Årsrapport 2024KLP Skadeforsikring AS

Styret i Kommunal Landspensjonskasse utgjør generalforsamlingen i KLP Skadeforsikring AS.

Generalforsamlingen er foretakets øverste myndighet og godkjenner årsregnskap, årsberetning og anvendelse av overskudd, eller dekning av underskudd, samt andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under dennes myndighet.

Styret skal føre tilsyn med foretakets daglige ledelse og foretakets virksomhet for øvrig. Styret i KLP Skadeforsikring AS har syv medlemmer og to varamedlemmer. Tre medlemmer velges blant ansatte i eierforetaket. I tillegg velges to styremedlemmer med varamedlemmer av de ansatte i skadeforetaket. To styremedlemmer velges blant personer som ikke er ansatt, eller har tillitsverv i foretaket eller i en annen finansinstitusjon. Konsernsjef i KLP oppnevnes normalt som styrets leder.

Styret består av Sverre Thornes (leder), Hege Hodnesdal, Ole Rikard Rønning, Tore Isaksen, Camilla Dunsæd, Vegard Alexander Meen (valgt av de ansatte) og Christin Schackt Bjølverud (valgt av de ansatte). Varamedlemmer er Odd Steinsrud (valgt av de ansatte) og Nina Johansen (valgt av de ansatte).

Alle forsikringsforetak er underlagt kontroll fra Finanstilsynet som kontrollerer at foretaket driver på en forsvarlig måte, og i samsvar med lovgiving, forskrifter og rundskriv gitt av Finanstilsynet.

Foretaket har samme ekstern revisor som eierforetaket. Det er revisjonsselskapet Ernst & Young AS som reviderer foretakets regnskap og rutiner.

Konsernet har en sentral stab med interne revisorer som også på et operasjonelt nivå gjennomgår foretakets virksomhet. Internrevisjonen opererer etter instruks fastsatt av styret og rapporterer til styret minimum en gang per år. Konsernets Finansseksjon innehar også enkelte kontrollfunksjoner i forhold til foretaket.

Konsernets Risikostyringsenhet ivaretar rollene som uavhengig risikostyrings- og aktuarfunksjon. Foretaket har etablert en foretaksintern Compliance-funksjon. Funksjonene rapporterer direkte til administrerende direktør og styret.

I foretaket er det etablert en Risikostyringskomité bestående av foretakets ledergruppe, samt tre ledende fagpersoner innen aktuar, risikostyring og reassuranse. Risikostyrings- og Compliance-funksjonene har møterett i komiteen. Komiteens mandat er å drøfte foretakets risikobærende evne og vilje, sentrale risikoer i foretaket og forberede fremlegg for foretakets styre innen risikorelaterte tema.

Foretaket benytter balansert målstyring som en viktig del av den strategiske styringen.

Ledelsen i KLP Skadeforsikring AS består av administrerende direktør og fem seksjonsledere med ansvar for henholdsvis salg til privatkunder, salg til offentlige og bedriftskunder, skadeoppgjør, produkt og økonomi.

Det er i 2024 inntruffet 4 store eiendomsskader på til sammen 193 millioner kroner. Ingen av skadene belaster foretakets reassuranseprogram.

Både eiendoms- og motorbransjene innen det offentlige- og bedriftsmarkedet viser svake resultater. Økte materialkostnader er medvirkende til denne utviklingen, men foretaket observerer også økt skadefrekvens innen motorsegmentet. Over tid har foretaket justert premier innen disse bransjene for å reflektere de økte kostnadene. Effekten av dette ventes å bli synlige i 2025.

Samlede kostnader rapportert til Norsk Naturskadepool, knyttet til alle naturskader, var i 2024 1.350 millioner kroner, ned fra 4,6 milliarder kroner i 2023. Den største enkelthendelsen i 2024 var stormen Ingunn som rammet nordlige deler av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge i overgangen mellom januar og februar. Samlet brutto skadebeløp rapportert til Norsk Naturskadepool, knyttet til Ingunn, utgjør 550 millioner kroner. I tillegg kommer skader som dekkes av de enkelte foretakene direkte. Foretakets samlede andel av stormen Ingunn er anslått til 30 millioner kroner, inkludert erstatninger som ikke er dekket av naturskadepoolen.

Antall skademeldinger knyttet til Covid-19 relaterte yrkessykdommer fortsatte å falle i 2024. Skademeldingene er i det vesentligste relatert til langtidsvirkninger knyttet til sykdommen for medarbeidere i spesielt utsatte yrker. Dette kan medføre økte fremtidige utbetalinger.

Dette markedet omfatter kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, og er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser. Regelverket stiller krav til konkurranseutsetting hvert fjerde år, noe som innebærer et stabilt antall konkurranser hvert år, normalt i overkant av hundre konkurranser.

Også i 2024 ble de fleste anbudene gjennomført på høsten. Vi opplever imidlertid at flere oppdragsgivere nå velger å kunngjøre sine konkurranser tidligere på året. Avgjørelsene kommer derimot fortsatt sent på høsten og det er derfor først i desember vi har full oversikt over resultatet.

Resultatet etter anbudene i 2024 var godt. Vi fikk flere nye kommunekunder både innenfor skade- og personforsikring. Godt nysalg i tillegg til fornyelser har bidratt til en bestandsøkning på 121 millioner kroner fra 2024 til 2025, og bestandspremien er nå¹ 911 millioner kroner i det offentlige markedet.

Vi har hatt en positiv bestandsutvikling på ønskede segmenter i 2024. Totalbestanden har likevel gått ned, som en følge av høy avgang innen skadeutsatte segmenter som energi og avfall. De skadeutsatte segmentene har gjennom 2024 hatt en avgang på ca 80 millioner kroner.

Det er fortsatt stort fokus på de skadeutsatte segmentene for å ha kontroll på, og redusere risikoen. Det jobbes strukturert med befaringer og oppfølging av kundene i disse segmentene.  

Vi har mottatt mange anbud og det har vært høy tilbudsaktivitet gjennom 2024. Akseptprosenten er som følge av skarpere konkurranse i bedriftsmarkedet dessverre noe nedadgående.

