Årsrapport 2023KLP Skadeforsikring AS

Styret i Kommunal Landspensjonskasse utgjør generalforsamlingen i KLP Skadeforsikring AS.

Generalforsamlingen er foretakets øverste myndighet og godkjenner årsregnskap, årsberetning og anvendelse av overskudd, eller dekning av underskudd, samt andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under dennes myndighet. 

Styret skal føre tilsyn med foretakets daglige ledelse og foretakets virksomhet for øvrig. Styret i KLP Skadeforsikring AS har syv medlemmer og to varamedlemmer. Tre medlemmer velges blant ansatte i eierforetaket. I tillegg velges to styremedlemmer med varamedlemmer av de ansatte i skadeforetaket. To styremedlemmer velges blant personer som ikke er ansatt, eller har tillitsverv i foretaket eller i en annen finansinstitusjon. Konsernsjef i KLP oppnevnes normalt som styrets leder.

Styret består av Sverre Thornes (leder), Hege Hodnesdal, Ole Rikard Rønning, Jan Hugo Sørensen, Camilla Dunsæd, Odd Steinsrud (valgt av de ansatte) og Christin Schackt Bjølverud (valgt av de ansatte). Varamedlemmer er Anders Storløkken (valgt av de ansatte) og Nina Johansen (valgt av de ansatte).

Alle forsikringsforetak er underlagt kontroll fra Finanstilsynet som kontrollerer at foretaket driver på en forsvarlig måte, og i samsvar med lovgiving, forskrifter og rundskriv gitt av Finanstilsynet.

Foretaket har samme ekstern revisor som eierforetaket. Det er revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers AS som reviderer foretakets regnskap og rutiner.

Konsernet har en sentral stab med interne revisorer som også på et operasjonelt nivå gjennomgår foretakets virksomhet. Internrevisjonen opererer etter instruks fastsatt av styret og rapporterer til styret minimum en gang per år. Konsernets Finansseksjon innehar også enkelte kontrollfunksjoner i forhold til foretaket.

Konsernets Risikostyringsenhet ivaretar rollene som uavhengig risikostyrings- og aktuarfunksjon. Foretaket har etablert en foretaksintern Compliance-funksjon. Funksjonene rapporterer direkte til administrerende direktør og styret.

Ledelsen i KLP Skadeforsikring AS består av administrerende direktør og fem seksjonsledere med ansvar for henholdsvis salg til privatkunder, salg til offentlige og bedriftskunder, skadeoppgjør, produkt og økonomi.

I foretaket er det etablert en Risikostyringskomité bestående av foretakets ledergruppe, samt to ledende fagpersoner innen risikostyring og reassuranse. Risikostyrings- og Compliance-funksjonene har møte- og talerett i komiteen. Komiteens mandat er å drøfte foretakets risikobærende evne og vilje, sentrale risikoer i foretaket og forberede fremlegg for foretakets styre innen risikorelaterte tema.

Foretaket fikk innmeldt 5 enkeltskader og 3 naturskadehendelser over 10 millioner kroner, inntruffet i løpet av 2023. Samlet regnskapsmessig effekt etter gjenforsikring, knyttet til disse 8 skadene, er 270 millioner kroner.

Både eiendoms- og motorbransjene innenfor personmarkedet viser svake resultater. Økte materialkostnader som følge av økt inflasjon er medvirkende til denne utviklingen, men foretaket observerer også økt skadefrekvens innen motorsegmentet. Over tid vil foretakets premier bli justert opp for å reflektere de økte kostnadene. Uværene i august har også medvirket til høyere skadefrekvens enn normalt innen disse bransjene.

Deler av Sør-Norge ble i august rammet av kraftig regn med etterfølgende flom og vanninntrenging, kjent som ekstremværet Hans. Samlet brutto skadebeløp rapportert til Norsk Naturskadepool utgjør 1,7 milliarder kroner. I tillegg kommer skader som dekkes av de enkelte selskapene direkte. Foretakets samlede andel av naturhendelsene er anslått til 114 millioner kroner. Gjenforsikring dekker 56 millioner kroner av disse kostnadene. I mars 2023 oppstod det et kraftig steinskred i Halden og et industribygg ble truffet. Skaden er definert som naturskade og foretakets andel av denne skaden er 61 millioner kroner, hvorav gjenforsikring dekker 10 millioner.

Antall skademeldinger knyttet til Covid-19 relaterte yrkessykdommer har falt fra tidligere år. I 2023 ble det meldt 74 skader, mot 279 i 2022 og 352 året før. Skademeldingene er i det vesentligste relatert til langtidsvirkninger knyttet til sykdommen. Dette kan medføre økte fremtidige utbetalinger. Samlet har foretaket så langt utbetalt 27 millioner kroner i erstatninger. Innmeldte krav som følge av bivirkninger fra vaksinering mot Covid-19 blir ivaretatt av Norsk Pasientskadeerstatning.

Dette markedet omfatter kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, og er regulert av regelverket innenfor offentlige anskaffelser. Regelverket stiller krav til konkurranseutsetting hvert fjerde år, noe som innebærer et stabilt antall konkurranser hvert år, normalt i overkant av hundre konkurranser.

Anbudskonkurransene gjennomføres hovedsakelig på høsten, men de siste par årene har flere oppdragsgivere kunngjort konkurranser også i første halvår. Uavhengig av dette kommer avgjørelsene sent, og det er først i november/desember foretaket har full oversikt over tildelte kontrakter.

Det har vært en bestandsvekst gjennom året, og foretaket har ved utgangen av 2023 en bestandspremie på 768 millioner kroner, en økning på 23 millioner kroner fra inngangen til 2023.

Foretaket vokser godt i bedriftsmarkedet og har en god utvikling innenfor de fleste bransjene. Det har i 2023 vært ekstra fokus på de skadeutsatte segmentene, og krav til skadeforebygging har redusert risikoen både for kundene og KLP Skadeforsikring AS. Foretaket har for øvrige segmenter god økning av nye kunder og opprettholder lav avgang.

Det har vært en bestandsvekst gjennom året, og foretaket har ved utgangen av 2023 en bestandspremie på 748 millioner kroner, en økning på 20 millioner kroner fra inngangen til 2023.

Veksten på personmarkedet var 114 millioner kroner, den høyeste årsveksten foretaket har hatt innenfor dette markedssegmentet siden oppstart. Bestandspremien per utgangen av 2023 var 1 068 millioner kroner. 90 000 kunder har privatforsikringene sine i foretaket, og over 80 prosent av kundene har tjenestepensjonen sin i KLP. 10 prosent av medlemmer i KLPs pensjonsordninger er kunder i foretaket. Markedsandelen er 1,9 prosent for hele det norske personmarkedet.

Alle distribusjonskanalene solgte over sine fastsatte mål, men den kraftigste veksten kom fra det digitale salget. Mer enn én av tre nye kunder kjøper nå forsikringene sine digitalt, helt uten støtte fra rådgiver. Foretaket planlegger for å fortsette en kontrollert og lønnsom vekst innen personmarkedet.

Kundeundersøkelser viser at kundene er fornøyd med foretakets leveranser. Det er i særlig grad den personlige kundebehandlingen kundene gir positiv tilbakemelding på. Det er videre en økning i bruk av digitale løsninger, som stadig blir forbedret ut fra kundens behov.

Foretaket kommer godt ut i eksterne målinger, og fikk pris som det foretaket som har forbedret seg aller mest i årets meglerundersøkelse.

Foretakets løpende kundetilfredshetsundersøkelse knyttet til skadeoppgjørene viser også at foretaket har høy leveransekvalitet.

Foretaket jobber med å redusere risikoen for at skader skjer og tilbyr et bredt utvalgt av kurs. Gjennom foretakets «FøreVar»-program gjennomføreres mange kurs og webinarer. Sammen med skadeforebyggende tips og råd gjennom temahefter og nyhetsbrev, har foretaket et bredt og godt tilbud innenfor skadeforebyggende temaer. Det å redusere risikoen for at skader skjer er et viktig bidrag til lavere utslipp og et bærekraftig samfunn.

