1. kvartalsregnskap 2024 KLP konsern og KLP

• Avkastning på pensjonsmidlene i kollektivporteføljen tilsvarende 3,0 prosent i første kvartal.
• Samlet resultat på kundeporteføljen utgjør 18,7 milliarder kroner etter første kvartal.
• Tilfredsstillende volumvekst i bank og kapitalforvaltning
• Økte erstatningsutbetalinger i skadeforsikring

15. Februar i år var det 75 år siden styrene i Norges Byforbund og Norges Herredsforbund vedtok å etablere en felles kommunal pensjonskasse, KLP. Formålet var å etablere en pensjonsordning for små kommuner med få ansatte. KLP har gradvis utvidet servicetilbudet etter ønske fra eierne, og tilbyr nå tjenester innen skadeforsikring, bank og kapitalforvaltning i tillegg til offentlig tjenestepensjon. I dag er vi Norges største pensjonsselskap.

Konsernet hadde ved utgangen av første kvartal 2024 en forvaltningskapital på 1 066 milliarder kroner.

Markedssituasjonen på offentlig tjenestepensjon er stabil, og avtaler med premiereserver på til sammen om lag 2,1 milliarder kroner vedtok å flytte sin ordning ut av KLP med virkning fra 1. januar 2024. KLP legger stor vekt på tett dialog med våre kunder for å videreutvikle servicekonsepter og nettløsninger med god pensjonsveiledning. I de senere år er det arbeidet med å fornye og videreutvikle våre pensjonssystemer. I dag er alle ytelser inne i det nye systemet, noe som styrker kundeopplevelsen og gir verdifull veiledning til den enkelte ansatte, samt umiddelbart svar på de fleste pensjonssøknader.

Storebrand har klaget Norge inn for ESA med påstand om at KLP får ulovlig statsstøtte, og at norske kommuner og helseforetak har brutt reglene for offentlige anskaffelser. Staten har avvist begge klagene. KLP har bidratt med relevante opplysninger for å belyse klagesakene, når dette er blitt forespurt. Klagene er fortsatt til behandling hos ESA, og det er ikke åpnet formell sak i noen av sakskompleksene. I begge saker har ESA som et ledd i sin informasjonsinnhenting kommet med sine foreløpige vurderinger, og bedt om statens kommentarer til disse.

Første kvartal 2024 viser et resultat før skatt og andre avsetninger på minus 117,7 millioner kroner (99,3). Det forsikringstekniske resultatet er svakere enn forventet, noe som i stor grad er knyttet til økt skadeandel innen eiendomsforsikring innen alle segmenter. Videre påvirker økte naturskadeerstatninger regnskapet. Finansinntektene er derimot noe høyere enn antatt.

Bestandsveksten så langt i år er 146 millioner kroner, og bestandspremien var 2 731 millioner kroner (2 456) ved utgangen av første kvartal 2024. Økningen skyldes i første rekke økte premier, både generelt og innen særskilte segment. Forsikringsinntektene økte med 12,2 prosent, tilsvarende 77 millioner kroner, sammenlignet med samme tid i 2023. For offentlig og bedriftsmarkedet økte inntektene med 11,1 prosent, mens tilsvarende økning for privatmarkedet var 14,1 prosent.

Det ble i første kvartal innrapportert tre skader over 20 millioner kroner, alle innenfor foretakets egenregning. Samlet belaster disse skadene resultatet med 132 millioner kroner. I tillegg er det inntruffet 16 skader i intervallet mellom 2 og 20 millioner kroner med samlet erstatning på 96 millioner kroner. Videre er resultatet påvirket av en stor naturhendelse, stormen Ingunn, hvor foretakets kostnader utgjør til sammen 25 millioner kroner.

Avviklingen av tidligere skadeårganger er i kvartalet svakt negativ, og det er hittil i år bokført 4,4 millioner kroner i avviklingstap, tilsvarende 0,2 prosent av reservene ved inngangen av året.

KLP Kapitalforvaltning AS utfører verdipapirforvaltningen i KLP-konsernet. Totalt ble det forvaltet 799 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal, hvorav 203 milliarder kroner for konserneksterne kunder.

