Årsrapport 2022KLP Skadeforsikring AS

Styret i Kommunal Landspensjonskasse utgjør generalforsamlingen i KLP Skadeforsikring AS.

Generalforsamlingen er foretaket øverste myndighet og godkjenner årsregnskap, årsberetning og anvendelse av overskudd, eller dekning av underskudd, samt andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under dennes myndighet. 

Styret skal føre tilsyn med foretakets daglige ledelse og foretakets virksomhet for øvrig. Styret i KLP Skadeforsikring AS har syv medlemmer og to varamedlemmer. Tre medlemmer velges blant ansatte i eierforetaket. I tillegg velges to styremedlemmer med varamedlemmer av de ansatte i skadeforetaket. To styremedlemmer velges blant personer som ikke er ansatt eller har tillitsverv i foretaket eller i en annen finansinstitusjon. Konsernsjef i KLP oppnevnes normalt som styrets leder. 

Styret består av Sverre Thornes (leder), Marianne Sevaldsen, Lene Elisabeth Bjerkan, Jan Hugo Sørensen, Camilla Dunsæd, Odd Steinsrud (valgt av de ansatte) og Christin Schackt Bjølverud (valgt av de ansatte).  Varamedlemmer er Anders Storløkken (valgt av de ansatte).  

Alle forsikringsforetak er underlagt kontroll fra Finanstilsynet som kontrollerer at foretaket driver på en forsvarlig måte, og i samsvar med lovgiving, forskrifter og rundskriv gitt av Finanstilsynet.

Foretaket har samme ekstern revisor som eierforetaket. Det er revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers AS som reviderer foretakets regnskap og rutiner.

Konsernet har en sentral stab med interne revisorer som også på et operasjonelt nivå gjennomgår foretakets virksomhet. Internrevisjonen opererer etter instruks fastsatt av styret og rapporterer til styret minimum en gang per år. Konsernets Finansseksjon innehar også enkelte kontrollfunksjoner i forhold til foretaket.

Konsernets Risikostyringsenhet ivaretar rollene som uavhengig risikostyrings- og aktuarfunksjon. Foretaket har etablert en foretaksintern Compliance-funksjon. Funksjonene rapporterer direkte til administrerende direktør og styret.

I foretaket er det etablert en Risikostyringskomité bestående av foretakets ledergruppe, samt to ledende fagpersoner innen risikostyring og reassuranse. Risikostyrings- og Compliance-funksjonene har møterett i komiteen. Komiteens mandat er å drøfte foretakets risikobærende evne og vilje, sentrale risikoer i foretaket og forberede fremlegg for foretakets styre innen risikorelaterte tema.

Foretaket benytter balansert målstyring som en viktig del av den strategiske styringen.

Ledelsen i KLP Skadeforsikring AS består av administrerende direktør og fem seksjonsledere med ansvar for henholdsvis salg til privatkunder, salg til offentlige og bedriftskunder, skadeoppgjør, produkt og økonomi.

Foretaket fikk i løpet av 2022 meldt to skader over 25 millioner kroner. Den største, en brann i et avfallshåndteringsanlegg, er estimert til 513 millioner kroner, og er dermed den største skaden i foretakets historie. Den andre var også en brann i et avfallshåndteringsanlegg, med estimert skadekostnad på 80 millioner kroner. Samlet regnskapsmessig effekt etter reassuranse, knyttet til disse to skadene, er 98 millioner kroner.

Det har de siste årene vært flere, og betydelige, branner knyttet til avfallsanlegg. Det har medført at foretaket har innført betydelige begrensninger i foretakets ansvar, samtidig med at prisen på forsikring til denne kundegruppen har gått betydelig opp. Skadeomfanget, og hyppigheten, er også et betydelig element i forholdet til foretakets reassurandører, og har påvirket fornyelse av kontraktene per 01.01.2023.

I løpet av 2022 mottok foretaket 279 skademeldinger knyttet til Covid-19 relaterte yrkessykdommer. Dette er en nedgang i fra 352 året før. Foretaket ser en utvikling hvor flere av skademeldingene er relatert til langtidsvirkninger knyttet til sykdommen. Dette kan medføre økte utbetalinger. Foretaket har derfor økt tidligere års reserver knyttet til Covid 19 med 60 millioner kroner, samt styrket årets reserver med ytterligere 10 millioner kroner. Innmeldte krav som følge av bivirkninger fra vaksinering mot Covid-19 blir ivaretatt av Norsk Pasienterstatning.

Det ble i 2022 meldt 17 (23¹) skader i intervallet mellom 5 og 25 millioner kroner. Disse utgjør en samlet erstatning på 186 (190) millioner kroner.

Markedet er stabilt fra år til år med hensyn til antall kommuner/fylkeskommuner som konkurranseutsetter sine forsikringer. I 2022 fordelte konkurransene seg gjennom hele året, selv om anbudsaktiviteten er størst på høsten. Alle helseforetakene har via foretaket Sykehusinnkjøp sentralisert sine innkjøp og gjennomførte i 2022 en samlet konkurranse på forsikring. Dette var den største konkurransen gjennom året og det ble en bred fordeling på flere forsikringsselskap, men KLP Skadeforsikring AS ble tildelt kontrakter innenfor personalforsikringer.

For kommuner og fylkeskommuner samlet, gikk markedsandelen marginalt ned. Foretaket er fortsatt en stor og betydelig leverandør for kommuner og fylkeskommuner.

Det har vært en bestandsvekst gjennom året, og foretaket har ved utgangen av 2022 en bestandspremie på 730 millioner kroner, en økning på 71 millioner kroner.

Bedriftssegmentet vokser, og utviklingen er god innenfor de fleste bransjene. Brannrisikoen innenfor avfallsbransjen er spesielt utfordrende. Det jobbes godt med det skadeforebyggende arbeidet og dette reduserer risikoen både for kundene og KLP Skadeforsikring AS.