Over mange år er det utviklet gode samarbeidsarenaer med blant annet Norsk Brannbefalslag, Norsk Kommunalteknisk forening og Norsk brannvernforening, og foretaket bidrar aktivt i fagmiljøet.

KLP Skadeforsikring AS har arbeidet systematisk med å integrere hensyn til klima, miljø og bærekraft i foretakets styring og virksomhet over de siste årene. Målsettinger for foretakets prestasjoner på dette området har satt et tydelig preg på foretakets operasjonelle mål, og styret har fått orientering ved flere anledninger. Dette er i tråd med KLPs konsernstrategi som slår fast at all KLPs virksomhet skal bidra til FNs bærekrafts mål og til målsettingene i Paris-avtalen.

Høsten 2023 ble det gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse, som en første tilnærming til det nye direktivet for bærekraftrapportering, CSRD. Her ble det identifisert to strategiske satsingsområder innenfor bærekraft som KLP gjennom KLP Skadeforsikring AS både påvirker, og blir påvirket av: sirkulærøkonomi og kommunenes klimaomstilling. I analysen ble det belyst både muligheter og risikoer for foretaket knyttet til disse temaene. Basert på analysen ble det satt opp to målbilder for de neste tre årene: «Pådriver for sirkulærøkonomi» og «Partner for kommunene i klimaomstillingen». Målbildene er forankret i konsernets styre så vel som i foretakets styre og ledelse, og vil være førende for foretakets arbeid de neste årene.

Foretaket har jobbet bredt med utvikling av tingforsikringer slik at disse i større grad skal ta hensyn til klima og bærekraft. Dette handler blant annet om å styrke insentiver for skadeforebygging, tydeliggjøre reparasjon som prioritert oppgjørsform der det er mulig, og å tilby kunden mer bærekraftige løsninger i skadeoppgjørene, for eksempel når bygg må tilbakeføres etter totalskade. Videre vil kundenes eksponering for klimarisiko bli tatt inn i prisingstariffer, i tråd med EU-taksonomiens kriterier for bærekraftig skadeforsikring. Produktutviklingsarbeidet fortsetter inn i 2024, og foretaket planlegger å relansere flere hovedprodukter i mer bærekraftig form i løpet av de neste årene.

Stadig flere av foretakets ansatte kommer regelmessig i kontakt med bærekraft som tematikk i arbeidshverdagen. I begynnelsen av året ble det avholdt et grunnkurs i klima, miljø og bærekraft for alle ansatte, for å etablere en felles forståelse for problematikken og et felles begrepsapparat. 80 prosent av de ansatte har gjennomført opplæringen. Grunnkurset følges opp med mer tilpasset opplæring i de ulike enhetene.

Som indirekte kundeeid forsikringsforetak står KLP Skadeforsikring AS last og brast med kommunene når et endret klima medfører dramatiske hendelser og store skader. Slike hendelser har det vært flere eksempler på i 2023. Disse har vært blant de dyreste hendelsene for den norske forsikringsnæringen noensinne, samtidig som disse hendelsene krevde svært mye av kommunene som ble berørt. KLP Skadeforsikring AS ønsker å være en partner for kommunekundene i møtet med et endret klima. I 2023 har foretaket blant annet inngått et eget samarbeid med Norsk kommunalteknisk forening (NKF) om å utvikle et verktøy som gir kommunene oversikt over tilstanden på egen bygningsmasse, inkludert byggenes klimarisiko. Samarbeidet har så langt resultert i en pilotversjon av verktøyet som ved årsslutt ble testet ut på et utvalg kommuner.

KLP Skadeforsikring AS legger vekt på å bidra til kunnskapsutvikling på problemstillinger knyttet til kommunenes klimarisiko. Foretaket er assosiert partner i det EU-finansierte forskningsprosjektet Soteria¹. Målet med prosjektet er å kartlegge beste praksis og å komme opp med mulige nye løsninger for å hensynta klimarisiko i kommuners forsikringer, både på produktutviklingssiden og i prising/databasert risikovurdering. Gjennom KLP-konsernet er foretaket partner i Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon som utvikler modeller for synliggjøring av klimarisiko. Videre har foretaket bidratt i referansegruppen for et utredningsprosjekt om ansvarsdeling og finansieringsmodeller for klimatilpasning, gjennomført av Menon Economics og Norges Geotekniske Institutt på oppdrag fra bl.a. Finans Norge.

Foretaket deler data om klimarelaterte skader med kommunene og andre relevante myndigheter gjennom Finans Norge og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Slik kan historiske skadedata inngå i beslutningsgrunnlaget for eksempelvis investeringer i vann- og avløpsinfrastruktur eller klimatilpasningstiltak.

Det pågår et omfattende arbeid for å redusere ressursbruken og klimagassutslippene fra skadeutbedringer. I henhold til KLPs reglement for innkjøp skal foretaket prioritere miljøsertifiserte leverandører og leverandører som kan vise til klimagassregnskap. Klima, miljø og ressurseffektivitet er betydelig vektlagt i alle større rammeavtaler med leverandører som er inngått eller fornyet i 2023, og det er lagt inn rapporteringsforpliktelser i alle avtaler. Leverandørenes resultater på disse områdene følges opp i de kvartalsvise leverandørmøtene. Ved avtaleinngåelse må alle leverandører signere på at de forplikter seg til KLPs prinsipper for samfunnsansvarlig leverandøratferd.

Ved større skader på forsikret eiendom legger KLP Skadeforsikring AS stor vekt på sirkulære løsninger, spesielt gjennom å bevare gjenverdier. Foretaket har i 2023 unngått store mengder klimagassutslipp ved å sanere og gjenbruke betongelementer og infrastruktur i grunn i flere store skadesaker, og planlegge tilbakeføringen rundt disse gjenverdiene. Videre har foretaket for første gang gjennomført rivning av et stort, totalskadet bygg med utslippsfri anleggsmaskin.

Skadeutbedring etter storskader står for den største delen av ressursforbruket fra foretakets skadeoppgjør, men det er også iverksatt en rekke tiltak for å redusere miljøbelastningen fra utbedring av frekvensskader. Ved å utfordre foretakets samarbeidspartnere på å reparere i stedet for å erstatte med nytt ved skade, reduseres ressursforbruket i skadeoppgjøret betraktelig. Samtidig bidrar foretaket til å styrke etterspørselen etter, og utviklingen av, kompetanse på reparasjoner. Foretaket vil i 2024 utvide satsningen knyttet til gjenbruk til også å omfatte forbrukerelektronikk.

Foretaket etterspør data fra samarbeidspartnerne som kan brukes til å beregne sirkularitet og klimagassutslipp fra skadesakene, og har bidratt i en arbeidsgruppe i regi av Finans Norge Forsikringsdrift for å utarbeide et felles sett rapporteringsindikatorer for saneringsbransjen.

På feltet taksering og reparasjon av sykler har foretaket i 2023 inngått en avtale med Kirkens Bymisjon. Organisasjonen takserer og reparerer sykler som er blitt skadet, noe som bidrar til redusert ressursforbruk og samtidig gir arbeid til mennesker som av ulike grunner har havnet utenfor det etablerte arbeidslivet. I avtalen inngår det også at Kirkens Bymisjon vederlagsfritt får overta og videreformidle stjålne sykler som senere kommer til rette.

Innenfor motorområdet arbeides det med å reparere i stedet for å skifte ut komponenter, bruke brukte deler der det er mulig, og å tilby kunden el-bil som erstatningsbil mens eget kjøretøy repareres. Tilgangen på brukte bildeler som kan brukes i reparasjoner er en vedvarende utfordring, men andelen reparasjoner der brukte deler benyttes, er i svak økning, opp fra 3,4 til 3,8 prosent av alle reparasjoner, fra 2022 til 2023. Foretakets andel reparasjoner i glass-skadesaker har også økt fra 2022 til 2023, fra 43 til 45 prosent hos de to viktigste leverandørene. KLP Skadeforsikring kan vise til en høyere andel rutereparasjoner enn øvrige forsikringsforetak.

