Integrere samfunnsansvar i all vår virksomhetSTRATEGISK MÅL
Medarbeiderstatistikk
KLPs ansatte er en nøkkelressurs, og KLP ønsker å være en endringsdyktig organisasjon med engasjerte ansatte som evner å omsette egen kompetanse og teknologiske muligheter. Det er viktig at våre ansatte har et godt arbeidsmiljø, og KLP jobber kontinuerlig med å redusere de ansattes sykefravær.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
Mål 3, God helse og livskvalitet.
Mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst, og spesielt delmål 8.8; Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere.
MÅLSETTING
KLPs mål er å ha lavere sykefravær enn 4 prosent.
Resultat i 1. kvartal
I første kvartal av 2021 var det totale sykefraværet 3,5 prosent, hvilket er innenfor målsettingen om et sykefravær på under 4 prosent. Som i 2020 er det naturlig å tro at den pågående pandemien har påvirket dette. Fokus på håndhygiene og smitteforebygging og strenge smittevernstiltak har bidratt til å redusere forekomsten av annen sykdom som for eksempel forkjølelse og influensa, og økt fleksibilitet ved hjemmekontor kan ha bidratt til å redusere korttidsfraværet.
31.03.2021
31.03.2020
31.03.2019
FNs bærekraftsmål
Ansatte i KLP
1 021
1 008
993
n/a
Sykefravær totalt
3,5 %
4,4 %
4,7 %
3.
DEFINISJON
Antall ansatte er faste ansatte i Norge, Sverige og Danmark, og inkluderer ansatte i permisjon og ansatte som jobber deltid.
Sykefravær er egenmeldt og legemeldt sykefravær. Korttidssykefravær er definert til 1-3 dager, langtidsfravær fire dager eller mer.
Klima og miljø
KLP jobber for å redusere miljøpåvirkningen fra egen drift og støtter 1,5-gradersmålet. KLP har som mål å innrette egen virksomhet og våre investeringer etter målene i Parisavtalen.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
Mål 9, Innovasjon og infrastruktur, og spesielt delmål 9.4; Oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og miljøvennlige teknologiformer.
Delmål 11.6; Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene, spesielt med hensyn til luftkvalitet og avfallshåndtering.
Mål 13: Stoppe klimaendringene
MÅLSETTING
Halvere klimagassutslipp fra egen drift innen 2030, med utgangspunkt i utslippene i 2010.
Redusere energiforbruket i eiendomsporteføljen til 180 kWh per kvadratmeter.
Resultat i 1. kvartal
Som følge av den nasjonale nedstengingen i mars 2020 innførte KLP hjemmekontor for alle ansatte og strenge restriksjoner for jobbreiser. På grunn av de vedvarende smitteverntiltakene har KLP holdt fast ved dette, noe som har resultert i en drastisk nedgang i antall flyreiser og aktivitetsnivå i KLPs egne kontorlokaler.
Smittevernstiltakene under pandemien har også påvirket aktiviteten i KLPs eiendomsportefølje, som blant annet har resultert i redusert energiforbruk.
31.03.2021
31.03.2020
31.03.2019
FNs bærekraftsmål
Antall flyreiser
6
1 405
1 653
12.13.
Klimagassutslipp fra forretningsreiser med fly (tonn CO2e)
0,4
170
180
12.13.
Energiforbruk i KLPs egne kontorlokaler (kWh per m2)
97
124
163
9. 13.
Energiforbruk i KLPs eiendomsportefølje (kWh per m2)
167
179
198
9.
DEFINISJON
Flyreiser og utslipp
Antall flyreiser er basert på tall fra vårt reisebyrå, og det er antall strekninger som rapporteres. En strekning vil si en enkelt distanse, og en tur-retur reise kan bestå av flere strekninger.
Tall for klimagassutslipp fra flyreiser er også basert på tall fra vårt reisebyrå. De differensierer mellom kort-, mellom-,og langdistanse i beregningen av utslipp.
Energiforbruk i KLPs egne kontorlokaler
Energiforbruket er en vesentlig kilde til KLPs klimagassutslipp. Energiforbruket i KLPs egne kontorlokaler er ikke temperaturkorrigert, men viser faktisk forbruk. Med egne kontorlokaler menes de kontorlokalene KLP-konsernets ansatte jobber i.
I første kvartal 2021 tok KLP i bruk et nytt energi- og miljøoppfølgingssystem for eiendommene i KLPs eiendomsportefølje. Det har tatt tid og implementere dette, og det har derfor ikke vært mulig å hente ut energitall som er sammenlignbare med tidligere år for første kvartal. Utviklingen på enkelteiendommer tilsier at energibruken er tilnærmet uendret fra forrige kvartal, og tallene som rapporteres er derfor de samme som for fjerde kvartal 2020.