Netto tegning i KLP-fondene var 4,7 milliarder kroner i første kvartal. Konserneksterne kunder hadde en positiv netto nytegning på 5,7 milliarder kroner i kvartalet.

KLP Kapitalforvaltning hadde et resultat før skatt på 11,9 millioner kroner i første kvartal.

KLP Banken finansierer boliglån og annen kreditt til personkunder (personmarkedet) samt lån til kommuner, fylkeskommuner og selskaper som utfører offentlige oppgaver (offentlig marked). Bankens utlånsvirksomhet finansieres med innskudd fra personer og bedrifter, innlån i verdipapirmarkedet og egenkapital. Banken forvalter også et betydelig utlånsvolum finansiert av pensjonsmidlene i KLP.

Virksomheten oppnådde i første kvartal et driftsresultat før skatt på 75,1 millioner kroner (53,1). Resultatendringen har i hovedsak sammenheng med økte netto renteinntekter og gevinst på finansielle instrumenter.

Områdefordelt resultat gir 51,1 millioner kroner i personmarkedet (35,4) og 24,0 millioner kroner i offentlig marked (17,7).

Et vedvarende høyt rentenivå har bidratt økt inntjening på bankens utlån som er finansiert med egenkapital. Bankens driftsinntekter i form av netto renteinntekter i første kvartal ble 126,6 millioner kroner (110,2).

Resultatførte tap og tapsavsetninger så langt i 2024 er -1,1 (0,3) millioner kroner. Renteoppgangen har så langt ikke medført vesentlig økning i tap på boliglån. Det er heller ikke i 2024 konstatert tap knyttet til offentlige utlån.

KLP Bankens utlån til kunder per 31. mars 2024 var 42,8 milliarder kroner (42,7). Fordelingen mellom personmarkedet og offentlig marked var henholdsvis 24,1 (23,3) og 18,7 (19,4) milliarder kroner.

KLP Banken forvalter en boliglånsportefølje på 2,7 milliarder kroner (2,9) og 78,6 milliarder kroner i lån til offentlige låntakere og annen virksomhet (74,1) finansiert med pensjonsmidler på offentlig tjenestepensjon.

Bankens boliglånsprodukter er innrettet mot medlemmer av pensjonsordningene i KLP. Netto boliglånsvekst i første kvartal ble 209 millioner kroner, som er betydelig høyere enn på samme tid i fjor (71).

Utlånsvolumet i offentlig marked på KLP Bankens balanse er i 2024 endret med -0,3 milliarder kroner (0,2). Lån til offentlige låntakere som finansieres med pensjonsmidler på offentlig tjenestepensjon økte i samme periode med 1,5 milliarder kroner (0,5).

KLP er et gjensidig forsikringsforetak som avlegger konsernregnskap etter IFRS Accounting Standards®. Disse regnskapsreglene hensyntar at KLP er et gjensidig forsikringsforetak hvor all verdiskaping tilfaller forsikringstakerne. Det betyr at konsernet i utgangspunktet avsetter hele resultatet som gjeld til forsikringstakerne, og egenkapitalen normalt er null. Det oppstår allikevel en teknisk egenkapital dersom eiendeler eller gjeld er vurdert til annet enn virkelig verdi i balansen ettersom forpliktelsen som avsettes til forsikringstakerne er basert på virkelig verdi av netto eiendeler. Egenkapitalen vil da bestå av differansen mellom bokført verdi og virkelig verdi, og det oppstår et resultat som består av endring i måledifferanse.

I første kvartal oppnådde konsernet et resultat avsatt til forsikringstakerne på 19,8 milliarder kroner. God verdiøkning på eiendelene er hovedforklaringen på resultatet.

Beste estimat på forsikringsforpliktelsen tilknyttet offentlig tjenestepensjon er redusert fra 377,7 til 366,0 milliarder kroner i kvartalet. Dette skyldes i hovedsak økt rentenivå, samt endring av estimater på framtidige kontantstrømmer.

Forpliktelse til forsikringstakerne på offentlig tjenestepensjon i kraft av deres eierrolle (residualverdi), vokste fra 355,9 milliarder kroner til 387,5 milliarder kroner. Hovedforklaringen på økningen er avkastning og endring i beste estimat som beskrevet over.

