4. kvartalsregnskap 2023 KLP konsern, Bærekraftregnskap, KLP

• 21,4 milliarder kroner tilføres kundenes premiefond
• Avkastning på pensjonsmidlene i kollektivporteføljen tilsvarende 2,4 prosent i fjerde kvartal, 6,4 prosent hittil i år.
• Styrket avsetningene i pensjonsordning for sykehusleger med 2,5 milliarder kroner
• Forvaltningskapital over 1 000 milliarder kroner

KLP konsernet består av følgende foretak: Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og datterforetakene KLP Banken, KLP Skadeforsikring, KLP Kapitalforvaltning, KLP Forsikringsservice og KLP Eiendom.

Konsernet hadde ved utgangen av fjerde kvartal 2023 en forvaltningskapital på 1 017 milliarder kroner, en økning på 117 milliarder kroner i 2023.

I 2023 ble avkastningsresultatet til kundene 29,2 milliarder kroner (-20)¹ og 13,9 milliarder i fjerde kvartal. Avkastning på kundemidler i kollektivporteføljen utgjør 6,4 prosent for året og 2,4 prosent i fjerde kvartal. Faktiske finansinntekter utgjør 42,7 milliarder i 2023, hvorav 17,2 milliarder kroner ble opptjent i fjerde kvartal.

Av kundenes avkastningsresultat er 20 milliarder kroner overført til kundenes premiefond, 7,2 milliarder kroner er tildelt kundenes bufferfond og 2 milliarder kroner er benyttet til styrking av premiereserven i Pensjonsordningen for sykehusleger. Etter mange år med lave renter hvor det har vært nødvendig å bygge buffere, har KLP nå en soliditet godt tilpasset dagens rentenivå. KLP tilfører derfor et historisk høyt beløp fra avkastningsoverskuddet i 2023 til premiefond. God avkastning i KLP betyr lavere innbetalinger til pensjon og mer penger til andre formål hos våre kunder. Kundene får dermed direkte merke konsekvensene av gode resultater i KLP.

Risikoresultatet er et uttrykk for om uførhet og dødelighet i forsikringsbestanden utvikler seg som forventet.

Samlet risikoresultat for 2023 utgjør 648 millioner kroner. 594 millioner kroner er tildelt kundenes premiefond mens 54 millioner kroner er benyttet til styrking av premiereserven i Pensjonsordningen for sykehusleger.

I 2023 har uførheten vært høyere enn antatt og risikoresultat uførhet utgjør minus 280 millioner kroner.

Samlet for KLPs ordninger har dødeligheten har vært høyere enn antatt og risikoresultat overlevelse er på 842 millioner kroner. Risikoresultat knyttet til etterlattedekninger er på 85 millioner kroner.

Dødelighetsgrunnlaget i pensjonsordningen for sykehusleger styrkes fra 01.01.2024 etter at det gjennom flere år har vært negative resultater på overlevelse i denne ordningen. På samme tidspunkt endres også forutsetning om reaktivering for kvinner i denne ordningen. Reservestyrkingen utgjør 2 528 millioner kroner, og er gjennomført i regnskapet for 2023.

Differansen mellom omkostningselementene i premieinntektene, uttak fra administrasjonsreserve og forsikringsrelaterte driftskostnader utgjør administrasjonsresultatet. Dette viser et overskudd på 144 millioner kroner (-17) hittil i år, hvorav -32 millioner kroner i fjerde kvartal. Forsikringsrelaterte driftskostnader utgjør 1,5 milliarder kroner (1,5) hittil i år.

Resultat til forsikringskundene utgjør 29,8 milliarder kroner (-19,3), mens resultat til foretaket utgjør 856 millioner kroner (897).

Forvaltningskapitalen i KLP har økt med 76,9 milliarder kroner hittil i år og utgjør 787,2 milliarder kroner. Premiereserven er i samme periode økt med 55,0 milliarder kroner til 573,6 milliarder kroner.

