Årsrapport 2021
KLP Banken AS/KLP Banken konsern

I september 2018 lanserte vi Grønt Boliglån. Det tilbyr vi til medlemmer i KLP som har energivennlig bolig, eller som velger å gjøre tiltak som gjør boligen mer energivennlig. For å få Grønt Boliglån, med bedre rentebetingelser på boliglånet, må ett av disse to punktene tilfredsstilles:

• Boligen har energimerke A eller B
• Kunden har mottatt Enova-tilskudd til oppgradering eller til energirådgivning av boligen i løpet av de siste to årene.

Per desember 2021 utgjorde grønne lån i KLP Bankens portefølje 1,1 milliarder kroner, tilsvarende 4,4 prosent av boliglånsporteføljen.

Grafen under viser utviklingen av grønne boliglån som andel av den totale boliglånsporteføljen fra lansering av produktet og til og med desember 2021. Som vi ser av grafen har det vært en god vekst i grønt boliglån siden produktet ble lansert. Vi merker økende kjennskap til produktet blant kundene våre og grønne lån utgjør en stadig større andel av boliglånsporteføljen.

KLP Banken hadde i 2021 et mål om å sende ut åtte bærekraftbudskap for å påvirke kundene i en grønnere retning. Budskapene som ble sendt ut omhandlet blant annet tips om bærekraftig og energieffektiv oppussing knyttet opp mot Grønt Boliglån, strømsparende tiltak i forbindelse med høye strømpriser, og bærekraftige ferietips i forkant av påske, sommer og juleferien. Budskapene ble lagt ut på våre nettsider, og informert om gjennom nyhetsbrev, dynamiske varslinger i nett- og mobilbank samt sosiale medier. KLP Banken produserte totalt 14 bærekraftbudskap i 2021, og overgikk med dette målet. På denne måten bidrar vi til økt kunnskap om og fokus på bærekraft blant våre kunder.

KLP Banken ønsker å være en pådriver og sparringspartner for å få kommunene til å ta bærekraftige valg innen offentlig forvaltning. I 2021 utviklet vi en egen klima- og miljøveileder som har blitt godt mottatt av kommunene. I veilederen er det samlet informasjon om ulike finansierings- og støtteordninger, slik at det blir enklere og mer oversiktlig for kommunene og de kommunale bedriftene å gjøre klima- og miljøvennlige investeringer.

I 2022 vil vi implementere et nytt rammeverk for integrering av bærekraft i kredittprosessen for utlån til offentlig sektor. For kommuner og fylkeskommuner skal vi etablere en modell for en årlig bærekraftsvurdering, der kundene vurderes innenfor områdene miljø, sosialt og virksomhetsstyring. Modellen baseres på offentlig tilgjengelige kilder. For offentlig tilknyttede bedrifter vil bærekraft integreres i den enkelte kredittsak (lån som ytes skal i forkant være gjenstand for en grundig kredittvurdering hvor blant annet formålet med lånet, økonomi, ledelse og eierskap blir vurdert).

KLP Banken har, som en del av forvaltningen av KLPs midler, tilbudt grønne lån til kommuner, fylkeskommuner og offentlig relaterte bedrifter siden 2019. Grønne lån er lån som brukes til å finansiere prosjekter med fokus på klima, miljø og bærekraft. Lånet kan gis til investeringer innen bygg, transport, vann, avløp, renovasjon (VAR) eller andre offentlige prosjekter med en klar klimaambisjon. Dersom prosjektet som skal finansieres med grønt lån også kvalifiserer i henhold til KLP Bankens kriterier, vil lånet få en lavere rente enn et ordinært lån.

Ved utgangen av 2021 hadde KLP Banken utestående grønne lån for i overkant av 2,5 milliarder kroner. Den største andelen er til klimavennlige nybygg, etterfulgt av VAR, transport og rehabilitering av bygg. Blant prosjektene som ble finansiert med grønne lån i 2021 har vi blant annet en ny barne- og ungdomsskole i Surnadal kommune. Skolen bygges som et lavenergibygg i massivtre og vil også egenprodusere energi. Byggets høye miljøambisjoner gir et estimert unngått CO2-utslipp på 6 850 kg per år. Det ble også gitt grønt lån til Brannvesenet Sør IKS til innkjøp av elektrisk varebil. Ved å erstatte den gamle fossildrevne bilen sparer brannvesenet 20 000 liter fossilt drivstoff i året.

KLP Banken har startet arbeidet med å kartlegge klimarisiko i virksomheten. Vi har sett på hvordan endringer i klima og overgangen til nullutslippssamfunn kan påvirke risikoen i banken, og også hvilke muligheter dette kan gi. KLP Banken er eksponert mot norske boliglånskunder og offentlig virksomhet i Norge. Det vil være risiko for at noen av våre boliglånskunder blir rammet av ekstremvær, som kan påvirke boligens markedspris på kort og/eller lang sikt, slik at bankens pant forringes.

