Årsrapport 2025KLP Banken AS og KLP Banken konsern

KLP Banken AS er heleid av Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP), og har sitt hovedkontor i Trondheim. KLP Banken AS har to datterforetak, KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS, som sammen utgjør KLP Banken konsernet. Virksomheten i KLP Banken konsernet er inndelt i forretningsområdene personmarked og offentlig marked, som begge er landsdekkende.  

KLP Banken konsernet tilbyr enkle og konkurransedyktige bankprodukter og -tjenester med tilhørende gode digitale løsninger for å etablere og administrere dem. Gjennom dette skal banken også bidra til at virksomheter som har valgt KLP som pensjonsleverandør oppleves som attraktive arbeidsgivere. Over 90 prosent av bankens utlån og innskudd i personmarkedet kommer fra ansatte i disse virksomhetene og pensjonister.  

KLP Banken konsernets tilstedeværelse i markedet for lån til offentlig virksomhet bidrar til konkurranse som kommer målgruppen kommuner, fylkeskommuner og virksomheter med offentlig garanti til gode gjennom tilgang til gunstig langsiktig finansiering. Videre bidrar banken med veiledning overfor denne målgruppen innen finansiering og kommunal økonomi, samtidig som det samarbeides med øvrige deler av KLP for å utvikle produkter og tjenester som imøtekommer kundenes behov.  

KLP Banken konsernet skal gjennom dette være en betydningsfull långiver og finansiell sparringspartner for KLPs eiere, og samtidig beholde og tiltrekke nye kunder ved å levere gode kundeopplevelser.  

Resultatbidraget fra de to forretningsområdene til driftsresultatet er henholdsvis 281,8 (251,7)¹ millioner kroner fra personmarkedet og 75,7 (73,7) millioner kroner fra offentlig marked. 

KLP Banken konsernets egenkapitalavkastning var 10,4 (10,3) prosent før skatt og 10,1 (9,9) prosent etter skatt.  

Utlånsbalansen i KLP Banken konsernet har økt betydelig i 2025. Veksten i boliglån var 4,9 (0,3) milliarder kroner og i offentlige lån 3,7 (-0,3) milliarder kroner. Forvaltede lån for KLP ble i 2025 redusert med -0,8 (5,5) milliarder kroner.

Pengemarkedsrentene, og dermed det generelle rentenivået, er redusert gjennom 2025. KLP Banken har tilpasset utlånsrentene til dette, og har i gjennomsnitt hatt noe lavere utlånsmarginer enn i 2024. I tillegg har fallende rentenivå også bidratt til reduksjon i netto renteinntekter fordi utlån finansiert med egenkapital har gitt lavere avkastning sammenlignet med fjoråret.  

Samlede netto renteinntekter ble redusert med -2 (12) prosent sammenlignet med året før, og 82 (79) prosent av KLP Banken konsernets netto renteinntekter i 2025 kom fra personmarkedet.  

Resultateffekter av verdiendringer på finansielle instrumenter snudde fra negativt til positivt gjennom 2025. Hovedårsaken til dette er at verdien av bankens likviditetsplasseringer, som er regnskapsført til markedsverdi, økte gjennom året. Regnskapseffekter ved tilbakekjøp av egne innlånsutstedelser har videre gitt noe høyere kostnader sammenlignet med fjoråret.  

Regnskapslinjen netto gevinst/tap på finansielle instrumenter inneholder, i tillegg til effekter av verdiendringer på verdipapirer og tilbakekjøp av innlån, også rentekostnader på pensjonsforpliktelser og verdiendringer på utlån. I sum ga denne posten en netto inntekt på 22,5 (-7,0) millioner kroner i regnskapsåret.  

Bankens inntjening fra gebyrer følger i hovedsak endringer i volumet av utestående kreditt i personmarkedet. Netto gebyr og provisjonsinntekter økte til 38,0 (33,2) millioner kroner i 2025.  

Samlede driftskostnader og avskrivninger ble 278,4 (282,7) millioner kroner i 2025. Det gir en kostnadsreduksjon på -1,5 (5) prosent. Endringen fra i fjor har i hovedsak sammenheng med reduserte pensjonskostnader på grunn av endrede krav til avsetninger.    

Det er beregnet tapsavsetninger på engasjementer både i personmarkedet og på offentlige lån, se note 10.  

Individuelle tap og tapsavsetninger på utlån og annen kreditt er i sin helhet knyttet til engasjementer i personmarkedet. Offentlig marked har heller ikke i 2025 hatt individuelle tap på utlån.  

Resultatførte tap og tapsavsetninger ble 0,8 (-1,0) millioner kroner i regnskapsåret. Endringen fra i fjor skyldes i hovedsak reversering av historiske tapsavsetninger. Balanseførte tapsavsetninger var 6,3 (7,7) millioner kroner. Av dette utgjorde tapsavsetninger i trinn 3 2,6 (3,8) millioner kroner og trinn 1 og 2 samlet 3,7 (3,8) millioner kroner. Bankens tap er på et meget lavt nivå og styret mener at tapsavsetningene er tilstrekkelige. 

KLP Banken konsernet forvalter for KLP og på egen balanse en samlet utlånsportefølje på 138,0 (130,2) milliarder kroner. Utestående lån (hovedstoler) per foretak i KLP Banken konsernet per 31.12.25: 

I personmarkedet kommer i tillegg til boliglån trukket kreditt på kredittkort.  

En del av forvaltede lån til offentlig marked er rene forvalteroppdrag for KLP, der oppdragsgiver selv står for inngåelse av låneavtaler, dokumentasjon og oppfølging. I den øvrige forvaltning for KLP har KLP Banken konsernet også et ansvar for tilbud, avtaleinngåelse og lånedokumentasjon etter mandat.  

KLP Banken konsernets likviditetssituasjon er tilfredsstillende da konsernet har finansiering i større omfang enn det likviditetsbehovet fra driften krever. Kontantstrømoppstillingen ved årsslutt viser en økt netto likviditetsbeholdning samlet sett. Operasjonelle aktiviteter ga positiv netto kontantstrøm på grunn av økt salg av likvide verdipapirer og større innlånsopptak sammenlignet med fjoråret.  