Bufferfondet er tildelt 7,2 milliarder kroner av årets avkastningsresultat. Det er overført 813 millioner kroner fra kundenes bufferfond til kundenes premiefond, og 343 millioner kroner er flyttet ut fraflyttede avtaler. I sum har bufferfondet økt med 6 milliarder kroner i 2023 og utgjør 108,2 milliarder kroner etter fjerde kvartal. Fondet er avtaletildelt, og kan benyttes til å dekke manglende avkastning fra forvalting av kundemidler. Bufferfond er dermed viktig for soliditet og forventet avkastning på kundemidlene i framtidige perioder.

Uten bruk av overgangsregler er foretakets solvenskapitaldekning (SCR) på 350 prosent. Dette er en endring på minus 17 prosentpoeng i kvartalet, og skyldes reduksjon i rentenivået i fjerde kvartal.

KLP har et mål om at solvensdekningen skal ligge over 150 prosent. Solvensen ligger godt over dette målet og muliggjør dermed god og stabil forvaltning av kundemidlene i et flerårig perspektiv.

Premieinntektene eksklusiv mottatt premiereserve ved tilflytting, utgjør 70,2 milliarder kroner (50,1) ved utgangen av fjerde kvartal. Av dette utgjør premier knyttet til regulering av opptjente rettigheter 40,1 milliarder kroner (21,2).

Utbetalte pensjoner og andre erstatninger, eksklusive avgitt premiereserve ved fraflytting utgjorde 26,1 milliarder kroner (23,9) ved utgangen av fjerde kvartal.

Forvaltning av kollektivporteføljen

Eiendelene i kollektivporteføljen utgjorde 734,3 milliarder kroner (660,4):

Samlet eksponering i aksjer og alternative investeringer, inkludert aksjederivater, var 31,6 prosent ved utgangen av fjerde kvartal. Samlet avkastning for aksjer og alternative investeringer ble 4,2 prosent i kvartalet. Avkastningen for KLPs globale børsnoterte aksjer var 7,5 prosent, mens KLPs norske aksjeportefølje fikk en avkastning på 2,4 prosent i fjerde kvartal.

Valutasikringsgraden på aksjer i utviklede markeder og de mest likvide valutaene i fremvoksende markeder lå mellom 50 og 70 prosent. I fjerde kvartal har den norske kronen styrket seg mot blant annet amerikanske dollar og euro. Valutasikringen ga et positivt bidrag til aksjeavkastningen dette kvartalet.

Samlet hadde omløpsobligasjoner en avkastning på 4,5 prosent i fjerde kvartal. Pengemarkedsavkastningen var 1,5 prosent i kvartalet. Omløpsobligasjoner utgjorde 11,5 prosent, mens pengemarkedsinstrumenter utgjorde 3,6 prosent av eiendelene i kollektivporteføljen per kvartalsslutt. Både norske og amerikanske statsrenter, samt statsrenter i eurosonen falt i fjerde kvartal. KLPs globale statsobligasjonsindeks fikk en valutasikret avkastning på 5,5 prosent i kvartalet, mens avkastningen på den norske statsobligasjonsindeksen var 4,2 prosent. Globale kredittmarginer ble lavere gjennom kvartalet. Kvartalsavkastningen for KLPs globale kredittobligasjonsindeks ble 6,8 prosent, mens avkastning på norsk kredittobligasjonsindeks var 4,7 prosent.

Investeringer i obligasjoner til amortisert kost utgjorde 28,6 prosent av kollektivporteføljen ved kvartalsslutt. Ikke-regnskapsførte mindreverdier i kollektivporteføljen utgjorde 8,0 milliarder kroner per utgangen av fjerde kvartal. Porteføljen er godt diversifisert, og består av papirer utstedt av låntakere med høy kredittverdighet. Avkastningen målt til amortisert kost var 0,6 prosent i fjerde kvartal og 3,2 prosent for hele året.

Eiendomsinvesteringer, inkludert norske og internasjonale eiendomsfond, utgjorde 13,3 prosent av kollektivporteføljen. Eiendomsverdiene i kollektivporteføljen er skrevet ned med 6,7 milliarder kroner per fjerde kvartal. Nedskrivningene skjer på bakgrunn av høyere avkastningskrav som skyldes økte renter.

Kollektivporteføljens eiendomsinvesteringer oppnådde en avkastning på - 3,2 prosent i år. Avkastningen inkluderer valutasikring og eiendomsfond. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til effektene av de forskjellige faktorene som påvirker eiendomsmarkedet, både renter, avkastningskrav, inflasjon og kostnadsbilde.

