Årsrapport 2020 - KLP Skadeforsikring AS

KLP Skadeforsikring AS er et heleid datterforetak av Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Foretakets hovedformål er å styrke KLPs posisjon i det offentlige markedet. Foretaket er en totalleverandør av forsikringsløsninger til dette markedet, bedrifter med offentlig tilknytning, samt medlemmer i konsernets pensjonsordninger. Foretaket har siden starten i 1993 bygget opp en solid forsikringsportefølje og er en betydelig aktør innenfor disse segmenter til kommunesektoren.

Styret i Kommunal Landspensjonskasse utgjør generalforsamlingen i KLP Skadeforsikring AS.

Generalforsamlingen er foretakets øverste myndighet og godkjenner årsregnskap, årsberetning og anvendelse av overskudd, eller dekning av underskudd, samt andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under dennes myndighet.

Styret skal føre tilsyn med foretakets daglige ledelse og foretakets virksomhet for øvrig. Styret i KLP Skadeforsikring AS har syv medlemmer og to varamedlemmer. Tre medlemmer velges blant ansatte i eierforetaket. I tillegg velges to styremedlemmer med varamedlemmer av de ansatte i skadeforetaket. To styremedlemmer velges blant personer som ikke er ansatt eller har tillitsverv i foretaket eller i en annen finansinstitusjon. Konsernsjef i KLP oppnevnes normalt som styrets leder.

Styret består av Sverre Thornes (leder), Marianne Sevaldsen, Lene Elisabeth Bjerkan, Jan Hugo Sørensen, Camilla Dunsæd, Anders Storløkken (valgt av de ansatte) og Mona Wittenberg (valgt av de ansatte). Varamedlemmer er Camilla Gravem og Leiv Askvig (begge valgt av de ansatte).

Alle forsikringsforetak er underlagt kontroll fra Finanstilsynet som kontrollerer at foretaket driver på en forsvarlig måte, og i samsvar med lovgiving, forskrifter og rundskriv gitt av Finanstilsynet.

Foretaket har samme ekstern revisor som eierforetaket. Det er revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers AS som reviderer foretakets regnskap og rutiner.

Konsernet har en sentral stab med interne revisorer som også på et operasjonelt nivå gjennomgår foretakets virksomhet. Internrevisjonen opererer etter instruks fastsatt av styret og rapporterer til styret minimum en gang per år. Konsernets Finansseksjon innehar også enkelte kontrollfunksjoner i forhold til foretaket.

Konsernets Risikostyringsenhet ivaretar rollene som uavhengig risikostyrings- og aktuarfunksjon. Foretaket har etablert en foretaksintern Compliance-funksjon. Funksjonene rapporterer direkte til administrerende direktør og styret.

I foretaket er det etablert en Risikostyringskomité bestående av foretakets ledergruppe, samt to ledende fagpersoner innen risikostyring og reassuranse. Risikostyrings- og Compliance-funksjonene har møterett i komiteen. Komiteens mandat er å drøfte foretakets risikobærende evne og vilje, sentrale risikoer i foretaket og forberede fremlegg for foretakets styre innen risikorelaterte tema.

Foretaket benytter balansert målstyring som en viktig del av den strategiske styringen.

Ledelsen i KLP Skadeforsikring AS består av administrerende direktør og seks seksjonsledere med ansvar for henholdsvis salg til privatkunder, salg til offentlige og bedriftskunder, skadeoppgjør, produkt, IT og økonomi.

2020 vil bli husket for utbruddet av Covid-19 og kvikkleireskredet i Gjerdrum.

Covid-19 fikk større effekt på foretakets drift enn på de forsikringstekniske resultatene. Det var særlig krav innen reiseforsikring som økte. Antall meldte skader innen reisebransjene var i de innledende periodene fem til seks ganger det normale. Økningen relaterte seg til avbestilling av reiser, evakuering og hjemtransport. For året ble det meldt 6 800 skader, med et samlet krav på 29 millioner kroner, mot 4 500 skader og 23 millioner kroner for 2019. Som følge av generelt lavere reiseaktivitet i 2020 hadde reiseforsikringsbransjen likevel bedre skaderesultat enn i et normalår.

Effekten fra Covid-19 på motorbransjene antas også å ha vært positiv, og disse bransjene hadde lavere skadekostnader enn i et normalår. Årsaken til bedringen antas å ligge i lavere mobilitet og lavere ferieaktivitet.

Covid-19 ble i april 2020 av myndighetene inkludert på listen over godkjente yrkessykdommer. Foretaket er markedsleder innen personalforsikring til offentlig ansatte, og er således i særlig grad eksponert mot denne utvidelsen. Det er foreløpig stor usikkerhet knyttet til hvor stor effekt dette vil ha på den underliggende forsikringsrisikoen.

Kvikkleireskredet i Gjerdrum rammet få av selskapets kunder direkte. Skredet er definert som en naturskade, og Norsk Naturskadepool har foreløpig anslått de totale skadene til 900 millioner kroner. Foretakets økonomiske ansvar er således definert ut fra dets markedsandel innen innenlandsk eiendomsforsikring. I tillegg kommer kostnader knyttet til andre typer krav relatert til skredet. Samlet er foretakets kostnad beregnet til 47 millioner kroner, hvorav selskapets reassuranseprogram vil dekke 15 millioner kroner.

Antall store skader er om lag som forventet. Det er i 2020 registrert tre skader over 25 millioner kroner, med skadeanslag på 107 millioner kroner, hvorav den ene er kvikkleireskredet.

Foretaket opplever fortsatt et uforholdsmessig høyt antall mellomstore skader, særlig innen kommunal eiendomsforsikring. Antall skader i intervallet mellom 5 og 25 millioner kroner utgjør en samlet erstatning på 190 (164)¹ millioner kroner.

Årets største brann var påtent. Gjennom flere år har likevel et fellestrekk i flere av brannene vært at de har startet i søppelkasser i tilknytning til bygg. Dette er en prioritert problemstilling for foretaket, og vektlegges fortsatt i alle skadeforebyggende aktiviteter.

2020 har vært preget av høy anbudsaktivitet. Det er en økning av premien på grunn av svak lønnsomhet over tid i det kommunale markedet.  Pandemien har også hatt innvirkning, etter at Covid-19 ble tilført listen over yrkessykdommer som kommer inn under yrkesskadeloven.

Foretaket har beholdt sin posisjon i det offentlige markedet. Det har styrket sin posisjon innenfor yrkesskade, men har noe lavere andel innenfor kommuneeiendom og gruppeliv. For fylkeskommuner er markedsposisjonen styrket.

Det offentlige markedet hadde en samlet bestandspremievekst på 27 millioner kroner i løpet av året, til 615 millioner kroner.

Foretaket har hatt en god vekst og lyktes godt med kundearbeidet i bedriftsmarkedet. Lønnsomheten er styrket, samtidig som fornyelsen ble gjennomført med lav kundeavgang. 

Bestandspremieveksten var på 64 millioner kroner, til 401 millioner kroner.

