko knyttet til sirkulærøkonomi. Risiko knyttet til sirkulærøkonomi anses ikke som vesentlig risiko for foretaket og er dermed ikke håndtert i foretakets egenvurdering av risiko og solvens (ORSA).

Vi vurderer at det ligger en regulatorisk risiko i framtidige regulatoriske virkemidler som skal framtvinge høyere grad av sirkularitet. Dette gjelder særlig bygg- og anleggsbransjen, men også på andre relevante felt, som i bil-/verkstedbransjen. I dette kan det ligge økte avgifter på, eller redusert tilgang til, jomfruelige råvarer. En annen form for regulering vi vurderer som sannsynlig er økte krav i regelverket for offentlige anskaffelser til klima- og miljøhensyn generelt og sirkulære løsninger spesielt. Dette kan påvirke KLP Skadeforsikring gjennom at skadeoppgjør innenfor eiendoms- og i noen tilfeller motorvognforsikringene våre til offentlig sektor er underlagt anskaffelsesregelverket. Strengere krav til reparasjon og ombruk av materialer og komponenter i bygninger eller biler kan også innebære at skadeoppgjør blir dyrere enn det er i dag, og/eller krever annen kompetanse enn foretaket og dets leverandører har dag.

Per i dag vurderes imidlertid gjeldende lovverk som en hemsko heller enn en pådriver for mer sirkulære skadeoppgjør. Byggteknisk forskrift (TEK17) gir lite rom for ombruk av bygningselementer og pålegger tiltakshaver betydelig merarbeid og merkostnader i form av utredninger og søknader om dispensasjoner. Slike tidkrevende tilleggsprosesser er krevende å gjennomføre i et skadeoppgjør hvor forsikringstaker plutselig står uten et viktig bygg, det være seg et skolebygg eller en bolig.

På kort sikt anser vi det som mest sannsynlig at risiko knyttet til sirkulærøkonomi tar form av omdømmerisiko, der vi risikerer å tape omdømme hos enkelte kundegrupper dersom vi ikke klarer å levere mer sirkulærøkonomiske oppgjørsløsninger i tråd med kundenes forventninger og med markedet ellers.

Per i dag vurderer KLP Skadeforsikring at det også er en omdømmerisiko knyttet til å være for sirkulær. Det har lenge vært kultur for at forsikringsselskapene erstatter skadede eiendeler med nye. Å reparere en skadet eiendel tar gjerne lengre tid enn å erstatte den, samtidig som kunden går glipp av fordelen ved å bytte ut noe gammelt med noe nytt. Det er derfor omdømmemessig krevende å gå mye lengre enn kundenes forventninger og andre forsikringsselskapers praksis på dette området. Vi jobber med å justere kundenes forventninger gjennom endringer i forsikringsvilkårene som tydeliggjør at reparasjon og ombruk prioriteres i skadeutbedring der det er hensiktsmessig. I året som kommer vil vi i tillegg legge mer vekt på å kvantifisere og kommunisere til kunden de miljømessige gevinstene ved reparasjon og ombruk kontra utskifting i skadeoppgjør.

De mest vesentlige problemstillingene rundt ressursbruk og sirkularitet i KLP Eiendom er knyttet til materialforbruk og sirkulærøkonomi, klimagassutslipp i leverandørkjeden og generert avfall. Dette er fanget opp i de to målbildene som er utarbeidet for KLP Eiendom i lys av KLPs nye bærekraftsstrategi.

De omhandler sirkularitet i nybygg og leietagertilpasninger og setter som ambisjon å redusere klimagassutslipp fra byggingsprosjektene. Et viktig tiltak er valg av materialer, og vi har derfor utviklet et materialdokument som sikrer at materialene som benyttes oppfyller krav til klimagassutslipp, sirkularitet og fravær av miljøgifter. KLP Eiendom har også en egen bærekraftsstrategi, hvor sirkulærøkonomi og ressursbruk er et viktig tema. I tillegg har KLP Eiendom et eget miljøstyringssystem som er sertifisert etter ISO 14001.

Vi tror på et arbeidsliv med et mangfold av mennesker som bidrar til innovasjon, vekst og verdiskapning. Alle våre medarbeidere skal gis like muligheter, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, politisk ståsted, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk og etnisk bakgrunn. Vi bidrar til likestilling og mangfold på arbeidsplassen og i samfunnet ved å sette fokus på FNs bærekraftsmål 5 og 8: Likestilling mellom kjønnene og anstendig arbeid og økonomisk vekst. Vi støtter alle FNs bærekrafsmål og samtidig har vi identifisert spesifikke mål som reflekterer engasjement, og disse er integrert i vår strategi og handlingsplaner.