KLP Skadeforsikring AS’ forvaltningskapital forvaltes av KLP Kapitalforvaltning AS, med unntak av en mindre andel som er investert direkte i eiendom gjennom KLP Eiendom AS. KLP Kapitalforvaltning AS har forpliktet seg til å innrette hele investeringsporteføljen etter Parisavtalen og 1,5-gradersmålet ved å styre mot netto null utslipp fra hele investeringsporteføljen innen 2050. Tiltak og delmål for å oppfylle denne forpliktelsen er fastsatt i KLPs veikart «Veien til Paris». KLP Kapitalforvaltning AS har forpliktet seg til FNs Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv og FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). 9,25 prosent av KLP Skadeforsikring AS’ forvaltningskapital er investert i KLPs svanemerkede fond. Dette er fond som investerer i foretak som blir rangert høyt på samfunnsansvar, og holder seg ute av blant annet fossil energi, våpen og tobakk.

Morforetaket KLP har utarbeidet redegjørelse om samfunnsansvar etter regnskapsloven §3-3c, i sin årsberetning for konsernet. Denne omfatter også KLP Skadeforsikring AS. Redegjørelsen er tilgjengelig på klp.no.

KLPs foretaksstyring bygger på den norske anbefalingen for god eierstyring og foretaksledelse.

KLP Skadeforsikring AS’ vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, foretaksledelse, og en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse.

Styret fastsetter retningslinjene for virksomheten. Styret har avholdt syv styremøter i 2023, hvorav to var skriftlige. Administrerende direktør har den daglige ledelse av foretaket i samsvar med instruks fastsatt av styret.

Det legges stor vekt på et godt arbeidsmiljø. Som del av KLP-konsernet har foretaket innført mulighet til å jobbe fra hjemmekontor. For å sikre at arbeidsmiljøet til enhver tid er forsvarlig er en egen avtale inngått med ansatte som har faste hjemmekontordager. Den årlige medarbeiderundersøkelsen viser at dette og andre tiltak har hatt god effekt. Interne kvartalsvise medarbeidertilfredshetsundersøkelser viser stabile resultater.

Det er ikke meldt om arbeidsrelaterte skader eller ulykker blant de ansatte i 2023. Foretaket har etablert gode prosesser for samarbeid med de ansattes representanter og vernetjenesten.

I 2023 sluttet fire ansatte i KLP Skadeforsikring AS, tilsvarende 3,2 prosent (5,5). Samlet sykefravær falt i 2023 og var 4,5 prosent (5,5), fordelt med 1,9 (2,2) prosent for korttidsfravær og 2,6 (3,3) prosent for langtidsfravær. Sykefraværet er noe høyere blant kvinner enn menn, med henholdsvis 5,9 (6,3) prosent og 3,0 (4,6) prosent. Foretakets ambisjon er å redusere det samlede sykefraværet til under 4,0 prosent.

KLP og datterforetakene skal være en attraktiv arbeidsplass hvor alle ansatte opplever å bli respektert for den de er. Foretakene arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, og har flere konsernomfattende aktiviteter i løpet av året for å støtte disse målene. I introduksjonsprogrammet for nye medarbeidere gjennomgås KLPs og foretakets verdigrunnlag, etiske retningslinjer, og retningslinjer for likestilling og mangfold. Styret oppfatter at mangfoldet er godt ivaretatt i foretaket.

Foretaket har som mål å ha kjønnsbalanse i ledende stillinger og i høyt lønnende ikke-ledende stillinger (tyngre fagstillinger²). Målet er å ha minst 40 prosent av hvert kjønn i denne type stillinger. Målene ble i 2023 nådd på mellomledernivå og innen tyngre fagstillinger. Foretaket bruker blant annet bevisst rekruttering, holdningsarbeid blant de ansatte, og deltakelse på konsernets lederutviklingsprogram som virkemidler for å nå disse målene. Foretaket vil også i større grad enn tidligere ansette nyutdannede for gjennom intern opplæring gjøre disse kvalifisert til fagstillinger.

Analyser viser at det på overordnet nivå er lønnsmessige skjevheter mellom menn og kvinner i KLP Skadeforsikring AS. For tyngre fagstillinger er balansen 8,3 prosent i favør av kvinner, mens det for øvrige medarbeidere er en 7,2 prosent negativ forskjell. En vurdering av enkeltstillinger har ikke avdekket ubegrunnede lønnsmessige forskjeller. Foretakets ambisjon er at de generelle ulikhetene over tid skal bli redusert.

Det vises til «KLPs bærekraftsregnskap 2023» for ytterligere detaljer knyttet til status for likestilling og mangfold, samt beskrivelse av konkrete tiltak som er etablert i konsernet og for KLP Skadeforsikring.

Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022, innebærer at virksomheter får en plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre for dette i offentlig rapportering. For KLP Skadeforsikring AS vil denne redegjørelsen bli publisert på klp.no innen 30. juni 2024.

Ved utgangen av 2023 var tre av syv styremedlemmer kvinner.

Forsikringsresultatet (premie minus erstatninger) for hendelser inntruffet i 2023, var 350 millioner kroner, en reduksjon på 92 millioner kroner sammenlignet med 2022. Resultatforverringen skyldes til en stor grad svakt resultat innen motor- og eiendomsforsikring i personmarkedet. Skadeutviklingen er også påvirket av de store naturhendelsene i løpet av året.

Erstatningene for tidligere meldte skader er redusert med 79 millioner kroner for alle bransjer samlet, tilsvarende 3,6 prosent av avsetningene ved inngangen til 2023. Oppløsningene er fortsatt i stor grad knyttet til yrkesskaderelatert forretning.

Finansresultatet for 2023 var godt. Aksjemarkedene utviklet seg sterkt positivt i løpet av året, og forventning til fallende inflasjon og dermed rentenivå, ga også god avkastning for foretakets obligasjonsportefølje. Kreditmarginen ble også redusert i løpet av året. Netto finansinntekt per årsslutt var 313,3 millioner kroner (-97,6), tilsvarende avkastning på 5,5 prosent (-1,7).

Aksjeporteføljen hadde i 2023 avkastning på 22,8 prosent (-12,6). Foretakets investeringer i rentebærende fond hadde for året 6,0 prosent (-5,7) avkastning, mens anleggsobligasjoner hadde i perioden avkastning på 5,2 prosent (3,3). Avkastningen på eiendomsinvesteringene var minus 3,0 prosent (5,2), etter en nedskriving av eiendomsverdiene med 56 millioner kroner i løpet av året.

Foretakets kostnadsandel var i 2023 14,0 prosent (13,9). Andelen har gjennom flere år vært fallende og synes nå å ha stabilisert seg på nivå med markedet generelt. Nedgangen de siste årene skyldes i hovedsak veksten i forsikringsinntektene.

Foretaket oppfyller alle regulatoriske krav med god margin. Solvensmarginen var 227 prosent ved utløpet av 2023 (222). Økningen skyldes i hovedsak det gode regnskapsresultatet. Foretaket har definert et langsiktig mål for sin solvensmargin på minimum 200 prosent.

Foretakets rapport om soliditet og risikostyring er publisert på konsernets nettside, klp.no.

Foretaket har etablert de uavhengige risikostyrings- og aktuarfunksjonene ved kjøp av tjenester fra konsernets risikostyringsenhet, mens foretaket har etablert egen compliancefunksjon. Foretaket har videre utkontraktert internrevisjonsfunksjonen til KLP. De uavhengige kontrollfunksjonene avgir sine periodiske rapporter til styret og administrerende direktør.

For å sikre en helhetlig risikokontroll i foretaket er det etablert en risikostyringskomité hvor sentrale risikorelaterte temaer blir diskutert.

Foretaket baserer sin prising av forsikringsrisiko på historisk skadeinformasjon.

Som følge av en betydelig andel forretning med lang avviklingstid, og en stor andel forretning som er eksponert for store skader, har KLP Skadeforsikring AS en høyere relativ forsikringsrisiko enn markedet generelt. For å redusere denne særegne risikoen har foretaket gjennom mange år hatt sin vekst innen personmarkedet, og små og mellomstore bedrifter. Analyser viser at dette har virket risikoreduserende, og strategien vil bli videreført.