Foretaket har god økning av nye kunder og opprettholder lav avgang. Bestandspremien ved utgangen av året er på 610 millioner kroner, en økning på 120 millioner kroner fra året før.

Veksten innen personmarkedet er stabil og god. Foretaket har passert 80 000 personkunder. Distribusjonen foregår gjennom eget kundesenter, digitale selvbetjeningsløsninger og foretakets agent. Hovedmålgruppen er fortsatt ansatte i fylker, kommuner og helse-Norge, som har pensjon i KLP gjennom sin arbeidsgiver. Disse kundene får også våre beste betingelser. Vi opplever sterk konkurranse blant aktørene i markedet, men samtidig en stadig økende interesse hos kundene til å flytte forsikringene sine til KLP Skadeforsikring AS. Markedsandelen blant dem som har pensjon i KLP er 9,6 prosent. I totalmarkedet er markedsandelen til foretaket 1,9 prosent.

Bestandspremien per utgangen av 2022 var 954 millioner kroner, en økning på 82 millioner kroner, og på nivå med veksten året før. Det er stor konkurranse i markedet, men avgangen har likevel vært lav, året sett under ett.

Videre vekst er fortsatt hovedmålet for personmarkedet. Alle distribusjonskanalene skal øke salget, men den kraftigste veksten vil komme fra det digitale salget. Mer enn én av tre nye kunder kjøper allerede forsikringene sine digitalt helt uten støtte fra rådgiver. Foretaket planlegger for å fortsette en kontrollert og lønnsom vekst innen personmarkedet.

Kundeundersøkelser viser at kundene generelt sett er fornøyd med foretakets leveranser. Det er i særlig grad den personlige kundebehandlingen kundene gir positiv tilbakemelding på. Det er videre en økning i bruk av digitale løsninger, som stadig blir forbedret ut fra kundens behov.

Foretakets løpende kundetilfredshetsundersøkelse knyttet til skadeoppgjørene viser også at foretaket har høy leveransekvalitet.

Det jobbes godt i alle kanaler for å redusere risikoen for at skader skjer. Det finnes et bredt utvalgt av kurs. Foretakets «FøreVar»-program videreutvikles slik at det er et godt verktøy for foretakets kunder. Det gjennomføres mange kurs og sammen med e-læring og webinarer har foretaket et bredt og godt tilbud innenfor skadeforebyggende temaer. Det å redusere risikoen for at skader skjer er også et viktig bidrag til lavere utslipp og et bærekraftig samfunn.

Over mange år er det utviklet gode samarbeidsarenaer med blant annet Norsk Brannbefalslag, Norsk Kommunalteknisk forening, og Norsk brannvernforeningen. IK-Bygg er en viktig plattform for systematisk sikkerhetsforvaltning for kommune-Norge og foretaket bidrar aktivt i fagmiljøet.

KLPs konsernstrategi slår fast at KLP skal være blant de ledende på samfunnsansvar innenfor bransjen. KLP og datterforetakene skal levere trygge og konkurransedyktige tjenester, og samtidig bidra til å nå Parisavtalens ambisjon og FNs bærekraftmål.

KLP Skadeforsikring AS har hatt bærekraft på agendaen over flere år. I 2022 har foretakets arbeid med bærekraft og klima blitt videre systematisert. Bærekraftrisiko er i løpet av året tatt inn i relevante retningslinjer. I mai tiltrådte foretakets fagsjef for klima og bærekraft, en nyopprettet stilling som skal koordinere arbeid på fagfeltet på tvers av seksjonene i foretaket.

Foretaket har i 2022 arbeidet etter en handlingsplan konsentrert rundt fire innsatsområder innenfor bærekraft:

• Bærekraft i produkt- og tjenesteutvikling
• Utvikle forståelsen for klimarisiko og EUs taksonomi
• Støtte kommunene i deres arbeid med bærekraft
• Bærekraft i egen virksomhet

I 2022, som i 2021, tronet KLP Skadeforsikring AS øverst på bærekraftindeksen i EPSIs kundetilfredshetsundersøkelse. Foretaket er dermed det forsikringsforetaket som vurderes som mest bærekraftig av bedriftskundene. Andre bærekraftsundersøkelser rangerer foretaket som gjennomsnittlig. Foretakets vurdering er at dette viser at det fremdeles ikke finnes noen omforent metodikk for å måle bærekraft hos skadeforsikringsforetak. Dette er et felt man bør regne med at vil utvikle seg over de neste årene. I tråd med konsernstrategien har KLP Skadeforsikring AS ambisjoner om å være blant de ledende skadeforsikringsforetakene når det gjelder bærekraft i Norge.

Klimaendringene gir utslag i hyppigere og større skader som følge av for eksempel styrtregn, flom, stormer og skred, noe som synliggjøres i de stadig økende forsikringsutbetalingene etter slike hendelser. I tillegg kommer utbetalinger etter værrelaterte vannskader, som også har en tydelig stigende trend. KLP Skadeforsikring AS avlaster klimarelatert risiko gjennom både Norsk Naturskadepool og det ordinære reassuranseprogrammet, noe som gir en kontrollert eksponering mot klimarisiko.

Foretaket er i gang med å vurdere hvordan klimarelatert risiko påvirker foretakets produkter og vilkår, tariffer og skadebilde. Foretaket vil fra regnskapsåret 2023 rapportere andelen av premieinntekter som stammer fra forsikringsprodukter som hensyntar klimarisiko og bidrar til bedre klimatilpasning av samfunnet, og dermed kan klassifiseres som bærekraftig i henhold til EU-taksonomien. Foretaket ser hen til taksonomiens kriterier i videre arbeid med produktutvikling og tariffer.