Vi har tydelige retningslinjer, konkrete mål og tiltak for konsernet, som det systematisk og aktivt jobbes med gjennom hele året. Vi gjennomfører analyser, aktsomhets- og risikovurderinger og utarbeider handlingsplan og følger opp tiltak for å sikre at vi bidrar til et likestilt og mangfoldig arbeidsliv.

Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø sikrer vi gjennom et systematisk HMS-arbeid med prosesser som sørger for at vi arbeider hensiktsmessig og har de tiltak vi trenger for å ivareta et godt arbeidsmiljø og forhindre nedsatt helse blant våre ansatte. Vi har blant annet gode skriftlige rutiner for å følge opp ansatte med sykefravær, og vi har laget egne e-læringskurs for ledere og ansatte i prosesser og regler rundt sykefravær. Våre HMS-mål samt måloppnåelse og forbedringstiltak blir diskutert med vernetjenesten og tillitsvalgte og legges frem i arbeidsmiljøutvalget (AMU). Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften er blant det viktigste lov- og regelverket som legger rammen for HMS-arbeidet. KLPs personalhåndbok og HMS-håndbok har til hensikt å orientere om HMS-aktiviteter og prosesser som har betydning for ledere og medarbeidere.

KLP har overordnede retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse. Retningslinjene har til hensikt å belønne adferd og påvirke kultur som sikrer langsiktig og bærekraftig verdiskapning og skal reflektere selskapet holdning til lønn og annen godtgjørelse til ansatte. For å sikre at retningslinjene overholdes, gjennomføres årlige internkontroller av praktiseringen av godtgjørelsesordningen i henhold til Finansforetaksforskriften § 15-2, 4. ledd. Internrevisjonen legger fram resultatet fra internkontrollen for KLPs godtgjørelsesutvalg en gang i året. Selskapene i KLP konsernet følger avtaleverket mellom Finans Norge og Finansforbundet. Ansattes innsats, kompetanse og resultater skal vektlegges i lønnsutviklingen.

Fast grunnlønn er hovedelement i den samlede godtgjørelsen, som for øvrig skal bestå av forsikrings- og pensjonsordninger og naturalytelser. Konsernets verdipapirforvaltningsmiljø konkurrerer om arbeidskraft i markeder hvor det er vanlig at deler av lønnen er basert på oppnådde resultater. Konsernet tilbyr derfor lønn som delvis er resultatavhengig til ansatte innen verdipapirforvaltning med direkte resultatansvar. I tråd med regelverket fordeles utbetaling av en slik lønn over flere år og er delvis tilknyttet verdiutviklingen i utvalgte verdipapirfond. Det er ikke prestasjonslønn i andre deler av konsernet eller i konsernledelsen.

Vi har tydelige og forutsigbare rutiner for oppfølging av og tilrettelegging for sykemeldte arbeidstakere. Både ansatte og ledere har tilgang til rutinene på intranett. Vi tilbyr rådgivning hos psykolog med lav egenandel og kort ventetid for ansatte som har behov for det. Ansatte med risikoutsatte arbeidsforhold tilbys helsekontroll annethvert år. Helsekontrollene ble sist gjennomført i 2022 og vil igjen gjennomføres i 2024. Gravide medarbeidere får mulighet for tilrettelegging for nærvær gjennom hele svangerskapet, med støtte fra jordmor og bedriftshelsetjenesten. Vi legger til rette for fleksibilitet i arbeidshverdagen. I 2023 har vi innført en ordning som gjør at ansatte har mulighet til å inngå avtale om å jobbe hjemmefra inntil to dager i uken, dersom dette lar seg gjøre i forhold til arbeidsoppgavene.

KLP har i tillegg gjort flere tiltak for å tilrettelegge for et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, blant annet ved tilrettelegging av arbeidsplasser ved behov, og ulike kompetanseutviklings aktiviteter for ledere og medarbeidere. KLP gjennomfører ulike faglige- og sosiale tilstelninger for alle ansatte som blant annet arrangement for organisasjonsutvikling, julelunsj, julebord, juletrefest, arrangementer for pensjonistforeningen. KLP har et aktivt bedriftsidrettslag som har som formål å fremme idrett, helse og samarbeid. Det er arrangert turer, aktiviteter, lagidrett og kurs samt drift av treningssenter med mulighet for fellestimer. Andre velferdstilbud er fotoklubb og kunstklubb.

