Årsrapport 2020 KLP Banken

KLP Banken har til sammen over 45.000 (42.000) aktive personkunder. Tabellen nedenfor viser fordeling på antall kunder som faktisk benytter bankens produkter aktivt (en kunde kan benytte ett eller flere produkter).

Salget av KLP Bedriftspensjon i 2020 er hovedårsaken til en noe lavere medlemsandel.

KLP Bankens hovedprodukter i personmarkedet er boliglån og innskudd. Boliglånsprodukter omfatter ordinære boliglån, fleksilån, boliglån ung, mellomfinansiering ved boligkjøp, lån til fritidsbolig og seniorlån. I tillegg tilbys grønt boliglån med lavere rente for lån til energivennlige boliger.

Øvrige bankprodukter i personmarkedet er brukskonto, sparekonto, boligsparing for ungdom (BSU), debet- og kredittkort. Personkundene er i utgangspunktet selvbetjent gjennom mobilbank og nettbank.

KLPs boliglånsporteføljer samlet har i 2020 økt fra 21,7 til 23,7 milliarder kroner. Netto vekst i 2020 ble dermed 2,0 (2,1) milliarder kroner, eller 9,3 (10,6) prosent. Brutto nye utbetalinger ble samlet 9,2 (7,9) milliarder kroner. Boliglån er pantesikret innenfor forsiktige verdivurderinger, der alle låntakere vurderes med hensyn til betalingsevne og betalingsvilje før lån innvilges. Utlån med fast rente utgjorde 7 (9) prosent av utestående lån ved årsskiftet. Øvrige utlån var til flytende rente.

Ved utløpet av 2020 var utestående boliglån i personmarkedet på KLP Banken konsernets balanse 20,5 (18,3) milliarder kroner.

Boliglånsporteføljene i bankforetakene hadde ved utløpet av året 2020 en gjennomsnittlig belåningsgrad, målt som gjeld i prosent av estimert boligverdi (LTV), på 58 (60) prosent.

Utestående trukket kreditt på bankens utstedte kredittkort var ved årsslutt 49,2 (63,1) millioner kroner fordelt på 9200 (8500) kortbrukere. Andelen aktive kortbrukere har økt marginalt gjennom året. Både innføringen av gjeldsregistret og Covid-19 pandemien har medvirket til en generell reduksjon i forbruksgjeld.

Engasjementer med mislighold over 90 dager utgjorde 21,2 (27,3) millioner kroner ved utløpet av året. Det er 0,10 (0,12) prosent av KLP Bankens samlede utlån i personmarkedet. Både mislighold og tap er dermed redusert i 2020 og er på et stabilt lavt nivå sammenlignet med de fleste andre banker. Reduksjonen har trolig sammenheng med at det lave rentenivået har gjort det lettere for personkundene å betjene gjeld.

Utlån til offentlig sektor ytes av foretakene KLP og KLP Kommunekreditt AS og forvaltes av KLP Banken.

KLP Kommunekreditt AS har sammen med KLP en god posisjon i markedet for langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner og virksomheter som utfører offentlige oppgaver. KLP økte utlånsrammene med 5 milliarder kroner da pandemien rammet i mars 2020. KLP Banken kunne dermed bidra med fortsatt konkurransedyktige betingelser overfor offentlige låntakere som med bekymring så at mulighetene til nye lån og refinansiering i utlånsmarkedene ble sterkt redusert.

Samlede utlån til offentlige låntakere var 81,6 (73,4) milliarder kroner ved utløpet av 2020, en økning på 8,2 (5,7) milliarder kroner, tilsvarende 11,2 (8,5) prosent i regnskapsåret. For kommunesektoren totalt sett er anslått netto gjeldsvekst i underkant av 8% i 2020.

Av samlede utlån utgjør lån med fast rente 36 (41) prosent ved utløpet av året.

Det ble i 2020 utbetalt nye lån til offentlig sektor for til sammen 15,3 (12,2) milliarder kroner fra foretakene i KLP konsernet. Mottatte avdrag og innfrielser gjennom året ble 7,1 (6,5) milliarder kroner.

