4. kvartalsregnskap 2022 KLP konsern, Bærekraftregnskap, KLP

KLP oppnådde et avkastningsresultat, avkastning ut over det foretaket har garantert til sine kunder, på minus 20,0 milliarder kroner (14,9) for året. Avkastning på kollektivporteføljen ble 1,5 prosent for fjerde kvartal og minus 1,1 prosent for året.

Risikohendelsene i bestanden er innenfor forventninger gjennom året og vil variere fra kvartal til kvartal. Resultatet utgjorde minus 405 millioner kroner i fjerde kvartal, 558 millioner for året. Risikoresultatet har blitt kraftig redusert i fjerde kvartal. Utviklingen knytter seg spesielt til uførhet hvor det er observert en betydelig økning i avsetninger ved uførhet fra 2021 til 2022. Økningen i avsetninger ved uførhet må sees i sammenheng med endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger i 2021 og 2022. Videre er det periodiseringseffekter gjennom året som normalt gir store avsetninger til uførhet i fjerde kvartal.

Foretakets administrasjonsresultat viser et underskudd på 17 millioner kroner (35) i 2022. Forsikringsrelaterte driftskostnader utgjør 1,5 milliarder kroner (1,4) for året.

Samlet resultat til foretaket er på 897 millioner kroner (469) for året. Kunderesultatet er minus 19,3 milliarder kroner (15,5) for året.

Forvaltningskapitalen i KLP har totalt for året økt med 3,5 milliarder kroner i år, men for fjerde kvartal ble den isolert sett redusert med 10,5 milliarder kroner, og utgjør 710,3 milliarder kroner. Premiereserven har økt med 31,8 milliarder kroner til 516,5 milliarder kroner ved årsslutt.

Styret vil foreslå overfor Generalforsamlingen at det i tillegg til risikoresultatet overføres et beløp tilsvarende 2,6 milliarder kroner fra bufferfond til premiefond. Bufferfondet har dermed blitt redusert med 22,6 milliarder kroner i år og utgjør 102,2 milliarder kroner ved årsslutt. KLP har solide finansielle buffere som gir muligheten til å oppnå langsiktig god avkastning.

Uten bruk av overgangsregler er foretakets solvenskapitaldekning på 337 prosent. KLP har et mål om at kapitaldekningen skal ligge over 150 prosent uten bruk av overgangsregler. Soliditeten ligger godt over dette målet og bekrefter foretakets sterke soliditet.

Premieinntektene eksklusiv mottatt premiereserve ved tilflytting, utgjør 50,1 milliarder kroner (50,2) ved utgangen av fjerde kvartal.

Utbetalte pensjoner og andre erstatninger, eksklusive avgitt premiereserve ved fraflytting, utgjorde 23,9 milliarder kroner (22,1) ved utgangen av fjerde kvartal.

Eiendelene i kollektivporteføljen utgjorde 660,4 milliarder kroner (659,3) og var investert som vist nedenfor. Avkastningen er gitt for året som helhet.

Samlet eksponering i aksjer og alternative investeringer, inkludert aksjederivater, var 30,2 prosent ved utgangen av fjerde kvartal. Samlet avkastning for aksjer og alternative investeringer var 4,1 prosent i fjerde kvartal. KLPs globale børsnoterte aksjeportefølje fikk en avkastning på 5,3 prosent i kvartalet, mens KLPs norske aksjeportefølje hadde en avkastning på 8,6 prosent.

Valutasikringsgraden på aksjer i utviklede markeder og de mest likvide valutaene i fremvoksende markeder lå i fjerde kvartal mellom 50 og 70 prosent. I denne perioden har den norske kronen styrket seg blant annet mot amerikanske dollar, og valutasikringen ga i dette kvartalet et positivt bidrag til aksjeavkastningen. For året som helhet har den norske kronen svekket seg mot blant annet amerikanske dollar og euro. Valutasikringen ga i 2022 et negativt bidrag til aksjeavkastningen.

Omløpsobligasjoner utgjorde 12,2 prosent, mens pengemarkedsinstrumenter utgjorde 1,9 prosent av eiendelene i kollektivporteføljen per 31.12. KLPs globale statsobligasjonsindeks fikk en valutasikret avkastning på minus 1,2 prosent i fjerde kvartal, mens avkastningen til den norske statsobligasjonsindeksen var 1,0 prosent. Lavere globale kredittmarginer bidro til at kvartalsavkastningen for KLPs globale kredittobligasjonsindeks ble 2,7 prosent. Samlet hadde omløpsobligasjoner en avkastning på 1,1 prosent i fjerde kvartal. Pengemarkedsavkastningen var også 1,1 prosent dette kvartalet.