Kundesegmentet Personmarkedet har blitt en betydelig del av foretakets forretningsvolum. Foretaket leverer privatforsikringer til medlemmer i KLPs kollektive pensjonsordninger i offentlig sektor. Det er fortsatt kraftig og stabil vekst i personmarkedet. Bestandspremieveksten i 2020 var 102 millioner kroner, noe som er den hittil største veksten i et enkeltår. Bestandspremien per 2020 er 786 millioner kroner i dette markedet.

Foretaket er en liten aktør i det totale privatmarkedet, med en markedsandel per 4. kvartal 2020 på 1,7 prosent. Samtidig har 8,7 prosent av KLP-medlemmene privatforsikringer i foretaket.

Samarbeidet med kunder og meglere er godt, noe som bekreftes gjennom de gode resultatene både i kundeundersøkelser, meglerundersøkelser og i evaluering av kundeaktiviteter.

For tiende år på rad ble foretaket kåret som vinner i forsikringsundersøkelsen i bedriftsmarkedet (EPSI²). Det er i særlig grad servicekvalitet og kundekommunikasjon som utpeker seg positivt sammenlignet med de øvrige foretak i undersøkelsen.

Foretaket mottok i 2020 pris fra Norske forsikringsmegleres forening for "Korrekt polise første gang". Denne prisen omfatter både de offentlige kundene og bedriftsmarkedskundene. Foretakets løpende kundetilfredshetsundersøkelse viser videre at foretaket har høy leveransekvalitet innen skadeoppgjør.

Det skadeforebyggende arbeidet rettet seg hovedsakelig mot brannutfordringen i kommunale boliger og brann som starter i avfallsbeholdere.  Som følge av pandemien og nedstegningen den 12. mars ble dette endret fra fagdager ute hos kundene, til digitale gjennomganger av skadeforebyggende aktiviteter. I perioden etter nedstengningen har foretaket gjennomført 12 webinarer, og til sammen 820 personer fra kommuner i hele landet har deltatt på disse webinarene.

Det er utviklet ni e-læringskurs med ulike skadeforebyggende temaer, og tre animasjonsfilmer om eiers ansvar for det systematiske sikkerhetsarbeidet i byggverk. Filmene er et samarbeidsprosjekt mellom DSB³, Dibk⁴, Norsk Brannvernforening og KLP Skadeforsikring. Tilbakemeldinger fra kundene viser at dette har vært viktige tiltak for å styrke kunnskapen og redusere risikoen for uønskede hendelser. Digital gjennomføring av kurs bidrar også til at flere kan delta.

I tråd med konsernets verdier og samfunnsansvar søker foretaket å etablere tiltak for å bedre miljøet på de områdene det kan påvirke. Flere kunder etterspør også foretakets konkrete tiltak innen klimaområdet, og setter krav om klimanøytralitet.

Foretakets påvirkning på ytre miljø og klima kommer fra egen aktivitet, indirekte via samarbeidspartnere og leverandører, samt via investeringer i foretak og eiendom.

Foretaket er direkte eksponert for skader som oppstår som følge av endringer i det lokale klimaet. Prising av foretakets reassuranse er påvirket av de globale skadehendelsene som oppstår som følge av klimaendringer. Administrerende direktør er medlem i Bransjestyret Skadeforsikring i Finans Norge, og foretaket har en styrerepresentant i Norsk Naturskadepool. Foretaket er også representert i Norsk Naturskadepools skadeutvalg. Gjennom dette har foretaket inngående innsikt, og deltar aktivt i det arbeidet som gjøres på klimaområdet innen Finans Norge.

Som et ledd i foretakets arbeid og engasjement for redusert klimapåvirkning vil foretaket øke bruken av forenklede typer skadeutbedring, redusere bruken av leiebiler ved motorskader, øke gjenbruk av deler ved skadeutbedring, og øke bruken av miljøsertifiserte leverandører innen skadeoppgjørstjenester. Fra og med 2020 har foretaket målt sitt CO²-avtrykk innen sentrale oppgjørsprosesser, og har målsatt en reduksjon av utslipp knyttet til skadesanneringsprosessen.

Innkjøpspolicyen setter krav til leverandørens holdning til miljø, samfunnsansvar og etikk. Alle leverandører skal være kjent med, og følge KLPs prinsipper for samfunnsansvarlig leverandøradferd.

Som en direkte følge av Covid-19 har de ansatte hatt langt lavere reiseaktivitet enn normalt. Møteaktivitetene har i stor grad blitt overført fra fysiske reiser til videomøter. Denne endringen ventes å bli videreført også når reiserestriksjoner blir opphevet i løpet av 2021, og vil medføre en varig reduksjon i foretakets klimautslipp.

KLP-konsernet er en ledende aktør innen etisk og samfunnsansvarlig investeringsaktivitet. Internasjonale konvensjoner og normer for etiske vurderingskriterier er lagt til grunn ved investeringsbeslutninger i fondene.

KLP Kapitalforvaltning forvalter fem fond med særskilt miljøprofil, såkalte «Svanefond». Per årsslutt 2020 var 3,4 prosent av foretakets midler, investert i to av disse fondene. Foretaket vil øke dets andel i disse fondene i 2021.

KLP-konsernets foretaksstyring er i overensstemmelse med den norske anbefalingen for god eierstyring og foretaksledelse, så langt den passer for den gjensidige foretaksformen. KLP Skadeforsikring følger KLPs praksis på dette området.

Det legges stor vekt på et godt arbeidsmiljø. Dette har vært spesielt krevende, men også viktig, i 2020. Nær alle ansatte har i store deler av året hatt hjemmekontor. Deler av organisasjonen fikk som følge av restriksjonene knyttet til Covid-19 også en vesentlig økt arbeidsbelastning. Digital medarbeideroppfølging og organisasjonsutvikling har vært i fokus gjennom denne perioden. KLP iverksatte også en rekke generelle tiltak for å lette den enkeltes arbeidshverdag hjemme. Den årlige medarbeiderundersøkelsen viste ytterligere forbedring sammenlignet med året før, noe som indikerer at tiltakene har truffet godt.

Det er ikke meldt om arbeidsrelaterte skader eller ulykker blant de ansatte i 2020. Foretaket har etablert gode prosesser for samarbeidet med de ansattes representanter og vernetjenesten.

I 2020 valgte 3 personer tilsvarende 2,1 prosent (7,8) å slutte i KLP Skadeforsikring . Samlet sykefravær falt i 2020 og var 3,4 prosent (4,8), fordelt med 1,3 (2,1) prosent for korttidsfravær og 2,1 (2,8) prosent for langtidsfravær. Foretakets ambisjon er å opprettholde det samlede sykefraværet under 4,0 prosent.

KLP ønsker å være en attraktiv arbeidsplass hvor alle ansatte opplever å bli respektert for den de er uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre personlige forhold. I introduksjonsprogrammet for nye medarbeidere i KLP gjennomgås KLPs verdigrunnlag, etiske retningslinjer og retningslinjer for likestilling og mangfold. Styret oppfatter at mangfoldet er godt ivaretatt i foretaket.

