Årsrapport 2021 - KLP Konsern, Bærekraft og KLP

For KLP er våre eiere og kunder, kommune- og Helse-Norge, våre aller viktigste interessenter. Deres verdier og prioriteringer er følgelig styrende for KLPs prioriteringer. Vi er kontinuerlig i kontakt med ordførere og andre lokalpolitikere, kommuneledelsen og ledelsen i helseforetakene for å få innspill til vårt arbeid og våre prioriteringer. Ikke minst er eierne med på å sette retningen for KLP gjennom deres representasjon i alle styrende organer.

Våren 2021 gjennomførte vi en interessentanalyse blant eierne våre, hvor hovedtema var samfunnsansvar og bærekraft. Formålet var å få en pulsmåling på hva eierne ønsker av oss som pensjonsselskap og samfunnsaktør, og om de oppfatter bærekraftsarbeidet som verdifullt og viktig. Blant hovedfunnene var at bærekraft og ansvarlig forvaltning er svært viktig for eierne våre, og noe de ser som en selvfølge at KLP skal ivareta. Hovedfokus til KLP bør likevel alltid være på hovedoppgaven, som er å levere gode pensjonstjenester. De peker også på at KLP har mye innsikt og data som kommunene i større grad kan benytte seg av.

I 2021 besluttet vi å ekskludere ytterligere 16 selskaper fra KLPs investeringsportefølje på grunn av deres tilknytning til israelske bosettinger på Vestbredden. Disse bosettingene anses som brudd på internasjonal rett, forankret i reglene om okkupasjon i Haagreglementet og den fjerde Genèvekonvensjonen.

Vi gjorde grundige vurderinger etter at FNs høykommissær for menneskerettigheter offentliggjorde en liste over selskaper med virksomhet knyttet til de israelske bosetningene i det okkuperte palestinske territoriet. Vår vurdering var at det er en uakseptabel risiko for at de ekskluderte selskapene bidrar til medvirkning på brudd av menneskerettigheter i krigs- og konfliktsituasjoner gjennom deres tilknytning til de israelske bosetningene på den okkuperte Vestbredden.

Eksklusjonene omfatter selskaper innen bank, bygg og anlegg, infrastruktur og telekommunikasjon på Vestbredden. Bankene er ekskludert på grunn av at de gjennom finansiering av boligbygging, bidrar til utvikling, utvidelse eller vedlikehold av bosetningene. Bygg og anleggsvirksomheter er utelukket på grunn av deres leveranser av materialer og infrastruktur. Utelukkelsen av telekommunikasjonsselskapene er gjort fordi kommunikasjonstjenester anses som grunnleggende infrastruktur. KLP hadde investeringer verdt rundt 275 millioner kroner i selskapene på tidspunktet for avgjørelsen.

• At KLPs investeringer er 100 prosent paristilpasset
• At KLPs investeringer når netto null-utslipp innen 2050
• Å øke våre klimavennlige investeringer med nye 6 milliarder hvert år

For å være i tråd med målene i Parisavtalen stilles det strenge krav til selskapene, noe som også er tydelig i KLPs tilpasningsprosent. Å utvide målehorisonten fra ett til to år gjør blant annet at det kreves at man skal redusere karbonintensiteten med mer enn 7 prosent per år over to år, i stedet for over ett. Markedet har også utviklet seg slik at vektene har endret seg, slik at sektorer med høy tilpasningsprosent har blitt en mindre andel av porteføljen, og sektorer med lav tilpasningsprosent har blitt høyere. Derfor skyldes nedgangen i KLPs tilpasningsprosent både at selskap ikke har gjort nok i forhold til målene i Parisavtalen, og at markedet har endret seg.

I 2021 investerte KLP over 12 nye milliarder i klimavennlige investeringer i Norge og verden, og nådde målet med god margin. Dette var blant annet fornybar energi-prosjekter, fornybar energi-fond, et nytt skogfond, to investeringssamarbeid for bærekraftig infrastruktur globalt og fire nye miljøbygg. De nye miljøbyggene er blant annet i Trondheim og København, og står for en stor andel av nye investeringer. Sett bort ifra disse økte klimavennlige investeringer med rundt 7,2 milliarder.

For å forbedre rapporteringen vår endret vi i 2021 rutinen for rapportering av klimavennlige investeringer og justerte på definisjonen av noen indikatorer. Dette står nærmere forklart i notene Klimavennlige investeringer.

I tråd med de foreslåtte kriteriene til EU-taksonomien har vi endret vår definisjon av miljøbygg. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til kriteriene og hvilke eiendommer som vil være i henhold til taksonomien. Vi har derfor skilt ut våre eiendommer med energiklasse A, da disse eiendommene med sikkerhet faller inn taksonomiens kriterier (de 15 prosent mest energieffektive byggene i landet). Dersom vi inkluderer bygg med både energimerke A og B er markedsverdien 20,6 milliarder, hvilket utgjør 23 prosent av porteføljens verdi og 22 prosent i kvadratmeter.

• Redusere energiforbruket i eiendomsporteføljen til 180 kWh per kvadratmeter.
• Sorteringsgraden på avfall skal i snitt være over 65 prosent og minimum 50 prosent på hver enkelt eiendom i eiendomsporteføljen.

Utslippene fra KLPs eiendomsportefølje gikk ned fra 7 866 tonn i 2020 til 5 343 tonn i 2021, noe som tilsvarer en reduksjon på 32 prosent. Reduksjonen skyldes en stor nedgang i utslipp fra energiforbruk (scope 2), og også en reduksjon i utslipp fra avfall (scope 3). Energiforbruket per kvadratmeter i 2021 var 161 kWh, noe som er en liten reduksjon fra 2020 og godt innenfor målsettingen om 180 kWh per kvadratmeter. Kildesorteringsgraden ligger på samme nivå som i fjor og er fortsatt under målet.

Smittevernstiltakene under pandemien har påvirket aktiviteten i byggene i KLPs eiendomsportefølje gjennom året, som blant annet har bidratt til lavere energiforbruk og mindre avfall, men dette forventes å stige noe ettersom samfunnet gjenåpner. 

• Øke kunnskapen om klimarisiko internt i selskapet og hos KLPs eksterne interessenter
• Utvikle scenarier og klimarisikodata for å vurdere vesentlige risikofaktorer og muligheter
• Integrere klimarisiko i etablerte investerings- og risikostyringsprosesser på en mer systematisk måte
• Påvirke selskaper KLP investerer i til å utvikle god klimarisikohåndtering og sette klimamål i tråd med Parisavtalen
• Øke klimavennlige investeringer med seks milliarder kroner per år

Vi strukturerer klimarisikorapporteringen vår etter anbefalingene til arbeidsgruppen Task-Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD). TCFD anbefaler å rapportere på hvordan klimarisiko er integrert i 1. virksomhetsstyringen, 2. risikohåndteringen, 3. strategien, samt 4. metoder og målsettinger.