Ledig likviditet er plassert i andre banker og i rentebærende papirer. Plasseringer i kredittinstitusjoner var på 1,2 (1,2) milliarder kroner. Bokført verdi av rentebærende papirer vurdert til virkelig verdi var 6,6 (7,6) milliarder kroner i KLP Banken konsernet ved utløpet av året. Porteføljen består i sin helhet av høyt ratede obligasjoner med fortrinnsrett og obligasjoner utstedt av norsk stat eller andre offentlige institusjoner.  

Banken rapporterer likviditetsreserven (LCR) månedlig for KLP Banken konsernet totalt og kvartalsvis for de enkelte foretakene. 

Forvaltningskapitalen i KLP Banken konsernet var 59,5 (51,8) milliarder kroner ved utløpet av 2025. Sammensetningen er vist i følgende tabell:  

Konsernets ansvarlige kapital, basert på styrets forslag til disponering av resultatet i konsernforetakene, var 3,7 (3,4) milliarder kroner ved utløpet av 2025. Kjernekapitalen er identisk med ansvarlig kapital. Det gir en kapitaldekning og kjernekapitaldekning på 25,6 (22,7) prosent. Gjeldende kapitalkrav inklusive kapitalbuffere er 18,9 prosent.  

KLP Banken AS har et Pilar 2-tillegg på 1,4 prosent som inngår i konsernets kapitalkrav ved utløpet av 2025. I tillegg opprettholdes en buffer på minimum 1,0 prosent over det faktiske kapitalkravet for pilar 1 og pilar 2 risikoer, slik at kapitalmålet er 19,9 prosent.  

Risikovektet balanse var 13,5 (14,1) milliarder kroner ved utløpet av 2025.  

Uvektet kapitaldekning i konsernet var 6,1 (6,5) prosent. Lovkravet til uvektet kapitaldekning er 3 prosent. Soliditeten vurderes som god.  

Årsregnskapet gir etter styrets vurdering et korrekt bilde av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet.  

Årsregnskapet i KLP Banken AS viser et totalresultat for 2025 på 214,7 (205,9) millioner kroner etter skatt. Styret foreslår at det utbetales et konsernbidrag med skattemessig effekt på 188,8 (194,7) millioner kroner til KLP. Fra KLP mottas 147,3 (146,0) millioner kroner tilbake som konsernbidrag uten skattemessig effekt. Resultat etter skatt og avgitt konsernbidrag overføres annen egenkapital. Konsernbidraget får først regnskapsmessig effekt på vedtakstidspunktet. 

Ratingbyråenes vurdering av foretakene i KLP Banken konsernet er viktig for de innlånsvilkår som oppnås. Foretakene benytter Moody’s til kredittrating av obligasjoner. KLP Banken AS har rating A3. Alle utstedelser av OMF har beste rating, Aaa.  

KLP Banken AS og datterforetakene er eksponert mot ulike typer risiko. Banken har etablert et rammeverk for risikostyring som har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinjer, rammer, rutiner og instrukser.  

Det er fastsatt egne retningslinjer for de mest sentrale enkeltrisikoene (likviditets-, kreditt-, markeds-, operasjonell - og etterlevelsesrisiko), samt en overordnet retningslinje for risikostyring som omfatter prinsipper, organisering, rammer mv. for bankkonsernets samlede risiko. Retningslinjene vedtas av styret og revideres minst én gang per år. Retningslinjene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner, reglementer og instrukser fastsatt på administrativt nivå.  

Den overordnede retningslinjen for risikostyring omhandler blant annet roller i bankens risikostyring, herunder krav til og retningslinjer for risikostyringsfunksjonen. Formålet med risikostyringsfunksjonen er blant annet å kontrollere at retningslinjene blir fulgt. 

Stresstesting benyttes som metode for risikovurdering og som verktøy for kommunikasjon og meningsutveksling rundt risikoforhold. Med stresstesting forstås i denne sammenheng både følsomhets- og scenarioanalyser.  

Retningslinjene inkluderer risikotoleranse for de enkelte risikoene og for den samlede risiko. Risikotoleransene er definert ut fra ulike stresscenarier, og det gjennomføres jevnlig ulike former for stresstesting for å måle at den faktiske eksponeringen ligger innenfor vedtatte toleransegrenser. 

Banken er også utsatt for ESG-risiko gjennom egen virksomhet og indirekte gjennom utlånsporteføljen. ESG-risiko defineres som risiko for tap som følge av at bankens eksponeringer mot motparter påvirkes negativt av ESG-faktorer. ESG-risiko er en risikodriver for kredittrisiko, motpartsrisiko og markedsrisiko, og kan deles inn i: 

• Miljørisiko (E) er risikoen for tap som følge av eksponering mot motparter som påvirkes negativt av miljøfaktorer, herunder klimaendringer og/eller miljøforringelse.  
• Sosial risiko (S) er risikoen for tap på grunn av at bankens eksponering mot motparter påvirkes negativt av sosiale forhold som samfunnsforhold, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, fattigdom etc.  
• Styringsrisiko (G) er risikoen for tap som følge av at bankens eksponering mot motparter påvirkes negativt av dårlig styring og kontroll hos motparten. 

KLP Banken konsernet arbeider med å kartlegge klimarisiko i virksomheten. Banken har en risiko for at noen av bankens boliglånskunder blir rammet av ekstremvær, som kan påvirke boligens markedspris på kort og/eller lang sikt, slik at pantet forringes. For å se nærmere på dette benytter banken data fra NVE, Statens kartverk og NGI om flom, havstigning, overvann og skred, og ser hvordan bankens boliglånsportefølje er utsatt for disse hendelsene.  

Innenfor offentlig marked har banken en rolle som sparringspartner for kommunene innen klima og bærekraft, og tilbyr grønne finansieringsprodukter for å imøtekomme kommunenes og myndighetenes forventninger til klimarelaterte og bærekraftige investeringer.  

Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem som kan undergrave tilliten til det finansielle systemet og påføre betydelige tap for enkeltpersoner, virksomheter og samfunnet som helhet. Forebygging av slik kriminalitet er derfor en viktig del av KLP Banken konsernets samfunnsansvar. KLP Banken konsernet arbeider systematisk og risikobasert for å forhindre at våre produkter og tjenester misbrukes til hvitvasking, korrupsjon, terrorfinansiering eller annen kriminell aktivitet. Bedragerier rettet mot bankkunder utgjør en betydelig trussel både for den enkelte kunde og for tilliten til finansnæringen. Effektiv bekjempelse av bedragerier og annen økonomisk kriminalitet forutsetter spesialisert kompetanse og tett samarbeid mellom banker, myndigheter og andre aktører. Derfor har KLP Banken inngått et samarbeid med Skatteetaten gjennom konseptet Tettpå Boligkjøper for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Gjennom dette samarbeidet, hvor også andre sentrale samfunnsaktører deltar, skal personkundene få informasjon og veiledning for å kunne velge seriøse håndverkere. Forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet er høyt prioritert og skal redusere tap for kunder, konsernet og samfunnet. Arbeidet er en integrert del av konsernets risikostyring og bidrar til å styrke tilliten til KLP Banken konsernet og våre tjenester. 

KLP Banken konsernet skal ha en forsiktig risikoprofil, og inntjeningen skal i all hovedsak være et resultat av inn- og utlånsaktiviteter og likviditetsforvaltning. Dette innebærer at KLP Banken konsernet skal ha lav markedsrisiko, og at renterisiko som oppstår i inn- og utlånsaktiviteten reduseres ved hjelp av derivater. KLP Banken konsernet skal ha en forsvarlig langsiktig finansiering, og det er etablert rammer for å sikre at denne målsettingen blir oppnådd. Kredittrisikoen i KLP Banken konsernet er lav, og utlån er begrenset til lån med kommunal risiko og lån med pant i bolig- og fritidseiendom. Forvaltning av KLP Banken konsernets likviditet skjer i form av plasseringer som tilfredsstiller fastsatte krav til kredittkvalitet og verdipapirer i tråd med styregodkjente kredittlinjer.  

Styrene i KLP Banken AS, KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS har utpekt et felles risikoutvalg. Risikoutvalget behandler saker knyttet til bankens forskjellige risikoer, og har en rådgivende funksjon overfor styret. 

Bankens vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, foretaksledelse, og en klar rolledeling mellom styrende organer og administrerende direktør.  

Styret fastsetter retningslinjene for virksomheten, og styret har avholdt seks styremøter i 2025.  

Administrerende direktør har den daglige ledelse av foretaket i samsvar med instruks fastsatt av styret.  

For styremedlemmer er det tegnet styreansvarsforsikring. Denne dekker i tillegg administrerende direktør. Styreansvarsforsikringen gjelder tilsvarende i datterforetakene.  

I KLP Banken AS med datterforetak var det 80 (74) fast ansatte ved utløpet av 2025. Alle ansettelsesforhold er i KLP Banken AS. To ansatte har i tillegg funksjoner i datterforetakene KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS.  

Som KLP Banken konsernets viktigste ressurs har de ansatte gjennomgående lang erfaring og betydelig kreditt- og markedskompetanse, både innen personmarkedet og offentlig sektor. Videreutvikling av produkter og tjenester, markeds- og teknologisk utvikling samt regulatoriske krav til KLP Banken konsernet medfører stadige endringer i virksomheten og gir behov for omstilling og ny kompetanse. Videreutvikling av organisasjonen og de ansattes kompetanse er derfor viktige elementer i bankens planer og aktiviteter.  

Det gjennomføres jevnlig undersøkelser blant alle ansatte som måler engasjement, arbeidsmiljø, trivsel og etterlevelse av foretakets verdier. Resultatet av disse målingene viser at medarbeiderne overveiende er engasjerte og trives i KLP Banken. Banken har et arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg (AMU), som består av representanter fra ledelsen, KLPs HR-avdeling, de tillitsvalgte og vernetjenesten. Styrets vurdering er at samarbeidet mellom ledelsen i KLP Banken konsernet og de ansatte fungerer godt.  

KLP-konsernet har som målsetting å ha et sykefravær på under 4 prosent. Sykefraværet i KLP Banken konsernet var 6,3 (4,0) prosent i regnskapsåret, hvorav langtidsfraværet var på 4,3 (2,1) prosent og korttidsfraværet på 2,0 (1,9) prosent. Langtidsfraværet har økt, og dette har stort fokus fra bankens ledelse og HR-avdelingen i KLP, samt av bankens styre ved økt fravær over tid. Det har heller ikke i 2025 vært arbeidsrelaterte skader eller ulykker.  

Som en del av KLP-konsernet følger KLP Banken konsernets retningslinjer for likestilling og mangfold, der mål, virkemidler og aktiviteter tar hensyn til de diskrimineringsgrunnlag lovverket beskriver. Egne mål for likestilling og mangfold er vedtatt i sentralt arbeidsutvalg. Ved rekruttering uttrykkes som standard at kontakt ønskes med alle kvalifiserte jobbsøkere uansett alder, kjønn, funksjonsevne, politisk ståsted, seksuell orientering eller etnisk bakgrunn.  

For regnskapsåret 2025 utarbeides en konsernfelles redegjørelse etter likestillings- og diskrimineringsloven. Redegjørelsen vil bli gjort tilgjengelig i løpet av mars 2026 på: https://www.klp.no/om-klp/finans-og-ir/rapporter-og-presentasjoner 

Foretaksstyrene i KLP Banken konsernet etterlever den aktivitets- og redegjørelsesplikt som følger av likestillings- og diskrimineringsloven. Aktivt arbeid for mangfold, likestilling, likelønn og redusert sykefravær skal inngå som en del av virksomhetens samfunnsansvar.  

KLP Banken arbeider systematisk for å forebygge og redusere økonomisk utenforskap. Banken legger til rette for at alle kunder, uavhengig av livssituasjon og bosted, skal ha trygg tilgang til grunnleggende finansielle tjenester. Vi prioriterer medlemmene i KLP gjennom å bruke avviksmulighetene i utlånsforskriften på KLP-medlemmer når kundens økonomi vurderes som tilstrekkelig robust, og når det foreligger særskilte forhold som taler for unntak innenfor forsvarlige rammer.  

KLP Banken konsernet følger også KLP-konsernets etiske retningslinjer og retningslinjene for varsling.  

Av KLP Banken konsernets ansatte er 49 (54) prosent kvinner. Det tilstrebes balanse mellom kvinner og menn på alle stillingsnivåer. Andelen kvinner i ledende stillinger med personalansvar var 55 (55) prosent. I KLP Banken konsernets sentrale ledergruppe (nivå 1 og 2) var kvinneandelen 63 (63) prosent. Ved utgangen av 2025 består styret i KLP Banken AS av tre kvinner og fire menn, hvorav en kvinne og en mann er valgt blant de ansatte.  

Bærekraft er integrert i hele KLP Bankens virksomhet. Vi jobber systematisk for å bidra til økonomisk trygghet, redusere risiko og bidra til mer bærekraftige lokalsamfunn. Vi ønsker å være en pådriver for ansvarlige finansielle tjenester som skaper verdi for både kunder og samfunn, og være en partner for kommunene i bærekraftig omstilling.  

Åpenhetsloven innebærer at virksomheter får en plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre for dette i offentlig rapportering. For 2025 utarbeides det en konsernfelles redegjørelse etter åpenhetsloven i KLP. Den publiseres på klp.no innen 30. juni 2026, og KLP Banken er en del av denne. Redegjørelsen vil bli gjort tilgjengelig her; Samfunnsansvar - Om KLP - KLP.no. 

KLP Banken er for regnskapsåret 2025 ikke underlagt krav om bærekraftrapportering etter regnskapsloven. KLP Banken omfattes likevel av den konsernfelles bærekraftrapporten som utarbeides for KLP-konsernet, som vil være tilgjengelig i konsernets årsrapport som publiseres på https://www.klp.no/om-klp/finans-og-ir/rapporter-og-presentasjoner.

KLP Banken sa i 2025 opp sitt medlemskap i UNEP FI og tilhørende initiativ for FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift. Banken vil formelt være medlem ut 2026. Bakgrunnen for beslutningen er innføringen av CSRD som vil være det førende og mest relevante rammeverk for bærekraftarbeidet fremover. Prinsippene for ansvarlig bankdrift vil fortsatt være retningsgivende for oss, og bankens arbeid med bærekraft videreføres uendret.  

KLP Banken konsernets målgruppe i personmarkedet er KLPs medlemsmasse, som er ansatte hos KLPs eierkunder og pensjonister. Dette omfatter en betydelig andel av befolkningen, og grunnlaget for å utvikle KLP Banken konsernets posisjon videre vurderes som godt. KLP Banken konsernet vil fortsatt arbeide for å utvikle gunstige og relevante produkter og tjenester for medlemmene.  

KLP Banken AS har i 2025 inngått en avtale med Norsk Sykepleierforbund (NSF) om banktjenester i personmarkedet for NSFs 130.000 medlemmer. Dette er en attraktiv avtale for banken, ettersom svært mange av NSFs medlemmer også er KLP-medlemmer gjennom sin pensjonsordning. Avtalen, som trådte i kraft 1. januar 2026, gir grunn til å forvente fortsatt høy boliglånsvekst fremover ved at en andel av medlemmene i NSF antas å ville refinansiere sine boliglån i KLP Banken. KLP Banken AS har derfor styrket organisasjonen for videre vekst gjennom oppbemanning, innleie av konsulentbistand og systemforbedringer. 

KLP Banken konsernets målgruppe, som i hovedsak er offentlig ansatte og deres husstand, er i større grad enn andre grupper skjermet for risiko knyttet til sitt arbeidsforhold som ansatte i kommuner og helseforetak. KLP Banken konsernet legger derfor til grunn at risikoen for mislighold og tap vil være begrenset også i fremtiden. Banken opprettholder høye vekstambisjoner også for innskudd, og dette skal primært nås gjennom å rekruttere flere innskuddskunder. 

Gjeldsbelastningen i husholdningene er underlagt strenge myndighetsbestemte krav til kredittgivning i personmarkedet gjennom utlånsforskriften. KLP Banken konsernet ser på dette som et godt grunnlag for videreutvikling av bankprodukter og -tjenester i personmarkedet. KLP Banken konsernet vil videreføre konservative rutiner for kredittinnvilgning i tråd med regelverket for å opprettholde lav risiko i bankens utlånsporteføljer, men også stille opp for kunder som får økonomiske utfordringer for å hjelpe dem med å finne passende løsninger.  

Kapitalkravsforordningen CRR3 trådte i kraft i Norge i 2025. Det nye regelverket har gitt lavere kapitalkrav for boliglån for banker som benytter standardmetoden for å beregne kravene, slik som KLP Banken konsernet. Endringene vil bidra til likere konkurransevilkår mellom standardmetodebanker og IRB-banker.  

Banknæringen ligger langt fremme når det gjelder teknologisk utvikling, og kundenes forventninger til enkle og digitale løsninger blir stadig større. KLP Banken konsernet har som mål å utnytte utprøvd teknologi for å kunne tilby relevante, kundevennlige og effektive tjenester til kundene. Det medfører vedvarende behov for IT-investeringer for at bankens mål om videre vekst og lønnsomhet kan oppnås. Blant annet med bakgrunn i dette valgte KLP Banken i februar 2025 å gå inn i Eika Bankalliansen. Teknisk konvertering har enda ikke funnet sted, og banken venter fortsatt på konverteringstidspunkt fra nåværende leverandør, Tieto Banktech (tidligere Tietoevry).

Norske kommuner har utviklet et godt og omfattende tjenestetilbud til befolkningen. Økt levealder, demografi, inntektsutvikling og klimarisiko gir grunn til å forvente et betydelig investeringsnivå i offentlig sektor også de kommende årene. Kommunenes Sentralforbund gir i sin årlige budsjettundersøkelse uttrykk for at investeringsnivået og nivået for låneopptak vil holde seg nominelt på samme nivå som i 2025 neste år. Etterspørselen etter lån til prosjekter som bidrar til klimatilpasning vil sannsynligvis fortsette å øke i årene fremover. 