Investering i anleggs- og hold-til-forfall-obligasjoner utgjorde 29,0 prosent av kollektivporteføljen per 31.12. Ikke-regnskapsførte mindreverdier i kollektivporteføljen utgjorde 10,9 milliarder kroner per utgangen av fjerde kvartal. Porteføljen er godt diversifisert, og består av papirer utstedt av låntakere med høy kredittverdighet. Avkastning målt til amortisert kost var 0,8 prosent i fjerde kvartal og 3,3 prosent for året.

Eiendomsinvesteringer, inkludert norske- og internasjonale eiendomsfond, utgjorde 14,7 prosent av kollektivporteføljen. Eiendomsverdiene i kollektivporteføljen er skrevet ned med 2,2 milliarder kroner i fjerde kvartal. Samlet oppskrivning i året er 3,2 milliarder kroner, og skyldes blant annet at kjøpesentre og hoteller har stor aktivitet etter to år med pandemi, samtidig med at utleieprisene for kontorer holder seg godt. Kollektivporteføljens eiendomsinvesteringer oppnådde en avkastning på 7,1 prosent i 2022.

Utlån i kollektivporteføljen utgjør 78,5 milliarder kroner. Dette er fordelt med 67,5 milliarder kroner i utlån til offentlig sektor, 0,7 milliarder til lån med statsgaranti, 2,9 milliarder i pantesikrede boliglån og resterende 7,4 milliarder til andre lån med pant. Utlånsporteføljen er kjennetegnet av høy kvalitet, uten tap på kommunelån og meget beskjedne avsetninger til tap på boliglån. Ikke-regnskapsførte mindreverdier i utlånsporteføljen (fastrentelån) utgjorde 1,3 milliarder kroner etter fjerde kvartal. Avkastning ble 2,5 prosent for året.

Selskapsporteføljen omfatter plassering av egenkapital og ansvarlige lån/fondsobligasjoner.

Selskapsporteføljen forvaltes med en langsiktig investeringshorisont med moderat risiko, og med en målsetting om stabil avkastning. Investeringene i selskapsporteføljen oppnådde en avkastning på 1,4 prosent i fjerde kvartal, 2,8 prosent for året.

Resultatet per 31. desember viser et driftsresultat før skatt på 9,8 millioner kroner (397,7). Resultatutviklingen i fjerde kvartal var positiv, hovedsakelig som følge av et bedret finansresultat, og positivt forsikringsresultat. Driftskostnadene er lavere enn forventet og foretaket har fortsatt oppløsninger av tidligere års reserver, selv om foretaket i fjerde kvartal har foretatt en oppreservering for senvirkninger knyttet til Covid-19. Resultatet for fjerde kvartal isolert var 59,6 millioner kroner (53,8).

Bestandspremien var ved utgangen av fjerde kvartal 2 294 millioner kroner, en økning på 273 millioner kroner sammenlignet med status per 31.12.2021. Forfalt premie har økt med 14,5 prosent, tilsvarende 292 millioner kroner, sammenlignet med 2021. Det er god vekst i alle segmenter.

Det forsikringstekniske resultatet var 444 millioner kroner (426) per 31.12. Det er i løpet av fjerde kvartal ikke blitt innrapportert store skader. Avviklingen av tidligere skadeårganger er fortsatt positiv, og det er i år inntektsført 104 millioner kroner (109), tilsvarende 5,4 prosent (5,5) av reservene ved inngangen av året.

Renovasjon er et viktig samfunnsoppdrag kommunene har. Det er derfor et viktig oppdrag for KLP Skadeforsikring å støtte opp om dette gjennom å tilby nødvendig forsikring. På tross av mangeårig innsats for brannforebygging, tegner det seg likevel et bilde av en forsikringsrisiko som på sikt kan være uakseptabel. Foretaket har tatt initiativ til dialog med viktige interessenter på dette området, og kommer til å fortsette diskusjonen i tiden fremover.