KLP Skadeforsikring AS er partner i Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon som utvikler klimavarsling for håndtering av klimarisiko. Foretaket deler data om klimarelaterte skader med kommunene og andre relevante myndigheter. Dette gjøres gjennom Kunnskapsbanken i regi av Finans Norge og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Slik kan historiske skadedata inngå i beslutningsgrunnlaget for eksempelvis investeringer i vann- og avløpsinfrastruktur eller klimatilpasningstiltak.

Som skadeforsikringsforetak har KLP Skadeforsikring AS et betydelig klima- og ressursfotavtrykk fra oppgjørsprosessene etter skader. Skadeoppgjør er et sammensatt fagområde hvor det kreves en rekke ulike tiltak for å redusere miljøbelastningen, og foretaket jobber tett med leverandører for å finne nye måter å begrense den negative miljøpåvirkningen fra skadeutbedring og tilbakeføring. Dette inkluderer metoder for å tørke og reparere materialer etter vannskader i stedet for å rive og erstatte, å benytte brukte deler i bilreparasjoner, og ikke minst å redde funksjonelle deler av konstruksjonen etter totalskade på eiendom. Foretaket anser det siste punktet som noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere belastningen fra gjenoppbygging, og har lagt mye ressurser i å muliggjøre gjenbruk av særlig betongkonstruksjoner i store skadesaker. En stor andel av klimagassutslippene knyttet til oppføring av bygg kommer fra nettopp sementproduksjon for bruk i betongkonstruksjoner, og betong er også et krevende materiale å avhende. Klimagevinsten ved å gjenbruke heller enn å rive betongelementer er derfor betydelig.

Foretaket jobber strategisk med innkjøp og leverandøravtaler for å nå målsettingen om lavere miljøbelastning fra oppgjørsprosesser. Alle leverandører må signere på at de forplikter seg til KLPs prinsipper for samfunnsansvarlig leverandøratferd. Der rammeavtaler med verksteder settes ut på anbud, vektes bærekraft nå betydelig i tildelingsprosessen. I henhold til KLPs reglement for innkjøp skal foretaket prioritere miljøsertifiserte leverandører og leverandører som kan vise til klimagassregnskap.

Foretaket jobber for å kartlegge klimagassutslipp fra oppgjørsprosessene, men er avhengig av pålitelige data fra leverandørene for selv å kunne sette opp et klimagassregnskap. Vurderingen per 2022 er at tilgangen på data ikke er god nok til at et klimagassregnskap for oppgjørsaktiviteten gir et sannferdig og komplett bilde. Foretaket er tydelig på forventninger om mer og bedre utslippsdata og andre bærekraftdata overfor leverandørene, og deltar i en arbeidsgruppe under Finans Norge som skal utvikle en standard for bærekraftrapportering fra saneringsselskapene i samarbeid med bransjen selv.

KLP-konsernet legger stor vekt på sin rolle som en ledende aktør i Norge innen etisk og samfunnsansvarlig investeringsaktivitet. Internasjonale konvensjoner og normer for etiske vurderingskriterier blir lagt til grunn ved investeringsbeslutninger i fondene foretaket er investert i.

KLP Kapitalforvaltning forvalter ti fond med særskilt miljøprofil, såkalte «Mer Samfunnsansvar fond». Av KLP Skadeforsikring AS’ midler var 5,7 prosent investert i tre av disse fondene. Foretaket vil øke andelen investert i denne type fond.

KLPs foretaksstyring bygger på den norske anbefalingen for god eierstyring og foretaksledelse.

KLP Skadeforsikring AS’ vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, foretaksledelse, og en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse.

Styret fastsetter retningslinjene for virksomheten. Styret har avholdt syv styremøter i 2022, hvorav to var skriftelig. Administrerende direktør har den daglige ledelse av foretaket i samsvar med instruks fastsatt av styret.

Det legges stor vekt på et godt arbeidsmiljø. I etterkant av pandemien har det fremkommet ønsker om, og behov for, nye fleksible arbeidsformer. Som del av KLP-konsernet har foretaket innført mulighet til å jobbe fra hjemmekontor. For å sikre at arbeidsmiljøet til enhver tid er forsvarlig er en egen avtale inngått med ansatte som har faste hjemmekontordager. Den årlige medarbeiderundersøkelsen viser at dette og andre tiltak har hatt god effekt. Den generelle medarbeidertilfredsheten viste en fremgang i forhold til tilsvarende undersøkelse året før.

Det er ikke meldt om arbeidsrelaterte skader eller ulykker blant de ansatte i 2022. Foretaket har etablert gode prosesser for samarbeid med de ansattes representanter og vernetjenesten.

I 2022 sluttet åtte ansatte i KLP Skadeforsikring AS, tilsvarende 5,5 prosent (15,6). Samlet sykefravær økte i 2022 og var 5,5 prosent (4,8), fordelt med 2,2 (1,6) prosent for korttidsfravær og 3,3 (3,2) prosent for langtidsfravær. Sykefraværet er noe høyere blant kvinner enn menn, med henholdsvis 6,3 (7,1) prosent og 4,6 (2,5) prosent. Foretakets ambisjon er å redusere det samlede sykefraværet til under 4,0 prosent.

Samlet ble det tatt ut 787 dager som foreldrepermisjon, fordelt på 43 prosent tatt ut av menn og 57 prosent av kvinner.

KLP og datterforetakene skal være en attraktiv arbeidsplass hvor alle ansatte opplever å bli respektert for den de er, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre personlige forhold. Foretakene arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I introduksjonsprogrammet for nye medarbeidere gjennomgås KLPs og foretakets verdigrunnlag, etiske retningslinjer, og retningslinjer for likestilling og mangfold. Styret oppfatter at mangfoldet er godt ivaretatt i foretaket.