Gjenforsikringsprogrammet begrenser foretakets egenregning per skadehendelse. Avgitt premie til gjenforsikring utgjorde 6,5 prosent av forsikringsinntektene i 2023. Dette er en økning fra året før og skyldes generelt økte priser internasjonalt, samt som en konsekvens av foretakets egne skader de siste årene. Denne utviklingen fortsatte ved fornyelsen av gjenforsikringsprogrammene for 2024.

Som følge av foretakets betydelige andel forretning med lang avviklingstid, bygges det opp betydelige forsikringstekniske avsetninger og dermed også tilsvarende investeringsaktiva. Finansinntektene utgjør derfor en stor andel av foretakets verdiskapning.

Ved årets utgang forvaltet KLP Skadeforsikring AS 5 715 millioner kroner (5 195).

Foretaket måler løpende sin risikoeksponering i investeringsporteføljen, og styret mottar rapportering av status og analyser av investeringsporteføljens svingningsrisiko. Risikorammene er fastsatt ut fra foretakets bufferkapital. Foretakets risikoeksponering har ikke på noe måletidspunkt oversteget de fastsatte grensene.

Aktivasammensetning per 31.12.2023 (prosentvis fordeling)

Den største ikke-statlige enkelteksponering i investeringsporteføljen er bokført til 246,8 (143,3) millioner kroner, tilsvarende 4,1 (2,8) prosent av samlede investeringsaktiva. Motpart er Oslo Kommune.

Foretaket sprer avgitt ansvar på et bredt utvalg av reassurandører. To reassurandører hadde svakere kredittrating enn A- ved avtaleinngåelse for 2023. Disse er ikke fornyet for 2024.

Likviditetsrisikoen for foretaket knytter seg først og fremst til kostnader ved frigjøring av midler for å møte forpliktelser ved forfall. Disse vurderes å være marginale.

Foretaket har en betydelig obligasjonsportefølje. Erstatningsreservene justeres regnskapsmessig med effekten av fremtidige renteinntekter, og foretakets omløpsobligasjoner er tilpasset erstatningsreservenes utbetalingsprofil.

Foretaket vurderer ikke bærekraftrisiko (herunder klimarisiko) som en egen risikokategori, men som et element som inngår i flere risikokategorier, som investeringsrisiko (markedsrisiko og kredittrisiko), forsikringsrisiko og omdømmerisiko.

KLP og KLP Skadeforsikring har vedtatt en moderat risikovilje for bærekraftrisiko innenfor investeringsrisiko. Denne risikoviljen er fastslått i både retningslinje for risikostyring og for investeringsrisiko. Foretaket har en veldiversifisert investeringsportefølje som nødvendigvis medfører noe bærekraftrisiko, og risikoviljen vil vanskelig kunne være lav uten at dette påvirker diversifiseringen. KLP Skadeforsikring AS skal ha høye ambisjoner for miljømessige, sosiale og styringsrelaterte forhold og ha særskilt oppmerksomhet mot disse risikofaktorene.

Innen forsikringsområdet vil forholdet til klimarelaterte risikofaktorer være en del av prisingsvurderingen, både generelt og kundespesifikt. Videre vil klima og bærekraft være elementer i videre produktutvikling, og foretaket planlegger å tilby utvalgte kundegrupper bærekraftstilpassede forsikringsløsninger i løpet av 2024.

Foretaket er kvalitetssertifisert gjennom Veritas ISO 9001:2015. Dette innebærer at foretakets rutiner jevnlig revideres, både av foretaket selv, og årlig av ekstern kvalitetsrevisor. De årlige revisjonene bekrefter at foretaket har etablert gode rutiner for å sikre enhetlig og korrekt saksbehandling og betjening av kundene.

Foretakets drift skjer i stor grad ved bruk av elektroniske verktøy. Det er derfor stort fokus på sikring mot, og eventuell håndtering av, driftsavbrudd knyttet til IT-systemene. Ved utvikling av nye løsninger vil også drifts- og personvernsikkerhet være et førende kriterium.

Foretakets hovedarbeidsplass er i dets kontorlokaler i Oslo, men ansatte har etter avtale mulighet til å jobbe fra annet sted. Erfaringene er gode og ajouriteten er opprettholdt. Det er ikke observert hendelser som indikerer at den operasjonelle risikoen er vesentlig økt som følge av nye arbeidsformer.

KLP Skadeforsikring AS er tilsluttet Autorisasjonsordningen i skadeforsikring. Dette er en nasjonal godkjenningsordning som fremmer og sikrer nødvendig kunnskap, holdninger, og ferdigheter hos selgere og rådgivere. Ordningen omfatter salg innen alle foretakets markedssegmenter.

Det generelle prisnivået på forsikring har de siste årene vært stigende. Som markedsleder innen offentlig skadeforsikring har KLP Skadeforsikring AS tatt ansvar for riktigere prising av risikoen i dette markedet. Anbudskonkurransene i 2023 viser at foretakets produkter og tjenester fortsatt er konkurransedyktige og foretaket har opprettholdt sin markedsandel innen det offentlige markedet.

Økt bestandspremie er i seg selv kritisk for å forbedre produktivitet og konkurransekraft. Foretaket har tett oppfølging av lønnsomhet i forsikringsbestanden, og har de siste årene satt inn tiltak i enkelte segmenter og bransjer. Dette har vært særlig tydelig innen avfallssegmentet og foretaket har introdusert nye vilkår og betingelser for å møte utfordringene. Også innen andre segmenter har det vært nødvendig gradvis å øke det generelle prisnivået. Enkelte kunder og kundegrupper har i tillegg fått ytterligere prisøkning. Foretaket opplever at disse tiltakene har hatt den forventede positive effekten. Tiltakene vil bli videreført i årene som kommer, men da på en noe mer selektiv basis.

KLP Skadeforsikring AS har i samarbeid med kundene stort fokus på skadeforebyggende aktiviteter. Dette har en økonomisk side hvor lavere skadekostnader bidrar til bedre lønnsomhet. Like viktig er effekten fravær av en skade vil ha på miljøet, ved redusert utslipp fra brann, og ved forbruk av reservedeler. Foretaket har i mange år vært bekymret for omfanget av branner forårsaket av åpen ild i søppelkasser. Også branner under håndtering av avfall etter innsamling har vist seg å være utfordrende. Foretaket opplever dette som en økende systematisk risiko som kun kan løses i samarbeid mellom kundene, myndighetene, og forsikringsindustrien.

Det er fortsatt stor usikkerhet rundt langtidseffekter etter Covid-19. Situasjonen følges nøye og nivå på premie og avsetninger vil fortløpende bli vurdert.

I henhold til konsernstrategien har KLP Skadeforsikring AS ambisjoner om å være blant de ledende skadeforsikringsforetakene når det gjelder bærekraft i Norge. Derfor er det gledelig at foretaket i 2023, som i de to foregående årene, vurderes som det mest bærekraftige foretaket av kunder fra offentlig/bedriftssegmentet i EPSIs bærekraftsindeks. I andre bærekraftsundersøkelser fra 2023 har foretaket fått en mer gjennomsnittlig vurdering. Foretaket registrerer at det fremdeles ikke finnes noen omforent metodikk for å vurdere bærekraft i skadeforsikringsforetak, men antar at det vil bli økt oppmerksomhet mot hvordan foretak i bransjen opererer i årene som kommer, særlig med tanke på ressursbruk og klimagassutslipp fra skadeoppgjørene.

KLP har som konsern en sterk markedsposisjon i det norske markedet. Felles kundeinnsikt og kompetanse er et godt fundament for videre utvikling av foretaket. Foretakets eiere og deres ansatte skal oppleve at foretaket har tilgjengeliggjort den informasjonen de trenger på en forståelig måte. Dette vil være førende for foretakets prioriteringer innen teknologisk utvikling, kompetanse og prosesser.

Årets finansresultat ble svært godt. Krigen i Ukraina og konflikten i Midt-Østen har skapt stor usikkerhet, og finansmarkedene reagerte innledningsvis negativt til den økende inflasjonen og økte sentralbankrenter som man erfarte allerede i 2022. Utviklingen i 2023 har likevel vært positiv og utviklingen ble forsterket etter hvert som inflasjonen falt og sentralbankene begynte å signalisere rentetopp og forventninger om fall i styringsrentene i 2024. Det er likevel forventet at rentenivået vil stabilisere seg på et høyere nivå enn for noen år siden, noe som vil gi økte finansinntekter i årene fremover.

Økt markedsrente har medført at foretaket har nedskrevet sine eiendomsinvesteringer i 2023. Selv om rentenivået synes å stabilisere seg er det fortsatt knyttet usikkerhet til hvordan verdiutviklingen på foretakets eiendomsinvesteringer vil utvikle seg. Foretaket vil derfor i sin forvaltning videreføre dagens forsiktige kapitalforvaltningsstrategi.

Det er et begrenset antall leverandører av forsikring til det offentlige markedet. I hovedsak fordeles kontraktene mellom tre leverandører, hvor KLP Skadeforsikring sin markedsandel utgjør en tredjedel. Foretaket er fortsatt en stor og betydelig leverandør både til kommuner, fylkeskommuner og helseforetak.

Foretaket fortsetter å vokse i bedriftssegmentet hvor det har vunnet flere store anbud, spesielt innenfor personalforsikring. Vi har lykkes godt med risikoreduserende og skadeforebyggende arbeid innenfor krevende segmenter slik som avfall og energi. Foretaket leverer høy servicegrad både til kunder og meglere og scorer høyt på kundeundersøkelser.

Foretaket har 10 prosent markedsandel blant medlemmer med pensjon i KLP, og vi forventer at salg til nye kunder vil stå for den største delen av premieveksten i personmarkedet også fremover. Samtidig bidrar salg til eksisterende kundeportefølje stadig mer til premieveksten. Våre interne målinger viser svært høy kundetilfredshet. Dette ble bekreftet i EPSI-undersøkelsen i 2023 hvor foretaket kom på andreplass over foretakene med mest fornøyde privatkunder i norsk skadeforsikring. Lojaliteten blant kundene er også høy med en fornyelsesprosent på over 90 prosent. Det foregår stadige konsolideringer i norsk skadeforsikring som styrker aktørene. Foretaket opplever å være godt rustet til å konkurrere i markedet fremover.

KLP Skadeforsikring AS er, og skal være, den ledende leverandør av forsikringer til KLPs eiere. Dette vil ha føringer for prioritering av fremtidig vekst og utvikling. Innen privat-markedet viser nøytrale prissammenligninger at også medlemsproduktene generelt sett plasserer seg blant de beste i markedet. Foretaket får årlig bekreftet at det skiller seg ut fra konkurrentene når det gjelder høy servicekvalitet. Denne posisjonen forplikter, og gir foretaket gode forutsetninger til å lykkes også i årene som kommer.

1. Nye og endrede regnskapsprinsipper er tatt i bruk av foretaket i 2023

KLP Skadeforsikring AS inngår i et IFRS-rapporterende konsern, og selskapsregnskapet er således utarbeidet etter de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS), eventuelt med de unntak som følger av forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.

Det er en ny internasjonal regnskapsstandard som har trådt i kraft for regnskapsåret som startet 01.01.2023, og som er tatt i bruk av KLP Skadeforsikring AS. Dette gjelder IFRS 17 Forsikringskontrakter. I tillegg har foretaket implementert IFRS 9 Finansielle instrumenter.

• IFRS 17 Forsikringskontrakter

Den nye standarden for forsikringskontrakter ble tatt i bruk av foretaket fra og med 01.01.2023, hvor også sammenligningstall for 2022 er omarbeidet. Definisjon av hva som er en forsikringskontrakt er ikke endret, selv om det er kommet noen presiseringer som avgrenser hva som er kvalifiserende kontrakter som skal behandles i tråd med IFRS 17. Standarden inneholder også regler om hvordan forsikringskontrakter skal vurderes og presenteres. Det er også kommet nye og utvidede notekrav i forbindelse med innføringen av standarden.

• IFRS 9 Finansielle instrumenter

Standarden for finansielle instrumenter ble tatt i bruk av foretaket fra og med 01.01.2023, men sammenligningstallene er ikke endret. Standarden regulerer klassifisering, måling og innregning av finansielle eiendeler- og forpliktelser, innfører nye regler for sikringsbokføring og en ny nedskrivningsmodell for finansielle eiendeler.

Det er ingen øvrige nye eller endrede standarder eller fortolkninger som er trådt i kraft og som forventes å gi en vesentlig påvirkning på foretakets regnskap.

1. Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor foretaket ikke har valgt tidlig anvendelse

Det er ingen standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på foretakets regnskap. Det foreligger endringer i standarder og fortolkninger som får virkning for årsregnskap som påbegynnes etter 1. januar 2024 som ikke er tatt i bruk i dette regnskapet.

Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på foretakets regnskap.

Foretaket utsteder følgende forsikringskontrakter som regnskapsføres i tråd med IFRS 17:

• Utstedte kontrakter innen skadeforsikring:
  • Disse kontraktene omfatter total- og ansvarsforsikringer innen person- og tingskade med dekningsperiode på inntil ett år.
  • Foretaket regnskapsfører disse kontraktene i tråd med premiefordelingsmetoden.
• Kjøpte gjenforsikringskontrakter:
  • Foretaket har kjøpt gjenforsikringskontrakter for å redusere risikoeksponering innen skadeforsikring
  • Foretaket regnskapsfører disse kontraktene i tråd med premiefordelingsmetoden.

Produkter som selges av foretaket klassifiseres som forsikringskontrakter når foretaket aksepterer vesentlig forsikringsrisiko fra en forsikringstaker ved å godta å kompensere forsikringstaker hvis en spesifisert usikker fremtidig hendelse negativt påvirker forsikringstakeren. Denne vurderingen foretas på kontraktsbasis på kontraktsutstedelsesdatoen. Ved denne vurderingen vurderer foretaket alle dets materielle rettigheter og forpliktelser, enten de følger av kontrakt, lov eller forskrift.

Foretaket avgjør om en kontrakt inneholder betydelig forsikringsrisiko ved å vurdere om:

• en forsikret hendelse kan føre til at konsernet betaler til forsikringstaker ytterligere beløp som er betydelige i et enkelt scenario med kommersiell substans selv om forsikringstilfellet er usannsynlig, eller
• forventet nåverdi av betingede kontantstrømmer er en liten andel av forventet nåverdi av de gjenværende kontantstrømmene fra forsikringsavtalen.

Kontraktene KLP Skadeforsikring AS utsteder tilfredsstiller kravet om betydelig forsikringsrisiko etter denne definisjonen, og er derfor forsikringskontrakter som skal innregnes og måles i tråd med IFRS 17.

I KLP Skadeforsikring AS tilbys følgende produkter:

Forsikringskontrakter som dekker kundenes arbeidstagere for yrkesskader som faller inn under yrksesskadeloven og hovedtariffavtalen. I tillegg tegnes forsikringskontrakter som dekker arbeidstagerne for ulykke i fritiden. Det tegnes også forsikringskontrakter som dekker skoleelever i skoletiden.

Forsikringskontrakter som dekker skade på kundenes eiendommer og eventuelle verditap som påføres kunden ved skade eller tap av eiendommen. Produktet inkluderer også en obligatorisk naturskadedekning.

Forsikringskontrakter som dekker skade oppstått ved bruk av kundenes motorvogner.

Forsikringskontrakter som dekker skade påført tredjeperson som en følge av kundenes virksomhet.

Forsikringskontrakter som dekker skader og tap oppstått på reiser.

Forsikringskontrakter som dekker utgifter ved ulykker eller alvorlig sykdom samt inntektsbortfall (uførepensjon).