Utlån i kollektivporteføljen utgjør 82 milliarder kroner. Dette er fordelt med 70,8 milliarder kroner i utlån til offentlig sektor, 2,8 milliarder i pantesikrede boliglån, 0,2 milliarder til lån med statsgaranti og 7,7 milliarder i andre utlån. Utlånsporteføljen er kjennetegnet av høy kvalitet, uten tap på kommunelån og meget beskjedne avsetninger til tap på boliglån. Ikke-regnskapsførte mindreverdier i utlånsporteføljen (fastrentelån) utgjorde 1,3 milliarder kroner per kvartalsslutt. Avkastningen i 2023 ble 3,9 prosent.

Selskapsporteføljen omfatter eiendeler finansiert av egenkapital og ansvarlige lån/fondsobligasjoner.

Selskapsporteføljen forvaltes med en langsiktig investeringshorisont med moderat risiko, og med en målsetting om stabil avkastning. Investeringene i selskapsporteføljen oppnådde en avkastning på 0,9 prosent i fjerde kvartal, 3 prosent for året. Avkastningen er preget av nedskriving på eiendom.

Markedssituasjonen på offentlig tjenestepensjon er stabil, og avtaler med premiereserver på til sammen om lag 2,1 milliarder kroner vedtok å flytte sin ordning ut av KLP med virkning fra 1. januar 2024.

Regnskapet i denne delårsrapporten viser konsernregnskapet og selskapsregnskapet til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for perioden 01.01.2023 – 31.12.2023. Regnskapet er ikke revidert.

Den delen av delårsrapporten som gjelder konsernregnskapet er utarbeidet i henhold til IAS 34 Delårsrapportering.

Regnskapsstandarden IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft for regnskapsåret som startet 01.01.2023, og er tatt i bruk av konsernet. IFRS 17 har krav om sammenligningstall for 2022, så implementeringseffekten av denne standarden på minus 48,9 milliarder kroner etter skatt, ble ført mot konsernets egenkapital 01.01.2022.

Som følge av at IFRS 17 er implementert, opphører også det frivillige unntaket fra å benytte IFRS 9 Finansielle instrumenter for forsikringsbasert virksomhet. KLP benyttet dette unntaket i konsernregnskapet, og har dermed implementert IFRS 9 fra og med 1.januar 2023. IFRS 9 har ikke krav om sammenligningstall, så implementeringseffekten av denne standarden på minus 12,0 milliarder kroner, ble ført mot konsernets egenkapital den 01.01.2023. Endelige tall for implementeringseffekten for IFRS 9 er redusert med 1,6 milliarder kroner i forhold til våre foreløpige estimater oppgitt i årsrapporten for 2022. Endringen relaterer seg til effekt av endring i målemetode. For mer informasjon om regnskapsprinsippene tilknyttet disse standardene og overgangseffekter henvises det til konsernets årsrapport for 2022, note 37.

Det er ikke foretatt andre endringer i regnskapsprinsippene som har hatt betydning for delårsregnskapet per 31.12.2023. Det vises til konsernets årsrapport for 2022 for nærmere beskrivelse av regnskapsprinsipper.

Delårsregnskapet inneholder ikke all informasjon som kreves av et fullstendig årsregnskap, og denne delårsrapporten bør leses i sammenheng med årsregnskapet for 2022. Årsrapporten er tilgjengelig på klp.no.

Ved utarbeidelse av delårsregnskapet er det utøvet skjønn og benyttet estimater og forutsetninger som påvirker regnskapstallene. Faktiske tall kan derfor avvike fra benyttede estimater.

