Årsrapport 2020KLP

Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:

• Mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst, og derunder delmål 8.5; Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid, og delmål 8.8; Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere.
• Mål 10, Mindre ulikhet, og derunder delmål 10.2; Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status

Antall ansatte er faste ansatte i Norge, Sverige og Danmark, og inkluderer ansatte i permisjon og ansatte som jobber deltid.

Turnover er andelen personer som har sluttet i KLP. Personer som har skiftet jobb internt i KLP-konsernet er ikke inkludert.

Total lønn til ansatte er total faktisk kostnadsført lønn, fratrukket honorarer til eksterne. Naturalytelser er ikke inkludert. Informasjon vedrørende lønn omhandler kun Norge.

Gjennomsnittlig lønn per kjønn er beregnet ut fra kontraktfestet lønn etter 100 prosent stillingsgrad og ikke korrigert for andel deltid. Årsaken til at kvinners gjennomsnittslønn er lavere enn menns gjennomsnittslønn er at andelen menn i høyt betalte stillinger er høyere. KLP har ikke lønnsforskjeller mellom kjønnene i tilsvarende stillinger.

Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:

• Mål 3, God helse og livskvalitet.
• Mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst, og spesielt delmål 8.8; Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere.

KLPs mål er å ha lavere sykefravær enn 4 prosent.

I 2020 var det totale sykefraværet på 3,2 prosent, noe som er vesentlig lavere enn tidligere år og målsettingen på 4 prosent. Langtidssykefraværet var på 2,3 prosent og har ligget stabilt de siste tre årene. Det lave sykefraværet i 2020 skyldes en reduksjon i korttidsfravær. Korttidsfravær har gått ned fra 1,6 prosent i 2019 til 0,9 prosent i 2020, og det er naturlig å tro at Covid-19-pandemien har påvirket dette. Fokus på håndhygiene og smitteforebygging og strenge smittevernstiltak har bidratt til å redusere forekomsten av annen sykdom som for eksempel forkjølelse og influensa, og økt fleksibilitet ved hjemmekontor kan ha bidratt til å redusere korttidsfraværet. Det har også vært fokus på hvordan ivareta et godt arbeidsmiljø for KLPs ansatte på hjemmekontor. KLP har gjort flere tiltak for å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø, blant annet ved utbetaling av engangsstøtte til ansatte for innkjøp av utstyr.

Sykefravær er egenmeldt og legemeldt sykefravær. Korttidssykefravær er definert til 1-3 dager, langtidsfravær fire dager eller mer.

Personskader er egenrapporterte personalskader og skader rapportert som faktiske og mulige yrkesskader til KLPs skadeforsikringsselskap.

Tallene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:

• Mål 5, Likestilling mellom kjønnene, og spesielt delmål 5.1; Gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner, delmål 5.4; Fremme delt ansvar i husholdet og familien, og delmål 5.5; Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger.
• Mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst, og spesielt delmål 8.5; Innen 2030 oppnå lik lønn for likt arbeid.
• Mål 10, Mindre ulikhet, og spesielt delmål 10.2; Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status

• Kjønnsbalanse i ledende stillinger og i tyngre fagstillinger
• Jobbe systematisk for å oppnå lønnsbalanse
• Være tilretteleggingsplass for arbeidstakere med funksjonsnedsettelse
• At alle ansatte opplever å bli respektert for den de er; knyttet til kjønn, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold
• Øke gjennomsnittlig avgangsalder

Samlet for alle ledernivåer var kjønnsbalansen i 2020 innenfor delmålsetningen om 40 prosent av hvert kjønn. Kjønnsbalansen er ulik på de forskjellige ledernivåene, hvor ledernivå 3 har en økning i andel kvinner, ledernivå 2 har en mindre nedgang og kjønnsbalansen på ledernivå 1 er stabil fra 2019. I tyngre fagstillinger (ikke-ledende stillinger utenfor tabell), hvor delmålsetningen er 30 prosent kvinner, var det en økning i andelen kvinner i 2020.

I 2020 tjente kvinner 83,6 prosent av menns lønn totalt i KLP, som er en liten økning fra året før (83,5 prosent). Kvinners andel av menns lønn påvirkes hovedsakelig av kjønnsfordelingen i tyngre fagstillinger og ledende stillinger.