Analyser viser at det er lønnsmessige skjevheter mellom menn og kvinner. Forskjell i gjennomsnittslønn skyldes i all hovedsak at det er en overvekt av menn i de best betalte stillingene. Foretaket har som mål å ha kjønnsbalanse i ledende stillinger og tyngre fagstillinger. Målet er å ha minst 40 prosent av hvert kjønn blant ledere. Dette er foreløpig kun nådd på mellomledernivå. Foretaket bruker blant annet rekruttering, holdningsarbeid blant de ansatte og deltakelse på konsernets lederutviklingsprogram som virkemidler for å nå målene.

Ved utgangen av 2020 var 4 av 7 styremedlemmer kvinner.

Forsikringsresultatet (premie minus erstatninger) for hendelser inntruffet i 2020 var 276 millioner kroner, en økning fra 108 millioner kroner i 2019. Resultatforbedringen skyldes en generell prisjustering, samt at foretaket ikke har vært eksponert for det samme antall store skader som i 2019.

Erstatningene for tidligere meldte skader er redusert med 117 millioner kroner for alle bransjer samlet, tilsvarende 6,4 prosent av avsetningene ved inngangen til 2020. Oppløsningene er fortsatt i stor grad knyttet til yrkesskaderelatert forretning. Også avsetning for eldre eiendomsskader er blitt noe redusert, hovedsakelig som følge av regresser.

Finansmarkedene var svært volatile gjennom første halvdel av 2020, men viste en jevn stigning gjennom annet halvår. Samlet sett ble avkastningen på investerte midler tilfredsstillende i 2020.

Samlet avkastning på forvaltede midler ble 5,0 prosent (6,7). Aksjeporteføljen hadde en samlet avkastning på 10,2 prosent. Renteplasseringer i henholdsvis omløps- og anleggsporteføljene ga 4,8 og 3,2 prosent avkastning. Foretaket har to eiendoms-investeringer, hvor andelen i et kjøpesenter ble nedskrevet, mens kontorbyggene ble oppskrevet. Netto effekt var en oppskrivning på 6 millioner kroner. Porteføljen ga en årsavkastning på 5,2 prosent.

Kostnadsprosenten for egen regning ble i 2020 redusert til 17,6 prosent (18,5). Dette var noe bedre enn hva som var målsatt, og er på nivå med markedet generelt. De nominelle driftskostnadene var som forventet.

Foretaket oppfyller alle regulatoriske krav med god margin. Solvensmarginen var 237 prosent ved utløpet av 2020 (240). Foretaket har definert et langsiktig mål for sin solvensmargin på minimum 200 prosent.

Foretakets rapport om soliditet og risikostyring er publisert på konsernets nettside, klp.no.

Foretaket har etablert de uavhengige risikostyrings- og aktuarfunksjonene ved kjøp av tjenester i fra konsernets risikostyringsenhet, mens foretaket har etablert egen compliancefunksjon. De uavhengige kontrollfunksjonene avgir sine periodiske rapporter til styret og administrerende direktør.

For å sikre en helhetlig risikokontroll i foretaket er det etablert en risikostyringskomité hvor sentrale risikorelaterte temaer blir diskutert.

Foretaket baserer sin prising av forsikringsrisiko på historisk skadeinformasjon.

Som følge av en betydelig andel forretning med lang avviklingstid, og en stor andel forretning som er eksponert for storskade, har KLP Skadeforsikring en høyere andel forsikringsrisiko enn markedet generelt. For å redusere denne særegne risikoen har foretaket gjennom mange år hatt sin vekst innen personmarkedet, og små og mellomstore bedrifter.

Reassuranseprogrammet begrenser foretakets egenregning per skadehendelse. Avgitt premie til reassuranse utgjorde 4,1 prosent av opptjent premie i 2020. Dette er en svak økning fra året før og skyldes økte priser på reassuranse.

Som følge av foretakets betydelige andel forretning med lang avviklingstid, bygges det opp betydelige forsikringstekniske avsetninger. Finansinntektene utgjør derfor en stor andel av foretakets verdiskapning.

Ved årets utgang forvaltet  KLP Skadeforsikring 4 685 millioner kroner (4 437).

KLP Skadeforsikring måler løpende sin risikoeksponering i investeringsporteføljen, og styret mottar rapportering av status og analyser av investeringsporteføljens svingningsrisiko. Risikorammene er fastsatt ut fra foretakets bufferkapital. Foretakets risikoeksponering har ikke på noe måletidspunkt oversteget de fastsatte grensene.

Foretaket har en betydelig portefølje av anleggsobligasjoner, hvor forfallsstrukturen tar hensyn til utbetalingsprofilen for erstatningsreservene. Dette medfører at svingning i rentenivåene delvis blir nøytralisert.

Den største ikke-statlige enkelteksponering i investeringsporteføljen er bokført til 121,2 (120,7) millioner kroner, tilsvarende 2,6 (2,7) prosent av samlede investeringsaktiva.

Foretaket sprer avgitt ansvar på et bredt utvalg av reassurandører. Ingen reassurandør hadde svakere kredittrating enn A- ved avtaleinngåelse.

Likviditetsrisikoen for foretaket knytter seg først og fremst til kostnader ved frigjøring av midler for å møte forpliktelser ved forfall. Disse vurderes å være marginale.

Foretaket er kvalitetssertifisert gjennom Veritas ISO 9001:2015. Dette innebærer at foretakets rutiner jevnlig revideres, både av foretaket selv, og årlig av ekstern kvalitetsrevisor. De årlige revisjonene bekrefter at foretaket har etablert gode rutiner for å sikre enhetlig og korrekt saksbehandling og betjening av kundene.

Foretakets drift skjer i stor grad ved bruk av elektroniske verktøy. Det er derfor stort fokus på sikring mot, og eventuell håndtering av, driftsavbrudd knyttet til IT-systemene. Ved utvikling av nye løsninger vil også drifts- og personvernsikkerhet være et førende kriterium.

De ansatte har siden mars 2020 i utstrakt grad benyttet hjemmekontor. Det har i stor grad vært fokusert på å håndtere og redusere den operasjonelle risikoen dette vil kunne medføre.

KLP Skadeforsikring er tilsluttet Autorisasjonsordningen i skadeforsikring. Dette er en nasjonal godkjenningsordning som fremmer og sikrer nødvendig kunnskap, holdninger, og ferdigheter hos selgere og rådgivere. Ordningen utvides i fra våren 2021 til å omfatte salg innen alle markedssegmenter.

Det generelle prisnivået på forsikring er stigende. Dette gjelder også for foretakets produkter, men både produktene og tjenestene er fortsatt konkurransedyktige.

Økt bestandspremie er kritisk for å forbedre produktivitet og konkurransekraft. Foretaket har tett oppfølging av lønnsomhet i forsikringsbestanden og setter inn tiltak i de segmentene som utvikler seg negativt. Som et ledd i dette økte foretaket i 2019 og 2020 det generelle prisnivået i enkelte segmenter, i tillegg til at enkelte kunder og kundegrupper fikk ytterligere prisøkning. Foretaket opplever at disse tiltakene har hatt den forventede positive effekten, og tiltakene vil bli videreført også i årene som kommer.