Måling av forsikringskontrakter under IFRS 17 medfører bruk av en del nye parametere som er beheftet med betydelig usikkerhet. De viktigste for de ulike virksomhetsområdene er:

• Alle kontantstrømmer som følger av forsikringskontraktene, og som er innenfor kontraktens grense, inkluderes i måling av forsikringskontrakten. Framtidige kontantstrømmer er beregnet med forutsetninger om årlig framtidig lønnsvekst/regulering som hentes fra en framskriving av NAM modellen (Norwegian Aggregate Model). Modellen foretar en makroframskriving av sentrale økonomiske størrelser år for år basert på den økonomiske situasjonen per måletidspunktet.
• Kontantstrømmene er beregnet med beste estimat for dødelighet og uførhet.
• Kontantstrømmene neddiskonteres med en rentekurve som hensyntar tidsverdien av penger og finansiell risiko som ikke er inkludert i estimerte kontantstrømmer. Diskonteringsrentekurven for IFRS 17 er fastsatt med basis i EIOPAs rentekurve med et illikviditetspåslag.
• Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko er beregnet utfra livsforsikringsvirksomhetens risikoappetitt og et 95 % konfidensnivå til å utgjøre 7,77 % av forsikringsforpliktelsen i 2023.

• Erstatningsavsetningene estimeres med utgangspunkt i virksomhetens historiske utbetalingsmønster.
• Erstatningsavsetningen neddiskonteres med en rentekurve som hensyntar tidsverdien av penger og finansiell risiko som ikke er inkludert i estimerte utbetalinger. Rentekurven er fastsatt med basis i EIOPAs rentekurve med et illikviditetspåslag.

Forsikringsinntektene i IFRS 17 tilsvarer proratarisk opptjent premie med en justering for sesongvariasjon.

• Sesongvariasjonene er estimert på bakgrunn av virksomhetens historiske variasjon i påløpte erstatninger gjennom året.

Det er også innført risikojustering.

• Risikojusteringen er fastsatt på bakgrunn av virksomhetens risikoappetitt.
• Risikojusteringen tilsvarer et tillegg i forsikringstekniske avsetninger som medfører at disse med 75 % sannsynlighet er tilstrekkelige til å dekke alle forsikringstekniske forpliktelser.
• Risikojusteringen for ikke -finansiell risiko er beregnet utfra skadeforsikringsvirksomhetens risikoappetitt og et 75 % konfidensnivå, utgjør 4,3 % av forsikringsforpliktelsene i 2023.

For mer informasjon henvises det til konsernets årsregnskap for 2022 note 37.

Kommunal Landspensjonskasse tilbyr kollektiv offentlig tjenestepensjon.

KLP Skadeforsikring AS tilbyr ting- og personskadeprodukter til arbeidsgivere innen offentlig og privat sektor. I tillegg tilbys et bredt spekter av standard forsikringsprodukter til personmarkedet.

KLPs bankvirksomhet omfatter foretakene KLP Banken AS og dets heleide datterforetak; KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS. Bankvirksomheten omfatter tjenester som innskudd og utlån til personmarkedet, kredittkort, samt utlån med offentlig garanti.

Kapitalforvaltning tilbys fra foretaket KLP Kapitalforvaltning AS. Foretaket tilbyr et bredt utvalg av verdipapirfond både til personkunder og institusjonelle kunder. Verdipapirforvaltningen har en samfunnsansvarlig profil.

Øvrige segmenter består av KLP Forsikringsservice AS som tilbyr et bredt tjenestespekter til kommunale pensjonskasser.

a) Utenlandske rentepapirer

Utenlandske rentepapirer prises i hovedregel på bakgrunn av priser innhentet fra indeksleverandør. Samtidig sammenlignes priser mellom flere ulike kilder for å fange opp eventuelle feil. Følgende kilder benyttes:

• Bloomberg Barclays Indicies
• Bloomberg

Bloomberg Barclays Indicies har førsteprioritet (de dekker henholdsvis utenlandsk stat og utenlandsk kreditt). Deretter benyttes Bloomberg med bakgrunn i Bloombergs priskilde Business Valuator Accredited in Litigation (BVAL). BVAL inneholder verifiserte priser fra Bloomberg.

b) Norske rentepapirer - stat

Til prising av norske statsobligasjoner benyttes Nordic Bond Pricing som primærkilde.

c) Norske rentepapirer – unntatt stat

Norske rentepapirer (denominert i NOK), prises som hovedregel basert på priser fra Nordic Bond Pricing. Papirer som ikke leveres av Nordic Bond Pricing, prises teoretisk. Teoretisk pris skal baseres på neddiskontert verdi av papirets fremtidige kontantstrøm. Diskontering gjøres ved å benytte en swapkurve justert for kredittspread og likviditetspread. Kredittspread skal så langt mulig baseres på en sammenlignbar obligasjon fra samme utsteder. Likviditetspread fastsettes skjønnsmessig.

