2. kvartalsregnskap 2023 KLP konsern, Bærekraftregnskap, KLP

KLP oppnådde et avkastningsresultat, avkastning ut over det foretaket har garantert til sine kunder, på 21,2 milliarder kroner (-20,4) ¹ i andre kvartal. Avkastning på kollektivporteføljen ble 4,2 prosent hittil i år.

Risikohendelsene i bestanden er innenfor forventninger gjennom året og vil variere fra kvartal til kvartal. Totalt utgjør risikoresultatet 199 millioner kroner (445) i andre kvartal, 270 millioner kroner (550) hittil i år.

Foretakets administrasjonsresultat viser et overskudd på 62 millioner kroner (-22) hittil i år, hvorav 8 millioner kroner i andre kvartal. Forsikringsrelaterte driftskostnader utgjør 761 millioner kroner (748) hittil i år.

Samlet resultat til foretaket er på 892 millioner kroner (283) hittil i år. Kunderesultatet er på 21,3 milliarder kroner (-19,7) hittil i år.

Forvaltningskapitalen i KLP har økt med 78,4 milliarder kroner hittil i år og utgjør 788,7 milliarder kroner. Premiereserven er i samme periode økt med 41,4 milliarder kroner til 559,9 milliarder kroner.

Bufferfondet utgjør 101,9 milliarder kroner etter andre kvartal. I tillegg kommer et positivt delårsresultat på 21,3 milliarder i kunderesultat.

Uten bruk av overgangsregler er foretakets solvenskapitaldekning (SCR) på 330 prosent.

KLP har et mål om at kapitaldekningen skal ligge over 150 prosent. Soliditeten ligger godt over dette målet og er en viktig forutsetning for en god kapitalforvaltning over tid.

Premieinntektene eksklusiv mottatt premiereserve ved tilflytting, utgjør 51,0 milliarder kroner (32,7) ved utgangen av andre kvartal.

Utbetalte pensjoner og andre erstatninger, eksklusive avgitt premiereserve ved fraflytting utgjorde 12,7 milliarder kroner (11,7) ved utgangen av andre kvartal.

Samlet eksponering i aksjer og alternative investeringer, inkludert aksjederivater, var 32,4 prosent ved utgangen av andre kvartal. Samlet avkastning for aksjer og alternative investeringer ble 4,8 prosent i kvartalet. Avkastningen for KLPs globale aksjer var 6,3 prosent, mens KLPs norske aksjeportefølje fikk en avkastning på 1,6 prosent i andre kvartal.

Valutasikringsgraden på aksjer i utviklede markeder og de mest likvide valutaene i fremvoksende markeder lå mellom 50 og 70 prosent. I andre kvartal har den norske kronen svekket seg mot blant annet amerikanske dollar og euro. Kronesvekkelsen ga et positivt bidrag til aksjeavkastningen for de usikrede porteføljene.

Omløpsobligasjoner utgjorde 11,0 prosent, mens pengemarkedsinstrumenter utgjorde 1,4 prosent av eiendelene i kollektivporteføljen per kvartalsslutt. Både norske og amerikanske statsrenter, samt statsrenter i eurosonen, steg i andre kvartal. KLPs globale statsobligasjonsindeks fikk en valutasikret avkastning på minus 1,5 prosent i kvartalet, mens avkastningen på den norske statsobligasjonsindeksen var minus 2,7 prosent. Globale kredittmarginer ble noe lavere gjennom kvartalet. Kvartalsavkastningen for KLPs globale kredittobligasjonsindeks ble minus 0,6 prosent, mens avkastning på norsk kredittobligasjonsindeks var minus 2,2 prosent. Samlet hadde omløpsobligasjoner en avkastning på minus 1,0 prosent i andre kvartal. Pengemarkedsavkastningen var 1,0 prosent i kvartalet.

Investeringer i obligasjoner til amortisert kost utgjorde 28,8 prosent av kollektivporteføljen ved kvartalsslutt. Ikke-regnskapsførte mindreverdier i kollektivporteføljen utgjorde 16,5 milliarder kroner per utgangen av andre kvartal. Porteføljen er godt diversifisert, og består av papirer utstedt av låntakere med høy kredittverdighet. Avkastning målt til amortisert kost var 0,8 prosent i andre kvartal.

