Årsrapport 2023KLP Konsern, Bærekraftsregnskap og KLP

I 2023 oppnådde KLP et avkastningsresultat til kundene på 29,2 milliarder kroner (-20). Dette tilsvarer en avkastning på 6,4 prosent. Faktiske finansinntekter utgjør 42,7 milliarder kroner i 2023 (-7,6).

KLP har et mål om å levere langsiktig, konkurransedyktig avkastning i kundeporteføljene, og stabil avkastning i selskapsporteføljen. Dette oppnås ved å spre forvaltningen på ulike investeringstyper og geografiske områder.

Investeringene i kollektivporteføljen er fordelt mellom de ulike kategorier finansielle eiendeler slik det fremgår av tabellen under:

* Tallene som er oppgitt i tabellen viser nettoeksponering, mens de offisielle balansetall fra regnskapet er presentert brutto. Derfor vil det kunne oppstå avvik mellom tallene i denne tabellen og regnskapet.

Risikoresultatet er et uttrykk for hvordan utviklingen av dødelighet og uførhet i forsikringsbestanden har vært sammenlignet med forventningene som er lagt til grunn ved den årlige premiefastsettelsen.

Risikoresultat for 2023 utgjør totalt 648 millioner kroner. Av dette utgjorde risikoresultatet knyttet til langt liv et overskudd på 843 millioner kroner. I 2023, som i 2022, har dødeligheten vært høyere enn normalt, og dermed er resultatet bedre enn antatt. Dette må sees i sammenheng med årene 2020 og 2021 hvor dødeligheten var lav, trolig på grunn av koronapandemien. Tiltakene for å begrense smitte bidro til lavere sykdom og død, men når samfunnet åpnet opp igjen har også dødeligheten økt.

Risikoresultatet for etterlatte utgjør et overskudd på 85 millioner kroner, mens resultatet fra uføredekninger utgjorde et underskudd på 280 millioner kroner. Resultatet for uførepensjon er et uttrykk for at uførenivået har vært høyere de siste årene enn før pandemien.

Fra 31.12.2023 er beregningsforutsetninger i Pensjonsordningen for sykehusleger styrket med 2 528 millioner kroner. Styrkingen kommer først og fremst som følge av lengre forventet levealder i denne ordningen. Det samlede risikoresultatet inkludert denne styrkingen er minus 1880 millioner kroner.

Kostnadene for utbetaling av pensjon dekkes fra administrasjonsreserven, mens øvrige kostnader dekkes fra egne omkostningselementer i pensjonspremien. KLP oppnådde et overskudd på 144 millioner kroner (-17) på administrasjonsresultatet i 2023. Forsikringsrelaterte driftskostnader utgjorde 1 512 millioner kroner i 2023 (1 487). KLPs kostnadsvekst er lavere enn det lønns- og prisveksten skulle tilsi, noe som er et resultat av aktiv innsats for å holde kostnadsveksten under kontroll. KLP har stordriftsfordeler som følge av høy markedsandel, og kan dermed tilby god service til konkurransedyktige priser.

Selskapsporteføljen omfatter eiendeler finansiert av egenkapital og ansvarlige lån/fondsobligasjoner.

Selskapsporteføljen forvaltes med en langsiktig investeringshorisont med moderat risiko, og med en målsetting om stabil avkastning. Investeringene i selskapsporteføljen oppnådde en avkastning på 3 prosent i 2023. Avkastningen er preget av nedskriving på eiendom.

Årets disponering viser at kundene er tildelt 29,8 milliarder kroner. Av kundenes avkastningsresultat er 20 milliarder kroner overført til kundenes premiefond, 8,4 milliarder kroner er tildelt kundenes bufferfond og 759 millioner kroner er benyttet til styrking av premiereserven i Pensjonsordningen for sykehusleger. Av risikoresultatet på 648 millioner kroner er 594 millioner kroner tildelt kundenes premiefond.

Utover årets resultater til kundene, er det disponert 0,8 milliarder kroner fra bufferfondet til premiefondet.

Årets resultat til selskapet er minus 213 millioner kroner disponeres med 428 millioner kroner til egenkapitaltilskudd, 329 millioner kroner til annen opptjent egenkapital, samtidig som risikoutjevningsfondet reduseres med 969 millioner kroner.

Styret i KLP anser at resultatregnskapet og balansen for 2023 med noter, kontantstrøm-oppstilling og oppstilling over endringer i egenkapital, gir god informasjon om driften gjennom året og foretakets økonomiske stilling ved utgangen av året. Regnskapet er avlagt i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Styret vurderer risikoen ved foretakets virksomhet som forsvarlig. Selskapsregnskapet for KLP er avlagt etter årsregnskapsforskriften for livforsikringsforetak. Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS Accounting Standards som er godkjent for bruk i EU/EØS.

Offentlig tjenestepensjon er konsernets kjerneprodukt og tilbys av morselskapet KLP. Foretaket opprettholder sin ledende posisjon i dette markedet, også gjennom 2023. Av konsernets forvaltningskapital på 1 017 milliarder kroner, utgjør kundenes pensjonsmidler 737 milliarder kroner.

Konkurransen i markedet for offentlig tjenestepensjon er stabil. Kundene kan fortsette å ha forsikret ordning i KLP, velge en annen tilbyder eller etablere egen pensjonskasse. I 2023 valgte kunder med premiereserver på til sammen 2,1 milliarder kroner å flytte fra KLP med oppgjør i 2024. Noen av disse hadde lukket avtalene og etablert privat tjenestepensjon hos en annen leverandør. Det var ingen tilflytting i 2023.

Konkurransetilsynet gjennomførte i februar 2022 et uanmeldt besøk for å undersøke om KLP kan ha brutt konkurranselovens § 11 om utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. KLP har siden besøket samarbeidet med Konkurransetilsynet i deres undersøkelser, herunder ved å gi svar på løpende informasjonsforespørsler. KLP samarbeider med Konkurransetilsynet i deres videre behandling av saken.

KLP gjorde en omorganisering i 2023. Den nye organiseringen er valgt for å understreke den store betydningen driftsområdet vil ha for konkurransekraften til KLP fremover. KLP leverer og skal fortsette å levere bransjeledende driftsoppgaver mot arbeidsgivere, medlemmer og pensjonister. Det arbeides systematisk med å levere høy kvalitet på den juridiske håndteringen av avtaler og ha god informasjonsutveksling med arbeidsgivere og andre pensjonsleverandører. Det er viktig å sikre god saksbehandling og riktig utbetaling av pensjoner.

Ved utgangen av 2023 var det cirka 1,6 millioner personer med opptjente pensjonsrettigheter i KLP. Hver måned i 2023 utbetalte KLP 2 milliarder kroner i samlet pensjon til over 300.000 personer. Det forventes en betydelig vekst i pensjonistbestand i årene fremover. Dette kommer blant annet av store etterkrigskull, økt levealder, men også som følge av vekst i sysselsetting i offentlig sektor.

KLP har siden 2019 arbeidet med å få på plass en ny, oppdatert systemplattform for behandling av pensjon. I 2023 ble driften delvis overført til ny systemplattform for behandling av pensjonssaker. Denne omleggingen vil fortsette inn i 2024. Dette har vært ressurskrevende, og medført noe høyere sakskøer. Imidlertid er det fokus på rett kapasitet og stabil produksjon og automatiseringsgraden er økende.

Skadeforsikringsvirksomheten er inndelt i segmentene offentlig, bedrift og person.

Forsikringsmessig ble 2023 preget av ekstremværet Hans som rammet store områder i Sør-Norge. Fortsatt høy inflasjon har påvirket skadekostnadene innen motor- og eiendomsbransjene. Foretaket fortsatte i 2023 veksten i alle segmenter og har opprettholdt sin posisjon som markedsleder i markedet for offentlig virksomhet. Avgangsraten var generelt lav innen alle segmentene.

Resultatet før skatt ble 272,7 millioner kroner (111,5) i 2023. Forsikringsresultatet (premier minus erstatninger) for hendelser inntruffet i 2023, var 350 millioner kroner, en reduksjon på 92 millioner kroner sammenlignet med 2022.