Forsikringskontrakter som dekker kunden for dødsfall og uførhet.

Risikoen for foretaket reduseres gjennom tegning av gjenforsikringskontrakter som dekker store skadekostnader over gitte beløp per skade.

En forsikringskontrakt kan inneholde komponenter som derivater eller innskudd/investeringer, samt forpliktelser om å levere varer og ikke-forsikringstjenester. Dersom slike komponenter er distinkte for forsikringskomponentene i kontrakten, krever standarden at de ulike komponentene i kontrakten separeres fra forsikringskontrakten, for måling og innregning av andre regnskapsstandarder enn IFRS 17, fortrinnsvis IFRS 9 (finansielle instrumenter) eller IFRS 15 (driftsinntekter).

Dersom kontantstrømmen og risikoen knyttet til komponentene er gjensidig avhengig av kontantstrømmen og risikoen for forsikringskontrakten, og ikke kan måles separat, skal komponentene ikke separeres fra forsikringskontraktene.

Forsikringskontraktene utstedt av KLP Skadeforsikring inneholder ingen tilleggskomponenter som skal separeres fra kontraktene og måles separat.

En forsikringskontrakt med en part kan inneholde flere forsikringsdekninger med ulik forsikringsrisiko. Dersom flere forsikringsdekninger av praktiske årsaker er samlet i én kontrakt, og kontraktens samlede pris tilsvarer summen av de ulike forsikringsdekningenes pris solgt alene, blir dekningene behandlet hver for seg ved regnskapsmessig innregning, måling og presentasjon. I tilfeller der flere kontrakter er inngått med samme forsikringstaker, på samme tidspunkt og hvor de enkelte kontrakter
ikke er priset på selvstendig grunnlag, blir kontraktene vurdert samlet for regnskapsmessige formål. En kontrakt med flere dekninger, der forsikringstaker ikke har selvstendig nytte av dekningene (for eksempel fordi dekningene opphører samtidig eller dersom den ene dekningen opphører om den andre sies opp), blir behandlet som én kontrakt for regnskapsformål. Dette gjelder blant annet der forsikringstaker kjøper kasko-/delkaskodekning sammen med ansvarsforsikring for motor, og naturskadedekning ved kjøp av brannforsikring

Under IFRS 17 skal målingen av forsikringskontraktene skje på et aggregert nivå, og forsikringskontrakter skal inndeles i porteføljer. En portefølje består av et sett med kontrakter som har lik type forsikringsrisiko og som håndteres samlet.

Foretaket har inndelt porteføljene slik at en portefølje ikke kan inneholde elementer fra to ulike bransjer. En og samme portefølje kan imidlertid inneholde to eller flere ensartede risikogrupper, under forutsetning av at de tilhører samme bransje. Dette er sammenfallende med hvordan man følger opp virksomheten. Videre er produktene til foretaket slik at ett sett med produkter tilbys offentlig- og bedriftskunder, mens et annet sett med produkter tilbys personmarkedskundene. Tabellen under viser foretakets inndeling i porteføljer, og denne fordelingen reflekterer produktenes risikoegenskaper:

I henhold til standarden må foretaket dele porteføljene inn i tre grupper:

1. en gruppe av kontrakter som er tapsbringende ved førstegangsinnregning, dersom slike finnes,
2. en gruppe av kontrakter som ved førstegangsinnregning ikke har noen betydelig risiko for å bli tapsbringende senere, dersom slike finnes, og
3. en gruppe av gjenværende kontrakter i porteføljen, dersom slike finnes

En kontrakt anses som tapsbringende hvis summen av nåverdiene av kontantstrømmene, inkludert risikojustering, knyttet til kontrakten er en netto kontantstrøm ut av foretaket. KLP Skadeforsikring AS har ingen kontrakter som er tapsgivende for tidspunkt for implementering av IFRS 17.

Dersom en gruppe av kontrakter i løpet av dekningsperioden anses som tapstapsgivende, skal negativ forskjell mellom uopptjente premieinntekter for og forventede erstatningskostnader, resultatføres og tillegges forpliktelsen for gjenværende dekning.

Kontrakter som er utstedt med mer enn ett års mellomrom kan ikke inngå i samme gruppe.

Foretaket innregner grupper av forsikringskontrakter utstedt fra den tidligste av følgende datoer:

• Begynnelsen av dekningsperioden for gruppen av kontrakter

• Datoen da den første betalingen fra en forsikringstaker i konsernet forfaller (i mangel av en kontraktsfestet forfallsdato, anses dette å være når den første betalingen mottas)

• Datoen når en gruppe kontrakter blir tapsbringende

Målingen av en gruppe forsikringskontrakter inkluderer alle fremtidige kontantstrømmer som forventes å oppstå.

Ved avgjørelsen av hvilke kontantstrømmer som faller innenfor en kontraktsgrense, vurderer foretaket sine materielle rettigheter og forpliktelser som oppstår fra vilkårene i kontrakten, og fra gjeldende lover, forskrifter og sedvanlig forretningsskikk. Foretaket fastslår at kontantstrømmer er innenfor rammen av en kontrakt hvis de oppstår fra materielle rettigheter og forpliktelser som eksisterer i rapporteringsperioden der foretaket kan tvinge forsikringstakeren til å betale premiene eller foretaket har en materiell forpliktelse til å yte forsikringstakeren forsikringsavtaletjenester.

Foretaket vurderer kontraktsgrensen ved første gangs innregning og ved hver påfølgende rapporteringsdato for å inkludere effekt av endringer i omstendigheter på foretakets materielle rettigheter og plikter.

Foretakets kontrakter innen skadeforsikring har, med enkelte unntak, en avtalefestet periode på 12 måneder med mulighet for forlengelse. Foretaket har ingen plikt til å fornye kontraktene, og kan reprise all risiko ved en eventuell fornyelse.

Foretaket fraregner en forsikringskontrakt når, og bare når kontrakten er:

• Utgått (når forpliktelsen spesifisert i forsikringsavtalen utløper eller er oppfylt eller kansellert)

• Modifisert slik at fraregningskriteriene er oppfylt

Når foretaket fraregner en forsikringskontrakt fra en gruppe av kontrakter, vil det:

• Justere oppfyllelseskontantstrømmene allokert til gruppen for å eliminere nåverdien av fremtidige kontantstrømmer og risikojustering for ikke-finansiell risiko knyttet til rettighetene og forpliktelsene som er fraregnet gruppen

Når foretaket overfører en forsikringskontrakt til en tredjepart og som resulterer i fraregning, justerer foretaket residualverdien for gruppen som kontrakten er fraregnet fra for forskjellen mellom endringen i foretakets balanseførte verdi forårsaket av den fraregnet oppfyllelsen kontantstrømmer og premien belastet av tredjeparten for overføringen.

Når foretaket fraregner en forsikringskontrakt på grunn av modifikasjon, fraregner det den opprinnelige forsikringskontrakten og innregner en ny.

Foretaket har presentert separat i oppstillingen av den finansielle stilling, balanseført verdi av porteføljer av forsikringskontrakter som er eiendeler og de som er gjeld. Tilsvarende er gjort for porteføljer av gjenforsikringskontrakter.

Foretaket disaggregerer beløpene som er innregnet i resultatregnskapet og andre totalinntekter i en deltotal for forsikringsserviceresultat som omfatter forsikringsinntekter og forsikringsservicekostnader og, separat fra forsikringsserviceresultatet, netto forsikringsfinansinntekt- eller kostnadenes delsum.

Foretaket skiller ikke endringen i risikojustering for ikke-finansiell risiko mellom en finansiell og ikke-finansiell del. Den inkluderer hele endringen som en del av forsikringsserviceresultat.