Analyser viser at det på overordnet nivå er lønnsmessige skjevheter mellom menn og kvinner i KLP Skadeforsikring. For både medarbeidere og for tyngre fagstillinger er det seks prosent forskjell. Ulikheten for medarbeiderne har i løpet av året blitt nært halvert, mens forskjellen for tyngre fagstillinger er som i 2021. Vurderinger på enkeltstillinger har ikke avdekket ubegrunnede lønnsmessige forskjeller. Foretakets ambisjon er at de generelle ulikhetene over tid skal bli ytterligere redusert.

Foretaket har som mål å ha kjønnsbalanse i ledende stillinger og i høyt lønnende ikke-ledende stillinger (tyngre fagstillinger²). Målet er å ha minst 40 prosent av hvert kjønn blant ledere. Dette er nådd på mellomledernivå. Videre er det et mål at andelen kvinner i tyngre fagstillinger skal være minimum 40 prosent. Andelen var 25 prosent ved utløpet av 2022. Foretaket bruker blant annet bevisst rekruttering, holdningsarbeid blant de ansatte, og deltakelse på konsernets lederutviklingsprogram som virkemidler for å nå disse målene. Foretaket vil også i større grad enn tidligere ansette nyutdannede for gjennom intern opplæring gjøre disse kvalifisert til fagstillinger.

Det vises til «KLPs bærekraftsregnskap 2022» for ytterligere detaljer knyttet til status for likestilling og mangfold, samt beskrivelse av konkrete tiltak som er etablert i konsernet og for KLP Skadeforsikring. Bærekraftsregnskapet omfatter også forhold knyttet til Åpenhetsloven som trådte i kraft juli 2022.

Forsikringsresultatet (premie minus erstatninger) for hendelser inntruffet i 2022 var 444 millioner kroner, en økning 17 millioner kroner. Resultatforbedringen kommer på tross av to store skader i løpet av regnskapsåret, samt økte reserver knyttet til Covid 19.

Erstatningene for tidligere meldte skader er redusert med 104 millioner kroner for alle bransjer samlet, tilsvarende 5,4 prosent av avsetningene ved inngangen til 2022. Oppløsningene er fortsatt størst knyttet til yrkesskaderelatert forretning, på tross av at det er foretatt en oppreservering knyttet til Covid 19.

Finansresultatet for 2022 var svakt og sterkt preget av de generelle internasjonale markedsbevegelsene. Raskt økende rentenivå ga negativ avkastning på foretakets rentebærende investeringer. Netto finansinntekt per årsslutt var minus 97,6 millioner kroner (242,9), tilsvarende avkastning på minus 1,7 prosent (5,0).

Aksjeporteføljen hadde i 2022 avkastning på minus 12,6 prosent (24,6). Foretakets investeringer i rentebærende fond hadde per årsslutt avkastning på minus 5,7 prosent (0,0), mens anleggsobligasjoner hadde avkastning på 3,3 prosent (3,2). Avkastningen på eiendomsinvesteringene var 5,2 prosent (10,5), etter en oppskriving på 7,3 millioner kroner.

Foretakets kostnadsandel har gjennom flere år vært fallende, og var i 2022 14,5 prosent (15,8). Dette er på nivå med markedet generelt. Nedgangen skyldes i hovedsak veksten i premieinntektene.

Foretaket oppfyller alle regulatoriske krav med god margin. Solvensmarginen var 204 prosent ved utløpet av 2022 (224). Fallet fra året før skyldes effekten av økte priser, og egenregning, på foretakets reassuranseprogram. Foretaket har definert et langsiktig mål for sin solvensmargin på minimum 200 prosent, og vil derfor iverksette tiltak for å øke solvensgraden.

Foretakets rapport om soliditet og risikostyring er publisert på konsernets nettside, klp.no.

Foretaket har etablert de uavhengige risikostyrings- og aktuarfunksjonene ved kjøp av tjenester fra konsernets risikostyringsenhet, mens foretaket har etablert egen compliancefunksjon. De uavhengige kontrollfunksjonene avgir sine periodiske rapporter til styret og administrerende direktør.

For å sikre en helhetlig risikokontroll i foretaket er det etablert en risikostyringskomité hvor sentrale risikorelaterte temaer blir diskutert.

Foretaket baserer sin prising av forsikringsrisiko på historisk skadeinformasjon.

Som følge av en betydelig andel forretning med lang avviklingstid, og en stor andel forretning som er eksponert for store skader, har KLP Skadeforsikring en høyere forsikringsrisiko enn markedet generelt. For å redusere denne særegne risikoen har foretaket gjennom mange år hatt sin vekst innen personmarkedet, og små og mellomstore bedrifter. Analyser viser at dette har virket risikoreduserende, og strategien vil bli videreført.

Reassuranseprogrammet begrenser foretakets egenregning per skadehendelse. Avgitt premie til reassuranse utgjorde 4,4 prosent av opptjent premie i 2022. Dette er en økning fra året før. Som følge av generelt økte priser som følge av store internasjonale skader i 2022, samt foretakets egne skader de siste årene, vil reassuransekostnadene øke betydelig i 2023.

Som følge av foretakets betydelige andel forretning med lang avviklingstid, bygges det opp betydelige forsikringstekniske avsetninger og dermed også tilsvarende investeringsaktiva. Finansinntektene utgjør derfor en stor andel av foretakets verdiskapning. Resultatet i 2022 viser et betydelig negativt resultat, men også at foretakets kapitalforvaltningsstrategi har hatt en dempende effekt på ellers store negative utslag.

Den største ikke-statlige enkelteksponering i investeringsporteføljen er bokført til 143,3 (159,1) millioner kroner, tilsvarende 2,8 (3,1) prosent av samlede investeringsaktiva. Motpart er foretakets hovedbankforbindelse.