Netto finansinntekt per årsslutt var minus 97,6 millioner kroner (254,8), tilsvarende avkastning på minus 1,7 prosent (5,0). Avkastning for fjerde kvartal isolert var 40,6 millioner kroner (80.9), tilsvarende 0,8 prosent (1,6). Aksjeporteføljen har i år hatt avkastning på minus 12,6 prosent (24,6). Foretakets investeringer i rentebærende fond hadde per årsslutt avkastning på minus 5,7 prosent (0,0), mens anleggsobligasjoner hadde avkastning på 3,3 prosent (3,2). Avkastningen på eiendomsinvesteringene var 5,2 prosent (10,5), etter en oppskriving på 7,3 millioner kroner. Fjerde kvartal isolert ga aksjeavkastning på 4,3 prosent, renteavkastning på 2,0 prosent og 0,8 prosent positiv avkasting på anleggsobligasjoner.

Foretakets økonomiske stilling er tilfredsstillende, med solvenskapitaldekning (SCR) på 204 prosent per utgangen av året, sammenlignet med 224 prosent per årsslutt 2021 og 219 prosent etter tredje kvartal i år. Reduksjonen skyldes økte egenregninger og premier for reassuransen gjeldende for 2023.

KLP Kapitalforvaltning utfører verdipapirforvaltningen i KLP-konsernet. Totalt ble det forvaltet 640 milliarder kroner ved utgangen av året, hvorav 134 milliarder kroner for eksterne kunder. Hoveddelen av midlene er forvaltet på vegne av KLP og datterforetakene.

Netto tegning i KLP-fondene var 900 millioner kroner i 2022. Eksterne kunder hadde en netto nytegning på 13 milliarder kroner i 2022.

KLP Kapitalforvaltning hadde et resultat før skatt på 24 millioner kroner i fjerde kvartal, og 5 millioner kroner for året.

KLP Banken-konsernet finansierer boliglån og annen kreditt til personkunder (personmarkedet) samt lån til kommuner, fylkeskommuner og selskaper som utfører offentlige oppgaver (offentlig marked). Bankens utlånsvirksomhet finansieres med innskudd fra personer og bedrifter, innlån i verdipapirmarkedet og egenkapital. Banken forvalter i tillegg et betydelig utlånsvolum finansiert av pensjonsmidler i KLP. 

KLP Banken-konsernets utlånsbalanse per 31.12 var 42,4 milliarder kroner (39,9). Fordelingen mellom personmarkedet og offentlig marked var henholdsvis 23,3 (22,1) og 19,1 (17,8) milliarder kroner.

For KLP forvalter KLP Banken 2,9 milliarder kroner i boliglån (3,0) og 73,4 milliarder kroner i lån til offentlige låntakere og annen virksomhet (72,7). 

Bankens boliglånsprodukter er innrettet mot målgruppen medlemmer av pensjonsordningene i KLP. KLP Banken har hatt en boliglånsvekst på 1,2 milliarder kroner (1,5) gjennom året. Utbetaling av nye lån viser et lavere volum enn på samme tid i fjor, men andelen innfrielser har også gått ned. Offentlig marked har hatt en noe høyere samlet utlånsvekst enn i fjor.         

KLP Banken-konsernet oppnådde ved utløpet av fjerde kvartal et driftsresultat før skatt på 180,5 millioner kroner (116,1). Driftsinntektene samlet sett er styrket i 2022 sammenlignet med 2021, spesielt på offentlig marked. Kostnader og verdifall på finansielle instrumenter har i tillegg belastet årets regnskap mindre enn i fjor og provisjonsinntekter fra banktjenester har økt. Områdefordelt resultat gir 107,7 millioner kroner i personmarkedet (87,6) og 72,8 millioner kroner i offentlig marked (28,5). Etter skatt og estimatavvik ble KLP Banken-konsernets totalresultat per fjerde kvartal 174,3 millioner kroner (121,0).

Mer bærekraftig og fornybar energi er avgjørende for å løse både klimakrisen og naturkrisen. KLP bidrar til dette gjennom sine investeringer. I fjerde kvartal investerte KLP blant annet i et norsk fond, som skal installere solceller på norske tak, og i et nytt investeringssamarbeid med Norfund om utbygging av kraftlinjer i India. Totalt i kvartalet investerte KLP 805 millioner kroner i klimavennlige investeringer. Gjennom året som helhet investerte KLP 8,6 milliarder kroner i slike investeringer. Den totale markedsverdien av klimavennlige investeringer har nå steget til over 61 milliarder kroner. KLPs investeringer har bidratt til finansiering av fornybar-prosjekter over hele verden, og ved utgangen av året hadde KLP bidratt til å finansiere byggingen av over 50 kraftanlegg for fornybar energi.

