2. kvartalsregnskap 2025KLP konsern og KLP

KLP har i andre kvartal vedtatt å investere 1 150 millioner kroner i et nytt eiendomsfond som skal kjøpe og leie ut viktige bygg som omsorgsboliger, helsehus, sykehjem, undervisningsbygg og studentboliger over hele landet. Gjennom et samarbeid med det statseide selskapet Allstad, som eier tomter i over 300 kommuner, sikres rask og god utbygging. Vi håper dette bidrar til å gi kommunene et godt finansieringsalternativ når de skal løse sine oppgaver innenfor helse og omsorg hvor behovet er økende som følge av at antall eldre øker, det er store avstander og slitte bygg. Fondet er samtidig en attraktiv investering av pensjonsmidlene KLP forvalter ettersom det tilbyr lange leiekontrakter med lav risiko.

Markedssituasjonen på offentlig tjenestepensjon er stabil. Hittil i år har én fylkeskommune gjennomført anbud på offentlig tjenestepensjon. Som følge av utfallet av anbudskonkurransen, vedtok fylkeskommunen å flytte ordningen sin til KLP fra og med 1. januar 2026. Vi ser fram til å ønske fylkeskommunen velkommen til KLP.

Storebrand har klaget Norge inn for ESA i 2022 med påstand om at KLP får ulovlig statsstøtte, og at norske kommuner og helseforetak har brutt reglene for offentlige anskaffelser. Staten har avvist begge klagene, og ESA har fortsatt ikke åpnet sak i noen av klagene..

Godt forsikringsresultat fra inneværende års skadeårgang og gode finansinntekter i andre kvartal bidrar til et gode resultater både for kvartalet og hittil i år. Premieveksten fortsatte i alle segmenter.

Andre kvartal 2025 viser et resultat før skatt på 160,2 millioner kroner (181,3). Forsikringsresultatet var i andre kvartal godt. Det ble ikke meldt om skader som treffer foretakets reassuranseprogram, eller større naturhendelser, i perioden. Økning av tidligere års reserver bidro negativt til resultatet. God avkastning i finansmarkedet i andre kvartal bidro til at finansinntektene ble høyere enn det som var forventet.

Hittil i år har virksomheten oppnådd et resultat før skatt på 192,6 millioner kroner (63,7). Dette er noe bedre enn forventet og skyldes det gode forsikringsresultatet for årets forretning, samt god finansavkastning.

Bestandsveksten så langt i år er 301 millioner kroner, og bestandspremien var 3 141 millioner kroner (2 750) ved utgangen av andre kvartal 2025. Økningen skyldes i første rekke godt salg ved anbudshøsten 2024 og noe økte premierater. Forsikringsinntektene er økt med 167 millioner kroner, sammenlignet med samme tid i 2024, tilsvarende 12,3 prosent og er 1 532 millioner kroner for første halvår. Personmarkedet viser en vekst med 78 millioner kroner, tilsvarende 14,1 prosent, mens Offentlig og Bedrift viser en vekst med 89 millioner kroner, tilsvarende 11,0 prosent.

Det ble i andre kvartal innrapportert én skade over 20 millioner kroner, så langt i år er det innrapportert to slike skader, med samlet skadebeløp på 46 millioner kroner. Både antallet og størrelsen på innmeldte skader er, så langt i år, lavere enn forventet. Dette bidrar til det gode forsikringsresultatet.

Avviklingen av tidligere skadeårganger er også i andre kvartal negativt, og det er hittil i år bokført 36 millioner kroner i avviklingstap, tilsvarende 1,4 prosent av reservene ved inngangen av året.

Netto finansinntekt per 30.06.25 var 179,5 millioner kroner (171,5), tilsvarende 2,7 prosent (2,9). Året har så langt vært preget av stor variasjon i det internasjonale finansmarkedet. Samlet hadde aksjeporteføljen avkastning på 3,7 prosent, hvor avkastningen internasjonalt har vært svakere enn i det norske markedet. Foretakets investeringer i rentefond hadde positiv avkastning, på 3,8 prosent. Avkastningen på eiendomsinvesteringene var 2,4 prosent.

Andre kvartal 2025 viste positiv avkastning i alle delporteføljene, hvor aksjeporteføljen hadde best avkastning med 7,8 prosent. Avkastningen på rentefondene var 1,7 prosent. Eiendomsporteføljen hadde positiv avkastning med 1,1 prosent. Samlet var kvartalsavkastningen 2,0 prosent.

