1. kvartalsregnskap 2023KLP Banken konsern og KLP Banken AS

KLP Banken konsernet oppnådde ved utløpet av første kvartal et driftsresultat før skatt på 53,1 (18,3) millioner kroner. Områdefordelt resultat gir 35,4 (8,3) millioner kroner i personmarkedet og 17,7 (10,0) millioner kroner i offentlig marked.

Netto renteinntekter i KLP Banken konsern ved utløpet av første kvartal ble 110,2 (72,1) millioner kroner. Økningen i netto renteinntekter har i hovedsak sammenheng med økt rentenivå og at utlånsmarginene i gjennomsnitt har vært høyere enn i samme periode i fjor.

Ved utløpet av kvartalet inkluderer resultatregnskapet et netto tap på verdiendringer finansielle instrumenter med -6,7 (-10,1) millioner kroner. Denne resultateffekten er i hovedsak knyttet til endringer i markedsverdien på bankens likviditetsplasseringer. En ubetydelig andel av dette er realiserte kostnader.

Netto gebyr og provisjonsinntekter utgjør 5,8 (5,2) millioner kroner per første kvartal.

Bankkonsernet forvalter boliglån og offentlige utlån finansiert av morselskapet (KLP). Forvaltningshonorar for dette oppdraget utgjorde 15,3 (15,1) millioner kroner ved kvartalsslutt.

Driftskostnader og avskrivninger utgjør -71,4 (-64,0) millioner kroner. Det meste av økningen skyldes prisstigning på kjøp av eksterne tjenester.

Resultatførte tap og tapsavsetninger så langt i 2023 er -0,3 (0,1) millioner kroner i personmarkedet. Renteøkningen har så langt ikke ført til vesentlig økte tap på boliglån, men økt inflasjon og rentenivå kan på sikt føre til redusert betjeningsevne hos lånekundene. Det er heller ikke i 2023 konstaterte tap knyttet til offentlige utlån.

Konsernets totalresultat per første kvartal 2023 ble 91,2 (56,2) millioner kroner.

KLP Banken konsern hadde per 31. mars 2023 utlån til kunder på 42,7 (40,6) milliarder kroner. Fordelingen mellom personmarkedet og offentlige lån var henholdsvis 23,3 (22,6) og 19,4 (18,0) milliarder kroner.

Netto boliglånsvekst i første kvartal ble 75 millioner kroner, som er betydelig lavere enn på samme tid i fjor. Redusert etterspørsel etter nye lån og refinansieringer antas å være knyttet til at økt rentenivå og inflasjon bidrar til lavere markedsvekst. Bankens hovedmålgruppe for boliglån er medlemmer av pensjonsordningene i KLP.

Boliglån for 1,5 (1,5) milliarder kroner er solgt fra KLP Banken AS til kredittforetaket KLP Boligkreditt AS i kvartalet. Forvaltede boliglån for KLP er lite endret i kvartalet.

Utestående trukket kreditt på kredittkort har vært stabilt gjennom første kvartal, men ubenyttet kreditt viser fortsatt moderat vekst. Antallet aktive kredittkortkunder har også økt gjennom kvartalet.

KLP Bankens utlånsvolum i offentlig marked har økt med 0,2 (0,2) milliarder kroner hittil i år. Lån til offentlige låntakere som forvaltes for KLP har økt med 0,5 (0,1) milliarder kroner.

Ledig likviditet er plassert i andre banker og i rentebærende papirer. Plasseringer i kredittinstitusjoner var på 0,8 (1,2) milliarder kroner. Bokført verdi av rentebærende papirer vurdert til virkelig verdi var 5,7 (6,1) milliarder kroner i KLP Banken konsernet ved utløpet av kvartalet.

KLP Banken konsernets fremmedfinansiering består av innskudd og obligasjoner. På rapporteringstidspunktet utgjorde innskudd fra personer og bedrifter 14,1 (13,4) milliarder kroner og gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 32,0 (31,9) milliarder kroner. Av verdipapirgjelden var obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av KLP Kommunekreditt AS 18,5 (18,5) milliarder kroner og av KLP Boligkreditt AS 12,5 (12,4) milliarder kroner. Alle OMF-utstedelser har oppnådd AAA rating. Verdipapirgjelden i KLP Banken AS utgjør 1,1 (0,9) milliarder kroner.

KLP Banken konsernet er eksponert mot ulike typer risiko og har etablert et rammeverk for risikostyring som skal sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinjer, rammer, rutiner og instrukser.

Banken skal ha en forsiktig risikoprofil og inntjeningen skal i all hovedsak være et resultat av inn- og utlånsaktiviteter samt likviditetsforvaltning. Dette innebærer at virksomheten skal ha lav markedsrisiko og at renterisiko som oppstår i inn- og utlånsaktivitetene reduseres ved bruk av derivater.

KLP Banken konsernet og datterforetakene skal ha en forsvarlig langsiktig finansiering som følge av regulatoriske krav og det er etablert rammer for å sikre at denne målsettingen nås.

Kredittrisikoen i banken er lav, og bankens utlån er i hovedsak begrenset til lån med kommunal risiko og lån med pant i eiendom. Bankens likviditet forvaltes som plassering i andre banker og i verdipapirer som tilfredsstiller gitte krav til kredittkvalitet i tråd med styregodkjente kredittlinjer.

Ansvarlig kapital ihht. kapitaldekningsreglene ved utløpet av første kvartal 2023 var 2 895 (2 464) millioner kroner. Ansvarlig kapital består kun av kjernekapital. Utlån er risikovektet etter kapitalkravsforskriften. KLP Banken konsernet har en kapitaldekning og kjernekapitaldekning på 20,5 (18,1) prosent på rapporteringstidspunktet. Gjeldende kapitalkrav inkludert bufferkrav er 14,0 prosent kjernekapitaldekning og 17,5 prosent kapitaldekning. Uvektet kapitaldekning var 5,8 (5,1) prosent. Her er kravet 3,0 prosent.

Til prising av norske statsobligasjoner benyttes Nordic Bond Pricing som primærkilde. Kursene sammenlignes med kursene fra Bloomberg for å avdekke eventuelle feil.

Andre norske rentepapirer prises hovedsakelig ved bruk av kurser fra Nordic Bond Pricing. De papirene som ikke inngår hos Nordic Bond Pricing prises teoretisk. Teoretisk pris baseres på antatt nåverdi ved salg av posisjonen. Diskontering gjøres ved å benytte en nullkupongkurve. Nullkupongkurven oppjusteres med en kredittspread som skal hensynta obligasjonens risiko. Kredittspreaden beregnes ut fra en spreadkurve hvor obligasjonens durasjon hensyntas. Nordic Bond Pricing er hovedkilde for spreadkurver. Disse leverer foretaksspesifikke kurver og kurver for norske sparebanker, kommuner og kraft. Sparebanker har ulike spreadkurver basert på forvaltningskapital.

Renteswapper verdsettes basert på gjeldende swapkurve på verdsettelsestidspunktet. Derivatavtaler skal bare benyttes for å sikre beløpsmessig balanse og legge til rette for at betalingsforpliktelser overholdes. Derivatavtaler kan bare inngås med motparter med høy kredittkvalitet.

For likvide aksjer og andeler benyttes sluttkurs på balansedagen som grunnlag for verdsettelse til virkelig verdi. Dersom kursene ikke er notert, benyttes kurs på siste foretatte handel. Lite likvide aksjer prissettes med utgangspunkt i Oslo Børs' indeksalgoritme basert på sist omsatte kurser. Dersom prisbildet er utdatert, foretas det en avledet verdivurdering ut i fra relevante aksjeindekser eller andre lignende papirer. Dersom dette heller ikke anses som tilfredsstillende, foretas en skjønnsmessig verdsettelse hvor foretakets finansielle nøkkeltall, meglervurdering osv. legges til grunn.

Virkelig verdi over resultatet beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer til nåverdier. Diskonteringsrenten fastsettes som markedsrente inklusive en relevant risikomargin. For utlån vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat beregnes virkelig verdi til bokført hovedstol fratrukket beregnet tapsavsetning på lån klassifisert i trinn 2 og 3 (se note 14 Tap på utlån).

Virkelig verdi av utlån anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Virkelig verdi av utlån med rentebinding beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.

Virkelig verdi av innskudd uten rentebinding anses som tilnærmet lik innskuddsbeløpet inklusive påløpte renter. Virkelig verdi av innskudd med rentebinding beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin.

Alle fordringer på kredittinstitusjoner (bankinnskudd og sentralbanker) er til flytende rente. Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.