KLP Skadeforsikring AS deltar i poolordningene Norsk Naturskadepool og Yrkesskadeforeningen. Rettigheter og forpliktelser knyttet til deltakelsen i disse poolordningene er regnskapsført i tråd med IFRS 17 fordi:

• Kontrakten som er poolet er utstedt av KLP Skadeforsikring AS og/eller
• Poolen følger av lov eller regulering og
• Poolen ikke er å anse som en felleskontrollert enhet som definert i IFRS 11

Det er også vurdert hvorvidt poolordningen har en risikoreduserende effekt slik at den oppfyller kriteriene for en gjenforsikringskontrakt. KLP Skadeforsikring AS har vurdert at deltakelse i disse poolordningene ikke tilfredsstiller kriteriene knyttet til en gjenforsikringskontrakt. Det betyr at erstatningskostnadene til disse poolordningene inngår i forsikringsserviceutgifter og LIC.

Finansielle instrumenter innregnes på det tidspunktet foretaket blir part i instrumentets kontraktsmessige betingelser. Finansielle eiendeler fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og foretaket i hovedsak har overført risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt forpliktelsene til de kontraktsmessige betingelsene er oppfylt, kansellert eller utløpt. Innregning og fraregning av finansielle instrumenter skjer dermed uavhengig av oppgjørstidspunkt.

Finansielle instrumenter måles ved første gangs innregning til virkelig verdi. Henførbare transaksjonskostnader inngår i virkelig verdi for finansielle instrumenter som ikke innregnes til virkelig verdi over resultatet. Kundefordringer, som ikke har et betydelig finansieringselement, fastsettes til transaksjonsprisen.

Basert på ovenstående kan foretaket presentasjon, klassifisering og måling av finansielle instrumenter fremstilles i følgende tabell:

Finansielle eiendeler og forpliktelser presenteres netto i balansen når det er en ubetinget motregningsrett som kan håndheves juridisk og en har til hensikt å gjøre opp netto, eller realisere eiendelen og forpliktelsen samtidig.

Når de kontraktsregulerte kontantstrømmene fra et finansielt instrument blir reforhandlet eller på annen måte endret, og reforhandlingen eller endringen ikke fører til fraregning av den finansielle eiendelen, beregnes det finansielle instrumentets brutto balanseførte verdi på nytt og det innregnes en endringsgevinst eller et endringstap i resultatet. Det finansielle instrumentets brutto balanseførte verdiberegnes på nytt som nåverdien av de reforhandlede eller endrede kontraktsregulerte kontantstrømmene, diskontert med det finansielle instrumentets opprinnelige effektive rente. Eventuelle påløpte kostnader eller honorarer justerer det endrede finansielle instrumentets balanseførte verdi og nedskrives over den endrede gjenværende levetid.  

B. Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene knyttet til finansielle instrumenter som ble benyttet før 1. januar 2023.

Foretakets finansielle eiendeler er inndelt i følgende kategorier: Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat, utlån og fordringer og finansielle eiendeler som holdes til forfall. Hensikten med eiendelen bestemmer klassifikasjonen, og ledelsen foretar klassifiseringen ved anskaffelse av den finansielle eiendelen.

Denne kategorien inndeles i to underkategorier:

1) Holdt for omsetning

2) Frivillig kategorisert til virkelig verdi over resultat ved anskaffelse etter virkelig verdi opsjon.

Finansielle eiendeler holdt for omsetning er eiendeler som er anskaffet primært med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Virkelig verdi er fastsatt ut fra observerbare kurser i et aktivt marked, eller, der slik pris ikke finnes, gjennom intern modell med jevnlig innhenting av ekstern prising for å kvalitetssikre intern prisingsmodell.

Finansielle eiendeler frivillig kategorisert til virkelig verdi over resultat ved anskaffelse består av finansielle eiendeler som forvaltes som en gruppe, og hvor deres inntjening vurderes og rapporteres til ledelsen på grunnlag av virkelig verdi. Størrelsen på porteføljen bestemmes ut fra foretakets ønskede risikoeksponering mot rente- og aksjemarkedet.

Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, medtas i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. Dette inngår i linjen ”Verdiendringer på investeringer”.

Kupongrenter er inntektsført etter hvert som de er påløpt, og inngår i linjen ”Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler”. Aksjeutbytte innregnes i resultatet i linjen ”renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler” når foretakets rett til utbytte er fastslått.

Prinsipper for beregning av virkelig verdi for de ulike instrumentene er beskrevet i note 7.

Utlån og fordringer er finansielle eiendeler, som ikke er derivater, med faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked eller som foretakets har intensjon om å selge på kort sikt eller har øremerket til virkelig verdi over resultat.

Utlån og fordringer er inndelt i to underkategorier:

1. Utlån og fordringer tilknyttet investeringsvirksomheten
2. Utlån og fordringer øvrige inklusive fordringer på forsikringstakere

Utlån og fordringer i investeringsvirksomheten består av obligasjoner til amortisert kost som ikke er priset i et aktivt marked.

Utlån og fordringer innregnes i balansen første gang til virkelig verdi. Påfølgende måling skjer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode med eventuelt nedskrivning for tap.

Effektiv rente på utlån og fordringer i investeringsvirksomheten resultatføres og inngår i linjen «Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler».

Finansielle eiendeler som holdes til forfall består av finansielle eiendeler, som ikke er derivater, og som har faste eller bestembare betalinger og definert et forfallstidspunkt, og som foretaket har intensjon og evne til å holde til forfall med unntak for:

• de som foretaket ved førstegangsinnregning øremerker til virkelig verdi over resultatet
• de som oppfyller definisjonen til Utlån og fordringer.

Finansielle eiendeler som holdes til forfall innregnes i balansen første gang til virkelig verdi. Påfølgende måling skjer til amortisert kost med bruk av effektiv rentemetode med fradrag for nedskrivning for tap, og denne verdiendringen inngår i linjen ”Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler” i resultatregnskapet.

Virkelig verdi er fastsatt utfra observerbare kurser i et aktivt marked.

Kjøp og salg av finansielle eiendeler regnskapsføres på handelsdato, det vil si når foretaket har forpliktet seg til å kjøpe eller selge den finansielle eiendelen. Finansielle eiendeler innregnes til virkelig verdi fra det tidspunkt foretaket overtar rettigheter og forpliktelser knyttet til eiendelen. Direkte kjøpsomkostninger inkluderes i anskaffelseskost med unntak for kjøpsomkostninger knyttet til eiendeler til virkelig verdi over resultat. For disse eiendelene kostnadsføres kjøpsomkostningene direkte. For finansielle eiendeler hvor kjøpsomkostninger inngår i anskaffelseskost, vil differansen mellom transaksjonskurs inklusive kjøpsomkostninger danne grunnlag for verdiendring mot sluttkurs på handelsdagen. Finansielle eiendeler fraregnes når foretaket ikke lenger har rett til å motta kontantstrømmen fra eiendelen eller foretaket har overført all risiko og rettigheter knyttet til eierskapet.