Energiforbruk i KLPs eiendomsportefølje
Data som rapporteres er gjennomsnittlig 12 måneders klimakorrigert spesifikk energibruk for egendriftede bygg.
Med egendriftede bygg menes de eiendommene som KLP eier, har ansvar for drift og vedlikehold, og hvor KLP har muligheten til å iverksette og måle effekten av miljøtiltak. Dette er bygg i Oslo, Trondheim, København og Stockholm. Alle disse byggene har energioppfølgingssystem hvor energi- og vannforbruk registreres og overvåkes. I de aller fleste byggene er leietakers energiforbruk også medtatt, slik at vi har oversikt over totalt energiforbruk på byggene.
Energiforbruk kWh per kvadratmeter per år for KLPs egendriftede bygg er temperaturkorrigert for å kunne måle effekt av iverksatte energisparingstiltak.
I første kvartal 2021 tok KLP i bruk et nytt energi- og miljøoppfølgingssystem for eiendommene i KLPs eiendomsportefølje. Det har tatt tid og implementere dette, og det har derfor ikke vært mulig å hente ut energitall som er sammenlignbare med tidligere år for første kvartal. Utviklingen på enkelteiendommer tilsier at energibruken er tilnærmet uendret fra forrige kvartal, og tallene som rapporteres er derfor de samme som for fjerde kvartal 2020.
Selskapet har en stor portefølje med bygg, som også endrer seg over tid. De enkelte byggene kan også endre bruksmønster i kortere eller lengre tidsperioder, som for eksempel i forbindelse med leietakerutskiftninger.
Det kan være ulike grunner til at det av og til ikke er mulig å få innhentet korrekte tall, eksempelvis ved feil på målere eller for sent innrapporterte tall fra våre underleverandører. Dette tas høyde for ved at rapporteringen kun inkluderer KLPs egendriftede bygg og som har sammenliknbare driftsforhold 12 måneder tilbake i tid fra rapporteringstidspunktet. Det betyr imidlertid at byggene KLP rapporterer på varierer noe fra år til år, men vurderingen er at dette likevel vil plukke opp de riktige trendene i selskapets eiendomsmasse.
Øke investeringer som fremmer en bærekraftig utvikling og støtter opp om våre finansielle målSTRATEGISK MÅL
Øke klimavennlige investeringer
KLPs investeringer fremmer mange ulike dimensjoner ved en bærekraftig utvikling, men gitt KLPs fokus på klimaendringer satser vi særlig på klimavennlige investeringer. KLP ønsker å styre kapitalen i en klimavennlig retning ved å sette konkrete mål for utvalgte investeringer.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål
Mål 7, Ren energi til alle, derunder delmål 7.1; Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energikilder, delmål 7.2; Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk og delmål 7.a; Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi.
Mål 9, Industri,innovasjon og infrastruktur, spesielt delmål 9.a; Legge til rette for en bærekraftig og robust utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å øke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden, og 9.4; Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og miljøvennlige teknologiformer.
Delmål 15.2; Innen 2020 fremme innføringen av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger, og i betydelig grad øke gjenreising og nyplanting av skog på globalt nivå.
Delmål 17.3; Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder.
MÅLSETTING
Øke KLPs klimavennlige investeringer med 6 milliarder kroner per år.
Resultat i 1. kvartal
I første kvartal økte KLPs klimavennlige investeringer med nye 651 millioner kroner. Dette er blant annet investeringer i fornybar energi.
MILLIONER KRONER
2021
2020
31.03.2021
31.03.2020
31.03.2019
FNs bærekraftsmål
Endring 1. kvartal
Fornybar energi i Norge
-828
-1 223
22 246
22 035
22 671
7.
Fornybar energi internasjonalt
-1 161
1 625
5 537
4 752
1 753
7.
Fornybar energi i utviklingsland
106
90
1 038
815
514
7. 9. 17.
Miljøbygg i eiendomsporteføljen
-49
506
13 224
14 703
11 905
9.
Grønne obligasjoner
486
527
2 367
1 417
827
n/a
Andre klimavennlige investeringer/utlån
-117
120
6 211
415
137
7. 9. 15. 17.
Totalt
-1 562
1 644
50 624
44 137
37 807
7. 9. 15. 17
Som andel av KLPs totale investeringer
0 %
0 %
8 %
7 %
7 %
n/a
Fornybar energi (markedsverdi)
-1 913
500
30 775
30 248
27 946
7.