Både eiendoms- og motorbransjen i personmarkedet viser svake resultater. Økte materialkostnader som følge av økt inflasjon er medvirkende til denne utviklingen, men foretaket observerer også økt skadefrekvens innen motorsegmentet. Over tid vil foretakets premier bli justert opp for å reflektere de økte kostnadene. Uværene i august har også medvirket til høyere skadefrekvens enn normalt innen disse bransjene.

Erstatningene for tidligere meldte skader er redusert med 79 millioner kroner for alle bransjer samlet, tilsvarende 3,6 prosent av avsetningene ved inngangen til 2023. Oppløsningene er fortsatt i stor grad knyttet til yrkesskaderelatert forretning.

Deler av Sør-Norge ble i august rammet av kraftig regn med etterfølgende flom og vanninntrenging, kjent som ekstremværet Hans. Samlet brutto skadebeløp rapportert til Norsk Naturskadepool utgjør 1,7 milliarder kroner. I tillegg kommer skader som dekkes av de enkelte selskapene direkte. Foretakets samlede andel av naturhendelsene er anslått til 114 millioner kroner. Gjenforsikring dekker 56 millioner kroner av disse kostnadene. I mars 2023 oppstod det et kraftig steinskred i Halden og et industribygg ble truffet. Skaden er definert som naturskade og foretakets andel av denne skaden er 61 millioner kroner, hvorav gjenforsikring dekker 10 millioner kroner.

Foretaket fikk innmeldt 5 enkeltskader og 3 naturskadehendelser over 10 millioner kroner, inntruffet i løpet av 2023. Samlet regnskapsmessig effekt etter gjenforsikring, knyttet til disse 8 skadene er 270 millioner kroner.

Antall skademeldinger knyttet til Covid-19 relaterte yrkessykdommer har falt fra tidligere år. I 2023 ble det meldt 74 skader, mot 279 i 2022 og 352 året før. Skademeldingene er i det vesentligste relatert til langtidsvirkninger knyttet til sykdommen. Dette kan medføre økte fremtidige utbetalinger. Samlet har foretaket så langt utbetalt 27 millioner kroner i erstatninger.

Foretakets totale skadeprosent etter gjenforsikring økte noe som følge av negativ utvikling innen motor- og eiendomsbransjene, samt en rekke naturhendelser i løpet av året, og ble samlet sett 86,3 prosent. Ser man bort fra reservejusteringer av skader inntruffet før 2023, var skadeprosenten 89,7.

Finansresultatet for 2023 var godt. Aksjemarkedene utviklet seg sterkt positivt i løpet av året, og forventning til fallende inflasjon og dermed rentenivå, ga også god avkastning for foretakets obligasjonsportefølje. Kreditmarginen ble også redusert i løpet av året. Netto finansinntekt per årsslutt var 313,3 millioner kroner (-97,6), tilsvarende avkastning på 5,5 prosent (-1,7). Aksjeporteføljen hadde i 2023 avkastning på 22,8 prosent (-12,6). Foretakets investeringer i rentebærende fond hadde for året 6,0 prosent (-5,7) avkastning, mens anleggsobligasjoner hadde i perioden avkastning på 5,2 prosent (3,3). Avkastningen på eiendomsinvesteringene var minus 3,0 prosent (5,2), etter en nedskriving av eiendomsverdiene med 56 millioner kroner i løpet av året.

Foretakets kostnadsandel var i 2023 14,0 prosent (13,9). Andelen har gjennom flere år vært fallende og synes nå å ha stabilisert seg på nivå med markedet generelt. Nedgangen de siste årene skyldes i hovedsak veksten i forsikringsinntektene.

Foretaket oppfyller alle regulatoriske krav med god margin. Solvensmarginen var 227 prosent ved utløpet av 2023 (222). Økningen skyldes i hovedsak det gode regnskapsresultatet. Foretaket har definert et langsiktig mål for sin solvensmargin på minimum 200 prosent.

KLPs bankvirksomhet utføres av KLP Banken konsernet som består av foretakene KLP Banken AS, KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS med KLP Banken AS som konsernspiss. KLP tilbyr gjennom bankvirksomheten boliglån og andre banktjenester til privatpersoner og lån til kommuner, fylkeskommuner og virksomheter som utfører offentlige oppgaver. 2023 ble et svært godt år for KLP Banken konsernet med et resultat før skatt på 285 millioner kroner.

KLP Banken konsernet tilbyr enkle og konkurransedyktige bankprodukter og -tjenester med tilhørende gode digitale løsninger for å etablere og administrere dem. Gjennom dette skal banken bidra til at virksomheter som har valgt KLP som pensjonsleverandør oppleves som attraktive arbeidsgivere.

KLP Bankens tilstedeværelse i markedet for lån til offentlig virksomhet bidrar til konkurranse som kommer målgruppen kommuner, fylkeskommuner og virksomheter med offentlig tilknytning til gode gjennom tilgang til gunstig langsiktig finansiering. Videre bidrar banken med veiledning overfor kundene innen finansiering og kommunal økonomi. Banken forvalter også utlån finansiert av KLPs kollektivportefølje.

Bankkonsernets samlede utlånsforvaltning var ved utløpet av 2023 på 122,4 milliarder kroner, en økning på 3,4 milliarder kroner for året. Av utestående lån var 42,7 milliarder kroner finansiert av bankkonsernet og det resterende av KLP. Utlånsforvaltningen var fordelt med 26,6 milliarder kroner i boliglån til privatpersoner og 95,9 milliarder kroner i lån til offentlige virksomheter og bedrifter.

Bankkonsernet forvalter boliglån på egen balanse i KLP Banken AS og i KLP Boligkreditt AS. I tillegg forvaltes boliglån for KLP. I 2023 utbetalte banken 7,7 milliarder kroner i nye boliglån (8,7). I tråd med eiernes ønske tilbys særlig gode vilkår til unge medlemmer i kommunene. Boliglånsporteføljene samlet hadde i 2023 en vekst på 0,4 milliarder kroner (1,1). Redusert vekst har i hovedsak sammenheng med sterkt fall i den samlede kredittveksten for boliglån.

KLP Banken konsernet ønsker å bidra til at kundene tar bærekraftige valg. Derfor tilbyr banken også grønt boliglån til medlemmer i KLP som har en energivennlig bolig, eller som velger å gjøre tiltak som forbedrer boligens energieffektivitet. Ved utgangen av 2023 utgjorde grønne lån 1,6 milliarder kroner, tilsvarende 6 prosent av bankens totale utlånsportefølje i personmarkedet.

Boligprisene har holdt seg relativt stabile også gjennom de siste årene med høy inflasjon som merkes på folks privatøkonomi. Boligprisene justert for lønnsveksten har derimot falt. For KLP Banken gir det økt risiko for tap dersom boligverdiene faller under panteverdien. Boliglånsporteføljene i KLP Banken konsernet hadde ved utløpet av året 2023 en lav gjennomsnittlig belåningsgrad, målt som gjeld i prosent av estimert boligverdi (LTV), på 57 prosent (54).

Bankens innskudd fra personkunder økte i 2023 fra 12,1 milliarder kroner til 12,5 milliarder kroner. Innskuddsveksten er dermed lavere enn i tidligere år, noe som helt tydelig har sammenheng med prisvekst og høyere renter for folk flest. Antallet aktive innskuddskunder i personmarkedet viser imidlertid en sterk vekst gjennom 2023. I 2023 var målet en vekst på 2500 nye aktive kunder, resultatet ble 3700. 69 prosent av innskuddskundene har offentlig tjenestepensjon i KLP og vært stabilt på dette nivået i flere år.

KLP Banken AS tilbyr også innskuddsprodukter til kommuner og bedrifter. Ved utløpet av 2023 utgjør innskudd fra denne gruppen 1,6 milliarder kroner (1,7), som tilsvarer 11 prosent av samlede innskudd (12). Bankens samlede innskudd økte fra 13,8 milliarder kroner til 14,1 milliarder kroner i 2023.