Det er generelt ikke mye overtidsbruk i KLP, men likevel noen variasjoner innenfor de ulike forretningsområdene. Det har vært en oppgang i overtidsbruken fra 2022 til 2023, og i perioder har vi hatt ekstraarbeid knyttet til utvikling av et nytt pensjonssystem. Bruk av overtid blir fulgt godt opp av både ledelsen og HR. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) mottar kvartalsvis rapporter som viser den totale bruken av overtid i KLP. Vi har gode rutiner for oppfølging av overtid i samarbeid med de tillitsvalgte. Det inngås individuelle avtaler mellom medarbeider, leder og tillitsvalgte i perioder hvor det er behov for at medarbeidere jobber noe ekstra.

I 2023 har vi gjennomført AKAN-kurs for ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten samt HR for å øke kompetansen i å gjenkjenne tegn på rusmisbruk og hvordan gjennomføre en samtale basert på en bekymring. I tillegg har vi satt fokus på psykisk helse på verdensdagen for psykisk helse ved å arrangere et foredrag og webinar med psykolog Christine Lien med tema “Styggen på ryggen”. Vi har også gjennomført en vernerunde som består av en spørreundersøkelse som sendes ut til alle ansatte med spørsmål rundt fysiske forhold på arbeidsplassen. Resultatene ble gjennomgått i etterkant og oppfølgingstiltak ble igangsatt der det var behov for det.

Et viktig arbeid for å øke kjønnsbalanse er utvikling av våre ledere og talenter i vårt lederutviklingsprogram. Det er viktig å bygge rett kompetanse internt for å sikre kandidater til nye roller. Vi legger opp til gode utviklingsplaner i plan- og utviklingssamtalen for å bygge medarbeidernes kompetanse og erfaring, og for å sikre nok kvinnelige kandidater som kan være aktuelle for tyngre fagstillinger eller lederstillinger også framover.

Andelen menn i de høyeste betalte stillingene har vært større over flere år, og de representerer fagområder som er høyest kompensert lønnsmessig. Innen noen fagområder er det ekstra utfordrende å rekruttere kvinner, fordi det blant annet er betydelig færre kvinner enn menn i kandidatutvalget. Dette gjelder særlig innen KLP Kapitalforvaltning, Økonomi og finans og Teknologi. Vi har benyttet lengre tid og ulike tilnærminger for å få inn flere kvinner i søkermassen og i intervjuprosesser.

Vi gjennomfører lønnsprosesser med særlig fokus på likelønnsperspektivet. Vi utarbeider analyser og har samtaler med leder for å sikre at ikke ubegrunnede lønnsforskjeller finnes. Kvinners andel av menns lønn påvirkes av kjønnsfordelingen i de høyere lønnede stillingene. Derfor vil aktivitetene for å øke kjønnsbalansen være med å støtte utviklingen av lønnsbalanse.

Gjennom 2023 har vi gjennomført flere tiltak knyttet til de ulike målområdene innen likestilling og mangfold. Vi har arbeidet med forbedring av våre rekrutteringsprosesser for å sikre god inkludering gjennom blant annet bedre kjønnsbalanse i intervjuprosessen og kandidatoppfølging. Vi har videreført vårt sponsorsamarbeid med Kvinner i Finans, et samarbeid vi har hatt siden 2021. Her er målet å øke andelen kvinner i ledende posisjoner og spesialistfunksjoner i finansnæringen i Norge.

I 2023 har vi hatt praksisplasser som bidrar til økt forståelse for mangfold blant egne ansatte. Vi har i tillegg også lærlingeplasser innen byggfag og kontorfag, med god kjønnsbalanse i sammensetningen.

Arbeidet med å øke innsatsen for arbeidstakere med funksjonsnedsettelse er videreført i 2023 i samarbeid med et rekrutteringsbyrå som fokuserer på å hjelpe personer med funksjonsnedsettelse inn i arbeidsmarkedet. Dette er et område vi vil fortsette å jobbe med fremover.

Som tidligere år har vi også i 2023 gjennomført kurset «Rosa kompetanse» i samarbeid med foreningen FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Formålet er å gi ansatte og ledere gode råd og perspektiver på hvordan man kan snakke trygt om seksuell orientering og kjønnsuttrykk på arbeidsplassen. I medarbeiderundersøkelsen måler vi om ansatte opplever å bli respektert for den de er, og vi opplever jevnt høy skår. Selv om resultatene er gode, så vet vi det er ubevisste fordommer både på arbeidsplasser og i samfunnet, og at det derfor er viktig å videreføre dette arbeidet. Vi deltar i nettverket LHBT i arbeidslivet, et nettverk som vi var med å etablere i 2017. Her deler vi kunnskap og erfaringer i arbeid og tiltak.