Fornybar energi (som andel av KLPs totale investeringer)
0 %
0 %
5 %
5 %
5 %
7.
Fossil energi (markedsverdi)
736
-2 770
8 554
8 053
11 159
n/a
Fossil energi (som andel av KLPs totale investeringer)
0 %
-1 %
1 %
1 %
2 %
n/a
Miljøbygg i eiendomsporteføljen (markedsverdi)
-49
506
13 224
14 703
11 905
9.
Miljøbygg i eiendomsporteføljen (som andel av porteføljens markedsverdi)
1 %
0 %
17 %
19 %
18 %
n/a
DEFINISJON
Det er markedsverdien av investeringene, og endringen i markedsverdi, i millioner kroner som oppgis.
Fornybar energi i Norge
Fornybar energi i Norge er aksje- og obligasjonsinvesteringer i norske kraft- og nettselskaper. Kraftselskapene er klassifisert som el-produsenter fra vannkraft, vindkraft eller biobrensel. Tallet inkluderer også utlån til selskaper og prosjekter i Norge innen kraftsektoren, noe det ikke har gjort tidligere. Tallet er derfor ikke direkte sammenlignbart med tidligere år.
Fornybar energi internasjonalt
Fornybar energi internasjonalt er investeringer i prosjekter innen fornybar energi. Dette er både egenkapital-investeringer og prosjektfinansiering. Investeringene gjøres enten gjennom eksterne fondsforvaltere spesialisert på energi eller andre samarbeidspartnere.
Fornybar energi i utviklingsland
Fornybar energi i utviklingsland er investeringer i nye prosjekter innen fornybar energi. Investeringene gjøres dels som direkteinvesteringer i samarbeid med Norfund, dels som fondsinvesteringer gjennom fondsforvalteren Climate Investor One. Investeringene er en del av KLPs portefølje for utviklingsinvesteringer, som er ett av virkemidlene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor. Formålet er å oppnå både finansiell avkastning og samfunnsmessig gevinst. Investeringene baseres på kommersielle risiko- og avkastningsvurderinger, men vektlegger også effekten på samfunns- og miljømessige parametere.
Miljøbygg
Det er markedsverdien av miljøbygg i KLPs eiendomsportefølje som rapporteres. Miljøbygg er definert som bygg med energiklasse A eller B. Dette er i henhold til det foreslåtte taksonomi-regelverket i EU-taksonomien. Tidligere har definisjonen i tillegg inkludert bygg som er BREEAM sertifisert med minimum oppnådd karakter very good, som produserer egen energi gjennom solcellepaneler, eller som har vunnet en norsk eiendomspris hvor miljø er en viktig måleparameter. Den oppdaterte definisjonen er derfor strengere og inkluderer færre bygg. Historiske tall er ikke oppdatert i henhold til den nye definisjonen, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare.
Grønne obligasjoner
Markedsverdien omfatter obligasjoner som er klassifisert som grønne, og som ikke allerede er medregnet i KLPs investeringer i fornybar energi i Norge ovenfor.
Andre klimavennlige investeringer
Klimavennlige investeringer som ikke faller inn under en av hovedkategoriene over plasseres her. Dette inkluderer blant annet utlån til el-ferger og investeringer i et fond som investerer i FSC-sertifiserte skogeiendommer. I år inkluderes også børsnoterte kraftselskaper internasjonalt som i all hovedsak genererer elektrisitet fra fornybare kilder og grønne utlån til kommuner til kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med kommunal tilknytning. Lånet må ha en klar positiv miljø- og klimaeffekt og tilfredsstille gitte kriterier, og går til prosjekter innen vann, avløp og renovasjon, transport og nybygg og rehabilitering av bygg. Grønne utlån og internasjonale kraftselskaper har ikke vært inkludert i kategorien «Andre klimavennlige investeringer» tidligere år, og tallet er derfor ikke direkte sammenlignbart med historiske tall.
Andel av totalporteføljen
Andelen er beregnet som investeringenes andel av KLPs kollektivportefølje.
Investeringer i børsnoterte selskaper som KLP investerer i gjennom vår indeksforvaltning eller globale obligasjonsporteføljer er holdt utenfor denne definisjonen av klimavennlige investeringer, med unntak av grønne obligasjoner og et par internasjonale kraftselskaper.
Fossil energi
Tallet er markedsverdien av KLPs investeringer i selskaper klassifisert som olje- og gasselskaper, herunder eksempelvis letevirksomhet, produksjon og raffinaderi. Transport- og oljeserviceselskaper er ikke inkludert.