I 2021 gjorde vi en analyse av boliglånsporteføljen mot kartdata fra NVE, Statens Kartverk og NGI for å kartlegge risiko for flom, havstigning og skred. Denne analysen viste at boliglån for ca. 3 milliarder kroner, eller 12,5 prosent av bankens boliglånsportefølje, er eksponert for risikoer som flom, havstigning og skred i større eller mindre grad. Dataene sier ikke noe om hvilke sikringstiltak som er iverksatt for de ulike boligene eller i hvor stor grad dette har redusert eller eliminert risikoen. Bankens låneportefølje har altså en ikke ubetydelig eksponering mot fysisk risiko. Den direkte risikoen er riktignok dekket gjennom boligeiernes boligforsikringer, men for oss ligger risikoen i for eksempel fall i markedsverdi på grunn av klimarelaterte hendelser i boligens nærområde.

Offentlig sektor rammes også av klimaendringene, og har behov for store investeringer knyttet til for eksempel vann og avløp for å håndtere ekstremnedbør. Her har vi en mulighet til å være en rådgiver og sparringspartner innen klima og bærekraftig næringsliv ovenfor kommunene. Det å tilby grønne finansieringsprodukter for å imøtekomme kundenes og myndighetenes forventninger til klimarelaterte og bærekraftige investeringer, er en mulighet for oss til å være med å bidra til å nå samfunnets overordnede mål i tråd med FNs bærekraftsmål og Parisavtalen.

Som en del av KLP-konsernet følger KLP Banken konsernets retningslinjer for likestilling og mangfold. KLP Banken skal være en attraktiv arbeidsplass. Vi mener at likestilling og mangfold på arbeidsplassen styrker verdiskapningen, gir økt medarbeidertilfredshet og bidrar til å påvirke gode holdninger og handlinger. Alle mennesker skal ha samme rettigheter og muligheter. Derfor jobber vi med å integrere likestillings- og mangfoldsperspektiver i strategier, retningslinjer mål og tiltak. Vi forventer også at våre ansatte bidrar til et inkluderende arbeidsmiljø, hvor alle blir respektert for den de er. Dette er med på å bidra mot bærekraftsmål 5, likestilling mellom kjønnene.

Tabellen under viser utvalgte nøkkeltall innen likestilling i KLP Banken og i KLP konsernet totalt.

For flere nøkkeltall knyttet til likestilling og mangfold, se Bærekraftsregnskapet i KLPs årsrapport.

KLP Banken arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vi har gjennom flere år hatt fokus på arbeid med likestilling og mangfold, fordi vi vet at økt likestilling og mangfold styrker verdiskapningen og gir økt medarbeidertilfredshet. Vi har mål for kjønnsbalanse på lederstillinger og høyere betalte fagstillinger, både fordi det er bra med balanse i sammensetningen og fordi dette gradvis vil bidra til å oppnå bedre lønnsbalanse mellom kvinner og menn. I tillegg har vi målsettinger på andre mangfoldsområder; overordnet at alle ansatte skal oppleve å bli respektert for den de er, og at vi skal øke innsatsen i forhold til arbeidstakere med funksjonsnedsettelser og øke gjennomsnittlig avgangsalder.

Utviklingen på områdene kjønns- og lønnsbalanse går for sakte. Vi bestemte oss derfor i 2021 å gå inn som deltaker i fellesinitiativet "Kvinner i Finans", for å ytterlige styrke et målrettet og konkret arbeid for å bidra til å øke andelen kvinner i ledende posisjoner og spesialistfunksjoner i finansnæringen i Norge.

Andre tiltak i KLP og KLP Banken er rettet mot kjønns- og lønnsbalanse er knyttet til rekrutteringsprosesser, lederutvikling, lønnsprosess samt identifisering og utvikling av talenter.

KLP Bankens lokasjoner i både Oslo og Trondheim er sertifisert som «miljøfyrtårn» gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn. Som miljøfyrtårnbedrift har KLP Banken fått hjelp til å iverksette konkrete og lønnsomme bærekraftstiltak innen områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Våre lokasjoner ble første gang sertifisert i 2012, i Oslo som en del av KLP Huset og med en egen sertifisering i Trondheim. Begge lokasjonene ble resertifisert i 2021.

I personmarkedet kommer i tillegg til boliglån trukket kreditt på kredittkort.

En del av forvaltede lån til offentlig/bedrift er rene forvalteroppdrag for KLP, der oppdragsgiver selv står for inngåelse av låneavtaler, dokumentasjon og oppfølging. I den øvrige forvaltning for KLP har KLP Banken også et ansvar for tilbud, avtaleinngåelse og lånedokumentasjon etter mandat.