Bestandspremien knyttet til Bedriftsmarkedet per 31.12.24 var 807 millioner kroner

Vi er i personmarkedet for å kunne tilby medlemmer i KLP gode betingelser på privatforsikringene sine, og all markedsinnsats er rettet inn mot denne målgruppen. 43 prosent av vår bestandspremie er i personmarkedet. Premieveksten på personmarkedet var 155 millioner kroner, den høyeste årsveksten foretaket har hatt innenfor dette markedssegmentet siden oppstart. Det tilsvarer en vekst på 14,5 prosent. En stor del av veksten har kommet som følge av premieøkninger. Det var samtidig god vekst i antall medlemskunder med tjenestepensjon i KLP, og vi gjennomførte i løpet av året flere tiltak for å ytterligere styrke fordelen av å være medlem i KLP.

Distribusjon av forsikringen går gjennom eget salgssenter, ekstern agent og i digitale kanaler. Den kraftigste veksten kommer fra det digitale salget, og det stod for 44 prosent av alle nye kunder i 2024. Vi legger til grunn at denne utviklingen skal fortsette.

Kundeundersøkelser viser at kundene er fornøyd med våre leveranser. Det er i særlig grad den personlige rådgivningen og skadeforebyggende råd og tips kundene trekker frem.

Kundene er videre fornøyd med hvordan foretaket henger med i utviklingen av digitale løsninger, og har brukervennlige løsninger som forbedres ut fra kundenes behov.

Foretaket fortsetter å bedre scoren i flere eksterne målinger, og vi fikk pris som det foretaket som har forbedret seg aller mest innen bærekraft i Søderberg & Partners Bærekraftundersøkelse. Vi fikk også et Bærekraftemblem i årets EPSI Undersøkelse og scoret på topp tre på skadeoppgjør. Foretaket fikk sølv i EPSI Undersøkelsen både innenfor Privatmarked og Bedriftsmarked.

Vi har en solid posisjon som et pålitelig forsikringsforetak som er gode på kunderådgivning, bærekraft og skadeforebygging. For personmarkedet er det god lojalitet, og kundene scorer oss best knyttet til opplevd verdi for pengene sammenliknet med næringen for øvrig.

Vi jobber med å redusere risikoen for at skader skjer og tilbyr et bredt utvalg av kurs for våre kunder og meglerforetak. Gjennom vårt «FøreVar»-program gjennomføreres mange kurs og webinarer, og utfordringer innenfor kommunale utleieboliger er ett av de områdene vi har stort fokus på.  

Sammen med skadeforebyggende tips og råd gjennom temahefter og nyhetsbrev, har vi et bredt og godt tilbud innenfor skadeforebyggende temaer. Det å redusere risikoen for at skader skjer er et viktig bidrag til lavere utslipp og et bærekraftig samfunn.

Over mange år er det utviklet gode samarbeidsarenaer med blant annet Norsk Brannbefalslag, Norsk Kommunalteknisk forening og Norsk brannvernforening, og foretaket bidrar aktivt i fagmiljøet.

KLP Skadeforsikring AS har over de siste årene arbeidet systematisk med å integrere hensyn til klima, miljø og bærekraft i foretakets styring og virksomhet. Målsettingene våre på dette området har satt et tydelig preg på våre operasjonelle mål, og styret har ved flere anledninger blitt orientert. Aktivitetene er i tråd med KLPs konsernstrategi som slår fast at all KLPs virksomhet skal bidra til FNs bærekraftsmål og til målsettingene i Paris-avtalen. 

Våren 2024 gjennomførte vi en dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med EUs nye direktiv for bærekraftrapportering, CSRD. I arbeidet med analysen identifiserte vi hvor foretaket har faktisk, eller potensiell påvirkning, risiko og muligheter innenfor de ulike temaene som omfattes av rapporteringsstandardene ESRS. Hver påvirkning, risiko og mulighet ble deretter vurdert ut ifra foretakets vurderingsmatrise for operasjonell risiko. På bakgrunn av dette ga vi en vesentlighetsscore til hvert tema. Temaene med høyest score anser vi som vesentlige for oss. Disse temaene er illustrert i figuren nedenfor.

KLP Skadeforsikring AS er, som datterforetak av KLP, unntatt kravene til selvstendig bærekraftsrapportering etter regnskapsloven. Vår virksomhet omfattes av konsernfelles bærekraftsrapportering som utarbeides av vårt morforetak Kommunal landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP), med forretningsadresse Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo.

Høsten 2023 satte vi opp to målbilder for KLP Skadeforsikring AS’ arbeid med bærekraft de påfølgende tre årene: «Pådriver for sirkulærøkonomi» og «Partner for kommunene i klimaomstillingen». Den doble vesentlighetsanalysen fra 2024 bekreftet at retningen vi hadde satt i målbildene var fornuftig. Målbildene er basert på målsettingene i konsernstrategien som er vedtatt av konsernets styre, og er forankret i styre og ledelse i KLP Skadeforsikring. Målbildene vil være førende for foretakets arbeid de neste årene. 

De siste årene har vi jobbet bredt med utvikling av forsikringsproduktene slik at disse i større grad skal ta hensyn til klima og bærekraft. Dette handler blant annet om å styrke insentiver for skadeforebygging, tydeliggjøre reparasjon som prioritert oppgjørsform der det er mulig, og å tilby kunden mer bærekraftige løsninger i skadeoppgjørene, for eksempel når bygg må tilbakeføres etter totalskade. Videre priser vi kundenes eksponering for klimarisiko og mer spesifikt overvannsrisiko i tariffer, i tråd med EU-taksonomiens kriterier for bærekraftig skadeforsikring. Disse endringene trer i kraft i de første produktene fra 1. januar 2025. Produktutviklingsarbeidet fortsetter inn i 2025, og foretaket planlegger å relansere flere hovedprodukter i mer bærekraftig form i løpet av de neste årene.  

