Årsrapport 2022KLP Banken AS/KLP Banken konsern

KLP Banken AS er heleid av Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP), og har sitt hovedkontor i Trondheim. KLP Banken AS har to datterforetak, KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS som sammen utgjør KLP Banken konsernet. Virksomheten i KLP Banken konsernet er inndelt i forretningsområdene personmarked og offentlig marked, som begge er landsdekkende.

KLP Banken konsernet tilbyr enkle og konkurransedyktige innskudds- og låneprodukter og digitale løsninger for å etablere og administrere dem. Banken skal bidra til at virksomheter som har valgt KLP som pensjonsleverandør oppleves som attraktive arbeidsgivere. Ved utløpet av 2022 utgjør ansatte i disse virksomhetene nærmere 70 prosent av KLP Banken konsernets personkunder.

KLP Banken konsernets tilstedeværelse i markedet for lån til offentlig virksomhet bidrar til konkurranse som kommer målgruppen kommuner, fylkeskommuner og virksomheter med offentlig garanti til gode gjennom tilgang til gunstig langsiktig finansiering. Videre bidrar banken med veiledning overfor kundene innen finansiering og kommunal økonomi.

KLP Banken konsernet skal være en betydningsfull långiver og finansiell sparringspartner for KLPs eiere, samt den foretrukne banken for medlemmer av KLPs pensjonsordninger.

Resultatbidraget fra de to forretningsområdene er henholdsvis 107,7 (87,6¹) millioner kroner fra personmarkedet og 72,8 (28,5) millioner kroner fra offentlig marked.

KLP Banken konsernets egenkapitalavkastning var 7,0 (4,8) prosent før skatt og 6,7 (5,1) prosent etter skatt.

Utlånsbalansen i KLP Banken konsernet økte med 2,4 (1,7) milliarder kroner, eller 6 (4) prosent. Tallet omfatter vekst i boliglån med 1,1 (1,5) milliarder kroner og offentlige lån med 1,3 (0,3) milliarder kroner. Forvaltede lån for KLP økte i 2022 med 0,7 (6,0) milliarder kroner.

Pengemarkedsrentene, og dermed det generelle rentenivået, fortsatte å øke igjennom hele 2022. KLP Banken konsernet har økt utlånsrentene i tråd med markedsutviklingen for å kompensere for økende innlånskostnader. I tillegg har vekst i utlånsvolumet bidratt til høyere netto renteinntekter sammenlignet med fjoråret.

I offentlig marked har netto renteinntekter vært betydelige høyere enn i et normalår og dermed høyere enn i 2021. Samlede netto renteinntekter økte med 19 prosent i 2022 sammenlignet med året før. 71 (79) prosent av KLP Banken konsernets netto renteinntekter i 2022 kom fra personmarkedet.

Verdiendringer på finansielle instrumenter ble negative også i 2022. I tidligere år har dette først og fremst vært knyttet til regnskapseffekter ved tilbakekjøp av egne innlånsutstedelser. I 2022 har økt rentenivå også gitt tap på bankens likviditetsplasseringer bokført til markedsverdi.

Regnskapslinjen netto gevinst/tap på finansielle instrumenter inneholder, i tillegg til effekter av verdiendringer på verdipapirer og tilbakekjøp av innlån, også effekter av endrede pensjonsestimater og verdiendringer på utlån. I sum hadde finansielle instrumenter en samlet kostnad på 26,3 (32,9) millioner kroner i regnskapsåret.

KLP Banken konsernet gebyrlegger i begrenset omfang sine banktjenester. Bankens inntjening fra gebyrer følger i hovedsak endringer i volumet av utestående kreditt i personmarkedet. Økt innskuddsvolum, justering av årsgebyr på debetkort samt økte inntekter fra kredittkortbruk medførte at gebyr og provisjonsinntekter økte til 26,9 (19,5) millioner kroner i 2022.

Samlede driftskostnader og avskrivninger ble 246,7 (236,2) millioner kroner i 2022. Det gir en kostnadsvekst på 4 (4) prosent. Kostnadsveksten er i hovedsak knyttet til personal samt investeringer i IT-teknologi og digitalisering.

Det er beregnet tapsavsetninger på engasjementer både i personmarkedet og på offentlige lån, se note 10.

Individuelle tap og tapsavsetninger på utlån og annen kreditt er i sin helhet knyttet til engasjementer i personmarkedet. Offentlig marked har heller ikke i 2022 hatt individuelle tap på utlån.

Resultatførte tap og tapsavsetninger ble 0,3 (2,3) millioner kroner i regnskapsåret. Balanseførte tapsavsetninger var 5,5 (6,4) millioner kroner. Av dette utgjorde trinn 3 nedskrivninger 1,0 (1,8) millioner kroner og trinn 1 og 2 samlet 4,5 (4,6) millioner kroner. Bankens tap er på et meget lavt nivå og styret mener at tapsavsetningene er tilstrekkelige.

KLP Banken konsernet forvalter for KLP og på egen balanse en samlet utlånsportefølje på 120,8 (117,7) milliarder kroner. Utestående lån (hovedstol) per foretak i KLP Banken konsernet per 31.12.22:

I personmarkedet kommer i tillegg til boliglån trukket kreditt på kredittkort.

En del av forvaltede lån til offentlig/bedrift er rene forvalteroppdrag for KLP, der oppdragsgiver selv står for inngåelse av låneavtaler, dokumentasjon og oppfølging. I den øvrige forvaltning for KLP har KLP Banken konsernet også et ansvar for tilbud, avtaleinngåelse og lånedokumentasjon etter mandat.

Kunder

KLP Banken konsernet har til sammen nærmere 49 000 (46 500) aktive personkunder. Tabellen nedenfor viser fordeling på antall kunder som faktisk benytter bankens produkter aktivt (en kunde kan benytte ett eller flere produkter).

Samlet kundevekst i 2022 ble 5 prosent.

KLP Banken konsernets likviditetssituasjon er tilfredsstillende da konsernet har finansiering i større omfang enn det likviditetsbehovet fra driften krever. Kontantstrømoppstillingen ved årsslutt viser en svakt negativ netto. Operasjonelle aktiviteter har negativ kontantstrøm fordi nye utbetalinger av utlån er høyere enn avdrag og innfrielser og dermed har gitt utlånsvekst. Investeringsaktivitetene viser at nye investeringer i rentebærende papirer til likviditetsporteføljen var større enn salg fra porteføljen. Denne forskjellen har økt likviditetsreserven. Finansieringsaktivitetene i 2022 reflekterer et noe lavere eksternt refinansieringsbehov sammenlignet med året foran, og KLP Banken konsernet har utvidet egenkapitalen i 2022.