Eiendomsinvesteringer, inkludert norske og internasjonale eiendomsfond, utgjorde 14,6 prosent av kollektivporteføljen. Eiendomsverdiene i kollektivporteføljen er skrevet ned med 2,6 milliarder kroner i første halvår. Nedskrivningene skjer på bakgrunn av høyere avkastningskrav som skyldes økte renter. Kollektivporteføljens eiendomsinvesteringer oppnådde en avkastning på minus 0,8 prosent i første halvår. Avkastningen inkluderer valutasikring og eiendomsfond. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til effektene av de forskjellige faktorene som påvirker eiendomsmarkedet, både renter, avkastningskrav, inflasjon og kostnadsbilde.

Utlån i kollektivporteføljen utgjør 79,7 milliarder kroner. Dette er fordelt med 68,4 milliarder kroner i utlån til offentlig sektor, 0,8 milliarder til lån med statsgaranti, 2,9 milliarder i pantesikrede boliglån og resterende 7,7 milliarder til andre lån med pant. Utlånsporteføljen er kjennetegnet av høy kvalitet, uten tap på kommunelån og meget beskjedne avsetninger til tap på boliglån. Ikke-regnskapsførte mindreverdier i utlånsporteføljen (fastrentelån) utgjorde 2,0 milliarder kroner per kvartalsslutt. Avkastningen hittil i år ble 1,7 prosent.

Selskapsporteføljen omfatter plassering av egenkapital og ansvarlige lån/fondsobligasjoner.

Selskapsporteføljen forvaltes med en langsiktig investeringshorisont med moderat risiko, og med en målsetting om stabil avkastning. Investeringene i selskapsporteføljen oppnådde en avkastning på 0,6 prosent i andre kvartal, 1,5 prosent hittil i år, trukket ned ved høyere avkastningskrav som skyldes økte renter, og resulterte i nedskrivning av eiendom.

I KLP pågår et av bransjens mest omfattende teknologiløft, der vi etablerer en ny digital løsning for pensjonering som gir nye og bedre tjenester til arbeidsgivere og deres ansatte. For å lykkes gjennomføres det betydelige endringer innen teknologi, forretningsprosesser og organisering. Vi etablerer nye konsepter for pensjonering på en plattform med fokus på automatisering, selvbetjening og effektiv saksbehandling. I tillegg tar KLP i bruk nye skybaserte tjenester, og gjennom en ny dataplattform utnytter vi i økende grad vår unike innsikt innen offentlig tjenestepensjon i vår virksomhetsstyring og tjenesteutvikling.

Per første halvår 2023 håndteres all alderspensjon i KLP gjennom den nye digitale løsningen. Ansatte som skal ta ut alderspensjon får nå svar på sekunder og over 70 prosent av alle alderspensjonssøknader behandles helt automatisk. I tillegg kan de aller fleste ansatte selv simulere sin forventede alderspensjon på KLPs innloggede sider. På denne måten vil det være enkelt for den ansatte å se hvor mye mer pensjon vedkommende vil få ved å stå litt lenger i arbeid og/eller jobbe i en 100 prosent stilling. Å bidra til bedre forståelse for egen pensjonsøkonomi og å ta gode informative valg gjennom veiledning, er et viktig bidrag i KLPs arbeid med samfunnsansvar. I andre kvartal innførte vi ytelsen AFP som nå også håndteres automatisk, og arbeid pågår med de siste ytelsene for uføre- og etterlattepensjon, samt ny alderspensjon for de som er født etter 1963.

Behovet for flinke fagfolk i kommune- og helsesektoren antas bare til å bli større etter hvert som befolkningen stadig blir eldre og det er utfordrende å beholde og skaffe arbeidskraft. Det blir derfor enda viktigere enn før at flest mulig kan jobbe mest mulig og så lenge som mulig. KLP deler kunnskap og erfaringer innen arbeidsliv for å bidra til helsefremmende arbeidsplasser og en positiv samfunnsutvikling hos våre eiere.