Som indirekte kundeeid forsikringsforetak står KLP Skadeforsikring AS last og brast med kommunene når et endret klima medfører dramatiske hendelser og store skader. Slike hendelser har det vært flere eksempler på også i 2024, selv om året heldigvis ikke nådde opp til nivåene fra 2023, som var et rekordår målt i natur- og værrelaterte skader. Vi ønsker å være en partner for kundene i møtet med et endret klima. Dette gjør vi blant annet ved å dele skadeforebyggende råd gjennom kurs, nyhetsbrev og artikler på nettsidene, og gjennom å bidra til kunnskapsutvikling på problemstillinger knyttet til kommunenes klimarisiko. Vi er assosiert partner i det EU-finansierte forskningsprosjektet Soteria², som har som mål å kartlegge beste praksis og å komme opp med mulige nye løsninger for å hensynta klimarisiko i kommuners forsikringer. Gjennom KLP-konsernet er vi partner i Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon som utvikler klimavarsling for håndtering av klimarisiko. I 2024 har vi også videreutviklet verktøyet Politikerdashbord.no i samarbeid med Norsk kommunalteknisk forening (NKF). Verktøyet gir kommunene oversikt over tilstanden på egen bygningsmasse, inkludert byggenes klimarisiko. Dette arbeidet fortsetter i 2025. 

KLP Skadeforsikring AS deler data om klimarelaterte skader med kommunene og andre relevante myndigheter gjennom Finans Norge og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Slik kan historiske skadedata inngå i beslutningsgrunnlaget for eksempelvis investeringer i vann- og avløpsinfrastruktur eller klimatilpasningstiltak. 

I 2024 har vi fortsatt arbeidet med å redusere ressursbruken og klimagassutslippene fra skadeutbedringer. I henhold til KLPs reglement for innkjøp prioriterer vi miljøsertifiserte leverandører og leverandører som kan vise til klimagassregnskap. Klima, miljø og ressurseffektivitet er betydelig vektlagt i alle større rammeavtaler med leverandører som er inngått eller fornyet i 2024, og det er lagt inn rapporteringsforpliktelser i alle avtaler. Vi følger opp leverandørenes resultater på disse områdene i regelmessige leverandørmøtene. Ved avtaleinngåelse må alle leverandører signere på at de forplikter seg til KLPs prinsipper for samfunnsansvarlig leverandøratferd. Vi gjør aktsomhetsvurderinger av våre vesentlige leverandører. KLP utarbeider konsernfelles redegjørelse etter åpenhetsloven, der redegjørelsen for 2024 vil være tilgjengelig på Samfunnsansvar - Om KLP - KLP.no innen 30. juni 2025.  

I tråd med målbildet «pådriver for sirkulærøkonomi» er sirkularitet i skadeoppgjørene høyt på agendaen vår. I samarbeid med leverandørene våre utforsker vi nye metoder for å redusere forbruket av nye materialer i utbedring av skader, og vi deler av erfaringene vi gjør oss. I 2024 har vi bidratt med innsikt om barrierer og muligheter knyttet til sirkulærøkonomi i praksis, blant annet i regjeringens råd for rettferdig omstilling. Ved større skader på forsikret eiendom legger vi stor vekt på å bevare gjenverdier. I 2024 har vi lykkes med å redusere store mengder klimagassutslipp ved å gjenbruke betongelementer og infrastruktur i flere store skadesaker. Dette har blitt oppnådd ved å sanere og gjenbruke materialene i stedet for å kaste dem. Ved å planlegge tilbakeføringen av disse gjenverdiene, har vi bidratt til å redusere belastningen på miljøet og fremme en mer bærekraftig praksis.

Skadeutbedring etter store skader på eiendom står for den største delen av ressursforbruket fra skadeoppgjørene våre, men vi har også iverksatt en rekke tiltak for å redusere miljøbelastningen fra utbedring av frekvensskader. Vi utfordrer samarbeidspartnerne våre på å reparere i stedet for å erstatte med nytt ved skade, noe som reduserer ressursforbruket i skadeoppgjøret betraktelig. Samtidig bidrar vi til å styrke etterspørselen etter, og utviklingen av, kompetanse på reparasjoner. Eksempelvis har vi i 2024 inngått en avtale med et foretak som reparerer mobiltelefoner og annen forbrukerelektronikk. Dette samarbeidet har resultert i at 85 prosent av alle ødelagte mobiltelefoner vi har mottatt i 2024 ble reparert². Innenfor skadeoppgjør for bilforsikring arbeider vi med å reparere i stedet for å skifte ut komponenter, bruke brukte deler der det er mulig, og å tilby kunden el-bil som erstatningsbil mens eget kjøretøy repareres. Tilgangen på brukte bildeler som kan brukes i reparasjoner er en vedvarende utfordring, og andelen reparasjoner der brukte deler benyttes endte på 3,3 prosent for 2024. Dette er en svak nedgang fra året før. Andelen reparasjoner i våre glass-skadesaker har derimot økt fra 2023 til 2024, fra 45 til 46 prosent hos de to leverandørene som står for brorparten av volumet. KLP Skadeforsikring AS kan vise til en høyere andel rutereparasjoner enn øvrige forsikringsforetak.  

Vi jobber med å få på plass et klimagassregnskap for skadeoppgjør på tingskader, slik at vi kan ha kontroll på klimaavtrykket til verdikjeden vår og danne oss et mer presist bilde av hvor høyt materialforbruk og klimagassutslipp ulike typer skader forårsaker. Det vil også gi oss et bedre verktøy for å gjøre målrettede endringer i oppgjørspraksis for å redusere miljøpåvirkningen fra skadeoppgjørene. Dette arbeidet har vist seg krevende på grunn av lite tilgjengelige data fra verdikjeden, men vi stiller tydelige krav til både nye og eksisterende leverandører om å bedre rapporteringen til oss. Vi er også en pådriver for, og aktiv deltaker i, bransjesamarbeid under Finans Norge med mål om å bedre datagrunnlaget og samordne beregningsmetodikk. 

Vår forvaltningskapital investeres av KLP Kapitalforvaltning AS, utenom en mindre andel som er investert direkte i eiendom gjennom KLP Eiendom AS. KLP Kapitalforvaltning AS har forpliktet seg til å innrette hele investeringsporteføljen etter Parisavtalen og 1,5-gradersmålet ved å styre mot netto null utslipp fra hele investeringsporteføljen innen 2050. Tiltak og delmål for å oppfylle denne forpliktelsen er fastsatt i KLPs klimastrategi for investeringer. Kapitalforvaltningsforetaket er videre forpliktet til FNs Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv og FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). 13 prosent av KLP Skadeforsikring AS’ investerte midler er plassert i KLPs svanemerkede fond (opp fra 9 prosent for 2023). Dette er fond som investerer i foretak som blir rangert høyt på samfunnsansvar.

KLPs foretaksstyring bygger på den norske anbefalingen for god eierstyring og foretaksledelse.