Ledig likviditet er plassert i andre banker og i rentebærende papirer. Plasseringer i kredittinstitusjoner var på 1,4 (1,5) milliarder kroner. Bokført verdi av rentebærende papirer vurdert til virkelig verdi var 6,6 (6,0) milliarder kroner i KLP Banken konsernet ved utløpet av året. Porteføljen består i sin helhet av høyt ratede bankobligasjoner med fortrinnsrett og obligasjoner utstedt av norsk stat eller andre offentlige institusjoner.

Banken rapporterer likviditetsreserven (LCR) månedlig for KLP Bank konsernet totalt og kvartalsvis for de enkelte foretakene.

Årsregnskapet gir etter styrets vurdering et korrekt bilde av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet.

Årsregnskapet i KLP Banken AS viser et totalresultat for 2022 på 106,4 (65,6) millioner kroner etter skatt. Styret foreslår at det utbetales et konsernbidrag på 119,5 (89,8) millioner kroner til KLP. Fra KLP mottas 89,6 (67,4) millioner kroner tilbake som konsernbidrag uten skattemessig effekt. Resultat etter skatt og konsernbidrag overføres annen egenkapital. Konsernbidraget får først regnskapsmessig effekt på vedtakstidspunktet.

Ratingbyråenes vurdering av foretakene i KLP Banken konsernet er viktig for de innlånsvilkår som oppnås. Foretakene benytter Moody’s til kredittrating av obligasjoner. KLP Banken AS har rating A3. Alle utstedelser av OMF har beste rating, Aaa.

KLP Banken AS og datterforetakene er eksponert mot ulike typer risiko. Banken har etablert et rammeverk for risikostyring som har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinjer, rammer, rutiner og instrukser.

Det er fastsatt egne retningslinjer for de mest sentrale enkeltrisikoene (likviditets-, kreditt-, markeds-, operasjonell - og compliance risiko), samt en overordnet retningslinje for risikostyring som omfatter prinsipper, organisering, rammer mv. for bankkonsernets samlede risiko. Retningslinjene vedtas av styret og revideres minst én gang per år. Retningslinjene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner, reglementer og instrukser fastsatt på administrativt nivå.

Den overordnede retningslinjen for risikostyring omhandler blant annet roller i bankens risikostyring, herunder krav til og retningslinjer for risikokontrollfunksjonen. Formålet med risikokontrollfunksjonen er blant annet å kontrollere at retningslinjene blir fulgt.

Stresstesting benyttes som metode for risikovurdering og som verktøy for kommunikasjon og meningsutveksling rundt risikoforhold. Med stresstesting forstås i denne sammenheng både følsomhets- og scenarioanalyser.

Retningslinjene inkluderer risikotoleranse for de enkelte risikoene og for den samlede risiko. Risikotoleransene er definert ut fra ulike stresscenarier, og det gjennomføres jevnlig ulike former for stresstesting for å måle at den faktiske eksponeringen ligger innenfor vedtatte toleransegrenser.

Banken er også utsatt for ESG-risiko gjennom egen virksomhet og indirekte gjennom utlånsporteføljen. ESG-risiko defineres som risiko for tap som føle av at bankens eksponeringer mot motparter påvirkes negativt av ESG-faktorer. ESG-risiko er en risikodriver for kredittrisiko, motpartsrisiko og markedsrisiko, og kan deles inn i:

• Miljørisiko (E) er risikoen for tap som følge av eksponering mot motparter som påvirkes negativt av miljøfaktorer, herunder klimaendringer og/eller miljøforringelse.
• Sosial risiko (S) er risikoen for tap på grunn av at bankens eksponering mot motparter påvirkes negativt av sosiale forhold som samfunnsforhold, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, fattigdom etc.
• Styringsrisiko (G) er risikoen for tap som følge av at bankens eksponering mot motparter påvirkes negativt av dårlig styring og kontroll hos motparten.

KLP Banken konsernet arbeider med å kartlegge klimarisiko i virksomheten. Banken har en risiko for at noen av bankens boliglånskunder blir rammet av ekstremvær, som kan påvirke boligens markedspris på kort og/eller lang sikt, slik at pantet forringes. For å se nærmere på dette benytter banken data fra NVE, Statens kartverk og NGI om flom, havstigning og skred, og ser hvordan bankens boliglånsportefølje er utsatt for disse hendelsene. Innenfor den offentlige marked har banken en rolle som sparringspartner for kommunene innen klima og bærekraft, og tilbyr grønne finansieringsprodukter for å imøtekomme kommunenes og myndighetenes forventninger til klimarelaterte og bærekraftige investeringer.

KLP Banken konsernet skal ha en forsiktig risikoprofil, og inntjeningen skal i all hovedsak være et resultat av inn- og utlånsaktiviteter og likviditetsforvaltning. Dette innebærer at KLP Banken konsernet skal ha lav markedsrisiko, og at renterisiko som oppstår i inn- og utlånsaktiviteten reduseres ved hjelp av derivater. KLP Banken konsernet skal ha en forsvarlig langsiktig finansiering, og det er etablert rammer for å sikre at denne målsettingen blir oppnådd. Kredittrisikoen i KLP Banken konsernet er lav, og utlån er begrenset til lån med kommunal risiko og lån med pant i bolig- og fritidseiendom. Forvaltning av KLP Banken konsernets likviditet skjer i form av plasseringer som tilfredsstiller fastsatte krav til kredittkvalitet og verdipapirer i tråd med styregodkjente kredittlinjer.

Styrene i KLP Banken AS, KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS har utpekt et felles risikoutvalg. Risikoutvalget behandler saker knyttet til bankens forskjellige risikoer, og har en rådgivende funksjon overfor styret.

Bankens vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, foretaksledelse, og en klar rolledeling mellom styrende organer og administrerende direktør.

Styret fastsetter retningslinjene for virksomheten, og styret har avholdt åtte styremøter i 2022.

Administrerende direktør har den daglige ledelse av foretaket i samsvar med instruks fastsatt av styret.

For styremedlemmer er det tegnet styreansvarsforsikring. Denne dekker i tillegg administrerende direktør. Styreansvarsforsikringen gjelder tilsvarende i datterforetakene. 

I KLP Banken AS med datterforetak var det 75 (76) fast ansatte ved utløpet av 2022. Alle ansettelsesforhold er i KLP Banken AS. To ansatte har i tillegg funksjoner i datterforetakene KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS.

Som KLP Banken konsernets viktigste ressurs har de ansatte gjennomgående lang erfaring og betydelig kreditt- og markedskompetanse, både innen personmarkedet og offentlig sektor. Videreutvikling av produkter og tjenester samt regulatoriske krav til KLP Banken konsernet medfører stadige endringer i virksomheten og gir behov for omstilling og ny kompetanse. Videreutvikling av organisasjonen og de ansattes kompetanse er derfor viktige elementer i bankens planer og aktiviteter.