Det er tatt opp tolv nye prosjekter i KLPs arbeidsmiljønettverk i 2023. Hensikten er å jobbe med gode prosjektprosesser, dele erfaringer i nettverket, og oppnå gevinster i form av redusert sykefravær, stabil bemanning og bedre tjenester.

Første halvår 2023 viser et driftsresultat før skatt på 189,5 millioner kroner (88,2). Også andre kvartal gav et godt resultat, med et resultat på 90,2 millioner kroner (31,3). Resultatutviklingen skyldes i hovedsak god finansavkastning og oppløsning av tidligere års reserver. Driftskostnadene er også lavere enn forventet.

Bestandspremien var ved utgangen av andre kvartal 2.534 millioner kroner, en økning på 242 millioner kroner sammenlignet med status per 31.12.22. Forsikringsinntekter er økt med 159 millioner kroner tilsvarende 14,8 prosent og er 1 230 millioner kroner. Personmarkedet viser en vekst med 45 millioner, tilsvarende 9,7 prosent, mens Offentlig og Bedrift viser en vekst med 115 millioner, tilsvarende 18,5 prosent. Den gode veksten på offentlig og bedrift skyldes betydelige premieøkninger innen enkelte skadeutsatte segmenter.

Forsikringsinntekt fratrukket erstatningskostnader var per 30.06 183 millioner kroner (332). Både eiendoms- og motorbransjene viser svake resultater. Økte materialkostnader som følge av økt inflasjon er medvirkende til denne utviklingen. Over tid vil foretakets premier bli justert opp for å reflektere de økte kostnadene.

Avviklingen av tidligere skadeårganger er fortsatt positiv, og det er hittil i år inntektsført 51 millioner kroner, tilsvarende 2,4 prosent av reservene ved inngangen av året.

Det har i løpet av halvåret inntruffet en stor naturskade med brutto skadebeløp til naturskadepoolen på 900 millioner kroner.  Selskapets andel av denne naturskaden er 45 millioner kroner.

Netto finansinntekt var i første halvår 197,0 millioner kroner (-112,7), tilsvarende avkastning på 3,6 prosent (-2,1). Avkastning for andre kvartal isolert var 47,2 millioner kroner (-63,5), tilsvarende 0,9 prosent. (-1,1). Aksjeporteføljen har så langt i år hatt avkastning på 16,5 prosent (-14,1). Foretakets investeringer i rentebærende fond hadde per første halvår avkastning på 1,6 prosent (-5,8), mens anleggsobligasjoner hadde i perioden avkastning på 1,7 prosent (1,7). Avkastningen på eiendomsinvesteringene var 3,6 prosent, etter en nedskriving på 22 millioner kroner i kvartalet. Akkumulert er foretakets eiendomsinvesteringer likevel oppskrevet med 10 millioner kroner så langt i år. Andre kvartal isolert, ga aksjeavkastning på 6,6 prosent, renteavkastning på minus 0,1 prosent og 0,9 prosent avkasting på anleggsobligasjoner.

Foretakets økonomiske stilling er god, med solvensmargindekning (SCR) på 222 prosent per utgangen av andre kvartal, sammenlignet med 222 prosent per årsslutt 2022 og 215 prosent etter første kvartal 2023.

KLP Kapitalforvaltning AS utfører verdipapirforvaltningen i KLP-konsernet. Totalt ble det forvaltet 688 milliarder kroner ved utgangen av første halvår, hvorav 163 milliarder kroner for eksterne kunder. Hoveddelen av midlene er forvaltet på vegne av KLP og datterforetakene.

Netto tegning i KLP-fondene var 6,3 milliarder kroner i første halvår. Eksterne kunder hadde en positiv netto nytegning på 8,1 milliarder kroner i første halvår.

KLP Kapitalforvaltning hadde et resultat før skatt på 3,5 millioner kroner i første halvår.

