KLP Bærekraftregnskap2020
Integrere samfunnsansvar i all vår virksomhetSTRATEGISK MÅL
Medarbeiderstatistikk
KLPs ansatte er en nøkkelressurs, og KLP ønsker å være en endringsdyktig organisasjon med engasjerte ansatte som evner å omsette egen kompetanse og teknologiske muligheter. KLP jobber systematisk for å oppnå lønnsbalanse.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
- Mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst, og derunder delmål 8.5; Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid, og delmål 8.8; Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere.
- Mål 10, Mindre ulikhet, og derunder delmål 10.2; Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status
2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål | |
---|---|---|---|---|---|---|
Ansatte i KLP | 1 018 | 1 007 | 990 | 961 | n/a | n/a |
Deltidsansatte i KLP | 5,4 % | 6,8 % | 6,9 % | 7,6 % | n/a | n/a |
Midlertidige ansatte | 34 | 35 | 26 | 30 | n/a | n/a |
Turnover blant ansatte | 3,1 % | 6,8 % | 7,1 % | 6,0 % | n/a | n/a |
Total lønn til ansatte (tusen kroner) | 852 297 | 818 805 | 785 965 | 743 833 | n/a | n/a |
Gjennomsnittlig lønn kvinner (tusen kroner) | 726 | 718 | 685 | 660 | 8. | 8.5 |
Gjennomsnittlig lønn menn (tusen kroner) | 868 | 859 | 836 | 808 | 8. | 8.5 |
Aldersfordeling blant ansatte (andel under 30 / 30-50 / over 50) | 4 / 53 / 43 % | ny | ny | ny | 10. | 10.2 |
DEFINISJON
Antall ansatte er faste ansatte i Norge, Sverige og Danmark, og inkluderer ansatte i permisjon og ansatte som jobber deltid.
Turnover er andelen personer som har sluttet i KLP. Personer som har skiftet jobb internt i KLP-konsernet er ikke inkludert.
Total lønn til ansatte er total faktisk kostnadsført lønn, fratrukket honorarer til eksterne. Naturalytelser er ikke inkludert. Informasjon vedrørende lønn omhandler kun Norge.
Gjennomsnittlig lønn per kjønn er beregnet ut fra kontraktfestet lønn etter 100 prosent stillingsgrad og ikke korrigert for andel deltid. Årsaken til at kvinners gjennomsnittslønn er lavere enn menns gjennomsnittslønn er at andelen menn i høyt betalte stillinger er høyere. KLP har ikke lønnsforskjeller mellom kjønnene i tilsvarende stillinger.
Antall ansatte i KLP-konsernet
Helse og sykefravær
Det er viktig at våre ansatte har et godt arbeidsmiljø. KLPs ansatte, og deres samlede kompetanse, er en nøkkelressurs for KLP. KLP jobber kontinuerlig med å redusere de ansattes sykefravær.
FNS BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
- Mål 3, God helse og livskvalitet.
- Mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst, og spesielt delmål 8.8; Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere.
MÅLSETTING
KLPs mål er å ha lavere sykefravær enn 4 prosent.
Resultat i 2020
I 2020 var det totale sykefraværet på 3,2 prosent, noe som er vesentlig lavere enn tidligere år og målsettingen på 4 prosent. Langtidssykefraværet var på 2,3 prosent og har ligget stabilt de siste tre årene. Det lave sykefraværet i 2020 skyldes en reduksjon i korttidsfravær. Korttidsfravær har gått ned fra 1,6 prosent i 2019 til 0,9 prosent i 2020, og det er naturlig å tro at Covid-19-pandemien har påvirket dette. Fokus på håndhygiene og smitteforebygging og strenge smittevernstiltak har bidratt til å redusere forekomsten av annen sykdom som for eksempel forkjølelse og influensa, og økt fleksibilitet ved hjemmekontor kan ha bidratt til å redusere korttidsfraværet. Det har også vært fokus på hvordan ivareta et godt arbeidsmiljø for KLPs ansatte på hjemmekontor. KLP har gjort flere tiltak for å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø, blant annet ved utbetaling av engangsstøtte til ansatte for innkjøp av utstyr.
2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål | |
---|---|---|---|---|---|---|
Korttidssykefravær | 0,9 % | 1,6 % | 1,8 % | 1,6 % | 3. | n/a |
Langtidssykefravær | 2,3 % | 2,3 % | 2,4 % | 2,9 % | 3. | n/a |
Sykefravær totalt | 3,2 % | 3,9 % | 4,2 % | 4,6 % | 3. | n/a |
Kjønnsfordeling sykefravær (kvinner / menn) | 4,2 / 2,4 % | 6,7 / 2,0 % | 5,4 / 3,2 % | 6,5 / 3,7 % | 3. | n/a |
Antall personskader | 0 | 2 | 1 | 0 | 8. | 8.8 |
DEFINISJON
Sykefravær er egenmeldt og legemeldt sykefravær. Korttidssykefravær er definert til 1-3 dager, langtidsfravær fire dager eller mer.
Personskader er egenrapporterte personalskader og skader rapportert som faktiske og mulige yrkesskader til KLPs skadeforsikringsselskap.
Mangfold og likestilling
KLP arbeider kontinuerlig med å integrere mangfolds- og likestillingsperspektiver i hele virksomheten og har mål og tiltak på flere områder. Vi ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver for et likestilt og mangfoldig arbeidsliv, og ha et arbeidsmiljø hvor alle opplever å bli respektert for den de er uavhengig av kjønn, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Tallene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
- Mål 5, Likestilling mellom kjønnene, og spesielt delmål 5.1; Gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner, delmål 5.4; Fremme delt ansvar i husholdet og familien, og delmål 5.5; Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger.
- Mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst, og spesielt delmål 8.5; Innen 2030 oppnå lik lønn for likt arbeid.
- Mål 10, Mindre ulikhet, og spesielt delmål 10.2; Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status
MÅLSETTING
- Kjønnsbalanse i ledende stillinger og i tyngre fagstillinger
- Jobbe systematisk for å oppnå lønnsbalanse
- Være tilretteleggingsplass for arbeidstakere med funksjonsnedsettelse
- At alle ansatte opplever å bli respektert for den de er; knyttet til kjønn, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold
- Øke gjennomsnittlig avgangsalder
Resultat i 2020
Samlet for alle ledernivåer var kjønnsbalansen i 2020 innenfor delmålsetningen om 40 prosent av hvert kjønn. Kjønnsbalansen er ulik på de forskjellige ledernivåene, hvor ledernivå 3 har en økning i andel kvinner, ledernivå 2 har en mindre nedgang og kjønnsbalansen på ledernivå 1 er stabil fra 2019. I tyngre fagstillinger (ikke-ledende stillinger utenfor tabell), hvor delmålsetningen er 30 prosent kvinner, var det en økning i andelen kvinner i 2020.
I 2020 tjente kvinner 83,6 prosent av menns lønn totalt i KLP, som er en liten økning fra året før (83,5 prosent). Kvinners andel av menns lønn påvirkes hovedsakelig av kjønnsfordelingen i tyngre fagstillinger og ledende stillinger.
På grunn av Covid-19-pandemien har det ikke vært praktisk mulig å gjennomføre tilretteleggingsplass i 2020. Gjennom året har KLP gjennomført flere aktiviteter for at ansatte skal oppleve å bli respektert for den de er, og medarbeiderundersøkelsen viser høye scorer på dette området.
Gjennomsnittsalder for avgang gikk ned i 2020, og flere har valgt å gå av tidligere med AFP og alderspensjon.
