Årsrapport 2021
KLP Skadeforsikring AS

Foretaket fikk i løpet av 2021 meldt to skader over 25 millioner kroner. Den største, en brann i et søppelbetjeningsanlegg, er estimert til 221 millioner kroner, og er dermed den største skaden i foretakets historie. Den andre var en brann i et kommunalt boligbygg, med estimert skadekostnad på 75 millioner kroner. Samlet regnskapsmessig effekt for foretaket knyttet til disse to skadene er 84 millioner kroner.

Også 2021 var påvirket av Covid-19 situasjonen. Foretaket synes å se lavere aktivitet for enkelte forsikringsbransjer, særlig innen motorvognforsikring, men den økonomiske effekten er vanskelig å fastslå. Reiseaktivitetene økte generelt i Norge i 2021, men skadekostnadene knyttet til fritids- og reiseforsikring er fortsatt lavere enn normalt.

I løpet av 2021 mottok foretaket 352 skademeldinger knyttet til Covid-19 relaterte yrkessykdommer. Kun et fåtall av disse forventes å medføre utbetalinger. Det er foreløpig stor usikkerhet knyttet til hvilken effekt pandemien vil ha for denne type forsikring. Innmeldte krav som følge av bivirkninger fra Covid-19 vaksinering blir ivaretatt av Norsk Legemiddelpool.

Naturskadeerstatningene etter kvikkleireskredet i Gjerdrum er nå nedjustert i fra 900 millioner kroner per årsslutt 2020 til 875 millioner kroner. Dette omfatter erstatninger for bygninger, innbo, samt det omfattende arbeidet med riving og opprydning. I tillegg kommer erstatninger knyttet til andre typer krav relatert til skredet, men som ikke er omfattet av naturskadeordningen. Samlet er foretakets kostnad beregnet til 33 millioner kroner.

Foretaket opplever fortsatt et uforholdsmessig høyt antall mellomstore skader. Samlet for foretaket ble 13 (23) skader i intervallet mellom 5 og 25 millioner kroner innrapportert. Disse utgjør en samlet erstatning på 119 (190¹) millioner kroner.

Ingen av årets største brannskader skyldes påtenning fra uvedkommende. Problemstillingen er likevel svært aktuell da et fellestrekk i flere av de meldte brannene historisk, har vært at de har startet i søppelkasser i tilknytning til bygg. Dette er derfor en prioritert problemstilling for foretaket, og vektlegges fortsatt i alle skadeforebyggende aktiviteter.

I 2021 har markedet vært preget av færre, men større og komplekse konkurranser. Antall kommuner som gjennomfører konkurranser holder seg stabilt. 

Som markedsleder er det krevende å forsvare posisjonen, men foretaket har lyktes godt med å opprettholde sin posisjon i dette markedet.

Det har vært en bestandsvekst gjennom året, og foretaket har ved utgangen av 2021 en bestandspremie på 659 millioner kroner, en økning på 43 millioner kroner.

Bedriftssegmentet utvikler seg godt. Foretaket har god økning av nye kunder og opprettholder lav avgang. 

Bestandspremien ved utgangen av året er på 490 millioner kroner, en økning på 89 millioner kroner.

Kundesegmentet Personmarkedet er foretakets største markedssegment. Salgsarbeidet er rettet mot medlemmer i KLPs kollektive pensjonsordninger i offentlig sektor. 9,1 prosent av disse har privatforsikringer i foretaket. Foretaket ser en kraftig bruk av digitale kundeløsninger. Om lag 10 prosent av privatkundene logger seg inn på Min Side hver måned og finner informasjon, kjøper et tilleggsprodukt, eller gjennomfører en poliseendring. Klp.no er også en betydelig salgskanal hvor 1 av 3 nye kunder kjøper forsikringene sine selvbetjent i de digitale kjøpsløsningene.

Bestandspremieveksten i 2021 var 86 millioner kroner. Dette er noe lavere enn i de siste årene og skyldes stor konkurranse i markedet. Avgangen har likevel vært lav året sett under ett.

Bestandspremien per utgangen av 2021 var 872 millioner kroner. Foretaket er fortsatt en liten aktør i det totale privatmarkedet, med en markedsandel per 31.12.2021 på 1,8 prosent.

Samarbeidet med kunder og meglere er godt, noe som bekreftes gjennom de gode resultatene både i kundeundersøkelser, meglerundersøkelser, og i evaluering av kundeaktiviteter.

For ellevte år på rad ble foretaket kåret som vinner i forsikringsundersøkelsen i bedrifts-markedet (EPSI²). Målinger som gjennomføres av forsikringsmeglere gir også gode tilbakemeldinger, spesielt for de digitale løsningene.

Foretakets løpende kundetilfredshetsundersøkelse viser også at foretaket har høy leveransekvalitet.

Det jobbes godt i alle kanaler for å redusere risikoen for at skader skjer. Det finnes et bredt utvalgt av e-læringskurs for foretakets kunder, og det gjennomføres webinarer innenfor skadeforebyggende temaer. Det å redusere risikoen for at skader skjer er et viktig bidrag til lavere utslipp og et bærekraftig samfunn.

Foretaket har gode samarbeidsarenaer med blant annet Norsk Brannbefalslag, Norsk Kommunalteknisk forening, og Norsk brannvernforeningen. IK-Bygg er en viktig plattform for systematisk sikkerhetsforvaltning for kommune-Norge og foretaket bidrar aktivt i fagmiljøet.

KLP Skadeforsikring har gjennom en årrekke hatt på agendaen å bedre miljøet på områder som kan påvirkes.  Dette omfatter egne aktiviteter, som for eksempel reisevirksomhet og avfallshåndtering, et betydelig omfang av reparasjoner, og anskaffelser i forbindelse med skadeoppgjørene og foretakets investeringsportefølje.

