1. kvartalsregnskap 2025KLP konsern og KLP

KLP konsernet består av følgende foretak: Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og datterforetakene KLP Banken Konsern, KLP Skadeforsikring, KLP Kapitalforvaltning, KLP Forsikringsservice og KLP Eiendom

Konsernet hadde ved utgangen av første kvartal 2025 en forvaltningskapital på 1 149 milliarder kroner.

Første kvartal 2025 viser et resultat før skatt og andre avsetninger på 32,2 millioner kroner (-117,7). Det forsikringstekniske resultatet er noe bedre enn forventet, noe som i stor grad skyldes at det ikke har vært innrapportert større skader i kvartalet. Det er i kvartalet bokført avviklingstap på 24,6 millioner kroner knyttet til tidligere skadeårganger. Dette tilsvarer 1,0 prosent av erstatningsavsetningene ved inngangen til året. Finansinntektene er som følge av stor usikkerhet knyttet til amerikansk økonomisk politikk, lavere enn antatt, hvor særlig avkastningen i mars var negativ.

Bestandsveksten så langt i år er 212 millioner kroner, og bestandspremien var 3 052 millioner kroner (2 731) ved utgangen av første kvartal 2025. Økningen skyldes i første rekke godt salg ved anbudshøsten 2024 og noe økte premierater. Forsikringsinntekter økte med 79 millioner kroner, tilsvarende 10,1 prosent, og er 786 millioner kroner for første kvartal. Personmarkedet viser en vekst med 38 millioner, tilsvarende 11,4 prosent, mens Offentlig og Bedrift viser en vekst med 41 millioner kroner, tilsvarende 9,1 prosent.

KLP Kapitalforvaltning AS utfører verdipapirforvaltningen i KLP-konsernet. Ved utgangen av første kvartal forvaltet selskapet totalt 868 milliarder kroner, hvorav 232 milliarder kroner ble forvaltet på vegne av konserneksterne kunder.

I første kvartal var netto tegning i KLP-fondene på 5,8 milliarder kroner. Eksterne kunder bidro med en netto nytegning på 5 milliarder kroner i samme periode.

KLP Kapitalforvaltning oppnådde et negativt resultat før skatt på 8,2 millioner (+11,9).

KLP Banken konsernets driftsresultat før skatt i første kvartal ble 76,6 millioner kroner (75,1). Resultatendringen fra i fjor skyldes i hovedsak at netto renteinntekter har økt og at gevinst på finansielle instrumenter er redusert.

Områdefordelt resultat før skatt gir 55,1 millioner kroner i personmarkedet (51,1) og 22,6 millioner kroner i offentlig marked (24,0).

Bankens driftsinntekter i form av netto renteinntekter i første kvartal ble 133,0 millioner kroner (126,6). Økningen kommer i hovedsak av økt utlånsvolum samt av noe høyere marginer mellom utlån og finansiering i personmarkedet.

Ved utløpet av kvartalet inkluderer resultatregnskapet netto inntekt på verdiendringer finansielle instrumenter med 1,3 millioner kroner (6,9). Denne resultateffekten er i hovedsak knyttet til tilbakekjøp av egne innlånsutstedelser og til endringer i markedsverdien på bankens likviditetsplasseringer.

Driftskostnader og avskrivninger utgjør -82,4 millioner kroner for første kvartal (-79,5).

Resultatførte tap og tapsavsetninger hittil i 2025 er -1,2 millioner kroner i personmarkedet (1,1). Endringen fra samme periode i fjor skyldes i stor grad reversering av historiske tapsavsetninger i første kvartal 2024. KLP Banken ser ikke at tap og tapsavsetninger på boliglån og kredittkort har økt vesentlig sammenlignet med fjoråret. Det er heller ikke så langt i 2025 konstatert tap knyttet til offentlige utlån.

KLP Banken forvalter utlån på egen balanse og lån finansiert av KLP for totalt 130 milliarder kroner (124). På egen balanse hadde KLP Banken konsern per 31. mars 2025 utlån til kunder på 43,7 milliarder kroner (42,8). Fordelingen mellom personmarkedet og offentlige lån var henholdsvis 24,3 (24,1) og 19,4 (18,7) milliarder kroner.

For KLP forvalter KLP Banken konsernet en boliglånsportefølje på 3,4 milliarder kroner (2,7) og 82,9 milliarder kroner i lån til offentlige låntakere og annen virksomhet (78,5). Bankens boliglånsprodukter er innrettet mot målgruppen medlemmer av pensjonsordningene i KLP. Netto samlet boliglånsvekst hittil i 2025 er 149 millioner kroner (209).