KLP Kommunekreditt AS er landets eneste kredittforetak som utsteder obligasjoner med sikkerhet i lån til offentlig sektor. Tilstedeværelsen av KLP Kommunekreditt AS sammen med KLP i markedet for offentlige utlån bidrar til konkurranse og derved til at offentlig sektor får stabil tilgang til langsiktig finansiering til gunstige betingelser. I forbindelse med statsbudsjettet for 2026 ba Stortinget regjeringen vurdere om lån til kommuner bør ha samme risikovekt som lån til staten (0-vekt). Foreløpig har ikke regjeringen fulgt opp anmodningen fra Stortinget.

KLP Banken AS har god soliditet og en egenkapitalsituasjon som tilfredsstiller alle regulatoriske krav. Kombinert med lav kredittrisiko i utlånsvirksomheten er det et godt utgangspunkt for å oppnå tilgang til best mulig finansiering i kapitalmarkedene. Dette er en viktig forutsetning for å kunne tilby gunstige utlånsvilkår.  

KLP Banken konsernet er godt rustet for videre utvikling og vekst. 

Det er en aksjeklasse. Alle aksjene er eid av Kommunal Landspensjonskasse gjensidige forsikringsselskap (KLP).

Egenkapitaloppstilling

Årsregnskapet til KLP Banken AS og KLP Banken konsern er utarbeidet i samsvar med IFRS Accounting Standards® som godkjent av EU. Lov om årsregnskap (regnskapsloven) og forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak (årsregnskapsforskriften) inneholder enkelte krav til tilleggsopplysninger som ikke kreves etter IFRS Accounting Standards. Disse tilleggsopplysningene er innarbeidet i notene til regnskapet.  

For å utarbeide regnskap etter IFRS, må ledelsen foreta regnskapsmessige estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil påvirke foretaket og konsernets regnskapsførte verdi av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader. Faktiske tall vil kunne avvike fra benyttede estimater. Områder hvor det er utvist skjønnsmessige vurderinger og estimater av vesentlig betydning for foretaket/konsernet er beskrevet i note 3. 

Alle beløp er presentert i millioner kroner uten desimal med mindre annet er angitt. 

Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. 

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene knyttet til finansielle instrumenter.

Kontanter og kontantekvivalenter er definert som fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Beløpet inkluderer ikke fordringer på kredittinstitusjoner som er knyttet til kjøp og salg av verdipapirer i forvaltningen av verdipapirporteføljene. Kontantstrømoppstilling er satt opp etter den direkte metoden.  

Investering i konsernforetak er investeringer til varig eie eller bruk og er vurdert til anskaffelseskost.  

Konsernregnskapet omfatter KLP Banken AS og de to heleide datterforetakene KLP Boligkreditt AS og KLP Kommunekreditt AS. Som datterforetak regnes alle enheter der konsernet har bestemmende direkte eller indirekte innflytelse/kontroll.

Foretakets/konsernets finansielle gjeld består av gjeld til kredittinstitusjoner, utstedte obligasjoner med fortrinnsrett og innskudd fra kunder. 

Inntekter ved salg av produkter og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for eventuelle rabatter. Konserninternt salg elimineres i konsernregnskapet. 

Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Skatt blir resultatført i den perioden den påløper. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet på forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det kan sannsynliggjøres at foretaket/konsernet i fremtiden vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre seg skattefordelen.  

Foretaket er en del av et finanskonsern og et skattekonsern. Eventuelle skattemessige overskudd kan, med unntak for de begrensninger som er gjort gjeldende gjennom finansieringsvirksomhetsloven, avgis i sin helhet til morselskap og datterforetak som konsernbidrag med skattemessig effekt. 

Konsernbidrag som er foreslått, men ikke vedtatt av generalforsamlingen, klassifiseres som egenkapital. Når konsernbidraget er vedtatt, omklassifiseres det til en forpliktelse. Skattemessig effekt av konsernbidraget inngår i beregningen av utsatt skatt frem til vedtakstidspunktet. 

Foretaket/konsernets pensjonsforpliktelser er forsikringsmessig delvis dekket gjennom offentlig tjenestepensjon i KLP ved medlemskap i Fellesordningen for kommuner og bedrifter (”Fellesordningen”). Pensjonsansvar utover disse ordningene dekkes over driften. Foretaket/konsernet har en ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordninger er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet med lineærmetoden. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av rentene på norske høykvalitetsobligasjoner. Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningens ytelser resultatføres umiddelbart. 

Foretaket/konsernet har presentert pensjonskostnaden under regnskapslinjen " Lønn og administrasjonskostnader ", mens netto renteelementet er presentert i regnskapslinjen "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter ". Estimatavviket er klassifisert under "Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet" under regnskapslinjen "Estimatavvik pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler". 

Fellesordningen er en flerforetaksordning, dvs. at den forsikringstekniske risiko er fordelt mellom alle kommuner og bedrifter som deltar i ordningen. De økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som ligger til grunn for beregning av netto pensjonsforpliktelse baserer seg derfor på forutsetninger som er representative for hele fellesskapet.  

Finansielle eiendeler som ikke måles til virkelig verdi, vurderes for verdifall på balansedagen. 

Finansielle instrumenter blir vurdert for nedskriving for forventet tap. Metoden for måling av nedskriving for forventet tap avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, er nedskrivningene basert på 12 måneders forventet tap (trinn 1). Dersom kredittrisiko har økt vesentlig siden førstegangsinnregning, men det ikke foreligger kredittforingelse, er nedskrivningene basert på forventet tap over levetid (trinn 2). Dersom kredittrisikoen har økt vesentlig og det foreligger kredittforingelse, skal det avsettes for forventet tap over levetiden (trinn 3). 

I foretaket/konsernet er vurderingen av hva som anses å være en vesentlig endring i kredittrisiko for boliglån basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og "backstops". Den viktigste driveren for vesentlig endring i kredittrisiko for boliglån er endring i sannsynlighet for mislighold (Probability of Default, PD) fra førstegangsinnregning og til rapporteringstidspunktet. En relativ endring i PD på mer enn 1,5 anses som en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg må endringen i PD være minimum 0,6 prosentpoeng for at endringen skal vurderes som vesentlig. 

For enkelte utlånsprodukter har foretaket /konsernet ikke utviklet egne modeller for misligholdsannsynlighet eller tapsberegning gitt mislighold (Loss Given Default, LGD). Dette fordi produktene anses å ha lav kredittrisiko på grunn av kommunale garantier, eller fordi omfanget av produktene, og dermed konsekvensene av tap, er små. For disse produktene benyttes forenklet tapsgradmetode. Her vil endring i risikoklasse på minst én karakterer fra førstegangsinnregning til rapporteringstidspunktet anses som en vesentlig økning i kredittrisiko.

Måling av avsetningen for forventet tap etter IFRS 9 avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning. Ved lånets opprinnelse, og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal det avsettes for tolv måneders forventet tap (trinn 1). Dersom kredittrisikoen i lånet har økt vesentlig siden innvilgelse, det beregnes forventet tap over hele levetiden (trinn 2). Dersom lånet er kredittforringet skal det beregnes forventet tap over hele levetiden (trinn 3).  

Forventet tap (ECL) beregnes som kundens engasjementsstørrelse ved mislighold (EAD) ganger sannsynlighet for mislighold (PD) ganger tapsgrad gitt mislighold (LGD). 

Misligholdssannsynlighet (Probability of Default - PD) er en beregnet sannsynlighet basert på statistiske modeller for å estimere sannsynligheten for at et engasjement går i mislighold i løpet av de påfølgende 12 måneders periode (12 måneders PD). I tillegg til å beregne 12 måneders har banken utviklet PD-kurver som benyttes til å beregne marginal-PDer for eksponeringens gjenværende levetid (Lifetime PD). 

Tap gitt mislighold (Loss given default – LGD) er det banken forventer å tape gitt at et engasjement går i mislighold. Beregningen bygger på hvor sannsynlig det er at et misligholdt engasjement blir friskmeldt, og forventet tap dersom engasjementet ikke blir friskmeldt. 

Eksponering på misligholdstidspunktet (Exposure at default – EAD) er forventet eksponering mot kunden på et fremtidig misligholdstidspunkt.  

I KLP Banken/konsernet er vurderingene av hva som anses å være en betydelig endring i kredittrisiko for boliglån basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og "backstops". Den viktigste driveren for betydelig endring i kredittrisiko for boliglån er endring i sannsynlighet for mislighold (PD) fra første gangs innregning og til rapporteringstidspunktet. En relativ endring i 12 mnd. PD på mer enn 1,5 anses som en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg må endringen i 12 mnd. PD være minimum 0,6 prosentpoeng for at endringen skal vurderes som vesentlig. Engasjementer som er misligholdt i mer enn 30 dager vil automatisk bli plassert i trinn 2, og engasjementer med mislighold mer enn 90 dager plasseres i trinn 3. Lånene går tilbake til trinn 2 og trinn 1 når kriteriene for betydelig endring i kredittrisiko og mislighold ikke lenger er oppfylt. Et lån i trinn 3 vil være tre måneder i karantene før det kan flyttes tilbake til trinn 2 eller 1. Det vil si at man i tre måneder etter at lånet er blitt «friskmeldt» fortsatt vil ha lånet i trinn 3. 

Mislighold er definert som «et krav som er forfalt med mer enn 90 dager, eller en konto som er sammenhengende overtrukket i minimum 90 dager (minimumsbeløp 1000 kr). I tillegg er et engasjement ansett som misligholdt dersom det av forskjellige årsaker har blitt tapsmerket, for eksempel ved gjeldsforhandlinger, etablert gjeldsordning og/eller konkurs.  

For produkter som banken ikke har utviklet egne PD- og LGD- (loss given default) modeller for benyttes forenklet tapsgradmetode. Her vil en endring i risikoklasse på minst én karakter fra første gangs innregning til rapporteringstidspunktet anses som en vesentlig økning i kredittrisiko. Dette gjelder for produktene seniorlån,  kredittkort og lån uten sikkerhet innen personmarkedet. For kredittkort har banken beregnet en tapsgrad basert på gjennomsnittlig estimert PD for kredittkortporteføljen innhentet fra eksternt kredittopplysningsbyrå og gjennomsnittlig LGD for kredittkort for perioden 2006-2018 beregnet av inkassoselskap. For lån uten sikkerhet så brukes samme PD som for kredittkortporteføljen, mens LGD er beregnet av inkassoselskap for lån uten sikkerhet. For seniorlån benyttes en tapsgrad på 0,001 prosent basert på at seniorlån i prinsippet ikke kan gå i mislighold da produktet er slik at ingen renter eller avdrag skal betales på lånet før boligen selges eller kunden dør. I tillegg beregnes det en svært konservativ låneutmåling med en lavere belåningsgrad jo yngre kunden er (minimum 60 år). 

For offentlige utlån i KLP Kommunekreditt AS benyttes også forenklet tapsgradmetode, men her med unntaket for lav kredittrisiko slik at alle lån ligger i trinn 1. For disse utlånene benyttes en tapsgrad på 0,001 prosent. 

Boliglån/pantelån følges i dag opp av en avdeling i banken som håndterer spesialengasjement ved hjelp av restanselister og oppfølginger i aktivitetssystemet. KLP Banken/konsernet benytter i dag egeninkasso frem til og med rettslig inndrivelse og gjennomføring av salg/tvangssalg. Eventuell restgjeld etter realisering av pant blir oversendt inkassoselskap for videre oppfølging dersom det ikke lykkes å komme frem til en nedbetalingsavtale.   

For kredittkort og usikrede lån har KLP Banken/konsernet en avtale med et inkassoselskap hvor ubetalte terminer følges opp med førinkasso. Inkassoselskapet følger videre opp ubetalte krav med oppsigelse, rettslig inndrivelse og eventuelt overvåk i de sakene hvor rettslig inndrivelse hittil har vært forgjeves.   