KLP Banken konsernet finansierer boliglån og annen kreditt til personkunder (personmarkedet) samt lån til kommuner, fylkeskommuner og foretak som utfører offentlige oppgaver (offentlig marked). Bankens utlånsvirksomhet finansieres med innskudd fra personer og bedrifter, innlån i verdipapirmarkedet og egenkapital. Banken forvalter også et betydelig utlånsvolum finansiert av pensjonsmidler i KLP. 

KLP Banken konsernet oppnådde per andre kvartal et driftsresultat før skatt på 121,5 millioner kroner (42,5), hvorav andre kvartal isolert utgjør 68,3 millioner kroner (24,2). Endringen har i hovedsak sammenheng med økte netto renteinntekter i begge forretningsområdene og reduserte tap på finansielle instrumenter. Områdefordelt resultat per andre kvartal gir 87,5 millioner kroner i personmarkedet (21,8) og 34,0 millioner kroner i offentlig marked (20,7).

KLP Banken konsernets utlånsbalanse per 30. juni 2023 var 42,9 milliarder kroner (41,4). Fordelingen mellom personmarkedet og offentlig marked var henholdsvis 23,5 (23,1) og 19,4 (18,3) milliarder kroner.

For KLP forvalter KLP Banken konsernet 2,9 milliarder kroner i boliglån (3,1) og 74,7 milliarder kroner i lån til offentlige låntakere og annen virksomhet (73,1). 

KLP-konsernet eies av forsikringstakerne på offentlig tjenestepensjon. All verdiskapning tilfaller dermed nåværende eller framtidige forsikringstakere på offentlig tjenestepensjon. Det betyr at disse forsikringstakerne har krav på residualinteressen som består av netto eiendeler i virksomheten. Residualinteressen som tilfaller forsikringstakerne skal vises som gjeld til forsikringstakerne og ikke som egenkapital. Dette framkommer av regnskapsstandarden IFRS 17 som KLP fra og med 2023 benytter i konsernregnskapet.

Av konsernets forsikringsforpliktelser knyttet til offentlig tjenestepensjon på 707 milliarder kroner per 30.06., består 343 milliarder kroner av residualinteresse som tilhører forsikringstakerne. Resten av forsikringsforpliktelsen består av beste estimat på neddiskonterte, framtidige inn- og utbetalinger knyttet til forsikringskontraktene tillagt risikojustering.

Det vises ellers til note 37 i årsregnskapet for 2022 for ytterligere beskrivelse av overgang til IFRS 17.

Stemmegivning på generalforsamlinger er at av viktige virkemidlene KLP bruker i sin eierskapsoppfølging, og årets andre kvartal er kjent som høysesongen for generalforsamlinger. I tillegg til å følge foretakets vanlige retningslinjer for stemmegivning har KLP valgt å stemme mot styret i 68 selskaper med høye utslipp av klimagasser eller høy risiko for å bidra til avskoging, hvor selskapene ikke viser tilstrekkelig vilje eller evne til å håndtere risiko og negativ påvirkninger av selskapets aktivitet.

KLP har også fremmet aksjonærforslag sammen med flere andre investorer om bedre skatterapportering for tre olje- og gasselskaper. Resultatene viser at flere investorer er opptatt av å bidra til en positiv utvikling på dette området. I Norge har vi observert en tydelig effekt fra dialogen vi hadde med utvalgte selskaper tidligere i år, hvor nærmere 50 prosent av selskapene har forbedret dokumentasjonen for generalforsamlinger og innrettet seg etter våre forventninger.

Overgangen til en mer naturpositiv økonomi er avgjørende for å klare å stanse og reversere tapet av natur og biologisk mangfold. Mange selskaper, inkludert KLP, jobber med å forstå hvordan de kan implementere og bidra til oppnåelse av FNs naturavtale. KLP har vært med i et prosjekt om naturrisiko i norsk næringsliv. Arbeidet resulterte i en veileder til arbeidet med naturrisiko, som er et hjelpemiddel for selskaper som ønsker å komme i gang med naturpositiv omstilling, og har forslag til kilder for analyse og hvilke steg som må tas for å komme dit.