• Vurdering av om det foreligger betydelig forsikringsrisiko: Foretaket anvender skjønn for å vurdere om en kontrakt overfører betydelig forsikringsrisiko til utsteder. En kontrakt overfører betydelig forsikringsrisiko bare hvis en forsikret hendelse kan føre til at foretaket utbetaler ytterligere beløp som er betydelige i et enkelt scenario, og bare hvis det er et scenario som har kommersiell substans der utstederen har en mulighet for tap på nåverdibasis ved at forsikringstilfellet inntreffer, uavhengig av om forsikringstilfellet er ekstremt usannsynlig.
• Definisjon av forsikringstaker: Forsikringstaker er den parten i forsikringsavtalen som har krav på erstatning når et forsikringstilfelle inntreffer. Noen av forsikringskontraktene utstedt av foretaket har tre relaterte parter, hvor typisk arbeidsgiver forsikrer sine ansatte. Arbeidsgiver betaler premien, men den ansatte mottar erstatningen dersom et forsikringstilfelle inntreffer.
• Separasjon av ikke-forsikringskomponenter fra forsikringskontrakt: Foretaket utsteder noen forsikringskontrakter som har flere elementer i tillegg til levering av forsikringsdekningstjenesten. Eksempel på dette er Trafikkforsikringsavgift som er knyttet til alle trafikkforsikringskontrakter. Det må vurderes om noen av disse elementene må skilles fra forsikringskontrakten og regnskapsføres ved å anvende andre IFRS regnskapsstandarder, eller om de skal inngå i forsikringskontrakten og måles sammen med den innenfor forsikringsmålingsmodellen. Ved vurdering av om komponenter oppfyller separasjonskriterier og bør separeres, bruker foretaket betydelig skjønn.
• Separasjon av forsikringskomponenter i en forsikringskontrakt: Foretaket utsteder noen forsikringskontrakter som kombinerer beskyttelse for forsikringstaker mot ulike typer forsikringsrisiko i en enkelt kontrakt. Eksempel på dette er salg av ansvarselementer i eiendomsforsikring. IFRS 17 krever eller tillater ikke separering av forsikringskomponenter i en forsikringskontrakt med mindre den juridiske formen til en enkelt kontrakt ikke gjenspeiler substansen i dens kontraktsmessige rettigheter og forpliktelser. I slike tilfeller skal forsikringselementer regnskapsføres hver for seg. Å overstyre «enkeltkontrakt»-enhetsforutsetningen innebærer betydelig skjønn og er ikke et valg av regnskapsprinsipp. Når det skal avgjøres om en juridisk kontrakt reflekterer innholdet eller ikke, vurderer foretaket den gjensidige avhengigheten mellom ulike risikoer som dekkes, muligheten for at alle komponentene forfaller uavhengig av hverandre, og muligheten til å prise og selge komponentene separat.
• Fastsettelse av kontraktens grense: Målingen av en gruppe forsikringskontrakter inkluderer alle fremtidige kontantstrømmer som oppstår innenfor kontraktsgrensen. Ved avgjørelsen av hvilke kontantstrømmer som faller innenfor en kontraktsgrense, vurderer foretaket sine materielle rettigheter og forpliktelser som oppstår fra vilkårene i kontrakten, fra gjeldende lover, forskrifter og sedvanlig forretningspraksis. Kontantstrømmer anses å være utenfor kontraktsgrensen dersom foretaket har praktisk evne til å reprise eksisterende kontrakter for å reflektere deres revurderte risikoer, og dersom kontraktens prising for dekning frem til revurderingsdatoen kun vurderer risikoene frem til neste revurderingsdato. Foretaket bruker skjønn for å vurdere om det har praktisk evne til å sette en pris som fullt ut reflekterer alle risikoene i kontrakten eller porteføljen. Foretaket vurderer kontraktsmessige, juridiske og regulatoriske restriksjoner når de gjør sin vurdering, og anvender skjønn for å avgjøre om disse restriksjonene har kommersiell substans.
• Identifikasjon av porteføljer: Foretaket definerer en portefølje som forsikringskontrakter som er underlagt lignende risikoer og forvaltes sammen. Kontrakter innenfor samme produktlinje forventes å være i samme portefølje da de innehar lignende risikoer og administreres sammen. Denne vurderingen av hvilke risikoer som er like og hvordan kontrakter håndteres, krever utøvelse av skjønn.
• Aggregeringsnivå: Foretaket bruker skjønn når det skiller mellom kontrakter som ikke har noen vesentlig mulighet for å bli tapsgivende og andre lønnsomme kontrakter. Det gjennomføres tapstest av alle inngåtte kontraker for å avgjøre om kontrakten skal regnskapsøres som en lønnsom eller en tapsgivende kontrakt. Per 31.12.2023 er ingen av foretakets inngåtte kontrakter klassifisert som ulønnsomme. Tapstesten gjennomføres ved å beregne alle kontantstrømmer knyttet til kontrakten. Dersom summen av alle kontantstrømmer fra kontrakten medfører en netto inntekt for foretaket så er kontrakten lønnsom.
• Vurdering av direkte henførbare kontantstrømmer: Foretaket bruker skjønn for å vurdere om kontantstrømmene er direkte henførbare til en spesifikk portefølje av forsikringskontrakter. Kontantstrømmer fra forsikringserverv inngår i målingen av en gruppe forsikringskontrakter kun dersom de er direkte henførbare til de enkelte kontraktene i en gruppe, til selve gruppen, eller porteføljen av forsikringskontrakter som gruppen tilhører. Ved estimering av oppfyllelseskontantstrømmer allokerer konsernet også faste og variable overheadkontantstrømmer som direkte kan henføres til oppfyllelse av forsikringskontrakter.
  
• Vurdering av om kriteriene for bruk av premiefordelingsmetoden (Premium Allocation Approach, PAA) er oppfylt: Foretaket har en marginal/uvesentlig andel utstedte forsikringskontrakter med en dekningsperiode som strekker seg utover ett år. Foretaket har valgt å anvende PAA begrunnet ved at foretaket ved anskaffelse og etablering av gruppen med rimelighet forventer at det vil gi en avsetning for gjenværende dekning som ikke ville avvike vesentlig fra den generelle modellen. Foretaket utøver skjønn for å avgjøre om PAA-kvalifikasjonskriteriene er oppfylt ved førstegangs innregning.
• Aggregeringsnivå for å fastsette risikojustering for ikke-finansiell risiko: IFRS 17 definerer ikke på hvilket nivå risikojusteringen for ikke-finansiell risiko skal fastsettes. Aggregeringsnivået for å bestemme risikojusteringen for ikke-finansiell risiko er ikke et valg av regnskapsprinsipp og krever skjønn. Foretaket vurderer at fordelene ved diversifisering skjer på et utstedende enhetsnivå og bestemmer derfor risikojusteringen for ikke-finansiell risiko på dette nivået. Diversifiseringsfordelen allokeres deretter til alle grupper av forsikringskontrakter som den er vurdert samlet for. Foretaket vurderer at risikojusteringen for ikke-finansiell risiko allokert til en enkelt gruppe, som kostnad for usikkerhet, ikke kan være negativ. Ved fastsettelse av allokeringen blir følgelig korrelasjoner av ikke-finansiell risiko mellom grupper ignorert. Dette er fordi de allerede har blitt betraktet som en del av diversifiseringsfordelene ved å bestemme den overordnede risikojusteringen på enhetsnivå. Foretaket allokerer den totale risikojusteringen på enhetsnivå til grupper basert på prosentandelen av foretakets forventede oppfyllelseskontantstrømmer til de totale forventede oppfyllelseskontantstrømmene.

• Vurdering av nedskrivning for kredittrisiko fra finansielle instrumenter som måles til amortisert kost: Foretaket estimerer sitt forventede kredittap for de neste 12 månedene ved oppstart av et finansielt instrument målt til amortisert kost. Disse forventningene bestemmes av interne modeller basert på egen erfaring og eksterne observerbare markedsvariabler. Ved vurdering av om det har vært en vesentlig endring i forventede kredittap, har foretaket definert triggerpunkter for hva som defineres som en vesentlig endring i kredittrisiko som reflekterer en endring i beregningen av forventede kredittap. Tap gitt mislighold og sannsynlighet for mislighold beregnes ved å bruke betydelig skjønn basert på interne og eksterne observerbare markedsdata.
• Vurdering av virkelig Verdi av finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over resultat: Virkelig verdi av finansielle instrumenter er ikke alltid observerbare fordi instrumentene ikke handles i et aktivt marked med en observerbar markedspris. Foretaket har definert kriterier for hva som anses som en observerbar markedspris basert på et aktivt marked. For finansielle instrumenter som ikke anses å være priset i et aktivt marked, bruker foretaket anerkjente verdsettelsesteknikker basert på observerbare markedsdata hvis tilgjengelige ved fastsettelse av virkelig verdi.

Ved å anvende IFRS 17 på måling av utstedte forsikringskontrakter og holdte gjenforsikringskontrakter, har foretaket gjort estimater på følgende nøkkelområder. De utgjør en del av de samlede saldoene for forsikringskontraktens eiendeler og forpliktelser og gjenforsikringskontraktens eiendeler og forpliktelser:

• Framtidige kontantstrømmer
• Diskonteringsrenter
• Risikojustering for ikke-finansiell risiko

En sensitivitetsanslyse av eksponering for forsikringsrisiko som påvirker resultat og egenkapital er inkludert i note 8.