KLP Skadeforsikring legger stor vekt på forebyggende tiltak som reduserer skadeprosenten og dermed bidrar til bedre lønnsomhet. Foretaket er spesielt bekymret for omfanget av branner forårsaket av åpen ild i søppelkasser, og vil videreføre arbeidet for å forebygge konsekvensene av dette.

Det er en økt usikkerhet knyttet til endret risiko i forbindelse med Covid-19, spesielt innenfor yrkesskadebransjen. Situasjonen følges nøye, og nivå på premie og avsetninger vil vurderes fortløpende.

KLP som konsern har en sterk markedsposisjon i det norske markedet. Felles kundeinnsikt og kompetanse er et godt fundament for videre utvikling av foretaket. Foretakets eiere og deres ansatte skal oppleve at foretaket har tilgjengeliggjort den informasjonen de trenger på en forståelig måte.

Den generelle teknologiske utviklingen fokuserer på enkelhet og tilgjengelighet av kundenes egen informasjon. Dette er ikke minst viktig for forsikring, som representerer trygghet i kundenes hverdag, både for eiendeler og kundenes helse. Dette vil være førende for foretakets prioriteringer innen teknologisk utvikling, kompetanse og prosesser. Som en konsekvens av dette vil det også i årene som kommer bli lagt ned betydelige ressurser i teknologisk utvikling.

Finansmarkedene var i 2020 preget av stor usikkerhet knyttet til de økonomiske effektene av Covid-19. Denne usikkerheten forventes å kunne prege markedene, og dermed foretakets finansavkastning, også i 2021.

Det ventes at anbudsaktiviteten kommer til å holde seg på et høyt nivå også i 2021. Markedet er i bevegelse innen yrkesskade for kommuner etter dekningsutvidelsen med Covid-19. Det vil kunne medføre høyere erstatningsutbetalinger, noe som vil ha betydning for prisen på denne forsikringen. Foretaket følger utviklingen og vil også fremover være med i alle anbudskonkurranser og være en attraktiv leverandør for kommuner og fylkeskommuner.

Foretaket har fortsatt vekstambisjoner innenfor det definerte bedriftsmarkedet, og har etablert gode kundeprogrammer som skal støtte opp under målet om fornøyde kunder og lønnsom utvikling av porteføljen.

Det er i overkant av 700 000 personer i målgruppen for personmarkedet. Foretaket har distribusjon gjennom telefon og digitale flater, samt andre markedsaktiviteter, som skal muliggjøre at enda flere i målgruppen flytter sine privatforsikringer til KLP Skadeforsikring. Det er fortsatt lav avgang og høy kundetilfredshet blant kundene. Organisasjonen er «rigget» for videre vekst, og foretaket forventer å se samme vekst i nærmeste fremtid som de siste to årene.

KLP Skadeforsikring er ledende leverandør av forsikringer til KLPs eiere. Innen personmarkedet viser nøytrale prissammenligninger at også medlemsproduktene generelt sett plasserer seg blant de beste. Foretaket skiller seg vesentlig fra konkurrentene når det gjelder høy servicekvalitet. Samlet utgjør dette et godt utgangspunkt for fremtidig vekst.

Årsregnskapet er satt opp i henhold til Forskrift nr. 1775 av 18. desember 2015: "Forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak (årsregnskapsforskriften).

Dette innebærer at foretakets årsregnskap er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (EU-godkjent IFRS/IAS) med de tillegg og unntak som følger av årsregnskapsforskriften.

Regnskapet er utarbeidet med utgangspunkt i prinsipp om historisk kost, med følgende unntak:

• Finansielle eiendeler og gjeld vurdert til virkelig verdi over resultatet.

For å utarbeide selskapsregnskap etter årsregnskapsforskriften, må ledelsen foreta regnskapsmessige estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil påvirke foretakets regnskapsførte verdi av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader. Faktiske tall vil kunne avvike fra benyttede estimater. Områder hvor det er utvist skjønnsmessige vurderinger og estimater av vesentlig betydning for foretaket er beskrevet i note 3.

Alle beløp er presentert i tusen kroner uten desimal med mindre annet er angitt.

Regnskapet er satt opp etter forutsetning om fortsatt drift.

1. Nye og endrede regnskapsprinsipper er tatt i bruk av foretaket i 2020

Det er gjort endringer i IAS1 «Presentasjon av finansregnskap» og IAS 8 «Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsestimater og feil» slik at vesentlighet definerer konsistent i standardene og rammeverket. Det klargjøres når informasjon er vesentlig og det tas inn nærmere veiledning i IAS 1 om uvesentlig informasjon.

Endringene avklarer særlig:

• at begrepet å tilsløre vesentlig informasjon gjelder situasjoner der virkningen tilsvarer at informasjon er utelatt eller misvisende, og at enheten vurderer vesentlighet sett i forhold til regnskapet som helhet, og
• hvem som er primærbrukere av finansregnskap til allment bruk som finansregnskapet skal rettes mot ved å definere dem som nåværende og potensielle investorer, långivere og andre kreditorer som må støtte seg på finansregnskap til allment bruk for store deler av den finansielle informasjonen de behøver.

IASB har kommet med et revidert konseptuelt rammeverk som vil bli brukt til standardsetting med umiddelbar virkning. Sentrale endringer inkluderer å:

• legge mer vekt på ledelsens forvalteransvar i målet med finansiell rapportering
• gjeninnføre forsiktighet som en undermengde av nøytralitet
• definere en rapporterende enhet, som kan være en juridisk enhet, eller en del av en enhet
• oppdatere definisjonene av en eiendel og en forpliktelse
• fjerne sannsynlighetsgrensen for innregning og legge til veiledning om fraregning
• gi mer veiledning om forskjellige målegrunnlag, og
• understreke at resultatregnskapet er det viktigste målet på ytelse og at inntekter og kostnader i utvidet resultat («OCI») bør resirkuleres når dette styrker relevansen eller gir en mer troverdig gjengivelse.

Ingen endringer vil bli gjort i noen av de nåværende regnskapsstandardene.

2. Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor foretaket ikke har valgt tidlig anvendelse

Det foreligger endringer i standarder og fortolkninger som får virkning for årsregnskap som påbegynnes etter 1. januar 2020 som ikke er tatt i bruk i dette regnskapet. Blant de som KLP Skadeforsikring AS ikke har valgt å tidlig anvende, er de vesentligste opplyst om nedenfor.

IFRS 9 Finansielle instrumenter regulerer klassifisering, måling og innregning av finansielle eiendeler- og forpliktelser, innfører nye regler for sikringsbokføring og en ny nedskrivningsmodell for finansielle eiendeler. Finansielle eiendeler skal klassifiseres i tre kategorier:

• Amortisert kost
• Virkelig verdi med verdiendring over resultatet
• Virkelig verdi med verdiendring utvidet resultat

Målekategori bestemmes ved første gangs regnskapsføring. Klassifiseringen avhenger av foretakets forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrument. Standarden trådte i kraft 01.01.2018.