KLP sendte høringsbrev til forslag om ny om lov om offentlige anskaffelser vedrørende våre roller som tilbyder av offentlig tjenestepensjon og skadeforsikring til offentlig sektor. Vårt høringssvar omhandlet reglene om vektig av klima og miljø i offentlige anskaffelser. For offentlig tjenestepensjon kommenterte vi på utvalgets forslag om å gå bort fra kravet om 30 prosent vekting av klima og miljø som et tildelingskriterium. Vi mener at det for offentlig tjenestepensjon vil være komplisert for hver enkelt innkjøper å stille gode krav i tildelingskriteriene, og at vi derfor er positive til at klima og miljø kan oppfylles ved bruk av veiledende kriterier utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). KLP påpekte at innkjøpsreglene på klima og miljø bør fokusere bredere enn utslippskutt, for eksempel tilpasninger til klimaendringer.

KLP har gitt høringssvar på Pensjonskontorets høring om hvordan man skal praktisere de nye reglene knyttet til klima og miljø i anbud på offentlig tjenestepensjon. KLP mener det vil gi bedre klima- og miljøeffekt dersom kravene til klima- og miljø tas inn som minimumskrav i kravspesifikasjon til tilbyderne i konkurransen, fremfor hovedregelen om minimum 30 prosent vekt i tildelingskriteriene. Vår vurdering knytter seg til at mangel på standardisering for å sammenligne tilbydere på en enhetlig måte, og mangel på enkeltindikatorer som fanger opp omstillingsbehovet som pensjonskapitalen kan bidra til å løse, gjør at kvalifikasjonskrav til omstillingsstrategi og -tiltak vil gi bedre klima- og miljøeffekt.

I regi av UN Global Compact Norge har KLP bidratt i en ekspertgruppe som har utformet veiledning for bærekraftig omstilling for norske virksomheter. Målet med veilederen er å hjelpe norske bedrifter med å komme i gang med omstillingsarbeidet for å nå sine bærekraftsmål og opprettholde en konkurransedyktig lønnsom virksomhet. Veilederen ble lansert i mars 2024, og er tilgjengelig her.

KLP har i gang satt arbeid med å utforske hvilken rolle KLP kan ha innen bærekraftig arbeidsliv. I første kvartal inngikk vi partnerskap med Fremtidens helsetjenester, som er et samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner. KLP var vertskap for Folkehelseforum i februar, har arrangert fagsamlinger på arbeidsliv i ulike fylker, i tillegg til to webinarer med over 1 000 deltagere fra hele kommune-Norge.

I forkant av generalforsamlingssesongen har KLP oppdatert listen av selskaper hvor KLP kommer til å stemme mot styrevalg. Dette inkluderer de selskapene i porteføljene som har de største utslippene uten å ha en troverdig omstillingsplan, og selskap som har høy risiko for å bidra til tropisk avskoging, men som mangler grunnleggende rutiner for risikohåndtering.

KLP har gjennom året fulgt opp alle selskapene hvor det ble stemt mot styret i 2023. Av 46 selskap hvor vi stemte imot styret på grunn av mangelfulle omstillingsplaner har 15 forbedret disse og de respektive styrer får derved KLPs støtte fremover. Tilsvarende forbedringer knyttet til håndtering av avskogingsrisiko er fire av 22.

Ved utgangen av første kvartal hadde KLP initiert 74 selskapsdialoger og stemt på nesten 1 200 generalforsamlinger både i Norge og internasjonalt. Tema for selskapsdialogene i første kvartal var blant annet håndtering av og rapportering på avskogingsrisiko, oppfølging av selskaper med høye utslipp som mangler klimaovergangsplaner, og ansvarlig skattepraksis. I løpet av første kvartal utelukket KLP to selskaper for brudd på KLPs eksklusjonskriterier knyttet til kull. Ett selskap ble inkludert da det ikke lenger bryter med vårt kriterium for kull. Ved utgangen av kvartalet var totalt 796 selskaper utelukket.

KLP ønsker å bidra til at gode ideer kan forfølges lokalt og skape arbeidsplasser i Norge. Ved å investere i nyskaping tilknyttet norske forskningsmiljøer skal vi bidra til lokal verdiskaping og det grønne skiftet i Norge. I første kvartal økte KLP investeringene blant annet i et tidligfase vekstfond som fokuser på selskap som bidrar positivt til bærekraftig utvikling.