På grunn av Covid-19-pandemien har det ikke vært praktisk mulig å gjennomføre tilretteleggingsplass i 2020. Gjennom året har KLP gjennomført flere aktiviteter for at ansatte skal oppleve å bli respektert for den de er, og medarbeiderundersøkelsen viser høye scorer på dette området.

Gjennomsnittsalder for avgang gikk ned i 2020, og flere har valgt å gå av tidligere med AFP og alderspensjon.

KLP definerer ledere på tre ulike nivåer. Ledernivå 1 er konsernledelsen, inkludert konsernsjefen. Ledernivå 2 er de lederne som rapporterer direkte til en konserndirektør (medlem av konsernledelsen). Ledernivå 3 er de lederne som rapporterer til ledere på nivå 2.

Kvinners inntekt i forhold til menn er definert på samme måte som gjennomsnittlig lønn per kjønn, og er beregnet ut fra kontraktfestet lønn etter 100 prosent stillingsgrad og ikke korrigert for andel deltid. Årsaken til at kvinners gjennomsnittslønn er lavere enn menns gjennomsnittslønn er at andelen menn i høyt betalte stillinger er høyere. KLP har ikke lønnsforskjeller mellom kjønnene i tilsvarende stillinger.

Konsernsjefens lønn er kontraktsfestet fastlønn, ikke inkludert naturalytelser. Medianlønn er definert som medianlønn i konsernet for faste og midlertidig ansatte i Norge og inkluderer ledernivå 1.

Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Bidra til å øke kunnskapen om pensjon blant våre kunder og medlemmer.

Gjennomføringen av veiledninger ble påvirket av Covid-19-pandemien. I første halvdel av 2020 var det i stor grad ikke mulig å være fysisk til stede for å gjennomføre personlige veiledninger, og det var lite ønske fra våre kunder om et digitalt alternativ. Mange arbeidstagere ringte istedenfor i denne perioden, og fordi ad-hoc veiledninger ikke rapporteres på samme måte kan det ha ført til underrapportering av antall veiledninger. Etter sommeren ble fysiske veiledninger erstattet med digitale alternativer.

«Verdt å vite»-kursene ble også påvirket av pandemien, og på grunn av den ble det ikke gjennomført repetisjonskurs for kommune- og helsesegmentet. Dette har ført til en nedgang i antall deltagere. For bedriftssegmentet ble repetisjonskurs gjennomført digitalt, med 800 deltagere på 8 kurs/gjennomføringer.

Personlige veiledninger om pensjon er veiledninger KLP har med våre kunders arbeidsgivere og arbeidstakere om ulike temaer knyttet til pensjon.

«Verdt å vite-kurs» om pensjon er kurs KLP avholder hos våre kunder. KLP gjennomfører kursene annethvert år, med «repetisjonskurs» i mellomåret. Temaene som kurset omhandler er ansattes pensjonsrettigheter, rapportering til KLP, opplæring i KLPs nettløsninger, og hva som vil skje med offentlig tjenestepensjon i fremtiden. Kursene er et viktig ledd i arbeidet med å øke KLPs kunder sin kunnskap om pensjon.

Mediesaker om pensjon med talsperson fra KLP er basert på medieanalyse utarbeidet av Retriever. Tallet viser antall mediesaker hvor temaet er pensjons og livsforsikring og hvor KLP er omtalt, og hvor saken inneholder talsperson fra KLP.

Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:

• Delmål 6.4; Betydelig bedre utnyttelse av vann i alle sektorer.
• Delmål 7.2; Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk.
• Delmål 8.4; Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser.
• Delmål 9.4; Oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og miljøvennlige teknologiformer.
• Delmål 11.6; Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene, spesielt med hensyn til luftkvalitet og avfallshåndtering.
• Mål 12; Ansvarlig forbruk og produksjon, og spesielt delmål 12.5; Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden.
• Mål 13: Stoppe klimaendringene

• Halvere klimagassutslipp fra egen drift innen 2030, med utgangspunkt i utslippene i 2010.
• Redusere energiforbruket i eiendomsporteføljen til 180 kWh per kvadratmeter.
• Sorteringsgraden på avfall skal i snitt være over 65 prosent og minimum 50 prosent på hver enkelt eiendom i eiendomsporteføljen.