KLPs seniorer representerer verdifull arbeidskraft og kompetanse for selskapet. KLP ønsker å ha en seniorpolitikk som motiverer ansatte til å delta lenge i arbeidslivet til det beste for KLP, samfunnet og ikke minst den enkelte arbeidstaker. Vi har ulike ordninger som bidrar til at seniorer som kan og ønsker det kan stå lenge i jobb. Vi har egne kompetansemidler og -dager for seniorer for å sikre kontinuerlig utvikling gjennom hele ansettelsesforholdet. Vi arrangerer pensjonskurs for ansatte hvor målet er å skape trygghet, dialog og refleksjon om arbeid og pensjon for hver enkelt slik at de ansatte kjenner til pensjonsordningen, og kan ta gode valg.

Vi markerer utvalgte dager for å synliggjøre inkludering og gi støtte. Noe av dagene som markeres er kvinnedagen, verdensdagen for psykisk helse, Pride i Oslo, Bergen og Trondheim, Samenes nasjonaldag.

KLP jobber for et aktivt internt arbeidsmarked, der ansatte har muligheten til å utvikle seg og finne nye karriereveier internt. Gjennom 2023 har vi hatt mange ansatte som har gått inn i nye stillinger hvor de bygger karriere internt. Vi har gjennomført tiltak for å synliggjøre ledige stillinger med tips og råd om intervjuprosess, og artikler på intranett om ulike stillinger og arbeidsmiljø i selskapet har hatt god effekt.

Vi opplever mange søkere på ledige stillinger i KLP, men det har vært krevende å få inn nok kvalifiserte eksterne søkere på enkelte fagområder, og spesielt kvinner. For å tiltrekke oss flere kvalifiserte søkere har vi deltatt på ulike utdanningsmesser, jobbet med promoteringer i en større bredde av kanaler, tilpasset språk og budskap i annonsetekster. I 2023 har vi hatt internship-program i Teknologi og KLP Kapitalforvaltning, noe som gir oss tilgang til godt kvalifiserte studenter og samtidig er et godt virkemiddel til å få kvinner interessert i KLP og Finansbransjen. Videre ser vi at dette programmet bidrar til å nå ut til yngre arbeidstakere, og det er viktig at vi får vist frem våre spennende prosjekter og vårt samfunnsoppdrag for å være en attraktiv arbeidsgiver for studenter og unge arbeidstakere.

KLP jobber strategisk med kompetanse gjennom å identifisere behov, planlegge, gjennomføre og evaluere kompetansetiltakene som skal sikre at KLP og den enkelte leder og medarbeider har relevant kompetanse for å nå definerte mål.

Vi legger til rette for en rekke interne og eksterne kompetanseutviklingstiltak. KLP har utviklet sitt eget lederutviklingsprogram i samarbeid med ekstern leverandør. Det gjennomføres med gode tilbakemeldinger. Videre tilbyr vi flere tidsaktuelle og strategiske lederutviklingstiltak. Plan- og utviklingssamtalen er en viktig arena for medarbeider og leder for å snakke om resultater, diskutere fokusområder for det neste året og gi hverandre tilbakemeldinger. Samtalene er et godt styrings- og ledelsesverktøy. I løpet av 2024 vil vi ferdigstille implementeringen av nytt HR-system med utviklings- og læringsmodul, og dette vil gi oss nye muligheter for måling, innsikt, læring og oppfølging.

Ansatte som ønsker ytterligere faglig påfyll knyttet til den enkeltes utviklingsplan, kan få økonomiske bidrag til etter- og videreutdanning. For å styrke budskapet om livslang læring og at seniorer har samme utviklingsmuligheter som alle andre i konsernet, er det øremerket midler til utdanningsstøtte for seniorer.

I 2023 ble det gjennomført en større og to kortere medarbeiderundersøkelser for å måle arbeidsglede og lojalitet. Resultatene viser at vi har høy arbeidsglede og lojalitet i KLP. Ansatte opp til og med 30 år viser i undersøkelsen at det er økende arbeidsglede etter målrettede tiltak som etablering av nettverk, sosiale tilstelninger og faglig påfyll. Ledere presenterer enhetens resultater for medarbeiderne, og tiltak utarbeides i fellesskap. Ved å sende ut kvartalsvis undersøkelse ble det lettere å følge utviklingen og justere forbedringstiltak underveis. Enheter med lavere skår følges spesielt opp. Resultatene fra undersøkelsen presenteres og diskuteres med de tillitsvalgte og verneombud, som også gis anledning til å foreslå tiltak. Samlet gir dette en god innsikt og er en viktig prosess for kontinuerlig å utvikle et godt arbeidsmiljø.

KLP ønsker ansatte i alle aldre og vi jobber aktivt både for å tiltrekke oss og beholde yngre ansatte som utvikler seg og er i et godt arbeidsmiljø. Vi har gjennomført flere tiltak på disse områdene, og for 2024 vil denne målgruppen være inkludert i hovedmålene.