2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål | |
---|---|---|---|---|---|---|
Kjønnsfordeling blant ansatte (kvinner / menn) | 47 / 53 % | 47 / 53 % | 47 / 53 % | 47 / 53 % | 5. | 5.5 |
Kjønnsfordeling på ledernivå 1 (kvinner / menn) | 30 / 70 % | 30 / 70 % | 30 / 70 % | 30 / 70 % | 5. | 5.5 |
Kjønnsfordeling på ledernivå 2 (kvinner / menn) | 39 / 61 % | 43 / 57 % | 40 / 60 % | 43 / 57 % | 5. | 5.5 |
Kjønnsfordeling på ledernivå 3 (kvinner / menn) | 45 / 55 % | 42 / 58 % | 43 / 57 % | 43 / 57 % | 5. | 5.5 |
Kjønnsfordeling alle ledernivåer totalt (kvinner / menn) | 40 / 60 % | 41 / 59 % | 42 / 58 % | 42/58 % | 5. | 5.5 |
Kjønnsfordeling i styret (kvinner/menn) | 50 / 50 % | 50 / 50 % | 50 / 50 % | 50 / 50 % | 5. | 5.5 |
Kjønnsfordeling i de høyest betalte stillinger (ikke-lederstillinger utenfor tabell) | 28 / 72 % | 23 / 77 % | 20 / 80 % | 16 / 84 % | 5. | 5.5 |
Kvinner tjener i forhold til menn (totalt i KLP) | 84 % | 84 % | 82 % | 82 % | 5. 8. | 5.1, 5.5, 8.5 |
Kvinner tjener i forhold til menn på ledernivå 1 | 77 % | 76 % | 69 % | 69 % | 5. 8. | 5.1, 5.5, 8.5 |
Kvinner tjener i forhold til menn på ledernivå 2 | 86 % | 84 % | 84 % | 84 % | 5. 8. | 5.1, 5.5, 8.5 |
Kvinner tjener i forhold til menn på ledernivå 3 | 91 % | 90 % | 89 % | 89 % | 5. 8. | 5.1, 5.5, 8.5 |
Kvinner tjener i forhold til menn i de høyest betalte stillinger (ikke-lederstillinger utenfor tabell) | 95 % | 91 % | 93 % | 90 % | 5. 8. | 5.1, 5.5, 8.5 |
Kvinner tjener i forhold til menn øvrige medarbeidere (eks. alle ledere og høyest betalte stillinger) | 95 % | 95 % | 93 % | 94 % | 5. 8. | 5.1, 5.5, 8.5 |
Konsernsjefens lønn i forhold til medianlønn i konsernet | 6,00 | ny | ny | ny | n/a | n/a |
Kjønnsfordeling fravær syke barn (kvinner / menn), | 47 / 53 % | 51 / 49 % | 50 / 50 % | 51 / 49 % | 5. | 5.1, 5.4 |
Kjønnsfordeling uttak av foreldrepermisjon (kvinner / menn) | 65 / 35% | 67 / 33 % | 73 / 27 % | 64 / 36 % | 5. | 5.1, 5.4 |
Andel kvinnelige ansatte som jobber deltid | 9 % | 11 % | 12 % | 18 % | 5. 8. | 5.1, 8.5 |
Andel mannlige ansatte som jobber deltid | 2 % | 3 % | 3 % | 5 % | 5. 8. | 5.1, 8.5 |
Gjennomsnittlig avgangsalder AFP og alderspensjon (år) | 64,6 | 65,2 | 66,6 | 66,9 | n/a | n/a |
DEFINISJON
KLP definerer ledere på tre ulike nivåer. Ledernivå 1 er konsernledelsen, inkludert konsernsjefen. Ledernivå 2 er de lederne som rapporterer direkte til en konserndirektør (medlem av konsernledelsen). Ledernivå 3 er de lederne som rapporterer til ledere på nivå 2.
Kvinners inntekt i forhold til menn er definert på samme måte som gjennomsnittlig lønn per kjønn, og er beregnet ut fra kontraktfestet lønn etter 100 prosent stillingsgrad og ikke korrigert for andel deltid. Årsaken til at kvinners gjennomsnittslønn er lavere enn menns gjennomsnittslønn er at andelen menn i høyt betalte stillinger er høyere. KLP har ikke lønnsforskjeller mellom kjønnene i tilsvarende stillinger.
Konsernsjefens lønn er kontraktsfestet fastlønn, ikke inkludert naturalytelser. Medianlønn er definert som medianlønn i konsernet for faste og midlertidig ansatte i Norge og inkluderer ledernivå 1.
Kjønnsfordeling blant ansatte
Pie chart with 2 slices.End of interactive chart.Kjønnsfordeling på ledernivå 1
Pie chart with 2 slices.End of interactive chart.Kjønnsfordeling på ledernivå 2
Pie chart with 2 slices.End of interactive chart.Kjønnsfordeling på ledernivå 3
Pie chart with 2 slices.End of interactive chart.
Øke kunnskap om pensjon
KLP skal være den pensjonseksperten som best ivaretar kundene. Det krever at vi bidrar til å øke kunnskapen om pensjon, slik at våre kunder og medlemmer kan ta gode valg for dagene som kommer. Dette skal vi blant annet gjøre ved å gi god veiledning til den enkelte, og ved å formidle kunnskap om pensjon i media.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst.
MÅLSETTING
Bidra til å øke kunnskapen om pensjon blant våre kunder og medlemmer.
Resultat i 2020
Gjennomføringen av veiledninger ble påvirket av Covid-19-pandemien. I første halvdel av 2020 var det i stor grad ikke mulig å være fysisk til stede for å gjennomføre personlige veiledninger, og det var lite ønske fra våre kunder om et digitalt alternativ. Mange arbeidstagere ringte istedenfor i denne perioden, og fordi ad-hoc veiledninger ikke rapporteres på samme måte kan det ha ført til underrapportering av antall veiledninger. Etter sommeren ble fysiske veiledninger erstattet med digitale alternativer.
«Verdt å vite»-kursene ble også påvirket av pandemien, og på grunn av den ble det ikke gjennomført repetisjonskurs for kommune- og helsesegmentet. Dette har ført til en nedgang i antall deltagere. For bedriftssegmentet ble repetisjonskurs gjennomført digitalt, med 800 deltagere på 8 kurs/gjennomføringer.
2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål | |
---|---|---|---|---|---|---|
Antall personlige veiledninger om pensjon | 6 195 | 9 220 | 9 972 | 9 776 | 8. | n/a |
Deltagere på «verdt å vite»-kurs om pensjon | 800 | 955 | 177 | 1 101 | 8. | n/a |
Mediesaker om pensjon med talsperson fra KLP | 57 | 57 | 53 | 77 | 8. | n/a |
DEFINISJON
Personlige veiledninger om pensjon er veiledninger KLP har med våre kunders arbeidsgivere og arbeidstakere om ulike temaer knyttet til pensjon.
«Verdt å vite-kurs» om pensjon er kurs KLP avholder hos våre kunder. KLP gjennomfører kursene annethvert år, med «repetisjonskurs» i mellomåret. Temaene som kurset omhandler er ansattes pensjonsrettigheter, rapportering til KLP, opplæring i KLPs nettløsninger, og hva som vil skje med offentlig tjenestepensjon i fremtiden. Kursene er et viktig ledd i arbeidet med å øke KLPs kunder sin kunnskap om pensjon.
Mediesaker om pensjon med talsperson fra KLP er basert på medieanalyse utarbeidet av Retriever. Tallet viser antall mediesaker hvor temaet er pensjons og livsforsikring og hvor KLP er omtalt, og hvor saken inneholder talsperson fra KLP.
Klima og miljø
KLP jobber for å redusere miljøpåvirkningen fra egen drift og støtter 1,5-gradersmålet. KLP har som mål å innrette egen virksomhet og våre investeringer etter målene i Parisavtalen.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
- Delmål 6.4; Betydelig bedre utnyttelse av vann i alle sektorer.
- Delmål 7.2; Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk.
- Delmål 8.4; Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser.
- Delmål 9.4; Oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og miljøvennlige teknologiformer.
- Delmål 11.6; Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene, spesielt med hensyn til luftkvalitet og avfallshåndtering.
- Mål 12; Ansvarlig forbruk og produksjon, og spesielt delmål 12.5; Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden.
- Mål 13: Stoppe klimaendringene
MÅLSETTING
- Halvere klimagassutslipp fra egen drift innen 2030, med utgangspunkt i utslippene i 2010.
- Redusere energiforbruket i eiendomsporteføljen til 180 kWh per kvadratmeter.
- Sorteringsgraden på avfall skal i snitt være over 65 prosent og minimum 50 prosent på hver enkelt eiendom i eiendomsporteføljen.
Resultat i 2020
Den pågående Covid-19-pandemien hadde stor påvirkning på hvordan vi jobbet i 2020. Som følge av den nasjonale nedstengingen i mars innførte KLP hjemmekontor for alle ansatte og strenge restriksjoner for jobbreiser. Dette har ført til en drastisk nedgang i antall flyreiser og aktivitetsnivå i KLPs egne kontorlokaler. Nedgangen i flyreiser, energiforbruk og avfall og økt kildesortering kan derfor i hovedsak tilskrives pandemien, og dette er antatt å øke igjen når samfunnet beveger seg nærmere en normal-tilstand.
På grunn av det reduserte aktivitetsnivået har pandemien også ført til en kraftig reduksjon av utslipp fra KLPs egen drift. Utslippene har gått ned med 72 prosent fra 2019, og sammenlignet med 2010 er utslippene redusert med 82 prosent. Selv om pandemien trolig vil føre med seg noen varige endringer av vaner (for eksempel med jobbreiser og møter) er det antatt av utslippene vil øke igjen i 2021. Trenden de siste årene tilsier likevel at KLP er på god vei for å nå målet i 2030.
