Årsrapport 2023KLP Kommunekreditt AS

Foretaksresultatet ga en avkastning på egenkapitalen på 9,9 (9,8) ¹ prosent før skatt. Resultatendringen sammenlignet med fjoråret skyldes i hovedsak at høyere rentenivå har gitt økt avkastning på utlån finansiert med egenkapital. Utlånsmarginene har i gjennomsnitt vært noe lavere i regnskapsåret sammenlignet med i fjor.

Netto renteinntekter fra utlåns- og investeringsporteføljene økte med omtrent 6 prosent sammenlignet med 2022.

Resultatet er i tillegg påvirket av at tap på finansielle instrumenter ble betydelig lavere i 2023 enn året foran. Dette kan i hovedsak knyttes til at markedsverdien av foretakets verdipapirinvesteringer har økt gjennom året. Samlet resultateffekt av økt verdi på foretakets verdipapirer viser en gevinst på 3,8 (-4,4) millioner kroner.

Foretaket tilpasser jevnlig løpetider på innlån for å redusere likviditetsrisiko og imøtekomme regulatoriske krav til likviditetsindikatorer og kapitaldekning. Refinansiering av innlånssiden gir da jevnlig behov for tilbakekjøp av egne utstedelser. I 2023 ble resultateffekten av tilbakekjøp innlån -6,0 (-6,4) millioner kroner. Den samlede regnskapseffekten av verdiendringer på finansielle instrumenter er dermed lavere i 2023 sammenlignet med året før. Se note 6.

Driftskostnadene viser en økning på 10 prosent sammenlignet med året før. Dette skyldes kostnadsvekst på kjøp av tjenester fra morselskapet og på eksterne tjenester som i hovedsak gjelder rating og innlånsbistand. Foretakets utlån forvaltes av KLP Banken AS, og belastede driftskostnader er regulert i en forvalteravtale med morselskapet. Forvalteravtalen er innrettet slik at KLP Kommunekreditt AS belastes for sin andel av morselskapets kostnader til forvaltningen av offentlige lån basert på volum. Dette avregnes månedlig. Driftskostnader ut over dette er i hovedsak foretakets direkte kostnader til eksterne tjenestekjøp.

Utlånsvirksomheten i KLP Kommunekreditt AS er i hovedsak basert på salg av nye lån direkte fra foretaket.

Samlede utlån ble redusert med 1 prosent i 2023. 91 (91) prosent av utlånsvolumet er til flytende rentebetingelser. Det øvrige er lån med fast rente.

Det er i 2023 utbetalt nye lån for 1,1 (2,5) milliarder kroner fra foretaket. Utlånsporteføljen består av lån til norske kommuner og fylkeskommuner direkte, eller til virksomheter som utfører offentlige oppgaver og oppnår selvskyldnergaranti fra kommuner eller fylkeskommuner. Kredittrisikoen i utlånsporteføljen vurderes som svært lav.

Kredittrisikoen forbundet med lån til kommuner og fylkeskommuner er i Norge begrenset til betalingsutsettelse og ikke til at betalingsforpliktelser faller bort. Dette følger av kommuneloven og gir långiver sikkerhet mot tap dersom en kommune ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser. Ved betalingsutsettelse er også långiver sikret mot tap av påløpte renter, forsinkelsesrenter og kostnader til inndrivelse. KLP Kommunekreditt AS har ikke hatt kredittap på utlån til norske kommuner eller fylkeskommuner.

Foretaket har ingen misligholdte lån over 90 dager ved utløpet av 2023. Det er heller ingen individuelle tapsføringer i regnskapsåret. Beregnede tapsavsetninger etter IFRS9 har i regnskapsåret gitt en resultateffekt på 4 (-8) tusen kroner. For mer informasjon om tap og utlån henvises det til note 8.

KLP yter lån til offentlig sektor fra egen balanse og gjennom KLP Kommunekreditt AS. Utlån forvaltes av KLP Banken.

KLP Kommunekreditt AS har sammen med KLP en god posisjon i markedet for langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner og virksomheter som utfører offentlige oppgaver.