Grønne havner kan spille en viktig rolle i overgangen til et utslippsfritt samfunn. KLP har sammen med andre utarbeidet et forslag til hvordan kriterier for å få fart på den grønne omstillingen innen havnesektoren kan se ut. Rapporten ble lansert i april.

I skadeselskapet har det vært jobbet med utredning av hvordan bærekraft kan styrkes i forsikringsproduktene, i første omgang for eiendomsprodukter, og hvordan produktene kan tilpasses EUs taksonomikriterier. Det er også fokus på reparasjoner og gjenbruk for å bidra til overgangen til en mer sirkulær økonomi. Det er blant annet startet en pilot på gjenbruk og reparasjon av hjemmeelektronikk. KLP har også avholdt et seminar for forsikringsmeglere med bærekraft som fokusområde.

• Rentebærende verdipapirer og andre gjeldsinstrumenter som måles til amortisert kost
• Utlån kommuner, bedrifter og personkunder til amortisert kost
• Gjeld til og innskudd kunder (forpliktelse)
• Annen utstedt gjeld (forpliktelse)

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Internrenten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av disse kontantstrømmene neddiskontert med internrenten. I denne noten opplyses det forøvrig om virkelig verdi på de finansielle instrumentene som måles til amortisert kost.

• Egenkapitalinstrumenter
• Rentebærende verdipapirer og andre gjeldsinstrumenter som måles til virkelig verdi
• Utlån kommuner, bedrifter og personkunder til virkelig verdi
• Derivater (eiendeler og forpliktelser)
• Gjeld til kredittinstitusjoner (forpliktelse)
• Ansvarlig lånekapital (forpliktelse)

Nedenfor er det listet hvilke ulike typer finansielle instrumenter som faller inn under de ulike regnskapskategoriene og hvordan virkelig verdi blir beregnet.

Utenlandske rentepapirer prises i hovedregel på bakgrunn av priser innhentet fra indeksleverandør. Samtidig sammenlignes priser mellom flere ulike kilder for å fange opp eventuelle feil. Følgende kilder benyttes:

• Bloomberg Barclays Indicies
• Bloomberg

Bloomberg Barclays Indicies har førsteprioritet (de dekker henholdsvis utenlandsk stat og utenlandsk kreditt). Deretter benyttes Bloomberg med bakgrunn i Bloombergs priskilde Business Valuator Accredited in Litigation (BVAL). BVAL inneholder verifiserte priser fra Bloomberg.

Til prising av norske statsobligasjoner benyttes Nordic Bond Pricing som primærkilde. Kursene sammenlignes med kursene fra Bloomberg for å avdekke eventuelle feil.

Norske rentepapirer unntatt stat prises hovedsakelig direkte på kurser fra Nordic Bond Pricing. De papirene som ikke inngår hos Nordic Bond Pricing, prises teoretisk. Teoretisk pris skal baseres på antatt nåverdi ved salg av posisjonen. Diskontering gjøres ved å benytte en nullkupongkurve. Nullkupongkurven oppjusteres med en kredittspread som skal hensynta obligasjonens risiko. Kredittspreaden beregnes ut fra en spreadkurve hvor obligasjonens durasjon hensyntas. Nordic Bond Pricing er hovedkilde for spreadkurver. Disse leverer selskapsspesifikke kurver og kurver for norske sparebanker, kommuner og kraft. Sparebanker har ulike spreadkurver basert på forvaltningskapital.

For foretak hvor Nordic Bond Pricing ikke leverer spreadkurver, benyttes spreadkurver fra tre norske banker. Når spreadkurver er tilgjengelig fra flere av disse bankene, benyttes et likevektet gjennomsnitt. Dersom en obligasjon mangler en passende spreadkurve, benyttes spread fra en sammenlignbar obligasjon fra samme utsteder.

Virkelig verdi beregnes etter samme hovedprinsippene som for norske rentepapirer beskrevet ovenfor.

Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten.