KLP Skadeforsikring AS’ vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, foretaksledelse, og en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse.

Styret fastsetter retningslinjene for virksomheten. Styret har avholdt syv styremøter i 2024, hvorav to var skiftelige. Administrerende direktør har den daglige ledelse av foretaket i samsvar med instruks fastsatt av styret.

I 2024 sluttet elleve ansatte i KLP Skadeforsikring AS, tilsvarende 6,8 prosent (3,2), hvorav to begynte i annet foretak i KLP-konsernet og to ansatte ble pensjonert. Samlet sykefravær steg i 2024 og var 5,9 prosent (4,5), fordelt med 1,6 (1,9) prosent for korttidsfravær og 4,3 (2,6) prosent for langtidsfravær. Sykefraværet er høyere blant kvinner enn menn, med henholdsvis 8,2 (5,9) prosent og 3,5 (3,0) prosent. Foretakets ambisjon er å redusere det samlede sykefraværet til under 4,0 prosent.

KLP og datterforetakene jobber aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette er viktig fordi vi ønsker å være en attraktiv arbeidsplass hvor alle ansatte føler seg respektert. Vi har flere aktiviteter gjennom året for å støtte disse målene. I introduksjonsprogrammet for nye medarbeidere går vi gjennom våre verdier, etiske retningslinjer og retningslinjer for likestilling og mangfold. Styret mener at vi tar godt vare på mangfoldet i foretaket.

Lønnsanalyser viser at det er lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i KLP Skadeforsikring AS. For tyngre fagstillinger er det en svak underbalanse for kvinner (1,8 prosent), mens det for andre ansatte er det en noe større forskjell (8,0 prosent). Vi har ikke funnet noen ubegrunnede lønnsforskjeller når vi ser på enkelte stillinger. Vårt mål er å redusere de generelle ulikhetene over tid.

Vi har som mål å ha kjønnsbalanse i ledende stillinger og i høyt lønnende ikke-ledende stillinger³. Målet er å ha minst 40 prosent av hvert kjønn i disse stillingene. Vi oppfyller disse målene for mellomledernivå og tyngre fagstillinger i 2024. Vi bruker bevisst rekruttering, holdningsarbeid blant de ansatte, og deltakelse på lederutviklingsprogrammet for å nå disse målene. Vi vil også i større grad ansette nyutdannede og gi dem intern opplæring for å kvalifisere dem til fagstillinger.

For mer informasjon om likestilling og mangfold, samt konkrete tiltak, kan du se "KLPs bærekraftsregnskap 2024⁴". Vi er også omfattet av KLPs redegjørelse i henhold til Åpenhetsloven⁵, som vil bli publisert på klp.no innen 30. juni 2025.

Kjønnsfordelingen i KLP Skadeforsikring AS er vist i tabellen under.

Ved utgangen av 2024 var tre av syv styremedlemmer kvinner.

Forsikringsresultatet (premie minus erstatninger) for hendelser inntruffet i 2024, var 441 millioner kroner, en forbedring på 91 millioner kroner sammenlignet med 2023. Resultatforbedringen skyldes i stor grad at 2023 hadde større andel kostnader knyttet til naturhendelser, samt økte premierater i 2024. Videre var reassuransekostnadene noe lavere i 2024 enn i 2023. Forsikringsbransjer med lang avviklingstid har de siste årene vist en positiv utvikling, mens særlig eiendomsforsikring innen det offentlige- og bedriftsmarkedet har svak lønnsomhet.

Erstatningene for tidligere meldte skader er redusert med 109 millioner kroner for alle bransjer samlet, tilsvarende 4,9 prosent av avsetningene ved inngangen til 2024. Oppløsningene er fortsatt i stor grad knyttet til yrkesskaderelatert forretning, men vi ser at også behovet for reserver knyttet til ansvarsrelaterte hendelser kan reduseres.

Finansresultatet for 2024 var godt. Aksjemarkedene utviklet seg sterkt positivt i løpet av året. Til tross for at Norges Bank holdt styringsrenten konstant på 4,5 prosent gjennom året, bidro internasjonale forhold til at de korte rentene sank gjennom 2024. Avkastningen på lange renter ble noe mer dempet, og investeringer med lengre løpetid hadde lav, men positiv, avkastning. Kreditmarginen ble noe redusert i løpet av året. Netto finansinntekt per årsslutt var 379,8 millioner kroner (313,3), tilsvarende avkastning på 6,2 prosent (5,5).

Aksjeporteføljen hadde i 2024 avkastning på 23,2 prosent (22,8). Foretakets investeringer i rentebærende fond hadde for året 4,1 prosent (6,0) avkastning, mens anleggsobligasjoner hadde i perioden avkastning på 3,5 prosent (5,2).

Økt markedsrente i 2023 medførte at foretaket foretok en svak nedskrivning av sine eiendomsinvesteringer. Dette er reversert i 2024. Avkastningen på eiendomsinvesteringene var 7,3 prosent (-3,0), etter en oppskrivning av eiendomsverdiene med 16 millioner kroner.

Foretakets kostnadsandel var i 2024 13,0 prosent (14,0). Andelen har gjennom flere år vært fallende og synes nå å ha stabilisert seg på nivå med markedet generelt. Nedgangen de siste årene skyldes i hovedsak veksten i forsikringsinntektene.

Foretaket oppfyller alle regulatoriske krav med god margin. Solvensmarginen var 256 prosent ved utløpet av 2024 (227). Økningen skyldes i hovedsak det gode regnskapsresultatet. Foretaket har definert et langsiktig mål for sin solvensmargin på minimum 200 prosent.

Foretakets rapport om soliditet og risikostyring er publisert på konsernets nettside, klp.no.

Foretaket har etablert de uavhengige risikostyrings- og aktuarfunksjonene ved kjøp av tjenester fra konsernets risikostyringsenhet, mens foretaket har etablert egen compliancefunksjon. Foretaket har videre utkontraktert internrevisjonsfunksjonen til KLP. De uavhengige kontrollfunksjonene avgir sine periodiske rapporter til styret og administrerende direktør.

For å sikre en helhetlig risikokontroll i foretaket er det etablert en risikostyringskomité hvor sentrale risikorelaterte temaer blir diskutert.