Samlede utlån til offentlige låntakere var 90,3 (87,1) milliarder kroner ved utløpet av 2023, en økning på 3,1 (3,0) milliarder kroner, tilsvarende 3,6 (3,6) prosent i regnskapsåret. For kommunesektoren totalt sett er anslått gjeldsvekst på drøye 7 prosent i 2023. Det er i løpet av 2023 mottatt låneforespørsler for 95,0 (76,3) milliarder kroner.

Foretakets likviditetssituasjon er tilfredsstillende da foretaket har finansiering i større omfang enn det likviditetsbehovet fra driften krever.

KLP Kommunekreditt AS er underlagt strenge regler for hvilke aktiva foretaket kan investere i. Porteføljen av likviditetsplasseringer består av sikre verdipapirer og innskudd i andre banker. Verdipapirene er sertifikater og obligasjoner med svært god sikkerhet, hovedsakelig obligasjoner med fortrinnsrett og høyeste rating.

Beholdningen av likvide midler benyttes til utbetaling av nye utlån eller til innfrielser og tilbakekjøp av innlån.

Som følge av at innlånsopptak skjer på de tidspunkter vilkårene anses som gunstige oppstår det behov for å plassere ledig likviditet. Denne likviditeten bidrar til inntjeningen og gir fleksibilitet til å håndtere etterspørselen etter nye utlån.

Ved utløpet av 2023 var utestående likviditetsplasseringer i form av rentebærende verdipapirer på 1,5 (2,7) milliarder kroner. Verdipapirer bokføres til markedsverdi. Bankinnskudd utgjorde på samme tidspunkt 0,6 (0,5) milliarder kroner.

KLP Kommunekreditt AS har etablert et program for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

I det norske markedet har foretaket ved utløpet av 2023 utstående OMF med sikkerhet i lån til kommunal sektor for 19,4 (19,8) milliarder kroner. Nye emisjoner i 2023 var til sammen 6,0 (4,2) milliarder kroner. Det ble gjennomført tilbakekjøp av tidligere emisjoner for 6,4 (3,0) milliarder kroner. Det er ikke gjort utstedelser i utlandet. KLP Kommunekreditt AS har oppnådd beste rating på sitt innlånsprogram.

Obligasjonene utstedes med sikkerhet i foretakets utlån. Lån til foretak skal være garantert av kommuner eller fylkeskommuner innenfor kommunelovens bestemmelser, av norsk stat eller bank. Garantiene skal være utformet som selvskyldnerkausjon og dekke både avdrag og renter.

Foretakets gjeld til kredittinstitusjoner ved utløpet av året bestod av internfinansiering fra KLP Banken AS på 0,7 (1,7) milliarder kroner.

Foretakets forvaltningskapital ved utløpet av 2023 var 21,2 (22,5) milliarder kroner. Av dette utgjør utlån til offentlige låntagere 19,0 (19,1) milliarder kroner og 2,1 (3,3) milliarder kroner likviditetsplasseringer.

Foretakets ansvarlige kapital, basert på styrets forslag til disponering av resultatet, var 968 (897) millioner kroner ved utløpet av 2023. Kjernekapitalen er identisk med ansvarlig kapital. Det gir en kapitaldekning og kjernekapitaldekning på 22,7 (20,3) prosent.

Gjeldende kapitalkrav inklusive kapitalbuffere er 14,0 prosent kjernekapitaldekning og 17,5 prosent kapitaldekning. Uvektet kjernekapitaldekning var 4,6 (4,0) prosent mot kravet på 3,0 prosent.

Risikovektet balanse var 4,1 (4,3) milliarder kroner. Soliditeten vurderes som god.

Årsregnskapet i KLP Kommunekreditt AS viser et totalresultat for 2023 på 88,8 (62,4) millioner kroner. Styret foreslår at det utbetales et konsernbidrag på 90,6 millioner kroner til KLP. Fra KLP mottas 70,7 millioner kroner tilbake som konsernbidrag uten skattemessig effekt. Resultat etter skatt og konsernbidrag overføres annen egenkapital. Konsernbidraget får først regnskapsmessig effekt på vedtakstidspunktet.

Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet.

KLP Kommunekreditt AS avlegger regnskap i henhold til de internasjonale regnskapsstandardene IFRS som er godkjent av EU med tilhørende fortolkninger. Se note 2 for nærmere informasjon.

Ratingbyråenes vurdering av foretaket er viktig for de innlånsvilkår som oppnås. Foretaket benytter Moody’s til kredittrating av obligasjoner. Alle utstedelser av OMF har Aaa rating.

KLP Kommunekreditt AS er underlagt KLP Bankens rammeverk for risikostyring. Dette har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinje, rammer, rutiner og instrukser.

Det er fastsatt egne retningslinjer for de mest sentrale enkeltrisikoene (likviditets-, kreditt-, markeds, operasjonell -, og compliancerisiko) og en overordnet retningslinje for risikostyring som omfatter prinsipper, organisering, rammer mv. for bankens samlede risiko. Retningslinjene vedtas av styret og revideres minst én gang per år. Retningslinjene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner, reglementer og instrukser fastsatt på administrativt nivå.

Det er et mål at foretaket skal ha lav operasjonell risiko og opprettholde høy faglig kompetanse, gode rutiner og effektiv drift.

Foretaket omfattes av KLP Banken-konsernets prosess for vurdering og tallfesting av vesentlige risikoer og beregning av kapital- og likviditetsbehov (ICAAP/ILAAP). Kapitalbehovsvurderingen er framoverskuende, og i tillegg til å beregne behovet ut fra gjeldende eksponering (eventuelt rammer) vurderes behovet i lys av planlagt vekst, besluttede strategiske endringer mv. Foretakets styre tar aktivt del i disse vurderingene og i tilknytning til kapitalbehovsvurderingen vedtar styret et ønsket nivå for samlet kapital (kapitalmål).

Styrene i KLP Banken AS, KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS har utpekt et felles risikoutvalg. Risikoutvalget behandler saker særlig knyttet til risiko i konsernforetakene og har en rådgivende funksjon overfor styret i KLP Kommunekreditt AS.

Foretakets vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, foretaksledelse, og en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse.

Styret fastsetter retningslinjene for foretakets virksomhet. Styret har avholdt seks styremøter i 2023. Ved utløpet av 2023 består styret av to kvinner og to menn.

Administrerende direktør har den daglige ledelse av foretaket i samsvar med instruks fastsatt av styret.

For styremedlemmer er det tegnet styreansvarsforsikring. Denne dekker i tillegg administrerende direktør.

Foretakets regnskapsavleggelse følger felles fastlagte prosesser i KLP konsernet. Det foreligger arbeidsfordeling mellom økonomifunksjonen i foretaket og konsernets fellesfunksjoner.  Administrasjonen avlegger regelmessig regnskapsstatus og rapporterer beslutninger om innlånsopptak til styret. Styret vedtar kvartals- og årsregnskaper.

Foretaket følger KLP konsernets retningslinjer for likestilling og mangfold ved sammensetningen av styret. Dette sikrer et en hensiktsmessig sammensetning av styret med hensyn til alder, kjønn og erfaring. Det har ikke vært avvik fra disse i rapporteringsperioden.

Foretakets styring og ledelse ivaretas av personer som har ansettelsesforhold i KLP Banken AS.

Det er inngått en forvaltningsavtale med KLP Banken AS som omfatter administrasjon, IT-drift, økonomi- og risikostyring, samt innlån og likviditetsstyring.

I 2023 ble det uformet en ny bærekraftstrategi som fastslår at KLP skal være kommune- og helse-Norges partner for en bærekraftig omstilling.

KLP Kommunekreditt AS skal som en del av KLP-konsernet bidra til bærekraftige investeringer og ansvarlig forretningsdrift. Samfunnsansvar er av strategisk betydning for KLP. Dette virkeliggjøres ved handlinger knyttet opp til konsernets forretning. KLP har signert FNs Global Compact, og er med det forpliktet til å arbeide for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon. Utdypende beskrivelse av mål, tiltak og resultater er tilgjengelig på KLPs nettsider (https://www.klp.no/om-klp/samfunnsansvar).  