Det gjennomføres jevnlig undersøkelser blant alle ansatte som måler engasjement, arbeidsmiljø, trivsel og etterlevelse av KLPs verdier. Resultatet av disse målingene viser at medarbeiderne overveiende er engasjerte og trives i KLP. Banken har et arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg (AMU), som består av representanter fra ledelsen, KLPs HR-avdeling, de tillitsvalgte og vernetjenesten. Styrets vurdering er at samarbeidet mellom ledelsen i KLP Banken konsernet og de ansatte fungerer godt.

KLP-konsernet har som målsetting å ha et sykefravær på under 4 prosent. Sykefraværet i KLP Banken konsernet var 8,0 (2,6) prosent i 2022, hvorav langtidsfraværet var på 5,6 (2,1) prosent og korttidsfraværet på 2,4 (0,5) prosent. Sykefraværet er høyt, og har stort fokus fra bankens ledelse og HR-avdelingen i KLP, samt av bankens styre ved økt fravær over tid. Økningen i langtidsfraværet i fjor er ikke relatert til forhold på arbeidsplassen og antas å være tilfeldig i en organisasjon med relativt få ansatte. Det har heller ikke i 2022 vært arbeidsrelaterte skader eller ulykker.

Som en del av KLP konsernet følger KLP Banken konsernets retningslinjer for likestilling og mangfold, der mål, virkemidler og aktiviteter tar hensyn til de diskrimineringsgrunnlag lovverket beskriver. Egne mål for likestilling og mangfold er vedtatt i sentralt arbeidsutvalg. Ved rekruttering uttrykkes som standard at kontakt ønskes med alle kvalifiserte jobbsøkere uansett alder, kjønn, funksjonsevne, politisk ståsted, seksuell orientering eller etnisk bakgrunn.

KLP Banken konsernets styre anerkjenner den aktivitets- og redegjørelsesplikt som følger av likestillings- og diskrimineringsloven. Aktivt arbeid for mangfold, likestilling, likelønn og redusert sykefravær skal inngå som en del av virksomhetens samfunnsansvar.

KLP Banken konsernet følger også KLP-konsernets etiske retningslinjer og retningslinjene for varsling.

Av KLP Banken konsernets ansatte er 56 (49) prosent kvinner. Det tilstrebes balanse mellom kvinner og menn på alle stillingsnivåer. Andelen kvinner i ledende stillinger med personalansvar var 54 (46) prosent. I KLP Banken konsernets sentrale ledergruppe (nivå 1 og 2) var kvinneandelen 56 (44) prosent.

Ved utgangen av 2022 består styret i KLP Banken AS av tre kvinner og fire menn, hvorav en kvinne og en mann er valgt blant de ansatte.

For ytterligere omtale vises til KLPs bærekraftsrapport for 2022.

KLP har en ambisjon om å være ledende innenfor samfunnsansvar og bærekraft i sin bransje. Samfunnsansvar er derfor et tydelig definert ansvar i KLP-konsernets strategi. KLP og KLP Banken konsernet har i mange år bidratt til bærekraftig utvikling av samfunnet gjennom lånefinansiering av prosjekter over hele Norge, som veier, skoler, barnehager, svømmehaller, idrettsanlegg, omsorgsboliger, kulturhus og mange andre samfunnsnyttige prosjekter. Utlån til norske kommuner benyttes til formål som bidrar til å redusere nasjonale klimagassutslipp og som kommer samfunnet som helhet til gode. Over tre fjerdedeler av KLPs eierkommuner har lån i KLP eller i KLP Banken konsernet. 

Som en del av KLP skal KLP Banken konsernet bidra til at KLP når sine mål innen samfunnsansvar. Derfor signerte banken FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift (Principles for Responsible Banking- PRB) i 2019. På den måten er banken forpliktet til å implementere prinsippene i forretningen i løpet av en fireårsperiode. Prinsippene for bærekraftig bankdrift innebærer at banker er transparente om hvordan deres produkter og tjenester skaper verdier for kunder og investorer, i tillegg til for samfunnet som helhet. Prinsippene skal veilede bankene i sitt arbeid for bærekraft, og støtte opp under samfunnets overordnede mål i tråd med FNs mål for bærekraftig utvikling og Parisavtalen. Banken rapporterer årlig til FN på arbeidet med prinsippene. Rapportene kan leses her.

I 2022 ble KLP medlem i PCAF, et globalt partnerskap av finansinstitusjoner som jobber for å utvikle og standardisere vurdering og rapportering av klimagassutslipp i investeringsporteføljer. KLP Banken konsernet er i gang med å kartlegge finansierte utslipp i PM-porteføljen, og vil jobbe videre med beregninger og målsettinger knyttet til dette i 2023.

KLP har signert FNs Global Compact, og er med det forpliktet til å arbeide for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon i hele konsernet. KLP jobber med problemstillinger knyttet til blant annet klima, korrupsjon, menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og skatt. Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022, innebærer at virksomheter får en plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre for dette i offentlig rapportering. For KLP Banken konsernet vil rapporteringen inngå som en del av KLPs rapportering.

Samfunnsansvar og bærekraft inkluderes også i styringsdokumenter gjennom blant annet retningslinjer for etikk, miljø og ansvarlige investeringer, samt i bankens egne retningslinjer og stillingsbeskrivelser for de ansatte. Utdypende beskrivelse av mål, tiltak og resultater er tilgjengelig på KLPs nettsider (https://www.klp.no/om-klp/samfunnsansvar).

Forebygging av økonomisk kriminalitet er en viktig del av KLP Banken konsernets samfunnsansvar. KLP Banken konsernet jobber systematisk for å forhindre at våre produkter og tjenester blir benyttet til kriminell aktivitet som hvitvasking, korrupsjon, terrorfinansiering eller annen kriminell aktivitet. Effektive tiltak for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering har svært høy prioritet i KLP Banken konsernet.

KLP Banken konsernets lokaler i både Oslo og Trondheim er sertifisert som «miljøfyrtårn» gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn. Som miljøfyrtårnbedrift har KLP Banken konsernet fått hjelp til å iverksette konkrete og lønnsomme bærekraftstiltak innen områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Bankens lokasjoner ble første gang sertifisert ved etablering i 2012, i Oslo som en del av KLP Huset og med en egen ny sertifisering i Trondheim. Begge lokasjonene ble resertifisert i 2021.

Det er utarbeidet lovkrav til selskapers bærekrafts arbeid. Drivkraften bak dette paradigmeskiftet er først og fremst EU og klimapakken «Fit for 55». Dette er en rekke lovforslag og reguleringer som skal sørge for at EU når sitt klimamål om å kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030. EU-taksonomien, som definerer hva som kan kalles bærekraftige aktiviteter, står sentralt og blir støttet opp av de andre regelverkene. I Norge ble lov om bærekraftig finans innført fra 1. januar 2023, og denne loven gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen fra EU i norsk regelverk. KLP er positive til lovkravene som kommer, og forbereder foretaket og datterforetakene på dette.