En viktig del av KLPs klimamål om å nå netto nullutslipp er å øke våre klimavennlige investeringer. Klimavennlige investeringer er investeringer som bidrar direkte til utslippsreduksjoner eller på en annen måte bidrar til den grønne omstillingen i Norge og verden. KLP har et mål om å øke klimavennlige investeringer med nye 6 milliarder hvert år.

KLPs klimavennlige investeringer har akkumulert seg over tid, og utgjorde ved utgangen av 1. kvartal 2024 11,4 prosent av KLPs finansielle eiendeler. Dette inkluderer investeringer i fornybar energi og infrastrukturinvesteringer nødvendig for det grønne skiftet. Vi investerer også i teknologiske løsninger som nullutslippsferger, og ikke minst energieffektive miljøbygg i KLPs store portefølje av næringsbygg i Norge, Sverige og Danmark.

I første kvartal økte investeringene med rundt 2,4 milliarder kroner. Økningen kommer hovedsakelig fra KLPs investering i det grønne skiftet innen ferge- og hurtigbåt, med viktige bidrag til å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Vi har også økt våre investeringer i flere fond som investerer i fornybar energi internasjonalt. Se apendix A bakerst i kvartalsrapporten for definisjon av bærekraftsindikatorene.

KLP oppnådde meget gode resultater i 2023, og dette fortsetter inn i 2024. Det er usikre tider, og KLPs eiere har valgt å bygge finansielle buffere slik at pensjonsmidlene kan forvaltes godt også gjennom finansielt urolige tider.

Antall uføre økte under pandemien, og det er uklart om dette nivået vil vare ved eller reduseres til nivået før 2020. KLP overvåker utviklingen med tanke på behov for styrking av uføretariffen.

Det forventes tiltakende anbudsaktivitet på offentlig tjenestepensjon. Vi vil fortsatt anstrenge oss for å være den beste leverandøren til kommune- og helse-Norge. Vi vil fortsette å fokusere på å levere gode tjenester til våre kunder og å være en ansvarlig og bærekraftig aktør i markedet.

Regnskapet i denne delårsrapporten viser konsernregnskapet og selskapsregnskapet til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for perioden 01.01.2024 – 31.03.2024. Regnskapet er ikke revidert.

Konsernregnskapet for KLP er utarbeidet i samsvar med IFRS® Accounting Standards godkjent av EU med enkelte tillegg som følger av regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for livsforsikringsforetak. Den delen av delårsrapporten som gjelder konsernregnskapet er utarbeidet i henhold til IAS 34 Delårsrapportering.

Alle beløp er presentert i millioner kroner uten desimal med mindre annet er angitt.

Det er ikke foretatt andre endringer i regnskapsprinsippene som har hatt betydning for delårsregnskapet per 31.03.2024. Det vises til konsernets årsrapport for 2023 for nærmere beskrivelse av vesentlige regnskapsprinsipper benyttet i konsernregnskapet.

Delårsregnskapet inneholder ikke all informasjon som kreves av et fullstendig årsregnskap, og denne delårsrapporten bør leses i sammenheng med årsregnskapet for 2023. Årsrapporten er tilgjengelig på klp.no.

Ved utarbeidelse av delårsregnskapet er det utøvet skjønn og benyttet estimater og forutsetninger som påvirker regnskapstallene. Faktiske tall kan derfor avvike fra benyttede estimater.

Måling av forsikringskontrakter under IFRS 17 medfører bruk av en del parametere som er beheftet med betydelig usikkerhet. De viktigste for de ulike virksomhetsområdene er:

• Alle kontantstrømmer som følger av forsikringskontraktene, og som er innenfor kontraktens grense, inkluderes i måling av forsikringskontrakten. Framtidige kontantstrømmer er beregnet med forutsetninger om årlig framtidig lønnsvekst/regulering som hentes fra en framskriving av NAM modellen (Norwegian Aggregate Model). Modellen foretar en makroframskriving av sentrale økonomiske størrelser år for år basert på den økonomiske situasjonen per måletidspunktet.
• Kontantstrømmene er beregnet med beste estimat for dødelighet og uførhet.
• Kontantstrømmene neddiskonteres med en rentekurve som hensyntar tidsverdien av penger og finansiell risiko som ikke er inkludert i estimerte kontantstrømmer. Diskonteringsrentekurven for IFRS 17 er fastsatt med basis i EIOPAs rentekurve med et illikviditetspåslag.
• Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko er beregnet utfra livsforsikringsvirksomhetens risikoappetitt og et 98 % konfidensnivå til å utgjøre 8,4 % av forsikringsforpliktelsen i 2024.