Foretaket sprer avgitt ansvar på et bredt utvalg av reassurandører. Ingen reassurandør hadde svakere kredittrating enn A- ved avtaleinngåelse.

Likviditetsrisikoen for foretaket knytter seg først og fremst til kostnader ved frigjøring av midler for å møte forpliktelser ved forfall. Disse vurderes å være marginale.

Foretaket har en betydelig portefølje av anleggsobligasjoner, hvor forfallsstrukturen tar hensyn til utbetalingsprofilen for erstatningsreservene, Ved innføring av IFRS 17 som ny regnskapsstandard per 01.01.2023, vil erstatningsreservene bli justert med effekten av fremtidige renteinntekter, og foretakets omløpsobligasjoner vil heretter bli tilpasset erstatningsreservenes utbetalingsprofil.

Foretaket vurderer ikke bærekraftrisiko (herunder klimarisiko) som en egen risikokategori, men som et element som inngår i flere risikokategorier, som investeringsrisiko (markedsrisiko og kredittrisiko), forsikringsrisiko og omdømmerisiko.

KLP og KLP Skadeforsikring har vedtatt en moderat risikovilje for bærekraftrisiko innenfor investeringsrisiko. Denne risikoviljen er fastslått i både retningslinje for risikostyring og investeringsrisiko. Foretaket har en veldiversifisert investeringsportefølje som nødvendigvis medfører noe bærekraftrisiko, og risikoviljen vil vanskelig kunne være lav uten at dette påvirker diversifiseringen. KLP Skadeforsikring skal ha høye ambisjoner for miljømessige, sosiale og styringsrelaterte forhold og ha særskilt oppmerksomhet mot disse risikofaktorene.

Innen forsikringsområdet vil forholdet til klimarelaterte risikofaktorer være en del av prisingsvurderingen, både generelt og kundespesifikt. Videre vil klima og bærekraft være elementer i videre produktutvikling.

Foretaket er kvalitetssertifisert gjennom Veritas ISO 9001:2015. Dette innebærer at foretakets rutiner jevnlig revideres, både av foretaket selv, og årlig av ekstern kvalitetsrevisor. De årlige revisjonene bekrefter at foretaket har etablert gode rutiner for å sikre enhetlig og korrekt saksbehandling og betjening av kundene.

Foretakets drift skjer i stor grad ved bruk av elektroniske verktøy. Det er derfor stort fokus på sikring mot, og eventuell håndtering av, driftsavbrudd knyttet til IT-systemene. Ved utvikling av nye løsninger vil også drifts- og personvernsikkerhet være et førende kriterium.

Foretakets hovedarbeidsplass er i dets kontorlokaler i Oslo, men det er åpnet for mulighet til å jobbe hjemme fra etter avtale. Erfaringene er gode og ajouriteten er opprettholdt. Det er ikke observert hendelser som indikerer at den operasjonelle risikoen er vesentlig økt som følge av nye arbeidsformer.

KLP Skadeforsikring AS er tilsluttet Autorisasjonsordningen i skadeforsikring. Dette er en nasjonal godkjenningsordning som fremmer og sikrer nødvendig kunnskap, holdninger, og ferdigheter hos selgere og rådgivere. Ordningen omfatter salg innen alle foretakets markedssegmenter.

Det generelle prisnivået på forsikring har de siste årene vært stigende. Som markedsleder innen offentlig skadeforsikring har KLP Skadeforsikring AS tatt ansvar for riktigere prising av risikoen i dette markedet. Anbudskonkurransene i 2022 viser likevel at foretakets produkter og tjenester fortsatt er konkurransedyktige og foretaket har opprettholdt sin markedsandel.

Økt bestandspremie er i seg selv kritisk for å forbedre produktivitet og konkurransekraft. Foretaket har tett oppfølging av lønnsomhet i forsikringsbestanden, og har de siste årene satt inn tiltak i enkelte segmenter og bransjer. I 2022 ble dette særlig tydelig innen avfallssegmentet. Også innen andre segmenter har det vært nødvendig gradvis å øke det generelle prisnivået. Enkelte kunder og kundegrupper har i tillegg fått ytterligere prisøkning. Foretaket opplever at disse tiltakene har hatt den forventede positive effekten. Tiltakene vil bli videreført i årene som kommer.

KLP Skadeforsikring AS har i samarbeid med kundene stort fokus på skadeforebyggende aktiviteter. Dette har en økonomisk side hvor lavere skadekostnader bidrar til bedre lønnsomhet. Like viktig er effekten fravær av en skade vil ha på miljøet, ved redusert utslipp fra brann, og ved forbruk av reservedeler. Foretaket har de siste årene vært spesielt bekymret for omfanget av branner forårsaket av åpen ild i søppelkasser. De siste årene har også branner under håndtering av avfall etter innsamling vist seg å være utfordrende. Foretaket opplever dette som en økende systematisk risiko som kun kan løses i samarbeid mellom kundene, myndighetene og forsikringsindustrien.

Foretaket observerer en økende frekvens av alvorlige langtidseffekter etter Covid-19. Dette har medført behov for økt reservering og situasjonen følges nøye, og nivå på premie og avsetninger vil bli vurdert fortløpende.

KLP har som konsern en sterk markedsposisjon i det norske markedet. Felles kundeinnsikt og kompetanse er et godt fundament for videre utvikling av foretaket. Foretakets eiere og deres ansatte skal oppleve at foretaket har tilgjengeliggjort den informasjonen de trenger på en forståelig måte. Dette vil være førende for foretakets prioriteringer innen teknologisk utvikling, kompetanse og prosesser.