For ytterligere informasjon og detaljer om samfunnsansvar og bærekraft viser vi til KLPs bærekraftsrapporter på klp.no Rapporter og presentasjoner - Finans og IR - om KLP - KLP.no

KLP Banken konsernets målgruppe i personmarkedet er KLPs medlemsmasse. Den omfatter en betydelig andel av befolkningen, og grunnlaget for å utvikle KLP Banken konsernets posisjon videre vurderes som godt. KLP Banken konsernet vil fortsatt arbeide for å utvikle gunstige og forutsigbare produkter og tjenester for medlemmene.

Det norske samfunnet er inne i en turbulent tid med stor makroøkonomisk usikkerhet, og dette får også konsekvenser for husholdningene. Spesielt merkes høy prisvekst og økte renter på folks privatøkonomi. KLP konsernets medlemmer, som i hovedsak er offentlig ansatte og deres husstand, er i større grad enn andre grupper skjermet for risiko knyttet til sitt arbeidsforhold som ansatte i kommuner og helseforetak. KLP Banken konsernet legger derfor til grunn at ambisjonene om vekst kan stå, og at risikoen for mislighold og tap vil være begrenset også i framtiden.

Gjeldsbelastningen i husholdningene er underlagt strenge myndighetsbestemte krav til kredittgivning i personmarkedet. KLP Banken konsernet ser på dette som et godt grunnlag for videreutvikling av våre bankprodukter og -tjenester i personmarkedet. KLP Banken konsernet vil videreføre konservative rutiner for kredittinnvilgning for å opprettholde lav risiko i bankens utlånsporteføljer, men også stille opp for kunder som får utfordringer i en vanskelig tid så langt det lar seg gjøre.

Banknæringen ligger langt fremme når det gjelder teknologisk utvikling, og kundenes forventninger til enkle og digitale løsninger blir stadig større. KLP Banken konsernet har som mål å utnytte utprøvd teknologi for å kunne tilby relevante, kundevennlige og effektive tjenester til kundene. Det medfører vedvarende behov for IT-investeringer for at bankens mål om videre vekst og lønnsomhet kan oppnås.

Norske kommuner har utviklet et godt og omfattende tjenestetilbud til befolkningen. Økt levealder, demografi, inntektsutvikling og klimarisiko gir grunn til å forvente et betydelig investeringsnivå i offentlig sektor også de kommende årene. Høyere kostnader som følge av økt inflasjon og et høyere rentenivå kan i det korte bildet bidra til noe lavere utlånsvekst enn det som har vært normalt de siste årene. Etterspørselen etter lån til prosjekter som bidrar til klimatilpasning vil sannsynligvis fortsatt øke i årene fremover.

KLP Kommunekreditt AS er landets eneste kredittforetak som utsteder obligasjoner med sikkerhet i lån til offentlig sektor. Tilstedeværelsen av KLP Kommunekreditt AS sammen med KLP i markedet for offentlige utlån bidrar til konkurranse og derved til at offentlig sektor får stabil tilgang til langsiktig finansiering til gunstige betingelser.

KLP Banken AS har god soliditet og en egenkapitalsituasjon som tilfredsstiller alle regulatoriske krav. Kombinert med lav kredittrisiko i utlånsvirksomheten er det et godt utgangspunkt for å oppnå tilgang til best mulig finansiering i kapitalmarkedene. Dette er en viktig forutsetning for å kunne tilby gunstige utlånsvilkår.

KLP Banken konsernet er godt rustet for videre utvikling og vekst.

Årsregnskapet til KLP Banken AS og KLP Banken konsern er utarbeidet i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite, som fastsatt av EU. Lov om årsregnskap (regnskapsloven) og forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak (årsregnskapsforskriften) inneholder enkelte krav til tilleggsopplysninger som ikke kreves etter IFRS. Disse tilleggsopplysningene er innarbeidet i notene til regnskapet.

For å utarbeide regnskap etter IFRS, må ledelsen foreta regnskapsmessige estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil påvirke foretaket og konsernets regnskapsførte verdi av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader. Faktiske tall vil kunne avvike fra benyttede estimater. Områder hvor det er utvist skjønnsmessige vurderinger og estimater av vesentlig betydning for foretaket/konsernet er beskrevet i note 3.

Alle beløp er presentert i tusen kroner uten desimal med mindre annet er angitt.

Regnskapet er satt opp etter forutsetning om fortsatt drift.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som er den funksjonelle valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen til konsernet.

Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller –tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Valutagevinster og –tap presenteres netto på linjen ”Netto gevinst-/(tap) på finansielle instrumenter”.

Valutavirkningen på ikke-pengeposter (eiendeler og gjeld) inngår som en del av vurderingen av virkelig verdi. Valutadifferanser knyttet til ikke-pengeposter, som aksjer til virkelig verdi over resultatet, inngår som et element i resultatført verdiendring.

Varige driftsmidler består i hovedsak av kontormaskiner og inventar som benyttes av foretaket/konsernet i dets virksomhet.

Varige driftsmidler er regnskapsført til anskaffelseskost inkludert kostnader som kan direkte henføres til anskaffelsen av driftsmidlet, med fradrag for avskrivninger. Påfølgende kostnader vedrørende driftsmidler aktiveres som en del av driftsmidlet dersom det er sannsynlig at påkostningen bidrar til fremtidige økonomiske fordeler for foretaket/konsernet, og kostnaden kan måles pålitelig. Reparasjon og vedlikehold resultatføres i den perioden utgiftene pådras.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, inkludert påkostninger avskrives til restverdi over forventet brukstid, som er:

Kontormaskiner: 4 år
Inventar: 4 år

Årlig vurderes driftsmidlenes utnyttbare levetid. Ved indikasjoner på verdifall utover restverdi, foretas det beregning av gjenvinnbart beløp. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn restverdi foretas det nedskrivning til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang består av salgspris fratrukket balanseført verdi på salgstidspunktet. Gevinst og tap ved avgang resultatføres.

Foretakets/konsernets immaterielle eiendeler består i hovedsak av aktiverte IT- systemer.

Ved kjøp av nytt IT- system aktiveres direkte henførbare kostnader for systemet/programvaren, samt utgifter til å få systemet installert og klart til bruk.

Ved videreutvikling av IT- systemer og programvare aktiveres både eksterne og interne kostnader jfr. ovenfor. Systemendringer som betraktes som vedlikehold kostnadsføres løpende.

Når et IT-system er ferdigstilt, avskrives aktiverte kostnader lineært over forventet brukstid. Ved senere aktiveringer grunnet videreutvikling avskrives disse over den opprinnelig fastsatte brukstid med mindre påkostningen øker systemets totale forventede brukstid.