• Erstatningsavsetningene estimeres med utgangspunkt i virksomhetens historiske utbetalingsmønster.
• Erstatningsavsetningen neddiskonteres med en rentekurve som hensyntar tidsverdien av penger og finansiell risiko som ikke er inkludert i estimerte utbetalinger. Rentekurven er fastsatt med basis i EIOPAs rentekurve med et illikviditetspåslag.

Forsikringsinntektene i IFRS 17 tilsvarer proratarisk opptjent premie med en justering for sesongvariasjon.

• Sesongvariasjonene er estimert på bakgrunn av virksomhetens historiske variasjon i påløpte erstatninger gjennom året.

Risikojusteringen er fastsatt på bakgrunn av virksomhetens risikoappetitt. Risikojusteringen tilsvarer et tillegg i forsikringstekniske avsetninger som medfører at disse med 75 % sannsynlighet er tilstrekkelige til å dekke alle forsikringstekniske forpliktelser. Risikojusteringen for ikke -finansiell risiko er beregnet utfra skadeforsikringsvirksomhetens risikoappetitt og et 75 % konfidensnivå, utgjør 4,1 % av forsikringsforpliktelsene i 2024.

Kommunal Landspensjonskasse tilbyr kollektiv offentlig tjenestepensjon. Dette segmentet følges opp etter NGAAP som avviker fra IFRS Accounting Standards benyttet i konsernet. I elimineringskolonnen er det derfor lagt inn justeringer for å gjøre totalen avstembar mot konsernregnskapet.

KLP Skadeforsikring AS tilbyr ting- og personskadeprodukter til arbeidsgivere innen offentlig og privat sektor. I tillegg tilbys et bredt spekter av standard forsikringsprodukter til personmarkedet.

KLPs bankvirksomhet omfatter foretakene KLP Banken AS og dets heleide datterforetak; KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS. Bankvirksomheten omfatter tjenester som innskudd og utlån til personmarkedet, kredittkort, samt utlån med offentlig garanti.

Kapitalforvaltning tilbys fra foretaket KLP Kapitalforvaltning AS. Foretaket tilbyr et bredt utvalg av verdipapirfond både til personkunder og institusjonelle kunder. Verdipapirforvaltningen har en samfunnsansvarlig profil.

Øvrige segmenter består av KLP Forsikringsservice AS som tilbyr et bredt tjenestespekter til kommunale pensjonskasser.

VIKTIGE FORUTSETNINGER

Diskonteringskurve for IFRS 17
Forventede kontantstrømmer fra forsikringskontraktene vil forfalle på ulike tidspunkter framover i tid. De framtidige kontantstrømmene neddikonteres derfor til balansedagens verdi med en rentekurve som fastsettes på balansedagen. Diskonteringskurven for IFRS 17 er i hovedtrekk fastsatt etter de samme prinsipper som den kurve EIOPA beregner til Solvens II-formål. Hovedforskjellen er at EIOPAs estimat for volatilitetsjustering erstattes med et estimat for illikviditetspreien i obligasjonsmarkedet, og denne kalibreres til illikviditetsgraden til KLPS forpliktelse. Nedenfor oppis utvalgte verdier av diskonteringskurver for IFRS 17.

Framtidige kontantstrømmer innenfor kontraktens grense er beregnet med forutsetninger om årlig framtidig lønnsvekst/regulering som angitt i tabell under. Lønnsvekstkurven er framskrevet av NAM-modellen (Norwegian aggregate model) som foretar en makroframskrivning av sentrale økonomiske størrelser (lønnsvekst, inflasjon mm) år for år.

SENSITIVITET IFRS 17