d) Rentepapirer utstedt av utenlandske foretak, men denominert i kroner

Virkelig verdi beregnes etter samme hovedprinsippene som for norske rentepapirer beskrevet ovenfor.

e) Fordringer på kredittinstitusjoner

Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten.

f) Utlån til kommuner og foretak med kommunal garanti

Fordringene verdsettes ved hjelp av en verdsettelsesmodell som benytter relevante kredittpåslagsjusteringer innhentet i markedet. For garanterte utlån beregnes virkelig verdi som neddiskontert kontantstrøm basert på samme rentekurve som direktelånene, men kredittmarginen er justert til markedsnivå for aktuell kombinasjon av garantistkategori og garantiform. Garantisten er enten stat, fylkeskommune, kommune eller bank.  

g) Lån med sikkerhet i pant

Prinsippene for beregning av virkelig verdi avhenger av hvorvidt utlånene har rentebinding eller ikke. Virkelig verdi av utlån med rentebinding beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Virkelig verdi av utlån uten rentebinding anses tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med endring i markedsrentene.

h) Aksjer (noterte)

Likvide aksjer verdsettes som hovedregel på basis av priser levert fra indeksleverandør. Samtidig sammenlignes priser mellom ulike kilder for å fange opp eventuelle feil.

Følgende kilder benyttes for norske aksjer:

• Oslo Børs (primærkilde)
• Morgan Stanley Capital International (MSCI)
• Bloomberg

Følgende kilder benyttes for utenlandske aksjer:

• Morgan Stanley Capital International (MSCI) (primærkilde)
• Bloomberg

i) Aksjer (unoterte)

Konsernet benytter, så langt det lar seg gjøre, bransjeanbefalingene til Verdipapirfondenes forening. Dette innebærer at sist omsatt kurs benyttes så lenge denne ansees å være representativ. Dersom prisbildet ansees som utdatert foretas en avledet verdivurdering i forhold til en relevant proxy (eksempelvis en aksjeindeks eller ett eller flere selskaper). Om dette ikke er mulig gjøres det en skjønnsmessig vurdering, denne kan være basert på fundamentalanalyse, meglervurdering eller risiko- eller likviditetsmessige tilpasninger til prisen.

j) Private Equity

Investeringer i Private Equity gjøres gjennom fond. Fondenes virkelige verdi skal baseres på rapporterte markedsverdier, som følger av International Private Equity and Venture Capital Valuation Guidelines (’IPEV Guidelines). Disse retningslinjene fastsettes av European Venture Capital Association (EVCA) og baserer seg på prinsippet om tilnærmet markedsvurdering av foretakene. Virkelig verdi er beregnet ut ifra fondenes rapporterte markedsverdi justert for inn- og utbetalinger i perioden mellom siste rapporterte markedsverdi fra fondet og perioden det rapporteres på for konsernet. Direkteinvesteringer i Private Equity behandles analogt med omløpsaksjer, men verdsettelse kan være daglig, kvartalsvis eller årlig. I de tilfeller det har vært mulig å få informasjon om hva ko-investeringer prises til i fondene, legges dette til grunn i verdsettelsen. Øvrige direkteinvesteringene er verdsatt til kostpris, rapporterte markedsverdier fra foretak eller omsatt pris der dette foreligger.

k) Futures/FRA/IRF

Alle futureskontrakter til konsernet handles på børs. Bloomberg benyttes som priskilde. Det innhentes også priser fra en annen kilde som kontroll på at prisene fra Bloomberg er korrekte. Reuters fungerer som sekundærkilde.

l) Opsjoner

Bloomberg benyttes som kilde for prising av opsjoner som handles på børs. Reuters er sekundærkilde.

m) Renteswaper

Renteswaper verdsettes i en modell som hensyntar observerbare markedsdata som rentekurver og relevant kredittpåslag.

n) FX-swaper

FX-swaper med forfall på ett år eller mindre prises på kurver som er bygget opp fra FX swap-punkter hentet fra Reuters. For FX-swaper over ett år vurderes markedet relativt lite likvid og det skal benyttes basisjusterte swapkurver.