KLPs utgangspunkt er at klimarisiko skal følge ordinær rollefordeling og etablerte strategi- og risikostyringsprosesser. Når det gjelder styrets involvering, arbeider styret gjennom året med strategiske problemstillinger for å fastsette KLPs overordnede målsetninger og strategier. Styret vedtar i tillegg til den overordnede konsernstrategien også andre konsernovergripende strategier, så som strategiene for kapitalforvaltning og samfunnsansvar som begge løfter opp klimarisiko som et prioritert tema. Videre er klimarisiko også omtalt i styrets behandling av risiko. Flere klimarisikorelaterte saker blir i tillegg til behandling i styremøtet også dypere behandlet i styrets risiko- eller revisjonsutvalg. Oppsummeringsvis blir altså klimarelaterte problemstillinger behandlet flere ganger årlig på styrenivå, og styret involveres løpende om KLPs kartleggings- og kompetansehevingsarbeid knyttet til klimarisiko, og om hvordan selskapet planlegger å jobbe med klimarisiko i årene som kommer.

Konsernledelsen har ansvar for å implementere de vedtatte strategier og håndtering av klimarisiko. Hvert år har konsernledelsen en prosess hvor de går gjennom og beslutter hvordan selskapet skal gjennomføre strategien styret har fastsatt. Et viktig arbeid i dette er å i stadig økende grad integrere klimarisiko i KLPs risikostyrings- og kontrollfunksjoner. Som et ledd i dette, ble det i 2021 gjort en gjennomgang av alle styrevedtatte retningslinjer for eksplisitt å ta inn omtale av klimarisiko og bærekraftsrisiko, for å klargjøre at disse formene for risiko skal prioriteres og tydeliggjøre ansvaret for dette.

Ifølge KLPs Retningslinje for risikostyring og internkontroll skal alle vesentlige risikofaktorer vurderes. Vi anser klimarisiko som en vesentlig risikofaktor, og arbeider med å analysere og i økende grad integrere dette i de etablerte risikostyrings- og investeringsprosessene. Klimarisiko er nå også på Finanstilsynets agenda når de fører tilsyn med finansbransjen, og vi forventer nye og mer konkrete krav på klimarisiko i sentrale reguleringer som omfatter KLP i fremtiden. For tredje år på rad var klimarisiko en del av KLPs ORSA-rapport til Finanstilsynet i 2021, hvor vi redegjør for vår tilnærming til klimarisiko, og resultater fra klimarisikoanalyser av henholdsvis eiendomsporteføljen og investeringer i børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner.

I 2021 inngikk vi et samarbeid med det analyseselskapet som leverer analysemodellen KLP benytter i ORSA for å oppdatere modellen til å inkludere klimarisiko. I dette arbeidet har KLP innrettet seg etter klimarisikoscenariene til Network for Greening the Financial System (NGSF), et internasjonalt samarbeidsorgan mellom sentralbanker. Vi har også basert oss på blant annet NGSF for å kartlegge den seneste utviklingen innen metoder og data for klimarisikoanalyser.

KLP har oppdatert klimarisikoanalysen for børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner basert på scenariene som er publisert av The Inevitable Policy Response. Ifølge denne studien er KLPs risikoeksponering på linje med resultatet fra tidligere studier KLP har gjennomført siden 2018.

Klimarisikoanalyser må gradvis bli bedre om vi skal kunne bruke dem som beslutningsgrunnlag. Likevel jobber vi med å integrere klimarisiko på en mer systematisk måte i ulike deler av organisasjonen, basert på de analysene vi gjennomfører og den forståelse av klimarisiko som vi og bransjen som helhet utvikler.

KLP samarbeider med eksterne aktører som investorer, forskningsmiljøer og multilaterale organisasjoner for å utvikle bedre data og kunnskap om klimarisiko. Et eksempel er forskningsprosjektet «Climate Futures» som KLP deltar i.

De analysene som er gjort av KLPs investeringer i børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner som er gjort, tyder på at den totale risikoeksponeringen er forholdsvis lav, og at KLPs bredt sammensatte investeringsportefølje lykkes med risikodiversifisering slik den skal – også med tanke på klimarisiko. Analysene inneholder imidlertid en stor grad av usikkerhet, derfor mener vi at de så langt ikke gir tilstrekkelig troverdighet til å konkludere om KLPs kapitalforvaltningsstrategi effektivt håndterer klimarisiko i realiteten. Likevel antar vi at KLPs kapitalforvaltningsstrategi, vil kunne ha en positiv effekt på klimarisikoeksponeringen.

Der vi står i dag, er den viktigste prioriteringen knyttet til klimarisiko at vi hele tiden forbedrer klimarisikoanalysene, og at vi øker forståelsen for disse internt.

Gjennom KLPs klimamål om å innrette investeringsporteføljen etter 1,5-gradersmålet i Parisavtalen, vil vi arbeide for å påvirke selskaper i porteføljen til å omstille seg i takt med behovene som er definert av FNs klimapanel. Således håper vi at KLPs påvirkningsarbeid kan bidra til å påvirke KLP klimarisikoeksponering i selskaper og markeder.

I tråd med TCFDs anbefalinger, måler vi årlig utslipp og karbonintensitet i våre noterte aksje- og selskapsobligasjonsinvesteringer. Indikatorene gjør det mulig for oss å sammenligne hvor godt KLPs investeringer gjør det mot en representativ referanseindeks (tallene i parentes i tabellen). For mer om hvordan disse er regnet ut, se notene Klimarisiko.

For å kunne redusere utslipp og motvirke klimaendringer, er det avgjørende å få på plass en god rapportering. Vi mener at selskapers utslippsrapportering i dag, gir et relativt snevert grunnlag for å vurdere klimarisiko. Utslippsdata bør fremover ses i sammenheng med andre indikatorer, som et ledd i en bredere vurdering av ulike typer klimarisiko. KLP rapporterer i dag på utslippsindikatorer basert på TCFDs anbefalinger, men mener at de ikke nødvendigvis er gode måleparametere for å uttrykke klimarisiko. Vi vil fremover vurdere om det også finnes andre og bedre måter å tallfeste og rapportere klimarisiko på.

• Halvere klimagassutslipp fra egen drift innen 2030, med utgangspunkt i utslippene i 2010.
• Prioritere leverandører som er miljøsertifiserte foran andre leverandører

I tillegg har vi målsettinger knyttet til energiforbruk, flyreiser og kildesortering. Vi har også flere målsettinger for innkjøpsområdet, blant annet å vurdere bærekraft i alle innkjøpsprosesser, prioritere leverandører som rapporterer på sine klimagassutslipp i et klimaregnskap og å beregne utslippene fra våre største innkjøp.

Koronapandemien og vedvarende smitteverntiltak fortsatte å prege virksomheten og hvordan vi jobbet også i 2021. KLP har hovedsakelig holdt fast ved hjemmekontor og restriksjoner på jobbreiser, men i perioder med færre lokale og nasjonale restriksjoner har også KLP myket opp sine føringer. Totalt gjennom året har det likevel vært færre ansatte på kontorene og mindre reiseaktivitet, noe som har ført til lavere energiforbruk, mindre avfallsmengde og økt kildesortering og færre flyreiser.