Smittevernstiltakene under pandemien har også påvirket aktiviteten i KLPs eiendomsportefølje, som blant annet inkluderer kontorbygg, kjøpesentre og hoteller. Dette har også resultert i redusert energiforbruk og avfallsmengde. Energiforbruket i eiendomsporteføljen er redusert fra 190 til 167 kWh per kvadratmeter, så målsetningen om 180 kWh per kvadratmeter er oppnådd. Målsetningen om 65 prosent sorteringsgrad på avfall i eiendomsporteføljen er ikke oppnådd, men det er en sterk positiv utvikling til 62 prosent. En av årsakene til dette er at avfallsmengden var mindre i 2020.
2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål | |
---|---|---|---|---|---|---|
Aktivitetsdata fra KLPs egen drift | ||||||
Antall flyreiser (totalt / per årsverk) | 1 302 / 1,3 | 6 483 / 6,6 | 6 661 / 6,8 | 3 107 / 3,3 | 12.13. | n/a |
Energiforbruk i KLPs egne kontorlokaler (kWh per m2) | 94 | 113 | 129 | 130 | 9. 13. | 9.4 |
Avfallsmengde i KLPs egne kontorlokaler (tonn / tonn per årsverk) | 101 / 0,10 | 132 / 0,13 | 132 / 0,14 | 128 / 0,14 | 11. 12. | 11.6, 12.5 |
Kildesorteringsgrad i KLPs egne kontorlokaler | 56 % | 61 % | 64 % | 68 % | 11. 12. | 11.6, 12.5 |
Andel miljøsertifiserte leverandører | 61 % | ny | ny | ny | ||
Aktivitetsdata fra KLPs eiendomsportefølje | ||||||
Energiforbruk i KLPs eiendomsportefølje (kWh per m2) | 167 | 190 | 200 | 191 | 9. | 9.4 |
Avfallsmengde i KLPs eiendomsportefølje (tonn) | 4 296 | 5 553 | 5 760 | 5 826 | 11. 12. | 11.6, 12.5 |
Kildesorteringsgrad i KLPs eiendomsportefølje | 62 % | 55 % | 54 % | 55 % | 11. 12. | 11.6, 12.5 |
Vannforbruk i KLPs eiendomsportefølje (mill. liter) | 258 | 436 | 442 | 453 | 6. | 6.4 |
Fornybar energiproduksjon i KLPs eiendomsportefølje (MWh) | 619 | 403 | 195 | 187 | 7. 9. | 7.2, 9.4 |
Utslipp av klimagasser | ||||||
Klimagassutslipp fra KLPs egen drift (tonn CO2e) | 280 | 989 | 1 073 | 1 014 | 12. 13. | n/a |
Scope 1 (tonn) | 2 | 5 | 7 | 6 | 12. 13. | n/a |
Scope 2 (tonn) | 81 | 99 | 123 | 142 | 12. 13. | n/a |
Scope 3 (tonn) | 197 | 885 | 943 | 866 | 12. 13. | n/a |
- Flyreiser (tonn / tonn per årsverk) | 154 / 0,15 | 810 / 0,82 | 865 / 0,89 | 791 / 0,84 | 12. 13. | n/a |
- Tjenestereiser med bil (tonn / tonn per årsverk) | 20 / 0,02 | 48 / 0,05 | 53 / 0,05 | 52 / 0,05 | 12. 13. | n/a |
- Avfall (tonn / tonn per årsverk) | 23 / 0,02 | 27 / 0,03 | 26 / 0,03 | 23 / 0,02 | 12. 13. | n/a |
Klimagassutslipp fra KLPs eiendomsportefølje (tonn CO2e) | 7 866 | 9 402 | 10 560 | 10 210 | 12. 13. | n/a |
Scope 1 (tonn) | 1 | 71 | 114 | 101 | 12. 13. | n/a |
Scope 2 (tonn) | 6 965 | 8 024 | 9 054 | 8 660 | 12. 13. | n/a |
Scope 3 (tonn) | 901 | 1 308 | 1 392 | 1 449 | 12. 13. | n/a |
Totale utslipp fra eiendomsporteføljen per kvm | 0,008 | 0,009 | 0,011 | 0,010 | ||
Klimagassutslipp fra KLPs verdipapir-investeringer (tonn CO2e) | 5 648 610 | - | - | - | 12. 13. | n/a |
Scope 1-2 | 1 506 364 | - | - | - | 12. 13. | n/a |
Scope 3 | 4 142 246 | - | - | - | 12. 13. | n/a |
Totale klimagassutslipp for KLP | 5 656 756 | 10 391 | 11 633 | 11 224 | 12. 13. | n/a |
Scope 1 | 2 | 5 | 7 | 6 | 12. 13. | n/a |
Scope 2 | 81 | 99 | 123 | 142 | 12. 13. | n/a |
Scope 3 | 5 656 673 | 10 287 | 11 504 | 11 076 | 12. 13. | n/a |
DEFINISJON
Aktivitetsdata fra KLPs egen drift
Flyreiser
Antall flyreiser er basert på tall fra vårt reisebyrå, og det er antall strekninger som rapporteres. En strekning vil si en enkelt distanse, og en tur-retur reise kan bestå av flere strekninger. KLP byttet reisebyrå etter tredje kvartal 2020, men det er benyttet samme metodikk for å beregne flyreiser i fjerde kvartal.
På grunn av pandemien ble mange reiser avbestilt, kansellert eller ikke gjennomført. Dette har blitt korrigert for, og tallet viser faktisk gjennomførte flystrekninger.
Energiforbruk
Energiforbruket er en vesentlig kilde til KLPs klimagassutslipp. Energiforbruket i KLPs egne kontorlokaler er ikke temperaturkorrigert, men viser faktisk forbruk. Med egne kontorlokaler menes de kontorlokalene KLP-konsernets ansatte jobber i. Energiforbruket er hentet fra vårt energioppfølgingssystem.
Avfall
Avfallsmengden i KLPs egne kontorlokaler inkluderer Oslo, Bergen og Trondheim. Søppelvekten ved KLPs kontor i Oslo var i ustand i store deler av 2020, og avfallsmengden er derfor estimert basert på avfallsmengden tidligere år og justert for den generelle nedgangen i avfallsmengde i KLPs eiendomsportefølje som følge av pandemien.
Kildesorteringsgraden viser hvor stor andel av avfallet som blir sortert. Sortert avfall kan materialgjenvinnes i større grad, og har derfor en mindre negativ miljøpåvirkning enn avfall som ikke sorteres og som blir enten deponert eller energigjenvunnet.
Andel miljøsertifiserte leverandører
Det rapporterte tallet gir andelen kjøp fra store, norske leverandører til KLP som er miljøsertifisert som Miljøfyrtårn eller etter ISO 14001. Som store leverandører regnes leverandører hvor KLPs kjøp utgjør 1 millioner kroner eller mer i løpet av regnskapsåret.
Rapporteringen gjøres for eksterne leverandører som leverer varer eller tjenester direkte til KLPs finansvirksomhet. Leverandører fra eget konsern, leverandører til eiendomsvirksomheten eller til skadeforsikringsoppgjør er ikke medregnet.
KLP hadde i 2020 totalt 82 leverandører med omsetning over 1 millioner kroner i 2020. Av disse var 26 leverandører miljøsertifiserte. Det tilsvarer at 32 prosent av leverandørene var sertifiserte. Kjøpene fra de miljøsertifiserte leverandørene utgjorde 61 prosent av de samlede kjøpene fra leverandørene over 1 million kroner.
Aktivitetsdata fra KLPs eiendomsportefølje
Energiforbruk
Data som rapporteres er gjennomsnittlig 12 måneders klimakorrigert spesifikk energibruk for egendriftede bygg.
Med egendriftede bygg menes de eiendommene som KLP eier, har ansvar for drift og vedlikehold, og hvor KLP har muligheten til å iverksette og måle effekten av miljøtiltak. Dette er bygg i Oslo, Trondheim, København og Stockholm. Alle disse byggene har energioppfølgingssystem hvor energi- og vannforbruk registreres og overvåkes. I de aller fleste byggene er leietakers energiforbruk også medtatt, slik at vi har oversikt over totalt energiforbruk på byggene.
Energiforbruk kWh per kvadratmeter per år for KLPs egendriftede bygg er temperaturkorrigert for å kunne måle effekt av iverksatte energisparingstiltak.
Selskapet har en stor portefølje med bygg, som også endrer seg over tid. De enkelte byggene kan også endre bruksmønster i kortere eller lengre tidsperioder, som for eksempel i forbindelse med leietakerutskiftninger.
Det kan være ulike grunner til at det av og til ikke er mulig å få innhentet korrekte tall, eksempelvis ved feil på målere eller for sent innrapporterte tall fra våre underleverandører. Dette tas høyde for ved at rapporteringen kun inkluderer KLPs egendriftede bygg og som har sammenliknbare driftsforhold 12 måneder tilbake i tid fra rapporteringstidspunktet. Det betyr imidlertid at byggene KLP rapporterer på varierer noe fra år til år, men vurderingen er at dette likevel vil plukke opp de riktige trendene i selskapets eiendomsmasse.