Solvensmargindekningen (SCR) falt svakt fra 246 prosent per første kvartal til 242 prosent per utgangen av andre kvartal 2025. Tilsvarende solvensmargindekning per utgangen av 2024 var 256 prosent.

Foretaket er for alle sine markedssegment godt posisjonert for videre vekst, og den forsikringstekniske avkastningen er tilfredsstillende. En betydelig del av foretakets verdiskapning skjer som følge av avkastning på finansaktiva, noe som gjør at den rådende geopolitiske usikkerheten kan påvirke foretakets samlede inntjening.

KLP Kapitalforvaltning AS utfører verdipapirforvaltningen i KLP-konsernet. Ved utgangen av andre kvartal forvaltet selskapet totalt 910 milliarder kroner, hvorav 254 milliarder kroner ble forvaltet på vegne av konserneksterne kunder.

I andre kvartal var netto tegning i KLP-fondene på 8,1 milliarder kroner. Eksterne kunder bidro med en netto nytegning på 7,2 milliarder kroner i samme periode.

Hittil i år har netto tegning i KLP-fondene vært 13,9 milliarder kroner. Av dette beløpet utgjorde netto nytegning fra eksterne kunder 12,3 milliarder kroner. Hele 12,6 milliarder kroner kommer fra institusjonelle kunder, mens personkunder har trukket ut rundt 300 millioner kroner, mye grunnet uro i finansmarkedene.

KLP Kapitalforvaltning oppnådde et resultat før skatt på 32,3 millioner kroner (41,1) i andre kvartal, 24,0 millioner kroner (53,1) hittil i år. Honorarinntektene i andre kvartal er redusert fra 148,2 millioner kroner til 139,0 millioner kroner sammenlignet med andre kvartal i fjor til tross for at forvaltet volum har økt. Hovedårsaken til dette skyldes innføring av nye netto andelsklasser for større kunder som tegner gjennom distributører. Innføringen reduserer inntektene på topplinjen, samtidig som kostnadene til distribusjonsgodtgjørelse reduseres tilsvarende.

KLP Banken forvalter utlån på egen balanse og lån finansiert av KLP for totalt 128,4 milliarder kroner (125). På egen balanse hadde KLP Banken konsernet per 30. juni 2025 utlån til kunder for 44 milliarder kroner (42,6). Fordelingen mellom personmarkedet og offentlige lån var henholdsvis 24,4 og 19,6 milliarder kroner (24,4 og 18,2).

For KLP forvalter KLP Banken konsernet en boliglånsportefølje på 3,4 milliarder kroner (2,7) og 81 milliarder kroner i lån til offentlige låntakere og annen virksomhet (79,7). 

Bankens boliglånsprodukter er innrettet mot målgruppen medlemmer av pensjonsordningene i KLP. Netto samlet boliglånsvekst hittil i 2025 er 258 millioner kroner (536). Nye utbetalinger av boliglån hittil i år utgjør 3,9 milliarder kroner (3,9).   

KLP Bankens utlånsvolum i offentlig marked har økt med 1 milliarder kroner hittil i år (-0,7). Lån til offentlige låntakere som forvaltes for KLP er i samme periode økt med 0,3 milliarder kroner (1,8). Nye utbetalinger av offentlige lån så langt i 2025 utgjør 5,5 milliarder kroner for KLP og KLP Banken samlet (4,2).

KLP Banken konsernets fremmedfinansiering består av innskudd og obligasjoner. På rapporteringstidspunktet utgjorde innskudd fra personer og bedrifter 17,4 milliarder kroner (15,8). Innskuddsveksten hittil i år er 1,1 milliarder kroner (1,3). Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer utgjorde 30,2 milliarder kroner (30,8). Verdipapirgjelden er i hovedsak obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) utstedt av KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS. 

Soliditet

Kapitalkravforordningen CRR3 trådte i kraft i Norge 1. april 2025. Det nye regelverket medfører lavere kapitalkrav for boliglån for banker som benytter standardmetoden for å beregne kapitalkrav knyttet til kredittrisiko, slik som KLP Banken konsernet gjør. Endringene vil bidra til likere konkurransevilkår mellom standardmetodebankene og de større bankene som benytter interne målemetoder for å fastsette kapitalkrav knyttet til kredittrisiko («internal-ratings-based approach» – IRB), såkalte IRB-banker. For KLP Banken konsernet betyr de nye reglene en lettelse i kapitalkravet på mellom 400 og 500 millioner kroner.