Årets finansresultat er et av de svakeste i foretakets historie. Krigen i Ukraina og de følgene den har hatt, blant annet på inflasjonen, har medført at sentralbankene i den vestlige verden har økt rentene kraftig og hurtig. Dette har fått en negativ effekt både på rente- og aksjemarkedene. På den positive siden vil renteøkningen på lengre sikt gi økte finansinntekter. Selv om rentenivået synes å flate ut, er det stor usikkerhet knyttet til prisveksten og dermed hvordan finansmarkedet vil utvikle seg fremover. Det er også knyttet usikkerhet til hvordan verdiutviklingen på foretakets eiendomsinvesteringer vil utvikle seg. Foretaket vil derfor i sin forvaltning videreføre dagens forsiktige kapitalforvaltningsstrategi.

I det offentlige markedet er det et begrenset antall leverandører og dette markedet er storskadeutsatt. Konkurransene i 2022 viser at bildet er det samme som tidligere. KLP er kommune og helse-Norges eget pensjonsselskap, og KLP Skadeforsikring AS vil også i 2023 delta i alle anbudskonkurranser for å være en attraktiv leverandør i dette segmentet.

I bedriftssegmentet har foretaket fortsatt vekstambisjoner, men det er iverksatt begrensninger innenfor enkelte segmentgrupper.

Foretaket passerer straks 10 prosent markedsandel blant medlemmer med pensjon i KLP, og vi forventer at nye kunder vil stå for den største delen av veksten i personmarkedet også fremover. Samtidig ser vi et stort potensial for vekst gjennom betjening av vår eksisterende kundeportefølje. Våre interne målinger viser svært høy kundetilfredshet. Dette ble bekreftet i EPSI-undersøkelsen i 2022 hvor foretaket kom på tredjeplass over selskapene med mest fornøyde privatkunder i norsk skadeforsikring. Lojaliteten blant kundene er også høy med en fornyelsesprosent på over 90 prosent.

KLP Skadeforsikring AS er, og skal være, den ledende leverandør av forsikringer til KLPs eiere. Dette vil ha føringer for prioritering av fremtidig vekst og utvikling. Medlemsproduktene skal være blant de beste i markedet. Foretaket får årlig bekreftet at det skiller seg ut fra konkurrentene når det gjelder høy servicekvalitet. Samlet utgjør dette et godt utgangspunkt for foretakets vekstambisjoner.

Styret – fra venstre: Christin Schackt Bjølverud, Camilla Dunsæd, Marianne Sevaldsen, Sverre Thornes, Jan Hugo Sørensen, Odd Steinsrud og Lene Elisabeth Bjerkan.

1. Nye og endrede regnskapsprinsipper er tatt i bruk av foretaket i 2022

Det er ingen nye eller endrede standarder eller fortolkninger som er trådt i kraft og som forventes å gi en vesentlig påvirkning på foretakets regnskap.

1. Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor foretaket ikke har valgt tidlig anvendelse

Det foreligger endringer i standarder og fortolkninger som får virkning for årsregnskap som påbegynnes etter 1. januar 2023 som ikke er tatt i bruk i dette regnskapet. Blant de som KLP Skadeforsikring AS ikke har valgt å tidlig anvende, er de vesentligste opplyst om nedenfor.

IFRS 9 Finansielle instrumenter regulerer klassifisering, måling og innregning av finansielle eiendeler- og forpliktelser, innfører nye regler for sikringsbokføring og en ny nedskrivningsmodell for finansielle eiendeler.

Med bakgrunn i endringsforskriften til årsregnskapsforskriften for skadeforsikringsforetak av 20.desember 2018, fikk skadeforsikringsforetak valgadgang mellom å implementere IFRS 9 fra 01.01.2018 eller å fortsette å innregne og måle finansielle instrumenter i samsvar med IAS 39. Denne valgadgangen ble gjort gjeldende for årsregnskapene 2018, 2019 og 2020. I juni 2020 ble endringer i IFRS 4 om forlengelse av det midlertidige fritaket til å anvende IFRS 9 publisert. IFRS 9 skal innføres for alle skadeforsikringsselskap innen 01.01.2023. KLP Skadeforsikring AS har valgt å følge IAS 39 for innregning og måling av finansielle instrumenter for årsregnskapet 2022. I note 26 er de vesentligste regnskapsprinsippene etter IFRS 9 beskrevet, samt hvilke overgangseffekter standarden vil ha på regnskapet til KLP Skadeforsikring AS per 01.01.2023.

Ny standard for forsikringskontrakter, IFRS 17, ble publisert av IASB i 2017, og ble 23.november 2021 godkjent av EU. IFRS 17 standarden vil erstatte dagens standard for forsikringskontrakter, IFRS 4, og har pliktig ikrafttredelses tidspunkt 01.01.2023 med krav om sammenligningstall for 2022. Definisjon av hva som er en forsikringskontrakt er ikke endret, selv om det er kommet noen presiseringer som avgrenser hva som er kvalifiserende kontrakter som skal behandles i tråd med IFRS 17. I motsetning til IFRS 4 inneholder IFRS 17 også regler om hvordan forsikringskontrakter skal vurderes og presenteres. Det kommer også nye og utvidede notekrav i forbindelse med innføringen av standarden.

I august 2022 kom det endringer i årsregnskapsforskriften for skadeforsikringsforetak og kravene følger av vedtatte, reviderte årsregnskapsforskrifter for skadeforsikringsforetakene. I forskriften fremkommer det at store skadeforsikringsforetak pålegges å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med IFRS, herunder IFRS 17, men med adgang til å fravike IFRS i tilfeller som nevnt i årsregnskapsforskriften § 3-12 første ledd. KLP Skadeforsikring AS inngår i et IFRS rapporterende konsern, og vil dermed falle inn under definisjonen av store skadeforsikringsforetak. KLP Skadeforsikring må dermed utarbeide selskapsregnskap etter IFRS 17 fra og med 01.01.2023.

Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på foretakets regnskap.

Denne kategorien inndeles i to underkategorier:

1. Holdt for omsetning
2. Frivillig kategorisert til virkelig verdi over resultat ved anskaffelse etter virkelig verdi opsjon.

Finansielle eiendeler holdt for omsetning er eiendeler som er anskaffet primært med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Virkelig verdi er fastsatt ut fra observerbare kurser i et aktivt marked, eller der slik pris ikke finnes, gjennom intern modell med jevnlig innhenting av ekstern prising for å kvalitetssikre intern prisingsmodell.

Finansielle eiendeler frivillig kategorisert til virkelig verdi over resultat ved anskaffelse består av finansielle eiendeler som forvaltes som en gruppe, og hvor deres inntjening vurderes og rapporteres til ledelsen på grunnlag av virkelig verdi. Størrelsen på porteføljen bestemmes ut fra foretakets ønskede risikoeksponering mot rente- og aksjemarkedet.

Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, medtas i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. Dette inngår i linjen ”Verdiendringer på investeringer”.

Kupongrenter er inntektsført etter hvert som de er påløpt, og inngår i linjen ”Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler”. Aksjeutbytte innregnes i resultatet i linjen ”renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler” når foretakets rett til utbytte er fastslått.

Prinsipper for beregning av virkelig verdi for de ulike instrumentene er beskrevet i note 7.

Utlån og fordringer er finansielle eiendeler, som ikke er derivater, med faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked eller som foretakets har intensjon om å selge på kort sikt eller har øremerket til virkelig verdi over resultat.

Utlån og fordringer er inndelt i to underkategorier:

1. Utlån og fordringer tilknyttet investeringsvirksomheten
2. Utlån og fordringer øvrige inklusive fordringer på forsikringstakere

Utlån og fordringer i investeringsvirksomheten består av obligasjoner til amortisert kost som ikke er priset i et aktivt marked.

Utlån og fordringer innregnes i balansen første gang til virkelig verdi. Påfølgende måling skjer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode med eventuelt nedskrivning for tap.

Effektiv rente på utlån og fordringer i investeringsvirksomheten resultatføres og inngår i linjen «Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler».

Finansielle eiendeler som holdes til forfall består av finansielle eiendeler, som ikke er derivater, og som har faste eller bestembare betalinger og definert et forfallstidspunkt, og som foretaket har intensjon og evne til å holde til forfall med unntak for:

• De som foretaket ved førstegangsinnregning øremerker til virkelig verdi over resultatet
• De som oppfyller definisjonen til Utlån og fordringer.

Finansielle eiendeler som holdes til forfall innregnes i balansen første gang til virkelig verdi. Påfølgende måling skjer til amortisert kost med bruk av effektiv rentemetode med fradrag for nedskrivning for tap, og denne verdiendringen inngår i linjen” Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler” i resultatregnskapet.

Virkelig verdi er fastsatt utfra observerbare kurser i et aktivt marked.

Kjøp og salg av finansielle eiendeler regnskapsføres på handelsdato, det vil si når foretaket har forpliktet seg til å kjøpe eller selge den finansielle eiendelen. Finansielle eiendeler innregnes til virkelig verdi fra det tidspunkt foretaket overtar rettigheter og forpliktelser knyttet til eiendelen. Direkte kjøpsomkostninger inkluderes i anskaffelseskost med unntak for kjøpsomkostninger knyttet til eiendeler til virkelig verdi over resultat. For disse eiendelene kostnadsføres kjøpsomkostningene direkte. For finansielle eiendeler hvor kjøpsomkostninger inngår i anskaffelseskost, vil differansen mellom transaksjonskurs inklusive kjøpsomkostninger danne grunnlag for verdiendring mot sluttkurs på handelsdagen. Finansielle eiendeler fraregnes når foretaket ikke lenger har rett til å motta kontantstrømmen fra eiendelen eller foretaket har overført all risiko og rettigheter knyttet til eierskapet.

Forsikringskontrakter som dekker kundenes arbeidstagere for yrkesskader som faller inn under yrksesskadeloven og hovedtariffavtalen. I tillegg tegnes forsikringskontrakter som dekker arbeidstagerne for ulykke i fritiden. Det tegnes også forsikringskontrakter som dekker skoleelever i skoletiden.

Forsikringskontrakter som dekker skade på kundenes eiendommer og eventuelle verditap som påføres kunden ved skade eller tap av eiendommen. Produktet inkluderer også en obligatorisk naturskadedekning.

Forsikringskontrakter som dekker skade oppstått ved bruk av kundenes motorvogner.

Forsikringskontrakter som dekker skade påført tredjeperson som en følge av kundenes virksomhet.

Forsikringskontrakter som dekker skader og tap oppstått på reiser.

Forsikringskontrakter som dekker utgifter ved ulykker eller alvorlig sykdom samt inntektsbortfall (uførepensjon).

Forsikringskontrakter som dekker kunden for dødsfall og uførhet.

Risikoen for foretaket reduseres gjennom tegning av reassuransekontrakter som dekker store skadekostnader over gitte beløp per skade.

Premieavsetningen utgjør den ikke opptjente del av forfalt premie ved regnskapsårets slutt.

Avsetningen omfatter avsetninger knyttet til skader som er meldt, men ikke oppgjort. Videre gjelder det skader som er inntruffet, men ikke meldt ved regnskapsårets slutt.

Avsetningen inkluderer avsetning til indirekte skadebehandlingskostnader.

Forsikringslovgivningens krav til forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring er ikke utelukkende knyttet til eksisterende kontrakter med kundene. To typer avsetninger faller derfor utenfor den regnskapstekniske gjeldsdefinisjonen, og inngår dermed i foretakets regnskapsmessige egenkapital.