Med bakgrunn i endringsforskriften til årsregnskapsforskriften for skadeforsikringsforetak av 20.desember 2018, fikk skadeforsikringsforetak valgadgang mellom å implementere IFRS 9 fra 01.01.2018 eller å fortsette å innregne og måle finansielle instrumenter i samsvar med IAS 39. Denne valgadgangen ble gjort gjeldende for årsregnskapene 2018, 2019 og 2020. KLP Skadeforsikring AS har valgt å benytte seg av denne valgmuligheten, og følger IAS 39 for innregning og måling av finansielle instrumenter for årsregnskapet 2020.

I juni 2020 ble endringer i IFRS 4 om forlengelse av det midlertidige fritaket til å anvende IFRS 9 publisert. IFRS 9 skal innføres for alle skadeforsikringsselskap 01.01.2023.

Den nye standarden for forsikringskontrakter, IFRS 17, ble publisert av IASB i 2017, men er på nåværende tidspunkt ikke godkjent av EU. Standarden vil erstatte dagens standard for forsikringskontrakter, IFRS 4, og har pliktig ikrafttredelses tidspunkt 01.01.2023. Definisjon av hva som er en forsikringskontrakt er ikke endret, selv om det er kommet noen presiseringer som avgrenser hva som er kvalifiserende kontrakter som skal behandles i tråd med IFRS 17.

I motsetning til IFRS 4 inneholder IFRS 17 også regler om hvordan forsikringskontrakter skal vurderes og presenteres. Standarden beskriver en verdsettelsesmodell der forsikringsforpliktelsen baseres på forventet nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, med tillegg av en risikomargin og en fortjenestemargin. I tillegg finnes det mulige forenklede modeller som man benytte under visse forutsetninger. Det er forventet at de aller fleste av forsikringsavtalene i KLP Skadeforsikring AS kvalifiserer for forenklet metode uten at det er tatt stilling til i hvilken utstrekning denne vil bli benyttet. Den forenklede metoden innebærer en periodisering av uopptjent premie i stedet for periodisering av fortjeneste elementet. For å kvalifisere for den forenklede metode, må dekningsperioden være innenfor 12 måneder eller det må bevises at resultatet ikke blir vesentlig forskjellig fra hovedmodellen for verdsettelse i IFRS 17.

Standarden forutsetter at forsikringskontrakter med tilnærmet lik risiko som styres samlet som en portefølje grupperes etter hvorvidt de er lønnsomme, tapsgivende eller lønnsomme med risiko for å bli tapsgivende. Det kan maksimalt være 12 måneders forskjell i utstedelse av kontraktene som inngår i en gruppe.

Standarden krever retrospektiv anvendelse, men tillater visse forenklinger dersom det er praktisk umulig med full retrospektiv anvendelse. Det skal være en høy terskel for å benytte forenklingene.

I juni 2020 kom en oppdatert versjon av standarden, hvor det som vesentlig betydning for KLP Skadeforsikring AS er at pliktig implementeringsdato er endret til 01.01.2023. Det er likevel fortsatt en usikkerhet knyttet til den norske reguleringen om hvorvidt standarden vil bli tillatt brukt, pliktig eller forbudt å implementere i skadeforsikringsforetakenes selskapsregnskap i Norge.

Ettersom foretaket inngår i et IFRS-rapporterende konsern, vil forsikringskontraktene i KLP Skadeforsikring AS uansett måtte verdsettes etter IFRS 17 for konsernformål selv om det er uklart om det blir tillatt/pliktig i selskapsregnskapet. Foretaket deltar derfor i konsernets implementeringsprosjekt av IFRS 17, og tar høyde for at standarden blir innført også i selskapsregnskapet. Det er foretatt en foreløpig kartlegging av foretakets forsikringskontrakter med tanke på hvorvidt de er innenfor standarden eller ikke, hvilken verdsettelsesmodell de ulike kvalifiserende kontraktene tilhører og hvordan disse skal grupperes. Konklusjonene er arbeidshypoteser som det arbeides videre med. Det er således ikke klart hvordan standarden vil påvirke foretakets egenkapital dersom den implementeres i selskapsregnskapet.

Det ble gjort en begrenset endring i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap som presiserer at gjeld skal klassifiseres som kortsiktig eller langsiktig basert på rettighetene som eksisterer ved slutten av rapporteringsperioden. Klassifiseringen er upåvirket av forventningene til enheten eller hendelsene etter balansedagen (for eksempel brudd på lånebetingelser). Endringene presiserer også hva IAS 1 mener når den refererer til ‘oppgjøret’ av en forpliktelse. Det presiseres også at brudd på lånebetingelser ved utløpet av perioden skal tas hensyn til selv om det ikke foretas måling på dette tidspunktet. Endringene kan påvirke klassifiseringen av gjeld, spesielt for enheter som tidligere vurderte ledelsens intensjoner for å avgjøre klassifiseringen, samt for noen gjeldsposter som kan konverteres til egenkapital. Endringen må brukes med tilbakevirkende kraft i samsvar med hovedregelen i IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsestimater og feil, og må tas i bruk innen 1. januar 2023.

Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på foretakets regnskap.

Foretakets forretningsmessige segmenter er definert i forhold til forretningsområder hvor risiko og avkastning skiller seg fra hverandre. Foretakets segmenter er inndelt i offentlig, bedrift og personmarked.

1. Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Selskapsregnskapet presenteres i norske kroner (NOK), som er den funksjonelle valutaen til foretaket.

2. Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster – og tap på transaksjoner i utenlandsk valuta resultatføres. Det gjelder også omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) på balansedagen.

Valutavirkningen på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av gevinst og tap ved vurdering til virkelig verdi. Valutadifferanser knyttet til ikke–pengeposter, inngår som et element i resultatført verdiendring.

Foretakets immaterielle eiendeler består i all hovedsak av aktiverte IT-systemer.

Ved kjøp av nytt IT-system aktiveres direkte henførbare kostnader utbetalt til systemleverandør, samt ekstern konsulentbistand og internt medgåtte kostnader for å få systemet installert og klart til bruk. Ved videreutvikling av IT-systemer aktiveres både eksterne og interne kostnader jfr. ovenfor. Systemendringer som betraktes som vedlikehold kostnadsføres løpende.

Når et IT-system er ferdigstilt, avskrives aktiverte kostnader lineært over forventet brukstid (3 – 10 år). Ved senere aktiveringer grunnet videreutvikling avskrives disse over den opprinnelig fastsatte brukstid med mindre påkostningen øker systemets totale forventede brukstid.

Immaterielle eiendeler vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp nedskrives. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkeligverdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi.

Foretakets finansielle eiendeler er inndelt i følgende kategorier: Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat, utlån og fordringer og finansielle eiendeler som holdes til forfall. Hensikten med eiendelen bestemmer klassifikasjonen, og ledelsen foretar klassifiseringen ved anskaffelse av den finansielle eiendelen.

1. Virkelig verdi over resultatet

Denne kategorien inndeles i to underkategorier:

1) Holdt for omsetning

2) Frivillig kategorisert til virkelig verdi over resultat ved anskaffelse etter virkelig verdi opsjon.

Finansielle eiendeler holdt for omsetning er eiendeler som er anskaffet primært med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Virkelig verdi er fastsatt ut fra observerbare kurser i et aktivt marked, eller der slik pris ikke finnes, gjennom intern modell med jevnlig innhenting av ekstern prising for å kvalitetssikre intern prisingsmodell.