KLP Bankens utlånsvolum i offentlig marked har økt med 0,7 milliarder kroner i første kvartal (-0,3). Lån til offentlige låntakere som forvaltes for KLP er i samme periode redusert med -0,8 milliarder kroner (1,5). Nye utbetalinger av offentlige lån så langt i 2025 utgjør 2,1 milliarder kroner for KLP og KLP Banken samlet (2,1).

KLP Banken konsernets fremmedfinansiering består av innskudd og obligasjoner. På rapporteringstidspunktet utgjorde innskudd fra personer og bedrifter 16,8 milliarder kroner (14,5). Innskuddsveksten i første kvartal ble 1,0 milliarder kroner (6,1 prosent). Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer utgjorde 32,3 milliarder kroner (31,3). Verdipapirgjelden er i hovedsak obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS.

KLP er et gjensidig forsikringsforetak som avlegger konsernregnskap etter IFRS Accounting Standards®. Disse regnskapsreglene hensyntar at KLP er et gjensidig forsikringsforetak hvor all verdiskaping tilfaller forsikringstakerne og avsettes som en forpliktelse til forsikringstakerne. Forpliktelsen til forsikringstakerne består av neddiskontert verdi av framtidige forsikringsutbetalinger, risikojustering knyttet til ikke-finansiell risiko, og et restbeløp (“residualverdi”) som er tilleggskapital utover det som man forventer å utbetale i avtalte ytelser på forsikringskontraktene. Konsernet har dermed hverken resultat eller egenkapital. Det oppstår allikevel en teknisk egenkapital dersom eiendeler eller gjeld er vurdert til annet enn virkelig verdi i balansen ettersom forpliktelsen som avsettes til forsikringstakerne er basert på virkelig verdi av netto eiendeler. Egenkapitalen vil da bestå av differansen mellom bokført verdi og virkelig verdi, og det oppstår et resultat som består av endring i måledifferanse. Endring i måledifferanse utgjorde 13 millioner kroner i første kvartal. Egenkapitalen utgjør minus 3 291 millioner kroner, hvilket tilsvarer ikke-bokførte merverdier på konsernets eiendeler.

I første kvartal oppnådde konsernet netto investeringsinntekter på 0,7 milliarder kroner (20,1).

Klimavennlige investeringer er investeringer som bidrar direkte til utslippsreduksjoner, eller på en annen måte bidrar til den grønne omstillingen. KLPs klimavennlige investeringer har akkumulert seg over tid, og utgjorde ved utgangen av første kvartal 13 prosent av KLPs finansielle eiendeler. Bare i første kvartal økte investeringene med rundt 3,8 milliarder kroner. Denne økningen skyldes hovedsakelig investeringer i flere fond som investerer i fornybar energi internasjonalt, og grønne obligasjoner i Norge.

Bærekraft motarbeides av den nye politiske ledelsen i USA, noe som får konsekvenser for internasjonalt samarbeid og selskaper i KLPs portefølje. Flere amerikanske selskaper dropper offisielle mål knyttet til mangfold, likestilling og inkludering. Vi har kontaktet relevante selskaper for å avklare hva dette vil bety for deres arbeid med disse temaene fremover.

I løpet av første kvartal har vi blant annet jobbet for å etablere dialog med selskaper innen fornybar energi om deres håndtering av korrupsjonsrisiko. Fornybar sektor spiller en viktig rolle i klimaomstilling. Samtidig er det en sektor der det har vært utfordringer knyttet til korrupsjon, og dermed et område vi ønsker å jobbe mer med fremover.

På lik linje som i fjor, har vi utarbeidet en liste over selskaper der KLP kommer til å stemme mot gjenvalg av styremedlemmer på årets generalforsamling. Dette inkluderer de selskapene i porteføljene som har de største utslippene uten å ha en troverdig omstillingsplan, og selskap som har høy risiko for å bidra til tropisk avskoging, men som mangler grunnleggende rutiner for risikohåndtering.

KLP vurderer et bredt spekter av faktorer som kan påvirke den videre utviklingen i finansmarkedene og konsernets virksomhet. Trump-administrasjonen har allerede gitt signaler om betydelige regulatoriske og økonomiske endringer, med økt volatilitet i globale kapitalmarkeder. Økte proteksjonistiske tiltak og mulig revisjon av internasjonale handels- og finansavtaler kan få konsekvenser for investeringsklimaet og transatlantiske relasjoner.