KLP Skadeforsikring AS baserer sin prising av forsikringsrisiko på historisk skadeinformasjon. Som følge av en betydelig andel forretning med lang avviklingstid, og en stor andel forretning som er eksponert for store skader, har foretaket en høyere relativ forsikringsrisiko enn markedet generelt. For å redusere denne risikoen har foretaket fokusert på vekst innen personmarkedet og små og mellomstore bedrifter. Analyser viser at denne strategien har vært effektiv for å redusere risikoen, og den vil fortsette å bli fulgt.

Foretaket har et gjenforsikringsprogram som begrenser foretakets egenandel per skadehendelse. I 2024 utgjorde premien til gjenforsikring 4,9 prosent av forsikringsinntektene, noe som er på et lavere nivå enn året før grunnet økning i egenandeler. Ved fornyelse av reassuransekontraktene for 2025 opplevde vi stabile prisnivåer.

Som følge av foretakets betydelige andel forretning med lang avviklingstid, er det i løpet av årene bygget opp betydelige forsikringstekniske avsetninger og dermed også tilsvarende investeringsaktiva. Finansinntektene utgjør derfor en stor andel av foretakets verdiskapning.

Ved årets utgang forvaltet KLP Skadeforsikring AS 6 072 millioner kroner (5 715).

Foretaket måler løpende sin risikoeksponering i investeringsporteføljen, og styret mottar rapportering av status og analyser av investeringsporteføljens svingningsrisiko. Risikorammene er fastsatt ut fra foretakets bufferkapital. Foretakets risikoeksponering har ikke på noe måletidspunkt oversteget de fastsatte grensene.

Aktivasammensetning per 31.12.2024

Den største ikke-statlige enkelteksponering i investeringsporteføljen er bokført til 246,8 (246,8) millioner kroner, tilsvarende 4,1 (4,3) prosent av samlede investeringsaktiva. Motpart er Oslo Kommune.

Foretaket sprer avgitt ansvar på et bredt utvalg av reassurandører. Ingen reassurandør har lavere kredittrating enn A-.

Likviditetsrisikoen for foretaket handler om hvor lett det er å frigjøre midler for å møte økonomiske forpliktelser når de forfaller. I dette tilfellet vurderes risikoen som liten.

Foretaket har en betydelig portefølje av obligasjoner. Erstatningsreservene, som er midler satt av for å dekke fremtidige erstatningsutbetalinger, justeres regnskapsmessig med effekten av fremtidige renteinntekter. Dette betyr at foretaket tar hensyn til forventede inntekter fra renter når de beregner hvor mye penger de trenger for å dekke erstatningsutbetalinger. Foretaket har også omløpsobligasjoner som er tilpasset utbetalingene fra erstatningsreservene. Dette samspillet mellom forsikrings- og finansiell risiko bidrar til at foretaket kan håndtere sine økonomiske forpliktelser på en effektiv måte.

Bærekraftrisiko, inkludert klimarisiko, er en viktig faktor som tas i betraktning av foretaket. Det påvirker flere risikokategorier, som investeringsrisiko, forsikringsrisiko og omdømmerisiko.

Moderat risikovilje for bærekraftrisiko er fastsatt for investeringsrisiko i både retningslinjer for risikostyring og investeringsrisiko. Dette er nødvendig for å opprettholde en veldiversifisert investeringsportefølje. KLP Skadeforsikring AS har også høye ambisjoner for miljømessige, sosiale og styringsrelaterte forhold, og legger spesiell vekt på disse risikofaktorene.

Innen forsikringsområdet blir klimarelaterte risikofaktorer vurdert i prissettingen, både generelt og for hver enkelt kunde. Klima og bærekraft er også viktige elementer i produktutviklingen, og foretaket tilbyr spesialtilpassede forsikringsløsninger for utvalgte kundegrupper.

Foretaket er kvalitetssertifisert gjennom Veritas ISO 9001:2015. Dette betyr at foretaket jevnlig reviderer sine rutiner for å sikre enhetlig og korrekt saksbehandling og betjening av kundene. Årlige revisjoner bekrefter at foretaket opprettholder gode rutiner.

Foretaket bruker i stor grad elektroniske verktøy i sin drift. Derfor er det viktig å sikre seg mot, og håndtere eventuelle driftsavbrudd knyttet til IT-systemene. Ved utvikling av nye løsninger er drifts- og personvernsikkerhet en viktig faktor.

Foretakets hovedarbeidsplass er i Oslo, men ansatte har muligheten til å jobbe fra andre steder etter avtale. Erfaringene med denne fleksible arbeidsformen er gode. Det er ikke observert hendelser som tyder på at den operative risikoen har økt som følge av disse nye arbeidsformene.

KLP Skadeforsikring AS er tilsluttet Autorisasjonsordningen i skadeforsikring. Dette er en nasjonal godkjenningsordning som sikrer at selgere og rådgivere har nødvendig kunnskap, holdninger og ferdigheter. Ordningen gjelder for salg innen alle markedssegmenter.

Det generelle prisnivået på forsikring har de siste årene vært stigende. Som markedsleder innen offentlig skadeforsikring har KLP Skadeforsikring AS tatt ansvar for riktigere prising av risikoen i dette markedet. Anbudskonkurransene i 2024 viser at våre produkter og tjenester fortsatt er konkurransedyktige og vi har økt vår markedsandel innen det offentlige markedet.

Økt bestandspremie er i seg selv kritisk for å forbedre produktivitet og konkurransekraft. Foretaket har tett oppfølging av lønnsomhet i forsikringsbestanden, og har de siste årene satt inn tiltak i enkelte segmenter og bransjer. Foretaket har introdusert nye vilkår og betingelser for å møte utfordringene, og det har vært nødvendig gradvis å øke det generelle prisnivået. Vi opplever at disse tiltakene har hatt den forventede positive effekten.

KLP Skadeforsikring AS har i samarbeid med kundene stort fokus på skadeforebyggende aktiviteter. Dette har en økonomisk side hvor lavere skadekostnader bidrar til bedre lønnsomhet. Like viktig er effekten fravær av en skade vil ha på miljøet, ved redusert utslipp fra brann, og ved forbruk av reservedeler. Foretaket har i mange år vært bekymret for omfanget av branner i søppelkasser. Branner knyttet til kommunale utleieboliger er også bekymringsfullt, både ut fra et økonomisk perspektiv, men også som følge av stor risiko for alvorlig personskade. Vi opplever dette som en økende systematisk risiko som kun kan løses i samarbeid mellom kundene, myndighetene og forsikringsindustrien.