KLP Banken har til sammen over 46 000 (45 000) aktive personkunder. Tabellen nedenfor viser fordeling på antall kunder som faktisk benytter bankens produkter aktivt (en kunde kan benytte ett eller flere produkter).

Kundeveksten i 2021 ble som forutsatt videreført fra fjoråret. Årsaken til noe lavere medlemsandel er opprydding i inaktive kredittkortkunder.

KLP Bankens hovedprodukter i personmarkedet er boliglån og innskudd. Boliglånsprodukter omfatter ordinære boliglån, fleksilån, boliglån ung, mellomfinansiering ved boligkjøp, lån til fritidsbolig og seniorlån. I tillegg tilbys grønt boliglån med lavere rente for lån til energivennlige boliger.

Øvrige bankprodukter i personmarkedet er brukskonto, sparekonto, boligsparing for ungdom (BSU), debet- og kredittkort. Personkundene er i utgangspunktet selvbetjent gjennom mobilbank og nettbank.

KLP-konsernets boliglånsporteføljer samlet har i 2021 økt fra 23,7 til 25,0 milliarder kroner. Netto vekst i 2021 ble dermed 1,3 (2,0) milliarder kroner, eller 5,6 (9,3) prosent. Brutto nye utbetalinger ble samlet 9,9 (9,7) milliarder kroner. Boliglån er pantesikret innenfor forsiktige verdivurderinger, der alle låntakere vurderes med hensyn til betalingsevne og betalingsvilje før lån innvilges. Utlån med fast rente utgjorde 8 (7) prosent av utestående lån ved årsskiftet. Øvrige utlån var til flytende rente.

KLP Bankens utestående boliglån i personmarkedet var 22,0 (20,5) milliarder kroner ved utløpet av 2021.

Boliglånsporteføljene i KLP Banken hadde ved utløpet av året 2021 en gjennomsnittlig belåningsgrad, målt som gjeld i prosent av estimert boligverdi (LTV), på 53 (58) prosent.

Utestående trukket kreditt på bankens utstedte kredittkort var ved årsslutt 43,0 (49,2) millioner kroner. Både innføringen av et sentralt gjeldsregister og koronapandemien har medvirket til en generell reduksjon i forbruksgjeld.

Engasjementer med mislighold over 90 dager utgjorde 19,4 (21,1) millioner kroner ved utløpet av året. Det tilsvarer 0,09 (0,10) prosent av KLP Bankens samlede utlån i personmarkedet. Både mislighold og tap er dermed redusert ytterligere i 2021 og er på et stabilt lavt nivå sammenlignet med de fleste andre banker.

Utlån til offentlig sektor ytes av foretakene KLP og KLP Kommunekreditt AS, og forvaltes av KLP Banken.

KLP Kommunekreditt AS har sammen med KLP en god posisjon i markedet for langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner og virksomheter som utfører offentlige oppgaver. Banken har også en viktig rolle som sparringspartner for kundene, om blant annet finansielle problemstillinger. Kundene setter pris på dette og det vises gjennom at kundene sier seg stadig mer fornøyd med banken.

Samlede utlån fra KLP og KLP Kommunekreditt AS til offentlige låntakere og bedrifter var 84,1 (80,4) milliarder kroner ved utløpet av 2021, en økning på 3,7 (8,2) milliarder kroner i regnskapsåret, eller 4,6 prosent. For kommunesektoren totalt sett er anslått netto gjeldsvekst på 5,4 prosent i 2021.

Av samlede utlån utgjør lån med fast rente 35 (36) prosent ved utløpet av året.

Det ble i 2021 utbetalt nye lån til offentlig sektor for til sammen 11,2 (15,3) milliarder kroner fra foretakene i KLP-konsernet. Mottatte avdrag og innfrielser gjennom året ble 7,5 (7,1) milliarder kroner.

Det er i løpet av 2021 mottatt låneforespørsler for 154,9 (141,8) milliarder kroner.

Kredittrisikoen forbundet med utlån til kommuner og fylkeskommuner i Norge er begrenset til betalingsutsettelse og ikke til at betalingsforpliktelser faller bort. Dette følger av norsk lov, som gir långiver sikkerhet mot tap dersom en kommune ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser. Ved betalingsutsettelse er også långiver etter kommuneloven sikret erstatning for påløpte renter, forsinkelsesrenter og kostnader til inndrivelse. Hverken KLP eller KLP Banken-konsernet har hatt kredittap på utlån til kommuner eller fylkeskommuner.

KLP Bank konsernets utlånsvirksomhet i KLP Kommunekreditt AS er i hovedsak basert på lån direkte fra kredittforetaket.

Samlede utlån i KLP Kommunekreditt AS utgjorde 17,8 (17,7) milliarder kroner ved utløpet av 2021. Andelen lån til fast rente var 11 (17) prosent.

