1. kvartalsregnskap 2023 KLP konsern, Bærekraftregnskap, KLP

KLP oppnådde et avkastningsresultat, avkastning ut over det foretaket har garantert til sine kunder, på 13,2 milliarder kroner (-7,9) i første kvartal. Avkastning på kollektivporteføljen ble 2,5 prosent.

Det har vært en negativ utvikling i uførhet i kvartalet som har påvirket risikoresultat negativt. På den andre siden har overdødelighet påvirket resultatet positivt. Totalt utgjør risikoresultatet 71 millioner kroner (105) i første kvartal. Risikohendelsene i bestanden er innenfor forventninger gjennom året og vil variere fra kvartal til kvartal.

Foretakets administrasjonsresultat viser et overskudd på 54 millioner kroner (-9) i første kvartal. Forsikringsrelaterte driftskostnader utgjør 377 millioner kroner (368) for første kvartal.

Samlet resultat til foretaket er på 454 millioner kroner (388) i første kvartal. Kunderesultatet er på 13,2 milliarder kroner (-7,8) for kvartalet.

Forvaltningskapitalen i KLP har økt med 31,8 milliarder kroner i første kvartal og utgjør 742,1 milliarder kroner. Premiereserven er i samme periode økt med 1,7 milliarder kroner til 520,3 milliarder kroner.

Bufferfondet utgjør 102,2 milliarder kroner etter første kvartal. I tillegg kommer et positivt delårsresultat på 13,2 milliarder i kunderesultat.

Uten bruk av overgangsregler er foretakets solvenskapitaldekning (SCR) på 316 prosent. Ved å hensynta overgangsordningen for tekniske avsetninger, ble kapitaldekningen 316 prosent.

KLP har et mål om at kapitaldekningen skal ligge over 150 prosent uten bruk av overgangsregler. Soliditeten ligger godt over dette målet og bekrefter foretakets sterke soliditet.

Premieinntektene eksklusiv mottatt premiereserve ved tilflytting, utgjør 7,6 milliarder kroner (7,1) ved utgangen av første kvartal.

Utbetalte pensjoner og andre erstatninger, eksklusive avgitt premiereserve ved fraflytting utgjorde 6,2 milliarder kroner (5,8) for første kvartal.

Samlet eksponering i aksjer og alternative investeringer, inkludert aksjederivater, var 31,5 prosent ved utgangen av første kvartal. Samlet avkastning for aksjer og alternative investeringer ble 6,7 prosent i kvartalet. Avkastningen for KLPs globale aksjer var 8,4 prosent, mens KLPs norske aksjeportefølje fikk en avkastning på 1,6 prosent i første kvartal.

Valutasikringsgraden på aksjer i utviklede markeder og de mest likvide valutaene i fremvoksende markeder lå mellom 50 og 70 prosent. I første kvartal har den norske kronen svekket seg mot blant annet amerikanske dollar og euro. Valutasikringen ga et negativt bidrag til aksjeavkastningen dette kvartalet.

Omløpsobligasjoner utgjorde 11,6 prosent, mens pengemarkedsinstrumenter utgjorde 1,6 prosent av eiendelene i kollektivporteføljen per kvartalsslutt. Etter noe bevegelse i både norske-, europeiske- og amerikanske lange statsrenter gjennom kvartalet, ender disse ned i første kvartal, mens korte renter har steget. KLPs globale statsobligasjonsindeks fikk en valutasikret avkastning på 2,7 prosent i kvartalet, mens avkastningen på den norske statsobligasjonsindeksen var 1,7 prosent. Økte globale kredittmarginer bidro til at kvartalsavkastningen for KLPs globale kredittobligasjonsindeks ble 2,7 prosent, mens avkastning på norsk kredittobligasjonsindeks var 0,9 prosent. Samlet hadde omløpsobligasjoner en avkastning på 1,7 prosent i første kvartal. Pengemarkedsavkastningen var 0,8 prosent i kvartalet.

Investering i obligasjoner til amortisert kost utgjorde 28,7 prosent av kollektivporteføljen ved kvartalsslutt. Ikke-regnskapsførte mindreverdier i kollektivporteføljen utgjorde 10,4 milliarder kroner per utgangen av første kvartal. Porteføljen er godt diversifisert, og består av papirer utstedt av låntakere med høy kredittverdighet. Avkastning målt til amortisert kost var 0,8 prosent i første kvartal.