Finansielle eiendeler frivillig kategorisert til virkelig verdi over resultat ved anskaffelse består av finansielle eiendeler som forvaltes som en gruppe, og hvor deres inntjening vurderes og rapporteres til ledelsen på grunnlag av virkelig verdi. Størrelsen på porteføljen bestemmes ut fra foretakets ønskede risikoeksponering mot rente- og aksjemarkedet.

Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, medtas i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. Dette inngår i linjen ”Verdiendringer på investeringer”.

Kupongrenter er inntektsført etter hvert som de er påløpt, og inngår i linjen ”Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler”. Aksjeutbytte innregnes i resultatet i linjen ”Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler” når foretakets rett til utbytte er fastslått.

Prinsipper for beregning av virkelig verdi for de ulike instrumentene er beskrevet i note 7.

2. Utlån og fordringer

Utlån og fordringer er finansielle eiendeler, som ikke er derivater, med faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked eller som foretakets har intensjon om å selge på kort sikt eller har øremerket til virkelig verdi over resultat.

Utlån og fordringer er inndelt i to underkategorier:

1. Utlån og fordringer tilknyttet investeringsvirksomheten
2. Utlån og fordringer øvrige inklusive fordringer på forsikringstakere

Utlån og fordringer i investeringsvirksomheten består av obligasjoner til amortisert kost som ikke er priset i et aktivt marked.

Utlån og fordringer innregnes i balansen første gang til virkelig verdi. Påfølgende måling skjer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode med eventuelt nedskrivning for tap.

Effektiv rente på utlån og fordringer i investeringsvirksomheten resultatføres og inngår i linjen ”Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler”.

3. Finansielle eiendeler som holdes til forfall

Finansielle eiendeler som holdes til forfall består av finansielle eiendeler, som ikke er derivater, og som har faste eller bestembare betalinger og definert et forfallstidspunkt, og som foretaket har intensjon og evne til å holde til forfall med unntak for:

1. de som foretaket ved førstegangsinnregning øremerker til virkelig verdi over resultatet
2. de som oppfyller definisjonen til Utlån og fordringer.

Finansielle eiendeler som holdes til forfall innregnes i balansen første gang til virkelig verdi. Påfølgende måling skjer til amortisert kost med bruk av effektiv rentemetode med fradrag for nedskrivning for tap, og denne verdiendringen inngår i linjen ”Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler” i resultatregnskapet.

Virkelig verdi er fastsatt utfra observerbare kurser i et aktivt marked.

Kjøp og salg av finansielle eiendeler regnskapsføres på handelsdato, det vil si når foretaket har forpliktet seg til å kjøpe eller selge den finansielle eiendelen. Finansielle eiendeler innregnes til virkelig verdi fra det tidspunkt foretaket overtar rettigheter og forpliktelser knyttet til eiendelen. Direkte kjøpsomkostninger inkluderes i anskaffelseskost med unntak for kjøpsomkostninger knyttet til eiendeler til virkelig verdi over resultat. For disse eiendelene kostnadsføres kjøpsomkostningene direkte. For finansielle eiendeler hvor kjøpsomkostninger inngår i anskaffelseskost, vil differansen mellom transaksjonskurs inklusive kjøpsomkostninger danne grunnlag for verdiendring mot sluttkurs på handelsdagen. Finansielle eiendeler fraregnes når foretaket ikke lenger har rett til å motta kontantstrømmen fra eiendelen eller foretaket har overført all risiko og rettigheter knyttet til eierskapet.

Foretaket eier fast eiendom gjennom ansvarlige selskaper som er heleid i KLP- konsernet. Disse andelene inngår i regnskapslinjen klassifisert som ”Andeler i eiendomsforetak”. Andelene vurderes til virkelig verdi over resultatet. Verdiendringene presenteres i resultatet under posten "Verdiendringer på investeringer."

Finansielle eiendeler og finansiell gjeld er bare motregnet i den grad det foreligger en juridisk rett og har til hensikt å motregne forpliktelse mot fordring, samt at forfallstidspunktet for eiendelen samsvarer med forfallstidspunktet for forpliktelsen.

Foretaket definerer forsikringskontrakter i tråd med IFRS 4. Et avgjørende vilkår for at en kontrakt defineres som forsikringskontrakt er at den må inneholde betydelig forsikringsrisiko. Produktene foretaket tilbyr tilfredsstiller kravet om betydelig forsikringsrisiko etter denne definisjonen.

Det er gjennomført tilstrekkelighetstest for å kontrollere at nivået på de regnskapsførte forpliktelsene på forsikringskontraktene står i forhold til forsikringskundenes kontraktsmessige rettigheter. Foretakets avsetninger tilfredsstiller kravene i denne testen, og IFRS 4 stiller ikke ytterligere krav til reservering. Foretaket har derfor benyttet gjeldende norsk regelverk for regnskapsføring av forsikringskontrakter.

I KLP Skadeforsikring AS tilbys følgende produkter:

Foretaket skal til enhver tid ha forsikringstekniske avsetninger som gir full dekning av det forsikringstekniske ansvar og annen risiko avledet av forsikringsvirksomheten.

Følgende fond inngår forsikringstekniske avsetninger:

Avsetning for ikke opptjent premie

Premieavsetningen utgjør den ikke opptjente del av forfalt premie ved regnskapsårets slutt.

Erstatningsavsetning

Avsetningen omfatter avsetninger knyttet til skader som er meldt, men ikke oppgjort. Videre gjelder det skader som er inntruffet, men ikke meldt ved regnskapsårets slutt. Avsetningen inkluderer avsetning til indirekte skadebehandlingskostnader.

Forsikringslovgivningens krav til forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring er ikke utelukkende knyttet til eksisterende kontrakter med kundene. To typer avsetninger faller derfor utenfor den regnskapstekniske gjeldsdefinisjonen, og inngår dermed i foretakets regnskapsmessige egenkapital.

1) Garantiordning

Avsetning til garantiordningen er ment å dekke mulige fremtidige utbetalinger som følger av at et annet skadeforsikringsforetak ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Avsetningen tilsvarer 1,5 prosent av de tre siste års opptjente bruttopremie. Avsetning til garantiordningen er å betrakte som en betinget forpliktelse og må således klassifiseres som egenkapital.

2) Naturskadefond

Avsetning til naturskadefondet er ment å dekke mulige fremtidige utbetalinger til erstatninger knyttet til fremtidige naturskader. Avsetningen reflekterer forsikringsrisiko, og foretas med utgangspunkt i eksisterende kontrakter, men avsetningen fjernes ikke ved kontraktenes opphør. Anvendelse av fondet kan således gå til dekning av fremtidige naturskader som ikke er knyttet til eksisterende forsikringskontrakter. Avsetninger knyttet til fremtidige hendelser kan ikke klassifiseres som en forpliktelse og må derfor klassifiseres som egenkapital.

Foretakets pensjonsforpliktelse er forsikringsmessig delvis dekket gjennom offentlig tjenestepensjon i KLP ved medlemskap i Fellesordningen for kommuner og bedrifter ("Fellesordningen"). Pensjonsansvar utover disse ordningene dekkes over driften.