Den pågående Covid-19-pandemien hadde stor påvirkning på hvordan vi jobbet i 2020. Som følge av den nasjonale nedstengingen i mars innførte KLP hjemmekontor for alle ansatte og strenge restriksjoner for jobbreiser. Dette har ført til en drastisk nedgang i antall flyreiser og aktivitetsnivå i KLPs egne kontorlokaler. Nedgangen i flyreiser, energiforbruk og avfall og økt kildesortering kan derfor i hovedsak tilskrives pandemien, og dette er antatt å øke igjen når samfunnet beveger seg nærmere en normal-tilstand.

På grunn av det reduserte aktivitetsnivået har pandemien også ført til en kraftig reduksjon av utslipp fra KLPs egen drift. Utslippene har gått ned med 72 prosent fra 2019, og sammenlignet med 2010 er utslippene redusert med 82 prosent. Selv om pandemien trolig vil føre med seg noen varige endringer av vaner (for eksempel med jobbreiser og møter) er det antatt av utslippene vil øke igjen i 2021. Trenden de siste årene tilsier likevel at KLP er på god vei for å nå målet i 2030.

Smittevernstiltakene under pandemien har også påvirket aktiviteten i KLPs eiendomsportefølje, som blant annet inkluderer kontorbygg, kjøpesentre og hoteller. Dette har også resultert i redusert energiforbruk og avfallsmengde. Energiforbruket i eiendomsporteføljen er redusert fra 190 til 167 kWh per kvadratmeter, så målsetningen om 180 kWh per kvadratmeter er oppnådd. Målsetningen om 65 prosent sorteringsgrad på avfall i eiendomsporteføljen er ikke oppnådd, men det er en sterk positiv utvikling til 62 prosent. En av årsakene til dette er at avfallsmengden var mindre i 2020.

Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:

• Mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst
• Mål 10, Mindre ulikhet
• Mål 16, Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner, og spesielt delmål 16.6; Utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer

Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:

• Delmål 10.4; Vedta politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller
• Mål 16, Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner, spesielt delmål 16.4; Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon av ulovlige finans- og våpenstrømmer og 16.5; Oppnå en betydelig reduksjon i alle former for korrupsjon og bestikkelser.

KLP rapporterer skatt og inntekt fordelt på de land hvor KLP driver virksomhet med bestemmende innflytelse. Dette innebærer at skatt og inntekt fra investeringer i utenlandske verdipapirer rapporteres i landfordelingen som norske, med mindre KLP har bestemmende innflytelse over investeringen slik at det foreligger et konsernforhold. I beløpet inngår KLP sin kildeskatt i fondsinvesteringer. I praksis handler KLPs virksomhet i utlandet om investeringer i eiendom.

For nye investeringer er det netto nye investeringer for året som rapporteres, og ikke balansen.

Med skatt menes her inntektsskatt. Skatt i form av avgifter inngår ikke i de rapporterte tallene.

Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål

• Mål 7, Ren energi til alle, derunder delmål 7.1; Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energikilder, delmål 7.2; Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk og delmål 7.a; Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi
• Mål 9, Industri, innovasjon og infrastruktur, spesielt delmål 9.a; Legge til rette for en bærekraftig og robust utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å øke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden, og 9.4; Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og miljøvennlige teknologiformer.
• Delmål 15.2; Innen 2020 fremme innføringen av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger, og i betydelig grad øke gjenreising og nyplanting av skog på globalt nivå
• Delmål 17.3; Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder.

Øke KLPs klimavennlige investeringer med 6 milliarder kroner per år.

I 2020 økte klimavennlige investeringer med 8,77 nye milliarder. Dette er blant annet investeringer i fornybar energi i Norge og internasjonalt, miljøbygg og grønne utlån til kommuner og fylkeskommuner.

Det er markedsverdien av investeringene, i millioner kroner, som oppgis.

Den kommende EU-taksonomien fikk mye oppmerksomhet i 2020. Taksonomien er klassifiseringssystemet som vil definere hva som kan sies å være bærekraftig økonomisk aktivitet, og vil derfor ha stor påvirkning på KLP og hvordan vi klassifiserer våre investeringer. Det fulle regelverket var egentlig ventet i starten av 2021, men har blitt utsatt. For å forberede oss på den kommende taksonomien har KLP tatt utgangspunkt i utkastet til regelverk og forsøkt å vurdere våre investeringer opp mot kriteriene. På grunn av mangel på data gjelder vurderingene i hovedsak direkteinvesteringer i fornybar energi og kraft, utlån til prosjekter innen fornybar energi, vann og avløp, transport og eiendom. Når det endelige regelverket fra EU foreligger vil KLP foreta en ny vurdering av vår definisjon, og dette vil gjøres jevnlig i forbindelse med rapportering. Dette vil kreve mer og bedre data på våre investeringer.

Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot FNs bærekraftsmål 13, Stoppe klimaendringene.

Målsetting er ikke definert eller relevant. KLP bruker ikke karbonmålingene som styringsparameter eller som beslutningsgrunnlag, men indikatorene lar oss hente ut informasjon om og følge utviklingen i porteføljene over tid.

KLP rapporterer i henhold til anbefalingene fra TCFD og rapporterer på de fire anbefalte indikatorene for karbonmåling av investeringer. Definisjonen av de ulike indikatorene varierer fra ulike kilder, og selv innad i EUs regelverk varierer disse. For 2020 har KLP valgt å legge seg etter beste praksis fra de ulike regelverkene, og derfor gjort omfattende endringer i metoden vi benytter for å regne ut investeringenes klimaprofil:

1. Klimaindikatorene inkluderer både børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner, hvor KLP tidligere kun har inkludert aksjeinvesteringer.
2. For utregning av karbonintensitet, karbonavtrykk og karbonutslipp benytter vi selskapsverdi («enterprise value»), hvilket inkluderer et selskaps aksjeverdi og gjeld. Tidligere år har vi benyttet markedsverdien til et selskap («market value»), som kun inkluderer aksjer. KLP har ikke tilgang til historisk data på selskapsverdi, og det har derfor ikke vært mulig å regne ut indikatorene for tidligere år med den nye metoden.
3. Klimaindikatorene er regnet ut både med scope 1 og 2 og scope 1, 2 og 3.
4. Etter TCFDs definisjon blir utregningene gjort i amerikanske dollar.

KLP henter data på utslipp, inntekter og selskapsverdi fra vår dataleverandør og gjør beregningen av indikatorene internt. På grunn av forsinkelser i rapportering fra selskaper KLP er investert i er det selskapsdata fra 2019 som benyttes for å beregne klimaindikatorene for KLP for 2020.

Tilsvarende beregninger er også gjort for en vektet indeks, for å representere hvordan tallene kunne sett ut om man heller plasserte midlene i en bred markedsindeks.

Det er ikke alle investeringer hvor det er tilgjengelig data. KLP beregner derfor dekningsgraden for indikatorene, altså hvor stor andel av børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner det finnes nødvendig data for å regne ut indikatorene. Dekningsgraden for de ulike indikatorene er vist i tabellen under:

Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:

• Mål 7, Ren energi til alle, derunder delmål 7.1; Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energikilder, og delmål 7.2; Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk.
• Mål 13, Stoppe klimaendringene
• Mål 15, Liv på land

Kontinuerlig økning i antall prosjekter og installert kapasitet.

I 2020 bidro KLP til bygging av ett prosjekt på totalt 246 MW.

På grunn av forsinkelser i rapportering fra investeringene til KLP ble ikke alle prosjekter som ble ferdigstilt i 2019 inkludert i årsrapporten for 2019. Økningen fra 2020 til 2019 inkluderer derfor både prosjekter ferdigstilt i 2020 og noen prosjekter som ble ferdigstilt i 2019.

Prosjektene som inkluderes er KLPs investeringer dedikert til bygging av ny kapasitet fornybar energi. Dette inkluderer direkteinvesteringer i prosjekter og selskaper, fondsinvesteringer og utlån til prosjekter.

Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:

• Delmål 1.4; Innen 2030 sikre at alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare personer, har lik rett til økonomiske ressurser, egnet teknologi og finansielle tjenester herunder mikrofinansiering.
• Delmål 5.a; Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, finansielle tjenester, arv og naturressurser.
• Delmål 8.3; Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester, og delmål 8.10; Styrke nasjonale finansinstitusjoners evne til å stimulere til og utvide tilgangen til bank- og forsikringstjenester samt finansielle tjenester for alle.
• Delmål 9.3; Øke tilgangen til finansielle tjenester, inkludert rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland
• Delmål 11.1; Innen 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris
• Delmål 17.3; Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder.

Øke denne typen investeringer og dermed bidra til økonomisk vekst og bedre levevilkår i utviklingsland.

KLPs investeringer i bank og finans i utviklingsland gikk ned i 2020. Dette skyldes hovedsakelig en nedgang i markedsverdien av investeringene.