Ved indikasjon på at balanseført verdi av et aktivert IT- system er høyere enn gjenvinnbart beløp, foretas det test for verdifall. Hvis balanseført verdi er høyere enn gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til gjenvinnbart beløp.

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene knyttet til finansielle instrumenter.

Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt foretaket/konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige betingelser. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet. Finansielle eiendeler fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og foretaket/konsernet i hovedsak har overført risikoene og fordelene ved eierskap til den finansielle eiendelen. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er oppfylt, kansellert eller utløpt.

Foretaket/ konsernet vurderer målet med en forretningsmodell der en eiendel holdes på porteføljenivå, fordi dette best reflekterer måten foretaket/konsernet styres på, og slik informasjon er gitt til ledelsen. Informasjonen som vurderes inkluderer:

• Uttalte retningslinjer og mål for porteføljen og driften av disse retningslinjene i praksis. Spesielt om ledelsens strategi og målsetning er å holde eiendelen for å inndrive kontraktsmessige kontantstrømmer, opprettholde en bestemt renteprofil, matching av durasjon mellom finansielle eiendeler og tilsvarende finansielle forpliktelser som benyttes for å finansiere disse eiendelene eller realisere kontantstrømmer gjennom salg av eiendelene
• Hvordan porteføljens avkastning vurderes og rapporteres til ledelsen
• Risikoene som påvirker forretningsmodellens ytelse (og de finansielle eiendelene som holdes innenfor denne forretningsmodellen) og hvordan disse risikoene styres
• Hvordan lederne kompenseres - f.eks. om kompensasjon er basert på virkelig verdi av de forvaltede eiendelene eller de kontraktsmessige kontantstrømmene samlet
• Frekvens, volum og tidspunkt for salg i tidligere perioder, årsakene til slik salg og forventninger til fremtidig salgsaktivitet. Informasjonen om salgsaktivitet vurderes imidlertid ikke isolert, men som en del av en samlet vurdering av hvordan foretakets/konsernets uttalte mål for styring av de finansielle eiendelene oppnås og hvordan kontantstrømmer realiseres

Utlån som ytes med tanke på videresalg til de heleide kredittforetakene KLP Boligkreditt AS og KLP Kommunekreditt AS vil ha forskjellig forretningsmodell i konsernregnskapet og selskapsregnskapet. I selskapsregnskapet vil disse utlånene både være anskaffet med tanke på å motta de kontraktsfestede kontantstrømmene og videresalg, og dermed måles til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat. I konsernregnskapet vil disse utlånene inngå i en forretningsmodell hvor hensikten er å eie utlånet i hele løpetiden for å motta de kontraktsfestede kontantstrømmene og måles til amortisert kost.

Vurdering av forretningsmodell er basert på rimelige forventede scenarier uten hensyn til "worst case" eller "stress case" scenarier. Dersom kontantstrømmer etter førstegangsinnregning realiseres på en måte som er forskjellig fra foretakets/konsernets opprinnelige forventninger, endres ikke klassifiseringen av de resterende finansielle eiendelene i den aktuelle forretningsmodellen, men en inkorporerer slik informasjon ved vurdering av nye utstedte eller nyanskaffede finansielle eiendeler fremover.

I denne vurderingen defineres hovedstol som virkelig verdi av den finansielle eiendelen ved førstegangsinnregning. "Rente" er definert som vederlag for tidsverdien av penger og for kredittrisiko knyttet til utestående hovedstol i en bestemt tidsperiode og for andre grunnleggende utlånsrisikoer og kostnader (f.eks.likviditetsrisiko og administrasjonskostnader), samt fortjenestemargin.

Ved vurderingen av om kontraktsmessige pengestrømmer utelukkende er utbetaling av avdrag og renter på utestående hovedstol, vurderer foretaket/ konsernet kontraktsbetingelsene i instrumentet. Dette inkluderer å vurdere om den finansielle eiendelen inneholder en kontraktsklausul som kan endre tidspunktet eller størrelsen av kontraktsmessige kontantstrømmer slik at den ikke vil oppfylle denne betingelsen. Ved vurderingen vurderer foretaket/konsernet:

• Betingede hendelser som ville endre beløp og tidspunkt for kontantstrømmer
• Innflytelse funksjoner
• Forskuddsbetaling og utvidelsesvilkår
• Vilkår som begrenser foretakets krav på kontantstrømmer fra spesifiserte eiendeler (f.eks. «nonrecourse asset arrangements»
• Vilkår som endrer vurdering av tidsverdien av penger - f.eks. periodisk tilbakestilling av renter

Foretaket/konsernet har vurdert alle sine instrumenter som måles til amortisert kost i forhold til reglene ovenfor og mener instrumentene tilfredsstiller kriteriene. Foretaket/konsernet har seniorlån på balansen som til en viss grad eksponerer banken for risikoen for verdifall på boligene stilt som sikkerhet. Foretaket/konsernet har vurdert at disse lånene ikke overfører signifikant forsikringsrisiko fra låntaker til foretaket/konsernet da det ikke er rimelige scenarioer som medfører avkortning av lånebeløpet. Lånene er derfor vurdert å være innenfor standarden for finansielle instrumenter sitt virkeområde i sin helhet. Disse lånene er vurdert å tilfredsstille kontantstrømskriteriet da de etter foretaket/konsernets oppfatning aldri vil medføre mer enn en helt uvesentlig avkortning av lånebeløpene.

Alle andre finansielle eiendeler måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, dette innebærer:

• Eiendeler med kontraktsmessige kontantstrømmer som ikke oppfyller kontantstrømkriteriet; og/eller
• eiendeler som holdes i en annen forretningsmodell enn holdt for å inndrive kontraktsmessige kontantstrømmer; eller
• eiendeler utpekt til virkelig verdi over resultatet («virkelig verdi opsjonen»)

Foretaket/konsernet kan utpeke et gjeldsinstrument som oppfyller kriteriene for å måles til amortisert kost til virkelig verdi over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer inkonsistens i måling («accounting mismatch»).

Nedskrivingsmodell for tap på utlån og fordringer bygger på forventede kreditt tap. Nedskrivingsmodellen definerer mislighold som "en betaling som er mer enn 90 dager over forfall, eller en konto som er sammenhengende overtrukket i minimum 90 dager (minimumsbeløp 1000 kr)". I tillegg er et engasjement ansett som misligholdt dersom det av forskjellige årsaker har blitt tapsmerket, for eksempel ved gjeldsforhandlinger, etablert gjeldsordning eller konkurs.

For informasjon om foretakets input,forutsetninger og estimeringsteknikker for nedskrivingsmodellen henvises det til note 10.

Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen når det er en ubetinget motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto, eller realisere eiendelen og forpliktelsen samtidig.