Det er fortsatt stor usikkerhet rundt langtidseffekter etter Covid-19. Situasjonen følges nøye og nivå på premie og avsetninger vil fortløpende bli vurdert.

I henhold til konsernstrategien har KLP Skadeforsikring AS ambisjoner om å være blant de ledende skadeforsikringsforetakene når det gjelder bærekraft i Norge. Derfor er det gledelig at foretaket i 2024, som i de tre foregående årene, vurderes som det mest bærekraftige foretaket av kunder fra offentlig/bedriftssegmentet i EPSIs bærekraftsindeks. Også i andre bærekraftsundersøkelser utført av meglerforetak blir foretaket fremhevet for sitt bærekraftsarbeid. Nytt regelverk for rapportering av bærekraft er gjort gjeldene for 2024 og vil medføre større grad av standardisert rapportering.

KLP har som konsern en sterk markedsposisjon i det norske markedet. Felles kundeinnsikt og kompetanse er et godt fundament for videre utvikling av foretaket. Våre eiere og deres ansatte skal oppleve at vi har tilgjengeliggjort den informasjonen de trenger på en forståelig måte. Dette vil være førende for våre prioriteringer innen teknologisk utvikling, kompetanse og prosesser.

Årets finansresultat ble svært godt. Geopolitisk uro og en rekke nyvalg i løpet av 2024 har skapt stor usikkerhet. Etter en periode med økende inflasjon og dermed rentenivå, har denne trenden snudd og flere nasjonalbanker har senket sine styringsrenter. Foreslåtte tollsatser har igjen skapt bekymringer for økt inflasjon og potensielle negative effekter på økonomisk vekst. Dette har bidratt til å trekke lange renter opp, og gi en svak obligasjonsavkastning. Det er forventet at rentenivået vil stabilisere seg på et høyere nivå enn bare for noen år siden, noe som vil gi tilfredsstillende finansinntekter i årene fremover. Foretaket vil i sin forvaltning videreføre dagens forsiktige kapitalforvaltningsstrategi.

Foretaket er en stor og betydelig leverandør både til kommuner, fylkeskommuner og helseforetak. I hovedsak fordeles kontraktene mellom tre leverandører i det offentlige markedet, hvor KLP Skadeforsikring AS sin markedsandel utgjør om lag en tredjedel.

Foretaket fortsetter å vokse i bedriftssegmentet og lykkes spesielt godt innenfor salg av personalforsikring.

Vi jobber godt i samarbeid med kundene gjennom risikoreduserende og skadeforebyggende arbeid. Det siste året har foretaket også jobbet godt sammen med kundene om å bedre datakvaliteten for å få større kontroll på risiko.

Foretaket leverer høy servicegrad både til kunder og meglere, og scorer høyt på kundeundersøkelser. Foretaket scoret spesielt høyt på bærekraftarbeid og har mottatt priser innen dette.

Våre interne målinger viser høy kundetilfredshet. Dette ble på nytt bekreftet i EPSI-undersøkelsen i 2024 hvor vi kom på andreplass over foretakene med de mest fornøyde privatkundene i forsikringsmarkedet. Lojaliteten blant kundene er også høy og den styrket seg ytterligere i 2024. Foretaket har styrket seg betydelig på analyse og prising av forsikringsrisiko det siste året, og opplever å være godt rustet til å konkurrere i markedet fremover.

KLP Skadeforsikring AS er dedikert til å være den ledende leverandøren av forsikringer til KLPs eiere og deres ansatte. Vi er også opptatt av å være blant de ledende innen bærekraftig utvikling, både som investor og forsikringspartner. Dette har stor betydning for hvordan vi prioriterer fremtidig vekst og utvikling.

Nøytrale prissammenligninger viser at våre medlemsprodukter generelt sett er blant de beste på markedet for privatpersoner. Dette betyr at kundene kan være trygg på at de får gode forsikringsprodukter til konkurransedyktige priser. Vi får også årlig bekreftelse på at vi skiller oss ut fra konkurrentene når det gjelder høy servicekvalitet og vårt arbeid med bærekraft.

Vår ledende posisjon forplikter oss til å fortsette å levere gode forsikringsprodukter og tjenester til våre kunder. Vi er godt rustet til å lykkes også i fremtiden, takket være vår sterke posisjon og fokus på bærekraftig utvikling.

Det er ingen nye eller endrede IFRS Accounting Standard eller IFRIC-fortolkninger som er trådt i kraft for 2024 årsregnskapet som påvirker konsernets årsregnskap i vesentlig grad.

En ny regnskapsstandard for presentasjon og opplysninger i regnskap, IFRS 18, er publisert av IASB i april 2024. Denne nye standarden vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. Hvis den godkjennes av EU, vil standarden være effektiv for årlige rapporteringsperioder som begynner 1. januar eller senere i 2027. IFRS 18 forventes ikke å ha vesentlig innvirkning på konsernets finansielle rapportering. KLP Skadeforsikring AS planlegger ikke tidlig implementering av standarden.

Det foreligger enkelte andre endringer i standarder og fortolkninger som får virkning for årsregnskaps som begynner 1. januar 2025 eller senere og som ikke er tatt i bruk i dette regnskapet. Disse forventes ikke å gi en vesentlig påvirkning på regnskapet.

Foretaket utsteder følgende forsikringskontrakter som regnskapsføres i tråd med IFRS 17:

• Utstedte kontrakter innen skadeforsikring:
  • Disse kontraktene omfatter total- og ansvarsforsikringer innen person- og tingskade med dekningsperiode på inntil ett år.
  • Foretaket regnskapsfører disse kontraktene i tråd med premiefordelingsmetoden.
• Kjøpte gjenforsikringskontrakter:
  • Foretaket har kjøpt gjenforsikringskontrakter for å redusere risikoeksponering innen skadeforsikring
  • Foretaket regnskapsfører disse kontraktene i tråd med premiefordelingsmetoden.

Kontraktene KLP Skadeforsikring AS utsteder tilfredsstiller kravet om betydelig forsikringsrisiko etter denne definisjonen, og er derfor forsikringskontrakter som skal innregnes og måles i tråd med IFRS 17.