KLP-konsernets utlånsvirksomhet i offentlig sektor drives av KLP Banken AS. På bankkonsernets egen balanse er lån til offentlige låntakere registrert i datterforetaket KLP Kommunekreditt AS. KLP Banken AS inngår i tillegg utlånsavtaler til offentlig sektor på vegne av KLP. Samlede utlån til offentlige låntakere og bedrifter var 90,3 milliarder kroner ved utløpet av 2023 (87,1), en årsvekst på 3,1 milliarder kroner (3,0). Av dette utgjorde lån på bankens balanse 18,9 milliarder kroner (19,1). Det ble i 2023 utbetalt nye lån til offentlig sektor for til sammen 7,1 milliarder kroner fra foretakene i KLP-konsernet (8,6).

KLP Banken konsernet ønsker å være en pådriver og sparringspartner for omstilling til et mer bærekraftig samfunn og bidra til at kommunene tar bærekraftige valg innen offentlig forvaltning. Banken tilbyr grønne lån til kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med kommunal tilknytning for prosjekter som har en klar positiv miljø- og klimaeffekt. For grønne utlån til offentlig sektor var det en netto økning på rett i underkant av 1 milliard kroner i 2023. Interessen for grønne utlån i offentlig sektor er klart økende.

Individuelle tap og tapsavsetninger på utlån og annen kreditt er i sin helhet knyttet til engasjementer i personmarkedet. Offentlig marked har heller ikke i 2023 hatt individuelle tap på utlån. Resultatførte tap og tapsavsetninger ble 0,9 millioner kroner i regnskapsåret (0,3). Renteoppgangen har så langt ikke medført vesentlig økning i tap på boliglån sammenlignet med foregående år, men vedvarende høy inflasjon og rentenivå kan på sikt føre til redusert betjeningsevne hos lånekundene.

Resultatet i KLP Banken konsernet ble 285,4 millioner kroner før skatt og andre resultatkomponenter (180,5). Av dette utgjør resultatet fra personmarkedet 199,4 millioner kroner (107,7) og fra offentlig marked 86,0 millioner kroner (72,8). Avkastningen på bankens egenkapital var 9,6 prosent før skatt (7,2) og 8,7 prosent etter skatt (6,7).

Resultatendringen har i første rekke sammenheng med økende rentenivå og noe høyere utlånsmarginer i personmarkedet. Pengemarkedsrentene økte også i 2023 og KLP Banken konsernet har økt utlånsrentene i tråd med markedsutviklingen for å kompensere for økende innlånskostnader. I gjennomsnitt har banken økt utlånsrentene mindre enn Norges Banks signalrente i 2023.

Bankkonsernets gjeldende kapitalkrav inklusive kapitalbuffere er 19,0 prosent kapitaldekning. I kravet inngår et Pilar-2-tillegg på 1,5 prosent. Videre opprettholdes en buffer på minimum 0,5 prosent over det faktiske kapitalkravet for pilar 1 og pilar 2 risikoer, slik at kapitalmålet er 19,5 prosent. Ved utløpet av 2023 var kapitaldekningen 22,0 prosent (20,7).

KLP Kapitalforvaltning AS utgjør konsernets forvaltningsmiljø innenfor verdipapir- og fondsforvaltning. Totalt ble det forvaltet 761 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Hoveddelen av midlene blir forvaltet på vegne av KLP og datterforetakene i KLP-konsernet. KLP Kapitalforvaltning AS tilbyr også fondsprodukter til medlemmer og andre eksterne investorer.

Forvaltningen økte med 120 milliarder kroner i 2023 blant annet som følge av positiv utvikling i markedsverdier. Netto nytegning i KLPs verdipapirfond fra eksterne investorer og personkunder utgjorde 17 milliarder kroner. Totalt forvalter KLP Kapitalforvaltning AS 179 milliarder kroner for kunder utenfor KLP.

I løpet av 2023 ble fondsstrukturen utvidet med flere andelsklasser. Antallet andelsklasser ble økt fra 127 til 222. Innføringen av nye andelsklasser gjør at foretaket er bedre rustet til å konkurrere om store innskudd i fondsmarkedet.

Av alle norske fondsforvaltere hadde KLP-fondene i 2023 nest høyest netto nytegning i personmarkedet for fond. KLP er godt fornøyd med omfanget av ny forretning og at stadig flere finner KLPs forvaltningstjenester som attraktive.

KLP Kapitalforvaltning AS oppnådde i 2023 et resultat før skatt på 55 millioner kroner (5).

KLP Eiendom AS anskaffer, utvikler og forvalter KLP eiendomsinvesteringer. Foretaket er en av Skandinavias største eiendomsaktører, og har virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Luxembourg og Storbritannia. KLP-konsernets eiendommer har god beliggenhet, høy bygningsmessig standard og effektiv arealutnyttelse. Eiendomsforetaket vektlegger bærekraft, og er miljøsertifisert etter ISO 14001 i Norge, Sverige og Danmark.

Eiendomsporteføljen (eiendom eid direkte og eiendom eid i eksterne eiendomsfond) har vokst betydelig de senere årene, og utgjør 13,3 prosent av midlene i KLPs kollektivportefølje. Investeringene innenfor eiendom har over tid bidratt med god avkastning. Imidlertid har nedskrivinger av eiendomsverdiene medført en negativ avkastning samlet sett for eiendomsporteføljen i 2023.

Under koronapandemien ble verdiene på hoteller og kjøpesentre skrevet ned grunnet den store usikkerheten som oppsto, både med hensyn til umiddelbare utfordringer og med hensyn til usikkerhet om langsiktig utvikling. I etterkant av pandemien har eiendomsårene 2022 og særlig 2023 vært positive for hoteller og også handel. Dette har dempet nedskrivinger i porteføljen som følge av økt avkastningskrav. Store leiereguleringer knyttet til høy konsumprisregulering har virket dempende på nedskriving av eiendom som følge av økt avkastningskrav. Tilsvarende har også enkelte utviklingsgevinster avdempet verdifallet. Kontorleiemarkedet, i alle regioner selskapet er investert, har gjennom året utviklet seg tilfredsstillende. Avkastningskrav for eiendom generelt økte igjennom hele 2023.

Eiendomsforvaltning drives kun på vegne av foretakene i eget konsern, og har derved primært bidratt til avkastning på investert kapital for kundene i livsforsikring. Virksomhetsavkastning fra eiendom, inkludert andeler i eksterne eiendomsfond, for kollektivporteføljen offentlig tjenestepensjon, ble minus 3,2 prosent.

2023 har vært et år preget av tidvis høye energipriser og usikkerhet i energimarkedet. Som en følge av dette har eiendomsvirksomheten iverksatt en rekke energibesparende tiltak i eiendomsporteføljen for å redusere leietakers energikostnad og miljøbelastning. Eiendomsporteføljen ble utvidet ved kjøp av en eiendom i Oslo med energiklasse A og BREEAM NOR-sertifisering, og i Trondheim oppføres et nytt bygg som blir det første i eiendomsporteføljen som også sertifiseres etter helse- og miljøstandarden Well.

KLP Forsikringsservice tilbyr forsikringsrelaterte tjenester til kommunale- og fylkeskommunale pensjonskasser, herunder aktuartjenester. Disse tjenestene baserer seg på kompetanse og systemer som er utviklet for pensjonsvirksomheten i KLP. KLP Forsikringsservice avsluttet i 2023 avtaler med pensjonskasser som kun kjøper aktuartjenester, og disse avtalene vil løpe ut medio 2024. Selskapet vil løpende vurdere økt tilstedeværelse i dette markedet.

KLP er gjennom finansforetaksloven underlagt soliditetsregelverket Solvens II. Regelverket spesifiserer et solvenskapitalkrav som skal beregnes ut fra den totale risikoeksponeringen foretaket har innen forsikringsrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, mv. Solvenskapitalkravet må i sin helhet dekkes av ansvarlig kapital. Bufferfond, som består av tidligere opptjent avkastningsresultat, vil redusere solvenskapitalkravet fra markedsrisiko.

Solvens II deler den ansvarlige kapitalen inn i tre nivåer etter tapsabsorberende evne. Ansvarlig kapital i kapitalgruppe 1 er uten restriksjoner med tanke på å dekke ethvert tap i virksomheten. Differansen mellom virkelig verdi på foretakets eiendeler og forpliktelser klassifiseres som ansvarlig kapital i kapitalgruppe 1. For eiendeler som har en annen verdsettelse i regnskapet, blir verdien justert slik at den representerer virkelig verdi i Solvens II-balansen. For KLPs forsikringsforpliktelser finnes det ikke observerbare markedsverdier. Disse beregnes ved et beste estimat basert på aktuarielle forutsetninger. I tillegg kommer en risikomargin som reflekterer en tredjeparts kapitalkostnader ved å overta forpliktelsene.