Pensjonskostnadene er behandlet i samsvar med IAS 19. Foretaket har en ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte. Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordninger er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag av virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet med lineærmetoden. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av rentene på norske høykvalitetsobligasjoner. Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningens ytelser resultatføres umiddelbart.

Presentasjon av pensjonskostnaden i resultatregnskapet følger av IAS 1. Av denne standarden fremkommer det valgadgang for netto renteelementet som kan klassifiseres enten som en driftsrelatert kostnad eller som en finanskostnad. Det valget som foretaket gjør må følges konsekvent for senere perioder. Foretaket har presentert pensjonskostnaden under regnskapslinjen "Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader", mens netto renteelementet er presentert i regnskapslinjen "Administrasjonskostnader knyttet til investeringer, herunder rentekostnader". Estimatavviket er klassifisert i "Andre inntekter og kostnader".

Fellesordningen er en flerforetaksordning, dvs. at den forsikringstekniske risiko er fordelt mellom alle kommuner og bedrifter som deltar i ordningen. De økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som ligger til grunn for beregning av netto pensjonsforpliktelser baserer seg derfor på forutsetninger som er representative for hele fellesskapet.

Foretakets egenkapital består av aksjekapital og annen egenkapital. Aksjekapitalen er innbetalt av Kommunal Landspensjonskasse, som eier alle aksjene i foretaket. Foretakets aksjer er et omsettelig egenkapitalinstrument, men aksjene er ikke notert på børs eller annen markedsplass.

Annen egenkapital består av mottatt konsernbidrag og opptjent egenkapital.

Det vises også til omtale under pkt. 2.10 hvor det fremgår at avsetning til garantiordningen og avsetning til naturskadepoolen inngår i foretakets egenkapital som bundne fond.

Utdeling fra foretaket er regulert gjennom alminnelige selskapsrettslige bestemmelser knyttet til finansforetaket.

a) Premieinntekter

Premieinntekter inntektsføres med det beløp som forfaller i regnskapsåret. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning mot uopptjent premie. Opptjent premie er knyttet til avløpt risiko. Andel av periodens brutto premieinntekt som tilfaller reassurandør i forbindelse med gjenforsikring går til fradrag i brutto premieinntekt.

b) Renteinntekter/kostnader

Renteinntekter og rentekostnader tilknyttet alle rentebærende finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost, inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetoden. For rentebærende finansielle investeringer som måles til virkelig verdi klassifiseres renteinntekten som løpende avkastning fra finansielle investeringer, mens effekten av renteendringer klassifiseres som netto urealisert gevinst fra finansielle investeringer til virkelig verdi over resultatet.

Foretaket driver skattepliktig virksomhet.

Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet på forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel balanseføres når det kan sannsynliggjøres at foretaket i fremtiden vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre seg skattefordelen.

Fra og med inntektsåret 2018, gis det ikke fradrag for avsetninger til naturskadefond og garantiordning. Avsetningen som man hadde ved utløpet av inntektsåret 2017 er satt av på egen konto, og kommer først til beskatning ved avvikling av skadeforsikringsvirksomheten. I tillegg er differansen mellom avsetningene for inntektsåret 2017 og 2018 satt på en egen konto med utsatt inntektsføring lineært over 10 år.

Foretaket er en del av et finanskonsern og et skattekonsern. Eventuelle skattemessige overskudd kan, med unntak for de begrensninger som er gjort gjeldende gjennom finansieringsvirksomhetsloven, avgis i sin helhet til morforetak og datterforetak som konsernbidrag med skattemessig effekt.

Foretaket er omfattet av reglene om finansskatt. Det er beregnet finansskatt på foretakets samlede arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser i tillegg til lønnsytelser mv. som er opptjent i 2020, men som ikke utbetales før senere år.

Som kontanter og kontantekvivalenter regnes kontantbeholdning og bankinnskudd tilknyttet daglig drift. Bankinnskudd tilknyttet verdipapirvirksomheten er definert som finansiell eiendel. Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den direkte metoden.

Ved beregning av forsikringstekniske avsetninger i bransjen skadeforsikring er det foretatt individuell skadereservering for alle meldte skader (RBNS). Reserveringene justeres i takt med løpende skadebehandling. Alle åpne skader skal ha en spesiell vurdering minst én gang i året.

Avsetning for inntrufne skader som ikke er meldt til selskapet (IBNR), skjer ved hjelp av statistiske modeller. Modellene hensyntar det erfaringsbaserte meldemønsteret innenfor de forskjellige risikogruppene.

I skadeforsikring foretas det også målinger og justeringer av de totale erstatningsavsetningene (RBNS+IBNR) slik at det totale avsetningsnivået blir målt opp mot endringer i risikoelementer som skadefrekvens, storskadeinnslag, bestandssammensetning og bestandsstørrelse. Erstatningsavsetningene er vurdert til forventningsrett nivå. Erstatningsavsetningen er ikke neddiskontert.

Erstatningsavsetningen inneholder en avsetning for fremtidige indirekte skadebehandlingskostnader (ULAE). Denne beregnes med utgangspunkt i størrelsen på RBNS og IBNR.

Det er ikke foretatt ekstraordinære avsetninger knyttet til Covid-19.  Det er en økt usikkerhet knyttet til pandemien, spesielt innenfor yrkesskadebransjen. I tiden fremover vil situasjonen følges nøye, og nivå på premie og avsetninger vil vurderes fortløpende.

Avsetning for ikke opptjent premie utgjør den proratariske delen av forfalt premie som opptjenes etter regnskapsavslutningen.

Foretaket eier andeler i eiendomsselskaper organisert som ANS, jmf. note 2, pkt 2.6.

ANS-andelene omsettes ikke i et aktivt marked, og virkelig verdi estimeres ut ifra den underliggende eiendoms verdi. Det er heller ikke et aktivt marked for de underliggende eiendommer, og verdifastsettelsen av disse er basert på en intern prisingsmodell hvor det tas utgangspunkt i et langsiktig avkastningskrav for den enkelte eiendom. Verdsettelsen utføres av søsterselskapet KLP Eiendom AS, som har lang erfaring med å verdsette investeringseiendom for KLP-konsernet. KLP Eiendom AS er en betydelig eiendomsaktør i det norske markedet.

Per 31.12.2020 ble bygninger og faste eiendommer verdsatt ved hjelp av KLP Eiendom AS verdivurderingsmodell. Modellen tar utgangspunkt i neddiskontering av beregnet 20 års kontantstrøm, og benyttet per 31.12.2020 en diskonteringsfaktor som tilsvarer markedets avkastningskrav for tilsvarende eiendommer.

Sensitivitetsanalysen (tabellen) viser hvordan verdien av en av foretakets sentralt beliggende kontoreiendommer i Oslo endrer seg ved visse endringer i sentrale parametere i selskapets verdsettelsesmodell. Analysen viser endring i verdi (angitt som prosentvis endring) for gitt endring i en parameter under forutsetning av at alle andre parametere holdes uendret. I realiteten vil det være slik at det er innbyrdes sammenheng mellom flere variabler, slik at en endring i en parameter vil medføre endring i en eller flere andre parametere. Oppgitte sensitivitetstall fanger ikke opp slike sammenhenger mot andre variabler, og er kun vist for illustrative formål. Virkningene av endringer i parametere vil variere noe fra eiendom til eiendom.