I årets siste kvartal skjedde to viktige begivenheter for internasjonalt samarbeid innenfor klima og natur. Klimatoppmøtet fremhevet rollen til finansmarkedet, og viktigheten av å øke klimafinansieringen og bidra til en omstilling av den globale økonomien. Under klimatoppmøtet lanserte FN en rapport med ti anbefalinger foretak bør følge når de utformer sine klimastrategier og -mål. KLP støtter opp om 1,5-gradersmålet, og var til stede på klimaforhandlingene. FNs naturtoppmøte ble arrangert i Canada i desember. Det ble der enighet om en ny global naturavtale som inneholder konkrete mål om vern av land og hav, og bærekraftig forvaltning av natur. Det kom også krav om at foretak må overvåke og rapportere offentlig om hvordan de påvirker natur og biologisk mangfold. Finansnæringen blir igjen trukket frem som en viktig del av løsningen for å snu finansstrømmene i en retning som bidrar positivt til naturen. KLP støtter den nye naturavtalen, og har forventninger til selskaper vi investerer i knyttet til natur og biologisk mangfold. KLP deltar i et prosjekt som startet opp i fjerde kvartal med Sabima og PwC om naturrisiko og kartlegging av naturpåvirkning for norske selskaper.

• Investeringer som holdes til forfall
• Obligasjoner klassifisert som utlån og fordring
• Øvrige utlån og fordringer
• Gjeld til og innskudd kunder (forpliktelse)
• Ansvarlig lånekapital (forpliktelse)
• Annen utstedt gjeld (forpliktelse)

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Internrenten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av disse kontantstrømmene neddiskontert med internrenten. I denne noten opplyses det forøvrig om virkelig verdi på de finansielle instrumentene som måles til amortisert kost.

• Egenkapitalinstrumenter
• Gjeldsinstrumenter til virkelig verdi
• Derivater (eiendeler og forpliktelser)
• Gjeld til kredittinstitusjoner (forpliktelse)

Nedenfor er det listet hvilke ulike typer finansielle instrumenter som faller inn under de ulike regnskapskategoriene og hvordan virkelig verdi blir beregnet.

• INVESTERINGER SOM HOLDES TIL FORFALL
• OBLIGASJONER KLASSIFISERT SOM UTLÅN OG FORDRING
• GJELDSINSTRUMENTER SOM MÅLES TIL VIRKELIG VERDI

Utenlandske rentepapirer prises i hovedregel på bakgrunn av priser innhentet fra indeksleverandør. Samtidig sammenlignes priser mellom flere ulike kilder for å fange opp eventuelle feil. Følgende kilder benyttes:

• Bloomberg Barclays Indicies
• Bloomberg

Bloomberg Barclays Indicies har førsteprioritet (de dekker henholdsvis utenlandsk stat og utenlandsk kreditt). Deretter benyttes Bloomberg med bakgrunn i Bloombergs priskilde Business Valuator Accredited in Litigation (BVAL). BVAL inneholder verifiserte priser fra Bloomberg.

Til prising av norske statsobligasjoner benyttes Nordic Bond Pricing som primærkilde. Kursene sammenlignes med kursene fra Bloomberg for å avdekke eventuelle feil.

Norske rentepapirer unntatt stat prises hovedsakelig direkte på kurser fra Nordic Bond Pricing. De papirene som ikke inngår hos Nordic Bond Pricing, prises teoretisk. Teoretisk pris skal baseres på antatt nåverdi ved salg av posisjonen. Diskontering gjøres ved å benytte en nullkupongkurve. Nullkupongkurven oppjusteres med en kredittspread som skal hensynta obligasjonens risiko. Kredittspreaden beregnes ut fra en spreadkurve hvor obligasjonens durasjon hensyntas. Nordic Bond Pricing er hovedkilde for spreadkurver. Disse leverer selskapsspesifikke kurver og kurver for norske sparebanker, kommuner og kraft. Sparebanker har ulike spreadkurver basert på forvaltningskapital.