Finans i utviklingsland
Underutviklede finansinstitusjoner og manglende tilgang på finansielle tjenester så som sparing, lån og forsikring for befolkningen er til hinder for fattigdomsreduksjon i utviklingsland. KLP ønsker gjennom sine investeringer i finans i utviklingsland å bidra til økonomisk vekst og bedre levekår.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
Delmål 1.4; Innen 2030 sikre at alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare personer, har lik rett til økonomiske ressurser, egnet teknologi og finansielle tjenester herunder mikrofinansiering.
Delmål 5.a; Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, finansielle tjenester, arv og naturressurser.
Delmål 8.3; Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester, og delmål 8.10; Styrke nasjonale finansinstitusjoners evne til å stimulere til og utvide tilgangen til bank- og forsikringstjenester samt finansielle tjenester for alle.
Delmål 9.3; Øke tilgangen til finansielle tjenester, inkludert rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland
Delmål 11.1; Innen 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris
Delmål 17.3; Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder.
MÅLSETTING
Øke denne typen investeringer og dermed bidra til økonomisk vekst og bedre levevilkår i utviklingsland.
Resultat i 1. kvartal
Nedgangen i investeringer i bank og finans i utviklingsland i første kvartal skyldes hovedsaklig en nedgang i markedsverdien.
MILLIONER KRONER
2021
2020
31.03.2021
31.03.2020
31.03.2019
FNs bærekraftsmål
Endring 1. kvartal
Bank og finans i utviklingsland
-6
126
659
839
605
1. 5. 8. 9. 11. 17
DEFINISJON
Investeringer i bank og finans i utviklingsland er KLPs investeringer i Norsk mikrofinansinitiativ (NMI) og NorFinance. NorFinance er et investeringsselskap KLP eier sammen med blant andre Norfund. Investeringene gjøres som en del av KLPs portefølje for utviklingsinvesteringer, som er ett av virkemidlene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor. Formålet er å oppnå både finansiell avkastning og samfunnsmessig gevinst.
Såkorninvesteringer
KLP ønsker å bidra til at gode ideer kan forfølges lokalt og skape arbeidsplasser i Norge. Ved å investere i nyskaping skal KLP bidra til lokal verdiskaping og det grønne skiftet i Norge.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene støtter blant annet opp om FNs bærekraftsmål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst, spesielt delmål 8.3; støtte produktiv virksomhet, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å sørge for tilgang til finansielle tjenester.
MÅLSETTING
Øke denne typen investeringer og dermed bidra til nyskaping og innovasjon.
Resultat i 1. kvartal
KLPs såkorninvesteringer økte med 26 millioner i første kvartal. Dette skyldes i hovedsak at markedsverdien av disse investeringene har økt.
MILLIONER KRONER
2021
2020
31.03.2021
31.03.2020
31.03.2019
FNs bærekraftsmål
Endring 1. kvartal
Såkorninvesteringer i Norge
26
-1
151
7
5
8.
DEFINISJON
Det er markedsverdien av gjennomførte investeringer som rapporteres. Ved utgangen av første kvartal hadde KLP investert i 10 ulike såkornfond.
Påvirke selskaper og bransjer til mer bærekraftig driftSTRATEGISK MÅL
Engasjert og ansvarlig eier
KLP er en engasjert og ansvarlig eier som søker å påvirke både enkeltselskaper, bransjer og markeder.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Som en ansvarlig investor og eier har KLP dialog med selskaper om mange temaer relatert til FNs bærekraftsmål. KLPs utelukkelseskriterier er også i samsvar med bærekraftsmålene. Indikatorene viser hvordan KLP bidrar mot flere av FNs bærekraftsmål:
Delmål 3.a; Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land.
Mål 5, Likestilling mellom kjønnene
Mål 7, Ren energi til alle
Delmål 8.7; Treffe umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid forbys og avskaffes.
Delmål 12.6; Stimulere selskaper til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner.
Mål 14, Livet i havet
Mål 15, Livet på land
Delmål 16.2; Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold mot og tortur av barn, delmål 16.4; Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon av ulovlige finans- og våpenstrømmer og delmål 16.5; Oppnå en betydelig reduksjon i alle former for korrupsjon og bestikkelser.
MÅLSETTING
KLP har som mål å stemme på 95 prosent av generalforsamlingene både i Norge og internasjonalt.
KLP har som mål å følge opp 40 selskaper i første kvartal, og 240 selskaper i løpet av året.
Resultat i 1. kvartal
Ressurssituasjonen for KLPs avdeling for ansvarlige investeringer endret seg i første kvartal, og med færre ressurser å fordele oppgavene på.
KLP har stemt ved 97 % av generalforsamlingene i utenlandske selskaper, og har oppnådd målsettingen. For norske selskaper har KLP stemt ved kun 71 % av generalforsamlingene. Det hender at generalforsamlingene kommer opp for sent i stemmegivningssystemet som KLP benytter til at vi kan stemme, noe som kan delvis kan forklare nedgangen.
I 2020 byttet KLP tjenesteleverandør til en som ikke tilbyr dialog som tjeneste. Oppfølging av selskaper har derfor kun vært gjennom direkte dialog mellom KLP og selskapene. I første kvartal ble 47 selskaper fulgt opp på temaer knyttet til ESG, hvilket er noe under målet. Dette er både på grunn av ressurssituasjonen, men også at KLP har jobbet med noen store saker og temaer, for eksempel investeringer i Myanmar.
31.03.2021
31.03.2020
31.03.2019
FNs bærekraftsmål
Selskaper utelukket fra investeringene
589
534
192
Alle bærekraftsmål
Generalforsamlinger i norske selskap hvor KLP har stemt (antall / andel)
5 (71 %)
10 (100 %)
8 (89 %)
n/a
Generalforsamlinger i utenlandske selskaper hvor KLP har stemt (antall / andel)
641 (97 %)
965 (96 %)
841 (96 %)
n/a
Unike selskaper KLP har hatt direkte dialog med om ESG-temaer
47
102
31
Alle bærekraftsmål
DEFINISJON
Utelukkede selskaper
Antall utelukkelser viser til totalt antall selskaper KLP har ekskludert fra investeringene på grunn av brudd på Retningslinje for KLP som ansvarlig investor ved utgangen av året.
Generalforsamlinger
KLP benytter tjenester fra ISS for å stemme på generalforsamlinger i selskaper vi er investert i. Ved generalforsamlinger i norske selskaper (hjemmehørende eller børsnotert i Norge) stemmer KLP manuelt gjennom ISS. Ved generalforsamlinger i utenlandske selskaper benytter KLP proxy-stemmegiving gjennom ISS.
Dialog med selskaper
Antall unike selskaper KLP har hatt dialog med viser til selskaper som KLP har vært i direkte dialog med under året angående sosiale, miljø-, eller styringsmessige temaer. KLP kan ha flere dialoger med et selskap i løpet av året knyttet til ulike temaer. KLPs oppfølging varierer i omfang, tema og tidsperspektiv. Dette er en form for eierskapsutøvelse der KLP engasjerer i en dialog med selskaper for å avklare hvordan de håndterer samfunnsansvarsutfordringer samt kommuniserer KLPs forventninger som investor og eier.
Utvikle produkter og tjenester som bidrar til positiv samfunnsutviklingSTRATEGISK MÅL
Utlånsvirksomhet
KLPs utlånsvirksomhet retter seg i stor grad mot norske kommuner og fylkeskommuner og annen offentlig virksomhet. Lånene benyttes til formål som bidrar til å redusere nasjonale klimagassutslipp, og som kommer samfunnet som helhet til gode.
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Indikatorene støtter opp om FNs bærekraftsmål 9, Industri, innovasjon og infrastruktur, og spesielt delmål 9.1; Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, herunder regional og grensekryssende infrastruktur.
MÅLSETTING
Øke utlån til denne typen formål.
Resultat i 1. kvartal
Nye lån til til kommuner og fylkeskommuner i første kvartal var netto 182,5 millioner kroner.
MILLIONER KRONER
2021
2020
31.03.2021
31.03.2020
31.03.2019
FNs bærekraftsmål
Endring 1. kvartal
Utlån til vei og transport
-6 323
511
2 564
9 323
8 641
9.
Utlån til offentlig eiendom
-902
24
3 960
5 011
4 771
9.
Utlån til offentlig sektor og virksomheter
7 122
629
71 703
57 063
51 940
9.
Utlån til vann, avløp og renovasjon
296
220
3 408
2 858
2 049
9.
Hvorav grønne utlån
0
-
2 028
ny
ny
9.
DEFINISJON
Utlån til offentlig eiendom er utlån til eksempelvis skolebygg, rådhus og andre kommunale bygg. Utlån til offentlig sektor og virksomheter er finansiering av ulike typer investeringer i kommuner og fylkeskommuner som for eksempel barnehager, sykehjem, skoler o.l.
Grønne utlån kan gis til kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med kommunal tilknytning. Lånet må ha en klar positiv miljø- og klimaeffekt og tilfredsstille ulike kriterier, avhengig av hva slags prosjekt det er. Kriteriene er basert på Green Bond Principles, Climate Bond Initiative Taxonomy og Nordic Public Sector Issuers Position Paper on Green Bonds Impact Reporting. Kriteriene revideres løpende ved behov.