KLP Banken signerte høsten 2019 FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift. Prinsippene for bærekraftig bankdrift innebærer at banker er transparente om hvordan deres produkter og tjenester skaper verdier for kunder og investorer, i tillegg til for samfunnet som helhet. Prinsippene skal veilede bankene i sitt arbeid for bærekraft, og støtte opp under samfunnets overordnede mål i tråd med FNs mål for bærekraftig utvikling og Parisavtalen.  

KLP og KLP Kommunekreditt har i mange år bidratt til bærekraftig utvikling av samfunnet gjennom lånefinansiering av prosjekter over hele Norge, som veier, skoler, barnehager, svømmehaller, idrettsanlegg, omsorgsboliger, kulturhus og mange andre samfunnsnyttige prosjekter. Utlån til norske kommuner benyttes til formål som bidrar til å redusere nasjonale klimagassutslipp og som kommer samfunnet som helhet til gode. Nærmere 90% av KLPs eierkommuner har lån i KLP eller i KLP Banken konsernet.

KLP Banken er en pådriver og sparringspartner for å få kommunene til å ta bærekraftige valg innen offentlig forvaltning. Banken tilbyr grønne lån til kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med kommunal tilknytning for prosjekter som har en klar positiv miljø- og klimaeffekt. De grønne lån som innvilges i banken legges i Liv-porteføljen som forvaltes for KLP. Det ligger for tiden ingen grønne lån i KLP Kommunekreditt.   

Per i dag har vi ikke tilstrekkelig data til å kartlegge finansierte utslipp for lån til offentlig sektor. Bakgrunnen for dette er blant annet at vi har begrenset tilgang på investeringsspesifikk informasjon, og at kommunene i liten grad rapporterer utslipp knyttet til investeringer i dag. I 2023 har vi sammen med flere aktører gjennomført et forprosjekt for å se på hvordan man kan kartlegge finansierte utslipp i offentlig sektor. Dette arbeidet vil fortsette i 2024. 

Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022, innebærer at virksomheter får en plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre for dette i offentlig rapportering. For KLP Kommunekreditt vil denne redegjørelsen bli publisert på klp.no innen 30. juni 2024. 

Morselskapet KLP Banken AS sine lokaler både i Oslo og Trondheim er sertifisert som «miljøfyrtårn» gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn. Begge lokasjonene ble resertifisert i 2021.  

For ytterligere informasjon og detaljer om samfunnsansvar og bærekraft viser vi til KLPs bærekraftsrappporter på www.klp.no.

Tilstedeværelsen av KLP Kommunekreditt AS sammen med KLP i markedet for offentlige utlån bidrar til konkurranse og derved til at offentlig sektor får tilgang til langsiktig finansiering til gunstige betingelser. Samlet vekst de siste årene viser at markedsposisjonen er solid.

Høy kredittkvalitet i utlånsporteføljene skal bidra til at KLP Kommunekreditt AS oppnår gunstige innlånsvilkår. Myndighetenes regulering av banker og finansinstitusjoner innebærer at en rekke regulatoriske krav til kapital og likviditet skal tilfredsstilles. Dette forutsetter en løpende inntjening som gjør det mulig å møte slike krav.

Markedet for lån til kommunal sektor vokser fortsatt, og en stor del av låneopptakene finansieres i verdipapirmarkedet fremfor i finansinstitusjonene. KLP Kommunekreditt AS er godt kapitalisert og har et fortrinn som en stabil og langsiktig långiver i et marked preget av lav risiko. Det vil være den generelle utviklingen i finansmarkedene som avgjør i hvilket omfang KLP Kommunekreditt AS kan finansiere utlånsvirksomheten på vilkår som gir tilstrekkelig lønnsomhet til videre vekst.