Avfall
Avfallsmengden i KLPs eiendomsportefølje omfatter egendriftede bygg, unntatt byggene i Stockholm fordi avfallet her ikke veies ved henting.
Kildesorteringsgraden viser hvor stor andel av avfallet som blir sortert. Sortert avfall kan materialgjenvinnes i større grad, og har derfor en mindre negativ miljøpåvirkning enn avfall som ikke sorteres og som blir enten deponert eller energigjenvunnet.
Vannforbruk
Faktisk vannforbruk i millioner liter i KLPs egendriftede bygg.
Fornybar energiproduksjon i KLPs eiendomsportefølje
KWh fornybar energi produsert lokalt på KLPs eiendommer.
Klimagassutslipp
Klimagassutslipp fra KLPs egen drift
Klimaregnskapet for KLPs egen drift blir utarbeidet av en ekstern konsulent. Utslippene blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter i tråd med standard fra The Greenhouse Gas Protocol Initiative. Klimagassutslippene omfatter utslipp fra bruk av dieselbiler (scope 1), energiforbruk (scope 2), og flyreiser, tjenestereise med bil og avfall fra KLPs egne kontorlokaler (scope 3). Ved utregning av klimagassutslipp fra flyreiser differensieres det mellom kort, medium og lang distanse og kabinklasse, og det er inkludert RF-faktor i utregningen.
I 2020 ble det blant annet kjøpt inn datautstyr og skjermer for å tilrettelegge for hjemmekontor for ansatte. Dette er produkter det er forbundet høye utslipp med. Siden KLP ikke inkluderer innkjøp i scope 3-utslipp er ikke utslipp fra disse produktene tatt med i klimaregnskapet, men KLP jobber for å på sikt inkludere innkjøp i klimaregnskapet.
Klimagassutslipp fra KLPs eiendomsportefølje
Klimaregnskapet for KLPs eiendomsportefølje blir utarbeidet av en ekstern konsulent. Det er KLPs egendriftede bygg som er med i utregningen. Utslippene blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter i tråd med standard fra The Greenhouse Gas Protocol Initiative. Klimagassutslippene omfatter energiforbruk, avfall og øvrig drift av eiendommene. Klimagassutslipp fra KLPs eiendomsportefølje inngår i scope 3 i KLPs totale klimagassutslipp.
Klimagassutslipp fra KLPs verdipapirinvesteringer
Utslipp fra KLPs verdipapirinvesteringer er beregnet ved bruk av data fra vår dataleverandør. Det er KLPs eide utslipp som rapporteres. Det innebærer at KLPs eide utslipp er allokert fra selskapets totale utslipp og KLPs eierandel i selskapet basert på KLPs aksje- og obligasjonsbeholdning og selskapets verdi. Klimagassutslipp fra KLPs verdipapirinvesteringer inngår i scope 3 i KLPs totale klimagassutslipp.
Antall flyreiser i KLP-konsernet
.
Energiforbruk
.
Klimagassutslipp fra KLPs egen drift (tonn)
Ansvarlig forretningsdrift
KLP skal drive på en ansvarlig måte som bidrar til at våre kunder får den pensjonen og de tjenestene de har rett og krav på. Det er viktig for oss at våre eiere og deres ansatte er fornøyde, og derfor er vi åpne om når vi mottar klager.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
- Mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst
- Mål 10, Mindre ulikhet
- Mål 16, Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner, og spesielt delmål 16.6; Utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer
2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål | |
---|---|---|---|---|---|---|
Gebyrer, forelegg og bøter fra myndigheter som følge av mangel på etterlevelse av lover og regler | 0 | - | - | - | 16. | 16.6 |
Antall varsler mottatt via ekstern varslingskanal | 0 | - | - | - | 16. | n/a |
KLP | ||||||
Klager mottatt via KLPs kontaktpunkter | 1018 | - | - | - | 8. 10. | n/a |
Saker behandlet i Trygderetten (antall / antall hvor kunden har fått medhold) | 45 / 0 | - | - | - | 8. 10. | n/a |
KLP Banken | ||||||
Klager mottatt via KLPs kontaktpunkter (antall / antall hvor kunden har fått medhold) | 3 / 0 | - | - | - | 8. | n/a |
Saker behandlet i Finansklagenemda (antall / antall hvor kunden har fått medhold) | 0 / - | - | - | - | 8. | n/a |
KLP Kapitalforvaltning | ||||||
Klager mottatt via KLPs kontaktpunkter (antall / antall hvor kunden har fått medhold) | 20 / 17 | - | - | - | 8. | n/a |
Saker behandlet i Finansklagenemda (antall / antall hvor kunden har fått medhold) | 0 / - | - | - | - | 8. | n/a |
KLP Skadeforsikring | ||||||
Klager mottatt via KLPs kontaktpunkter (antall / antall hvor kunden har fått medhold) | 164 / 18 | - | - | - | 8. | n/a |
Saker behandlet i Finansklagenemda (antall / antall hvor kunden har fått medhold) | 36 / 6 | - | - | - | 8. | n/a |
Indikatorene i denne tabellen er nye i 2020, og KLP har ikke rapport disse tallene tidligere. Historiske tall er derfor erstattet med - |
DEFINISJON
Gebyrer, forelegg og bøter fra myndigheter
Indikatoren viser utbetalt sum som følge av gebyrer, forelegg og bøter fra myndigheter som følge av mangel på etterlevelse av lover og regler. Dette inkluderer gebyrer fra Finanstilsynet, Datatilsynet, Arbeidstilsynet og Konkurransetilsynet, forelegg fra påtalemyndighet og bøter ilagt av domstol. I 2020 ble ikke KLP ilagt noen slike gebyrer, forelegg eller bøter.
Varsler via ekstern varslingskanal
KLP har en ekstern varslingskanal hvor man også anonymt kan varsle om kritikkverdige forhold. Tallet som rapporteres er antall faktiske varslingssaker mottatt via denne kanalen. KLP mottok ingen slike varsler i 2020.
Klager via KLPs kontaktpunkter
De fleste klager til KLP kommer via våre egne kontaktpunkter, for eksempel kontaktskjema på klp.no, e-post, telefon og i samtale med kundebehandler i de ulike dele av virksomheten. Antall klager som rapporteres er det antallet som er rapportert til Finanstilsynet, og anses som reelle klager.
For KLP Skadeforsikring, KLP Banken og KLP Kapitalforvaltning rapporteres også antall klager hvor kunden har fått helt eller delvis medhold i sin klage etter at KLP har behandlet saken på nytt. For klager til KLP knyttet til pensjon har det ikke vært mulig å hente ut tilsvarende tall på grunn av begrensninger i systemet, men vi vil jobbe for å kunne rapportere antall saker hvor kunden har fått medhold til neste år.
Saker i Trygderetten
Indikatoren viser antall saker som ble behandlet i Trygderetten i 2020 og antall saker hvor kunden fikk helt eller delvis medhold. Saksbehandlingstiden i Trygderetten er 8 til 10 måneder, så tallet inkluderer saker som ble sendt til Trygderetten i 2019 og 2020.
Saker i Finansklagenemda
Dersom en av våre kunder har sendt en klage til KLP og ikke er tilfreds med svaret eller oppfølgingen kan klagen rettes til Finansklagenemda. Indikatoren viser antall saker som ble behandlet i Finansklagenemda gjennom året og antall saker hvor kunden fikk helt eller delvis medhold hvor KLP Banken, KLP Kapitalforvaltning eller KLP Skadeforsikring var motpart.
Skatt og inntekt per land
Et ansvarlig næringsliv er åpen om sin skattepraksis. Derfor rapporterer KLP i et land for land-format om skatt hvor vi har virksomhet.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
- Delmål 10.4; Vedta politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller
- Mål 16, Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner, spesielt delmål 16.4; Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon av ulovlige finans- og våpenstrømmer og 16.5; Oppnå en betydelig reduksjon i alle former for korrupsjon og bestikkelser.