Det er i løpet av 2020 mottatt låneforespørsler for 141,8 (83,2) milliarder kroner. Økningen kom i all hovedsak i første halvår, og spesielt fra mars da utbruddet av Covid-19 pandemien ga et strammere lånemarked for kommunene. Mindre tilgang på kapital og høyere priser i verdipapirmarkedet gjorde at en større andel av kommunenes nye låneopptak samt refinansieringer ble omsøkt i KLP Banken.

Banken tilbyr grønne lån til offentlige låntakere. Dette tilbudet benyttes i økende omfang og det ble inngått avtaler om grønne lån for 1,2 (0,7) milliarder kroner. ¾-deler av disse lånene gikk til finansiering av nye klima- og miljøvennlige bygg samt rehabilitering av eksisterende bygg med det formål å gjøre dem mer klima og miljøvennlige. Et eksempel på finansiering av nybygg er den nye ungdomsskolen i Time kommune som bygges til «Breeam very good standard». Banken har også sammen med Enova finansiert bygging av tre hybridferjer for Møre og Romsdal fylkeskommune. Dette vil bidra til redusert CO² utslipp på over 20.000 tonn årlig.

Kredittrisikoen forbundet med utlån til kommuner og fylkeskommuner i Norge er begrenset til betalingsutsettelse og ikke til at betalingsforpliktelser faller bort. Dette følger av norsk lov, som gir långiver sikkerhet mot tap dersom en kommune ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser. Ved betalingsutsettelse er også långiver etter kommuneloven sikret erstatning for påløpte renter, forsinkelsesrenter og kostnader til inndrivelse. Hverken KLP eller KLP Banken konsernet har hatt kredittap på utlån til kommuner eller fylkeskommuner.

KLP Banken konsernets utlånsvirksomhet i KLP Kommunekreditt AS er i hovedsak basert på lån direkte fra kredittforetaket.

Samlede utlån i KLP Kommunekreditt AS utgjorde 17,7 (16,5) milliarder kroner ved utløpet av 2020. Gjennomsnittlig utlånsvolum har vært høyere enn i 2019. Andelen lån til fast rente var 20 (17) prosent.

KLP Kommunekreditt AS utbetalte nye lån for 3,4 (1,6) milliarder kroner i 2020. Utlånsporteføljen består av lån til norske kommuner og fylkeskommuner direkte, eller til foretak som utfører offentlige oppgaver der lån er garantert av kommuner eller fylkeskommuner. Kredittrisikoen i utlånsporteføljen vurderes som svært lav.

KLP Kommunekreditt AS har ingen misligholdte lån over 90 dager ved utløpet av 2020. Det er heller ingen individuelle tapsføringer i regnskapsåret. Beregnede tapsavsetninger etter IFRS9 har i 2020 gitt svært liten resultateffekt i kredittforetaket.

KLP Banken konsernets virksomhet i personmarkedet er finansiert med innskudd, innlån og egenkapital.

Bankens innskudd fra personkunder økte i 2020 fra 9,9 til 10,5 milliarder kroner. Innskuddsveksten er noe lavere enn året før. Det antas å ha sammenheng med det lave rentenivået gjennom 2020.

Ved utløpet av regnskapsåret hadde KLP Banken AS utestående verdipapirgjeld på 0,8 (1,4) milliarder kroner. Dette benyttes også i finansieringen av datterforetakene i tillegg til innskudd.

KLP Banken AS benytter datterforetaket KLP Boligkreditt AS til å finansiere en del av utlånsvirksomheten i personmarkedet ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i boliglån. I 2020 er det utstedt nye OMF i boliglån for 6,0 (2,0) milliarder kroner. Utestående obligasjonsgjeld i KLP Boligkreditt AS utgjør 10,6 (7,0) milliarder kroner ved utløpet av 2020. KLP Boligkreditt AS har oppnådd beste rating på sitt innlånsprogram.

KLP Boligkreditt AS har i løpet av 2020 kjøpt boliglån for 7,5 (2,9) milliarder kroner fra KLP Banken AS. Ved årets slutt finansieres boliglån for 10,8 (7,3) milliarder kroner på KLP Boligkreditts balanse og 9,7 (11,0) milliarder kroner på balansen i KLP Banken AS.

Kredittforetaket KLP Kommunekreditt AS utsteder OMF med sikkerhet i utlån til kommuner og fylkeskommuner samt til bedrifter med kommunal lånegaranti. Kostnadseffektiv finansiering skal bidra til at KLP Banken konsernet kan tilby langsiktige utlån til gode betingelser.