Resultat fra forsikringstjenester utgjorde -304 millioner kroner i andre kvartal (109), 9 millioner kroner (-2) hittil i år. Av forsikringsresultatet hittil i år kommer 67 millioner kroner fra skadeforsikringskontraktene etter gjenforsikring. Dette er en resultatforbedring på 86 millioner kroner i kvartalet. Kontraktene på offentlig tjenestepensjon bidro med et resultat fra forsikringstjenester på - 58 millioner kroner hittil i år etter et forsikringsresultat på -362 millioner kroner i andre kvartal.

Totalresultatet, som utgjør endring i ikke regnskapsførte merverdier på netto eiendeler målt til annet enn virkelig verdi, utgjør 1 036 millioner kroner i kvartalet, 1 048 millioner kroner hittil i år. Dette betyr at de ikke- regnskapsførte merverdiene er redusert tilsvarende, og disse utgjør 2 255 millioner kroner per 30.06. Disse merverdiene utgjør den negative egenkapitalen.

Beste estimat på forsikringsforpliktelsen er redusert med 2 350 millioner kroner til 412 140 millioner kroner hittil i år. Estimatet er veldig følsomt for endringer i rentekurven som benyttes til å neddiskontere inn- og utbetalingene som forventes på forsikringskontraktene. Denne rentekurven ligger noe høyere per 30.06.2025 enn 31.12.2024, og er hovedforklaringen på hvorfor beste estimat på forpliktelsen er redusert gjennom hittil i år.

Kombinasjon av reduksjon av beste estimat på forsikringsforpliktelse og gode finansinntekter bidrar til at residualverdien økte med 29 096 millioner kroner hittil i år. Av økningen kom 18 036 millioner kroner i andre kvartal, hovedsakelig som følge av god avkastning på eiendelene i kvartalet.

Solvensdekningen på konsolidert nivå ble i kvartalet redusert med to prosentpoeng til 288 prosent. Økning i premiereserve og rentefall bidro til å trekke solvensdekningen ned, men denne reduksjonen ble neste oppveid av lavere kapitalkrav for bankvirksomheten.

• Rentebærende verdipapirer og andre gjeldsinstrumenter som måles til amortisert kost
• Utlån kommuner, bedrifter og personkunder til amortisert kost
• Gjeld til og innskudd kunder (forpliktelse)
• Annen utstedt gjeld (forpliktelse)

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Internrenten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av disse kontantstrømmene neddiskontert med internrenten. I denne noten opplyses det forøvrig om virkelig verdi på de finansielle instrumentene som måles til amortisert kost.

• Aksjer og andeler
• Rentebærende verdipapirer og andre gjeldsinstrumenter som måles til virkelig verdi
• Utlån kommuner, bedrifter og personkunder til virkelig verdi
• Derivater (eiendeler og forpliktelser)
• Gjeld til kredittinstitusjoner (forpliktelse)
• Ansvarlig lånekapital (forpliktelse)

Nedenfor er det listet hvilke ulike typer finansielle instrumenter som faller inn under de ulike regnskapskategoriene og hvordan virkelig verdi blir beregnet.

Utenlandske rentepapirer prises i hovedregel på bakgrunn av priser innhentet fra indeksleverandør. Samtidig sammenlignes priser mellom flere ulike kilder for å fange opp eventuelle feil. Følgende kilder benyttes:

• Bloomberg Barclays Indicies
• Bloomberg

Bloomberg Barclays Indicies har førsteprioritet (de dekker henholdsvis utenlandsk stat og utenlandsk kreditt). Deretter benyttes Bloomberg med bakgrunn i Bloombergs priskilde Business Valuator Accredited in Litigation (BVAL). BVAL inneholder verifiserte priser fra Bloomberg.

Til prising av norske statsobligasjoner benyttes Nordic Bond Pricing som primærkilde.

Norske rentepapirer (denominert i NOK), prises som hovedregel basert på priser fra Nordic Bond Pricing. Papirer som ikke leveres av Nordic Bond Pricing, prises teoretisk. Teoretisk pris skal baseres på neddiskontert verdi av papirets fremtidige kontantstrøm. Diskontering gjøres ved å benytte en swapkurve justert for kredittspread og likviditetspread. Kredittspread skal så langt mulig baseres på en sammenlignbar obligasjon fra samme utsteder. Likviditetspread fastsettes skjønnsmessig.