De senere årene har klimarisiko og bærekraft generelt blitt stadig mer aktualisert i hele samfunnet, herunder også i stor grad i forsikringsnæringen.  Kundene etterspør og setter krav som er relatert til disse temaene. KLP-konsernet har en strategi hvor en positiv samfunnseffekt står svært sentralt i tillegg til de forretningsmessige målsetningene.

Gjennom det siste året har KLP Skadeforsikring AS økt sitt fokus på å forstå klimarisikoen – både for foretakets egen del, og for de sentrale kundegruppene, og da særlig kommunene. Dette vil gi muligheter både til en bedre styring av virksomheten i forhold til denne risikoen, og til å kunne tilby relevante produkter og tjenester som understøtter klimamålene og kundenes utfordringer knyttet til dette. Videre vil foretaket vektlegge rapportering av hvordan dets virksomhet yter i forhold til klima og bærekraft.

EUs klassifiseringsforordning (taksonomi) for bærekraftig finans er et klassifiseringssystem som bestemmer hvilke aktiviteter som kan defineres som bærekraftige, og er en bærebjelke i EUs handlingsplan for bærekraftig finans. Foretaket vil bli omfattet av regelverket og rapporteringsplikten forventes innført i 2022. Etter hvert er det grunn til å tro at kravene i EUs klassifiseringsforordning for å understøtte klima og bærekraft, vil få betydning for forsikringsmarkedet, og foretaket ønsker å posisjonere seg i forhold til dette. Som et ledd i dette arbeidet deltar foretaket i sentrale arbeidsgrupper i Finans Norge.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan fysisk klimarisiko, som for eksempel omfang av vannskader, vil utvikle seg framover. En stor del av dette er dekket gjennom Norsk Naturskadepool, noe som gir en mer kontrollert eksponering mot store naturhendelser. KLP Skadeforsikring AS deltar og bidrar i flere sentrale organer som tilfører foretakets kunnskap om klimarelaterte skader. Det gjelder for eksempel Bransjestyre Skadeforsikring i Finans Norge, og styret og skadeutvalg i Norsk Naturskadepool. Gjennom Finans Norges arbeid med klimaskadedata til kommunene gjør også KLP Skadeforsikring AS sine data tilgjengelige for samfunnsformål.

Som et ledd i foretakets arbeid og engasjement for redusert klimapåvirkning vil foretaket øke bruken av forenklede typer skade-utbedring, redusere bruken av leiebiler ved motorskader, øke gjenbruk av deler ved skadeutbedring, og øke bruken av miljøsertifiserte leverandører innen skadeoppgjørstjenester. Fra og med 2020 har foretaket målt sitt CO₂-avtrykk innen sentrale oppgjørsprosesser, og har målsatt en reduksjon av utslipp knyttet til disse prosessene. 

Innkjøpspolicyen setter krav til leverandørens holdning til miljø, samfunnsansvar, og etikk. Alle leverandører skal være kjent med, og følge KLPs prinsipper for samfunnsansvarlig leverandøradferd.

Foretaket vil som en del av bærekraftsarbeidet kartlegge dagens status og definere egne tiltak for å kunne bli en viktig bidragsyter for en positiv påvirkning på klimautviklingen, og gjennom dette bidra til generelt å redusere klimarisiko i markedet. Det etableres derfor nå en ny stilling som fagsjef innen klima og bærekraft.

KLP-konsernet er en ledende aktør i Norge innen etisk og samfunnsansvarlig investeringsaktivitet. Internasjonale konvensjoner og normer for etiske vurderingskriterier er lagt til grunn ved investeringsbeslutninger i fondene foretaket er investert i.

KLP Kapitalforvaltning forvalter ti fond med særskilt miljøprofil, såkalte «Mer samfunnsansvar». Per årsslutt 2021 var 5,2 prosent av foretakets midler investert i tre av disse fondene. Foretaket vil øke andelen investert i denne type fond.

KLPs foretaksstyring bygger på den norske anbefalingen for god eierstyring og foretaksledelse.

KLP Skadeforsikrings vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, foretaksledelse, og en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse.

Styret fastsetter retningslinjene for virksomheten. Styret har avholdt seks styremøter i 2021, hvorav ett var skiftelig. Administrerende direktør har den daglige ledelse av foretaket i samsvar med instruks fastsatt av styret.

Det legges stor vekt på et godt arbeidsmiljø. Dette har de siste to årene vært krevende, i og med at nær alle ansatte i store deler av perioden har hatt hjemmekontor. Digital medarbeideroppfølging og organisasjonsutvikling har vært benyttet for å opprettholde kontakten innad i enhetene og mellom leder og medarbeider. KLP iverksatte i 2020 en rekke generelle tiltak for å lette den enkeltes arbeidshverdag hjemme. Den årlige medarbeiderundersøkelsen viser at tiltakene har hatt god effekt. Den generelle medarbeidertilfredsheten viste en fremgang i forhold til tilsvarende undersøkelse året før.

Økt fleksibilitet i arbeidssted, mellom foretakets lokaler og hjemmekontor, oppleves av organisasjonen som positiv, og vil bli videreført når samfunnet normaliseres etter pandemien.

Det er ikke meldt om arbeidsrelaterte skader eller ulykker blant de ansatte i 2021. Foretaket har etablert gode prosesser for samarbeid med de ansattes representanter og vernetjenesten. Også hjemmekontorsituasjonen har vært tema i samtaler mellom ledelsen og de tillitsvalgte.