Det norske samfunnet er inne i en turbulent tid med stor makroøkonomisk usikkerhet, det vil også påvirke rammebetingelsene som offentlig sektor står overfor. Norske kommuner har utviklet et godt og omfattende tjenestetilbud til befolkningen. Økt levealder, demografi, inntektsutvikling og klimarisiko gir grunn til å forvente et betydelig investeringsbehov i offentlig sektor også de kommende årene. Høyere kostnader som følge av økt inflasjon og et høyere rentenivå kan i det korte bildet bidra til noe lavere utlånsvekst enn det som har vært normalt de siste årene. Dog sier kommunene i KS sin årlige budsjettundersøkelse at de forventer fortsatt høye investeringer og høye gjeldsopptak også i 2024.

Etterspørselen etter lån til prosjekter som bidrar til klimatilpasning vil sannsynligvis fortsatt øke i årene fremover.

Styret legger til grunn at det også fremover vil være behov for betydelig langsiktig og stabil finansiering utover det verdipapirmarkedet kan tilby offentlige låntakere. KLP Bankens kompetanse på kommunal finansiering skal, uavhengig av størrelsen på egen balanse, kunne benyttes til forvalteroppdraget for KLP. KLP Kommunekreditt AS og KLP samlet skal være en sentral aktør som tilbyder av lån til investeringsformål i offentlig regi.

STYRETS ERKLÆRING

Årsregnskapet for KLP Kommunekreditt AS er utarbeidet i samsvar med (IFRS Accounting standards), som godkjent av EU. Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak (årsregnskapsforskriften) inneholder enkelte krav til tilleggsopplysninger som ikke kreves etter IFRS Accounting standards. Disse tilleggsopplysningene er innarbeidet i notene til regnskapet.

Regnskapet er utarbeidet med utgangspunkt i prinsipp om historisk kost, med følgende unntak:

• Finansielle eiendeler og gjeld (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet.
• Finansielle eiendeler og gjeld vurdert etter reglene om virkelig verdi sikring.

For å utarbeide regnskap etter IFRS Accounting Standards, må ledelsen foreta regnskapsmessige estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil påvirke foretakets regnskapsførte verdi av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader. Faktiske tall vil kunne avvike fra benyttede estimater. Områder hvor det er utvist skjønnsmessige vurderinger og estimater av vesentlig betydning for foretaket er beskrevet i note 3.

Alle beløp er presentert i tusen kroner uten desimal med mindre annet er angitt.

Regnskapet er satt opp etter forutsetning om fortsatt drift.

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene knyttet til finansielle instrumenter.

Kontanter og kontantekvivalenter er definert som fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Beløpet inkluderer ikke fordringer på kredittinstitusjoner som er knyttet til kjøp og salg av verdipapirer i forvaltningen av verdipapirporteføljene. Kontantstrømoppstilling er satt opp etter den direkte metoden.

Foretakets finansielle gjeld består av gjeld til kredittinstitusjoner og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett.

Egenkapitalen i foretaket består av innskutt egenkapital og opptjent egenkapital.

Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet på forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel balanseføres når det kan sannsynliggjøres at foretaket i fremtiden vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre seg skattefordelen.

Foretaket er en del av et finanskonsern og et skattekonsern. Eventuelle skattemessige overskudd kan, med unntak for de begrensninger som er gjort gjeldende gjennom finansieringsvirksomhetsloven, avgis i sin helhet til morforetak og datterforetak som konsernbidrag med skattemessig effekt.

Foretaket utbetaler ingen ytelser til ansatte, og omfattes ikke av reglene om finansskatt. Foretakets nominelle skattesats i 2023 utgjør 22 prosent.

Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser som enheten har tilgang til ved rapporteringstidspunktet. Eksempler på instrumenter i nivå 1 er børsnoterte papirer.

Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra observerbare markedsdata. Dette inkluderer priser basert på identiske instrumenter, men hvor instrumentet ikke innehar høy nok omsetningsfrekvens og derfor ikke anses som omsatt i et aktivt marked, samt priser basert på tilsvarende eiendeler og prisledende indikatorer som kan bli bekreftet fra markedsinformasjon. Eksempler på instrumenter i nivå 2 er rentepapirer priset ut fra rentebaner.

