Årsrapport 2022KLP Boligkreditt AS

Foretakets resultat før skatt ble svakt negativt i regnskapsåret og årets totalresultat 1,4 (27,0)¹ millioner kroner. Resultatendringen sammenlignet med fjoråret skyldes i hovedsak at økte finansieringskostnader ga reduserte netto renteinntekter.

Renteinntekter fra utlån til kunder i 2022 ble 305,8 (186,0) millioner kroner. Renteinntekter fra bankinnskudd og verdipapirer ga i tillegg 32,5 (8,8) millioner kroner.

Rentekostnadene i fordeler seg med 257,3 (82,2) millioner kroner på utstedte obligasjoner med fortrinnsrett og 7,0 (4,6) millioner kroner på gjeld til KLP Banken AS.

Netto renteinntekter i ble dermed redusert fra 108,0 til 74,0 millioner kroner.

Utlånsmarginene ble i gjennomsnitt lavere enn året før, spesielt i første halvår. Mot slutten av året er marginene tilnærmet normalisert. Bakgrunnen for dette er den sterke økningen i det generelle rentenivået gjennom det meste av 2022 samt at kredittpåslagene har vært svært volatile. Dette har påvirket foretakets finansieringskostnader mer enn det har vært mulig å kompensere for ved å justere utlånsrente overfor kundene.

Foretaket tilpasser jevnlig løpetider på innlån for å redusere likviditetsrisiko og imøtekomme regulatoriske krav til likviditetsindikatorer og kapitaldekning. Refinansiering av innlånssiden gir da behov for tilbakekjøp av egne utstedelser. I 2022 ble resultateffekten på grunn av tilbakekjøp av innlån -6,0 (-4,9) millioner kroner.

Sterkt varierende kredittpåslag i verdipapirmarkedet har også påvirket foretakets likviditetsportefølje. Samlet resultateffekt av verdifallet på foretakets verdipapirinvesteringer viser realiserte og urealiserte tap på -4,6 (-3,6) millioner kroner.

Samlet regnskapseffekt av verdiendringer på finansielle instrumenter for året 2022 ble -10,5 (-8,5) millioner kroner. Se note 6.

Foretakets utlån forvaltes av KLP Banken AS, og en stor del av driftskostnadene er regulert i en forvalteravtale med morselskapet. Forvalteravtalen er innrettet slik at KLP Boligkreditt AS belastes for sin andel av morselskapets kostnader til forvaltningen av boliglån basert på volum. Dette avregnes månedlig. Driftskostnader ut over dette er i hovedsak foretakets direkte kostnader til ekstern bistand som rating, revisjon og lignende. I 2022 er foretakets driftskostnader omtrent uendret sammenlignet med fjoråret.

I 2022 har KLP Boligkreditt AS kjøpt boliglån fra KLP Banken AS for 4,5 (6,0) milliarder kroner. Utestående boliglån på foretakets balanse er på tilnærmet samme nivå som ved utløpet av fjoråret.

Porteføljen av boliglån er pantesikret innenfor forsiktige verdivurderinger der alle låntakere vurderes med hensyn til betalingsevne og betalingsvilje før lån innvilges. Gjennomsnittlig utlån per kunde var 1,5 (1,5) millioner kroner. Alle utlån var til flytende rente betingelser.

Boliglånsporteføljen i foretaket hadde ved utløpet av 2022 en gjennomsnittlig gjeldsgrad (gjeld i prosent av estimert boligverdi - LTV) på 53 (52) prosent.

Det er heller ikke i 2022 bokført individuelle tap på boliglån og det var ingen mislighold over 90 dager ved årsslutt. Beregnede tapsavsetninger etter IFRS9 har i regnskapsåret gitt en resultateffekt på -40 (-1) tusen kroner. Se note 8.

Foretakets likviditetssituasjon er tilfredsstillende da foretaket har finansiering i større omfang enn det likviditetsbehovet fra driften krever.

KLP Boligkreditt AS er underlagt strenge regler for hvilke aktiva foretaket kan investere i. Porteføljen av likviditetsplasseringer består av sikre verdipapirer og innskudd i andre banker. Verdipapirene er sertifikater og obligasjoner med svært god sikkerhet, hovedsakelig obligasjoner med fortrinnsrett og Aaa rating.

Beholdningen av likvide midler benyttes til utbetaling av nye utlån eller til innfrielser og tilbakekjøp av innlån.

Som følge av at innlånsopptak skjer på de tidspunkter vilkårene anses som gunstige oppstår det fra tid til annen behov for å plassere ledig likviditet. Denne likviditeten bidrar til inntjeningen og gir fleksibilitet til å håndtere etterspørselen etter nye utlån.

Ved utløpet av 2022 var foretakets likviditet plassert med 0,4 (0,3) milliarder kroner i bankinnskudd og 1,4 (1,7) milliarder kroner i rentebærende verdipapirer. Verdipapirer bokføres til markedsverdi.