2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål | |
---|---|---|---|---|---|---|
Norge | ||||||
Antall årsverk | 997 | 985 | 973 | 944 | 16. | 16.4, 16.6 |
Nye investeringer i eiendom (mNOK) | 2 406 | 1 989 | 983 | 404 | 16. | 16.4, 16.6 |
Inntekter (mNOK) | 75 625 | 105 705 | 46805 | 69571 | 16. | 16.4, 16.6 |
Regnskapsmessig resultat før skatt (mNOK) | 1 657 | 2 477 | 1719 | 1458 | 16. | 16.4, 16.6 |
Faktisk betalbar inntektsskatt for regnskapsåret (mNOK) | 0 | 0 | 0 | 0 | 16. | 16.4, 16.6 |
Sverige | ||||||
Antall årsverk | 11 | 10 | 8 | 8 | 16. | 16.4, 16.6 |
Nye investeringer i eiendom (mNOK) | 78 | 15 | 7 | 2 | 16. | 16.4, 16.6 |
Inntekter (mNOK) | 404 | 450 | 437 | 448 | 16. | 16.4, 16.6 |
Regnskapsmessig resultat før skatt (mNOK) | 38 | 290 | 883 | 916 | 16. | 16.4, 16.6 |
Faktisk betalbar inntektsskatt for regnskapsåret (mNOK) | 30 | 10,6 | 0 | 0 | 16. | 16.4, 16.6 |
Danmark | ||||||
Antall årsverk | 13 | 12 | 9 | 9 | 16. | 16.4, 16.6 |
Nye investeringer i eiendom (mNOK) | 682 | 3 617 | 1115 | 28 | 16. | 16.4, 16.6 |
Inntekter (mNOK) | 442 | 313 | 255 | 232 | 16. | 16.4, 16.6 |
Regnskapsmessig resultat før skatt (mNOK) | 245 | 321 | 250 | 101 | 16. | 16.4, 16.6 |
Faktisk betalbar inntektsskatt for regnskapsåret (mNOK) | 31 | 19,5 | 2 | 1,8 | 16. | 16.4, 16.6 |
Øvrige Europa | ||||||
Antall årsverk | 0 | 0 | 0 | 0 | 16. | 16.4, 16.6 |
Nye investeringer i eiendom (mNOK) | 0 | 308 | 0 | -81 | 16. | 16.4, 16.6 |
Inntekter (mNOK) | 36 | 166 | 263 | 79 | 16. | 16.4, 16.6 |
Regnskapsmessig resultat før skatt (mNOK) | -451 | 105 | -12 | -2 | 16. | 16.4, 16.6 |
Faktisk betalbar inntektsskatt for regnskapsåret (mNOK) | 0 | 0,1 | 0 | 0,1 | 16. | 16.4, 16.6 |
DEFINISJON
KLP rapporterer skatt og inntekt fordelt på de land hvor KLP driver virksomhet med bestemmende innflytelse. Dette innebærer at skatt og inntekt fra investeringer i utenlandske verdipapirer rapporteres i landfordelingen som norske, med mindre KLP har bestemmende innflytelse over investeringen slik at det foreligger et konsernforhold. I beløpet inngår KLP sin kildeskatt i fondsinvesteringer. I praksis handler KLPs virksomhet i utlandet om investeringer i eiendom.
For nye investeringer er det netto nye investeringer for året som rapporteres, og ikke balansen.
Med skatt menes her inntektsskatt. Skatt i form av avgifter inngår ikke i de rapporterte tallene.
Åpenhet om investeringer
Som kommune- og helse-Norges pensjonsselskap er KLP åpne om hvordan vi investerer pensjonspengene vi forvalter. KLP er investert i over 8000 selskaper rundt om i verden, fordelt på ulike sektorer og regioner, og i statsobligasjoner utstedt av ulike land. Du kan lese mer her:
- KLPs investeringer i aksjer og aksjefond, fordelt på Norge og utland og sektorer. (Se Note 15, «Aksjer og aksjefondsandeler», i Kommunal Landspensjonskasse Årsregnskap)
- KLPs investeringer i aksjer og obligasjoner, fordelt på sektor og region
- KLPs investeringer i statsobligasjoner, fordelt på land
Øke investeringer som fremmer en bærekraftig utvikling og støtter opp om våre finansielle målSTRATEGISK MÅL
Øke klimavennlige investeringer
KLPs investeringer fremmer mange ulike dimensjoner ved en bærekraftig utvikling, men gitt KLPs fokus på klimaendringer satser vi særlig på klimavennlige investeringer. KLP ønsker å styre kapitalen i en klimavennlig retning ved å sette konkrete mål for utvalgte investeringer.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål
- Mål 7, Ren energi til alle, derunder delmål 7.1; Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energikilder, delmål 7.2; Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk og delmål 7.a; Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi
- Mål 9, Industri, innovasjon og infrastruktur, spesielt delmål 9.a; Legge til rette for en bærekraftig og robust utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å øke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden, og 9.4; Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og miljøvennlige teknologiformer.
- Delmål 15.2; Innen 2020 fremme innføringen av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger, og i betydelig grad øke gjenreising og nyplanting av skog på globalt nivå
- Delmål 17.3; Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder.
MÅLSETTING
Øke KLPs klimavennlige investeringer med 6 milliarder kroner per år.
Resultat i 2020
I 2020 økte klimavennlige investeringer med 8,77 nye milliarder. Dette er blant annet investeringer i fornybar energi i Norge og internasjonalt, miljøbygg og grønne utlån til kommuner og fylkeskommuner.
MILLIONER KRONER | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål |
---|---|---|---|---|---|---|
Fornybar energi i Norge | 23 074 | 23 258 | 23 013 | 22 282 | 7. | 7.2 |
Fornybar energi internasjonalt | 6 698 | 3 127 | 1 644 | 1 088 | 7. | 7.2, 7.a |
Fornybar energi i utviklingsland | 932 | 725 | 483 | 381 | 7. 9. 17. | 7.1, 7.2, 7.a, 9.a, 17.3 |
Miljøbygg i eiendomsporteføljen | 13 273 | 14 197 | 11 985 | 10 115 | 9. | 9.4 |
Grønne obligasjoner | 1 881 | 890 | 792 | 735 | n/a | n/a |
Andre klimavennlige investeringer | 6 328 | 295 | 124 | n/a | 7. 9. 15. 17. | 15.2 |
Totalt | 52 186 | 42 493 | 38 040 | 34 601 | 7. 9. 15. 17 | 7.1, 7.2, 7.a, 9.a, 9.4, 15.2, 17.3 |
Som andel av KLPs totale investeringer | 8 % | 7 % | 7 % | 6 % | n/a | n/a |
Fornybar energi (markedsverdi) | 32 687 | 29 748 | 27 727 | 23 751 | 7. | 7.1, 7.2 |
Fornybar energi (andel av KLPs totale investeringer) | 5 % | 5 % | 5 % | 4 % | 7. | 7.1, 7.2 |
Fossil energi (markedsverdi) | 7 818 | 10 823 | 10 443 | 11 215 | n/a | n/a |
Fossil energi (andel av KLPs totale investeringer) | 1 % | 2 % | 2 % | 2 % | n/a | n/a |
Miljøbygg i eiendomsporteføljen (antall kvadratmeter) | 309 342 | 319 957 | 283 980 | 236 678 | 9. | 9.4 |
Miljøbygg i eiendomsporteføljen (andel av porteføljen i kvadratmeter) | 17 % | 18 % | 16 % | 14 % | n/a | n/a |
Miljøbygg i eiendomsporteføljen (markedsverdi) | 13 273 | 14 197 | 11 985 | 10 115 | 9. | 9.4 |
Miljøbygg i eiendomsporteføljen (andel av porteføljens markedsverdi) | 16 % | 19 % | 18 % | 16 % | n/a | n/a |
DEFINISJON
Det er markedsverdien av investeringene, i millioner kroner, som oppgis.
Den kommende EU-taksonomien fikk mye oppmerksomhet i 2020. Taksonomien er klassifiseringssystemet som vil definere hva som kan sies å være bærekraftig økonomisk aktivitet, og vil derfor ha stor påvirkning på KLP og hvordan vi klassifiserer våre investeringer. Det fulle regelverket var egentlig ventet i starten av 2021, men har blitt utsatt. For å forberede oss på den kommende taksonomien har KLP tatt utgangspunkt i utkastet til regelverk og forsøkt å vurdere våre investeringer opp mot kriteriene. På grunn av mangel på data gjelder vurderingene i hovedsak direkteinvesteringer i fornybar energi og kraft, utlån til prosjekter innen fornybar energi, vann og avløp, transport og eiendom. Når det endelige regelverket fra EU foreligger vil KLP foreta en ny vurdering av vår definisjon, og dette vil gjøres jevnlig i forbindelse med rapportering. Dette vil kreve mer og bedre data på våre investeringer.
Fornybar energi i Norge
Fornybar energi i Norge er aksje- og obligasjonsinvesteringer i norske kraft- og nettselskaper. Kraftselskapene er klassifisert som el-produsenter fra vannkraft, vindkraft eller biobrensel. Tallet inkluderer også utlån til selskaper og prosjekter i Norge innen kraftsektoren, noe det ikke har gjort tidligere. Tallet er derfor ikke direkte sammenlignbart med tidligere år.