1) Garantiordning

Avsetning til garantiordningen er ment å dekke mulige fremtidige utbetalinger som følger av at et annet skadeforsikringsforetak ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Avsetningen tilsvarer 1,5 prosent av de tre siste års opptjente bruttopremie. Avsetning til garantiordningen er å betrakte som en betinget forpliktelse og må således klassifiseres som egenkapital.

2) Avsetning til naturskadekapital

Avsetning til naturskadekapital er ment å dekke mulige fremtidige utbetalinger til erstatninger knyttet til fremtidige naturskader. Avsetningen reflekterer forsikringsrisiko, og foretas med utgangspunkt i eksisterende kontrakter, men avsetningen fjernes ikke ved kontraktenes opphør. Anvendelse av fondet kan således gå til dekning av fremtidige naturskader som ikke er knyttet til eksisterende forsikringskontrakter. Avsetninger knyttet til fremtidige hendelser kan ikke klassifiseres som en forpliktelse og må derfor klassifiseres som egenkapital.

Premieinntekter inntektsføres med det beløp som forfaller i regnskapsåret. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning mot uopptjent premie. Opptjent premie er knyttet til avløpt risiko. Andel av periodens brutto premieinntekt som tilfaller reassurandør i forbindelse med gjenforsikring går til fradrag i brutto premieinntekt.

Renteinntekter og rentekostnader tilknyttet alle rentebærende finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost, inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetoden. For rentebærende finansielle investeringer som måles til virkelig verdi klassifiseres renteinntekten som løpende avkastning fra finansielle investeringer, mens effekten av renteendringer klassifiseres som netto urealisert gevinst fra finansielle investeringer til virkelig verdi over resultatet.

I analysen over forstås avkastningskravet som den rente som benyttes ved neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer i modellen. Markedsleie forstås som forventet leie ved reforhandling av eksisterende leiekontrakter eller ved skifte av leietaker. Exit yield forstås som den yielden som benyttes til å beregne sluttverdi ved verdivurderingsmodellens siste analyseperiode (år 20).

Foretaket har behov for likviditet i forhold til å utbetale erstatningsoppgjør i forbindelse med forsikringsvirksomheten. I tillegg er det behov for likviditet til å håndtere foretakets løpende forpliktelser relatert til den daglige drift.

Foretakets erstatningsavsetning per 31.12.2022 forventes å ha følgende forfallsprofil:

Risikoen for at foretaket ikke skal ha tilstrekkelig likviditet til å dekke kortsiktig gjeld er svært liten ettersom en stor del av foretakets eiendeler er likvide. Premier betales forskuddsvis, mens utbetalinger ved erstatninger kommer senere.

Foretakets likviditetsstrategi innebærer at foretaket til enhver tid skal ha tilstrekkelige likvide midler til å møte foretakets forpliktelser ved forfall, uten at det påløper kostnader av betydning knyttet til å frigjøre midler. Aktiva sammensetningen i foretakets porteføljer skal være tilstrekkelig likvid til å kunne dekke annet likviditetsbehov som kan oppstå.

KLP Kapitalforvaltning AS forvalter foretakets likviditet. Det er etablert interne rammer for størrelsen på likviditetsbeholdningen. Foretakets økonomienhet overvåker utviklingen i likviditetsbeholdningen fortløpende. Foretakets styre vedtok i desember 2022 en kapitalforvaltningsstrategi for 2023. Den inneholder blant annet rammer, ansvarsforhold, risikomål og beredskapsplan for likviditetsstyringen.

Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i markedspriser på aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer og valuta. Markedsrisikoen avhenger både av volatiliteten i markedsprisene og posisjonenes størrelse. Utviklingen i norske og internasjonale verdipapirmarkeder har generelt stor betydning for foretakets resultater.

Aksjeeksponeringen er vurdert som å være den største finansielle risikofaktoren på kort sikt. På lengre sikt er imidlertid risikoen for lave renter av større betydning. Forsikringstekniske avsetninger påvirkes, slik regelverket i dag er utformet, ikke direkte av endringer i markedsrenten. Ved fremtidig overgang til markedsverdi på forpliktelsene, vil reservenes størrelse for langhalet forretning variere i tråd med renteendringer.

Foretaket har en strategi som innebærer valutasikring for store deler av internasjonal eksponering. Sikring av valutaeksponeringen gjøres gjennom derivater, og den økonomiske sikringseffekten kommer til uttrykk gjennom ordinær regnskapsmessig behandling uten bruk av sikringsbokføring. Investeringer i KLP Aksje Global Indeks fond vil ha minst 60 prosent sikring tilbake til norske kroner.

I foretakets forvaltning brukes derivater prinsipielt for risikoreduksjon samt for kostnads- og tidseffektiv implementering av verdisikring eller tilpasninger i investeringsporteføljen. I mange tilfeller vil det både være billigere og raskere å foreta risikoendringer ved hjelp av derivater enn ved handel i underliggende instrumenter. Et eksempel kan være kortsiktige justeringer av aksjeeksponering i globale markeder.

Foretakets markedsrisiko vurderes fortløpende ved hjelp av stresstester og statistiske analyseverktøy.

Det er lagt vekt på at kreditteksponeringen er diversifisert for å unngå konsentrasjon av kredittrisiko mot enkelte debitorer. Endringer i debitors kredittvurdering overvåkes og følges opp av KLP Kapitalforvaltning AS.

I forbindelse med reassuranse foreligger det også en kredittrisiko. Dette følges opp av foretakets økonomienhet.

Foretaket har god balanse mellom norske og internasjonale obligasjoner og har en portefølje av gode kreditter med høy kredittkvalitet, jfr. Ratingbyråenes rangeringer.

Det er ikke foretatt nedskrivning for kredittap i foretakets obligasjonsportefølje i de perioder som presenteres i dette årsregnskapet.