I det norske markedet er det ved utløpet av 2020 utstedt OMF med sikkerhet i lån til kommunal sektor for 17,4 (17,4) milliarder kroner. Nye emisjoner i 2020 var 4,0 (6,0) milliarder kroner. Det er ikke gjort utstedelser i utlandet. KLP Kommunekreditt AS har oppnådd beste rating på sitt innlånsprogram.

KLP Banken AS tilbyr også innskuddsprodukter for kommuner og offentlige bedriftskunder som benyttes til blant annet finansiering av utlån i offentlig marked. Ved utløpet av 2020 utgjør innskudd fra kommuner og bedrifter 1,3 (1,6) milliarder kroner, som tilsvarer 11 (14) prosent av bankens samlede innskudd. Nedgangen skyldes lavt rentenivå og økt konkurranse i innskuddsmarkedet.

Årsregnskapet til KLP Banken AS og KLP Banken konsern er utarbeidet i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite, som fastsatt av EU. Lov om årsregnskap (regnskapsloven) og forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak (årsregnskapsforskriften) inneholder enkelte krav til tilleggsopplysninger som ikke kreves etter IFRS. Disse tilleggsopplysningene er innarbeidet i notene til regnskapet.

For å utarbeide regnskap etter IFRS, må ledelsen foreta regnskapsmessige estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil påvirke foretaket og konsernets regnskapsførte verdi av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader. Faktiske tall vil kunne avvike fra benyttede estimater. Områder hvor det er utvist skjønnsmessige vurderinger og estimater av vesentlig betydning for foretaket/konsernet er beskrevet i note 3.

Alle beløp er presentert i tusen kroner uten desimal med mindre annet er angitt. Regnskapet er satt opp etter forutsetning om fortsatt drift.

Varige driftsmidler består i hovedsak av kontormaskiner og inventar som benyttes av foretaket/konsernet i dets virksomhet.

Varige driftsmidler er regnskapsført til anskaffelseskost inkludert kostnader som kan direkte henføres til anskaffelsen av driftsmidlet, med fradrag for avskrivninger. Påfølgende kostnader vedrørende driftsmidler aktiveres som en del av driftsmidlet dersom det er sannsynlig at påkostningen bidrar til fremtidige økonomiske fordeler for foretaket/konsernet, og kostnaden kan måles pålitelig. Reparasjon og vedlikehold resultatføres i den perioden utgiftene pådras.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, inkludert påkostninger avskrives til restverdi over forventet brukstid, som er:

Kontormaskiner: 4 år

Inventar: 4 år

Årlig vurderes driftsmidlenes utnyttbare levetid. Ved indikasjoner på verdifall utover restverdi, foretas det beregning av gjenvinnbart beløp. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn restverdi foretas det nedskrivning til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang består av salgspris fratrukket balanseført verdi på salgstidspunktet. Gevinst og tap ved avgang resultatføres.

Foretakets/konsernets immaterielle eiendeler består i hovedsak av aktiverte IT- systemer.

Ved kjøp av nytt IT- system aktiveres direkte henførbare kostnader for systemet/programvaren, samt utgifter til å få systemet installert og klart til bruk.

Ved videreutvikling av IT- systemer og programvare aktiveres både eksterne og interne kostnader jfr. ovenfor. Systemendringer som betraktes som vedlikehold kostnadsføres løpende.

Når et IT-system er ferdigstilt, avskrives aktiverte kostnader lineært over forventet brukstid. Ved senere aktiveringer grunnet videreutvikling avskrives disse over den opprinnelig fastsatte brukstid med mindre påkostningen øker systemets totale forventede brukstid.

Ved indikasjon på at balanseført verdi av et aktivert IT- system er høyere enn gjenvinnbart beløp, foretas det test for verdifall. Hvis balanseført verdi er høyere enn gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til gjenvinnbart beløp.

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene knyttet til finansielle instrumenter.

Kontanter og kontantekvivalenter er definert som fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Beløpet inkluderer ikke fordringer på kredittinstitusjoner som er knyttet til kjøp og salg av verdipapirer i forvaltningen av verdipapirporteføljene. Kontantstrømoppstilling er satt opp etter den direkte metoden.

Investering i konsernforetak er investeringer til varig eie eller bruk og er vurdert til anskaffelseskost.