Instrumenter på nivå 3 innehar ingen observerbare markedsdata eller omsettes i markeder ansett som inaktive. Prisen baseres hovedsakelig på egne beregninger hvor reell virkelig verdi kan avvike hvis instrumentet skulle blitt omsatt.

I note 12 opplyses det om virkelig verdi av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som er regnskapsført til amortisert kost. Finansielle eiendeler målt til amortisert kost omfatter utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og norske kommuner. Den oppgitte virkelig verdi for disse eiendelene er fastsatt etter metoder som faller inn under nivå 2. Finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost består av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer. Den oppgitte virkelig verdi for disse forpliktelsene er fastsatt etter metoder som faller inn under nivå 2.

Det har ikke vært noen overføringer mellom nivå 1 og nivå 2.

KLP Kommunekreditt AS er et heleiet datterforetak av KLP Banken AS. Styret har etablert et rammeverk for risikostyring som har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinjer, rammer, rutiner og instrukser. Styret har vedtatt retningslinjer som omfatter de mest sentrale enkeltrisikoene samt en overordnet retningslinje for risikostyring som omfatter prinsipper, organisering, rammer m.v. for foretakets samlede risiko. Retningslinjene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner og instrukser fastsatt på administrativt nivå. Retningslinjene angir hvilke avdelinger som er ansvarlig for håndtering av de ulike risikoene og omhandler også etablering av en egen risikostyringsfunksjon. Formålet med risikostyringsfunksjonen er blant annet å kontrollere at retningslinjene for risikostyring blir fulgt. Denne funksjonen utføres av avdeling for risikostyring og compliance, som har ansvar for å utarbeide periodiske risikorapporter til ledelsen og styret, samt rapportere ved eventuelle brudd på retningslinjer. Avdelingen, som har en uavhengig rolle i forhold til øvrige avdelinger, har også andre oppgaver knyttet til foretakets risikostyring. Ansvaret for den operative styringen av foretakets likviditetsrisiko og renterisiko tilligger finansavdelingen.

Styret har vedtatt en retningslinje for kredittrisiko som inneholder overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til kredittrisiko. Retningslinjen slår fast at foretaket skal ha en lav kredittrisikoprofil og inneholder begrensninger på typer av utlån og prinsipper for organisering og drift av foretakets utlånsvirksomhet. Retningslinjen inkluderer også en overordnet fullmaktsstruktur for utlån og øvrig motpartseksponering. Fullmaktene er knyttet til styrevedtatte rammer for en stor del av foretakets enkeltlåntakere og disse rammene avledes av en risikoklassifisering hvor de enkelte låntakere tilordnes en risikoklasse basert på et sett av faste kriterier. Det er videre fastsatt krav til rapportering til styret om utnyttelse av rammene.

Kredittrisiko knyttet til verdipapirutstedere, derivatmotparter og andre motparter innenfor finansområdet er også begrenset av styrevedtatte rammer på enkeltmotparter. Disse rammene er basert på motpartens soliditet og andre vurderinger av motpartenes kredittverdighet.

Ved behandling av alle nye lånesøknader kontrolleres det om kundens kredittramme er større enn summen av omsøkt lånebeløp og løpende lån. I retningslinjen for kredittrisiko omtalt ovenfor er det fastsatt krav til rapportering til styret om utnyttelse av rammene. Eventuelle overskridelser av rammene skal uansett rapporteres til foretakets styre.

Foretaket investerer også i verdipapirer utstedt av stat, kommuner og fylkeskommuner, og vil videre ha kredittrisikoeksponering i form av såkalt ”fyllingssikkerhet”. Fyllingssikkerheten kan utgjøre inntil 20 prosent av sikkerhetsmassen. Fyllingssikkerheten kan etter foretakets interne retningslinjer være i form av innskudd i banker som tilfredsstiller minstekrav til rating samt obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av norske kredittforetak.