I 2021 sluttet 23 ansatte i KLP Skadeforsikring AS, tilsvarende 15,6 prosent (2,1). Av disse var 9 avganger konserninterne. Samlet sykefravær økte i 2021 og var 4,8 prosent (3,4), fordelt med 1,6 (1,3) prosent for korttidsfravær og 3,2 (2,1) prosent for langtidsfravær. Foretakets ambisjon er å redusere det samlede sykefraværet til under 4,0 prosent.

Samlet ble det tatt ut 927 dager som foreldrepermisjon, fordelt på 25 prosent tatt ut av menn og 75 prosent av kvinner. I snitt tok menn ut 74 dager i permisjon, mens kvinner tok permisjon i 176 dager.

KLP skal være en attraktiv arbeidsplass hvor alle ansatte opplever å bli respektert for den de er uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre personlige forhold. KLP arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I introduksjonsprogrammet for nye medarbeidere gjennomgås KLPs verdigrunnlag, etiske retningslinjer, og retningslinjer for likestilling og mangfold. Styret oppfatter at mangfoldet er godt ivaretatt i foretaket.

Analyser viser at det på overordnet nivå er lønnsmessige skjevheter mellom menn og kvinner. For medarbeidere er forskjellen 18,6 prosent, mens det for tyngre fagstillinger er 6,3 prosent forskjell. Vurderinger på enkeltstillinger har ikke avdekket ubegrunnede lønnsmessige forskjeller. Foretakets ambisjon er at de generelle ulikhetene over tid skal bli ytterligere redusert.

Foretaket har som mål å ha kjønnsbalanse i ledende stillinger og tyngre fagstillinger. Målet er å ha minst 40 prosent av hvert kjønn blant ledere. Dette er nådd på mellomledernivå. Videre er det et delmål på kort sikt at andelen kvinner i høyt lønnende ikke-ledende stillinger – tyngre fagstillinger - skal økes til 30 prosent. I dag er andelen 25 prosent. Foretaket bruker blant annet bevisst rekruttering, holdningsarbeid blant de ansatte, og deltakelse på konsernets lederutviklingsprogram som virkemidler for å nå disse målene. Foretaket vil også i større grad enn tidligere ansette nyutdannede for gjennom intern opplæring gjøre disse kvalifisert til fagstillinger.

For ytterligere omtale vises det til KLPs bærekraftsrapport for 2021.

Forsikringsresultatet (premie minus erstatninger) for hendelser inntruffet i 2021 var 426 millioner kroner, en økning fra 276 millioner kroner i 2020. Resultatforbedringen skyldes en generell prisjustering, samt at foretaket ikke har vært eksponert for det samme antall store skader som i 2020.

Erstatningene for tidligere meldte skader er redusert med 109 millioner kroner for alle bransjer samlet, tilsvarende 5,5 prosent av avsetningene ved inngangen til 2021. Oppløsningene er fortsatt størst knyttet til yrkesskaderelatert forretning, men også avsetning for eldre eiendomsskader er blitt noe redusert, hovedsakelig som følge av regresser.

Finansmarkedene var generelt sett gode i 2021. Samlet avkastning på forvaltede midler ble 5,0 prosent (5,0).

Aksjeporteføljen hadde kun to måneder med negativ avkastning, og hadde for året samlet avkastning på 24,6 prosent. Det generelle rentenivået steg noe i løpet av året, og avkastning på rentebærende aktiva ble derfor svak. Renteplasseringer i henholdsvis omløps- og anleggsporteføljene ga således 0 og 3,2 prosent avkastning. Foretaket har to eiendoms-investeringer. Verdiutviklingen har i løpet av 2021 vært god og eiendomsporteføljen ble oppskrevet med 43 millioner kroner. Porteføljen ga en årsavkastning på 10,5 prosent.

Foretakets kostnadsandel har gjennom flere år vært fallende, og var i 2021 15,8 prosent (17,6). Dette er på nivå med markedet generelt. De nominelle driftskostnadene var også noe lavere enn forventet.

Foretaket oppfyller alle regulatoriske krav med god margin. Solvensmarginen var 224 prosent ved utløpet av 2021 (237). Foretaket har definert et langsiktig mål for sin solvensmargin på minimum 200 prosent.

Foretakets rapport om soliditet og risikostyring er publisert på konsernets nettside, klp.no.

Foretaket har etablert de uavhengige risikostyrings- og aktuarfunksjonene ved kjøp av tjenester fra konsernets risikostyringsenhet, mens foretaket har etablert egen compliancefunksjon. De uavhengige kontrollfunksjonene avgir sine periodiske rapporter til styret og administrerende direktør.

For å sikre en helhetlig risikokontroll i foretaket er det etablert en risikostyringskomité hvor sentrale risikorelaterte temaer blir diskutert.

Foretaket baserer sin prising av forsikringsrisiko på historisk skadeinformasjon.

Som følge av en betydelig andel forretning med lang avviklingstid, og en stor andel forretning som er eksponert for storskader, har KLP Skadeforsikring AS en høyere andel forsikringsrisiko enn markedet generelt. For å redusere denne særegne risikoen har foretaket gjennom mange år hatt sin vekst innen personmarkedet, og små og mellomstore bedrifter. Denne strategien vil bli videreført.

Reassuranseprogrammet begrenser foretakets egenregning per skadehendelse. Avgitt premie til reassuranse utgjorde 3,9 prosent av opptjent premie i 2021. Som følge av generelt økte priser, og foretakets to store skader, forventes reassuransekostnadene å øke i årene fremover, sammenlignet med nivået i 2021.

Som følge av foretakets betydelige andel forretning med lang avviklingstid, bygges det opp betydelige forsikringstekniske avsetninger. Finansinntektene utgjør derfor en stor andel av foretakets verdiskapning.

Ved årets utgang forvaltet KLP Skadeforsikring AS 5 156 millioner kroner (4 685).