I KLP Skadeforsikring AS tilbys følgende produkter:

En forsikringskontrakt med en part kan inneholde flere forsikringsdekninger med ulik forsikringsrisiko. Dersom flere forsikringsdekninger av praktiske årsaker er samlet i én kontrakt, og kontraktens samlede pris tilsvarer summen av de ulike forsikringsdekningenes pris solgt alene, blir dekningene behandlet hver for seg ved regnskapsmessig innregning, måling og presentasjon. I tilfeller der flere kontrakter er inngått med samme forsikringstaker, på samme tidspunkt og hvor de enkelte kontrakter ikke er priset på selvstendig grunnlag, blir kontraktene vurdert samlet for regnskapsmessige formål. En kontrakt med flere dekninger, der forsikringstaker ikke har selvstendig nytte av dekningene (for eksempel fordi dekningene opphører samtidig eller dersom den ene dekningen opphører om den andre sies opp), blir behandlet som én kontrakt for regnskapsformål. Dette gjelder blant annet der forsikringstaker kjøper kasko-/delkaskodekning sammen med ansvarsforsikring for motor, og naturskadedekning ved kjøp av brannforsikring

Under IFRS 17 skal målingen av forsikringskontraktene skje på et aggregert nivå, og forsikringskontrakter skal inndeles i porteføljer. En portefølje består av et sett med kontrakter som har lik type forsikringsrisiko og som håndteres samlet.

Foretaket har inndelt porteføljene slik at en portefølje ikke kan inneholde elementer fra to ulike bransjer. En og samme portefølje kan imidlertid inneholde to eller flere ensartede risikogrupper, under forutsetning av at de tilhører samme bransje. Dette er sammenfallende med hvordan man følger opp virksomheten. Videre er produktene til foretaket slik at ett sett med produkter tilbys offentlig- og bedriftskunder, mens et annet sett med produkter tilbys personmarkedskundene. Tabellen under viser foretakets inndeling i porteføljer, og denne fordelingen reflekterer produktenes risikoegenskaper:

I henhold til standarden må foretaket dele porteføljene inn i tre grupper:

1. en gruppe av kontrakter som er tapsbringende ved førstegangsinnregning, dersom slike finnes,
2. en gruppe av kontrakter som ved førstegangsinnregning ikke har noen betydelig risiko for å bli tapsbringende senere, dersom slike finnes, og
3. en gruppe av gjenværende kontrakter i porteføljen, dersom slike finnes

En kontrakt anses som tapsbringende hvis summen av nåverdiene av kontantstrømmene, inkludert risikojustering, knyttet til kontrakten er en netto kontantstrøm ut av foretaket. KLP Skadeforsikring AS har ingen kontrakter som er tapsgivende.

Dersom en gruppe av kontrakter i løpet av dekningsperioden anses som tapstapsgivende, skal negativ forskjell mellom uopptjente premieinntekter for og forventede erstatningskostnader, resultatføres og tillegges forpliktelsen for gjenværende dekning.

Kontrakter som er utstedt med mer enn ett års mellomrom kan ikke inngå i samme gruppe.

Foretaket innregner grupper av forsikringskontrakter utstedt fra den tidligste av følgende datoer:

• Begynnelsen av dekningsperioden for gruppen av kontrakter
• Datoen da den første betalingen fra en forsikringstaker i konsernet forfaller (i mangel av en kontraktsfestet forfallsdato, anses dette å være når den første betalingen mottas)
• Datoen for når en gruppe kontrakter blir tapsbringende

Målingen av en gruppe forsikringskontrakter inkluderer alle fremtidige kontantstrømmer som forventes å oppstå.

Foretakets kontrakter innen skadeforsikring har, med enkelte unntak, en avtalefestet periode på 12 måneder med mulighet for forlengelse. Foretaket kan reprise all risiko ved en eventuell fornyelse.

Foretaket skiller ikke endringen i risikojustering for ikke-finansiell risiko mellom en finansiell og ikke-finansiell del. Den inkluderer hele endringen som en del av forsikringsserviceresultat. 

• Identifikasjon av porteføljer: Foretaket definerer en portefølje som forsikringskontrakter som er underlagt lignende risikoer og forvaltes sammen. Kontrakter innenfor samme produktlinje forventes å være i samme portefølje. Denne vurderingen av hvilke risikoer som er like og hvordan kontrakter håndteres krever utøvelse av skjønn.
• Aggregeringsnivå: Foretaket bruker skjønn når det skiller mellom kontrakter som ikke har noen vesentlig mulighet for å bli tapsgivende og andre lønnsomme kontrakter. Det gjennomføres tapstest av alle inngåtte kontrakter for å avgjøre om kontrakten skal regnskapsføres som en lønnsom eller en tapsgivende kontrakt. Per 31.12.2024 er ingen av foretakets inngåtte kontrakter klassifisert som ulønnsomme.
• Vurdering av direkte henførbare kontantstrømmer: Foretaket vurderer om kontantstrømmer er direkte henførbare til en spesifikk portefølje. Kontantstrømmer fra forsikringserverv inngår kun hvis de er direkte henførbare til kontraktene, gruppen eller porteføljen.
• Vurdering av om kriteriene for bruk av premiefordelingsmetoden (Premium Allocation Approach, PAA) er oppfylt: Foretaket har få forsikringskontrakter med en dekningsperiode som strekker seg utover ett år, og har valgt å anvende PAA begrunnet ved at foretaket ved anskaffelse og etablering av gruppen med rimelighet forventer at det vil gi en avsetning for gjenværende dekning som ikke ville avvike vesentlig fra den generelle modellen. Foretaket utøver skjønn for å avgjøre om PAA-kvalifikasjonskriteriene er oppfylt ved førstegangs innregning.
• Aggregeringsnivå for å fastsette risikojustering for ikke-finansiell risiko: IFRS 17 spesifiserer ikke nivået for risikojustering. Foretaket bruker skjønn for å fastsette risikojusteringen på enhetsnivå, hvor diversifiseringsfordelene oppstår. Denne fordelen fordeles deretter til alle forsikringskontrakter. Risikojusteringen for en enkelt gruppe kan ikke være negativ, og korrelasjoner mellom grupper ignoreres, da de allerede er inkludert i den totale risikojusteringen. Allokeringen baseres på prosentandelen av forventede kontantstrømmer.