Når de kontraktsregulerte kontantstrømmene fra et finansielt instrument blir reforhandlet eller på annen måte endret, og reforhandlingen eller endringen ikke fører til fraregning av den finansielle eiendelen, beregnes det finansielle instrumentets brutto balanseførte verdi på nytt og det innregnes en endringsgevinst eller et endringstap i resultatet. Det finansielle instrumentets brutto balanseførte verdiberegnes på nytt som nåverdien av de reforhandlede eller endrede kontraktsregulerte kontantstrømmene, diskontert med det finansielle instrumentets opprinnelige effektive rente. Eventuelle påløpte kostnader eller honorarer justerer det endrede finansielle instrumentets balanseførte verdi og nedskrives over den endrede gjenværende levetid.  

Kontanter og kontantekvivalenter er definert som fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Beløpet inkluderer ikke fordringer på kredittinstitusjoner som er knyttet til kjøp og salg av verdipapirer i forvaltningen av verdipapirporteføljene. Kontantstrømoppstilling er satt opp etter den direkte metoden.

Investering i konsernforetak er investeringer til varig eie eller bruk og er vurdert til anskaffelseskost.

Konsernregnskapet omfatter KLP Banken AS og de to heleide datterforetakene KLP Boligkreditt AS og KLP Kommunekreditt AS. Som datterforetak regnes alle enheter der konsernet har bestemmende direkte eller indirekte innflytelse/kontroll. Bestemmende innflytelse oppnås normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. I kontrollvurderingen inkluderes også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen.

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer foretaket/konsernet om kontrakten inneholder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag. På iverksettelsestidspunktet innregner foretaket/konsernet en bruksrett og en leieforpliktelse, og disse er presentert på egne linjer i regnskapet.

Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende målinger måles leieforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis foretaket/konsernet endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leieforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null.  

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost, det vil si leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskuddsleie, pluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell. Ved anvendelse av en anskaffelsesmodell måler foretaket bruksretteiendelen til anskaffelseskost minus akkumulerte avskrivinger og tap ved verdifall, videre justeres det for eventuelle nye målinger av leieforpliktelsen for å gjenspeile eventuelle revideringer eller endringer i avtalen.

Foretakets/konsernets finansielle gjeld består av gjeld til kredittinstitusjoner, utstedte obligasjoner med fortrinnsrett og innskudd fra kunder.

Gjeld til kredittinstitusjoner balanseføres til markedsverdi ved anskaffelse. Ved påfølgende måling regnskapsføres som hovedregel gjelden til amortisert kost etter den effektive rentemetode. Rentekostnadene inngår i amortiseringen i linjen ”Rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode” i resultatregnskapet.

Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett regnskapsføres første gang til virkelig verdi ved opptak justert for oppkjøpskostnader, det vil si pålydende justert for eventuell over-/underkurs ved utstedelse. Ved etterfølgende måling er obligasjonene vurdert til amortisert kost etter den effektive rentemetode. Rentekostnadene inngår linjen ”Rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode ” i resultatregnskapet. For obligasjoner med fast rente benyttes reglene om virkelig verdisikring i den grad de reduserer eller eliminerer inkonsistens i måling («accounting mismatch»).

Innskudd fra kunder bokføres til virkelig verdi i balansen når innskuddet blir registrert som overført til kundens konto. I etterfølgende perioder regnskapsføres gjeld til og innskudd fra kunder med flytende rente til amortisert kost etter den effektive rentemetode. Rentekostnadene inngår i linjen” Rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode” i resultatregnskapet.

Egenkapitalen i konsernet består av innskutt egenkapital og opptjent egenkapital.

Innskutt egenkapital består av aksjekapital, overkurs og annen innskutt egenkapital.

Opptjent egenkapital består av annen egenkapital. Alminnelige selskapsrettslige regler gjelder for eventuell fordeling eller bruk av opptjent egenkapital.

Inntekter ved salg av produkter og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for eventuelle rabatter. Konserninternt salg elimineres i konsernregnskapet.

Honorar for utlånsforvaltning inntektsføres i henhold til utført forvaltning for perioden frem til balansedagen. Øvrige tjenester inntektsføres lineært over kontraktsperioden.

Renteinntekter og rentekostnader tilknyttet alle rentebærende finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost og virkelig verdi over utvidet resultat, inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode på eiendelens brutto balanseførte verdi, og inngår i regnskapslinjen renteinntekter/rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode. Etableringsgebyr ved utlån inngår i amortiseringen, og inntektsføres over lånets løpetid. Dette gjelder med unntak for:

• Kjøpte eller opprettede kredittforringede finansielle eiendeler. For disse eiendelene skal foretaket/konsernet anvende den kredittjusterte effektive renten på den finansielle eiendelens amortiserte kost fra førstegangsinnregningen
• Finansielle eiendeler som ikke er kjøpte eller opprettede kredittforringende finansielle eiendeler, men som senere er blitt det. Her anvendes den effektive renten på den finansielle eiendelens amortiserte kost i etterfølgende rapporteringsperioder

For rentebærende finansielle investeringer og derivater som måles til virkelig verdi over resultatet, klassifiseres renteinntekten som” Andre renteinntekter”, mens øvrige verdiendringer klassifiseres som” Netto gevinst eller tap på finansielle instrumenter”.

Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Skatt blir resultatført. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet på forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det kan sannsynliggjøres at foretaket/konsernet i fremtiden vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre seg skattefordelen.

Foretaket er en del av et finanskonsern og et skattekonsern. Eventuelle skattemessige overskudd kan, med unntak for de begrensninger som er gjort gjeldende gjennom finansieringsvirksomhetsloven, avgis i sin helhet til morselskap og datterforetak som konsernbidrag med skattemessig effekt.

Avsatt konsernbidrag klassifiseres som egenkapital inntil det er vedtatt av generalforsamlingen, og gjøres deretter opp.

Foretaket er omfattet av reglene om finansskatt. Det er beregnet finansskatt på foretakets samlede arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser i tillegg til lønnsytelser mv. som er opptjent i 2022, men som ikke utbetales før senere år.

Foretaket/konsernets pensjonsforpliktelser er forsikringsmessig delvis dekket gjennom offentlig tjenestepensjon i KLP ved medlemskap i Fellesordningen for kommuner og bedrifter (”Fellesordningen”). Pensjonsansvar utover disse ordningene dekkes over driften. Pensjonskostnadene er behandlet i samsvar med IAS 19. Foretaket/konsernet har en ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordninger er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet med lineærmetoden. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av rentene på norske høykvalitetsobligasjoner. Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningens ytelser resultatføres umiddelbart.