Foretaket måler løpende sin risikoeksponering i investeringsporteføljen, og styret mottar rapportering av status og analyser av investeringsporteføljens svingningsrisiko. Risikorammene er fastsatt ut fra foretakets bufferkapital. Foretakets risikoeksponering har ikke på noe måletidspunkt oversteget de fastsatte grensene.

Aktivasammensetning per 31.12.2021

Foretaket har en betydelig portefølje av anleggsobligasjoner, hvor forfallsstrukturen tar hensyn til utbetalingsprofilen for erstatningsreservene. Dette medfører at svingning i rentenivåene delvis blir nøytralisert.

Den største ikke-statlige enkelteksponering i investeringsporteføljen er bokført til 159,1 (134,4) millioner kroner, tilsvarende 3,1 (2,9) prosent av samlede investeringsaktiva. Motpart er foretakets hovedbankforbindelse.

Foretaket sprer avgitt ansvar på et bredt utvalg av reassurandører. Ingen reassurandør hadde svakere kredittrating enn A- ved avtale-inngåelse.

Likviditetsrisikoen for foretaket knytter seg først og fremst til kostnader ved frigjøring av midler for å møte forpliktelser ved forfall. Disse vurderes å være marginale.

Foretaket er kvalitetssertifisert gjennom Veritas ISO 9001:2015. Dette innebærer at foretakets rutiner jevnlig revideres, både av foretaket selv, og årlig av ekstern kvalitetsrevisor. De årlige revisjonene bekrefter at foretaket har etablert gode rutiner for å sikre enhetlig og korrekt saksbehandling og betjening av kundene.

Foretakets drift skjer i stor grad ved bruk av elektroniske verktøy. Det er derfor stort fokus på sikring mot, og eventuell håndtering av, driftsavbrudd knyttet til IT-systemene. Ved utvikling av nye løsninger vil også drifts- og personvernsikkerhet være et førende kriterium.

Også i 2021 har de fleste ansatte jobbet i fra hjemmekontor. Erfaringene er gode og ajouriteten er opprettholdt i hele perioden. Det er ikke observert hendelser som indikerer at den operasjonelle risikoen er vesentlig økt som følge av situasjonen. Det er likevel stort fokus på den teknologiske sårbarheten man har i en slik situasjon. Videre er foretaket bevisst den belastning situasjonen er for den enkelte ansatte.

KLP Skadeforsikring AS er tilsluttet Autorisasjonsordningen i skadeforsikring. Dette er en nasjonal godkjenningsordning som fremmer og sikrer nødvendig kunnskap, holdninger, og ferdigheter hos selgere og rådgivere. Ordningen omfatter salg innen alle foretakets markedssegmenter.

Det generelle prisnivået på forsikring har de siste årene vært stigende. Som markedsleder innen offentlig skadeforsikring har KLP Skadeforsikring AS vært førende i denne utviklingen innen dette markedssegmentet. Anbudskonkurransene i 2021 viser likevel at foretakets produkter og tjenester fortsatt er konkurransedyktige.

Økt bestandspremie er i seg selv kritisk for å forbedre produktivitet og konkurransekraft. Foretaket har tett oppfølging av lønnsomhet i forsikringsbestanden, og har de siste årene satt inn tiltak i enkelte segmenter og bransjer. Det har derfor vært nødvendig gradvis å øke det generelle prisnivået i enkelte segmenter. Enkelte kunder og kundegrupper har i tillegg fått ytterligere prisøkning. Foretaket opplever at disse tiltakene har hatt den forvente de positive effekten. Tiltakene vil bli videreført i årene som kommer.

KLP Skadeforsikring AS har stort fokus på skadeforebyggende aktiviteter. Dette har en økonomisk side hvor lavere skadekostnader bidrar til bedre lønnsomhet. Like viktig er effekten fravær av en skade vil ha på miljøet, ved redusert utslipp fra brann, og ved forbruk av reservedeler. Foretaket er spesielt bekymret for omfanget av branner forårsaket av åpen ild i søppelkasser, og vil videreføre arbeidet for å forebygge konsekvensene av dette.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til endret risiko i forbindelse med Covid-19, spesielt innenfor yrkesskadebransjen. Det er fortsatt relativt få skadeinnmeldinger, men situasjonen følges nøye, og nivå på premie og avsetninger vil bli vurdert fortløpende.

KLP har som konsern en sterk markedsposisjon i det norske markedet. Felles kundeinnsikt og kompetanse er et godt fundament for videre utvikling av foretaket. Foretakets eiere og deres ansatte skal oppleve at foretaket har tilgjengeliggjort den informasjonen de trenger på en forståelig måte. Dette vil være førende for foretakets prioriteringer innen teknologisk utvikling, kompetanse og prosesser.

På tross av den pågående pandemien har finansmarkedene vist god vekst i 2021. Inflasjonen er stigende internasjonalt og det er ventet økende renter. Dette vil på kort sikt få negativ effekt på foretakets rentebærende aktiva, men vil på lengre sikt sikre stabil avkastning. Aksjemarkedet har i 2021 hatt en svært god utvikling. Usikkerheten knyttet til hvordan sentralbankene vil respondere på økende inflasjon medfører usikkerhet knyttet til den fremtidige utviklingen, både for aksjer og obligasjoner.

Det offentlige markedet er en smal nisje sammenlignet med hele markedet. Antall leverandører er begrenset og risikoen er storskadeutsatt.  Utvidelser av risikoen, som for eksempel sykdom på grunn av Covid-19, gjør risikoen mer uforutsigbar. KLP er kommune og helse-Norges eget pensjonsselskapet, og KLP Skadeforsikring AS vil også i 2022 delta i anbudskonkurranser for å være en attraktiv leverandør i dette segmentet.