Bufferfond er gjennom året økt fra 102,2 milliarder kroner til 109,5 milliarder.

Solvenskapitalen ble økt gjennom innbetaling av det planmessige og varslede årlige egenkapitaltilskuddet med 1,2 milliarder kroner. Av årets resultat på minus 213 millioner kroner til selskapet er 428 millioner kroner disponert til egenkapitaltilskudd og 329 millioner kroner til annen opptjent egenkapital. Risikoutjevningsfondet reduseres med 969 millioner kroner og utgjør 3,7 milliarder kroner ved utgangen av 2023.

KLPs gjensidige selskapsform og kredittverdige eiere gir en god trygghet for at foretaket kan innfri sine fremtidige forpliktelser. Finanstilsynet har i den forbindelse godkjent at KLPs vedtektsfestede etterinnkallingsrett kan regnes inn med inntil 2,5 prosent av premiereserven som solvenskapital. Dagens godkjennelse ble fornyet for fire nye år i 2023 og gjelder til og med 31.12.2027. Fordi kapitalen ikke er innbetalt, rangeres den som supplerende kapital i kapitalgruppe 2. Ettersom KLPs premiereserve har vokst gjennom året, har den supplerende kapitalen økt med 1,3 milliarder kroner til 14,5 milliarder kroner. Tellende kapital i kapitalgruppe 2 vil imidlertid begrenses ved at det maksimalt kan utgjøre 50 prosent av kapitalkravet, tilsvarende 7,2 milliarder kroner per utgangen av 2023.

Solvenskapitalkravet til KLP utgjorde 14,3 milliarder kroner (14,5) 31.12.2023. Den tellende solvenskapitalen økte med 3,0 milliarder kroner til 49,3 milliarder kroner. Uten bruk av overgangsregler er foretakets kapitaldekning på 346 prosent (318). Med overgangsordningen for tekniske avsetninger ble kapitaldekningen 346 prosent (318). Kapitaldekningen ligger dermed godt over det interne målet på minst 150 prosent og myndighetskravet på 100 prosent. For konsernet utgjør solvensdekningen 314 prosent (288), noe som gjør at KLP kan innrette sin kapitalforvaltning med en langsiktig horisont.

KLPs finansielle stilling er vurdert til A2 hos Moody's Investor Service med tilleggsopplysning om forventet stabile ratingutsikter.

Kontroll og styring av risiko er en forutsetning for god verdiskaping og trygghet for pensjonsmidlene. Å identifisere, vurdere og styre risikofaktorene knyttet til både forsikrings- og finansforvaltning, samt til den øvrige operasjonelle driften av selskapet, er derfor en sentral del av KLPs virksomhet. Risikobildet overvåkes innenfor de enkelte operative enhetene og vurderes både foretaksvis og samlet på konsernnivå.

KLP gjennomfører årlig en egenvurdering av foretakets risiko og solvens (ORSA). Egenvurderingen som ble gjennomført i 2023, konkluderte med at foretakets og konsernets kapitalisering og risikostyring er forsvarlig for foretakets forretning.

KLPs hovedvirksomhet er offentlig tjenestepensjon. Denne bransjen er preget av forutsigbarhet og i begrenset grad av enkelthendelser som i vesentlig grad kan påvirke resultatene. Utviklingen innenfor uførehyppighet og levealder påvirker risikobildet.

KLP benytter levealdersforutsetningene (tariffen) K2013. Disse var i tråd med observert dødelighet i forsikringsbestandene til og med 2009, samt forventet økning i levealder fremover etter Statistisk sentralbyrås framskrivninger. De senere år har Statistisk sentralbyrå oppdatert sine forventninger om levealder. Fra 2021 styrket KLP på denne bakgrunn sine forutsetninger om levealder for menn.

KLP benytter enda sterkere forutsetninger om levealder i Pensjonsordningen for sykepleiere og Pensjonsordningen for sykehusleger, ettersom de forsikrede i disse ordningene har en observert lengre levetid enn øvrige grupper. Forutsetninger om levealder i Pensjonsordningen for sykehusleger ble ytterligere styrket fra 31.12.2023. Marginene i forutsetningene om levealder oppfattes etter endringene å være betryggende.

Fra 01.01.2021 ble det innført nye uføretariffer, i tråd med oppdaterte risikoerfaringer. Vi har de senere årene observert høy uførhet som vi antar blant annet er en konsekvens av pandemien. Vi følger løpende med på dette for å vurdere om det er behov for å styrke uføretariffen.

Innen skadeforsikring baseres prisingen av forsikringsrisiko på historisk skadeinformasjon, storskaderisiko og gjenforsikringskostnad. Virksomheten har en betydelig andel forretning med lang avviklingstid, noe som sammen med en stor andel storskadeeksponert forretning bidrar til en høyere forsikringsrisiko enn markedet generelt. Dette gjenspeiles i et høyt krav til solvenskapital. For å redusere denne risikoen, søkes videre vekst innen personmarkedet og markedet for små- og mellomstore bedrifter. Dette vil over tid ha en stabiliserende effekt på risiko og resultat.

Reassuranseprogrammet begrenser virksomhetens egenregning per skadehendelse.

KLP investerer pensjonsmidlene i verdipapirmarkedet og andre finansielle eiendeler med tanke på å oppnå avkastning som kan bidra til å finansiere pensjonsforpliktelsene. KLP har avgitt en garanti for minsteavkastning på pensjonsmidlene som må innfris årlig. KLP er således eksponert for finansiell markedsrisiko.

For å stille årlig avkastningsgaranti, krever KLP en rentegarantipremie. Rentegarantipremien prises med utgangspunkt i KLPs soliditet, den markedsrisiko som KLP tar, og utviklingen i det generelle rentenivået. Rentegarantipremien prises på nytt hvert år, noe som bidrar til å begrense risikoen knyttet til avkastningsgarantien.

KLP utarbeider årlig en strategi for hvordan pensjonsmidlene skal investeres. Investeringsstrategien legger vekt på å utnytte foretakets risikobærende evne innenfor en ramme som tilsier stabilitet og langsiktighet i kapitalforvaltningen. Det defineres rammer for markedsrisiko, kredittrisiko, motpartseksponering, valutarisiko, bruk av derivater og likviditetsrisiko. Det er også nedfelt en kredittpolicy for konsernet, og kredittrammer for totaleksponering mot de enkelte motparter fastsettes av konsernets kredittkomité. Ettersom KLP har garantert en årlig minsteavkastning, utgjør plasseringer i rentemarkedet en stor del av aktivaallokeringen. Disse investeringene anskaffes med tanke på å bidra til forutsigbar kontantstrøm i form av renter og avdrag slik at avkastningsgarantien innfris. Disse investeringene måles til amortisert kost slik at endring i rentenivå ikke påvirker regnskapsført verdi. Pensjonsmidler plasseres også i aksje- og eiendomsmarkedet for å øke forventet avkastning, samt en portefølje som reflekterer løpende avkastning fra rentemarkedet.

Markedsrisikoen overvåkes løpende og er tilpasset innenfor de rammene som investeringsstrategien har fastsatt. Et viktig mål og prioritet i forvaltningen er å opprettholde foretakets evne til å ta finansiell risiko over tid.

Ansvaret for risikostyringen og aktivaallokeringen ivaretas av to ulike driftsenheter (1. linjefunksjoner). En enhet utarbeider strategien og har det overordnede ansvaret for forvaltningen og risikostyringen. Enheten styrer også forvaltningen gjennom ulike mandater og påser at kapitalforvaltningen er innenfor rammer fastsatt av styret. Den andre enheten implementerer strategien og har det operative ansvaret, herunder likviditetsstyring og allokeringer innenfor gitte rammer. En uavhengig kontrollenhet (2. linjefunskjon) ledet av CRO (Risikodirektør) har ansvar for å føre tilsyn med og rapportere hvorvidt forvaltningen av midler skjer innenfor fastsatte rammer, gjeldende fullmakter og retningslinjer gitt av styret.