KLP følger nøye med på endringer i regulatoriske rammeverk knyttet til datasikkerhet, personvern og mulig fragmentering av det digitale samarbeidet. Dette gjelder særlig på bakgrunn av økt geopolitisk spenning og mulige endringer i cybersikkerhetspolitikk.

Videre ser vi en skjerpet politisk retorikk fra den nye administrasjonen som kan få implikasjoner for bærekraftsarbeidet globalt. Som en aktør med høye bærekraftsambisjoner og rapporteringsforpliktelser under CSRD, vurderer vi kontinuerlig hvordan skiftende rammebetingelser påvirker både vår strategiske posisjonering og våre investeringsbeslutninger.

Til tross for usikkerheten, står konsernet godt rustet med solide finansielle buffere, høy grad av digital modenhet og en robust organisasjon. Dette gir oss handlingsrom til å tilpasse oss raske endringer i marked og regulering, og til å gripe muligheter som måtte oppstå.

Innføringen av nye regler for offentlig tjenestepensjon i 2020, med effekt fra og med 2025, gir økt fleksibilitet og insentiver for å jobbe lenger. Ettersom mangel på arbeidskraft er en stor utfordring for KLPs kunder, vil selskapet videreføre sitt arbeid med veiledning og digitale løsninger for å støtte medlemmene i deres pensjonsvalg og vise verdien av å stå lenger i arbeid.

Økt digitalisering og samarbeid mellom pensjonsleverandører sikrer mer effektive prosesser og bedre datakvalitet. KLP investerer i ny teknologi, inkludert kunstig intelligens og skybaserte løsninger, for å forbedre tjenestene, øke sikkerheten og redusere kostnader.

Bygging av finansielle buffere har gjennom en årrekke vært prioritert av KLPs eiere. Dette har resultert i solide finansielle buffere som sikrer trygghet for pensjonskapitalen, stabilitet i innbetalinger og god forvaltning av pensjonsmidlene i turbulente finansmarkeder.

KLP vil også fortsette sitt arbeid med bærekraftige investeringer og videreutvikling av finansielle tjenester for offentlig sektor til beste for kunder og medlemmer.

Regnskapet i denne delårsrapporten viser konsernregnskapet til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for perioden 01.01.2025 – 31.03.2025. Regnskapet er ikke revidert.

Konsernregnskapet for KLP er utarbeidet i samsvar med IFRS® Accounting Standards godkjent av EU med enkelte tillegg som følger av regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for livsforsikringsforetak. Den delen av delårsrapporten som gjelder konsernregnskapet er utarbeidet i henhold til IAS 34 Delårsrapportering.

Alle beløp er presentert i millioner kroner uten desimal med mindre annet er angitt.

Det er ikke foretatt andre endringer i regnskapsprinsippene som har hatt betydning for delårsregnskapet per 31.03.2025. Det vises til konsernets årsrapport for 2024 for nærmere beskrivelse av vesentlige regnskapsprinsipper benyttet i konsernregnskapet.

Delårsregnskapet inneholder ikke all informasjon som kreves av et fullstendig årsregnskap, og denne delårsrapporten bør leses i sammenheng med årsregnskapet for 2024. Årsrapporten er tilgjengelig på klp.no.

En ny regnskapsstandard for presentasjon og opplysninger i regnskap, IFRS 18, er publisert av IASB i april 2024. Denne nye standarden vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. Hvis den godkjennes av EU, vil standarden være effektiv for årlige rapporteringsperioder som begynner 1. januar 2027 eller senere. KLP planlegger ikke tidlig implementering av standarden.

Ved utarbeidelse av delårsregnskapet er det utøvet skjønn og benyttet estimater og forutsetninger som påvirker regnskapstallene. Faktiske tall kan derfor avvike fra benyttede estimater.

Måling av forsikringskontrakter under IFRS 17 medfører bruk av en del parametere som er beheftet med betydelig usikkerhet. De viktigste for de ulike virksomhetsområdene er:

• Alle kontantstrømmer som følger av forsikringskontraktene, og som er innenfor kontraktens grense, inkluderes i måling av forsikringskontrakten. Framtidige kontantstrømmer er beregnet med forutsetninger om årlig framtidig lønnsvekst/regulering som hentes fra en framskriving av NAM modellen (Norwegian Aggregate Model). Modellen foretar en makroframskriving av sentrale økonomiske størrelser år for år basert på den økonomiske situasjonen per måletidspunktet.
• Kontantstrømmene er beregnet med beste estimat for dødelighet og uførhet.
• Kontantstrømmene neddiskonteres med en rentekurve som hensyntar tidsverdien av penger og finansiell risiko som ikke er inkludert i estimerte kontantstrømmer. Diskonteringsrentekurven for IFRS 17 er fastsatt med basis i EIOPAs rentekurve med et illikviditetspåslag.
• Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko er beregnet utfra livsforsikringsvirksomhetens risikoappetitt og et 98 prosent konfidensnivå til å utgjøre 8,4 prosent av forsikringsforpliktelsen i 2025.