I bedriftssegmentet har foretaket fortsatt vekstambisjoner, og vil være en utfordrer innenfor vedtatte segmentgrupper.

Det er fortsatt god vekst i segmentet Personmarkedet, og veksten er blant de kraftigste blant foretakene i næringen. Målgruppen er medlemmer og pensjonsmottakere i KLPs pensjonsordninger, om lag 700 000 personer. 9,1 prosent av disse har privatforsikringer i foretaket. Kundelojaliteten er høy. Fornyelsesprosenten er over 90 for hele personmarkedsbestanden, og vi ser en vesentlig høyere fornyelsesprosent i enkelte kundesegmenter.

KLP Skadeforsikring AS er, og skal være, den ledende leverandør av forsikringer til KLPs eiere. Også medlemsproduktene er blant de beste i markedet. Foretaket har gjennom mange år skilt seg ut fra konkurrentene når det gjelder høy servicekvalitet. Samlet utgjør dette et godt utgangspunkt for foretakets vekstambisjoner.

1. Nye og endrede regnskapsprinsipper er tatt i bruk av foretaket i 2021

Det er ingen nye eller endrede standarder eller fortolkninger som er trådt i kraft og som forventes å gi en vesentlig påvirkning på foretakets regnskap.

1. Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor foretaket ikke har valgt tidlig anvendelse

Det foreligger endringer i standarder og fortolkninger som får virkning for årsregnskap som påbegynnes etter 1. januar 2022 som ikke er tatt i bruk i dette regnskapet. Blant de som KLP Skadeforsikring AS ikke har valgt å tidlig anvende, er de vesentligste opplyst om nedenfor.

IFRS 9 Finansielle instrumenter regulerer klassifisering, måling og innregning av finansielle eiendeler- og forpliktelser, innfører nye regler for sikringsbokføring og en ny nedskrivningsmodell for finansielle eiendeler. Finansielle eiendeler skal klassifiseres i tre kategorier:

• Amortisert kost
• Virkelig verdi med verdiendring over resultatet
• Virkelig verdi med verdiendring utvidet resultat

Målekategori bestemmes ved første gangs regnskapsføring. Klassifiseringen avhenger av foretakets forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrument. Standarden trådte i kraft 01.01.2018.

Med bakgrunn i endringsforskriften til årsregnskapsforskriften for skadeforsikringsforetak av 20. desember 2018, fikk skadeforsikringsforetak valgadgang mellom å implementere IFRS 9 fra 01.01.2018 eller å fortsette å innregne og måle finansielle instrumenter i samsvar med IAS 39. Denne valgadgangen ble gjort gjeldende for årsregnskapene 2018, 2019 og 2020. I juni 2020 ble endringer i IFRS 4 om forlengelse av det midlertidige fritaket til å anvende IFRS 9 publisert. IFRS 9 skal innføres for alle skadeforsikringsforetak innen 01.01.2023. KLP Skadeforsikring AS har valgt å følge IAS 39 for innregning og måling av finansielle instrumenter for årsregnskapet 2021. Foretaket er i gang med et prosjekt for å implementere standarden, og for å se på hvilke effekter overgangen til nye regler fra 01.01.2023 vil medføre.

Den nye standarden for forsikringskontrakter, IFRS 17, ble publisert av IASB i 2017, og ble 23. November 2021 godkjent av EU.

IFRS 17 standarden vil erstatte dagens standard for forsikringskontrakter, IFRS 4, og har pliktig ikrafttredelses tidspunkt 01.01.2023. Definisjon av hva som er en forsikringskontrakt er ikke endret, selv om det er kommet noen presiseringer som avgrenser hva som er kvalifiserende kontrakter som skal behandles i tråd med IFRS 17. I motsetning til IFRS 4 inneholder IFRS 17 også regler om hvordan forsikringskontrakter skal vurderes og presenteres. Det kommer også nye og utvidede notekrav i forbindelse med innføringen av standarden.

Standarden beskriver en hovedverdsettelsesmodell der forsikringsforpliktelsen baseres på forventet nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, med tillegg av en risikomargin og en fortjenestemargin. I tillegg finnes det forenklede modeller (premieallokeringsmetoden) som man kan benytte under visse forutsetninger. For å kvalifisere for den forenklede metoden, må dekningsperioden være innenfor 12 måneder eller det må bevises at resultatet ikke blir vesentlig forskjellig fra hovedmodellen for verdsettelse i IFRS 17.

Under den forenklede metoden består forsikringsforpliktelsene av:

• Forpliktelser for gjenværende dekning
• Forpliktelser for inntrufne krav

Forpliktelser for gjenværende dekning beregnes som den delen av mottatte premier som ikke er inntektsført, justert for eventuell amortisering av etableringsutgifter og eventuell justering for en finansieringskomponent (ikke påkrevd for dekningsperioder på ett år eller kortere).

Forpliktelser for inntrufne krav beregnes ved å neddiskontere fremtidige kontantstrømmer og justere for ikke- finansiell risiko. Diskonteringsrenten som benyttes skal være markedskonsistent.

Standarden forutsetter at forsikringskontrakter med tilnærmet lik risiko som styres samlet som en portefølje grupperes etter hvorvidt de er lønnsomme, tapsgivende eller lønnsomme med risiko for å bli tapsgivende. Det kan maksimalt være 12 måneders forskjell i utstedelse av kontraktene som inngår i en gruppe.

Standarden krever retrospektiv anvendelse, men tillater visse forenklinger dersom det er praktisk umulig med full retrospektiv anvendelse. Det skal være en høy terskel for å benytte forenklingene.

I april 2021 kom Finanstilsynet med et høringsnotat vedrørende IFRS- tilpasning av årsregnskapsforskrifter. Her fremkommer det at store skadeforsikringsforetak pålegges å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med IFRS, herunder IFRS 17, men med adgang til å fravike IFRS i tilfeller som nevnt i årsregnskapsforskriften § 3-12 første ledd. KLP Skadeforsikring AS inngår i et IFRS rapporterende konsern, og vi dermed falle inn under definisjonen av store skadeforsikringsforetak. KLP Skadeforsikring må dermed utarbeide selskapsregnskap etter IFRS 17 fra og med 01.01.2023.

Foretaket deltar i konsernets implementeringsprosjekt av IFRS 17. Det er foretatt en kartlegging av foretakets forsikringskontrakter med tanke på hvorvidt de er innenfor standarden eller ikke, hvilken verdsettelsesmodell de ulike kvalifiserende kontraktene tilhører og hvordan disse skal grupperes. Det er forventet at alle produktene til foretaket kvalifiserer for bruk av den forenklede metoden, og at denne metoden vil benyttes. Avsetningene for ikke avløpt risiko vil endres, da det etter IFRS 17 er nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som ligger til grunn for avsetningene fremfor uopptjent premie som i dag.

Videre har man i prosjektet sett på effektene relatert til risikojustering og diskontering. Her ser man at diskonteringseffekten vil redusere forpliktelsen, samt at risikojusteringen vil øke forpliktelsen. I sum er det ikke forventet at netto effekten på regnskapet for disse postene vil være vesentlig. Prosjektet arbeider fortsatt med en del arbeidshypoteser, det er således ikke klart hvordan de totale effektene av standarden vil påvirke foretakets egenkapital ved innføringen.

Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på foretakets regnskap.

Foretakets forretningsmessige segmenter er definert i forhold til forretningsområder hvor risiko og avkastning skiller seg fra hverandre. Foretakets segmenter er inndelt i offentlig-, bedrift- og personmarked.

1. Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Selskapsregnskapet presenteres i norske kroner (NOK), som er den funksjonelle valutaen til foretaket.

1. Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster – og tap på transaksjoner i utenlandsk valuta resultatføres. Det gjelder også omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) på balansedagen.

Valutavirkningen på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av gevinst og tap ved vurdering til virkelig verdi. Valutadifferanser knyttet til ikke–pengeposter, inngår som et element i resultatført verdiendring.

Foretakets immaterielle eiendeler består i all hovedsak av aktiverte IT-systemer.

Ved kjøp av nytt IT-system aktiveres direkte henførbare kostnader utbetalt til systemleverandør, samt ekstern konsulentbistand og internt medgåtte kostnader for å få systemet installert og klart til bruk. Ved videreutvikling av IT-systemer aktiveres både eksterne og interne kostnader jfr. ovenfor. Systemendringer som betraktes som vedlikehold kostnadsføres løpende.

Når et IT-system er ferdigstilt, avskrives aktiverte kostnader lineært over forventet brukstid (3-10 år). Ved senere aktiveringer grunnet videreutvikling avskrives disse over den opprinnelig fastsatte brukstid med mindre påkostningen øker systemets totale forventede brukstid.

Immaterielle eiendeler vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp nedskrives. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkeligverdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi.

Foretakets finansielle eiendeler er inndelt i følgende kategorier: Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat, utlån og fordringer og finansielle eiendeler som holdes til forfall. Hensikten med eiendelen bestemmer klassifikasjonen, og ledelsen foretar klassifiseringen ved anskaffelse av den finansielle eiendelen.

Foretaket eier fast eiendom gjennom ansvarlige selskap som er heleid i KLP- konsernet. Disse andelene inngår i regnskapslinjen klassifisert som ”Andeler i eiendomsforetak”. Andelene vurderes til virkelig verdi over resultatet. Verdiendringene presenteres i resultatet under posten "Verdiendringer på investeringer."

Finansielle eiendeler og finansiell gjeld er bare motregnet i den grad det foreligger en juridisk rett og man har til hensikt å motregne forpliktelse mot fordring, samt at forfallstidspunktet for eiendelen samsvarer med forfallstidspunktet for forpliktelsen.

Foretaket definerer forsikringskontrakter i tråd med IFRS 4. Et avgjørende vilkår for at en kontrakt defineres som forsikringskontrakt er at den må inneholde betydelig forsikringsrisiko. Produktene foretaket tilbyr tilfredsstiller kravet om betydelig forsikringsrisiko etter denne definisjonen.

Det er gjennomført tilstrekkelighetstest for å kontrollere at nivået på de regnskapsførte forpliktelsene på forsikringskontraktene står i forhold til forsikringskundenes kontraktsmessige rettigheter. Foretakets avsetninger tilfredsstiller kravene i denne testen, og IFRS 4 stiller ikke ytterligere krav til reservering. Foretaket har derfor benyttet gjeldende norsk regelverk for regnskapsføring av forsikringskontrakter.

I KLP Skadeforsikring AS tilbys følgende produkter:

Foretaket skal til enhver tid ha forsikringstekniske avsetninger som gir full dekning av det forsikringstekniske ansvar og annen risiko avledet av forsikringsvirksomheten.

Foretakets pensjonsforpliktelse er forsikringsmessig delvis dekket gjennom offentlig tjenestepensjon i KLP ved medlemskap i Fellesordningen for kommuner og bedrifter ("Fellesordningen"). Pensjonsansvar utover disse ordningene dekkes over driften.

Pensjonskostnadene er behandlet i samsvar med IAS 19. Foretaket har en ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordninger er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag av virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet med lineærmetoden. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av rentene på norske høykvalitetsobligasjoner. Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningens ytelser resultatføres umiddelbart.

Presentasjon av pensjonskostnaden i resultatregnskapet følger av IAS 1. Av denne standarden fremkommer det valgadgang for netto renteelementet som kan klassifiseres enten som en driftsrelatert kostnad eller som en finanskostnad. Det valget som foretaket gjør må følges konsekvent for senere perioder. Foretaket har presentert pensjonskostnaden under regnskapslinjen " Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader", mens netto renteelementet er presentert i regnskapslinjen "Administrasjonskostnader knyttet til investeringer, herunder rentekostnader". Estimatavviket er klassifisert i "Andre inntekter og kostnader".

Fellesordningen er en flerforetaksordning, dvs. at den forsikringstekniske risiko er fordelt mellom alle kommuner og bedrifter som deltar i ordningen. De økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som ligger til grunn for beregning av netto pensjonsforpliktelser baserer seg derfor på forutsetninger som er representative for hele fellesskapet.

Foretakets egenkapital består av aksjekapital og annen egenkapital. Aksjekapitalen er innbetalt av Kommunal Landspensjonskasse, som eier alle aksjene i foretaket. Foretakets aksjer er et omsettelig egenkapitalinstrument, men aksjene er ikke notert på børs eller annen markedsplass.

Annen egenkapital består av mottatt konsernbidrag og opptjent egenkapital.

Det vises også til omtale under pkt. 2.10 hvor det fremgår at avsetning til garantiordningen og avsetning til naturskadekapital inngår i foretakets egenkapital som bundne fond.

Utdeling fra foretaket er regulert gjennom alminnelige selskapsrettslige bestemmelser knyttet til finansforetaket.

Foretaket driver skattepliktig virksomhet.

Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet på forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel balanseføres når det kan sannsynliggjøres at foretaket i fremtiden vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre seg skattefordelen.

Foretaket er en del av et finanskonsern og et skattekonsern. Eventuelle skattemessige overskudd kan, med unntak for de begrensninger som er gjort gjeldende gjennom finansieringsvirksomhetsloven, avgis i sin helhet til morforetak og datterforetak som konsernbidrag med skattemessig effekt.

Foretaket er omfattet av reglene om finansskatt. Det er beregnet finansskatt på foretakets samlede arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser i tillegg til lønnsytelser mv. som er opptjent i 2021, men som ikke utbetales før senere år.

Som kontanter og bankinnskudd regnes kontantbeholdning og bankinnskudd tilknyttet daglig drift. Bankinnskudd tilknyttet verdipapirvirksomheten er definert som en finansiell eiendel. Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den direkte metoden.

Ved beregning av forsikringstekniske avsetninger er det foretatt individuell skadereservering for alle meldte skader (RBNS). Reserveringene justeres i takt med løpende skadebehandling. Alle åpne skader skal ha en spesiell vurdering minst én gang i året.

Avsetning for inntrufne skader som ikke er meldt til foretaket (IBNR), skjer ved hjelp av statistiske modeller. Modellene hensyntar det erfaringsbaserte meldemønsteret innenfor de forskjellige risikogruppene.

Det foretas også målinger og justeringer av de totale erstatningsavsetningene (RBNS+IBNR) slik at det totale avsetningsnivået blir målt opp mot endringer i risikoelementer som skadefrekvens, storskadeinnslag, bestandssammensetning og bestandsstørrelse. Erstatningsavsetningene er vurdert til forventningsrett nivå. Erstatningsavsetningen er ikke neddiskontert.

Erstatningsavsetningen inneholder en avsetning for fremtidige indirekte skadebehandlingskostnader (ULAE). Denne beregnes med utgangspunkt i størrelsen på RBNS og IBNR.

Det er ikke foretatt ekstraordinære avsetninger knyttet til Covid-19.  Det er en økt usikkerhet knyttet til pandemien, spesielt innenfor yrkesskadebransjen. I tiden fremover vil situasjonen følges nøye, og nivå på premie og avsetninger vil vurderes fortløpende.

Avsetning for ikke opptjent premie utgjør den proratariske delen av forfalt premie som opptjenes etter regnskapsavslutningen.

Foretaket eier andeler i eiendomsforetak organisert som ANS, jmf. note 2, pkt 2.6.

ANS-andelene omsettes ikke i et aktivt marked, og virkelig verdi estimeres ut ifra den underliggende eiendoms verdi. Det er heller ikke et aktivt marked for de underliggende eiendommer, og verdifastsettelsen av disse er basert på en intern prisingsmodell hvor det tas utgangspunkt i et langsiktig avkastningskrav for den enkelte eiendom. Verdsettelsen utføres av søsterforetaket KLP Eiendom AS, som har lang erfaring med å verdsette investeringseiendom for KLP-konsernet. KLP Eiendom AS er en betydelig eiendomsaktør i det norske markedet.

Per 31.12.2021 ble bygninger og faste eiendommer verdsatt ved hjelp av KLP Eiendom AS sin verdivurderingsmodell. Modellen tar utgangspunkt i neddiskontering av beregnet 20 års kontantstrøm, og benyttet per 31.12.2021 en diskonteringsfaktor som tilsvarer markedets avkastningskrav for tilsvarende eiendommer.

Sensitivitetsanalysen (tabellen) viser hvordan verdien av en av foretakets sentralt beliggende kontoreiendommer i Oslo endrer seg ved visse endringer i sentrale parametere i foretakets verdsettelsesmodell. Analysen viser endring i verdi (angitt som prosentvis endring) for gitt endring i en parameter under forutsetning av at alle andre parametere holdes uendret. I realiteten vil det være slik at det er innbyrdes sammenheng mellom flere variabler, slik at en endring i en parameter vil medføre endring i en eller flere andre parametere. Oppgitte sensitivitetstall fanger ikke opp slike sammenhenger mot andre variabler, og er kun vist for illustrative formål. Virkningene av endringer i parametere vil variere noe fra eiendom til eiendom.