Individuell tapsavsetning 

Boliglån med mislighold over 90 dager gjennomgås og følges opp jevnlig. I tillegg gjennomgås også engasjementer hvor banken har fått opplysninger om gjeldsforhandlinger eller andre forhold som skulle tilsi økt risiko. Det foretas en tapsvurdering av disse engasjementene. Pantesikkerheten vurderes med bakgrunn i tidligere fastsatt verdi, i tillegg til nye opplysninger om bankens pant i saken, for eksempel fra megler hvis salg/tvangssalg allerede er igangsatt. Dersom realisasjonsverdien viser seg å kunne bli lavere enn engasjementets restgjeld, foretas en tapsavsetning. 

Engasjementer hvor det er foretatt individuell tapsavsetning, følges opp med sikte på å få realisert bankens/konsernets pant. Dette kan skje ved avtale om ordinært salg eller at vi følger opp rettslig ved hjelp av tvangssalg. I noen tilfeller kan betalingsavtale for å komme helt a jour være den beste løsningen, hvis kunden har betjeningsevne til dette. I sistnevnte tilfelle vil tapsavsetningen bli opprettholdt i minimum ett år etter at lånet er tilfredsstillende betjent, før engasjementet anses som friskmeldt. 

Konstatering av tap 

For boliglån/pantelån vil konstatering av tap skje først etter at pantet er realisert og videre rettslig pågang ikke har ført frem, det vil si etter begjæring om utleggsforretning ikke har gitt noe resultat. Saken legges da til overvåk hos inkassoselskap og følges opp rettslig med jevne mellomrom.  

Kredittkort og usikrede lån blir bokført som konstatert tap når en sak avsluttes på grunn av insolvens, eller legges til overvåk hos inkassoselskapet. En sak legges i hovedsak til overvåk etter at rettslig pågang ikke har ført frem.  Avslutning/ettergivelse av en sak skjer når det ikke er noe å hente i boet etter død, ved konkurs eller ved gjeldsordning.   

KLP Banken/konsernet har utviklet PD- og LGD-modeller for bankens/konsernets boliglånsportefølje. Det er utviklet en PD-modell for nye boliglånskunder og en PD-modell for eksisterende boliglånskunder. Den første modellen benytter data som er tilgjengelig på søknadstidspunktet og er gyldig i tre måneder etter innvilgelse. Den andre modellen slår inn etter tre måneder, og benytter seg også av data som avhenger av kundens oppførsel (f.eks. antall overtrekksdager). Forklaringsvariabler i datagrunnlaget er alder, inntekt, antall purringer siste 12 måneder, antall overtrekksdager siste 12 måneder, belåningsgrad, medlånetaker, mislighold siste 12 måneder og produkttype.  

Det viktigste måltallet for en PD-modell er modellens diskrimineringsevne, dvs. muligheten til å skille dårlige kunder fra gode kunder. Diskrimineringsevnen måles ved hjelp av ROC (Receiver Operating Characteristic), som sier noe om hvor stor andel av prediksjonene som er korrekte.  

Sannsynlighet for mislighold gjennom levetiden (Lifetime PD) benyttes for alle boliglån i KLP Banken unntatt seniorlån. Sannsynlighet for mislighold over levetiden (LTPD) til en kontrakt beregnes basert på aggregerte tall for hele datagrunnlaget for historisk observert misligholdsfrekvens for hvert år i kontraktenes levetid og den enkelte kontraktens sannsynlighet for mislighold 12 måneder etter oppstart. Resultatene fra modellutviklingen viser at misligholdsfrekvensen øker noe i år 2 før den deretter synker. Dette er i tråd med forventet resultat, ettersom man regner med at det tar litt tid før et nylig innvilget boliglån havner i problemer, slik at PD i år 2 er høyere enn i år 1. En kunde vil typisk strekke seg langt for å unngå mislighold på boliglånet, og vil typisk gå i mislighold på andre fordringer før han går i mislighold på boliglånet. Reduksjonen i PD etter år 2 kan forklares med en «survivalship effect», dvs. at kontraktene som ikke har mislighold de første to årene typisk er av bedre kredittkvalitet, og etter hvert som lånene nedbetales så blir risikoen lavere. Erfaring fra bransjen er at kontrakter som har eksistert over en viss tid, konvergerer mot en stabil observert misligholdsfrekvens. For KLP Bankens/konsernets boliglånsportefølje er tre år satt som parameter for når misligholdsnivået konvergerer mot et langsiktig PD-nivå. Det langsiktige PD-nivået er satt til 0,3 prosent, som tilsvarer gjennomsnittlig PD for de beste kontraktene i porteføljen.  

Eksponering ved mislighold (EAD) benyttes for alle boliglån i KLP Banken/konsernet unntatt seniorlån. EAD-modellen har samme datautvalg som LTPD-modellen. Dersom en kontrakt misligholdes vil kontraktens saldo på tidspunktet være bankens/konsernets eksponering mot kontrakten (exposure at default). Man kan uttrykke EAD for en kontrakt som en funksjon av sannsynligheten for at kontrakten ikke nedbetales innen tidspunkt t. For nedbetalingslån estimeres EAD på tidspunkt t som kontraktens saldo på tidspunktet i henhold til nedbetalingsplanen multiplisert med sannsynligheten for at kontrakten ikke nedbetales innen tidspunkt t. Sannsynligheten for at en kontrakt avsluttes førtidig innen år t er beregnet som en prosentandel for hvert år frem i tid fra ett til syv år.  

Tap gitt mislighold (LGD) 

En viktig del av beregningen av forventet tap er å se på hvor stor andel av de misligholdte kundene som blir friske. Banken/konsernet har sett på alle historiske mislighold over 90 dager og videre analysert endelig utfall av disse misligholdene. Resultatene av analysen viser en svært høy friskmeldingsgrad. KLP Banken/konsernet har siden oppstart håndtert mislighold og inkasso internt i banken/konsernet, og har én dedikert medarbeider som jobber med misligholdssakene i banken. Sakene følges tett, og det har vært et begrenset antall mislighold siden bankens oppstart. Analysen viser at banken har hatt minimale tap, og de fleste mislighold har blitt friskmeldt.  