Virkelig verdi beregnes etter samme hovedprinsippene som for norske rentepapirer beskrevet ovenfor.

Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten.

Fordringene verdsettes ved hjelp av en verdsettelsesmodell som benytter relevante kredittpåslagsjusteringer innhentet i markedet. For garanterte utlån beregnes virkelig verdi som neddiskontert kontantstrøm basert på samme rentekurve som direktelånene, men kredittmarginen er justert til markedsnivå for aktuell kombinasjon av garantistkategori og garantiform. Garantisten er enten stat, fylkeskommune, kommune eller bank. 

Prinsippene for beregning av virkelig verdi avhenger av hvorvidt utlånene har rentebinding eller ikke. Virkelig verdi av utlån med rentebinding beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Virkelig verdi av utlån uten rentebinding anses tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med endring i markedsrentene.

Likvide aksjer verdsettes som hovedregel på basis av priser levert fra indeksleverandør. Samtidig sammenlignes priser mellom ulike kilder for å fange opp eventuelle feil.

Følgende kilder benyttes for norske aksjer:

• Oslo Børs (primærkilde)
• Morgan Stanley Capital International (MSCI)
• Bloomberg

Følgende kilder benyttes for utenlandske aksjer:

• Morgan Stanley Capital International (MSCI) (primærkilde)
• Bloomberg

Konsernet benytter, så langt det lar seg gjøre, bransjeanbefalingene til Verdipapirfondenes forening. Dette innebærer at sist omsatt kurs benyttes så lenge denne ansees å være representativ. Dersom prisbildet ansees som utdatert foretas en avledet verdivurdering i forhold til en relevant proxy (eksempelvis en aksjeindeks eller ett eller flere selskaper). Om dette ikke er mulig gjøres det en skjønnsmessig vurdering, denne kan være basert på fundamentalanalyse, meglervurdering eller risiko- eller likviditetsmessige tilpasninger til prisen.

Investeringer i Private Equity gjøres gjennom fond. Fondenes virkelige verdi skal baseres på rapporterte markedsverdier, som følger av International Private Equity and Venture Capital Valuation Guidelines (’IPEV Guidelines). Disse retningslinjene fastsettes av European Venture Capital Association (EVCA) og baserer seg på prinsippet om tilnærmet markedsvurdering av foretakene. Virkelig verdi er beregnet ut ifra fondenes rapporterte markedsverdi justert for inn- og utbetalinger i perioden mellom siste rapporterte markedsverdi fra fondet og perioden det rapporteres på for konsernet. Direkteinvesteringer i Private Equity behandles analogt med omløpsaksjer, men verdsettelse kan være daglig, kvartalsvis eller årlig. I de tilfeller det har vært mulig å få informasjon om hva ko-investeringer prises til i fondene, legges dette til grunn i verdsettelsen. Øvrige direkteinvesteringene er verdsatt til kostpris, rapporterte markedsverdier fra foretak eller omsatt pris der dette foreligger.

Alle futureskontrakter til konsernet handles på børs. Bloomberg benyttes som priskilde. Det innhentes også priser fra en annen kilde som kontroll på at prisene fra Bloomberg er korrekte. Reuters fungerer som sekundærkilde.

Bloomberg benyttes som kilde for prising av opsjoner som handles på børs. Reuters er sekundærkilde.

Renteswaper verdsettes i en modell som hensyntar observerbare markedsdata som rentekurver og relevant kredittpåslag.

FX-swaper med forfall på ett år eller mindre prises på kurver som er bygget opp fra FX swap-punkter hentet fra Reuters. For FX-swaper over ett år vurderes markedet relativt lite likvid og det skal benyttes basisjusterte swapkurver.

Plasseringer hos kredittinstitusjoner er innskudd med kort løpetid. Virkelig verdi beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Deposits prises på swapkurver.

Dette er lån som ikke er en del av et aktivt marked. Virkelig verdi fastsettes ut fra en intern verdsettelsesmodell basert på observerbare data.

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data.

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data.

Alle innskudd er uten rentebinding. Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten.

Tabellen under gir en nærmere spesifikasjon av innholdet i de ulike klassene av eiendeler og forpliktelser.