Konsernregnskapet omfatter banken og de to heleide datterforetakene KLP Boligkreditt AS og KLP Kommunekreditt AS. Som datterforetak regnes alle enheter der konsernet har bestemmende direkte eller indirekte innflytelse/kontroll. Bestemmende innflytelse oppnås normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. I kontrollvurderingen inkluderes også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterforetak blir konsolidert fra det tidspunkt hvor konsernet overtar kontrollen, og de utelates fra konsolideringen når kontrollen opphører. Konserninterne transaksjoner og konsernforetak er eliminert i regnskapet.

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer foretaket/konsernet om kontrakten inneholder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag. På iverksettelsestidspunktet innregner foretaket/konsernet en bruksrett og en leieforpliktelse, og disse er presentert på egne linjer i regnskapet.

Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende målinger måles leieforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis foretaket/konsernet endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leieforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null.  

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost, det vil si leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskuddsleie, pluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell.

Foretakets/konsernets finansielle gjeld består av gjeld til kredittinstitusjoner, utstedte obligasjoner med fortrinnsrett og innskudd fra kunder.

Egenkapitalen i konsernet består av innskutt egenkapital og opptjent egenkapital.

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for eventuelle rabatter. Konserninternt salg elimineres i konsernregnskapet.

Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Skatt blir resultatført. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet på forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det kan sannsynliggjøres at foretaket/konsernet i fremtiden vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre seg skattefordelen.

Foretaket er en del av et finanskonsern og et skattekonsern. Eventuelle skattemessige overskudd kan, med unntak for de begrensninger som er gjort gjeldende gjennom finansieringsvirksomhetsloven, avgis i sin helhet til morselskap og datterforetak som konsernbidrag med skattemessig effekt.

Avsatt konsernbidrag klassifiseres som egenkapital inntil det er vedtatt av generalforsamlingen, og gjøres deretter opp.

Foretaket er omfattet av reglene om finansskatt. Det er beregnet finansskatt på foretakets samlede arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser i tillegg til lønnsytelser mv. som er opptjent i 2020, men som ikke utbetales før senere år.

Foretaket/konsernets pensjonsforpliktelser er forsikringsmessig delvis dekket gjennom offentlig tjenestepensjon i KLP ved medlemskap i Fellesordningen for kommuner og bedrifter (”Fellesordningen”). Pensjonsansvar utover disse ordningene dekkes over driften. Pensjonskostnadene er behandlet i samsvar med IAS 19. Foretaket/konsernet har en ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordninger er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet med lineærmetoden. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av rentene på norske høykvalitetsobligasjoner. Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningens ytelser resultatføres umiddelbart.

Presentasjon av pensjonskostnaden i resultatregnskapet følger av IAS 1. Av denne standarden fremkommer det valgadgang for netto renteelementet som kan klassifiseres enten som en driftsrelatert kostnad eller som en finanskostnad. Det valget som foretaket/konsernet gjør må følges konsekvent for senere perioder. Foretaket/konsernet har presentert pensjonskostnaden under regnskapslinjen " Lønn og administrasjonskostnader ", mens netto renteelementet er presentert i regnskapslinjen "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter ". Estimatavviket er klassifisert under "Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet" under regnskapslinjen "Estimatavvik pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler".

Fellesordningen er en flerforetaksordning, dvs. at den forsikringstekniske risiko er fordelt mellom alle kommuner og bedrifter som deltar i ordningen. De økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som ligger til grunn for beregning av netto pensjonsforpliktelse baserer seg derfor på forutsetninger som er representative for hele fellesskapet.

Foretaket/konsernet har plassert overskuddslikviditet i rentebærende verdipapirer. Disse blir første gang registrert i balansen til virkelig verdi. Verdipapirene i porteføljen er i kategorien "Finansiell eiendel til virkelig verdi over resultatet" da de forvaltes- og deres inntjening vurderes på grunnlag av virkelig verdi. Prinsippene for beregning av virkelig verdi for de ulike instrumentene er beskrevet i note 6.

Finansielle eiendeler som ikke måles til markedsverdi, vurderes for verdifall på balansedagen.

Finansielle instrumenter blir vurdert for nedskriving for forventet tap. Metoden for måling av nedskriving for forventet tap avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning, og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, er nedskrivningene basert på 12 måneders forventet tap (trinn 1). Dersom kredittrisiko har økt vesentlig siden førstegangsinnregning, men ikke objektivt bevis for verdifall, er nedskrivningene basert på forventet tap over levetid (trinn 2). Dersom kredittrisikoen har økt vesentlig og det foreligger objektive bevis på verdifall, skal det avsettes for forventet tap over levetiden (trinn 3).

I foretaket/konsernet er vurderingen av hva som anses å være en betydelig endring i kredittrisiko for boliglån basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og "backstops". Den viktigste driveren for betydelig endring i kredittrisiko for boliglån i konsernet er endring i sannsynlighet for mislighold (PD) fra førstegangsinnregning og til rapporteringstidspunktet. En relativ endring i PD på mer enn 2,5 anses som en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg må endringen i PD være minimum 0,6 prosentpoeng for at endringen skal vurderes som vesentlig.

For produkter hvor foretaket /konsernet ikke har utviklet egne PD- og LGD-modeller (Loss Given Default) benyttes forenklet tapsgradmetode. Her vil endring i risikoklasse på minst én karakterer fra første gangs innregning til rapporteringstidspunktet anses som en vesentlig økning i kredittrisiko

Utlånsporteføljen har historisk vist lave tap, og har generelt meget god sikkerhet i offentlig garanti eller pant. Foretaket/konsernet har som følge av dette lave beregnede tapsavsetninger. Ved starten av pandemien, økte KLP Banken AS sine avsetninger for fremtidige tap, men disse mot årsslutt redusert til nivået før pandemien. For mer informasjon om foretakets/konsernets beregning av tap, henvises det til note 18.

Renteavtaler benyttes for å korrigere for skjevheter mellom foretakets utlån og innlån med hensyn til renterisikoeksponering. Alle de inngåtte avtalene er sikringsforretninger. Rentedifferansene i avtalene er således periodisert på samme måte som postene sikringsforretningene skal dekke.

Renteswapper er avtaler om bytte av rentebetingelser i en fremtidig periode. De omfatter ikke bytte av hovedstol.

Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser som enheten har tilgang til ved rapporteringstidspunktet. Eksempler på instrumenter i nivå 1 er børsnoterte papirer.

Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra observerbare markedsdata. Dette inkluderer priser basert på identiske instrumenter, men hvor instrumentet ikke innehar høy nok omsetningsfrekvens og derfor ikke anses som omsatt i et aktivt marked, samt priser basert på tilsvarende eiendeler og prisledende indikatorer som kan bli bekreftet fra markedsinformasjon. Eksempler på instrumenter i nivå 2 er rentepapirer priset ut fra rentebaner.

Instrumenter på nivå 3 innehar ingen observerbare markedsdata eller omsettes i markeder ansett som inaktive. Prisen baseres hovedsakelig på egne beregninger hvor reell virkelig verdi kan avvike hvis instrumentet skulle blitt omsatt.

I note 6 opplyses det om virkelig verdi av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som er regnskapsført til amortisert kost og etter reglene om sikringsbokføring. Finansielle eiendeler målt til amortisert kost og sikringsbokføring omfatter utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, norske kommuner og personkunder. Den oppgitte virkelig verdi for disse eiendelene er fastsatt etter metoder som faller inn under nivå 2.

Finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert og sikringsbokføring består av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og innskudd fra kunder. Den oppgitte virkelig verdi for disse forpliktelsene er fastsatt etter metoder som faller inn under nivå 2.

Det har ikke vært noen overføringer mellom nivå 1 og nivå 2.

Bankens styre har etablert et rammeverk for risikostyring som har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinjer, rammer, rutiner og instrukser. Styret har vedtatt retningslinjer som omfatter de mest sentrale enkeltrisikoene, samt en overordnet retningslinje for risikostyring som omfatter prinsipper, organisering, rammer mv. for bankens samlede risiko. Retningslinjene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner og instrukser fastsatt på administrativt nivå. Retningslinjene angir hvilke avdelinger som er ansvarlig for håndtering av de ulike risikoene og omhandler også etablering av en egen risikostyringsfunksjon. Formålet med risikostyringsfunksjonen er blant annet å kontrollere at retningslinjen for risikostyring blir fulgt. Denne funksjonen utføres av avdeling for risikostyring og compliance, som har ansvar for å utarbeide periodiske risikorapporter til ledelsen og styret, samt rapportere ved eventuelle brudd på retningslinjer. Avdelingen, som har en uavhengig rolle i forhold til øvrige avdelinger, har også andre oppgaver knyttet til bankens risikostyring. Ansvaret for den operative styringen av bankens likviditetsrisiko og renterisiko tilligger finansavdelingen. KLP Banken har nedsatt et risikoutvalg, som er et underutvalg av styret. Risikoutvalget behandler saker særlig knyttet til risiko og har en rådgivende funksjon overfor styret.