Fornybar energi internasjonalt
Fornybar energi internasjonalt er investeringer i prosjekter innen fornybar energi. Dette er både egenkapital-investeringer og prosjektfinansiering. Investeringene gjøres enten gjennom eksterne fondsforvaltere spesialisert på energi eller andre samarbeidspartnere.
Fornybar energi i utviklingsland
Fornybar energi i utviklingsland er investeringer i nye prosjekter innen fornybar energi. Investeringene gjøres dels som direkteinvesteringer i samarbeid med Norfund, dels som fondsinvesteringer gjennom fondsforvalteren Climate Investor One. Investeringene er en del av KLPs portefølje for utviklingsinvesteringer, som er ett av virkemidlene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor. Formålet er å oppnå både finansiell avkastning og samfunnsmessig gevinst. Investeringene baseres på kommersielle risiko- og avkastningsvurderinger, men vektlegger også effekten på samfunns- og miljømessige parametere.
Miljøbygg
Det er markedsverdien av miljøbygg i KLPs eiendomsportefølje og totalt antall kvadratmeter som rapporteres. Miljøbygg er definert som bygg med energiklasse A eller B. Dette er i henhold til det foreslåtte taksonomi-regelverket i EU-taksonomien og innspill til dette som har kommet fra blant annet Finans Norge. Tidligere har definisjonen i tillegg inkludert bygg som er BREEAM sertifisert med minimum oppnådd karakter very good, som produserer egen energi gjennom solcellepaneler, eller som har vunnet en norsk eiendomspris hvor miljø er en viktig måleparameter. Den oppdaterte definisjonen er derfor strengere og inkluderer færre bygg. Tallene fra tidligere år er ikke oppdatert i henhold til den nye definisjonen, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare.
Grønne obligasjoner
Markedsverdien omfatter obligasjoner som er klassifisert som grønne, og som ikke allerede er medregnet i KLPs investeringer i fornybar energi i Norge ovenfor.
Andre klimavennlige investeringer
Klimavennlige investeringer som ikke faller inn under en av hovedkategoriene over plasseres her. Dette inkluderer blant annet utlån til el-ferger og investeringer i et fond som investerer i FSC-sertifiserte skogeiendommer. I år inkluderes også børsnoterte kraftselskaper internasjonalt som i all hovedsak genererer elektrisitet fra fornybare kilder og grønne utlån til kommuner til kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med kommunal tilknytning. Lånet må ha en klar positiv miljø- og klimaeffekt og tilfredsstille gitte kriterier, og går til prosjekter innen vann, avløp og renovasjon, transport og nybygg og rehabilitering av bygg. Grønne utlån og internasjonale kraftselskaper har ikke vært inkludert i kategorien «Andre klimavennlige investeringer» tidligere år, og tallet er derfor ikke direkte sammenlignbart med historiske tall.
Andel av totalporteføljen
Andelen er beregnet som investeringenes andel av KLPs kollektivportefølje.
Investeringer i børsnoterte selskaper som KLP investerer i gjennom vår indeksforvaltning eller globale obligasjonsporteføljer er holdt utenfor denne definisjonen av klimavennlige investeringer, med unntak av grønne obligasjoner og et par internasjonale kraftselskaper.
Fossil energi
Tallet er markedsverdien av KLPs investeringer i selskaper klassifisert som olje- og gasselskaper, herunder eksempelvis letevirksomhet, produksjon og raffinaderi. Transport- og oljeserviceselskaper er ikke inkludert.
Nye klimavennlige investeringer
Investeringenes klimaprofil
For å øke bevisstheten om investeringenes klimapåvirkning og synliggjøre utvikling over tid, måler og rapporterer KLP investeringenes klimaprofil. Ved å rapportere ulike indikatorer håper KLP å gi et godt totalbilde av investeringenes påvirkning på karbonutslipp og karbonrisiko.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot FNs bærekraftsmål 13, Stoppe klimaendringene.
MÅLSETTING
Målsetting er ikke definert eller relevant. KLP bruker ikke karbonmålingene som styringsparameter eller som beslutningsgrunnlag, men indikatorene lar oss hente ut informasjon om og følge utviklingen i porteføljene over tid.
MOT VEKTET REFERANSEINDEKS I PARANTES | Scope 1 og 2 | Scope 1, 2 og 3 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål |
---|---|---|---|---|
Vektet gjennomsnittlig karbonintensitet (tonn CO2e per mUSD) | 115 (188) | 493 (717) | 13. | n/a |
Karbonintensitet (tonn CO2e per mUSD inntekter) | 171 (204) | 641 (712) | 13. | n/a |
Karbonavtrykk (tonn CO2e per mUSD investert) | 68 (85) | 256 (297) | 13. | n/a |
Utslipp av klimagasser (tonn CO2e) | 1 506 364 | 5 648 610 | 13. | n/a |
DEFINISJON
KLP rapporterer i henhold til anbefalingene fra TCFD og rapporterer på de fire anbefalte indikatorene for karbonmåling av investeringer. Definisjonen av de ulike indikatorene varierer fra ulike kilder, og selv innad i EUs regelverk varierer disse. For 2020 har KLP valgt å legge seg etter beste praksis fra de ulike regelverkene, og derfor gjort omfattende endringer i metoden vi benytter for å regne ut investeringenes klimaprofil:
- Klimaindikatorene inkluderer både børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner, hvor KLP tidligere kun har inkludert aksjeinvesteringer.
- For utregning av karbonintensitet, karbonavtrykk og karbonutslipp benytter vi selskapsverdi («enterprise value»), hvilket inkluderer et selskaps aksjeverdi og gjeld. Tidligere år har vi benyttet markedsverdien til et selskap («market value»), som kun inkluderer aksjer. KLP har ikke tilgang til historisk data på selskapsverdi, og det har derfor ikke vært mulig å regne ut indikatorene for tidligere år med den nye metoden.
- Klimaindikatorene er regnet ut både med scope 1 og 2 og scope 1, 2 og 3.
- Etter TCFDs definisjon blir utregningene gjort i amerikanske dollar.
KLP henter data på utslipp, inntekter og selskapsverdi fra vår dataleverandør og gjør beregningen av indikatorene internt. På grunn av forsinkelser i rapportering fra selskaper KLP er investert i er det selskapsdata fra 2019 som benyttes for å beregne klimaindikatorene for KLP for 2020.
Tilsvarende beregninger er også gjort for en vektet indeks, for å representere hvordan tallene kunne sett ut om man heller plasserte midlene i en bred markedsindeks.
Det er ikke alle investeringer hvor det er tilgjengelig data. KLP beregner derfor dekningsgraden for indikatorene, altså hvor stor andel av børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner det finnes nødvendig data for å regne ut indikatorene. Dekningsgraden for de ulike indikatorene er vist i tabellen under:
Indikator | Dekningsgrad |
---|---|
Vektet gjennomsnittlig karbonintensitet | 56,1 % |
Karbonintensitet | 44,2 % |
Utslipp av klimagasser | 44,2 % |
Karbonavtrykk | 44,2 % |
Vektet gjennomsnittlig karbonintensitet
Vektet gjennomsnittlig karbonintensitet viser investeringenes eksponering mot karbonintensive selskaper. Indikatoren regnes ut som tonn CO2-ekvivalenter per million dollar selskapet har i inntekter, vektet for selskapets andel i porteføljen.
Utslipp av klimagasser
Det er KLPs eide utslipp som rapporteres. Det innebærer at KLPs eide utslipp er allokert fra selskapets totale utslipp ved KLPs eierandel i selskapet og dets selskapsverdi. Det er brukt porteføljens totale investeringer i selskapet delt på selskapets totalverdi (verdi av aksjer og gjeld) for å finne eierandel.
Karbonintensitet
Karbonintensiteten viser karboneffektiviteten til investeringene. Indikatoren regnes ut som tonn eide CO2-ekvivalenter per eide million dollar selskapet har i inntekter, altså hvor mye utslipp som eies av porteføljen i forhold til inntekter som eies av porteføljen. Det er brukt porteføljens totale investeringer i selskapet delt på selskapets totalverdi (verdi av aksjer og gjeld) for å finne eierandel.
Karbonavtrykk
Karbonavtrykk viser hvor mye utslipp som eies i forhold til porteføljens størrelse, altså hvor stort karbonavtrykk porteføljen har, dens størrelse tatt i betraktning. Indikatoren regnes ut som tonn eide CO2-ekvivalenter fordelt på porteføljens markedsverdi. Det er brukt porteføljens totale investeringer i selskapet delt på selskapets totalverdi (verdi av aksjer og gjeld) for å finne eierandel.
Ny kapasitet fornybar energi
Mer utbygging av fornybar energi, og særlig i utviklingsland, er helt avgjørende for å nå klimamålet og for å sikre at fremtidens energisystem er bærekraftig. Økt tilgang til energi har en rekke positive effekter på samfunnsutvikling og vekst, og er en av nøklene for å lykkes med en bærekraftig utvikling i utviklingsland.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
- Mål 7, Ren energi til alle, derunder delmål 7.1; Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energikilder, og delmål 7.2; Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk.