Fordringene verdsettes ved hjelp av en verdsettelsesmodell som benytter relevante kredittpåslagsjusteringer innhentet i markedet. For garanterte utlån beregnes virkelig verdi som neddiskontert kontantstrøm basert på samme rentekurve som direktelånene, men kredittmarginen er justert til markedsnivå for aktuell kombinasjon av garantistkategori og garantiform. Garantisten er enten stat, fylkeskommune, kommune eller bank.  

Prinsippene for beregning av virkelig verdi avhenger av hvorvidt utlånene har rentebinding eller ikke. Virkelig verdi av utlån med rentebinding beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Virkelig verdi av utlån uten rentebinding anses tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med endring i markedsrentene.

Likvide aksjer verdsettes som hovedregel på basis av priser levert fra indeksleverandør. Samtidig sammenlignes priser mellom ulike kilder for å fange opp eventuelle feil.

Følgende kilder benyttes for norske aksjer:

• Oslo Børs (primærkilde)
• Morgan Stanley Capital International (MSCI)
• Bloomberg

Følgende kilder benyttes for utenlandske aksjer:

• Morgan Stanley Capital International (MSCI) (primærkilde)
• Bloomberg

Konsernet benytter, så langt det lar seg gjøre, bransjeanbefalingene til Verdipapirfondenes forening. Dette innebærer i hovedtrekk følgende:

Sist omsatt kurs har hovedprioritet. Dersom sist omsatt kurs ligger utenfor salg-/kjøpskursen i markedet, justeres pris deretter. Det vil si at hvis sist omsatt er under salgskurs, justeres pris opp til salgskursen. Hvis den er over kjøpskurs justeres den ned til kjøpskursen.

For aksjer hvor svært lite informasjon foreligger foretas en skjønnsmessig vurdering. Med dette menes enten en fundamental analyse av foretaket, eller en meglervurdering.

Investeringer i Private Equity gjøres gjennom fond. Fondenes virkelige verdi skal baseres på rapporterte markedsverdier, som følger av International Private Equity and Venture Capital Valuation Guidelines (’IPEV Guidelines). Disse retningslinjene fastsettes av European Venture Capital Association (EVCA) og baserer seg på prinsippet om tilnærmet markedsvurdering av foretakene. Virkelig verdi er beregnet ut ifra fondenes rapporterte markedsverdi justert for inn- og utbetalinger i perioden mellom siste rapporterte markedsverdi fra fondet og perioden det rapporteres på for konsernet. Direkteinvesteringer i Private Equity behandles analogt med omløpsaksjer, men verdsettelse kan være daglig, kvartalsvis eller årlig. I de tilfeller det har vært mulig å få informasjon om hva ko-investeringer prises til i fondene, legges dette til grunn i verdsettelsen. Øvrige direkteinvesteringene er verdsatt til kostpris, rapporterte markedsverdier fra foretak eller omsatt pris der dette foreligger.

Alle futureskontrakter til konsernet handles på børs. Bloomberg benyttes som priskilde. Det innhentes også priser fra en annen kilde som kontroll på at prisene fra Bloomberg er korrekte. Reuters fungerer som sekundærkilde.

Bloomberg benyttes som kilde for prising av opsjoner som handles på børs. Reuters er sekundærkilde.

Renteswaper verdsettes i en modell som hensyntar observerbare markedsdata som rentekurver og relevant kredittpåslag.

FX-swaper med forfall på ett år eller mindre prises på kurver som er bygget opp fra FX swap-punkter hentet fra Reuters. For FX-swaper over ett år vurderes markedet relativt lite likvid og det skal benyttes basisjusterte swapkurver.

Plasseringer hos kredittinstitusjoner er innskudd med kort løpetid. Virkelig verdi beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Deposits prises på swapkurver.

For lån notert på børs hvor det anses å være et aktivt marked brukes den observerbare prisen som virkelig verdi. For øvrige lån som ikke er en del av et aktivt marked fastsettes virkelig verdi ut i fra en intern verdsettelsesmodell basert på observerbare data.

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data.

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data.

Alle innskudd er uten rentebinding. Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten.

Tabellen under gir en nærmere spesifikasjon av innholdet i de ulike klassene av eiendeler og forpliktelser som er basert på regnskapsstandarden IFRS 9.