Friskmelding er definert som at kontoen er tilbake i løpende status (ikke lenger 90 dager over forfall/90 dager overtrukket over bankens vesentlighetsbeløp), eller at kontoen er avsluttet uten tap (typisk frivillig salg av pant eller refinansiering i annen bank). Ikke friskmeldt defineres som at inndrivelsesprosessen har resultert i at kontoen har et konstatert tap, eller at det er gjort en utleggsforretning mot kunden (tvangssalg av boligen eller inndrivelse av kausjon. Kunder med status "intet til utlegg" havner også i denne kategorien). Dersom kunden har inngått gjeldsordning defineres dette også som ikke friskmeldt. En siste mulighet er at vi ikke kjenner det endelige utfallet av misligholdet på grunn av kort tidshorisont mellom når misligholdstidspunktet og modelleringstidspunkt. Figuren under illustrerer de ulike utfallene et mislighold kan ha. 

Observert friskmeldingsgrad skal beregnes og valideres for hvert nytt år på samme måte som denne er beregnet under modellutviklingen. Dersom observert friskmeldingsgrad avviker med mer enn 10 prosentpoeng fra estimatet som er benyttet i IFRS 9-modellen, skal det gjennomføres en vurdering av om det er nødvendig med tiltak, f.eks. re-estimering av modellen. 

Et ledd i vurderingen av fremtidige tap er vurderingen av hvordan fremtiden vil se ut med tanke på de makroøkonomiske forholdene som påvirker bankenes kredittap, f.eks. rentenivå, boligpriser, arbeidsledighet m.fl. For å beregne forventet kredittap (ECL) har banken lagt til grunn tre ulike scenarioer, som sannsynlighetsvektes basert på en vurdering av hvor sannsynlig hvert av de tre skisserte scenarioene er. Banken har lagt til grunn ett basis utfall, ett pessimistisk utfall og ett optimistisk utfall for forventet kredittap, hvor de tre scenarioene har en faktor for utfall og en sannsynlighet for at scenarioet inntreffer. Summen av de vektede scenarioene utgjør det forventede kreditttapet, og sannsynligheten for at hvert scenario inntreffer vil således påvirke det forventede kreditttapet. I basis scenarioet antar vi uendrede boligpriser, det vil si på dagens nivå, og stabil PD. I det negative scenarioet er det lagt til grunn et boligprisfall på 15 prosent og en dobling av gjennomsnittlig PD, mens friskmeldingsgraden faller med 5 prosentpoeng. Dette scenarioet er tillagt 20 prosent sannsynlighet. I det positive scenarioet har banken lagt til grunn at boligprisene øker med 5 prosent og at gjennomsnittlig PD halveres. Dette scenarioet er tillagt 20 prosent sannsynlighet. Basis scenario er således vektet med 60 prosent sannsynlighet. Det er lagt til grunn at et lån ligger i samme trinn uavhengig av hvilket scenario man har. 

Dersom man kun legger til grunn et pessimistisk scenario vil de forventede kredittapene øke med om lag 60 prosent, og dersom man kun legger til grunn et optimistisk scenario vil de forventede tapene reduseres til omtrent 40 prosent av dagens tap. 

KLP Bankens risikoforum vurderer hvert kvartal disse scenarioene og vektingen av disse med bakgrunn i endringer i makro eller andre forhold som vil kunne påvirke tapsavsetningen i banken.  

Bærekraftsrisiko omfatter risiko knyttet til miljømessige, sosiale eller styringsmessige hendelser som kan utgjøre en trussel for banken dersom de inntreffer. Klimarisiko er en del av bankens bærekraftsrisiko. Klimaendringene og handlingene samfunnet gjør for å nå klimamålet, kan innebære finansiell risiko. Det er identifisert tre områder der klimaspørsmålet medfører risiko. Det er fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Fysisk risiko er knyttet til kostnader for fysisk skade som følge av klimaendringer, for eksempel ekstremvær. Overgangsrisiko er økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet, og ansvarsrisiko innebærer erstatningskrav knyttet til beslutninger eller mangel på beslutninger som på en eller annen måte kan knyttes til klimapolitikk eller klimaendringer.  

I bankens risikoanalyse for 2026 er det gjort en vurdering av hvordan bærekraftsrisiko påvirker de ulike risikotypene som banken er eksponert for. Kredittrisiko er den risikotypen som vurderes å kunne inntreffe først, nærmere bestemt fysisk klimarisiko i boliglånsporteføljen. Bankens direkte eksponering mot fysisk klimarisiko i utgangspunktet er tilnærmet null da kundene er forsikret og vil få dekket sine tap dersom bankens sikkerhet (boligen) skulle bli skadet som følge av en klimarelatert hendelse. Det vil derfor være en større risiko for banken dersom kundene indirekte blir rammet av prisnedgang eller får problemer med å selge boliger i spesielle områder som er rammet av klimaendringer, enten ved at enkelte områder blir «ubeboelige» eller at hjørnestensbedrifter må legge ned som følge av fysisk risiko eller overgangsrisiko. Dette kan føre til at bankens pant forringes, noe som øker bankens risiko for tap dersom kunden misligholder boliglånet sitt.  

For å følge med på denne risikoen innhenter banken data om risiko for flom, havstigning, ras og overvann i boliglånsporteføljen fra Eiendomsverdi. Data om bankens boliglånsportefølje er koblet sammen med data fra NVE² (flom), Statens kartverk (havnivå) og NGI³(skred). Totalt er ca 10,5 milliarder kroner, eller 37 prosent av bankens boliglånsportefølje eksponert for de fysiske risikoene nevnt her, i større eller mindre grad. Figuren under viser den totale fysiske risikoen for boliglånsporteføljen er fordelt på risikoklasser fra 1 til 6, hvor risikoklasse 1 er klassen med minst risiko.  

Den direkte risikoen er som nevnt dekket gjennom pantets forsikring, men fall i pantets markedsverdi pga klimarelaterte hendelser i nærområdet er en risiko for banken. Det er per i dag vanskelig å se for seg at banken skal ekskludere enkeltkunder på bakgrunn av denne risikoen, men det er tenkelig at det fremover vil utvikles en bransjestandard hvor bankene krever lavere belåningsgrad for boliger som ligger i områder med betydelig klimarisiko.