Finansielle eiendeler som er klassifisert som eiendeler der endringer i virkelig verdi resultatføres, er i stor grad eiendeler som omsettes i et marked slik at markedsverdien kan fastsettes med stor grad av sikkerhet. For noterte papirer med liten omsetning, vurderes det hvorvidt den observerbare kursen kan antas å være reell.

Dersom det konkluderes med at en observerbar markedskurs ikke er representativ for eiendelens virkelige verdi, eller verdipapiret ikke omsettes i et notert marked, estimeres markedsverdien. Estimatet baseres på markedsforhold som foreligger på balansedagen. Unoterte rentepapirer prises ut fra en rentekurve med et risikotillegg som representerer markedets prising av utsteders bransjespesifikke risiko. Det innhentes jevnlig eksterne priser på en betydelig andel av disse unoterte papirene for å etterprøve egne verdsettelsesmodeller.

Finansielle eiendeler som ikke måles til markedsverdi, vurderes for verdifall på balansedagen.

KLP Skadeforsikring AS sin portefølje av obligasjoner vurdert til amortisert kost, inkludert obligasjoner som holdes til forfall, vurderes enkeltvis hvert kvartal. Porteføljen består av høyt kredittvurderte utstedere, og dersom utsteders kredittvurdering endres negativt foretas det nedskrivning kun dersom det i tillegg observeres forhold som oppfattes som en objektiv hendelse som innvirker på framtidige kontantstrømmer fra investeringen. Det har ikke blitt foretatt noen nedskriving av foretakets portefølje som vurderes til amortisert kost per 31.12.2021.

Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser som enheten har tilgang til ved rapporteringstidspunktet. Eksempler på instrumenter i nivå 1 er børsnoterte papirer.

Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra observerbare markedsdata. Dette inkluderer priser basert på identiske instrumenter, men hvor instrumentet ikke innehar høy nok omsetningsfrekvens og derfor ikke anses som omsatt i et aktivt marked, samt priser basert på tilsvarende eiendeler og prisledende indikatorer som kan bli bekreftet fra markedsinformasjon. Eksempler instrumenter i nivå 2 er rentepapirer priset ut fra rentebaner.

Instrumenter på nivå 3 innehar ingen observerbare markedsdata eller omsettes i markeder ansett som inaktive. Prisen baseres hovedsakelig på egne beregninger hvor reell virkelig verdi kan avvike hvis instrumentet skulle blitt omsatt. Instrumentene som omfattes i nivå 3 hos KLP Skadeforsikring AS er ANS andeler i eiendomsforetak.

Se også note 3 Viktige regnskapsestimater og vurderinger, ptk. 3.2 Andeler i eiendomsforetak.

Virkelig verdi skal være en representativ pris basert på hva tilsvarende eiendel eller forpliktelse ville vært omsatt for ved normale markedsbetingelser og forhold. Et finansielt instrument anses som notert i et aktivt marked dersom noterte kurser er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse kursene representerer faktiske og regelmessige forekommende transaksjoner på armlengdes avstand. Dersom markedet for verdipapiret ikke er aktivt, eller verdipapiret ikke er notert på børs eller tilsvarende, benytter konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi. Disse baseres bl.a. på informasjon om nylige gjennomførte transaksjoner på forretningsmessige vilkår, henvisning til omsetning av lignende instrumenter og prising ved hjelp av eksternt innhentede rentekurver og rentedifferansekurver. Estimatene bygger i størst mulig grad på eksterne observerbare markedsdata, og i liten grad på foretaksspesifikk informasjon.

Forsikringsrisikoen for den enkelte forsikringskontrakt består av sannsynligheten for at det inntreffer et forsikringstilfelle og usikkerheten i størrelsen på erstatningsutbetalingen. Usikkerheten på porteføljenivå er i tillegg påvirket av faktorer som lovendringer og rettsavgjørelser. Den relative forsikringsrisikoen vil være mindre jo større totalporteføljen er. Den samlede forsikringsrisikoen vil også bli mindre ved at porteføljen har en geografisk spredning og er spredt på forskjellige forsikringsprodukter. I tillegg er det en risiko for at erstatningsavsetningen, det vil si det beløp som er avsatt for skader, vil avvike fra de endelige erstatningene for disse skadene.

I tabellen under vises resultateffekten ved 1 prosent endring i kostnader, premienivå, skadeutbetalinger og erstatningsavsetning:

Det er utarbeidet retningslinjer for hvilke typer risiko foretaket aksepterer i sin portefølje. I utgangspunktet aksepteres risikoer fra kunder som ligger innenfor foretakets primære målgrupper så sant forsikringsomfanget ligger innenfor de produktene foretaket ordinært tilbyr. Premie differensieres ut fra den enkelte kundes risiko. Ved grensetilfeller følges særskilte beslutningsrutiner før risiko kan overtas.

Det er økt usikkerhet i fremtidige erstatningskostnader som følge av at Covid-19, spesielt i yrkesskadebransjen der Covid-19 er inntatt i listen over godkjente yrkessykdommer. Selskapet har øket sine premier i yrkesskade for å ta høyde for dette. Så langt har selskapet fått meldt mange Covid-19 relaterte yrkesskader, men erstatningskostnadene for disse er foreløpig beskjedne.

Foretaket reduserer sin forsikringsrisiko, herunder konsentrasjonsrisiko, ved reassuransedekninger som begrenser foretakets egenregning per skade. For å redusere kredittrisiko mot reassurandører benyttes kun reassuranseforetak med tilfredsstillende kredittrating. I tillegg fordeles hver enkelt reassuransekontrakt mellom flere uavhengige reassurandører.

Foretakets finansielle risiko består av likviditetsrisiko, markedsrisiko og kredittrisiko.