Virkelig verdi beregnes etter samme hovedprinsippene som for norske rentepapirer beskrevet ovenfor.

Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten.

Fordringene verdsettes ved hjelp av en verdsettelsesmodell som benytter relevante kredittpåslagsjusteringer innhentet i markedet. For garanterte utlån beregnes virkelig verdi som neddiskontert kontantstrøm basert på samme rentekurve som direktelånene, men kredittmarginen er justert til markedsnivå for aktuell kombinasjon av garantistkategori og garantiform. Garantisten er enten stat, fylkeskommune, kommune eller bank.  

Prinsippene for beregning av virkelig verdi avhenger av hvorvidt utlånene har rentebinding eller ikke. Virkelig verdi av utlån med rentebinding beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Virkelig verdi av utlån uten rentebinding anses tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med endring i markedsrentene.

Likvide aksjer verdsettes som hovedregel på basis av priser levert fra indeksleverandør. Samtidig sammenlignes priser mellom ulike kilder for å fange opp eventuelle feil.

Følgende kilder benyttes for norske aksjer:

• Oslo Børs (primærkilde)
• Morgan Stanley Capital International (MSCI)
• Bloomberg

Følgende kilder benyttes for utenlandske aksjer:

• Morgan Stanley Capital International (MSCI) (primærkilde)
• Bloomberg

Konsernet benytter, så langt det lar seg gjøre, bransjeanbefalingene til Verdipapirfondenes forening. Dette innebærer i hovedtrekk følgende:
Sist omsatt kurs har hovedprioritet. Dersom sist omsatt kurs ligger utenfor salg-/kjøpskursen i markedet, justeres pris deretter. Det vil si at hvis sist omsatt er under salgskurs, justeres pris opp til salgskursen. Hvis den er over kjøpskurs justeres den ned til kjøpskursen.

For aksjer hvor svært lite informasjon foreligger foretas en skjønnsmessig vurdering. Med dette menes enten en fundamental analyse av foretaket, eller en meglervurdering.

Investeringer i Private Equity gjøres gjennom fond. Fondenes virkelige verdi skal baseres på rapporterte markedsverdier, som følger av International Private Equity and Venture Capital Valuation Guidelines (’IPEV Guidelines). Disse retningslinjene fastsettes av European Venture Capital Association (EVCA) og baserer seg på prinsippet om tilnærmet markedsvurdering av foretakene. Virkelig verdi er beregnet ut ifra fondenes rapporterte markedsverdi justert for inn- og utbetalinger i perioden mellom siste rapporterte markedsverdi fra fondet og perioden det rapporteres på for konsernet. Direkteinvesteringer i Private Equity behandles analogt med omløpsaksjer, men verdsettelse kan være daglig, kvartalsvis eller årlig. I de tilfeller det har vært mulig å få informasjon om hva ko-investeringer prises til i fondene, legges dette til grunn i verdsettelsen. Øvrige direkteinvesteringene er verdsatt til kostpris, rapporterte markedsverdier fra foretak eller omsatt pris der dette foreligger.

Alle futureskontrakter til konsernet handles på børs. Bloomberg benyttes som priskilde. Det innhentes også priser fra en annen kilde som kontroll på at prisene fra Bloomberg er korrekte. Reuters fungerer som sekundærkilde.

Bloomberg benyttes som kilde for prising av opsjoner som handles på børs. Reuters er sekundærkilde.

Renteswaper verdsettes i en modell som hensyntar observerbare markedsdata som rentekurver og relevant kredittpåslag.

FX-swaper med forfall på ett år eller mindre prises på kurver som er bygget opp fra FX swap-punkter hentet fra Reuters. For FX-swaper over ett år vurderes markedet relativt lite likvid og det skal benyttes basisjusterte swapkurver.

Plasseringer hos kredittinstitusjoner er innskudd med kort løpetid. Virkelig verdi beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Deposits prises på swapkurver.

For lån notert på børs hvor det anses å være et aktivt marked brukes den observerbare prisen som virkelig verdi. For øvrige lån som ikke er en del av et aktivt marked fastsettes virkelig verdi ut i fra en intern verdsettelsesmodell basert på observerbare data.

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data.

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data.

Alle innskudd er uten rentebinding. Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten.

Tabellen under gir en nærmere spesifikasjon av innholdet i de ulike klassene av eiendeler og forpliktelser