KLP Kommunekreditt AS måler maksimumseksponering som hovedstol og påløpt rente. Det utveksles ikke kontant- eller verdipapirsikkerhet eller utføres andre kredittforbedringer. Tabellen under viser maksimumseksponeringen for KLP Kommunekreditt AS.

Foretaket har ikke påløpte tap på utlån. Foretaket anser alle fordringer som tilfredsstillende sikret.

Foretakets utlån er i sin helhet knyttet til finansiering av offentlig sektor og porteføljen har følgelig høy konsentrasjon mot én enkelt sektor. Den underliggende kredittrisikoen mot denne sektoren er imidlertid så vidt lav at det neppe lar seg gjøre å redusere denne konsentrasjonen uten å øke samlet risiko i porteføljen. Konsentrasjonen mot norsk offentlig sektor oppleves følgelig ikke som en risikomessig utfordring.

Konsentrasjonen mot enkeltlåntakere er begrenset av individuelle styrefastsatte rammer. KLP Kommunekreditt AS største eksponering per 31. desember 2023 var på omlag 4,7 prosent av foretakets totale utlån.

 Renterisiko måles som verdiendring ved ett prosentpoengs endring i alle renter.

Retningslinje for markedsrisiko er foretakets overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til markedsrisiko. Retningslinjen slår fast at markedsrisikoen skal søkes redusert slik at den samlede markedsrisiko er lav. Det fremgår videre at foretaket ikke aktivt skal ta posisjoner som eksponerer foretaket for markedsrisiko. Videre er det i retningslinjen fastsatt rammer for renterisiko både for den samlede renterisikoen for uendelig tidshorisont og for rullerende 12-månedersperioder. Rammene er satt som et fast kronebeløp, og nivået på rammene skal sikre at den vedtatte lave markedsrisikoprofilen etterleves. Det operative ansvaret for styring av foretakets markedsrisiko tilligger KLP Bankens finansavdeling. Avdeling for risikostyring og compliance rapporterer foretakets faktiske eksponering i forhold til rammer etter retningslinjer fastsatt av styret.

Renterisiko oppstår fordi rentebindingstiden for eiendelene og gjelden ikke er sammenfallende. Gapet i tabellen nedenfor viser forskjellen mellom eiendeler og gjeld som kan rentereguleres innenfor de gitte tidsintervallene. Reprisingstidspunkt viser løpetid frem til neste avtalte rentereguleringstidspunkt. Flytende lån og kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner er lagt i tidsintervallet inntil 1 måned, mens fastrentelån, verdipapirer og gjeld er lagt i tidsintervallet der det er avtalt renteregulering.

Styringen av KLP Kommunekreditts likviditetsrisiko må ses i sammenheng med styringen av likviditetsrisikoen i KLP Banken konsernet. For konsernet er det etablert en retningslinje for likviditetsrisiko som inneholder prinsipper, retningslinjer, krav og rammer som gjelder for styring av likviditetsrisikoen. Retningslinjen slår fast at konsernet skal ha en moderat likviditetsrisikoprofil og det er fastsatt ulike krav og rammer for å etterleve dette, herunder mål for innskuddsdekning, rammer for refinansieringsbehov for ulike tidshorisonter og krav til likviditetsbuffer. Styret har videre vedtatt en beredskapsplan for finansielle kriser (herunder likviditetskriser) som en del av foretakets gjenopprettingsplan. I tillegg til krav på konsernnivå er det etablert egne spesifikke krav for KLP Kommunekreditt, herunder krav til stadig positiv kontantstrøm, rammer for refinansieringsbehov og krav til likviditetsreserve og trekkrettighet. Det operative ansvaret for styring av foretakets likviditetsrisiko tilligger bankens finansavdeling. Avdeling for risikostyring og compliance rapporterer foretakets faktiske eksponering i forhold til rammer etter retningslinjer fastsatt av styret.

Tabellene nedenfor viser forfallsanalyse av foretakets eiendeler og gjeld inkludert stipulerte renter.