KLP Boligkreditt AS har etablert et program for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

Ved utløpet av 2022 har foretaket utestående OMF-gjeld på 12,6 (12,4) milliarder kroner. Av dette holdes en egenbeholdning på 0,4 (0,6) milliarder kroner. I løpet av året er det utstedt nye obligasjoner for 2,5 (3,5) milliarder kroner. Øvrig finansiering er egenkapital og lån fra morselskapet.

Obligasjonene er utstedt med sikkerhet i foretakets boliglånsportefølje. Alle utstedelser har oppnådd Aaa rating.

Foretakets gjeld til kredittinstitusjoner ved utløpet av året bestod av internfinansiering fra KLP Banken AS med 0,5 (1,1) milliarder kroner.

Forvaltningskapitalen var 14,1 (14,3) milliarder kroner ved årsslutt.

Basert på styrets forslag til disponering av resultatet, utgjorde ansvarlig kapital 918 (770) millioner kroner ved utløpet av året. Kjernekapitalen ble utvidet med 150 millioner kroner i mai 2022 og er identisk med ansvarlig kapital. Det gir en kapitaldekning og kjernekapitaldekning på 19,7 (16,4) prosent.

Gjeldende kapitalkrav inklusive kapitalbuffere er 12,0 prosent kjernekapitaldekning og 15,5 prosent kapitaldekning. Uvektet kjernekapitaldekning var 6,5 (5,4) prosent mot kravet på 3,0 prosent.

Risikovektet balanse var 4,5 (4,5) milliarder kroner. Soliditeten vurderes som god.

Årsregnskapet i KLP Boligkreditt AS viser et totalresultat for 2022 på 1,4 (27,0) millioner kroner. Styret foreslår at overskuddet tilføres annen egenkapital.

Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet.

KLP Boligkreditt AS avlegger regnskap i henhold til de internasjonale regnskapsstandardene IFRS som er godkjent av EU med tilhørende fortolkninger. Se note 2 for nærmere informasjon.

Ratingbyråenes vurdering av foretaket er viktig for de innlånsvilkår som oppnås. Foretaket har engasjert Moody's for å gi en kredittrating av foretakets obligasjoner. Alle utstedte OMF er gitt rating Aaa.

KLP Boligkreditt AS er underlagt KLP Bankens rammeverk for risikostyring. Dette har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinjer, rammer, rutiner og instrukser.

Det er fastsatt egne retningslinjer for de mest sentrale enkeltrisikoene (likviditets-,kreditt-, markeds-, operasjonell -, og compliance risiko) og en overordnet retningslinje for risikostyring som omfatter prinsipper, organisering, rammer mv. for bankens samlede risiko. Retningslinjene vedtas av styret og revideres minst én gang per år. Retningslinjene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner, reglementer og instrukser fastsatt på administrativt nivå.

Det er et mål at foretaket skal ha lav operasjonell risiko og opprettholde høy faglig kompetanse, gode rutiner og effektiv drift.

Foretaket omfattes av KLP Banken-konsernets prosess for vurdering og tallfesting av vesentlige risikoer og beregning av kapital- og likviditetsbehov (ICAAP/ILAAP). Kapitalbehovsvurderingen er framoverskuende, og i tillegg til å beregne behovet ut fra gjeldende eksponering (eventuelt rammer) vurderes behovet i lys av planlagt vekst, besluttede strategiske endringer mv. Foretakets styre tar aktivt del i disse vurderingene og i tilknytning til kapitalbehovsvurderingen vedtar styret et ønsket nivå for samlet kapital (kapitalmål).

Styrene i KLP Banken AS, KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS har utpekt et felles risikoutvalg. Risikoutvalget behandler saker særlig knyttet til risiko i konsernforetakene og har en rådgivende funksjon overfor styret i KLP Boligkreditt AS.

Foretakets vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, foretaksledelse, og en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse.

Styret fastsetter retningslinjene for foretakets virksomhet. Styret har avholdt åtte styremøter i 2022. Ved utløpet av året består styret av to kvinner og to menn.

Administrerende direktør har den daglige ledelse av foretaket i samsvar med instruks fastsatt av styret.

For styremedlemmer og daglig leder er det tegnet styreansvarsforsikring.

Redegjørelse om KLP Bankens foretaksstyring er tilgjengelig på KLPs nettsider

(https://www.klp.no/om-klp).

Det er ingen direkte ansatte i KLP Boligkreditt AS. Foretakets styring og ledelse ivaretas av personer som har ansettelsesforhold i KLP Banken AS.

Det er inngått en forvaltningsavtale med KLP Banken AS som omfatter administrasjon, IT-drift, økonomi- og risikostyring, samt innlån og likviditetsstyring.

Som en del av KLP-konsernet følger KLP Boligkreditt AS konsernets retningslinjer for likestilling og mangfold, der både mål, virkemidler og aktiviteter tar hensyn til de diskrimineringsgrunnlag lovverket beskriver. Egne mål for likestilling og mangfold er vedtatt i sentralt arbeidsutvalg.

KLP har en ambisjon om å være ledende innenfor samfunnsansvar og bærekraft i sin bransje. Samfunnsansvar er derfor et tydelig definert ansvar i KLP-konsernets strategi.

KLP Boligkreditt AS skal som en del av KLP-konsernet bidra til bærekraftige investeringer og ansvarlig forretningsdrift. Samfunnsansvar er av strategisk betydning for KLP. Dette virkeliggjøres ved handlinger knyttet opp til konsernets forretning. KLP har signert FNs Global Compact, og er med det forpliktet til å arbeide for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon. Utdypende beskrivelse av mål, tiltak og resultater er tilgjengelig på KLPs nettsider (https://www.klp.no/om-klp/samfunnsansvar).

KLP Banken AS signerte høsten 2019 FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift, og har forpliktet seg til å implementere disse prinsippene i sin virksomhet, inkludert i datterselskapene. Prinsippene for bærekraftig bankdrift innebærer at banker er transparente om hvordan deres produkter og tjenester skaper verdier for kunder og investorer, i tillegg til for samfunnet som helhet. Prinsippene skal veilede bankene i sitt arbeid for bærekraft, og støtte opp under samfunnets overordnede mål i tråd med FNs mål for bærekraftig utvikling og Parisavtalen.

KLP Banken AS ønsker å bidra til at kundene tar bærekraftige valg. Derfor tilbyr banken grønt boliglån til medlemmer i KLP som har en energivennlig bolig, eller som velger å gjøre tiltak som forbedrer boligens energieffektivitet.

I 2022 ble KLP medlem i PCAF, et globalt partnerskap av finansinstitusjoner som jobber for å utvikle og standardisere vurdering og rapportering av klimagassutslipp i investeringsporteføljer. KLP Banken AS er i gang med å kartlegge finansierte utslipp i PM-porteføljen, og vil jobbe videre med beregninger og målsettinger knyttet til dette i 2023.

Morselskapet KLP Banken AS sine lokaler både i Oslo og Trondheim er sertifisert som «miljøfyrtårn» gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn. Begge lokasjonene ble resertifisert i 2021.

For ytterligere informasjon og detaljer om samfunnsansvar og bærekraft viser vi til KLPs bærekraftsrapporter på klp.no Rapporter og presentasjoner - Finans og IR - om KLP - KLP.no

KLP Boligkreditt AS inngår som en del av finansieringsstrukturen i KLP Banken- konsernet.

Det norske samfunnet er inne i en turbulent tid med stor makroøkonomisk usikkerhet, og dette får også konsekvenser for husholdningene. Spesielt merkes høy prisvekst og økte renter på folks privatøkonomi. KLP Bankens AS medlemmer, som i hovedsak er offentlig ansatte og deres husstand, er i større grad enn andre grupper skjermet for risiko knyttet til sitt arbeidsforhold som ansatte i kommuner og helseforetak. KLP Banken legger derfor til grunn at vekstambisjonene kan fortsette og at risikoen for mislighold og tap vil være begrenset også i framtiden.

KLP Boligkreditt AS har konsesjon som boligkredittforetak og vil utvikles videre ved kjøp av lån fra KLP Banken AS eller KLP. Virksomheten skal i hovedsak finansieres gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i en sikkerhetsmasse bestående av boliglån. Foretaket skal bidra til at bankkonsernets innlånskostnader reduseres og dermed være en viktig bidragsyter til finansiering av boliglån til KLPs medlemmer.

Styret mener at potensialet for videre utvikling av foretaket er til stede og at en betydelig andel av KLP Bankens utlån til boligformål skal kunne finansieres av KLP Boligkreditt AS, herunder også finansieringsformer som bidrar positivt til miljø og bærekraft.

Årsregnskapet for KLP Boligkreditt AS er utarbeidet i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite, som godkjent av EU. Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak (årsregnskapsforskriften) inneholder enkelte krav til tilleggsopplysninger som ikke kreves etter IFRS. Disse tilleggsopplysningene er innarbeidet i notene til regnskapet.

Regnskapet er utarbeidet med utgangspunkt i prinsipp om historisk kost, med følgende unntak:

• Finansielle eiendeler og gjeld vurdert til virkelig verdi over resultatet.
• Finansielle eiendeler og gjeld vurdert etter reglene om virkelig verdi sikring.

For å utarbeide regnskap etter IFRS, må ledelsen foreta regnskapsmessige estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil påvirke foretakets regnskapsførte verdi av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader. Faktiske tall vil kunne avvike fra benyttede estimater. Områder hvor det er utvist skjønnsmessige vurderinger og estimater av vesentlig betydning for foretaket er beskrevet i note 3.

Alle beløp er presentert i tusen kroner uten desimal med mindre annet er angitt.

Regnskapet er satt opp etter forutsetning om fortsatt drift.

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene knyttet til finansielle instrumenter.

Kontanter og kontantekvivalenter er definert som fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid. Beløpet inkluderer ikke fordringer på kredittinstitusjoner som er knyttet til kjøp og salg av verdipapirer i forvaltningen av verdipapirporteføljene. Kontantstrømoppstilling er satt opp etter den direkte metoden.

Foretakets finansielle gjeld består av gjeld til kredittinstitusjoner og utstedte obligasjoner med fortrinnsrett.

Egenkapitalen i foretaket består av innskutt egenkapital og opptjent egenkapital.

Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra skatt som gjelder poster som er ført i utvidet resultat. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet på forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel balanseføres når det kan sannsynliggjøres at foretaket i fremtiden vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre seg skattefordelen.

Foretaket er en del av et finanskonsern og et skattekonsern. Eventuelle skattemessige overskudd kan, med unntak for de begrensninger som er gjort gjeldende gjennom finansieringsvirksomhetsloven, avgis i sin helhet til morforetak og datterforetak som konsernbidrag med skattemessig effekt.

Foretaket utbetaler ingen ytelser til ansatte, og omfattes ikke av reglene om finansskatt. Foretakets nominelle skattesats i 2022 utgjør 22 prosent.

Forventet tap (ECL) beregnes som kundens engasjementsstørrelse ved mislighold (EAD) ganger sannsynlighet for mislighold (PD) ganger tapsgrad gitt mislighold (LGD).

Misligholdssannsynlighet (Probability of Default - PD) er en beregnet sannsynlighet basert på statistiske modeller for å estimere sannsynligheten for at et engasjement går i mislighold i løpet av de påfølgende 12 måneders periode (12 måneders PD). I tillegg til å beregne 12 måneders har foretaket utviklet PD-kurver som benyttes til å beregne marginal-PDer for eksponeringens gjenværende levetid (Lifetime PD).

Tap gitt mislighold (Loss given default – LGD) er det foretaket forventer å tape gitt at et engasjement går i mislighold. Beregningen bygger på hvor sannsynlig det er at et misligholdt engasjement blir friskmeldt og forventet tap dersom engasjementet ikke blir friskmeldt.

Eksponering på misligholdstidspunktet (Exposure at default – EAD) er forventet eksponering mot kunden på et fremtidig misligholdstidspunkt.

I KLP Boligkreditt AS er vurderingene av hva som anses å være en betydelig endring i kredittrisiko for boliglån basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og "backstops". Den viktigste driveren for betydelig endring i kredittrisiko for boliglån er endring i sannsynlighet for mislighold (PD) fra første gangs innregning og til rapporteringstidspunktet. En relativ endring i 12 mnd. PD på mer enn 1,5 anses som en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg må endringen i 12 mnd. PD være minimum 0,6 prosentpoeng for at endringen skal vurderes som vesentlig. Engasjementer som er misligholdt i mer enn 30 dager vil automatisk bli plassert i trinn 2, og engasjementer med mislighold mer enn 90 dager plasseres i trinn 3. Lånene går tilbake til trinn 2 og trinn 1 når kriteriene for betydelig endring i kredittrisiko og mislighold ikke lenger er oppfylt. Et lån i trinn 3 vil være tre måneder i karantene før det kan flyttes tilbake til trinn 2 eller 1. Det vil si at man i tre måneder etter at lånet er blitt «friskmeldt» fortsatt vil ha lånet i trinn 3.

Mislighold er definert som «et krav som er forfalt med mer enn 90 dager, eller en konto som er sammenhengende overtrukket i minimum 90 dager (minimumsbeløp 1.000 kr). I tillegg er et engasjement ansett som misligholdt dersom det av forskjellige årsaker har blitt tapsmerket, for eksempel ved gjeldsforhandlinger, etablert gjeldsordning og/eller konkurs.

Boliglån følges i dag opp av en avdeling i banken som håndterer spesialengasjement ved hjelp av restanselister og oppfølginger i aktivitetssystemet. Foretaket benytter i dag egeninkasso frem til og med rettslig inndrivelse og gjennomføring av salg/tvangssalg. Eventuell restgjeld etter realisering av pant blir oversendt inkassoselskap for videre oppfølging dersom det ikke lykkes å komme frem til en nedbetalingsavtale.

Boliglån med mislighold > 90 dager gjennomgås og følges opp jevnlig. I tillegg gjennomgås også engasjementer hvor foretaket har fått opplysninger om gjeldsforhandlinger eller andre forhold som skulle tilsi økt risiko. Det foretas en tapsvurdering av disse engasjementene. Pantesikkerheten vurderes med bakgrunn i tidligere fastsatt verdi, i tillegg til nye opplysninger om foretakets pant i saken, for eksempel fra megler hvis salg/tvangssalg allerede er igangsatt. Dersom realisasjonsverdien viser seg å kunne bli lavere enn engasjementets restgjeld, foretas en tapsnedskrivning av engasjementet.

Engasjementer hvor det er foretatt individuell tapsnedskrivning, følges opp med sikte på å få realisert foretakets pant. Dette kan skje ved avtale om ordinært salg eller at vi følger opp rettslig ved hjelp av tvangssalg. I noen tilfeller kan betalingsavtale for å komme helt a jour være den beste løsningen, hvis kunden har betjeningsevne til dette. I sistnevnte tilfelle vil tapsnedskrivningen bli opprettholdt i minimum 1 år etter at lånet er tilfredsstillende betjent, før engasjementet anses som friskmeldt.

For boliglån/pantelån vil konstatering av tap skje først etter at pantet er realisert og videre rettslig pågang ikke har ført frem, det vil si etter begjæring om utleggsforretning ikke har gitt noe resultat. Saken legges da til overvåk hos inkassoselskap og følges opp rettslig med jevne mellomrom.

Foretaket har utviklet PD- og LGD-modeller for boliglånsporteføljen sin. Det er utviklet en PD-modell for nye boliglånskunder og en PD-modell for eksisterende boliglånskunder. Den første modellen benytter data som er tilgjengelig på søknadstidspunktet og er gyldig i tre måneder etter innvilgelse. Den andre modellen slår inn etter tre måneder, og benytter seg også av data som avhenger av kundens oppførsel (f.eks. antall overtrekksdager). Forklaringsvariabler i datagrunnlaget er alder, inntekt, antall purringer siste 12 måneder, antall overtrekksdager siste 12 måneder, belåningsgrad, medlåntaker, mislighold siste 12 måneder og produkttype.

Det viktigste måltallet for en PD-modell er modellens diskrimineringsevne, dvs. muligheten til å skille dårlige kunder fra gode kunder. Diskrimineringsevnen måles ved hjelp av ROC (Receiver Operating Characteristic), som sier noe om hvor stor andel av prediksjonene som er korrekte. Foretakets PD-modell for boliglån ble i 2022 oppdatert med data fra 2020 og 2021. I tillegg er grunnlaget for beregning av LTV oppdatert, dette medførte at modellen ble rekalibrert.

Sannsynlighet for mislighold gjennom levetiden (Lifetime PD) benyttes for alle boliglån i foretaket, unntatt seniorlån hvor det benyttes en forenklet tapsavsetning. Sannsynlighet for mislighold over levetiden (LTPD) til en kontrakt beregnes basert på aggregerte tall for hele datagrunnlaget for historisk observert misligholdsfrekvens for hvert år i kontraktenes levetid og den enkelte kontraktens sannsynlighet for mislighold 12 måneder etter oppstart. Resultatene fra modellutviklingen viser at misligholdsfrekvensen øker noe i år 2 før den deretter synker. Dette er i tråd med forventet resultat, ettersom man regner med at det tar litt tid før et nylig innvilget boliglån havner i problemer, slik at PD i år 2 er høyere enn i år 1. En kunde vil typisk strekke seg langt for å unngå mislighold på boliglånet, og vil typisk gå i mislighold på andre fordringer før han går i mislighold på boliglånet. Reduksjonen i PD på etter år 2 kan forklares med en «survivalship effect», dvs. at kontraktene som ikke har mislighold de første to årene typisk er av bedre kredittkvalitet, og etter hvert som lånene nedbetales så blir risikoen lavere. Erfaring fra bransjen er at kontrakter som har eksistert over en viss tid, konvergerer mot en stabil observert misligholdsfrekvens. For foretakets boliglånsportefølje er tre år satt som parameter for når misligholdsnivået konvergerer mot et langsiktig PD-nivå. Det langsiktige PD-nivået er satt til 0,3 prosent, som tilsvarer gjennomsnittlig PD for de beste kontraktene i porteføljen.

Eksponering ved mislighold (EAD) benyttes for alle boliglån i foretaket unntatt seniorlån hvor det benyttes en forenklet tapsavsetning. EAD-modellen har samme datautvalg som LTPD-modellen. Dersom en kontrakt misligholdes vil kontraktens saldo på tidspunktet være foretakets eksponering mot kontrakten (exposure at default). Man kan uttrykke EAD for en kontrakt som en funksjon av sannsynligheten for at kontrakten ikke nedbetales innen tidspunkt t. For nedbetalingslån estimeres EAD på tidspunkt t som kontraktens saldo på tidspunktet i henhold til nedbetalingsplanen multiplisert med sannsynligheten for at kontrakten ikke nedbetales innen tidspunkt t. Sannsynligheten for at en kontrakt avsluttes førtidig innen år t er beregnet som en prosentandel for hvert år frem i tid fra 1 til 7 år.

En viktig del av beregningen av forventet tap er å se på hvor stor andel av de misligholdte kundene som blir friske. Foretaket har sett på alle historiske mislighold over 90 dager og videre analysert endelig utfall av disse misligholdene. Resultatene av analysen viser en svært høy friskmeldingsgrad. Foretaket har siden oppstart håndtert mislighold og inkasso internt i banken/konsernet, og har én dedikert medarbeider som jobber med misligholdssakene i banken. Sakene følges tett, og det har vært et begrenset antall mislighold siden foretakets oppstart. Analysen viser at foretaket har hatt minimale tap, og de fleste mislighold har blitt friskmeldt.

Friskmelding er definert som at kontoen er tilbake i løpende status (ikke lenger 90 dager over forfall/90 dager overtrukket over foretakets vesentlighetsbeløp), eller at kontoen er avsluttet uten tap (typisk frivillig salg av pant eller refinansiering i annen bank). Ikke friskmeldt defineres som at inndrivelsesprosessen har resultert i at kontoen har et konstatert tap, eller at det er gjort en utleggsforretning mot kunden (tvangssalg av boligen eller inndrivelse av kausjon. Kunder med status "intet til utlegg" havner også i denne kategorien). Dersom kunden har inngått gjeldsordning defineres dette også som ikke friskmeldt. En siste mulighet er at vi ikke kjenner det endelige utfallet av misligholdet på grunn av kort tidshorisont mellom når misligholdstidspunktet og modelleringstidspunkt. Figuren under illustrerer de ulike utfallene et mislighold kan ha.

Observert friskmeldingsgrad skal beregnes og valideres for hvert nytt år på samme måte som denne er beregnet under modellutviklingen. Dersom observert friskmeldingsgrad avviker med mer enn 10 prosentpoeng fra estimatet som er benyttet i IFRS 9-modellen, skal det gjennomføres en vurdering av om det er nødvendig med tiltak, f.eks. re-estimering av modellen.

Et ledd i vurderingen av fremtidige tap er vurderingen av hvordan fremtiden vil se ut med tanke på de makroøkonomiske forholdene som påvirker foretakets kredittap, f.eks. rentenivå, boligpriser, arbeidsledighet m.fl. For å beregne forventet kredittap (ECL) har foretaket lagt til grunn tre ulike scenarioer, som sannsynlighetsvektes basert på en vurdering av hvor sannsynlig hvert av de tre skisserte scenarioene er. Foretaket har lagt til grunn ett forventet utfall, ett pessimistisk utfall og ett optimistisk utfall for forventet kredittap, hvor de tre scenarioene har en faktor for utfall og en sannsynlighet for at scenarioet inntreffer. Summen av de vektede scenarioene utgjør det forventede kredittapet, og sannsynligheten for at hvert scenario inntreffer vil således påvirke det forventede kreditttapet. I det forventede scenarioet antar vi uendrede boligpriser, det vil si på dagens nivå, og stabil PD. I det negative scenarioet er det lagt til grunn et boligprisfall på 10 prosent og en økning i gjennomsnittlig PD på 32 prosent, mens friskmeldingsgraden faller med 5 prosentpoeng. Dette scenarioet er tillagt 30 prosent sannsynlighet. I det positive scenarioet har foretaket lagt til grunn at boligprisene øker med 5 prosent og at gjennomsnittlig PD halveres. Dette scenarioet er tillagt 10 prosent sannsynlighet. Forventet scenario er således vektet med 60 prosent sannsynlighet.

Foretakets risikoforum vurderer hvert kvartal de tre scenarioene og vektingen av disse med bakgrunn i endringer i makroforhold eller andre forhold som vil kunne påvirke tapsnedskrivningene i foretaket.

Til prising av norske statsobligasjoner benyttes Nordic Bond Pricing som primærkilde. Kursene sammenlignes med kursene fra Bloomberg for å avdekke eventuelle feil.

Andre norske rentepapirer prises hovedsakelig ved bruk av kurser fra Nordic Bond Pricing. De papirene som ikke inngår hos Nordic Bond Pricing prises teoretisk. Teoretisk pris baseres på antatt nåverdi ved salg av posisjonen. Diskontering gjøres ved å benytte en nullkupongkurve. Nullkupongkurven oppjusteres med en kredittspread som skal hensynta obligasjonens risiko. Kredittspreaden beregnes ut fra en spreadkurve hvor obligasjonens durasjon hensyntas. Nordic Bond Pricing er hovedkilde for spreadkurver. Disse leverer foretaksspesifikke kurver og kurver for norske sparebanker, kommuner og kraft. Sparebanker har ulike spreadkurver basert på forvaltningskapital.

Virkelig verdi av utlån og innskudd uten rentebinding anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Virkelig verdi av utlån med rentebinding beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 14.

Alle fordringer på kredittinstitusjoner (bankinnskudd og sentralbanker) er til flytende rente. Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 14.

Disse transaksjonene verdsettes ved bruk av en verdsettelsesmodell, inkludert relevante kredittspreadjusteringer innhentet i markedet. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 14.

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 14.

Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser som enheten har tilgang til ved rapporteringstidspunktet. Eksempler på instrumenter i nivå 1 er børsnoterte papirer.

Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra observerbare markedsdata. Dette inkluderer priser basert på identiske instrumenter, men hvor instrumentet ikke innehar høy nok omsetningsfrekvens og derfor ikke anses som omsatt i et aktivt marked, samt priser basert på tilsvarende eiendeler og prisledende indikatorer som kan bli bekreftet fra markedsinformasjon. Eksempler på instrumenter i nivå 2 er rentepapirer priset ut fra rentebaner.

Instrumenter på nivå 3 innehar ikke observerbare markedsdata eller omsettes i markeder ansett som inaktive. Prisen baseres hovedsakelig på egne beregninger hvor reell virkelig verdi kan avvike hvis instrumentet skulle blitt omsatt.

I note 12 opplyses det om virkelig verdi av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som er regnskapsført til amortisert kost. Finansielle eiendeler målt til amortisert kost omfatter utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, norske kommuner og personkunder. Den oppgitte virkelig verdi for disse eiendelene er fastsatt etter metoder som faller inn under nivå 2. Finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost består av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer. Den oppgitte virkelig verdi for disse forpliktelsene er fastsatt etter metoder som faller inn under nivå 2.

Det har ikke vært noen overføringer mellom nivå 1 og nivå 2.

KLP Boligkreditt AS er et heleiet datterforetak av KLP Banken AS. Styret har etablert et rammeverk for risikostyring som har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinjer, rammer, rutiner og instrukser. Styret har vedtatt risikoretningslinjer som omfatter de mest sentrale enkeltrisikoene, samt en overordnet retningslinje for risikostyring som omfatter prinsipper, organisering, rammer m.v. for bankens samlede risiko. Retningslinjene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner og instrukser fastsatt på administrativt nivå. Retningslinjene angir hvilke avdelinger som er ansvarlig for håndtering av de ulike risikoene og omhandler også etablering av en egen risikostyringsfunksjon. Formålet med risikostyringsfunksjonen er blant annet å kontrollere at retningslinjene for risikostyring blir fulgt. Denne funksjonen utføres av avdeling for risikostyring og compliance, som har ansvar for å utarbeide periodiske risikorapporter til ledelsen og styret, samt rapportere ved eventuelle brudd på retningslinjer. Avdelingen, som har en uavhengig rolle i forhold til øvrige avdelinger, har også andre oppgaver knyttet til foretakets risikostyring. Ansvaret for den operative styringen av foretakets likviditetsrisiko og renterisiko tilligger finansavdelingen.

Styret har vedtatt en retningslinje for kredittrisiko som inneholder overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til kredittrisiko. Retningslinjen slår fast at banken skal ha en lav kredittrisikoprofil og inneholder begrensninger på typer av utlån og prinsipper for organisering og drift av selskapets utlånsvirksomhet. Retningslinje for kredittrisiko inkluderer også en overordnet fullmaktsstruktur for utlån og øvrig motpartseksponering.

I KLP Boligkreditt AS er det kun lån med pant i boligeiendom i porteføljen, hovedsakelig innenfor 75 prosent belåningsgrad. I lånesaksbehandlingen vurderes låntagers betjeningsevne og panteobjektets verdi, og lån ytes kun innenfor fastsatte rammer og fullmakter.

Markedsverdien på panteobjektene oppdateres kvartalsvis med markedsverdi fra Eiendomsverdi AS.

KLP Boligkreditt AS benytter et risikoklassifiseringssystem til å risikoklassifisere personkunder med lån eller kreditter. Kundene blir klassifisert fra A til K, hvor A indikerer svært lav risiko, mens K er kunder som har påført banken tap. Input til risikoklassifiseringen sammenfaller i stor grad med input til PD-modellen, men PD-modellen er mer granulær. Nedenfor vises en fordeling hvor volum av utlån er fordelt på lav, middels og høy risiko, hvor lav risiko er definert som utlån til kunder med A- eller B-klassifisering, middels risiko er definert som utlån til kunder med C- eller D-klassifisering, og høy risiko definert som utlån til kunder med E- til K-klassifisering.