Alle foretakene i KLP-konsernet utarbeider årlig en egen likviditetsstrategi i tråd med gjeldende regelverk for hvert foretak. Strategien utarbeides og følges opp av administrasjonen i det enkelte foretak og vedtas av det respektive foretaks styre.

KLP har god likviditet, med en betydelig beholdning av likvide verdipapirer som kan realiseres på kort sikt. I tillegg kommer høy netto kontantstrøm inn til foretaket i form av kvartalsvise innbetalinger fra kundene. Disse innbetalingene skal dekke forpliktelser som først forfaller flere år fram i tid. Den reelle likviditetsbeholdningen utgjør således mer enn innestående banksaldo på brukskonto, som er definisjon av kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrøm-oppstillingen. I situasjoner med ekstraordinære likviditetsbehov er det gjort stresstester som viser at det kan gjennomføres store nedsalg samtidig som man opprettholder en konkurransedyktig allokering.

KLPs operasjonelle risiko er knyttet til uønskede hendelser som følge av svikt i interne arbeidsprosesser, feil begått av ansatte, misligheter og kriminalitet eller eksterne hendelser. Alle prosesser i hele verdikjeden er eksponert for ulike typer operasjonell risiko. KLP har etablert rutiner for å identifisere, overvåke og treffe nødvendige tiltak som reduserer risikoen for uønskede hendelser. Det er et daglig lederansvar på alle nivåer å identifisere og følge opp de avvik som inntreffer.

Konsernledelsen har en kvartalsvis gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer i virksomheten. Styret behandler årlig risikovurderinger med dokumentasjon på etablerte styrings- og kontrolltiltak sammen med en total risikooversikt. Det er etablert rutiner for uavhengig kontroll og rapportering på forskjellige nivåer. Oppgaver og funksjoner er fordelt slik at interessekonflikter unngås og ansvar tydeliggjøres.

Internrevisjonen foretar en uavhengig vurdering av governance, risikostyring og internkontroll. Etter dialog med styret og konsernledelsen, foretas vurderinger og testing av vesentlige og risikoutsatte områder med hensyn på tilfredsstillende styring og kontroll. Resultatet med eventuelle anbefalinger om nødvendige tiltak, fremlegges for revisjons- og risikoutvalget og styret, og følges opp.

Compliancefunksjonen i KLP bistår konsernledelsen, styret og foretakets ansatte med å sikre etterlevelse av regelverk og etiske standarder. Leder for Compliancefunksjonen rapporterer til konsernsjefen og rapporteringen behandles av styret. Funksjonen arbeider forebyggende med rådgivning, implementering og kulturbygging, og gjennomfører kontrollaktiviteter for å sikre en god kultur for etterlevelse. Ytterligere beskrivelse av KLPs etterlevelse av krav til god eierstyring og selskapsledelse beskrives i årsrapporten under kapittel om NUES og beskrivelsen av risikostyring og internkontroll i KLP.

KLPs arbeid med etterlevelse av lover og regler er tett koblet til arbeidet med etikk og samfunnsansvar. Adferdsprinsippene i KLPs etiske retningslinjer er forankret i KLPs verdier og understøtter en etterlevelseskultur som er preget av ansvarlighet, åpenhet, tydelighet og engasjement.

EU har vedtatt flere lover innen bærekraft og to forordninger er implementert i norsk lov gjennom «Lov om bærekraft i finans» som trådte i kraft 1. januar 2023. Loven implementerer EUs taksonomiforording og offentliggjøringsforordning. Loven stiller krav til foretak som er omfattet om omfattende rapportering innenfor bærekraftsområdet.

Konsernet har implementert IFRS 17 Forsikringskontrakter fra og med årsregnskapet 2023. Sammenligningstall fra 2022 er omarbeidet. Dette påvirker hvordan forsikringskontraktene skal måles og presenteres i årsregnskapet. Standarden trådte i kraft fra og med 1. januar 2023, og skal implementeres i konsernregnskapet til KLP, samt i selskapsregnskapet til KLP Skadeforsikring. De nye reglene har stor konsekvens for presentasjon av konsernregnskapet ettersom det hensyntas at KLP som gjensidig selskap ikke har egenkapital eller resultat ettersom det er forsikringskundene som har krav på konsernets netto eiendeler.

KLP-konsernet implementerte IFRS 9 Finansielle instrumenter i bankvirksomheten i 2018. I forsikringsvirksomheten og konsernregnskapet til KLP valgte KLP å utsette implementeringen av denne standarden i påvente av at IFRS 17 skulle tre i kraft. Dette fordi målingen av forsikringsforpliktelsene vil ha påvirkning på hvordan finansielle instrumenter forvaltes i forsikringsvirksomheten. Ettersom IFRS 17 trådte i kraft fra og med 1. januar 2023, vil også IFRS 9 måtte implementeres for fullt i konsernet. Hensikten med IFRS 9 Finansielle instrumenter, er å kunne klassifisere disse i tråd med karakteristika for kontantstrømmene fra de ulike finansielle instrumentene, samt hvordan disse styres. Det innføres også en fremadskuende modell for avsetning for forventede tap. I tillegg inneholder standarden en forbedret modell som bedre tilpasser regnskapet med risikostyringen.

KLP avlegger selskapsregnskap etter årsoppgjørsforskriften for livsforsikringsforetak. Forskriften er endret som følge av at IFRS 9 nå ikke lenger kan utsettes.

Sammenligningstall fra 2022 er ikke omarbeidet som følge av de endringene som kommer av IFRS 9 ettersom det ikke er krav om slik omarbeiding.

KLP fikk en solid tiendeplass i Apelands årlige omdømmemåling blant norske selskaper og kom best ut av alle bank og finansselskaper. KLPs årlige måling av kundetilfredshet hos kundene er stabilt høy – og spesielt høy hos kunder med offentlig tjenestepensjon. Kontaktkvalitet og personlig behandling er de to områdene KLP skårer best på for alle forretningsområder. Klp.no hadde en besøksvekst på 13 prosent sammenlignet med året før. Pensjonskalkulatoren er en av de mest besøkte tjenestene og hadde bortimot 400 000 besøk i 2023. KLP bygger stadig ut tilbudet av kurs og seminarer om pensjon og arbeidsliv til ulike grupper av medlemmer og til arbeidsgiversiden. Vi er i kontakt med svært mange av våre medlemmer og eiere -både digitalt, i fysiske møter over hele landet og gjennom kompetanse- og veiledningssenteret vårt i Bergen. Vi skal gi informasjon og hjelp slik at det blir enklere å ta gode valg for den enkelte. Vi ga også ut KLPs Arbeidslivsrapport 2023 som satte søkelys på viktige tema innen arbeidsliv og pensjoneringsmønster.

Kommunekonferansen 2023 i Trondheim ble i mars avholdt for 22. gang med deltagelse av over 200 kommuneledere. Temaet var demokrati og dialog. Konferansen fikk en svært god mottakelse - 91% ga toppscore i evalueringen. I løpet av året gjennomførte KLP også fire andre direktesendte Kommunekonferanser, som løftet flere av de store utfordringene kommunene står i og der KLP kan bidra.

KLP har i flere år hatt som kommunikasjonsstrategi å løfte frem yrkene i kommune- og helsesektoren. I 2023 tok KLP initiativ til en felles kampanje med KS, Fagforbundet og NSF med mål om å styrke rekrutteringen til yrkene. Kampanjen inkluderte bred synlighet på TV, kino og radio og deltakelse med egen stand for Kommune- og Helse-Norge på de fire største utdanningsmessene i landet.

KLPs strategiske mål om å være best på offentlig tjenestepensjon krever en offensiv forretnings- og teknologiutvikling. Gjennom ny -og eksisterende teknologi effektiviserer KLP virksomheten og tilbyr markedsledende digitale tjenester for arbeidsgivere og medlemmer.

I sum gjennomfører nå KLP et av de største digitaliseringsløftene i vår bransje. De største satsningene knytter seg til etableringen av et nytt og fremtidsrettet digitalt pensjonskonsept, fornyelse av plattformer for data og innsikt, samt innføringen av nye verktøy og infrastruktur basert på skyteknologi.

KLPs digitale pensjonskonsept er det viktigste enkeltinitiativet for å realisere KLPs strategiske ambisjoner. Det handler om å automatisere og effektivisere saksbehandling av pensjon slik at kunder og pensjonister raskt får svar på sin pensjonssøknad, samtidig som KLP driver mer effektivt. I 2023 leverte prosjektet en rekke nye og forbedrede tjenester som kommer ansatte med pensjonsrettigheter i KLP og deres arbeidsgivere til gode.

Tidlig i 2023 gjennomførte prosjektet en vellykket konvertering av rundt 150.000 alderspensjonister fra gammelt til nytt pensjonssystem. Dette betyr at alle alderspensjonister nå får sin pensjon behandlet i den nye løsningen, noe som var et stort veiskille i arbeidet for å modernisere oppgjørsbehandlingen i KLP.

De nye selvbetjente tjenestene for alderspensjonister, med helautomatisert saksbehandling av rundt 70 prosent av alle nye søknader, har bidratt til at nye pensjonister er mer tilfreds med servicen i KLP enn tidligere.

I løpet av sommeren ble også avtalefestet pensjon (AFP) introdusert i Pensjonssystemet. Det betyr at alle nye AFP-pensjonister nå blir behandlet med ny teknologi.

Store deler av 2023 har i tillegg gått med til å forberede overføringen av uføre- og etterlattepensjoner til den nye løsningen. Dette utviklingsarbeidet la grunnlaget for at nye saker på disse to ytelsene kunne tas i bruk vinteren 2024.

I 2023 startet også arbeidet med å få på plass en helt ny refusjonsløsning, sammen med partene i Overføringsavtalen (OFA). I tillegg startet også forberedelser for de omfattende endringene som skal skje i alderspensjonen for medlemmer født etter 1963 med effekt fra 1. januar 2025. Her har KLP ambisjoner om fortsatt å være markedsledende på simulering av offentlig tjenestepensjon, og bygger en helt ny løsning på ny teknologisk plattform.

Trusselbildet er i kontinuerlig endring og informasjonssikkerhet er et stadig mer utfordrende område å ivareta. Det jobbes derfor systematisk med å heve sikkerhetsnivåene i løsninger og infrastruktur. Organisasjonenes bevissthet knyttet til eksterne og interne trusler er noe som vektlegges, samtidig som prosesser styrkes. KLP har et sterkt internt sikkerhetsmiljø og samarbeider med ledende kompetansemiljøer innenfor området. Kompetansen vi bygger deler vi også med våre eiere.

I 2023 skrev KLP, sammen med Norsk klimastiftelse, rapporten «Nok folk?». Denne fremhever at mangel på arbeidskraft og kompetanse kan hindre Norges grønne omstilling. Det vil være et stort behov for arbeidskraft for å nå klimamålene, selv med moderate vekstanslag i nøkkelindustrier. Dette, sammen med behovet for mer arbeidskraft innen helse og andre sektorer, betyr at Norge må prioritere ressursene nøye og sørge for at det utdannes nok personer med nødvendig kompetanse.

Tilstrekkelig og riktig bemanning er en utfordring for KLPs eiere, og vil bli mer presserende frem mot 2040, både i kommune- og helsesektoren.

For at verden skal nå 1,5-gradersmålet må de globale utslippene reduseres raskt og nå netto null innen 2050. Derfor har KLPs styre vedtatt et mål om å innrette investeringene etter dette målet. KLP har utarbeidet et eget veikart som beskriver hvordan man vil jobbe mot og måle selskapets bidrag til målene i Parisavtalen. KLP vurderer løpende tiltak som kan bidra til å redusere klimautfordringen og samtidig bidra til å redusere kunde-eiernes pensjonskostnader. KLP jobber nå med å oppdatere målsetninger på kort sikt på veien mot netto-null investeringsportefølje i 2050, samt hvilke ytterligere omstillingstiltak som vil være mest effektiv mot 2030.

KLPs overordnede mål er at investeringene skal være 100 prosent paristilpasset (paristilpasningprosenten) over tid, og at investeringene når netto null-utslipp innen 2050. Mer kortsiktige mål er å øke andelen av selskaper med vitenskapsbaserte klimamål og redusere finansierte utslipp.

KLP har utviklet en indikator for paristilpasningsprosenten som uttrykker hvor langt unna hver enkelt investering er fra en utslippsbane konsistent med 1,5 graders oppvarming. I 2023 var paristilpasningen til KLPs investeringer 55 prosent, 9 prosentpoeng høyere enn første måling i 2020, og ett prosentpoeng høyere enn målingen i 2022. Deler av økningen følger av at flere selskaper reduserer sine utslipp i tråd med 1,5-gradersmålet og at KLP har økt investeringene i fornybar energi og andre nullutslippsinvesteringer. Store deler av endringene er også på grunn av økt datadekning.

KLP har i mange år jobbet for å påvirke selskaper vi investerer i, til å utvikle seg i en bærekraftig retning. I 2023 ble det gjennomført en risikovurdering knyttet til risiko for brudd på menneskerettigheter i selskaper i Gulfstatene. Denne risikovurderingen førte til utelukkelse av 11 selskaper på grunn av høy risiko, spesielt i bygg, anlegg, eiendom og telekommunikasjon.

Ved utgangen av 2023 utgjorde grønne lån 1,6 milliarder kroner. KLP har gitt lån til mange prosjekter gjennom året, som dekker ulike behov for kommunene. Blant annet har KLP gitt grønne lån til bygging av sykkelvelodrom i en kommune, grønt lån til nytt sykehjem i en annen kommune, og lån til bygging av boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne i en tredje kommune.

Innen skadeforsikring har KLP vært opptatt av å være der for kommunene når et endret klima medfører dramatiske hendelser og store skader. Slike hendelser har det vært flere eksempler på i 2023. Ekstremværet Hans og det påfølgende styrtregnet på Østlandet er blant de dyreste hendelsene for den norske forsikringsnæringen noensinne, samtidig som disse hendelsene krevde svært mye av kommunene som ble berørt. I 2023 har KLP blant annet inngått et samarbeid med Norsk kommunalteknisk forening (NKF) om å utvikle et verktøy som gir kommunene oversikt over tilstanden på egen bygningsmasse, inkludert byggenes klimarisiko.

KLP har iverksatt en rekke energibesparende tiltak i eiendomsporteføljen for å redusere leietakers energikostnad og miljøbelastning. Eiendomsporteføljen ble utvidet ved kjøp av en eiendom i Oslo med energiklasse A og BREEAM NOR-sertifisering, og i Trondheim oppføres et nytt bygg som blir det første i eiendomsporteføljen som også sertifiseres etter helse- og miljøstandarden Well.

KLP har rapportert på bærekraft i mange år. Med innføring av Bærekraftsdirektivet (CSRD) stilles strengere krav til kvalitet og kontroll på tallene som rapporteres, samtidig som omfanget øker betydelig. Årets bærekraftregnskap er en test-rapportering etter CSRD og de tilhørende kravene i de europeiske standardene for bærekraftsrapportering før de trer i kraft for rapporteringsåret 2024.

For detaljert rapportering om KLPs bærekraftarbeid, viser styret til KLPs bærekraftregnskap, og kapittelet om Ansvarlige investeringer.

KLP ivaretar sitt ansvar med å fremme grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter som ansvarlig investor og i arbeidet med bærekraftige innkjøp. Tidligere har KLP skrevet en konsernfelles redegjørelse i henhold til åpenhetsloven i bærekraftregnskapet, men i 2024 vil konsernet utarbeide egne redegjørelser for hvert selskap som er omfattet. Disse vil bli publisert på klp.no innen 30. juni.

Det er i både KLPs og samfunnets interesse at det er etablert forsvarlig og hensiktsmessig tilnærming til å forebygge, avdekke og håndtere økonomisk kriminalitet. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet er inntatt som ett av målbildene i KLPs bærekraftstrategi. I KLP prioriteres arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet gjennom nulltoleranse og hensiktsmessige tiltak. Temaene er videre innarbeidet i hvordan KLP arbeider med åpenhetsloven.

KLPs tiltak mot økonomisk kriminalitet følges tett og skal i 2024 inngå i halvårlig rapportering til KL og styret, eller ved behov. KLP har etablert intern og ekstern varslingskanal som kan benyttes til å varsle om økonomisk kriminalitet.

Gjennom bransjesamarbeid deltar vi aktivt og har sentrale roller i utvalg hos Finans Norge med formål å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

KLPs systematiske mottiltak har i 2023 både forhindret økonomiske tap og blitt fulgt opp med anmeldelser til politiet. I 2023 er det ikke innkommet eller behandlet varsler innen økonomisk kriminalitet.

I 2023 er det jobbet systematisk og helhetlig med å utvikle tiltak som skal inngå i KLPs antikorrupsjonsprogram. Dette fastsetter minimumsstandardene som forventes av de ansatte, leverandører og forretningsforbindelser. Programmet fokuserer på antikorrupsjon gjennom kultur, forutsigbarhet og åpenhet. I 2024 skal programmet ferdigstilles og integreres i etablerte forretningsprosesser, sammen med øvrige områder innen økonomisk kriminalitet. Her inngår også en beskrivelse om at ansvarlige funksjoner for forebyggende og avdekkende tiltak mot korrupsjon ikke skal inngå som en del av håndtering av eventuelle påstander om korrupsjon.  

Det er ikke identifisert vesentlige risikoer for korrupsjon tilknyttet virksomheten i 2023. Utsatte roller og funksjoner innen innkjøp og allokering er gitt særskilt opplæring i antikorrupsjon. I 2023 ble det ikke avdekket noen tilfeller av korrupsjon knyttet til KLPs ansatte eller virksomhet. 

Korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet er viktige temaer som vi følger opp med selskaper som ansvarlig investor og innkjøper. I 2023 ble det ikke avdekket tilfeller av korrupsjon i 2023 knyttet til leverandører eller forretningsforbindelser. 

KLP har valgt en åpenhetslinje rundt lobbyvirksomhet for å unngå å komme i uønskede situasjoner. Dette innebærer for eksempel at KLP ikke skal gi økonomiske bidrag til politiske partier eller politikere. Man er også åpne om sine innspill til offentlige høringer og publiserer høringssvar på klp.no.  

Fond som KLP har investert i er informert om at eierskap skal gjøres tilgjengelig, og kan deles med alle interesserte. KLP mener dette er et viktig bidrag til å påvirke bransjepraksis om økt åpenhet om eierskap i fond. 

I 2023 ble det prioritert å arbeide med utvikling av antihvitvaskingsløsningen, operasjonalisering av tiltak og utvikling av opplæringskonsept. KLPs selskaper rapporterte om 72 mistenkelige forhold til Økokrim i 2023 og stanset transaksjoner relatert til skatteunndragelser, heleri, bedrageri og økonomisk utroskap.  

Et sammensatt verdensbilde har den siste tiden økt risikoen for at aktører ønsker å unndra seg ilagte sanksjoner fra FN og EU som Norge har tilsluttet seg, eventuelt også ilagte sanksjoner fra land utenfor EU.

Det gjeldende sanksjonsregelverket pålegger KLP en forpliktelse til å sikre overholdelse av forbudet mot å gjøre penger og formuesgoder direkte eller indirekte tilgjengelig for listeførte personer eller selskaper.

KLP har iverksatt egnede og rimelige tiltak for å stanse, forebygge eller begrense risikoen for brudd på sanksjonsregelverket.

KLP har som mål å være en attraktiv og fleksibel arbeidsgiver som gir gode utviklingsmuligheter i et inkluderende arbeidsmiljø. KLP arbeider derfor med å legge til rette for et godt fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø preget av arbeidsglede, med fleksible arbeidstidsordninger der det er mulig, og god involvering av vernetjenesten og de tillitsvalgte i utviklingsarbeidet. Dette er viktige premisser for god kvalitet i arbeidet, bedre resultat for virksomheten, større konkurransekraft, tillit hos kunder og motivasjon hos den enkelte.

KLP sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjennom systematisk HMS-arbeid, med gode prosesser og relevante tiltak. Det gjennomføres jevnlige risikovurderinger av ulike områder for å forhindre personskader, helseplager eller sykdom, samt sikre etterlevelse lover og regler knyttet til arbeidsmiljøet.

KLP har som mål å ha sykefravær under 4 prosent. I 2023 var det totale sykefraværet på 4,5 prosent, noe som er litt høyere enn ønsket, men likevel lavere enn i 2022. Resultatene viser noe nedgang i korttidsfraværet og en svak økning i langtidsfraværet. Sykefraværet øker typisk gjennom høst- og vintersesongene og følger trendene ellers i både samfunnet og i bransjen.

Det er ikke rapportert inn noen alvorlige personskader eller andre vesentlige avvik i selskapet i 2023.

Det jobbes med kompetanse- og holdningsskapende tiltak innenfor HMS-området. I 2023 ble det gjennomført AKAN-kurs for ledere, tillitsvalgte, vernetjenesten og HR. Temaet var hvordan gjenkjenne tegn på rusmisbruk og hvordan gjennomføre en samtale basert på en bekymring. I tillegg er det satt fokus på psykisk helse og KLP markerte verdensdagen for psykisk helse med foredrag og webinar. Det er gjennomført vernerunde for alle ansatte om de fysiske forholdene på arbeidsplassen, og fulgt opp med tiltak.

Det psykososiale arbeidsmiljøet følges opp ved hjelp av medarbeiderundersøkelser. I 2023 ble det gjennomført en større og to kortere undersøkelser. Resultatene viser høy arbeidsglede og lojalitet i organisasjonen. For yngre ansatte er det en økende arbeidsglede etter igangsatte, målrettede tiltak. Resultatene fra undersøkelsen følges opp av ledere, og presenteres og diskuteres med tillitsvalgte og verneombud, som også gis anledning til å foreslå tiltak. Samlet gir dette en god innsikt og er en viktig prosess for kontinuerlig å utvikle et godt arbeidsmiljø.

Det var 7 prosent av de ansatte som sluttet i 2023, det er en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra 2022 og 1,1 prosentpoeng over gjennomsnittet av de siste fire årene.

KLP har gjennom flere år arbeidet med likestilling og mangfold for å styrke verdiskapningen, øke tilfredsheten blant medarbeidere og bidra til å gjøre KLP til en attraktiv arbeidsgiver. KLP har mål om kjønns- og lønnsbalanse i ledende stillinger og tyngre fagstillinger, å øke innsatsen for arbeidstakere med en funksjonsnedsettelse, være en inkluderende arbeidsplass hvor alle ansatte opplever å bli respektert for den de er og sikre god oppfølging og kompetanseutvikling i senioralder.

I 2023 tjener kvinner 85 prosent av menns lønn totalt i KLP. Dette er en økning på to prosentpoeng fra forrige år. Hovedårsaken til forskjellen er at KLP har overvekt av menn i de høyest betalte stillingene, og et høyere lønnsnivå generelt innenfor de fagområdene der dette er tydeligst.

Det er 40 prosent kvinner og 60 prosent menn i gjennomsnitt på alle ledernivå. I tyngre fagstillinger er det nå 30 prosent kvinner, noe som er en økning på to prosentpoeng fra 2022. For å øke andelen kvinner i de høyest betalte stillingene har KLP igangsatt flere tiltak. Disse tiltakene er knyttet til blant annet rekrutteringsprosesser, merkevarebygging og lederutvikling. KLP er også sponsor av charteret «Kvinner i Finans», for støtte til arbeidet med å øke kvinneandelen i ledende posisjoner i finansnæringen.

Gjennom året er det gjennomført flere aktiviteter for at ansatte skal oppleve å bli respektert for den de er, og medarbeiderundersøkelsen har vist høye skår på dette området. KLP har samarbeid med foreningen FRI, foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold, og årlig gjennomfører vi kurset «Rosa kompetanse». Formålet er gi ansatte og ledere gode råd og perspektiver på hvordan man kan snakke trygt om seksuell orientering og kjønnsuttrykk på arbeidsplassen. I tillegg er KLP medlem av nettverk for «LHBT på arbeidsplassen», som består av arbeidsgivere som jobber sammen om et inkluderende arbeidsmiljø.

Seniorer skal ha samme utviklingsmuligheter som alle andre ansatte og det jobbes for at ansatte skal stå lengst mulig i jobb. Gjennomsnittlig avgangsalder for alderspensjonister og AFP har ligget stabilt de siste årene med positiv økning i 2023 fra 64,8 år til 65 år.

KLP har lærlinger og praksisplasser knyttet til IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) og ved behov legges det til rette for den ansatte. KLP samarbeider med et byrå som bidrar til at mennesker med funksjonsnedsettelse kommer inn i arbeidsmarkedet og KLP vil fremover søke innsikt og samarbeidspartnere for å utvikle dette arbeidet.

Mer detaljert informasjon om likestilling og mangfold kan leses i KLPs Bærekraftsrapport 2023 under kapittel om «Egen arbeidsstyrke». Prinsipper for likestilling og mangfold er gjenspeilet i KLPs vedtekter, interne retningslinjer og instruks til valgkomité i henhold til lovkrav, deriblant sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres underutvalg. Det er opplyst om mål for retningslinjer for likestilling og mangfold, samt hvordan tiltak har blitt gjennomført og virkningen av dem i perioden.

KLP har overordnede retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse. Fast grunnlønn er hovedelement i den samlede godtgjørelsen, som for øvrig består av forsikrings- og pensjonsordninger og naturalytelser. Konsernets verdipapirforvaltningsmiljø konkurrerer om arbeidskraft i markeder hvor det er vanlig at deler av lønnen er basert på oppnådde resultater. Konsernet tilbyr derfor lønn som delvis er resultatavhengig til ansatte innen verdipapirforvaltning med direkte resultatansvar. I tråd med regelverket fordeles utbetaling av en slik lønn over flere år Det er ikke prestasjonslønn i andre deler av konsernet eller i konsernledelsen.

KLPs påvirkning på ytre miljø og klima kommer direkte fra egen aktivitet, indirekte via samarbeidspartnere og leverandører, samt via investeringer i foretak og eiendom.

KLP har i 2023 jobbet for å halvere utslipp innen 2030 sammenlignet med 2010, hatt innsatsmål for innkjøp, jobbet for å redusere flyreiser med 45 prosent sammenlignet med 2019, og jobbet for å sette mål for avfallsmengden og øke kildesorteringsgraden til 60 prosent i KLPs kontorer.

Resultatene viser en reduksjon i utslipp på 3 prosent fra 2022 til 2023, og en reduksjon på 6 prosent fra 2010. Grunnen til at det ikke er en større nedgang sammenlignet med 2010, er endret beregningsgrunnlag i perioden. Til sammenligning ville reduksjonen vært på 49 prosent på opprinnelig beregningsgrunnlag. I prosent er det største bidraget til nedgang fra 2010 bilparken til KLP Eiendom. I tonn er reduksjonen størst knyttet elektrisitet og fjernvarme/kjøling. Det er også et betydelig bidrag fra reduserte flyreiser. Resultatene knyttet til flyreiser viste ved utgangen av 2023 en reduksjon på 34 prosent sammenlignet med 2019.

Flyreiser er den aktiviteten hvor utslippene er størst og derfor jobber for å redusere avtrykket fra. Vedtatte miljømål for driften i 2024 er å forlenge levetiden på IT-utstyr, redusere utslipp fra flyreiser med 25 prosent, øke kildesorteringsgraden til 65 prosent i alle kontorlokasjoner, og redusere utslipp fra papirforbruk med 10 prosent sammenlignet med 2023.

De offentlige tjenestepensjonsordningene er forankret dels i lov og dels i tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet. Fra 01.01.2020 ble det gjennomført omfattende endringer i offentlig tjenestepensjon. Målet for endringene var i større grad tilpasse offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformen ved blant annet å støtte opp under arbeidslinjen og legge til rette for bedre mobilitet mellom offentlig- og privat sektor.

I 2023 ble partene enige om hvorledes pensjonsløsningen skal være for offentlig ansatte som har særaldersgrense og som er født 1963 og senere. Fortsatt gjenstår imidlertid den endelige regelverksutformingen. Departementet arbeider med en tidsplan der det tas sikte på at de nye reglene trer i kraft fra og med 2026, men med virkning fra 1. januar 2025. Eventuelle pensjoner som utbetales etter nye regler til de som fratrer i 2025 vil da bli etterbetalt. Det gjelder imidlertid overgangsregler som medfører at for de fleste vil det være eksisterende regelverk som benyttes.

Det gjenstår også lovfesting av AFP (avtalefestet pensjon), som fra 2025 endres fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig pensjonsytelse etter mønster fra privat sektor. Her er det en pågående lovprosess med sikte på lovvedtak før sommeren 2024. Ny AFP vil bli et betydelig element i offentlig tjenestepensjon framover, og er i liten grad forhåndsfinansiert. Dette innebærer en betydelig økning i premie fra 2025. Økningen i innbetalinger er imidlertid midlertidig og må ses i sammenheng med frigjorte midler ved endringene i 2020. Over tid forventes omtrent samme premienivå som forut for endringene i 2020.

Fram mot sommeren 2024 behandler Stortinget også stortingsmeldingen som er oppfølging av Pensjonsutvalgets utredning fra 2022. Meldingen foreslår flere endringer i pensjonssystemet som også vil få konsekvenser for offentlig tjenestepensjon. Det foreslås blant annet en gradvis forskyvning av aldersgrenser over tid startende med årskullet som er født i 1964 (som fyller 62 år og dermed vil kunne ta ut alderspensjon fra 2026).

Både denne stortingsmeldingen, ny AFP og løsning for særaldersgrense er endringer som ligger nær foran i tid. Det er en rekke utfordringer knyttet til at endringer kommer kort tid (og noen ganger etter) de trer i kraft. Det skaper utfordringer for systemtilpasning og informasjon både til medlemmer og til arbeidsgiverkunder.

Storebrand har klaget Norge inn for ESA (EFTA Surveillance Authority) med påstand om at KLP får ulovlig statsstøtte, og at norske kommuner og helseforetak har brutt reglene for offentlige anskaffelser. KLP har bidratt med relevante opplysninger for å belyse klagesakene, når dette er blitt forespurt. Staten har tilbakevist begge klagene. Klagene er fortsatt til behandling hos ESA, som vil vurdere om det er grunnlag for å åpne sak.

God soliditet, gode resultater, lave kostnader over tid og høy kundetilfredshet, gir KLP en god posisjon til å møte konkurransen i markedet for offentlig tjenestepensjon fremover.

Styrets nestleder Ingunn Trosholmen ble i oktober utnevnt til statssekretær ved statsministerens kontor. Hun tiltrådte 16. oktober, og gikk ut av styret i KLP i den forbindelse.

KLP legger vekt på å ha en god og tett dialog med sine kundeeiere. Dette gir viktige impulser når det gjelder strategiske spørsmål, og nyttige tilbakemeldinger på den daglige drift. Det ble også i 2023 arrangert fylkesvise eiermøter, i tillegg til at KLP deltok på direktørmøter i helseforetakene. Det ble også gjennomført halvårlige ressursgruppemøter for rådmenn/ kommunedirektører, samt ressursgruppemøter for politikere. I tillegg har KLP hatt anledning til å gi en status fra virksomheten for flere kommunestyrer og formannskap.

KLPs vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, selskapsledelse og en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse. Styret i KLP foretar årlig en gjennomgang av eierstyring og selskapsledelse (NUES). Siden KLP ikke har utstedt egenkapitalinstrumenter og følgelig heller ikke er børsnotert, vil det være noen avvik fra NUES, som er nærmere beskrevet i eget kapittel i årsrapporten.

Valgprosedyrer til foretaksforsamling og styre er gjennom foretakets vedtekter tilpasset den gjensidige eierform samtidig med at viktige interessegrupper er sikret representasjon i foretaksforsamlingen.

Styret har nedsatt revisjons- og risikoutvalg og kompensasjonsutvalg. Styret foretar årlig en evaluering av egen virksomhet og kompetanse. For styremedlemmer og daglig leder i KLP er det tegnet styreansvarsforsikring. Forsikringen dekker sikredes ansvar for formuestap for krav fremsatt mot sikrede i forsikringsperioden som følge av en ansvarsbetingende handling eller unnlatelse hos sikrede i egenskap av daglig leder eller styremedlem. Forsikringen er tegnet hos et eksternt selskap.