• Vurdering av virkelig verdi for finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over resultatregnskapet. Virkelig verdi av finansielle instrumenter er ikke alltid observerbare fordi instrumentene ikke handles i et aktivt marked med en observerbar markedspris. Foretaket har definert kriterier for hva som anses som en observerbar markedspris basert på et aktivt marked. For finansielle instrumenter som ikke anses å være priset i et aktivt marked, bruker foretaket anerkjente verdsettelsesteknikker basert på observerbare markedsdata hvis tilgjengelige ved fastsettelse av virkelig verdi.

Ved å anvende IFRS 17 på måling av utstedte forsikringskontrakter og holdte gjenforsikringskontrakter, har foretaket gjort estimater på følgende nøkkelområder:

• Framtidige kontantstrømmer
• Diskonteringsrenter
• Risikojustering for ikke-finansiell risiko

En sensitivitetsanalyse av eksponering for forsikringsrisiko som påvirker resultat og egenkapital er inkludert i note 4.

Foretaket eier andeler i eiendomsforetak organisert som ANS.

ANS-andelene omsettes ikke i et aktivt marked, og virkelig verdi estimeres ut ifra den underliggende eiendoms verdi. Det er heller ikke et aktivt marked for de underliggende eiendommer, og verdifastsettelsen av disse er basert på en intern prisingsmodell hvor det tas utgangspunkt i en kontantstrømmodell med et langsiktig avkastningskrav for den enkelte eiendom. Verdsettelsen utføres av søsterforetaket KLP Eiendom AS, som har lang erfaring med å verdsette investeringseiendom for KLP-konsernet.

Investeringseiendommer er verdsatt ved hjelp av KLP Eiendom AS sin verdivurderingsmodell. Modellen tar utgangspunkt i neddiskontering av beregnet 20 års kontantstrøm, og benytter en diskonteringsfaktor som tilsvarer markedets avkastningskrav for tilsvarende eiendommer.

Vurdering av nedskrivning for kredittrisiko fra finansielle instrumenter som måles til amortisert kost: Foretaket estimerer sitt forventede kredittap for de neste 12 månedene ved oppstart av et finansielt instrument målt til amortisert kost. Disse forventningene bestemmes av interne modeller basert på egen erfaring og eksterne observerbare markedsvariabler. Ved vurdering av om det har vært en vesentlig endring i forventede kredittap, har konsernet definert triggerpunkter for hva som defineres som en vesentlig endring i kredittrisiko som reflekterer en endring i beregningen av forventede kredittap. Tap gitt mislighold og sannsynlighet for mislighold beregnes ved å bruke betydelig skjønn basert på interne og eksterne observerbare markedsdata.

Avsetningene for inntrufne skader er i utgangspunktet fastsatt til forventningsrett nivå. Så tillegges en risikojustering slik at avsetningen er tilstrekkelig med 75 prosent sannsynlighet. Konfidensnivået på 75 prosent er fastsatt av selskapets styre og gjenspeiler selskapets risikoappetitt. Avsetningene inneholder forventede fremtidige skadebehandlingskostnader.

Avsetningene er neddiskontert med en konservativ rentekurve slik at fremtidige finansinntekter av avsatte midler kommer til fratrekk i avsetningen. Dersom fremtidig finansavkastning avviker fra den benyttede rentekurven, vil det medføre et avviklingsavvik for tidligere skadeårs avsetninger.

Avsetningene har innbakt forventet fremtidig inflasjon for de nærmeste årene. Dersom inflasjonen avviker fra forventningen, vil det medføre et avviklingsavvik for tidligere skadeårs avsetninger og et resultatavvik på det neste årets forsikringsresultat.

Rentenivå og inflasjon er avhengig av hverandre slik at disse to risikoene utjevner hverandre. Økt inflasjon som medfører avviklingstap vil medføre økt rentenivå som igjen medfører avviklingsgevinst. Redusert inflasjon som medfører avviklingsgevinst vil medføre lavere rentenivå som igjen medfører avviklingstap. Premienivå for selskapets forsikringskontrakter justeres årlig. Eventuelle endringer i inflasjon og rentenivå vil dermed hensyntas i premiesettingen i løpet av ett år. I og med at skadeforsikringer har relativt kort avviklingstid og kontraktene er av høyst ett års varighet er inflasjons- og renterisiko begrenset.

Inflasjon

Dersom faktisk inflasjon ett år blir +/- 100 bp avvikende fra forventningen, vil

• avviklingsavvik for tidligere skadeår bli om lag +/- 29 (28) millioner kroner.
• resultatavvik for kommende skadeår bli om lag +/- 25 (27) millioner kroner.

Til sammen +/- 54 (55) millioner kroner.

Rente

Dersom rentenivået endres med +/- 100 bp gjennom hele rentekurven, vil

• avviklingsavvik for tidligere skadeår bli om lag +51/-55 (+53/-57) millioner kroner.
• resultatavvik for kommende skadeår bli om lag +19/-19 (+18/-19) millioner kroner.

Til sammen + 70-74 (71/-76) millioner kroner.

Resultatavvikene for inflasjon og rente vil motvirke hverandre.

I tabellen under vises resultateffekten ved 1 prosent endring i kostnader, premienivå, skadeutbetalinger og erstatningsavsetning:

Det er utarbeidet retningslinjer for hvilke typer risiko foretaket aksepterer i sin portefølje. I utgangspunktet aksepteres risikoer fra kunder som ligger innenfor foretakets primære målgrupper så sant forsikringsomfanget ligger innenfor de produktene foretaket ordinært tilbyr. Premie differensieres ut fra den enkelte kundes risiko. Ved grensetilfeller følges særskilte beslutningsrutiner før risiko kan overtas. Ved særskilt risikoer vil det vurderes begrensninger i vilkår og dekningsomfang.

Foretaket reduserer sin forsikringsrisiko, herunder konsentrasjonsrisiko, ved reassuranseavdekninger som begrenser foretakets egenregning per skade. For å redusere kredittrisiko mot reassurandører benyttes kun reassuranseforetak med tilfredsstillende kredittrating. I tillegg fordeles hver enkelt reassuransekontrakt mellom flere uavhengige reassurandører.

Selskapets reassurandører har til sammen 346,0 (713,0) millioner kroner i andel av erstatningsavsetningene. Beløpet er fordelt på mange reassurandører med god kredittrating. Følgende tabell viser beløpet fordelt på ratingklasser: