4. Kvartalsregnskap KLP Banken konsern og KLP Banken AS

Netto renteinntekter i KLP Banken konsern ved utløpet av fjerde kvartal ble 328,6 (292,9) millioner kroner. Økte renteinntekter har i første rekke sammenheng med utlånsveksten. I tredje og fjerde kvartal har også utlånsmarginene økt sammenlignet med andre kvartal. Dette er i hovedsak en følge av at innskuddsrenter og andre finansieringskostnader etter hvert ble tilpasset det lavere rentenivået som inntraff ved pandemiens start i mars.

KLP Banken konsernet gebyrlegger i begrenset omfang sine banktjenester. Bankens inntjening fra gebyrer følger i hovedsak endringer i volumet av utestående kreditt i personmarkedet. Netto gebyr og provisjonsinntekter utgjør 18,5 (19,2) millioner kroner i 2020.

Bankkonsernet forvalter boliglån og offentlige utlån finansiert av morselskapet (KLP). Forvaltningshonorar for dette oppdraget utgjorde 59,2 (58,9) millioner ved kvartalsslutt.

Driftskostnader og avskrivninger ble 239,1 (231,9) millioner kroner.

Regnskapslinjen netto gevinst/tap på finansielle instrumenter omfatter i hovedsak effekter av verdiendringer på verdipapirbeholdningen og tilbakekjøp av innlån. I sum hadde finansielle instrumenter en samlet kostnad på 26,1 (30,2) millioner kroner i regnskapsåret.

Tap og tapsavsetninger i 2020 utgjør 4,3 (6,6) millioner kroner i personmarkedet. Dette gjelder i hovedsak tap på kredittkort. Pandemien har så langt ikke ført til økte tap på boliglån. Det er heller ikke i 2020 konstatert tap knyttet til offentlige utlån.

KLP Banken konsern oppnådde ved utløpet av fjerde kvartal et driftsresultat før skatt på 136,8 (102,3) millioner kroner. Områdefordelt resultat gir 101,5 (75,6) millioner kroner i personmarkedet og 35,3 (26,7) millioner kroner i offentlig marked. Etter skatt og estimatavvik ble konsernets totalresultat per fjerde kvartal 2020 129,8 (82,9) millioner kroner.

KLP Banken konsern hadde per 31. desember 2020 utlån til kunder på 38,2 (34,9) milliarder kroner. Fordelingen mellom personmarkedet og offentlige lån var henholdsvis 20,5 (18,3) og 17,7 (16,5) milliarder kroner.

Personmarkedet i KLP Banken hadde også i 2020 en sterk vekst i boliglån med 2,2 (2,1) milliarder kroner. Veksten er på linje med fjoråret. Det viser at selv i urolige tider treffer bankens boliglånsprodukter godt hos målgruppen medlemmer av pensjonsordningene i KLP. Spesielt målgruppen unge låntakere har stått for en stor del av veksten.

Boliglån for 7,5 (2,9) milliarder kroner er solgt fra KLP Banken AS til kredittforetaket KLP Boligkreditt AS i 2020. Forvaltede boliglån for KLP er redusert med 0,1 (0,1) milliarder kroner som følge av ordinære avdrag og innfrielser.

Utestående trukket kreditt på kredittkort er redusert i 2020. Dette har sammenheng med en generell reduksjon i markedet for usikret kreditt. Antall kredittkortkunder har derimot økt noe.

KLP Bankens utlånsvolum i offentlig marked har økt med 1,2 milliarder kroner i 2020. Lån til offentlige låntakere som forvaltes for KLP er i samme periode økt med 7,1 (5,9) milliarder kroner. KLP økte sine utlånsrammer med 5 milliarder kroner da pandemien rammet. KLP Banken kunne dermed bidra med fortsatt konkurransedyktige betingelser overfor offentlige låntakere som med bekymring så at mulighetene til nye lån og refinansiering i utlånsmarkedene ble sterkt redusert.

Ledig likviditet er plassert i andre banker og i rentebærende papirer. Plasseringer i kredittinstitusjoner, herunder finansiering av datterforetakene, var på 1,2 (1,5) milliarder kroner. Bokført verdi av rentebærende papirer som vurderes til virkelig verdi var 3,1 (3,1) milliarder kroner i KLP Banken-konsernet ved utløpet av kvartalet.

KLP Banken konsernets fremmedfinansiering består av innskudd og obligasjoner. På rapporteringstidspunktet utgjorde innskudd fra personer og bedrifter 11,8 (11,5) milliarder kroner og gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 25,8 (25,8) milliarder kroner. Av verdipapirgjelden utgjorde obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av KLP Kommunekreditt AS 17,4 (17,4) milliarder kroner og av KLP Boligkreditt 10,6 (7,0) milliarder kroner. Alle OMF-utstedelser har oppnådd AAA rating. Verdipapirgjelden i KLP Banken AS utgjør 0,8 (1,4) milliarder kroner.

I 2020 har KLP Banken AS benyttet den utvidede adgangen til å ta opp F-lån i Norges Bank. Dette utgjør ved utløpet av fjerde kvartal 2,5 milliarder kroner. Låneopptaket er sikret ved deponering av verdipapirer for et tilsvarende beløp.

KLP Banken konsernet er eksponert mot ulike typer risiko og har etablert et rammeverk for risikostyring som skal sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinjer, rammer, rutiner og instrukser.

Banken skal ha en forsiktig risikoprofil og inntjeningen skal i all hovedsak være et resultat av inn- og utlånsaktiviteter samt likviditetsforvaltning. Dette innebærer at virksomheten skal ha lav markedsrisiko, og at renterisiko som oppstår i inn- og utlånsaktivitetene reduseres ved bruk av derivater.

KLP Banken konsernet og datterforetakene skal ha en forsvarlig langsiktig finansiering som følge av regulatoriske krav og det er etablert rammer for å sikre at denne målsettingen nås.

Kredittrisikoen i banken er lav, og bankens utlån er i hovedsak begrenset til lån med kommunal risiko og lån med pant i eiendom. Bankens likviditet forvaltes ved plassering i andre banker og i verdipapirer som tilfredsstiller gitte krav til kredittkvalitet i tråd med styregodkjente kredittlinjer.

Ansvarlig kapital ihht. kapitaldekningsreglene ved utløpet av fjerde kvartal 2020 var 2 396 (2 187) millioner kroner. Ansvarlig kapital består kun av kjernekapital. Utlån er risikovektet etter kapitalkravsforskriften. KLP Banken konsernet har en kapitaldekning og kjernekapitaldekning på 19,5 (19,1) prosent på rapporteringstidspunktet. Gjeldende kapitalkrav inkludert bufferkrav er 12,5 prosent kjernekapitaldekning og 16,0 prosent kapitaldekning. Uvektet kapitaldekning var 5,5 (5,4) prosent. Her er kravet 3,0 prosent.

Markedsuroen som fulgte i kjølvannet av covid-19-pandemien fra mars påvirket bankens utlånsmarginer negativt i andre kvartal. Fra tredje kvartal har utlånsmarginer vært stabile på tilnærmet normale nivåer (se omtale under Resultatregnskap ovenfor).

Lavere kapitalkrav, ved at motsyklisk kapitalbuffer er redusert, har bidratt til å styrke bankens egenkapitalsituasjon relativt til myndighetskravene.

KLP Banken har benyttet den utvidede adgangen til F-lån i Norges Bank for å tilføre likviditet til utlånsvirksomheten.

Bankens avsetninger for fremtidige tap økte da pandemien rammet, men er senere redusert til nivået før pandemien.

KLP Banken AS ble stiftet 25. februar 2009. KLP Banken AS eier alle aksjene i KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS. Disse foretakene danner til sammen KLP Banken konsern. KLP Banken konsern yter eller erverver lån til norske kommuner og fylkeskommuner samt til foretak med offentlig garanti. Utlånsvirksomheten er i hovedsak finansiert ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett og innskudd fra kunder. Konsernet tilbyr også standard bankprodukter til personkunder. KLP Banken AS er registrert og hjemmehørende i Norge. Hovedkontoret har adresse Beddingen 8 i Trondheim og foretaket har avdelingskontor i Oslo.

KLP Banken har i 2020 fusjonert med KLP Bank Holding AS, hvor KLP Banken AS var det overtakende foretaket. Fusjonen er gjennomført med regnskapsmessig kontinuitet, og med regnskapsmessig virkning 01.01.2020. KLP Banken AS er et heleid datterforetak av Kommunal Landspensjonskasse (KLP). KLP er et gjensidig forsikringsselskap.

Denne delårsrapporten viser regnskapet til KLP Banken konsern for perioden 01.01.2020 -31.12.2020, med spesifisering av resultatutviklingen i 4.kvartal. Delårsrapporten er ikke revidert.

Delårsregnskapet for KLP Banken konsern (konsernregnskapet) er avlagt i samsvar med IAS 34 delårsrapportering.

Endringene i IAS 12 om Inntektsskatt, gjeldende fra 2019, har hatt effekt på regnskapet. Skatteeffekten av alle utdelinger i 2019 ble i første kvartal 2020 innregnet i periodens resultat, andre inntekter og kostnader eller i egenkapitalen i samsvar med hvor foretaket opprinnelig regnskapsførte de transaksjonene som genererte utdelingen. Dette medførte en inntektsføring av skatteeffekten på avgitt konsernbidrag i resultatregnskapet, som ble ført mot annen opptjent egenkapital. Samtidig ble dette motregnet mot høyere resultat, slik at netto effekten på egenkapitalen ble null. Sammenligningstall er ikke endret.

Øvrige regnskapsprinsipper benyttet i denne delårsrapporten er konsistente med prinsippene benyttet i årsregnskapet for 2019, og det henvises til årsrapporten for nærmere beskrivelse av disse.

Virkelig verdi skal være en representativ pris basert på hva en eiendel eller forpliktelse ville vært omsatt for ved normale markedsbetingelser og forhold. Et finansielt instrument anses som notert i et aktivt marked dersom noterte kurser er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse kursene representerer faktiske og regelmessige forekommende transaksjoner på armlengdes avstand. Dersom markedet for verdipapiret ikke er aktivt, eller verdipapiret ikke er notert på børs eller tilsvarende, benytte verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi. Disse baseres bl.a. på informasjon om nylige gjennomførte transaksjoner på forretningsmessige vilkår, henvisning til omsetning av lignende instrumenter og prising ved hjelp av eksternt innhentede rentekurver og rentedifferansekurver. Estimatene bygger i størst mulig grad på eksterne observerbare markedsdata, og i liten grad på foretaksspesifikk informasjon.

De ulike finansielle instrumenter prises dermed på følgende måte:

Rentebærende verdipapirer - stat

Til prising av norske statsobligasjoner benyttes Bloomberg som kilde. Kursene sammenlignes med kursene fra Nordic Bond Pricing for å avdekke eventuelle feil.

Rentebærende verdipapirer – annet enn stat

Andre norske rentepapirer prises hovedsakelig ved bruk av kurser fra Nordic Bond Pricing. De papirene som ikke inngår hos Nordic Bond Pricing prises teoretisk. Teoretisk pris baseres på antatt nåverdi ved salg av posisjonen. Diskontering gjøres ved å benytte en nullkupongkurve. Nullkupongkurven oppjusteres med en kredittspread som skal hensynta obligasjonens risiko. Kredittspreaden beregnes ut fra en spreadkurve hvor obligasjonens durasjon hensyntas. Nordic Bond Pricing er hovedkilde for spreadkurver. Disse leverer foretaksspesifikke kurver og kurver for norske sparebanker, kommuner og kraft. Sparebanker har ulike spreadkurver basert på forvaltningskapital. For foretak hvor Nordic Bond Pricing ikke leverer spreadkurver, benyttes spreadkuver fra tre norske banker. Når spreadkurver er tilgjengelig fra flere av disse bankene, benyttes et likevektet gjennomsnitt. Dersom en obligasjon mangler en passende spreadkurve, benyttes spread fra en sammenlignbar obligasjon fra samme utsteder.

Finansielle derivater

Renteswapper verdsettes basert på gjeldende swapkurve på verdsettelsestidspunktet. Derivatavtaler skal bare benyttes for å sikre beløpsmessig balanse og legge til rette for at betalingsforpliktelser overholdes. Derivatavtaler kan bare inngås med motparter med høy kredittkvalitet.

Aksjer og andeler

For likvide aksjer og andeler benyttes sluttkurs på balansedagen som grunnlag for verdsettelse til virkelig verdi. Dersom kursene ikke er notert, benyttes kurs på siste foretatte handel. Lite likvide aksjer prissettes med utgangspunkt i Oslo Børs' indeksalgoritme basert på sist omsatte kurser. Dersom prisbildet er utdatert, foretas det en avledet verdivurdering ut i fra relevante aksjeindekser eller andre lignende papirer. Dersom dette heller ikke anses som tilfredsstillende, foretas en skjønnsmessig verdsettelse hvor foretakets finansielle nøkkeltall, meglervurdering osv. legges til grunn.

Virkelig verdi av utlån til personkunder

Virkelig verdi over resultatet beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer til nåverdier. Diskonteringsrenten fastsettes som markedsrente inklusive en relevant risikomargin. For utlån vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat beregnes virkelig verdi til bokført hovedstol fratrukket beregnet tapsavsetning på lån klassifisert i trinn 2 og 3 (se note 15 Tap på utlån).

Virkelig verdi av utlån til norske kommuner

Virkelig verdi av utlån anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Virkelig verdi av utlån med rentebinding beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.

Virkelig verdi av innskudd

Virkelig verdi av innskudd uten rentebinding anses som tilnærmet lik innskuddsbeløpet inklusive påløpte renter. Virkelig verdi av innskudd med rentebinding beregnes ved å neddiskontere kontrakstsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin.

Virkelig verdi av utlån til og fordringer på sentralbanker og kredittinstitusjoner

Alle fordringer på kredittinstitusjoner (bankinnskudd og sentralbanker) er til flytende rente. Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.

Virkelig verdi av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.

Virkelig verdi skal være en representativ pris basert på hva tilsvarende eiendel eller forpliktelse ville vært omsatt for ved normale markedsbetingelser og forhold. Høyeste kvalitet i forhold til virkelig verdi er basert på noterte kurser i et aktivt marked. Et finansielt instrument anses som notert i et aktivt marked dersom noterte kurser er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse kursene representerer faktiske og regelmessige forekommende transaksjoner på armlengdes avstand.

NIVÅ 1:

Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser som enheten har tilgang til ved rapporteringstidspunktet. Eksempler på instrumenter i nivå 1 er børsnoterte papirer.

NIVÅ 2:

Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra observerbare markedsdata. Dette inkluderer priser basert på identiske instrumenter, men hvor instrumentet ikke innehar høy nok omsetningsfrekvens og derfor ikke anses som omsatt i et aktivt marked, samt priser basert på tilsvarende eiendeler og prisledende indikatorer som kan bli bekreftet fra markedsinformasjon. Eksempler på instrumenter i nivå 2 er rentepapirer priset ut fra rentebaner.

NIVÅ 3:

Instrumenter på nivå 3 innehar ingen observerbare markedsdata eller omsettes i markeder ansett som inaktive. Prisen baseres hovedsakelig på egne beregninger hvor reell virkelig verdi kan avvike hvis instrumentet skulle blitt omsatt.

I note 5 opplyses det om virkelig verdi av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som er regnskapsført til amortisert kost og etter reglene om sikringsbokføring. Finansielle eiendeler målt til amortisert kost og sikringsbokføring omfatter utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, norske kommuner og personkunder. Den oppgitte virkelig verdi for disse eiendelene er fastsatt etter metoder som faller inn under nivå 2.

Finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert og sikringsbokføring består av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og innskudd fra kunder. Den oppgitte virkelig verdi for disse forpliktelsene er fastsatt etter metoder som faller inn under nivå 2.

Det har ikke vært noen overføringer mellom nivå 1 og nivå 2

I fjerde kvartal 2020 har banken justert LGD-beregningene for å ta bedre hensyn til endringer i LGD i stresscenarioene. Endringen ga isolert sett større tap, men stresscenarioene er rekalibrert for å opprettholde samme tapsnivå som tidligere. Banken har også jobbet med datakvalitet i panteportefølje for å få riktigere verdier på panteobjektene ved kvartalsvis vask mot oppdaterte markedsverdier fra Eiendomsverdi AS. Dette har resultert i vesentlig redusert LTV og LGD på enkelte lån. Det har gitt en lavere tapsavsetning på noen av disse lånene og den totale tapsavsetningen i KLP Banken AS er redusert sammenlignet med forrige kvartal. Samlet sett er det en nedgang på ni prosent i bankkonsernet, og syv prosent i KLP Banken AS fra tredje kvartal 2020.

Ellers vises det til note 18 og note 2 i årsrapporten for nærmere beskrivelse av modellen.

Totalt tap utlån og fordringer på kunder - alle segment

Tap på utlån og fordringer på kunder vurdert til amortisert kost

Tap på ubenyttet kreditt

Balanseført verdi utlån og fordringer på kunder - alle segment

Bokført verdi utlån og fordringer på kunder vurdert til amortisert kost

Eksponering - ubenyttet kreditt

Resultatførte tap består av:

Videre til KLP Banken AS