Presentasjon av pensjonskostnaden i resultatregnskapet følger av IAS 1. Av denne standarden fremkommer det valgadgang for netto renteelementet som kan klassifiseres enten som en driftsrelatert kostnad eller som en finanskostnad. Det valget som foretaket/konsernet gjør må følges konsekvent for senere perioder. Foretaket/konsernet har presentert pensjonskostnaden under regnskapslinjen " Lønn og administrasjonskostnader ", mens netto renteelementet er presentert i regnskapslinjen "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter ". Estimatavviket er klassifisert under "Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet" under regnskapslinjen "Estimatavvik pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler".

Fellesordningen er en flerforetaksordning, dvs. at den forsikringstekniske risiko er fordelt mellom alle kommuner og bedrifter som deltar i ordningen. De økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som ligger til grunn for beregning av netto pensjonsforpliktelse baserer seg derfor på forutsetninger som er representative for hele fellesskapet.

Foretaket/konsernet har plassert overskuddslikviditet i rentebærende verdipapirer. Disse blir første gang registrert i balansen til virkelig verdi. Verdipapirene i porteføljen er i kategorien "Finansiell eiendel til virkelig verdi over resultatet" da de forvaltes- og deres inntjening vurderes på grunnlag av virkelig verdi. Prinsippene for beregning av virkelig verdi for de ulike instrumentene er beskrevet i note 15 og 16.

Finansielle eiendeler som ikke måles til markedsverdi, vurderes for verdifall på balansedagen.

Finansielle instrumenter blir vurdert for nedskriving for forventet tap. Metoden for måling av nedskriving for forventet tap avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning, og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, er nedskrivningene basert på 12 måneders forventet tap (trinn 1). Dersom kredittrisiko har økt vesentlig siden førstegangsinnregning, men det ikke foreligger objektivt bevis for verdifall, er nedskrivningene basert på forventet tap over levetid (trinn 2). Dersom kredittrisikoen har økt vesentlig og det foreligger objektive bevis på verdifall, skal det avsettes for forventet tap over levetiden (trinn 3).

I foretaket/konsernet er vurderingen av hva som anses å være en betydelig endring i kredittrisiko for boliglån basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og "backstops". Den viktigste driveren for betydelig endring i kredittrisiko for boliglån i konsernet er endring i sannsynlighet for mislighold (PD) fra førstegangsinnregning og til rapporteringstidspunktet. En relativ endring i PD på mer enn 1,5 anses som en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg må endringen i PD være minimum 0,6 prosentpoeng for at endringen skal vurderes som vesentlig.

For produkter hvor foretaket /konsernet ikke har utviklet egne PD- og LGD-modeller (Loss Given Default) benyttes forenklet tapsgradmetode. Her vil endring i risikoklasse på minst én karakterer fra førstegangsinnregning til rapporteringstidspunktet anses som en vesentlig økning i kredittrisiko.

Utlånsporteføljen har historisk vist lave tap, og har generelt meget god sikkerhet i offentlig garanti eller pant. Foretaket/konsernet har som følge av dette lave beregnede tapsavsetninger.

Måling av nedskrivning for forventet tap etter IFRS 9 avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning. Ved lånets opprinnelse, og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal lånet tapsnedskrives over tolv måneder (trinn 1). Dersom kredittrisikoen i lånet har økt vesentlig siden innvilgelse, skal lånet nedskrives over hele levetiden (trinn 2). Dersom kredittrisikoen har økt vesentlig, og det foreligger objektive bevis på verdifall, skal lånet nedskrives over hele levetiden (trinn 3).

Forventet tap (ECL) beregnes som kundens engasjementsstørrelse ved mislighold (EAD) ganger sannsynlighet for mislighold (PD) ganger tapsgrad gitt mislighold (LGD).

Misligholdssannsynlighet (Probability of Default - PD) er en beregnet sannsynlighet basert på statistiske modeller for å estimere sannsynligheten for at et engasjement går i mislighold i løpet av de påfølgende 12 måneders periode (12 måneders PD). I tillegg til å beregne 12 måneders har banken utviklet PD-kurver som benyttes til å beregne marginal-PDer for eksponeringens gjenværende levetid (Lifetime PD).

Tap gitt mislighold (Loss given default – LGD) er det banken forventer å tape gitt at et engasjement går i mislighold. Beregningen bygger på hvor sannsynlig det er at et misligholdt engasjement blir friskmeldt, og forventet tap dersom engasjementet ikke blir friskmeldt.

Eksponering på misligholdstidspunktet (Exposure at default – EAD) er forventet eksponering mot kunden på et fremtidig misligholdstidspunkt.

I KLP Banken/konsernet er vurderingene av hva som anses å være en betydelig endring i kredittrisiko for boliglån basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og "backstops". Den viktigste driveren for betydelig endring i kredittrisiko for boliglån er endring i sannsynlighet for mislighold (PD) fra første gangs innregning og til rapporteringstidspunktet. En relativ endring i 12 mnd. PD på mer enn 1,5 anses som en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg må endringen i 12 mnd. PD være minimum 0,6 prosentpoeng for at endringen skal vurderes som vesentlig. Engasjementer som er misligholdt i mer enn 30 dager vil automatisk bli plassert i trinn 2, og engasjementer med mislighold mer enn 90 dager plasseres i trinn 3. Lånene går tilbake til trinn 2 og trinn 1 når kriteriene for betydelig endring i kredittrisiko og mislighold ikke lenger er oppfylt. Et lån i trinn 3 vil være tre måneder i karantene før det kan flyttes tilbake til trinn 2 eller 1. Det vil si at man i tre måneder etter at lånet er blitt «friskmeldt» fortsatt vil ha lånet i trinn 3.

Mislighold er definert som «et krav som er forfalt med mer enn 90 dager, eller en konto som er sammenhengende overtrukket i minimum 90 dager (minimumsbeløp 1000 kr). I tillegg er et engasjement ansett som misligholdt dersom det av forskjellige årsaker har blitt tapsmerket, for eksempel ved gjeldsforhandlinger, etablert gjeldsordning og/eller konkurs.

For produkter som banken ikke har utviklet egne PD- og LGD- (loss given default) modeller for benyttes forenklet tapsgradmetode. Her vil en endring i risikoklasse på minst én karakter fra første gangs innregning til rapporteringstidspunktet anses som en vesentlig økning i kredittrisiko. Dette gjelder for produktene seniorlån og kredittkort innen personmarkedet. For kredittkort har banken beregnet en tapsgrad basert på gjennomsnittlig estimert PD for kredittkortporteføljen innhentet fra eksternt kredittopplysningsbyrå og gjennomsnittlig LGD for kredittkort for perioden 2006-2018 beregnet av inkassoselskap. For seniorlån benyttes en tapsgrad på 0,001 prosent basert på at seniorlån i prinsippet ikke kan gå i mislighold da produktet er slik at ingen renter eller avdrag skal betales på lånet før boligen selges eller kunden dør. I tillegg beregnes det en svært konservativ låneutmåling med en lavere belåningsgrad jo yngre kunden er (minimum 60 år).