Indikatorene støtter blant annet opp om FNs bærekraftsmål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst, spesielt delmål 8.3; støtte produktiv virksomhet, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å sørge for tilgang til finansielle tjenester.

Øke denne typen investeringer og dermed bidra til nyskaping og innovasjon.

I 2020 investerte KLP i fem nye norske såkornfond, og markedsverdien av disse investeringene økte til 125 millioner kroner.

Det er markedsverdien av gjennomførte investeringer som rapporteres. KLP etablerte i 2018 en portefølje med investeringer i såkornfond knyttet til forskningsmiljøer i Norge. KLP hadde ved utgangen av 2020 investert i 10 ulike såkornfond.

Antall utelukkelser viser til totalt antall selskaper KLP har ekskludert fra investeringene på grunn av brudd på Retningslinje for KLP som ansvarlig investor ved utgangen av året.

Andel utelukket av indeks viser hvor stor del av indeksen som KLP ikke investerer i grunnet utelukkelser, målt ved selskapenes markedsverdi.

Antall re-inkluderte selskaper er selskaper hvor utelukkelsen har blitt opphevet i løpet av året.

KLP benytter tjenester fra ISS for å stemme på generalforsamlinger i selskaper vi er investert i. Ved generalforsamlinger i norske selskaper (hjemmehørende eller børsnotert i Norge) stemmer KLP manuelt gjennom ISS. Ved generalforsamlinger i utenlandske selskaper benytter KLP proxy-stemmegiving gjennom ISS.

Antall unike selskaper KLP har hatt dialog med viser til selskaper som KLP har vært i direkte dialog med under året angående sosiale, miljø-, eller styringsmessige temaer. KLP kan ha flere dialoger med et selskap i løpet av året knyttet til ulike temaer. KLPs oppfølging varierer i omfang, tema og tidsperspektiv. Dette er en form for eierskapsutøvelse der KLP engasjerer i en dialog med selskaper for å avklare hvordan de håndterer samfunnsansvarsutfordringer samt kommuniserer KLPs forventninger som investor og eier.

Tallene viser hvordan KLP bidrar til flere av FNs bærekraftsmål:

• Mål 3, God helse og livskvalitet
• Mål 11, Bærekraftige byer og lokalsamfunn, og spesielt delmål 11.5; Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, herunder vannrelaterte katastrofer.
• Mål 13, Stoppe klimaendringene

• Gjennomføre 50 kurs om skadeforebygging.
• Støtte 28 prosjekter om helsefremmende arbeidsplasser.

Gjennomføringen av skadeforebyggende kurs og prosjekter ble påvirket av Covid-19-pandemien, og det ble tilrettelagt for gjennomføring av digitale aktiviteter. Til sammen ble det gjennomført 12 webinarer om ulike utfordringer knyttet til kommunale boliger og avfallshåndtering, hvor til sammen 820 personer fra kommuner i hele landet har deltatt.

I 2020 støttet KLP 37 prosjekter om helsefremmende arbeidsplasser. Det ble tatt opp 13 nye prosjekter i arbeidsmiljønettverket, hvor temaet for prosjektene varierer fra inkluderende arbeidsliv, heltidskultur, reduksjon av sykefravær og kultur i kommunesammenslåing.

Indikatorene støtter opp om FNs bærekraftsmål 9, Industri, innovasjon og infrastruktur, og spesielt delmål 9.1; Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, herunder regional og grensekryssende infrastruktur.

Øke utlån til denne typen formål.

I 2020 økte KLPs utlån til kommuner og fylkeskommuner med netto 8,2 milliarder, og det ble gitt 1,15 milliarder i nye grønne lån.

Utlån til offentlig eiendom er utlån til eksempelvis skolebygg, rådhus og andre kommunale bygg. Utlån til offentlig sektor og virksomheter er finansiering av ulike typer investeringer i kommuner og fylkeskommuner som for eksempel barnehager, sykehjem, skoler o.l.

Grønne utlån kan gis til kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med kommunal tilknytning. Lånet må ha en klar positiv miljø- og klimaeffekt og tilfredsstille ulike kriterier, avhengig av hva slags prosjekt det er. Kriteriene er basert på Green Bond Principles, Climate Bond Initiative Taxonomy og Nordic Public Sector Issuers Position Paper on Green Bonds Impact Reporting. Kriteriene revideres løpende ved behov.