Eiendomsinvesteringer, inkludert norske og internasjonale eiendomsfond, utgjorde 14,7 prosent av kollektivporteføljen. Eiendomsverdiene i kollektivporteføljen er skrevet ned med 980,3 millioner kroner i kvartalet. Kollektivporteføljens eiendomsinvesteringer oppnådde en avkastning på minus 0,2 prosent i første kvartal. Avkastningen inkluderer valutasikring og eiendomsfond.

Utlån i kollektivporteføljen utgjør 79,2 milliarder kroner. Dette er fordelt med 68,0 milliarder kroner i utlån til offentlig sektor, 0,7 milliarder til lån med statsgaranti, 2,9 milliarder i pantesikrede boliglån og resterende 7,6 milliarder til andre lån med pant. Utlånsporteføljen er kjennetegnet av høy kvalitet, uten tap på kommunelån og meget beskjedne avsetninger til tap på boliglån. Ikke-regnskapsførte mindreverdier i utlånsporteføljen (fastrentelån) utgjorde 1,4 milliarder kroner per kvartalsslutt. Avkastning for første kvartal ble 0,8 prosent.

Selskapsporteføljen omfatter plassering av egenkapital og ansvarlige lån/fondsobligasjoner.

Selskapsporteføljen forvaltes med en langsiktig investeringshorisont med moderat risiko, og med en målsetting om stabil avkastning. Investeringene i selskapsporteføljen oppnådde en avkastning på 0,9 prosent i første kvartal.

Første kvartal 2023 er første gang KLP Skadeforsikring AS avlegger sitt regnskap der forsikringskontraktene er regnskapsført etter IFRS 17. Dette medfører at noen nøkkeltall ikke vil være direkte sammenlignbare med tidligere års rapportering. Ved innføringen av den nye standarden, er sammenligningstallene omarbeidet.

Første kvartal viser et resultat før skatt og andre avsetninger på 99,3 millioner kroner (56,9). Finansinntektene er høyere enn antatt og bidrar til det gode resultatet. Det forsikringstekniske resultatet er som følge av en storskade svakere enn forventet. Det er i kvartalet foretatt oppløsning av tidligere års reserver.

Bestandsveksten så langt i år er 263 millioner kroner, og bestandspremien var 2 456 millioner kroner (2 105) ved utgangen av første kvartal. Økningen skyldes i første rekke økte premier, både generelt og innen særskilte segment. Forsikringsinntektene økte med 15,4 prosent, tilsvarende 84 millioner kroner, sammenlignet med samme tid i 2022. For offentlig- og bedriftsmarkedet økte inntektene med 19,8 prosent, mens tilsvarende økning for privatmarkedet var 9,8 prosent.

Det ble i første kvartal innrapportert en «storskade», hvorav foretaket dekker 76 millioner kroner. Overskytende dekkes av foretakets reassurandører.

KLP Skadeforsikring AS har de siste årene erfart flere, og ikke minst store brannskader innen avfallsbransjen. Foretakets reassurandører er av den grunn restriktive med å tilby reassuranse innen denne kundegruppen og foretaket vil derfor redusere sin eksponering mot denne bransjen. Dette har medført strengere vilkår for bransjen.

Avviklingen av tidligere skadeårganger er fortsatt positiv, og det er hittil i år 11 millioner kroner i avviklingsgevinster, tilsvarende 0,5 prosent av reservene ved inngangen av året.

Netto finansinntekt i første kvartal var 148,7 millioner kroner (-49,3), tilsvarende 2,7 prosent (-0,9). Kvartalet har vært preget av store bevegelser i det internasjonale finansmarkedet. Samlet hadde aksjeporteføljen kvartalsavkastning på 9,3 prosent. Også foretakets investeringer i rentefond hadde positiv avkastning, på 1,6 prosent, som følge av rentenedgang og redusert kredittpåslag. Foretakets anleggsobligasjoner hadde avkastning på 0,8 prosent. Avkastningen på eiendomsinvesteringene var 5,5 prosent etter oppskrivning av eiendomsverdiene med 32 millioner kroner.

Solvensmargindekningen (SCR) er noe redusert, fra 222 prosent ved årsslutt 2022 til 218 prosent per utgangen av første kvartal.

KLP Kapitalforvaltning AS utfører verdipapirforvaltningen i KLP-konsernet. Totalt ble det forvaltet 671 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal, hvorav 151 milliarder kroner for eksterne kunder. Hoveddelen av midlene er forvaltet på vegne av KLP og datterforetakene.

Netto tegning i KLP-fondene var 3,7 milliarder kroner i første kvartal. Eksterne kunder hadde en positiv netto nytegning på 5 milliarder kroner i kvartalet.

KLP Kapitalforvaltning hadde et resultat før skatt på 11,3 millioner kroner i første kvartal.

KLP Banken-konsernet finansierer boliglån og annen kreditt til personkunder (personmarkedet) samt lån til kommuner, fylkeskommuner og selskaper som utfører offentlige oppgaver (offentlig marked). Bankens utlånsvirksomhet finansieres med innskudd fra personer og bedrifter, innlån i verdipapirmarkedet og egenkapital. Banken forvalter også et betydelig utlånsvolum finansiert av pensjonsmidler i KLP.

KLP Banken-konsern hadde per 31. mars utlån til kunder på 42,7 (40,6) milliarder kroner. Fordelingen mellom personmarkedet og offentlige lån var henholdsvis 23,3 (22,6) og 19,4 (18,0) milliarder kroner.

For KLP forvalter KLP Banken-konsernet 2,9 milliarder kroner i boliglån (3,0) og 74,1 milliarder kroner i lån til offentlige låntakere og annen virksomhet (72,6).

Bankens boliglånsprodukter er innrettet mot målgruppen medlemmer av pensjonsordningene i KLP. Netto boliglånsvekst i første kvartal ble 75 millioner kroner, som er betydelig lavere enn på samme tid i fjor.

Utlånsvolumet i offentlig marked på KLP Banken-konsernets balanse har gjennom kvartalet økt med 0,2 milliarder kroner (0,2). Lån til offentlige låntakere som forvaltes for KLP har i samme periode økt med 0,5 milliarder kroner (0,1).

Bankens utlånsmarginer er gjennom første kvartal videreført fra høsten 2022 på et noe høyere nivå enn i første kvartal i 2022. Det økte rentenivået har i tillegg bidratt til økt inntjening på bankens utlån finansiert med egenkapital. Bankens driftsinntekter i form av netto renteinntekter ved utløpet av kvartalet ble 110,2 millioner kroner (72,1).

KLP Banken-konsernets fremmedfinansiering består i hovedsak av innskudd og obligasjoner. Innskuddsveksten hittil i år er 0,4 milliarder kroner (0,5). På rapporteringstidspunktet utgjorde innskudd fra personer og bedrifter 14,1 milliarder kroner (13,4). Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer utgjorde 32,0 milliarder kroner (31,9). Verdipapirgjelden er i hovedsak obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS.

Driftskostnader og avskrivninger utgjorde 71,4 millioner kroner i første kvartal (64,0).

Hittil i år utgjør tap og tapsavsetninger på kreditt 0,3 millioner kroner i personmarkedet (0,1). Det er heller ikke i dette kvartalet konstaterte tap knyttet til offentlige utlån.

KLP Banken-konsernet oppnådde i første kvartal et driftsresultat før skatt på 53,1 millioner kroner (18,3). Områdefordelt resultat gir 35,4 millioner kroner i personmarkedet (8,3) og 17,7 millioner kroner i offentlig marked (10,0).

Nylig ble det ferdigstilt en pilotstudie innen finansieringsløsninger for grønn, maritim infrastruktur. Institusjonelle investorer er blant aktørene som kan ta en større rolle og tilføre kapital til å finansiere det store løftet som må tas i maritim sektor. KLP er en av de institusjonelle investorene som leder an i dette arbeidet.

KLP bidrar også aktivt til at de globale klimamålene og naturmålene nås. Spørsmålet om gruvedrift på havbunnen er et av mange eksempler på at målene kan komme i konflikt med hverandre, og hvor det må gjøres vanskelige avveininger. I et høringssvar til Olje- og energidepartementet understreker KLP at føre-var-prinsippet tilsier at før vi har et bedre kunnskapsgrunnlag, bør vi vente med kommersielt orienterte undersøkelser og utvinning på havbunnen. KLP støtter også et internasjonalt forslag om midlertidig utsettelse av gruvedrift til havs.

KLP anser klimaendringer og naturtap både som en direkte finansiell risiko, og en indirekte systemrisiko, for vårt globale samfunn. KLP har publisert et nytt forventningsdokument som tydeliggjør KLPs forventninger om hvordan selskap skal håndtere klima- og naturrisiko. Målet er å minimere KLPs eksponering for natur- og klimarelatert risiko, og å sikre at våre finansielle mål nås på en måte som støtter sosial- og økonomisk utvikling innenfor planetens tåleevne. KLP har også innført strengere retningslinjer for stemmegiving og kommer til å stemme mot styrevalg i selskaper som, uten å ha en troverdig omstillingsplan, bidrar med de største utslippene.

I løpet av første kvartal har KLP fått godkjent sine svanemerkede fond etter nye kriterier. De nye kriteriene har økt fokus på klima og biologisk mangfold, stiller høyere krav til bruk av aktivt eierskap, og implementerer EUs regulering for bærekraftig finans.

I årets første kvartal ble det lånt ut i underkant av 40 millioner kroner til nye prosjekter som oppfylte kravene til grønne lån i KLP Banken.

Det pågår et utredningsarbeid som ser på muligheten for å etablere et nett-basert system som kan bidra til at kommunestyrer og administrasjon kan få bedre innsikt i overordnet status på bygningsmassen for kunder med skadeforsikring i KLP.

• Rentebærende verdipapirer og andre gjeldsinstrumenter som måles til amortisert kost
• Utlån kommuner, bedrifter og personkunder til amortisert kost
• Gjeld til og innskudd kunder (forpliktelse)
• Annen utstedt gjeld (forpliktelse)

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Internrenten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av disse kontantstrømmene neddiskontert med internrenten. I denne noten opplyses det forøvrig om virkelig verdi på de finansielle instrumentene som måles til amortisert kost.

• Egenkapitalinstrumenter
• Rentebærende verdipapirer og andre gjeldsinstrumenter som måles til virkelig verdi
• Utlån kommuner, bedrifter og personkunder til virkelig verdi
• Derivater (eiendeler og forpliktelser)
• Gjeld til kredittinstitusjoner (forpliktelse)
• Ansvarlig lånekapital (forpliktelse)

Nedenfor er det listet hvilke ulike typer finansielle instrumenter som faller inn under de ulike regnskapskategoriene og hvordan virkelig verdi blir beregnet.

Utenlandske rentepapirer prises i hovedregel på bakgrunn av priser innhentet fra indeksleverandør. Samtidig sammenlignes priser mellom flere ulike kilder for å fange opp eventuelle feil. Følgende kilder benyttes:

• Bloomberg Barclays Indicies
• Bloomberg

Bloomberg Barclays Indicies har førsteprioritet (de dekker henholdsvis utenlandsk stat og utenlandsk kreditt). Deretter benyttes Bloomberg med bakgrunn i Bloombergs priskilde Business Valuator Accredited in Litigation (BVAL). BVAL inneholder verifiserte priser fra Bloomberg.

Til prising av norske statsobligasjoner benyttes Nordic Bond Pricing som primærkilde. Kursene sammenlignes med kursene fra Bloomberg for å avdekke eventuelle feil.

Norske rentepapirer unntatt stat prises hovedsakelig direkte på kurser fra Nordic Bond Pricing. De papirene som ikke inngår hos Nordic Bond Pricing, prises teoretisk. Teoretisk pris skal baseres på antatt nåverdi ved salg av posisjonen. Diskontering gjøres ved å benytte en nullkupongkurve. Nullkupongkurven oppjusteres med en kredittspread som skal hensynta obligasjonens risiko. Kredittspreaden beregnes ut fra en spreadkurve hvor obligasjonens durasjon hensyntas. Nordic Bond Pricing er hovedkilde for spreadkurver. Disse leverer selskapsspesifikke kurver og kurver for norske sparebanker, kommuner og kraft. Sparebanker har ulike spreadkurver basert på forvaltningskapital.

For foretak hvor Nordic Bond Pricing ikke leverer spreadkurver, benyttes spreadkurver fra tre norske banker. Når spreadkurver er tilgjengelig fra flere av disse bankene, benyttes et likevektet gjennomsnitt. Dersom en obligasjon mangler en passende spreadkurve, benyttes spread fra en sammenlignbar obligasjon fra samme utsteder.

Virkelig verdi beregnes etter samme hovedprinsippene som for norske rentepapirer beskrevet ovenfor.

Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten.

Fordringene verdsettes ved hjelp av en verdsettelsesmodell som benytter relevante kredittpåslagsjusteringer innhentet i markedet. For garanterte utlån beregnes virkelig verdi som neddiskontert kontantstrøm basert på samme rentekurve som direktelånene, men kredittmarginen er justert til markedsnivå for aktuell kombinasjon av garantistkategori og garantiform. Garantisten er enten stat, fylkeskommune, kommune eller bank.  

Prinsippene for beregning av virkelig verdi avhenger av hvorvidt utlånene har rentebinding eller ikke. Virkelig verdi av utlån med rentebinding beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Virkelig verdi av utlån uten rentebinding anses tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med endring i markedsrentene.

Likvide aksjer verdsettes som hovedregel på basis av priser levert fra indeksleverandør. Samtidig sammenlignes priser mellom ulike kilder for å fange opp eventuelle feil.

Følgende kilder benyttes for norske aksjer:

• Oslo Børs (primærkilde)
• Morgan Stanley Capital International (MSCI)
• Bloomberg

Følgende kilder benyttes for utenlandske aksjer:

• Morgan Stanley Capital International (MSCI) (primærkilde)
• Bloomberg

Konsernet benytter, så langt det lar seg gjøre, bransjeanbefalingene til Verdipapirfondenes forening. Dette innebærer i hovedtrekk følgende:

Sist omsatt kurs har hovedprioritet. Dersom sist omsatt kurs ligger utenfor salg-/kjøpskursen i markedet, justeres pris deretter. Det vil si at hvis sist omsatt er under salgskurs, justeres pris opp til salgskursen. Hvis den er over kjøpskurs justeres den ned til kjøpskursen.

For aksjer hvor svært lite informasjon foreligger foretas en skjønnsmessig vurdering. Med dette menes enten en fundamental analyse av foretaket, eller en meglervurdering.

Investeringer i Private Equity gjøres gjennom fond. Fondenes virkelige verdi skal baseres på rapporterte markedsverdier, som følger av International Private Equity and Venture Capital Valuation Guidelines (’IPEV Guidelines). Disse retningslinjene fastsettes av European Venture Capital Association (EVCA) og baserer seg på prinsippet om tilnærmet markedsvurdering av foretakene. Virkelig verdi er beregnet ut ifra fondenes rapporterte markedsverdi justert for inn- og utbetalinger i perioden mellom siste rapporterte markedsverdi fra fondet og perioden det rapporteres på for konsernet. Direkteinvesteringer i Private Equity behandles analogt med omløpsaksjer, men verdsettelse kan være daglig, kvartalsvis eller årlig. I de tilfeller det har vært mulig å få informasjon om hva ko-investeringer prises til i fondene, legges dette til grunn i verdsettelsen. Øvrige direkteinvesteringene er verdsatt til kostpris, rapporterte markedsverdier fra foretak eller omsatt pris der dette foreligger.

Alle futureskontrakter til konsernet handles på børs. Bloomberg benyttes som priskilde. Det innhentes også priser fra en annen kilde som kontroll på at prisene fra Bloomberg er korrekte. Reuters fungerer som sekundærkilde.

Bloomberg benyttes som kilde for prising av opsjoner som handles på børs. Reuters er sekundærkilde.

Renteswaper verdsettes i en modell som hensyntar observerbare markedsdata som rentekurver og relevant kredittpåslag.

FX-swaper med forfall på ett år eller mindre prises på kurver som er bygget opp fra FX swap-punkter hentet fra Reuters. For FX-swaper over ett år vurderes markedet relativt lite likvid og det skal benyttes basisjusterte swapkurver.

Plasseringer hos kredittinstitusjoner er innskudd med kort løpetid. Virkelig verdi beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Deposits prises på swapkurver.

For lån notert på børs hvor det anses å være et aktivt marked brukes den observerbare prisen som virkelig verdi. For øvrige lån som ikke er en del av et aktivt marked fastsettes virkelig verdi ut i fra en intern verdsettelsesmodell basert på observerbare data.

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data.

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data.

Alle innskudd er uten rentebinding. Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten.

Tabellen under gir en nærmere spesifikasjon av innholdet i de ulike klassene av eiendeler og forpliktelser.