Styret har vedtatt en retningslinje for kredittrisiko som inneholder overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til kredittrisiko. Retningslinjen slår fast at banken skal ha en lav kredittrisikoprofil og inneholder begrensninger på typer av utlån og prinsipper for organisering og drift av bankens utlånsvirksomhet. Banken har anledning til å ta noe høyere risiko innenfor enkelte produkter, men øvrige låneprodukter til personkunder kan ikke utgjøre mer enn 10 prosent av bankens samlede utlån i personmarkedet. Retningslinjen inkluderer en overordnet fullmaktsstruktur for utlån og øvrig motpartseksponering.

Fullmaktene innenfor offentlig sektor er knyttet til styrevedtatte rammer for en stor del av foretakets enkeltlåntakere og disse rammene avledes av en risikoklassifisering hvor de enkelte låntakere tilordnes en risikoklasse basert på et sett av faste kriterier. Det er videre fastsatt krav til styrerapportering av utnyttelse av rammene.

Kredittrisiko knyttet til verdipapirutstedere, derivatmotparter og andre motparter innenfor finansområdet er også begrenset av styrevedtatte rammer på enkeltmotparter. Disse rammene er basert på motpartens soliditet og andre vurderinger av motpartenes kredittverdighet.

Ved behandling av alle nye lånesøknader innenfor offentlig sektor kontrolleres det om kundens kredittramme er større enn summen av omsøkt lånebeløp og løpende lån. I retningslinjen for kredittrisiko omtalt ovenfor er det fastsatt krav til rapportering til styret om utnyttelse av rammene. Eventuelle overskridelser av rammene skal uansett rapporteres til konsernets styre. Alle lån innenfor offentlig marked i KLP Banken er gitt til kommuner eller fylkeskommuner, eller med kommunal/fylkeskommunal garanti. Innenfor personmarkedet ytes lån med pant i bolig- og fritidseiendom, i hovedsak innenfor 75 prosent av panteobjektets markedsverdi. I lånesaksbehandlingen vurderes låntagers betjeningsevne og panteobjektets verdi, og lån ytes kun innenfor fastsatte rammer og fullmakter. I tillegg yter KLP Banken usikret kreditt til privatpersoner gjennom kredittkort etter kredittvurdering av kundens betjeningsevne og gjeldsgrad.

Markedsverdien på panteobjektene oppdateres kvartalsvis med markedsverdi fra Eiendomsverdi AS.

KLP Banken benytter et risikoklassifiseringssystem til å risikoklassifisere personkunder med lån eller kreditter. Kundene blir klassifisert fra A til K, hvor A indikerer svært lav risiko, mens K er kunder som har påført banken tap. Input til risikoklassifiseringen sammenfaller i stor grad med input til PD-modellen, men PD-modellen er mer granuler. Nedenfor vises en fordeling hvor volum av utlån er fordelt på lav, middels og høy risiko, hvor lav risiko er definert som utlån til kunder med A- eller B-klassifisering, middels risiko er definert som utlån til kunder med C- eller D-klassifisering, og høy risiko definert som utlån til kunder med E- til K-klassifisering.

.

Tabellen nedenfor viser sum balanseført verdi for de ulike risikoklassene og per trinn i nedskrivningsmodellen. Trinn 1 er alle friske lån, som skal nedskrives med beregnet tap for 12 måneder. Trinn 2 indikerer at engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko siden første gangs innregning på balansen, og betyr at lånet skal nedskrives med beregnet tap over hele løpetiden. Trinn 3 er alle lån i mislighold (over 90 dagers restanse) eller med individuell tapsnedskrivning, og skal nedskrives med beregnet tap over hele løpetiden.