For offentlige utlån i KLP Kommunekreditt AS benyttes også forenklet tapsgradmetode, men her med unntaket for lav kredittrisiko slik at alle lån ligger i trinn 1. For disse utlånene benyttes en tapsgrad på 0,001 prosent.

Boliglån/pantelån følges i dag opp av en avdeling i banken som håndterer spesialengasjement ved hjelp av restanselister og oppfølginger i aktivitetssystemet. KLP Banken/konsernet benytter i dag egeninkasso frem til og med rettslig inndrivelse og gjennomføring av salg/tvangssalg. Eventuell restgjeld etter realisering av pant blir oversendt inkassoselskap for videre oppfølging dersom det ikke lykkes å komme frem til en nedbetalingsavtale.

For kredittkort har KLP Banken/konsernet en avtale med et inkassoselskap hvor ubetalte terminer følges opp med førinkasso. Inkassoselskapet følger videre opp ubetalte krav med oppsigelse, rettslig inndrivelse og eventuelt overvåk i de sakene hvor rettslig inndrivelse hittil har vært forgjeves.

KLP Banken/konsernet har utviklet PD- og LGD-modeller for bankens/konsernets boliglånsportefølje. Det er utviklet en PD-modell for nye boliglånskunder og en PD-modell for eksisterende boliglånskunder. Den første modellen benytter data som er tilgjengelig på søknadstidspunktet og er gyldig i tre måneder etter innvilgelse. Den andre modellen slår inn etter tre måneder, og benytter seg også av data som avhenger av kundens oppførsel (f.eks. antall overtrekksdager). Forklaringsvariabler i datagrunnlaget er alder, inntekt, antall purringer siste 12 måneder, antall overtrekksdager siste 12 måneder, belåningsgrad, medlånetaker, mislighold siste 12 måneder og produkttype.

Det viktigste måltallet for en PD-modell er modellens diskrimineringsevne, dvs. muligheten til å skille dårlige kunder fra gode kunder. Diskrimineringsevnen måles ved hjelp av ROC (Receiver Operating Characteristic), som sier noe om hvor stor andel av prediksjonene som er korrekte. Bankens PD-modell for boliglån ble i 2022 oppdatert med data fra 2020 og 2021. I tillegg er grunnlaget for beregning av LTV oppdatert, dette medførte at modellen ble rekalibrert.

Sannsynlighet for mislighold gjennom levetiden (Lifetime PD) benyttes for alle boliglån i KLP Banken unntatt seniorlån. Sannsynlighet for mislighold over levetiden (LTPD) til en kontrakt beregnes basert på aggregerte tall for hele datagrunnlaget for historisk observert misligholdsfrekvens for hvert år i kontraktenes levetid og den enkelte kontraktens sannsynlighet for mislighold 12 måneder etter oppstart. Resultatene fra modellutviklingen viser at misligholdsfrekvensen øker noe i år 2 før den deretter synker. Dette er i tråd med forventet resultat, ettersom man regner med at det tar litt tid før et nylig innvilget boliglån havner i problemer, slik at PD i år 2 er høyere enn i år 1. En kunde vil typisk strekke seg langt for å unngå mislighold på boliglånet, og vil typisk gå i mislighold på andre fordringer før han går i mislighold på boliglånet. Reduksjonen i PD etter år 2 kan forklares med en «survivalship effect», dvs. at kontraktene som ikke har mislighold de første to årene typisk er av bedre kredittkvalitet, og etter hvert som lånene nedbetales så blir risikoen lavere. Erfaring fra bransjen er at kontrakter som har eksistert over en viss tid, konvergerer mot en stabil observert misligholdsfrekvens. For KLP Bankens/konsernets boliglånsportefølje er tre år satt som parameter for når misligholdsnivået konvergerer mot et langsiktig PD-nivå. Det langsiktige PD-nivået er satt til 0,3 prosent, som tilsvarer gjennomsnittlig PD for de beste kontraktene i porteføljen.

Eksponering ved mislighold (EAD) benyttes for alle boliglån i KLP Banken/konsernet unntatt seniorlån. EAD-modellen har samme datautvalg som LTPD-modellen. Dersom en kontrakt misligholdes vil kontraktens saldo på tidspunktet være bankens/konsernets eksponering mot kontrakten (exposure at default). Man kan uttrykke EAD for en kontrakt som en funksjon av sannsynligheten for at kontrakten ikke nedbetales innen tidspunkt t. For nedbetalingslån estimeres EAD på tidspunkt t som kontraktens saldo på tidspunktet i henhold til nedbetalingsplanen multiplisert med sannsynligheten for at kontrakten ikke nedbetales innen tidspunkt t. Sannsynligheten for at en kontrakt avsluttes førtidig innen år t er beregnet som en prosentandel for hvert år frem i tid fra ett til syv år.

Et ledd i vurderingen av fremtidige tap er vurderingen av hvordan fremtiden vil se ut med tanke på de makroøkonomiske forholdene som påvirker bankenes kredittap, f.eks. rentenivå, boligpriser, arbeidsledighet m.fl. For å beregne forventet kredittap (ECL) har banken lagt til grunn tre ulike scenarioer, som sannsynlighetsvektes basert på en vurdering av hvor sannsynlig hvert av de tre skisserte scenarioene er. Banken har lagt til grunn ett forventet utfall, ett pessimistisk utfall og ett optimistisk utfall for forventet kredittap, hvor de tre scenarioene har en faktor for utfall og en sannsynlighet for at scenarioet inntreffer. Summen av de vektede scenarioene utgjør det forventede kreditttapet, og sannsynligheten for at hvert scenario inntreffer vil således påvirke det forventede kreditttapet. I det forventede scenarioet antar vi uendrede boligpriser, det vil si på dagens nivå, og stabil PD. I det negative scenarioet er det lagt til grunn et boligprisfall på 10 prosent og en økning i gjennomsnittlig PD på 32 prosent, mens friskmeldingsgraden faller med 5 prosentpoeng. Dette scenarioet er tillagt 30 prosent sannsynlighet. I det positive scenarioet har banken lagt til grunn at boligprisene øker med 5 prosent og at gjennomsnittlig PD halveres. Dette scenarioet er tillagt 10 prosent sannsynlighet. Forventet scenario er således vektet med 60 prosent sannsynlighet.

Dersom man kun legger til grunn et pessimistisk scenario vil de forventede kredittapene øke med om lag 60 prosent, og dersom man kun legger til grunn et optimistisk scenario vil de forventede tapene reduseres til omtrent 40 prosent av dagens tap.

KLP Bankens risikoforum vurderer hvert kvartal disse scenarioene og vektingen av disse med bakgrunn i endringer i makro eller andre forhold som vil kunne påvirke tapsnedskrivningene i banken.