Tabellen nedenfor viser sum balanseført verdi for de ulike risikoklassene og per trinn i nedskrivningsmodellen. Trinn 1 er alle friske lån, som skal nedskrives med beregnet tap for 12 måneder. Trinn 2 indikerer at engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko siden første gangs innregning på balansen, og betyr at lånet skal nedskrives med beregnet tap over hele løpetiden. Trinn 3 er alle lån i mislighold (over 90 dagers restanse) eller med individuell tapsnedskrivning, og skal nedskrives med beregnet tap over hele løpetiden.

Foretaket investerer også i verdipapirer utstedt av stat, kommuner og fylkeskommuner, og vil videre ha kredittrisikoeksponering i form av såkalt ”fyllingssikkerhet”. Fyllingssikkerheten kan utgjøre inntil 20 prosent av sikkerhetsmassen. Fyllingssikkerheten kan etter foretakets interne retningslinjer være i form av innskudd i banker som tilfredsstiller minstekrav til rating samt obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av norske kredittforetak.

KLP Boligkreditt AS måler maksimumseksponering som hovedstol og påløpt rente. Det utveksles ikke kontant- eller verdipapirsikkerhet eller utføres andre kredittforbedringer. Tabellen under viser maksimumseksponeringen for KLP Boligkreditt AS.

Foretaket har ikke påløpte tap på utlån. Foretaket anser alle fordringer som tilfredsstillende sikret. Utlånene er pantesikrede lån innenfor 75 prosent av markedsverdi, og eventuelle tap vil først oppstå når panteobjektets realisasjonsverdi blir mindre enn lånets restgjeld.

Foretakets utlån er i sin helhet knyttet til finansiering av fast eiendom med sikkerhet innenfor 75 % av boligens verdi. Alle låntagerne er norske og pantesikkerheten er i norske boliger. Foretaket har altså en konsentrasjonsrisiko hvor det er eksponert mot et generelt verdifall i det norske boligmarkedet.

Konsentrasjonen mot enkeltlåntakere er begrenset av individuelle styrefastsatte rammer. KLP Boligkreditt AS største eksponering per 31. desember 2022 var på omlag 0,1 % av foretakets totale utlån.

Renterisiko måles som verdiendring ved ett prosentpoengs endring i alle renter.

Retningslinje for markedsrisiko er foretakets overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til markedsrisiko. Retningslinjen slår fast at markedsrisikoen skal søkes redusert slik at den samlede markedsrisiko er lav. Det fremgår videre at foretaket ikke aktivt skal ta posisjoner som eksponerer foretaket for markedsrisiko. Videre er det i retningslinjen fastsatt rammer for renterisiko både for den samlede renterisikoen for uendelig tidshorisont og for rullerende 12-månedersperioder. Rammene er satt som et fast kronebeløp, og nivået på rammene skal sikre at den vedtatte lave markedsrisikoprofilen etterleves. Det operative ansvaret for styring av foretakets markedsrisiko tilligger KLP Bankens finansavdeling. Avdeling for risikostyring og comliance rapporterer månedlig foretakets faktiske eksponering i forhold til rammer etter retningslinjer fastsatt av styret.

Renterisiko oppstår fordi rentebindingstiden for eiendeler og gjeld ikke er sammenfallende. Tabellen nedenfor viser reprisingstidspunkt for foretakets rentebærende eiendeler og gjeld, og gapet viser forskjellen mellom eiendeler og gjeld som kan rentereguleres innenfor de gitte tidsintervallene. Utlån med flytende rente og kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner forutsettes å kunne reprises innenfor en horisont på 0-3 måneder. Gjeld og verdipapirer er lagt i tidsintervallet der det er avtalt renteregulering.

Styringen av KLP Boligkreditts likviditetsrisiko må ses i sammenheng med styringen av likviditetsrisikoen i KLP Banken konsernet. For konsernet er det etablert en retningslinje for likviditetsrisiko som inneholder prinsipper, retningslinjer, krav og rammer som gjelder for styring av likviditetsrisikoen. Retningslinjen slår fast at konsernet skal ha en moderat likviditetsrisikoprofil og det er fastsatt ulike krav og rammer for å etterleve dette, herunder mål for innskuddsdekning, rammer for refinansieringsbehov for ulike tidshorisonter og krav til likviditetsbuffer. Styret har videre vedtatt en beredskapsplan finansielle kriser (herunder likviditetskriser) som en del av foretakets gjenopprettingsplan. I tillegg til krav på konsernnivå er det etablert egne spesifikke krav for KLP Boligkreditt AS, herunder krav til stadig positiv kontantstrøm, rammer for refinansieringsbehov og krav til likviditetsreserve og trekkrettighet. Det operative ansvaret for styring av foretakets likviditetsrisiko tilligger bankens finansavdeling. Avdeling for risikostyring og compliance rapporterer foretakets faktiske eksponering i forhold til rammer etter retningslinjer fastsatt av styret.

Tabellene nedenfor viser forfallsanalyse av foretakets eiendeler og gjeld inkludert stipulerte renter.