- Mål 13, Stoppe klimaendringene
- Mål 15, Liv på land
MÅLSETTING
Kontinuerlig økning i antall prosjekter og installert kapasitet.
Resultat i 2020
I 2020 bidro KLP til bygging av ett prosjekt på totalt 246 MW.
På grunn av forsinkelser i rapportering fra investeringene til KLP ble ikke alle prosjekter som ble ferdigstilt i 2019 inkludert i årsrapporten for 2019. Økningen fra 2020 til 2019 inkluderer derfor både prosjekter ferdigstilt i 2020 og noen prosjekter som ble ferdigstilt i 2019.
2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål | |
---|---|---|---|---|---|---|
Antall ferdigstilte fornybar energi-prosjekter | 25 | 14 | 8 | 5 | 7. | 7.1, 7.2 |
Ny kapasitet fornybar energi tilført markedet (MW) | 3 604 | 1 918 | 945 | 574 | 7. | 7.1, 7.2 |
Antall innbyggeres strømbehov dekket av den nye kapasiteten | 7 571 445 | 6 989 649 | 6 255 616 | 642 830 | 7. | 7.1, 7.2 |
Unngåtte CO2-utslipp som følge av den nye kapasiteten (tonn) | 3 467 678 | 1 987 160 | 949 036 | 780 786 | 7. 13. 15 | 7.1, 7.2 |
DEFINISJON
Prosjektene som inkluderes er KLPs investeringer dedikert til bygging av ny kapasitet fornybar energi. Dette inkluderer direkteinvesteringer i prosjekter og selskaper, fondsinvesteringer og utlån til prosjekter.
Antall ferdigstilte prosjekter
Antall ferdigstilte prosjekter, og deres samlede installerte kapasitet, er akkumulert siden investeringenes oppstart. Tallene viser til prosjektene som helhet; KLPs eierandel er ikke hensyntatt.
Antall innbyggeres strømbehov dekket av den nye kapasiteten
Fornybar energi-prosjektene som KLP har investert i produserer elektrisitet tilsvarende så mange innbyggeres strømbehov i landene hvor kraftparkene er i drift. Beregningen er basert på gjennomsnittlig kapasitet for de respektive teknologiene hentet fra FNs klimapanel, og gjennomsnittlig strømforbruk per capita i det aktuelle landet hentet fra Verdensbankens statistikkdatabase. Tallene for Rwanda er basert på data fra worlddata.org og CIA factbook.
Unngåtte CO2-utslipp som følge av den nye kapasiteten
De teoretiske unngåtte utslippene hvis den samme mengde elektrisitet heller ville blitt produsert av den landsgjennomsnittlige elektrisitetsproduksjonen. Tallene er hentet fra det internasjonale energibyrået (IEA). For Rwanda er tallene basert på myndighetenes egenrapportering til FNs klimakonvensjon, og avstemt opp mot African Carbon Forum. Dette gir et konservativt anslag på unngåtte CO2-utslipp.
Finans i utviklingsland
Underutviklede finansinstitusjoner og manglende tilgang på finansielle tjenester så som sparing, lån og forsikring for befolkningen er til hinder for fattigdomsreduksjon i utviklingsland. KLP ønsker gjennom sine investeringer i finans i utviklingsland å bidra til økonomisk vekst og bedre levekår.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
- Delmål 1.4; Innen 2030 sikre at alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare personer, har lik rett til økonomiske ressurser, egnet teknologi og finansielle tjenester herunder mikrofinansiering.
- Delmål 5.a; Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, finansielle tjenester, arv og naturressurser.
- Delmål 8.3; Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester, og delmål 8.10; Styrke nasjonale finansinstitusjoners evne til å stimulere til og utvide tilgangen til bank- og forsikringstjenester samt finansielle tjenester for alle.
- Delmål 9.3; Øke tilgangen til finansielle tjenester, inkludert rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland
- Delmål 11.1; Innen 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris
- Delmål 17.3; Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder.
MÅLSETTING
Øke denne typen investeringer og dermed bidra til økonomisk vekst og bedre levevilkår i utviklingsland.
Resultat i 2020
KLPs investeringer i bank og finans i utviklingsland gikk ned i 2020. Dette skyldes hovedsakelig en nedgang i markedsverdien av investeringene.
2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål | |
---|---|---|---|---|---|---|
Bank og finans i utviklingsland (mNOK) | 665 | 713 | 570 | 530 | 1. 5. 8. 9. 11. 17 | 1.4, 5.a, 8.3, 8.10, 9.3, 11.1, 17.3 |
Låntakere i utviklingsland gjennom Nordisk mikrofinansinitiativ (antall i millioner) | 9,8 | 8,9 | 8,1 | 6,6 | 1. 5. 8. 9. 11. | 1.4, 5.a, 8.3, 8.10, 9.3, 11.1 |
DEFINISJON
Investeringer i bank og finans
Investeringer i bank og finans i utviklingsland er KLPs investeringer i Norsk mikrofinansinitiativ (NMI) og NorFinance. NorFinance er et investeringsselskap KLP eier sammen med blant andre Norfund. Investeringene gjøres som en del av KLPs portefølje for utviklingsinvesteringer, som er ett av virkemidlene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor. Formålet er å oppnå både finansiell avkastning og samfunnsmessig gevinst.
Låntakere i utviklingsland
Låntakere i utviklingsland gjennom Nordisk mikrofinansinitiativ (NMI) er aktive låntakere gjennom de mikrofinansinstitusjoner hvor NMI har investert. Antallet gjelder mikrofinansinstitusjonene som helhet; NMIs eierandel i den aktuelle mikrofinansinstitusjonen er ikke hensyntatt. Av de 9,8 millioner låntakerne er 94 prosent kvinner, og 81 prosent av låntakerne bor i rurale strøk.
Såkorninvesteringer
KLP ønsker å bidra til at gode ideer kan forfølges lokalt og skape arbeidsplasser i Norge. Ved å investere i nyskaping skal KLP bidra til lokal verdiskaping og det grønne skiftet i Norge.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene støtter blant annet opp om FNs bærekraftsmål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst, spesielt delmål 8.3; støtte produktiv virksomhet, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å sørge for tilgang til finansielle tjenester.
MÅLSETTING
Øke denne typen investeringer og dermed bidra til nyskaping og innovasjon.
Resultat i 2020
I 2020 investerte KLP i fem nye norske såkornfond, og markedsverdien av disse investeringene økte til 125 millioner kroner.
MILLIONER KRONER | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål |
---|---|---|---|---|---|---|
Såkorninvesteringer i Norge | 125 | 8 | 4 | - | 8. | 8.3 |
DEFINISJON
Det er markedsverdien av gjennomførte investeringer som rapporteres. KLP etablerte i 2018 en portefølje med investeringer i såkornfond knyttet til forskningsmiljøer i Norge. KLP hadde ved utgangen av 2020 investert i 10 ulike såkornfond.
Påvirke selskaper og bransjer til mer bærekraftig driftSTRATEGISK MÅL
KLP er en engasjert og ansvarlig eier som søker å påvirke både enkeltselskaper, bransjer og markeder.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Som en ansvarlig investor og eier har KLP dialog med selskaper om mange temaer relatert til FNs bærekraftsmål. KLPs utelukkelseskriterier er også i samsvar med bærekraftsmålene. Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
- Delmål 3.a; Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land.
- Mål 5, Likestilling mellom kjønnene
- Mål 7, Ren energi til alle
- Delmål 8.7; Treffe umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid forbys og avskaffes.
- Delmål 12.6; Stimulere selskaper til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner.
- Mål 14, Livet i havet
- Mål 15, Livet på land
- Delmål 16.2; Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold mot og tortur av barn, delmål 16.4; Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon av ulovlige finans- og våpenstrømmer og delmål 16.5; Oppnå en betydelig reduksjon i alle former for korrupsjon og bestikkelser.
MÅLSETTING
- KLP har som mål å stemme på 95 prosent av generalforsamlingene både i Norge og internasjonalt.
- KLP hadde som mål å følge opp 240 selskaper i 2019.
Resultat i 2020
KLP har stemt ved 97 % av generalforsamlingene i Norske selskaper og på 96 % av generalforsamlingene i utenlandske selskaper. Vi har derfor oppnådd målsetningene våre med god margin.
I 2020 byttet KLP tjenesteleverandør til en som ikke tilbyr dialog som tjeneste. Oppfølging av selskaper har derfor kun vært gjennom direkte dialog mellom KLP og selskaper. Totalt ble 362 selskaper fulgt opp på temaer knyttet til ESG. Dette er en markant økning fra i fjor, som kan forklares både med forbedrede interne rutiner for oppfølging av selskapsdialog, og at pandemien har redusert møte- og reisevirksomhet, og derfor ført til mer tilgjengelig tid til dialog.
2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål | |
---|---|---|---|---|---|---|
Selskaper utelukket fra investeringene | 560 | 534 | 189 | 174 | Alle bærekraftsmål | 3.a, 8.7, 12.6, 16.2, 16.4, 16.5 |
Andel utelukket fra MSCI World-indeksen | 6,3 % | 7,9 % | ny | ny | n/a | n/a |
Andel utelukket fra Bloomberg Barclays Global Corporates-indeksen | 9,4 % | 9,5 % | ny | ny | n/a | n/a |
Selskaper som er re-inkludert i investeringene | 4 | 13 | 2 | 5 | Alle bærekraftsmål | 3.a, 8.7, 12.6, 16.2, 16.4, 16.5 |
Generalforsamlinger i norske selskap hvor KLP har stemt (antall / andel) | 112 (97 %) | 102 (97 %) | 106 (98 %) | 115 (97 %) | n/a | n/a |
Generalforsamlinger i utenlandske selskaper hvor KLP har stemt (antall / andel) | 8 052 (96 %) | 7 512 (97 %) | 6 408 (97 %) | 2 617 (91 %) | n/a | n/a |
Generalforsamlingssaker hvor KLP har stemt imot ledelsens anbefalinger | 16 % | 18 % | 18 % | 11 % | n/a | n/a |
Unike selskaper KLP har hatt direkte dialog med om ESG-temaer | 362 | 191 | 103 | 192 | Alle bærekraftsmål | 3.a, 8.7, 12.6, 16.2, 16.4, 16.5, |
DEFINISJON
Utelukkede selskaper
Antall utelukkelser viser til totalt antall selskaper KLP har ekskludert fra investeringene på grunn av brudd på Retningslinje for KLP som ansvarlig investor ved utgangen av året.
Andel utelukket av indeks viser hvor stor del av indeksen som KLP ikke investerer i grunnet utelukkelser, målt ved selskapenes markedsverdi.
Antall re-inkluderte selskaper er selskaper hvor utelukkelsen har blitt opphevet i løpet av året.
Generalforsamlinger
KLP benytter tjenester fra ISS for å stemme på generalforsamlinger i selskaper vi er investert i. Ved generalforsamlinger i norske selskaper (hjemmehørende eller børsnotert i Norge) stemmer KLP manuelt gjennom ISS. Ved generalforsamlinger i utenlandske selskaper benytter KLP proxy-stemmegiving gjennom ISS.
Dialog med selskaper
Antall unike selskaper KLP har hatt dialog med viser til selskaper som KLP har vært i direkte dialog med under året angående sosiale, miljø-, eller styringsmessige temaer. KLP kan ha flere dialoger med et selskap i løpet av året knyttet til ulike temaer. KLPs oppfølging varierer i omfang, tema og tidsperspektiv. Dette er en form for eierskapsutøvelse der KLP engasjerer i en dialog med selskaper for å avklare hvordan de håndterer samfunnsansvarsutfordringer samt kommuniserer KLPs forventninger som investor og eier.
Utvikle produkter og tjenester som bidrar til positiv samfunnsutviklingSTRATEGISK MÅL
Helsefremmende og skadeforebyggende arbeid
KLP ønsker å utvikle produkter og tjenester med tilknytning til vår kjernevirksomhet, som svarer på noen av de bærekraftsutfordringer våre kunder og eiere har, og som kommer samfunnet som helhet til gode.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Tallene viser hvordan KLP bidrar til flere av FNs bærekraftsmål:
- Mål 3, God helse og livskvalitet
- Mål 11, Bærekraftige byer og lokalsamfunn, og spesielt delmål 11.5; Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, herunder vannrelaterte katastrofer.
- Mål 13, Stoppe klimaendringene
MÅLSETTING
- Gjennomføre 50 kurs om skadeforebygging.
- Støtte 28 prosjekter om helsefremmende arbeidsplasser.
Resultat i 2020
Gjennomføringen av skadeforebyggende kurs og prosjekter ble påvirket av Covid-19-pandemien, og det ble tilrettelagt for gjennomføring av digitale aktiviteter. Til sammen ble det gjennomført 12 webinarer om ulike utfordringer knyttet til kommunale boliger og avfallshåndtering, hvor til sammen 820 personer fra kommuner i hele landet har deltatt.
I 2020 støttet KLP 37 prosjekter om helsefremmende arbeidsplasser. Det ble tatt opp 13 nye prosjekter i arbeidsmiljønettverket, hvor temaet for prosjektene varierer fra inkluderende arbeidsliv, heltidskultur, reduksjon av sykefravær og kultur i kommunesammenslåing.
2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål | |
---|---|---|---|---|---|---|
Pågående prosjekter om helsefremmende arbeid hos kunder | 37 | 37 | 25 | 12 | 3. | n/a |
Gjennomførte kurs om helsefremmende arbeidsplasser | 93 | 103 | 145 | 100 | 3. | n/a |
Gjennomførte kurs om skadeforebygging | 12 | 20 | 81 | 45 | 11. 13. | 11.5 |
Deltakere på kurs om skadeforebygging | 820 | 738 | 2 812 | 1 600 | 11. 13. | 11.5 |
DEFINISJON
Kurs om skadeforebygging
Kurs om skadeforebygging er kurs hvor KLP skadeforsikring gir opplæring i brannsikkerhet. KLP skadeforsikring har samarbeidet med Norsk Brannbefals landsforbund om utformingen og gjennomføringen av kursene. I tillegg samarbeider KLP skadeforsikring med KLPs HMS-opplæringsavdeling og kursene kan derfor også inneholde opplæring om for eksempel HMS risikokartlegging. Kursene fungerer skadeforebyggende.
Kurs og prosjekter om helsefremmende arbeidsplasser
Prosjekter om helsefremmende arbeidsplasser er en del av KLPs arbeidsmiljønettverk, hvor kommuner, fylkeskommuner og helseforetak kan søke med spesifikke prosjekter knyttet til arbeidsmiljø. Prosjektet går over tre år og blir en del av nettverket hvor de får faglig og økonomisk støtte, og kan dele erfaringer med andre prosjekter. Det er antall pågående prosjekter det aktuelle året som rapporteres.
KLP arrangerer også kurs om helsefremmende arbeidsplasser hos våre kunder. Dette er kurs om ulike temaer knyttet til helsefremmende arbeidsplasser, som for forebygging av personskader og vold og trusler på arbeidsplassen.
Utlånsvirksomhet
KLPs utlånsvirksomhet retter seg i stor grad mot norske kommuner og fylkeskommuner og annen offentlig virksomhet. Lånene benyttes til formål som bidrar til å redusere nasjonale klimagassutslipp, og som kommer samfunnet som helhet til gode.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene støtter opp om FNs bærekraftsmål 9, Industri, innovasjon og infrastruktur, og spesielt delmål 9.1; Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, herunder regional og grensekryssende infrastruktur.
MÅLSETTING
Øke utlån til denne typen formål.
Resultat i 2020
I 2020 økte KLPs utlån til kommuner og fylkeskommuner med netto 8,2 milliarder, og det ble gitt 1,15 milliarder i nye grønne lån.
MILLIONER KRONER | 2020 | 2019 | 2018 | 2017 | FNs bærekraftsmål | Delmål FNs bærekraftsmål |
---|---|---|---|---|---|---|
Utlån til vei og transport | 9 525 | 8 812 | 8 543 | 9 411 | 9. | 9.1 |
Utlån til offentlig eiendom | 4 543 | 4 987 | 4 798 | 4 060 | 9. | 9.1 |
Utlån til offentlig sektor og virksomheter | 63 943 | 56 434 | 51 425 | 45 087 | 9. | 9.1 |
Utlån til vann, avløp og renovasjon | 3 112 | 2 638 | 2 005 | 2076 | 9. | 9.1 |
Hvorav grønne utlån | 2 028 | ny | ny | ny | 9. | 9.1 |
DEFINISJON
Utlån til offentlig eiendom er utlån til eksempelvis skolebygg, rådhus og andre kommunale bygg. Utlån til offentlig sektor og virksomheter er finansiering av ulike typer investeringer i kommuner og fylkeskommuner som for eksempel barnehager, sykehjem, skoler o.l.
Grønne utlån kan gis til kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med kommunal tilknytning. Lånet må ha en klar positiv miljø- og klimaeffekt og tilfredsstille ulike kriterier, avhengig av hva slags prosjekt det er. Kriteriene er basert på Green Bond Principles, Climate Bond Initiative Taxonomy og Nordic Public Sector Issuers Position Paper on Green Bonds Impact Reporting. Kriteriene revideres løpende ved behov.