KLP Kommunekreditt AS utbetalte nye lån for 1,3 (3,4) milliarder kroner i 2021. Utlånsporteføljen består av lån til norske kommuner og fylkeskommuner direkte, eller til foretak som utfører offentlige oppgaver der lån er garantert av kommuner eller fylkeskommuner. Kredittrisikoen i utlånsporteføljen vurderes som svært lav.

KLP Kommunekreditt AS har ingen misligholdte lån over 90 dager ved utløpet av 2021. Det er heller ingen individuelle tapsføringer i regnskapsåret. Beregnede tapsavsetninger har i 2021 gitt svært liten resultateffekt i kredittforetaket.

KLP Bankens virksomhet i personmarkedet er finansiert med innskudd, innlån og egenkapital.

Bankens innskudd fra personkunder økte i 2021 fra 10,5 til 11,6 milliarder kroner i 2021. Innskuddsveksten er høyere enn i fjor.

Ved utløpet av regnskapsåret hadde foretaket KLP Banken AS utestående verdipapirgjeld på 0,9 (0,8) milliarder kroner. Dette benyttes også i finansieringen av datterforetakene i tillegg til innskudd.

KLP Banken benytter KLP Boligkreditt AS til å finansiere en del av utlånsvirksomheten i personmarkedet ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i boliglån. I 2021 er det utstedt nye OMF i boliglån for 3,5 (6,0) milliarder kroner. Utestående obligasjonsgjeld i KLP Boligkreditt AS utgjør 12,4 (10,6) milliarder kroner ved utløpet av 2021. KLP Boligkreditt AS har oppnådd beste rating på sitt innlånsprogram.

KLP Boligkreditt AS har i løpet av 2021 kjøpt boliglån for 6,0 (7,5) milliarder kroner fra KLP Banken AS. Ved årets slutt finansieres boliglån for 12,3 (10,8) milliarder kroner på KLP Boligkreditts balanse og 9,7 (9,7) milliarder kroner på balansen i KLP Banken AS.

Kredittforetaket KLP Kommunekreditt AS utsteder OMF med sikkerhet i utlån til kommuner og fylkeskommuner samt til bedrifter med kommunal lånegaranti. Kostnadseffektiv finansiering skal bidra til at KLP Banken kan tilby langsiktige utlån til gode betingelser.

I det norske markedet er det ved utløpet av 2021 utstedt OMF med sikkerhet i lån til kommunal sektor for 18,6 (17,4) milliarder kroner. Nye emisjoner i 2021 var på 5,5 (4,0) milliarder kroner. Det er ikke gjort utstedelser i utlandet. KLP Kommunekreditt AS har oppnådd beste rating på sitt innlånsprogram.

KLP Banken AS tilbyr også innskuddsprodukter for kommuner og offentlige bedriftskunder som benyttes til blant annet finansiering av utlån i offentlig marked. Ved utløpet av 2021 utgjør innskudd fra kommuner og bedrifter 1,3 (1,3) milliarder kroner, som tilsvarer 10 (11) prosent av bankens samlede innskudd.

Årsregnskapet til KLP Banken AS og KLP Banken konsern er utarbeidet i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite, som fastsatt av EU. Lov om årsregnskap (regnskapsloven) og forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak (årsregnskapsforskriften) inneholder enkelte krav til tilleggsopplysninger som ikke kreves etter IFRS. Disse tilleggsopplysningene er innarbeidet i notene til regnskapet.

For å utarbeide regnskap etter IFRS, må ledelsen foreta regnskapsmessige estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil påvirke foretaket og konsernets regnskapsførte verdi av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader. Faktiske tall vil kunne avvike fra benyttede estimater. Områder hvor det er utvist skjønnsmessige vurderinger og estimater av vesentlig betydning for foretaket/konsernet er beskrevet i note 3.

Alle beløp er presentert i tusen kroner uten desimal med mindre annet er angitt.

Regnskapet er satt opp etter forutsetning om fortsatt drift.

Varige driftsmidler består i hovedsak av kontormaskiner og inventar som benyttes av foretaket/konsernet i dets virksomhet.

Varige driftsmidler er regnskapsført til anskaffelseskost inkludert kostnader som kan direkte henføres til anskaffelsen av driftsmidlet, med fradrag for avskrivninger. Påfølgende kostnader vedrørende driftsmidler aktiveres som en del av driftsmidlet dersom det er sannsynlig at påkostningen bidrar til fremtidige økonomiske fordeler for foretaket/konsernet, og kostnaden kan måles pålitelig. Reparasjon og vedlikehold resultatføres i den perioden utgiftene pådras.

Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, inkludert påkostninger avskrives til restverdi over forventet brukstid, som er:

• Kontormaskiner: 4 år
• Inventar: 4 år

Årlig vurderes driftsmidlenes utnyttbare levetid. Ved indikasjoner på verdifall utover restverdi, foretas det beregning av gjenvinnbart beløp. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn restverdi foretas det nedskrivning til gjenvinnbart beløp.

Gevinst og tap ved avgang består av salgspris fratrukket balanseført verdi på salgstidspunktet. Gevinst og tap ved avgang resultatføres.

Foretakets/konsernets immaterielle eiendeler består i hovedsak av aktiverte IT- systemer.

Ved kjøp av nytt IT- system aktiveres direkte henførbare kostnader for systemet/programvaren, samt utgifter til å få systemet installert og klart til bruk.

Ved videreutvikling av IT- systemer og programvare aktiveres både eksterne og interne kostnader jfr. ovenfor. Systemendringer som betraktes som vedlikehold kostnadsføres løpende.

Når et IT-system er ferdigstilt, avskrives aktiverte kostnader lineært over forventet brukstid. Ved senere aktiveringer grunnet videreutvikling avskrives disse over den opprinnelig fastsatte brukstid med mindre påkostningen øker systemets totale forventede brukstid.

Ved indikasjon på at balanseført verdi av et aktivert IT- system er høyere enn gjenvinnbart beløp, foretas det test for verdifall. Hvis balanseført verdi er høyere enn gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til gjenvinnbart beløp.

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene knyttet til finansielle instrumenter.

Kontanter og kontantekvivalenter er definert som fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Beløpet inkluderer ikke fordringer på kredittinstitusjoner som er knyttet til kjøp og salg av verdipapirer i forvaltningen av verdipapirporteføljene. Kontantstrømoppstilling er satt opp etter den direkte metoden.

Investering i konsernforetak er investeringer til varig eie eller bruk og er vurdert til anskaffelseskost.

Konsernregnskapet omfatter KLP Banken AS og de to heleide datterforetakene KLP Boligkreditt AS og KLP Kommunekreditt AS. Som datterforetak regnes alle enheter der konsernet har bestemmende direkte eller indirekte innflytelse/kontroll. Bestemmende innflytelse oppnås normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. I kontrollvurderingen inkluderes også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterforetak blir konsolidert fra det tidspunkt hvor konsernet overtar kontrollen, og de utelates fra konsolideringen når kontrollen opphører. Konserninterne transaksjoner og konsernforetak er eliminert i regnskapet.

Ved inngåelse av en kontrakt vurderer foretaket/konsernet om kontrakten inneholder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag. På iverksettelsestidspunktet innregner foretaket/konsernet en bruksrett og en leieforpliktelse, og disse er presentert på egne linjer i regnskapet.

Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunktet for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende målinger måles leieforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis foretaket/konsernet endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leieforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null.  

Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost, det vil si leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskuddsleie, pluss og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell.

Foretakets/konsernets finansielle gjeld består av gjeld til kredittinstitusjoner, utstedte obligasjoner med fortrinnsrett og innskudd fra kunder.

Egenkapitalen i konsernet består av innskutt egenkapital og opptjent egenkapital.

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for eventuelle rabatter. Konserninternt salg elimineres i konsernregnskapet.

Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Skatt blir resultatført. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet på forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det kan sannsynliggjøres at foretaket/konsernet i fremtiden vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre seg skattefordelen.

Foretaket er en del av et finanskonsern og et skattekonsern. Eventuelle skattemessige overskudd kan, med unntak for de begrensninger som er gjort gjeldende gjennom finansieringsvirksomhetsloven, avgis i sin helhet til morselskap og datterforetak som konsernbidrag med skattemessig effekt.

Avsatt konsernbidrag klassifiseres som egenkapital inntil det er vedtatt av generalforsamlingen, og gjøres deretter opp.

Foretaket er omfattet av reglene om finansskatt. Det er beregnet finansskatt på foretakets samlede arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser i tillegg til lønnsytelser mv. som er opptjent i 2021, men som ikke utbetales før senere år.

Foretaket/konsernets pensjonsforpliktelser er forsikringsmessig delvis dekket gjennom offentlig tjenestepensjon i KLP ved medlemskap i Fellesordningen for kommuner og bedrifter (”Fellesordningen”). Pensjonsansvar utover disse ordningene dekkes over driften. Pensjonskostnadene er behandlet i samsvar med IAS 19. Foretaket/konsernet har en ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordninger er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet med lineærmetoden. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av rentene på norske høykvalitetsobligasjoner. Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningens ytelser resultatføres umiddelbart.

Presentasjon av pensjonskostnaden i resultatregnskapet følger av IAS 1. Av denne standarden fremkommer det valgadgang for netto renteelementet som kan klassifiseres enten som en driftsrelatert kostnad eller som en finanskostnad. Det valget som foretaket/konsernet gjør må følges konsekvent for senere perioder. Foretaket/konsernet har presentert pensjonskostnaden under regnskapslinjen " Lønn og administrasjonskostnader ", mens netto renteelementet er presentert i regnskapslinjen "Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter ". Estimatavviket er klassifisert under "Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet" under regnskapslinjen "Estimatavvik pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler".

Fellesordningen er en flerforetaksordning, dvs. at den forsikringstekniske risiko er fordelt mellom alle kommuner og bedrifter som deltar i ordningen. De økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som ligger til grunn for beregning av netto pensjonsforpliktelse baserer seg derfor på forutsetninger som er representative for hele fellesskapet.

Foretaket/konsernet har plassert overskuddslikviditet i rentebærende verdipapirer. Disse blir første gang registrert i balansen til virkelig verdi. Verdipapirene i porteføljen er i kategorien "Finansiell eiendel til virkelig verdi over resultatet" da de forvaltes- og deres inntjening vurderes på grunnlag av virkelig verdi. Prinsippene for beregning av virkelig verdi for de ulike instrumentene er beskrevet i note 15 og 16.

Finansielle eiendeler som ikke måles til markedsverdi, vurderes for verdifall på balansedagen.

Finansielle instrumenter blir vurdert for nedskriving for forventet tap. Metoden for måling av nedskriving for forventet tap avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning, og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, er nedskrivningene basert på 12 måneders forventet tap (trinn 1). Dersom kredittrisiko har økt vesentlig siden førstegangsinnregning, men det ikke foreligger objektivt bevis for verdifall, er nedskrivningene basert på forventet tap over levetid (trinn 2). Dersom kredittrisikoen har økt vesentlig og det foreligger objektive bevis på verdifall, skal det avsettes for forventet tap over levetiden (trinn 3).

I foretaket/konsernet er vurderingen av hva som anses å være en betydelig endring i kredittrisiko for boliglån basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og "backstops". Den viktigste driveren for betydelig endring i kredittrisiko for boliglån i konsernet er endring i sannsynlighet for mislighold (PD) fra førstegangsinnregning og til rapporteringstidspunktet. En relativ endring i PD på mer enn 2,5 anses som en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg må endringen i PD være minimum 0,6 prosentpoeng for at endringen skal vurderes som vesentlig.

For produkter hvor foretaket /konsernet ikke har utviklet egne PD- og LGD-modeller (Loss Given Default) benyttes forenklet tapsgradmetode. Her vil endring i risikoklasse på minst én karakterer fra førstegangsinnregning til rapporteringstidspunktet anses som en vesentlig økning i kredittrisiko

Utlånsporteføljen har historisk vist lave tap, og har generelt meget god sikkerhet i offentlig garanti eller pant. Foretaket/konsernet har som følge av dette lave beregnede tapsavsetninger. I 2021 er individuelle tap og tapsavsetninger på utlån og annen kreditt redusert med omtrent 47 prosent sammenlignet med året før.

Måling av nedskrivning for forventet tap etter IFRS 9 avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning. Ved lånets opprinnelse, og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal lånet tapsnedskrives over tolv måneder (trinn 1). Dersom kredittrisikoen i lånet har økt vesentlig siden innvilgelse, skal lånet nedskrives over hele løpetiden (trinn 2). Dersom kredittrisikoen har økt vesentlig, og det foreligger objektive bevis på verdifall, skal lånet nedskrives over hele levetiden (trinn 3).

Forventet tap (ECL) beregnes som kundens engasjementsstørrelse ved mislighold (EAD) ganger sannsynlighet for mislighold (PD) ganger tapsgrad gitt mislighold (LGD).

Misligholdssannsynlighet (Probability of Default - PD) er en beregnet sannsynlighet basert på statistiske modeller for å estimere sannsynligheten for at et engasjement går i mislighold i løpet av de påfølgende 12 måneders periode (12 måneders PD). I tillegg til å beregne 12 måneders har banken utviklet PD-kurver som benyttes til å beregne marginal-PDer for eksponeringens gjenværende levetid (Lifetime PD).

Tap gitt mislighold (Loss given default – LGD) er det banken forventer å tape gitt at et engasjement går i mislighold. Beregningen bygger på hvor sannsynlig det er at et misligholdt engasjement blir friskmeldt, og forventet tap dersom engasjementet ikke blir friskmeldt.

Eksponering på misligholdstidspunktet (Exposure at default – EAD) er forventet eksponering mot kunden på et fremtidig misligholdstidspunkt.

I KLP Banken/konsernet er vurderingene av hva som anses å være en betydelig endring i kredittrisiko for boliglån basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og "backstops". Den viktigste driveren for betydelig endring i kredittrisiko for boliglån er endring i sannsynlighet for mislighold (PD) fra førstegangsinnregning og til rapporteringstidspunktet. En relativ endring i 12 mnd. PD på mer enn 2,5 anses som en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg må endringen i 12 mnd. PD være minimum 0,6 prosentpoeng for at endringen skal vurderes som vesentlig. Engasjementer som er misligholdt i mer enn 30 dager vil automatisk bli plassert i trinn 2, og engasjementer med mislighold mer enn 90 dager plasseres i trinn 3. Lånene går tilbake til trinn 2 og trinn 1 når kriteriene for betydelig endring i kredittrisiko og mislighold ikke lenger er oppfylt.

Finanstilsynet publiserte i rundskriv 4/2020 kriterier for å identifisere mislighold, og med dette ble misligholdsdefinisjonen noe endret. Endringene har ikke hatt vesentlig betydning for foretaket. Mislighold er definert som «et krav som er forfalt med mer enn 90 dager, eller en konto som er sammenhengende overtrukket i minimum 90 dager (minimumsbeløp 1000 kr). I tillegg er et engasjement ansett som misligholdt dersom det av forskjellige årsaker har blitt tapsmerket, for eksempel ved gjeldsforhandlinger, etablert gjeldsordning og/eller konkurs.

For produkter som banken ikke har utviklet egne PD- og LGD- (loss given default) modeller for benyttes forenklet tapsgradmetode. Her vil en endring i risikoklasse på minst én karakter fra første gangs innregning til rapporteringstidspunktet anses som en vesentlig økning i kredittrisiko. Dette gjelder for produktene seniorlån og kredittkort innen personmarkedet. For kredittkort har banken beregnet en tapsgrad basert på gjennomsnittlig estimert PD for kredittkortporteføljen innhentet fra eksternt kredittopplysningsbyrå og gjennomsnittlig LGD for kredittkort for perioden 2005-2014 beregnet av inkassoselskap. For seniorlån benyttes en tapsgrad på 0,001 prosent basert på at seniorlån i prinsippet ikke kan gå i mislighold da produktet er slik at ingen renter eller avdrag skal betales på lånet før boligen selges eller kunden dør. I tillegg beregnes det en svært konservativ låneutmåling med en lavere belåningsgrad jo yngre kunden er (minimum 60 år).

For offentlige utlån i KLP Kommunekreditt AS benyttes også forenklet tapsgradmetode, men her med unntaket for lav kredittrisiko slik at alle lån ligger i trinn 1. For disse utlånene benyttes en tapsgrad på 0,001 prosent.

Boliglån/pantelån følges i dag opp av en avdeling i banken som håndterer spesialengasjement ved hjelp av restanselister og oppfølginger i aktivitetssystemet. KLP Banken/konsernet benytter i dag egeninkasso frem til og med rettslig inndrivelse og gjennomføring av salg/tvangssalg. Eventuell restgjeld etter realisering av pant blir oversendt inkassoselskap for videre oppfølging dersom det ikke lykkes å komme frem til en nedbetalingsavtale.

For kredittkort har KLP Banken/konsernet en avtale med et inkassoselskap hvor ubetalte terminer følges opp med førinkasso. Inkassoselskapet følger videre opp ubetalte krav med oppsigelse, rettslig inndrivelse og eventuelt overvåk i de sakene hvor rettslig inndrivelse hittil har vært forgjeves.

KLP Banken/konsernet har i forbindelse med IFRS 9 og nye metoder for tapsberegning utviklet PD- og LGD-modeller for bankens/konsernets boliglånsportefølje. Det er utviklet en PD-modell for nye boliglånskunder og en PD-modell for eksisterende boliglånskunder. Den første modellen benytter data som er tilgjengelig på søknadstidspunktet og er gyldig i tre måneder etter innvilgelse. Den andre modellen slår inn etter tre måneder, og benytter seg også av data som avhenger av kundens oppførsel (f.eks. antall overtrekksdager). Forklaringsvariabler i datagrunnlaget er alder, inntekt, antall purringer siste 12 måneder, antall overtrekksdager siste 12 måneder, belåningsgrad, medlåntaker, mislighold siste 12 måneder og produkttype.

Det ble benyttet logistisk regresjon for å lage PD-modellen. Denne metoden regnes som en bransjestandard for PD-modeller, det er enkelt å tolke og analysere output fra modellen og den kan gi høy forklaringsgrad, gitt at visse forutsetninger er oppfylt. Metoden gjør det også mulig å kombinere rene kvantitative analyser med ekspertvurderinger, noe som var nyttig da datagrunnlaget var noe begrenset. Det ble gjort en grundig manuell analyse av et forholdsvis lite utvalg av potensielle variabler (grunnet begrenset datagrunnlag) for å komme frem til en optimal kombinasjon av variabler.

Det viktigste måltallet for en PD-modell er modellens diskrimineringsevne, dvs. muligheten til å skille dårlige kunder fra gode kunder. Diskrimineringsevnen måles ved hjelp av ROC (Receiver Operating Characteristic), som sier noe om hvor stor andel av prediksjonene som er korrekte. Bankens PD-modell for boliglån ble validert høsten 2021, og resultatene viste at modellen har god rangeringsevne og stabile PD-verdier uten for store svingninger, selv om tidsperioden for valideringen var preget av svært lavt mislighold på bakgrunn av koronatiltak, som lave renter, avdragsfrihet og støttepakker. Modellen skal valideres en gang per år og, avhengig av valideringen vil koeffisientverdiene bli oppdatert og man tilpasser seg det oppdaterte prediksjonsnivået.

Sannsynlighet for mislighold gjennom levetiden (Lifetime PD) benyttes for alle boliglån i KLP Banken unntatt seniorlån. Sannsynlighet for mislighold over levetiden (LTPD) til en kontrakt beregnes basert på aggregerte tall for hele datagrunnlaget for historisk observert misligholdsfrekvens for hvert år i kontraktenes levetid og den enkelte kontraktens sannsynlighet for mislighold 12 måneder etter oppstart. Resultatene fra modellutviklingen viser at misligholdsfrekvensen øker noe i år 2 før den deretter synker. Dette er i tråd med forventet resultat, ettersom man regner med at det tar litt tid før et nylig innvilget boliglån havner i problemer, slik at PD i år 2 er høyere enn i år 1. En kunde vil typisk strekke seg langt for å unngå mislighold på boliglånet, og vil typisk gå i mislighold på andre fordringer før han går i mislighold på boliglånet. Reduksjonen i PD etter år 2 kan forklares med en «survivalship effect», dvs. at kontraktene som ikke har mislighold de første to årene typisk er av bedre kredittkvalitet, og etter hvert som lånene nedbetales så blir risikoen lavere. Erfaring fra bransjen er at kontrakter som har eksistert over en viss tid, konvergerer mot en stabil observert misligholdsfrekvens. For KLP Bankens/konsernets boliglånsportefølje er tre år satt som parameter for når misligholdsnivået konvergerer mot et langsiktig PD-nivå. Det langsiktige PD-nivået er satt til 0,3 prosent, som tilsvarer gjennomsnittlig PD for de beste kontraktene i porteføljen.

Eksponering ved mislighold (EAD) benyttes for alle boliglån i KLP Banken/konsernet unntatt seniorlån. EAD-modellen har samme datautvalg som LTPD-modellen. Dersom en kontrakt misligholdes vil kontraktens saldo på tidspunktet være bankens/konsernets eksponering mot kontrakten (exposure at default). Man kan uttrykke EAD for en kontrakt som en funksjon av sannsynligheten for at kontrakten ikke nedbetales innen tidspunkt t. For nedbetalingslån estimeres EAD på tidspunkt t som kontraktens saldo på tidspunktet i henhold til nedbetalingsplanen multiplisert med sannsynligheten for at kontrakten ikke nedbetales innen tidspunkt t. Sannsynligheten for at en kontrakt avsluttes førtidig innen år t er beregnet som en prosentandel for hvert år frem i tid fra ett til syv år.

Et ledd i vurderingen av fremtidige tap er vurderingen av hvordan fremtiden vil se ut med tanke på de makroøkonomiske forholdene som påvirker bankenes kredittap, f.eks. rentenivå, boligpriser, arbeidsledighet m.fl. For å beregne forventet kredittap (ECL) har banken lagt til grunn tre ulike scenarioer, som sannsynlighetsvektes basert på en vurdering av hvor sannsynlig hvert av de tre skisserte scenarioene er. Banken har lagt til grunn ett forventet utfall, ett pessimistisk utfall og ett optimistisk utfall for forventet kredittap, hvor de tre scenarioene har en faktor for utfall og en sannsynlighet for at scenarioet inntreffer. Summen av de vektede scenarioene utgjør det forventede kredittapet, og sannsynligheten for at hvert scenario inntreffer vil således påvirke det forventede kredittapet. I det forventede scenarioet antar vi uendrede boligpriser, det vil si på dagens nivå, og stabil PD. I det negative scenarioet er det lagt til grunn et boligprisfall på 10 prosent og en økning i gjennomsnittlig PD på 32 prosent, mens friskmeldingsgraden faller med 5 prosentpoeng. Dette scenarioet er tillagt 30 prosent sannsynlighet. I det positive scenarioet har banken lagt til grunn at boligprisene øker med 5 prosent og at gjennomsnittlig PD halveres. Dette scenarioet er tillagt 10 prosent sannsynlighet. Forventet scenario er således vektet med 60 prosent sannsynlighet.

Dersom man kun legger til grunn et pessimistisk scenario vil de forventede kredittapene øke med om lag 60 prosent, og dersom man kun legger til grunn et optimistisk scenario vil de forventede tapene reduseres til omtrent 40 prosent av dagens tap.

KLP Bankens risikoforum vurderer hvert kvartal disse scenarioene og vektingen av disse med bakgrunn i endringer i makro eller andre forhold som vil kunne påvirke tapsnedskrivningene i banken.