Dette har også medført en fortsatt reduksjon i utslippene fra KLPs drift, som er redusert med 29 prosent fra 2020. Reduksjonen skyldes en reduksjon i scope 3-utslipp, og at den pågående pandemien har ført til lavere avfallsmengder og mindre reiser. Sammenlignet med 2010 er reduksjonen har utslippene gått ned med hele 87 prosent, men det er trolig at utslippene vil øke etter hvert som samfunnet gjenåpner.

Øke utlån til denne typen formål.

I 2021 økte KLPs netto utlån med nesten 3,7 milliarder. Blant annet ble det gitt lån til ny rackethall i Mysen, som tilbyr tennis, squash, bordtennis og badminton, ny flerbrukshall og klubbhus på Nordstrand og opprydding i Hammerfest havn.

Å investere mellom 500 millioner og 1 milliard kroner i såkorninvesteringer og dermed bidra til nyskaping og innovasjon.

Gjennom året har vi økt våre investeringer i flere av de 13 såkornfondene vi har investert i. Totalt økte disse investeringene med netto 147 millioner i 2021.

Kontinuerlig økning i antall prosjekter og installert kapasitet.

Ved utgangen av 2021 hadde KLP bidratt til finansiering av byggingen av 41 nye fornybar energi-prosjekter rundt i verden. Dette er akkumulert og ikke nye prosjekter for året. Strømmen disse produserer tilsvarer strømbehovet til nesten 9,2 millioner innbyggere i de ulike landene, og bidrar med 4,8 millioner tonn i unngåtte klimagassutslipp. Noe av økningen fra 2020 skyldes etter-rapportering av allerede bygde prosjekter, men i 2021 var det flere prosjekter som ble ferdigstilt, blant annet solprosjekter i Chile og Portugal og vindprosjekter i India og Spania.

Øke investeringer i bank og finans i utviklingsland og dermed bidra til økonomisk vekst og bedre levevilkår i utviklingsland.

I 2021 økte KLPs investeringer i bank og finans i utviklingsland med netto 47 millioner. Økningen kommer fra en økt investering i NorFinance og en økning i markedsverdien av investeringene.

Bidra til å øke kunnskapen om pensjon blant våre kunder og medlemmer.

I 2021 ble det gjennomført 6 588 personlige veiledninger om pensjon, noe som er en liten økning fra året før. Det har også vært en økning i deltagere på «verdt å vite»-kurs. Veiledningene har blitt gjennomført både digitalt og fysisk. Vårt nyopprettede Kunde- og veiledningssenter har gjennomført mange av de digitale veiledningene, mens de fleste fysiske har blitt gjennomført av KLPs kundeseksjon i forbindelse med besøk hos kunder og eiere.

Det har vært færre mediesaker om pensjon med talsperson fra KLP i 2021 enn i foregående år.

• Støtte 28 prosjekter hos våre eiere om helsefremmende arbeidsplasser
• Gjennomføre 50 kurs om skadeforebygging

Gjennom 2021 var det 41 pågående kurs om helsefremmende arbeid. Dette inkluderer 12 prosjekter som ble avsluttet i mai 2021, 12 prosjekter som avsluttes i mai 2022, og 17 prosjekter som ble tatt med i nettverket i mars 2021.

KLP arrangerer flere kursaktiviteter knyttet til helsefremmende arbeid, og tallet inkluderer store lunsj-webinarer med mange deltagere, som gjennomføres hver måned, og mindre møter og kurs som gjennomføres med den enkelte kunde.

Basert på erfaringer fra det første pandemi-året ble det gjort endringer i hvordan man gjennomførte kursene om skadeforebygging i starten av 2021. Istedenfor store kurs med mange deltagere fra ulike kommuner, slik som tidligere, ble kursene arrangert for én og en kunde, noe som gav bedre samhandling og dialog, og muliggjorde å koble relevante fagfolk i kommunene med riktige ressurser hos KLP. Denne endringen førte til at det ble arrangert flere kurs, men med færre deltagere. I 2021 var det 360 deltagere på kurs, mot 820 i 2020. I tillegg ble mange kurs flyttet over i et møte-format, og vi rapporterer derfor antall gjennomførte aktiviteter, og ikke kun kurs.

KLP jobber for å være en attraktiv arbeidsplass med et likestilt og mangfoldig arbeidsmiljø, hvor alle opplever å bli respektert for den de er. Våre ansatte skårer høyt på arbeidsglede, har lavt sykefravær, forsvarlig overtidsbruk og lav turnover. Det legges til rette for gode kompetanse- og utviklingsmuligheter, og arbeidsmiljøet preges av god dialog med tillitsvalgte og vernetjenesten.

KLP fokuserer på et systematisk HMS-arbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og samtidig oppnå gode rutiner, bedre helse og trivsel, redusert sykefravær og stort engasjement blant ansatte. Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften er blant det viktigste lov- og regelverket som legger rammen for HMS-arbeidet i KLP. KLPs Personalhåndbok og HMS-håndbok har til hensikt å orientere om HMS-aktiviteter og -prosesser som har betydning for ledere og medarbeidere.

KLP Eiendom har alltid gjort løpende skjønnsmessige aktsomhetsvurderinger av fremtidige kunder når det gjelder å opprettholde vårt ønske og krav om å ta samfunnsansvar. Disse aktsomhetsvurderingene er ikke blitt systematisert eller skriftliggjort, men oppmerksomheten når det gjelder menneske- og arbeidstakerrettigheter har hittil vært rettet mot våre prosesser for kjøp av varer og tjenester, typisk ved ombyggingsarbeider i forbindelse med vårt utleiearbeid, og ikke for selve utleieforholdet. Historisk har vi ikke kunnskap om brudd på menneskerettigheter eller brudd på anstendige arbeidsforhold hos våre leietakere. I 2022 vil vi systematisere arbeidet med våre aktsomhetsvurderinger og hvordan vi håndterer eventuelle brudd og negative konsekvenser.

Per i dag er det ikke konkrete bestemmelser i leiekontraktene om menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, og er noe vi vil jobbe med i 2022. Dagens leiekontrakter regulerer ansvar og rettigheter knyttet til kontorlokalene og den fysiske aktiviteten som skjer i lokalene. Leieforholdet er også regulert av en rekke lover og bestemmelser som ikke eksplisitt er nevnt i leiekontrakten. Som hovedregel har utleier ansvar for at lokalene tilfredsstiller krav og er godkjent for det formålet det leies ut til. Leietaker er ansvarlig for at den bruken de gjør av lokalene er i henhold til formålet i leiekontrakten og i henhold til gjeldende bestemmelser på området, for eksempel om arealbruk pr ansatt, rømming, luftmengder og temperatur. Som arbeidsgiver vil de også være bundet av bestemmelser som ferieavvikling og overtidsarbeid.  Begge parter er i tillegg bundet av en rekke lover og bestemmelser som regulerer den aktiviteten de driver med i og utenfor lokalene.

Per i dag hensyntas vurderinger knyttet til aktsomhet gjennom den daglige driften. Hvordan vi skal hensynta bærekraftrisiko er forankret både i Retningslinje for Forsikringsrisiko og Retningslinje for Risikostyring. 

KLP Skadeforsikring er av flere grunner bevist hvem man benytter som reassurandører, også når det gjelder menneske- og arbeidstakerrettigheter. KLP Skadeforsikring har senest i 2021 avstått fra å benytte enkelte reassurandører, av hensyn til at vi ikke er kjent med selskapets forhold til menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Selskapets reassurandører har i det vesentlige sin opprinnelse og hovedkontor i Europa, men det er også noen som har ikke-europeiske eiere. Hvilket land selskapet er registrert i og hvem som er eiere, er eksempel på forhold vi alltid vurderer også med tanke på stabil lovgivning, respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

Alle reassurandører vi har forretningsforhold med er internasjonalt ratet. Som et element i ratingen legges det også vekt på forhold knyttet til ESG. Vi har ikke stilt eksplisitte krav til selskapenes policies innen området, men observerer at flere av våre reassurandører, som også er blant verdens størst innen sitt område, vektlegger bærekraft og menneskerettigheter som sentrale kriterier i sitt arbeid. KLP Skadeforsikring er ikke kjent med at noen av selskapets reassurandører har brudd på sentrale menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vi har ingen kjennskap til om reassurandørene selv forsikrer selskap som har denne type brudd, men observerer at flere av reassurandørene generelt har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål.

Vi vil i løpet av første halvår 2022 jobbe videre med tydeligere formelle krav til reassurandørene innen dette området, samt etterspørre dokumentasjon på tematikken når vi har oppfølgingssamtaler med dem.

KLP skal drive på en ansvarlig måte som bidrar til at våre kunder får den pensjonen og de tjenestene de har rett og krav på. Det er viktig for oss at våre eiere og deres ansatte er fornøyde, og derfor er vi åpne om at vi mottar klager.

I 2021 var det en nedgang i antall klager både i pensjonssaker og knyttet til bank, skadeforsikring og fond. KLP mottok 991 klager på pensjonssaker, og 37 av disse ble behandlet i Trygderetten. KLP fikk medhold i 34 av sakene, som i hovedsak betyr at KLP fikk medhold i at vi har hjemmel til å kreve tilbakebetaling av pensjons, men hvor Trygderetten reduserer størrelsen.

KLP Banken mottok 30 klager, hvorav kunden fikk medhold i 16 saker. Ved starten av 2021 hadde Banken et prosjekt for å senke terskelen for hvilke mottatte klager som rapporteres i forbedringssystemet. For eksempel blir avslag på boliglån på grunn av boliglånforskriften nå rapportert som en klage. Senking av terskelen for hvilke klager som rapporteres kan forklare den store økningen i antall klager fra 2020 til 2021. Banken hadde to saker behandlet i Finansklagenemda, hvor KLP fikk medhold i begge sakene.

KLP Kapitalforvaltning mottok 26 kundeklager, hvorav kunden fikk medhold i 16 av sakene.

For KLP skadeforsikring ble det mottatt 99 klager, hvor kunden fikk medhold i 23 saker. Videre ble 92 saker behandlet i Finansklagenemda, med medhold til KLP i 76 av sakene.

I februar 2022 gjennomførte Konkurransetilsynet en uanmeldt kontroll hos KLPs hovedkontorer i Oslo. Besøket gjaldt Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap, og bakgrunnen var et ønske fra Konkurransetilsynet om å undersøke om KLP har overholdt konkurransereglene. Prosessen pågår fortsatt ved publiseringen av årsrapport for 2022. KLP samarbeider godt og tett med tilsynet, og gir fullt innsyn i det tilsynet trenger av informasjon.

Paristilpasningsprosenten viser andelen av KLPs investeringer som har utslipp som er forenlige med at verden kan nå 1,5-gradersmålet og netto null-utslipp innen 2050. KLP deler investeringene inn i fire kategorier for å regne ut paristilpasningsprosenten og benytter en egen metode for hver kategori. For nærmere beskrivelse av metoden, se www.klp.no/klima.

Nullutslippsinvesteringer er investeringer i selskaper og prosjekter som har eller er nært nullutslipp. Tilpasningsprosenten for alle disse investeringene er 100 prosent.

Høyutslippssektorer er investeringer i sektorer som anses som høyutslippssektorer og hvor det er etablert anerkjente referansebaner som kan benyttes for å knytte utslipp fra et selskap til en global utslippsbane. KLP benytter referansebaner fra PACTA (Paris Agreement Capital Transition Assessment) og CRREM (Carbon Real Risk Estate Monitor). Sektorene som er inkludert per i dag er sement, stål, olje og gass, kraftproduksjon, flyproduksjon, bilproduksjon og eiendom. Kull er ikke inkludert da KLP har solgt seg ut av kull-selskaper. For hvert selskap vurderer KLP selskapets utslippsintensitet eller produksjonsmiks i forhold til kravet i referansebanen, og regner deretter ut en vektet gjennomsnittlig paristilpasningsprosent for sektoren.

Resterende investeringer er investeringer hvor det ikke finnes noen anerkjente referansebaner. Der hvor det ikke er tilgjengelige referansebaner bruker KLP endring i karbonintensitet og temperaturscore. For hvert selskap vurderer KLP om selskapet tilfredsstiller kravene til endring i karbonintensitet og/eller temperaturscore, og regner deretter ut et en vektet gjennomsnittlig paristilpasningsprosent for sektoren.

Investeringer uten data er investeringer hvor KLP ikke har nødvendige klimadata for å regne ut paristilpasningen, og som antas å være 0 prosent paristilpasset.

For nærmere og mer detaljert beskrivelse av metoden, se «Veien til Paris – KLPs veikart mot netto null-utslipp».

På grunn av forsinkelse i rapportering av klimadata fra selskaper til dataleverandører oppstår en forsinkelse i tallene. Det betyr at paristilpasningsprosenten KLP rapporterer per 31.12.2021 er beregnet ved å benytte finansiell data per 31.12.2021 og klimadata per 31.12.2020. Klimamålet fokuserer på at selskaper skal ha den rette utviklingen over tid, og siden denne forsinkelsen er konsekvent vil tallene vise en korrekt trend.

Andel av porteføljen viser hvor stor andel en kategori utgjør av den totale porteføljen som omfattes av klimamålet, målt i markedsverdi.

Det er markedsverdien av investeringene, i millioner kroner, som oppgis. Nye investeringer er netto nye investeringer gjennom året.

Andelen er beregnet som investeringenes andel av KLPs kollektivportefølje.

For å være konsekvente med definisjonene KLP benytter i vårt klimamål har vi revidert definisjonen av klimavennlige investeringer. KLP deler klimavennlige investeringer inn i nullutslippsinvesteringer og overgangsfinansiering. Der hvor det har vært praktisk hensiktsmessige er historiske tall oppdatert i henhold til ny definisjon, men tallene er i utgangspunktet ikke sammenlignbare med tidligere rapporterte tall.

Nullutslippsinvesteringer

Nullutslippsinvesteringer er investeringer med null eller nært null utslipp fra drift.

Fornybar energi i Norge er aksje- og obligasjonsinvesteringer i norske kraft- og nettselskaper. Kraftselskapene er klassifisert som el-produsenter fra vannkraft, vindkraft eller biobrensel. Tallet inkluderer også utlån til selskaper og prosjekter i Norge innen kraftsektoren, noe det ikke har gjort tidligere. Tallet er derfor ikke direkte sammenlignbart med tidligere år.

Fornybar energi internasjonalt er investeringer i prosjekter innen fornybar energi. Dette er både egenkapital-investeringer og prosjektfinansiering. Investeringene gjøres enten gjennom eksterne fondsforvaltere spesialisert på energi eller andre samarbeidspartnere. I år inkluderes også selskaper som har mer enn 95 prosent av sine inntekter fra produksjon av fornybar energi.

Fornybar energi i utviklingsland er investeringer i nye prosjekter innen fornybar energi. Investeringene gjøres dels som direkteinvesteringer i samarbeid med Norfund, dels som fondsinvesteringer gjennom fondsforvalteren Climate Investor One. Investeringene er en del av KLPs portefølje for utviklingsinvesteringer, som er ett av virkemidlene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor. Formålet er å oppnå både finansiell avkastning og samfunnsmessig gevinst. Investeringene baseres på kommersielle risiko- og avkastningsvurderinger, men vektlegger også effekten på samfunns- og miljømessige parametere.

Bærekraftig skog er investeringer i et fond som investerer i FSC-sertifiserte skogeiendommer i Sverige, Finland og Baltikum.

Nullutslippsferger er utlån til Fjord1 til el-ferger.

Overgangsinvesteringer

Overgangsinvesteringer er investeringer som bidrar til å redusere utslipp og utvikle ny teknologi, eller hjelper sektorer som vanskelig kan bli nullutslipp med å bli mer bærekraftige og redusere utslipp.

Miljøbygg. Det er markedsverdien av miljøbygg i KLPs eiendomsportefølje og totalt antall kvadratmeter som rapporteres. Miljøbygg er definert som bygg med energiklasse A. Dette er i henhold til det foreslåtte taksonomi-regelverket i EU-taksonomien. Tidligere har definisjonen i tillegg inkludert bygg som er BREEAM sertifisert med minimum oppnådd karakter very good, som produserer egen energi gjennom solcellepaneler, eller som har vunnet en norsk eiendomspris hvor miljø er en viktig måleparameter. Den oppdaterte definisjonen er derfor strengere og inkluderer færre bygg. Tallene fra tidligere år er ikke oppdatert i henhold til den nye definisjonen, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare.

Grønne lån er utlån til kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med kommunal tilknytning. Lånet må ha en klar positiv miljø- og klimaeffekt og tilfredsstille gitte kriterier, avhengig av hva slags prosjekt det er. Prosjektkategoriene er vann, avløp og renovasjon, transport og nybygg og rehabilitering av bygg. Kriteriene er basert på Green Bond Principles, Climate Bond Initiative Taxonomy og Nordic Public Sector Issuers Position Paper on Green Bonds Impact Reporting. Kriteriene revideres løpende ved behov.

Grønne obligasjoner er obligasjoner klassifisert som grønne og som har en ekstern tredjepartsverifisering. Det inkluderer ikke obligasjoner som allerede er medregnet i KLPs investeringer i fornybar energi i Norge ovenfor.

Infrastruktur inkluderer investeringer i et fond for bærekraftig infrastruktur i Europa.

Fossil energi er KLPs investeringer i selskaper klassifisert som olje- og gasselskaper, herunder eksempelvis letevirksomhet, produksjon og raffinaderi. Transport- og oljeserviceselskaper er ikke inkludert.

Klimagassutslipp fra KLPs eiendomsportefølje blir utarbeidet av en ekstern konsulent. Det er KLPs egendriftede bygg som er med i utregningen. Utslippene blir omregnet til tonn CO₂-ekvivalenter i tråd med standard fra The Greenhouse Gas Protocol Initiative. Klimagassutslippene omfatter energiforbruk, avfall og øvrig drift av eiendommene. Klimagassutslipp fra KLPs eiendomsportefølje inngår i scope 3 i KLPs totale klimagassutslipp.

Fornybar energiproduksjon i KLPs eiendomsportefølje er kWh fornybar energi produsert lokalt på KLPs eiendommer. Produksjon er primært fra solceller.

Energiforbruk er gjennomsnittlig 12 måneders klimakorrigert spesifikk energibruk for egendriftede bygg. Med egendriftede bygg menes de eiendommene som KLP eier, har ansvar for drift og vedlikehold, og hvor KLP har muligheten til å iverksette og måle effekten av miljøtiltak. Dette er bygg i Oslo, Trondheim, København og Stockholm. Alle disse byggene har energioppfølgingssystem hvor energi- og vannforbruk registreres og overvåkes. I de aller fleste byggene er leietakers energiforbruk også medtatt, slik at vi har oversikt over totalt energiforbruk på byggene. Energiforbruk bygg er temperaturkorrigert for å kunne måle effekt av iverksatte energisparingstiltak.

I første kvartal 2021 tok KLP i bruk et nytt energi- og miljøoppfølgingssystem for eiendommene i KLPs eiendomsportefølje. Det har tatt tid å implementere dette, og på grunn av manglende underlag fra noen eiendommer er ikke energiforbruk fra alle bygg inkludert i rapporteringen. Det har særlig vært utfordrende å innhente data fra leietagere da det nå kreves samtykke fra leietager for at KLP skal kunne hente inn denne dataen. Når underlag fra alle bygg er inkludert i det nye systemet vil vi ha et bedre rapporteringsgrunnlag enn tidligere. I forbindelse med at byggene har blitt lagt inn i det nye systemet har det blitt enkelte justeringer i energiforbruk for enkelte bygg. Av den grunn er energiforbruket for eiendomsporteføljen i 2020 oppdatert med siste tilgjengelige data.

KLP har en stor portefølje med bygg, som også endrer seg over tid. De enkelte byggene kan også endre bruksmønster i kortere eller lengre tidsperioder, som for eksempel i forbindelse med leietakerutskiftninger.

Det kan være ulike grunner til at det av og til ikke er mulig å få innhentet korrekte tall, eksempelvis ved feil på målere eller for sent innrapporterte tall fra våre underleverandører. Dette tas høyde for ved at rapporteringen kun inkluderer KLPs egendriftede bygg og som har sammenliknbare driftsforhold 12 måneder tilbake i tid fra rapporteringstidspunktet. Det betyr imidlertid at byggene KLP rapporterer på varierer noe fra år til år, men vurderingen er at dette likevel vil plukke opp de riktige trendene i selskapets eiendomsmasse.

Avfallsmengden i KLPs eiendomsportefølje omfatter egendriftede bygg, men inkluderer ikke alle bygg i eiendomsporteføljen. Da avfallet ikke blir veid ved henting i alle bygg, eksempelvis byggene i Stockholm, er det ikke mulig å hente ut avfallsdata for alle enkeltbygg. I 2021 inkluderes avfallstall fra 47 bygg, mot 51 bygg i 2020.

Kildesorteringsgraden viser hvor stor andel av avfallet som blir sortert. Sortert avfall kan materialgjenvinnes i større grad, og har derfor en mindre negativ miljøpåvirkning enn avfall som ikke sorteres og som blir enten deponert eller energigjenvunnet.

Vannforbruk viser faktisk vannforbruk i millioner liter i KLPs egendriftede bygg.

Investeringenes klimaprofil

KLP rapporterer i henhold til anbefalingene fra TCFD og rapporterer på de fire anbefalte indikatorene for karbonmåling av investeringer. Definisjonen av de ulike indikatorene varierer fra ulike kilder, og selv innad i EUs regelverk varierer disse. KLP følger følgende prinsipper når vi regner ut investeringenes klimaprofil:

1. Klimaindikatorene inkluderer både børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner, hvor KLP tidligere kun har inkludert aksjeinvesteringer.
2. For utregning av karbonintensitet, karbonavtrykk og karbonutslipp benytter vi selskapsverdi («enterprise value»), hvilket inkluderer et selskaps aksjeverdi og gjeld.
3. Klimaindikatorene er regnet ut både med scope 1 og 2 og scope 1, 2 og 3.
4. Etter TCFDs definisjon blir utregningene gjort i amerikanske dollar.

KLP henter data på utslipp, inntekter og selskapsverdi fra vår dataleverandør og gjør beregningen av indikatorene internt. På grunn av forsinkelse i rapportering av klimadata fra selskaper til dataleverandører oppstår en forsinkelse i tallene. Det betyr at utslippene KLP rapporterer per 31.12.2021 er beregnet ved å benytte finansiell data og klimadata per 31.12.2020. Siden denne forsinkelsen er konsekvent vil tallene vise en korrekt trend over tid.

Tilsvarende beregninger er også gjort for en vektet indeks, for å representere hvordan tallene kunne sett ut om man heller plasserte midlene i en bred markedsindeks.

Det er ikke alle investeringer hvor det er tilgjengelig data. KLP beregner derfor dekningsgraden for indikatorene, altså hvor stor andel av børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner det finnes nødvendig data for å regne ut indikatorene. Dekningsgraden for de ulike indikatorene er vist i tabellen under:

Vektet gjennomsnittlig karbonintensitet

Vektet gjennomsnittlig karbonintensitet viser investeringenes eksponering mot karbonintensive selskaper. Indikatoren regnes ut som tonn CO2-ekvivalenter per million dollar selskapet har i inntekter, vektet for selskapets andel i porteføljen.

Utslipp av klimagasser

Det er KLPs eide utslipp som rapporteres. Det innebærer at KLPs eide utslipp er allokert fra selskapets totale utslipp ved KLPs eierandel i selskapet og dets selskapsverdi. Det er brukt porteføljens totale investeringer i selskapet delt på selskapets totalverdi (verdi av aksjer og gjeld) for å finne eierandel. 

Karbonintensitet

Karbonintensiteten viser karboneffektiviteten til investeringene. Indikatoren regnes ut som tonn eide CO2-ekvivalenter per eide million dollar selskapet har i inntekter, altså hvor mye utslipp som eies av porteføljen i forhold til inntekter som eies av porteføljen. Det er brukt porteføljens totale investeringer i selskapet delt på selskapets totalverdi (verdi av aksjer og gjeld) for å finne eierandel. 

Karbonavtrykk

Karbonavtrykk viser hvor mye utslipp som eies i forhold til porteføljens størrelse, altså hvor stort karbonavtrykk porteføljen har, dens størrelse tatt i betraktning. Indikatoren regnes ut som tonn eide CO₂-ekvivalenter fordelt på porteføljens markedsverdi. Det er brukt porteføljens totale investeringer i selskapet delt på selskapets totalverdi (verdi av aksjer og gjeld) for å finne eierandel. 

Klimagassutslipp fra KLPs egen drift blir utarbeidet av en ekstern konsulent. Utslippene blir omregnet til tonn CO₂-ekvivalenter i tråd med standard fra The Greenhouse Gas Protocol Initiative. Klimagassutslippene omfatter utslipp fra bruk av dieselbiler (scope 1), energiforbruk (scope 2), og flyreiser, tjenestereise med bil og avfall fra KLPs egne kontorlokaler (scope 3). Ved utregning av klimagassutslipp fra flyreiser differensieres det mellom kort, medium og lang distanse og kabinklasse, og det er inkludert RF-faktor i utregningen.

Antall flyreiser er basert på tall fra vårt reisebyrå, og det er antall strekninger som rapporteres. En strekning vil si en enkelt distanse, og en tur-retur reise kan bestå av flere strekninger.

På grunn av pandemien ble mange reiser avbestilt, kansellert eller ikke gjennomført. Dette har blitt korrigert for, og tallet viser faktisk gjennomførte flystrekninger.

Energiforbruk er en vesentlig kilde til KLPs klimagassutslipp. Energiforbruket i KLPs egne kontorlokaler er ikke temperaturkorrigert, men viser faktisk forbruk. Med egne kontorlokaler menes de kontorlokalene KLP-konsernets ansatte jobber i. Tidligere år har vi kun inkludert KLPs kontorlokaler i Norge, men i år tar vi også med kontorlokaler for KLP Eiendom i Stockholm og København. Energiforbruket er hentet fra vårt energioppfølgingssystem.

Avfallsmengde i KLPs egne kontorlokaler inkluderer Oslo, Bergen og Trondheim. Søppelvekten ved KLPs kontor i Oslo var i ustand i store deler av 2021, og avfallsmengden er derfor estimert basert på den avleste avfallsmengden for enkelte måneder i 2021.

Kildesorteringsgraden viser hvor stor andel av avfallet som blir sortert. Sortert avfall kan materialgjenvinnes i større grad, og har derfor en mindre negativ miljøpåvirkning enn avfall som ikke sorteres og som blir enten deponert eller energigjenvunnet.

Andel miljøsertifiserte leverandører. Det rapporterte tallet gir andelen kjøp fra store, norske leverandører til KLP som er miljøsertifisert som Miljøfyrtårn eller etter ISO 14001. Det kan være tilfelle at noen leverandører er sertifiserte i henhold til flere ordninger, men de er i så fall kun inkludert én gang. Som store leverandører regnes leverandører hvor KLPs kjøp utgjør 1 millioner kroner eller mer i løpet av regnskapsåret.

Oversikt over sertifiserte selskaper er hovedsakelig hentet fra en ekstern leverandør. I enkelte tilfeller hvor det har manglet data har informasjon om sertifisering blitt hentet manuelt fra for eksempel leverandørens nettsider.

Rapporteringen gjøres for eksterne leverandører som leverer varer eller tjenester direkte til KLPs finansvirksomhet. Leverandører fra eget konsern, leverandører til skadeforsikringsoppgjør eller agenter for utenlandske selskaper er ikke medregnet.

I 2021 hadde KLP 108 leverandører med omsetning over 1 millioner kroner i 2020. Av disse var 62 leverandører miljøsertifiserte. Det tilsvarer at 57,5 prosent av leverandørene var sertifiserte. Kjøpene fra de miljøsertifiserte leverandørene utgjorde 83,9 prosent av de samlede kjøpene fra leverandørene over 1 million kroner.

Utlån til vei og transport er utlån til eksempelvis veiprosjekter og infrastruktur og innkjøp av transportmidler.

Utlån til offentlig eiendom er utlån til eksempelvis skolebygg, rådhus og andre kommunale bygg.

Utlån til offentlig sektor og virksomheter er finansiering av ulike typer investeringer i kommuner og fylkeskommuner som for eksempel barnehager, sykehjem, skoler o.l.

Utlån til vann, avløp og renovasjon er utlån til ulike prosjekter knyttet til vann, avløp og renovasjon.

Tallene for utlån i 2020 er endret fra de tallene som er publisert i KLPs årsrapport for 2020. Årsaken er at tallene for utlån til vei og transport, offentlig eiendom og offentlig sektor og virksomhet ikke var oppdatert med de siste justeringene, og derfor er feil.

Såkorninvesteringer er investeringer i såkornfond knyttet til forskningsmiljøer i Norge. Det er markedsverdien av gjennomførte investeringer som rapporteres. KLP hadde ved utgangen av 2021 investert i 13 ulike såkornfond.

Prosjektene som inkluderes er KLPs investeringer dedikert til bygging av ny kapasitet fornybar energi. Dette inkluderer direkteinvesteringer i prosjekter og selskaper, fondsinvesteringer og utlån til prosjekter.

Antall ferdigstilte prosjekter og installert kapasitet

Antall ferdigstilte prosjekter, og deres samlede installerte kapasitet, er akkumulert siden investeringenes oppstart. Tallene viser til prosjektene som helhet; KLPs eierandel er ikke hensyntatt.

Antall innbyggeres strømbehov dekket av den nye kapasiteten

Fornybar energi-prosjektene som KLP har investert i produserer elektrisitet tilsvarende så mange innbyggeres strømbehov i landene hvor kraftparkene er i drift. Beregningen er basert på gjennomsnittlig kapasitet for de respektive teknologiene hentet fra FNs klimapanel, og gjennomsnittlig strømforbruk per capita i det aktuelle landet hentet fra Verdensbankens statistikkdatabase. Tallene for Rwanda er basert på data fra worlddata.org og CIA factbook.

Unngåtte CO2-utslipp som følge av den nye kapasiteten

De teoretiske unngåtte utslippene hvis den samme mengde elektrisitet heller ville blitt produsert av den landsgjennomsnittlige elektrisitetsproduksjonen. Tallene er hentet fra det internasjonale energibyrået (IEA). For Rwanda er tallene basert på myndighetenes egenrapportering til FNs klimakonvensjon, og avstemt opp mot African Carbon Forum. Dette gir et konservativt anslag på unngåtte CO2-utslipp.

Investeringer i bank og finans

Investeringer i bank og finans i utviklingsland er KLPs investeringer i Nordisk mikrofinansinitiativ (NMI) og NorFinance. NorFinance er et investeringsselskap KLP eier sammen med blant andre Norfund. Investeringene gjøres som en del av KLPs portefølje for utviklingsinvesteringer, som er ett av virkemidlene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor. Formålet er å oppnå både finansiell avkastning og samfunnsmessig gevinst.

Låntakere i utviklingsland

Låntakere i utviklingsland gjennom Nordisk mikrofinansinitiativ (NMI) er aktive låntakere gjennom de mikrofinansinstitusjoner hvor NMI har investert. Antallet gjelder mikrofinansinstitusjonene som helhet; NMIs eierandel i den aktuelle mikrofinansinstitusjonen er ikke hensyntatt. Av de 9,1 millioner låntakerne er 95 prosent kvinner, og 76 prosent av låntakerne bor i rurale strøk.

Mediesaker om pensjon med talsperson fra KLP er basert på medieanalyse utarbeidet av Retriever. Tallet viser antall mediesaker hvor temaet er pensjons- og livsforsikring og hvor KLP er omtalt, og hvor saken inneholder talsperson fra KLP.

Personlige veiledninger om pensjon er veiledninger KLP har med våre kunders arbeidsgivere og arbeidstakere om ulike temaer knyttet til pensjon. Veiledningene gjennomføres både fysisk og digitalt.

«Verdt å vite-kurs» om pensjon er kurs KLP avholder hos våre kunder. KLP gjennomfører kursene annethvert år, med «repetisjonskurs» i mellomåret. Temaene som kurset omhandler er ansattes pensjonsrettigheter, rapportering til KLP, opplæring i KLPs nettløsninger, og hva som vil skje med offentlig tjenestepensjon i fremtiden. Kursene er et viktig ledd i arbeidet med å øke KLPs kunder sin kunnskap om pensjon. Tallet som rapporteres viser antall som er påmeldt til kurs, men antall faktiske deltagere kan varierer fra dette tallet. Siden kursene har blitt gjennomført digitalt har det vært vanskelig å dokumentere om alle påmeldte faktisk har deltatt, og om flere har deltatt sammen.

Aktiviteter om skadeforebygging

Aktiviteter om skadeforebygging er aktiviteter hvor KLP skadeforsikring gir opplæring i brannsikkerhet og forebygging av brann. Tidligere ble dette gjennomført som kurs med mange deltagere fra ulike kommuner, men basert på erfaringer under pandemien har kursete blitt mindre, med færre deltagere fra samme kommune, og mange kurs er gjennomført i møte-format.

KLP skadeforsikring har samarbeidet med Norsk Brannbefals landsforbund om utformingen og gjennomføringen av kursene. I tillegg samarbeider KLP skadeforsikring med KLPs HMS-opplæringsavdeling og kursene kan derfor også inneholde opplæring om for eksempel HMS risikokartlegging. Kursene fungerer skadeforebyggende.

Kurs og prosjekter om helsefremmende arbeidsplasser

Prosjekter om helsefremmende arbeidsplasser er en del av KLPs arbeidsmiljønettverk, hvor kommuner, fylkeskommuner og helseforetak kan søke med spesifikke prosjekter knyttet til arbeidsmiljø. Prosjektet går over tre år og blir en del av nettverket hvor de får faglig og økonomisk støtte, og kan dele erfaringer med andre prosjekter. Det er antall pågående prosjekter gjennom det aktuelle året som rapporteres, og ikke kun prosjekter som er pågående per 31.12.2021.

KLP arrangerer også kurs om helsefremmende arbeidsplasser hos våre kunder. Dette er kurs om ulike temaer knyttet til helsefremmende arbeidsplasser, som for forebygging av personskader og vold og trusler på arbeidsplassen. Dette er både store webinarer med mange deltagere og møter og kurs for den enkelte kunde.

Alle tall som rapporteres tar utgangspunkt i faste ansatte i KLP-konsernet i Norge, Sverige og Danmark, med mindre noe annet er spesifisert.

Antall ansatte er faste ansatte i KLP-konsernet i Norge, Sverige og Danmark, og inkluderer ansatte i permisjon og ansatte som jobber deltid.

Deltidsansatte er faste ansatte som jobber mindre enn 100 prosent.

Midlertidige ansatte er ansatte med midlertidig kontrakt som lønnes av KLP. Dette inkluderer ikke bemanningsbyrå.

Aldersfordeling blant ansatte er basert på faste ansatte.

Turnover er andelen personer som har sluttet i KLP-konsernet. Personer som har skiftet jobb internt i KLP-konsernet er ikke inkludert.

Total lønn til ansatte er total faktisk kostnadsført lønn, fratrukket honorarer til eksterne. Naturalytelser er ikke inkludert. Informasjon vedrørende lønn omhandler kun faste ansatte i Norge, og er derfor regnet ut basert på færre ansatte enn antall personer under antall ansatte.

Gjennomsnittlig lønn per kjønn er beregnet ut fra kontraktfestet lønn etter 100 prosent stillingsgrad og ikke korrigert for andel deltid. Årsaken til at kvinners gjennomsnittslønn er lavere enn menns gjennomsnittslønn er at andelen menn i høyt betalte stillinger er høyere. KLP har ikke lønnsforskjeller mellom kjønnene i tilsvarende stillinger.

KLP definerer ledere på tre ulike nivåer. Ledernivå 1 er konsernledelsen, inkludert konsernsjefen. Ledernivå 2 er de lederne som rapporterer direkte til en konserndirektør (medlem av konsernledelsen). Ledernivå 3 er de lederne som rapporterer til ledere på nivå 2.

Ansatte i høyest betalte stillinger er faste ansatte som ikke er ledere og som er lønnet utenfor tabell.

Øvrige medarbeidere er fast ansatte lønnet på tabell, som ikke er ledere eller i høyest betalte stillinger.

Kjønnsfordeling på ulike ledernivåer og blant alle ansatte er basert på faste ansatte.

Kvinners inntekt i forhold til menn er definert på samme måte som gjennomsnittlig lønn per kjønn, og er beregnet ut fra kontraktfestet lønn etter 100 prosent stillingsgrad og ikke korrigert for andel deltid. Årsaken til at kvinners gjennomsnittslønn er lavere enn menns gjennomsnittslønn er at andelen menn i høyt betalte stillinger er høyere. KLP har ikke lønnsforskjeller mellom kjønnene i tilsvarende stillinger.

Konsernsjefens lønn i forhold til medianlønn i konsernet. Konsernsjefens lønn er kontraktsfestet fastlønn, ikke inkludert naturalytelser. Medianlønn er definert som medianlønn i konsernet for faste ansatte i Norge og inkluderer ledernivå 1.

Kjønnsfordeling fravær syke barn er beregnet fra totalt uttak av «sykt barn»-dager for faste ansatte og fordelt per kjønn.

Kjønnsfordeling uttak av foreldrepermisjon er beregnet fra totalt uttak av foreldrepermisjon blant faste ansatte, og fordelt per kjønn.

Andel som jobber deltid viser kvinnelige og mannlige faste ansatte med frivillig deltidskontrakt som en andel av totalt antall faste kvinnelige og mannlige ansatte.

Gjennomsnittlig avgangsalder er beregnet som gjennomsnittlig avgangsalder med AFP og alderspensjon for faste ansatte.

Sykefravær er egenmeldt og legemeldt sykefravær for faste ansatte. Korttidssykefravær er definert til 1-3 dager, langtidsfravær fire dager eller mer.

Kjønnsfordeling sykefravær er beregnet ut fra totalt sykefravær for faste ansatte.

Personskader er egenrapporterte personalskader og skader rapportert som faktiske og mulige yrkesskader til KLPs skadeforsikringsselskap. Dette inkluderer ikke fritidsskader.

Gebyrer, forelegg og bøter fra myndigheter

Indikatoren viser utbetalt sum som følge av gebyrer, forelegg og bøter fra myndigheter som følge av mangel på etterlevelse av lover og regler. Dette inkluderer gebyrer fra Finanstilsynet, Datatilsynet, Arbeidstilsynet og Konkurransetilsynet, forelegg fra påtalemyndighet og bøter ilagt av domstol. I 2021 ble ikke KLP ilagt noen slike gebyrer, forelegg eller bøter.

Varsler via ekstern varslingskanal

KLP har en ekstern varslingskanal hvor man også anonymt kan varsle om kritikkverdige forhold. Tallet som rapporteres er antall faktiske varslingssaker mottatt via denne kanalen. KLP mottok ingen slike varsler i 2021.

Klager via KLPs kontaktpunkter

De fleste klager til KLP kommer via våre egne kontaktpunkter, for eksempel kontaktskjema på klp.no, e-post, telefon og i samtale med kundebehandler i de ulike dele av virksomheten. Antall klager som rapporteres er det antallet som er rapportert til Finanstilsynet, og anses som reelle klager.

For KLP Skadeforsikring, KLP Banken og KLP Kapitalforvaltning rapporteres også antall klager hvor kunden har fått helt eller delvis medhold i sin klage etter at KLP har behandlet saken på nytt.

For klager til KLP knyttet til pensjon har det ikke vært mulig å hente ut tilsvarende tall på grunn av begrensninger i systemet. Tallet på klager knyttet til pensjon inkluderer både klager og anker. Dersom en kunde er uenig i utfallet av en klagesak kan kunden anke, og denne anken behandles av en juridisk avdeling. Det kan derfor være tilfeller hvor én klagesak er registrert to ganger dersom den har blitt anket.

Saker i Trygderetten

Indikatoren viser antall saker som ble behandlet i Trygderetten i 2020 og antall saker hvor kunden fikk helt eller delvis medhold. Saksbehandlingstiden i Trygderetten er 8 til 10 måneder, så tallet inkluderer saker som ble sendt til Trygderetten i 2019 og 2020.

Saker i Finansklagenemda

Dersom en av våre kunder har sendt en klage til KLP og ikke er tilfreds med svaret eller oppfølgingen kan klagen rettes til Finansklagenemda. Indikatoren viser antall saker som ble behandlet i Finansklagenemda gjennom året og antall saker hvor kunden fikk helt eller delvis medhold hvor KLP Banken, KLP Kapitalforvaltning eller KLP Skadeforsikring var motpart.

KLP rapporterer skatt og inntekt fordelt på de land hvor KLP driver virksomhet med bestemmende innflytelse. Dette innebærer at skatt og inntekt fra investeringer i utenlandske verdipapirer rapporteres i landfordelingen som norske, med mindre KLP har bestemmende innflytelse over investeringen slik at det foreligger et konsernforhold. I beløpet inngår KLP sin kildeskatt i fondsinvesteringer. I praksis handler KLPs virksomhet i utlandet om investeringer i eiendom.

Antall ansatte er faste ansatte i det aktuelle landet, og inkluderer ansatte i permisjon og ansatte som jobber deltid.

Nye investeringer i eiendom er netto nye investeringer for året, og ikke balansen.

Inntekter er sum netto inntekter for året fra resultatregnskapet.

Resultat før skatt er resultat før skatt fra resultatregnskapet.

Faktisk betalbar inntektsskatt for regnskapsåret. Med skatt menes her inntektsskatt. Skatt i form av avgifter inngår ikke i de rapporterte tallene. Betalt inntektsskatt i 2021 gjelder årene 2018-2020.