• Erstatningsavsetningene estimeres med utgangspunkt i virksomhetens historiske utbetalingsmønster.
• Erstatningsavsetningen neddiskonteres med en rentekurve som hensyntar tidsverdien av penger og finansiell risiko som ikke er inkludert i estimerte utbetalinger. Rentekurven er fastsatt med basis i EIOPAs rentekurve med et illikviditetspåslag.

Forsikringsinntektene i IFRS 17 tilsvarer proratarisk opptjent premie med en justering for sesongvariasjon.

• Sesongvariasjonene er estimert på bakgrunn av virksomhetens historiske variasjon i påløpte erstatninger gjennom året.

Risikojusteringen er fastsatt på bakgrunn av virksomhetens risikoappetitt. Risikojusteringen tilsvarer et tillegg i forsikringstekniske avsetninger som medfører at disse med 75 prosent sannsynlighet er tilstrekkelige til å dekke alle forsikringstekniske forpliktelser. Risikojusteringen for ikke -finansiell risiko er beregnet utfra skadeforsikringsvirksomhetens risikoappetitt og et 75 prosent konfidensnivå, utgjør 4,0 prosent av netto forsikringsforpliktelser i 2025.

Kommunal Landspensjonskasse tilbyr kollektiv offentlig tjenestepensjon. Dette segmentet følges opp etter NGAAP som avviker fra IFRS Accounting Standards benyttet i konsernet. I elimineringskolonnen er det derfor lagt inn justeringer for å gjøre totalen avstembar mot konsernregnskapet.

KLP Skadeforsikring AS tilbyr ting- og personskadeprodukter til arbeidsgivere innen offentlig og privat sektor. I tillegg tilbys et bredt spekter av standard forsikringsprodukter til personmarkedet.

KLPs bankvirksomhet omfatter foretakene KLP Banken AS og dets heleide datterforetak; KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS. Bankvirksomheten omfatter tjenester som innskudd og utlån til personmarkedet, kredittkort, samt utlån med offentlig garanti.

Kapitalforvaltning tilbys fra foretaket KLP Kapitalforvaltning AS. Foretaket tilbyr et bredt utvalg av verdipapirfond både til personkunder og institusjonelle kunder. Verdipapirforvaltningen har en samfunnsansvarlig profil.

Øvrige segmenter består av KLP Forsikringsservice AS som tilbyr et bredt tjenestespekter til kommunale pensjonskasser.

VIKTIGE FORUTSETNINGER

Diskonteringskurve for IFRS 17
Forventede kontantstrømmer fra forsikringskontraktene vil forfalle på ulike tidspunkter framover i tid. De framtidige kontantstrømmene neddikonteres derfor til balansedagens verdi med en rentekurve som fastsettes på balansedagen. Diskonteringskurven for IFRS 17 er i hovedtrekk fastsatt etter de samme prinsipper som den kurve EIOPA beregner til Solvens II-formål. Hovedforskjellen er at EIOPAs estimat for volatilitetsjustering erstattes med et estimat for illikviditetspremien i obligasjonsmarkedet, og denne kalibreres til illikviditetsgraden til KLPs forpliktelse. Nedenfor oppis utvalgte verdier av diskonteringskurver for IFRS 17.

Framtidige kontantstrømmer innenfor kontraktens grense er beregnet med forutsetninger om årlig framtidig lønnsvekst/regulering som angitt i tabell under. Lønnsvekstkurven er framskrevet av NAM-modellen (Norwegian aggregate model) som foretar en makroframskrivning av sentrale økonomiske størrelser (lønnsvekst, inflasjon mm) år for år.

Tabellen nedenfor viser konsekvensen for konserntes residualverdi ved endring i standardforutsetningene anvendt i beste estimat. Sensitivitet knyttet til omkostninger er også inkludert i oversikten. Residualverdien består av den delen av forsikringsforpliktelsen som ikke inngår i beste estimat eller risikojusteringen.