Finansielle eiendeler som er klassifisert som eiendeler der endringer i virkelig verdi resultatføres, og er i stor grad eiendeler som omsettes i et marked slik at markedsverdien kan fastsettes med stor grad av sikkerhet. For noterte papirer med liten omsetning, vurderes det hvorvidt den observerbare kursen kan antas å være reell.

Dersom det konkluderes med at en observerbar markedskurs ikke er representativ for eiendelens virkelige verdi, eller verdipapiret ikke omsettes i et notert marked, estimeres markedsverdien. Estimatet baseres på markedsforhold som foreligger på balansedagen. Unoterte rentepapirer prises ut fra en rentekurve med et risikotillegg som representerer markedets prising av utsteders bransjespesifikke risiko. Det innhentes jevnlig eksterne priser på en betydelig andel av disse unoterte papirene for å etterprøve egne verdsettelsesmodeller.

Finansielle eiendeler som ikke måles til markedsverdi, vurderes for verdifall på balansedagen.

KLP Skadeforsikring AS sin portefølje av obligasjoner vurdert til amortisert kost, inkludert obligasjoner som holdes til forfall, vurderes enkeltvis hvert kvartal. Porteføljen består av høyt kredittvurderte utstedere, og dersom utsteders kredittvurdering endres negativt foretas det nedskrivning kun dersom det i tillegg observeres forhold som oppfattes som en objektiv hendelse som innvirker på framtidige kontantstrømmer fra investeringen.

Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser som enheten har tilgang til ved rapporteringstidspunktet. Eksempler på instrumenter i nivå 1 er børsnoterte papirer.

Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra observerbare markedsdata. Dette inkluderer priser basert på identiske instrumenter, men hvor instrumentet ikke innehar høy nok omsetningsfrekvens og derfor ikke anses som omsatt i et aktivt marked, samt priser basert på tilsvarende eiendeler og prisledende indikatorer som kan bli bekreftet fra markedsinformasjon. Eksempler instrumenter i nivå 2 er rentepapirer priset ut fra rentebaner.

Instrumenter på nivå 3 innehar ingen observerbare markedsdata eller omsettes i markeder ansett som inaktive. Prisen baseres hovedsakelig på egne beregninger hvor reell virkelig verdi kan avvike hvis instrumentet skulle blitt omsatt. Instrumentene som omfattes i nivå 3 hos KLP Skadeforsikring AS er ANS andeler i eiendomsselskaper.

Se også note 3 Viktige regnskapsestimater og vurderinger, ptk. 3.2 Andeler i eiendomsselskap.

Likvide aksjer verdsettes som hovedregel på basis av priser levert fra indeksleverandør. Samtidig sammenlignes priser mellom ulike kilder for å fange opp eventuelle feil.

Oslo Børs (primærkilde)

Morgan Stanley Capital International (MSCI)

Bloomberg

Morgan Stanley Capital International (MSCI) (primærkilde)

Bloomberg

Konsernet benytter, så langt det lar seg gjøre, bransjeanbefalingene til Verdipapirfondenes forening. Dette innebærer i hovedtrekk følgende:

Sist omsatt kurs har hovedprioritet. Dersom sist omsatt kurs ligger utenfor salg-/kjøpskursen i markedet, justeres pris deretter. Det vil si at hvis sist omsatt er under salgskurs, justeres pris opp til salgskursen. Hvis den er over kjøpskurs justeres den ned til kjøpskursen. Dersom prisbildet anses som utdatert justeres prisen etter en markedsindeks. Selskapet har valgt Oslo Børs sin small cap indeks (OSESX) som en tilnærming for unoterte aksjer.

For aksjer hvor svært lite informasjon foreligger foretas en skjønnsmessig vurdering. Med dette menes enten en fundamental analyse av selskapet, eller en meglervurdering.

Utenlandske rentepapirer prises i hovedregel på bakgrunn av priser innhentet fra indeksleverandør. Samtidig sammenlignes priser mellom flere ulike kilder for å fange opp eventuelle feil. Følgende kilder benyttes:

Bloomberg Barclays Indicies

Bloomberg

Bloomberg Barclays Indicies har førsteprioritet (de dekker henholdsvis utenlandsk stat og utenlandsk kreditt). Deretter benyttes Bloomberg med bakgrunn i Bloombergs priskilde Business Valuator Accredited in Litigation (BVAL). BVAL inneholder verifiserte priser fra Bloomberg.

Til prising av norske statsobligasjoner benyttes Bloomberg som kilde. Kursene sammenlignes med kursene fra Nordic Bond Pricing for å avdekke eventuelle feil.

Norske rentepapirer unntatt stat prises hovedsakelig direkte på kurser fra Nordic Bond Pricing. De papirene som ikke inngår hos Nordic Bond Pricing, prises teoretisk. Teoretisk pris skal baseres på antatt nåverdi ved salg av posisjonen. Diskontering gjøres ved å benytte en nullkupongkurve. Nullkupongkurven oppjusteres med en kredittspread som skal hensyn ta obligasjonens risiko. Kredittspreaden beregnes ut fra en spreadkurve hvor obligasjonens durasjon hensyn tas. Nordic Bond Pricing er hovedkilde for spreadkurver. Disse leverer selskapsspesifikke kurver og kurver for norske sparebanker, kommuner og kraft. Sparebanker har ulike spreadkurver basert på forvaltningskapital.

For selskaper hvor Nordic Bond Pricing ikke leverer spreadkurver, benytter vi spreadkurver fra tre norske banker. Når spreadkurver er tilgjengelig fra flere av disse bankene, benyttes et likevektet gjennomsnitt. Dersom en obligasjon mangler en passende spreadkurve, benyttes spread fra en sammenlignbar obligasjon fra samme utsteder.

Markedskurser innhentes for disse verdipapirene etter samme prinsipp som for norske rentepapirer beskrevet ovenfor. Spreadkurvene leveres av SE Banken og Swedbank.

For finansielle eiendeler som ikke måles til virkelig verdi, foretas det på balansedagen en vurdering av hvorvidt det finnes objektive indikatorer for verdiforringelse av den enkelte finansielle eiendel eller en gruppe av ensartede finansielle eiendeler.

Ved vurderingen av om det foreligger verdiforringelse legges det vekt på hvorvidt utsteder/debitor har vesentlige finansielle vanskeligheter, om det foreligger kontraktsbrudd, herunder mislighold, det vurderes om det er sannsynlig at skyldner går konkurs, det ikke lenger finnes et aktivt marked for eiendelen på grunn av finansielle vanskeligheter eller det observeres målbar nedgang i forventet kontantstrøm fra en gruppe finansielle eiendeler. Vurderingen baseres utelukkende på historiske forhold, framtidige hendelser vurderes ikke uansett grad av sannsynlighet.

Dersom det foreligger objektive bevis foretas det nedskrivning. Nedskrivningen beregnes ved å sammenligne ny, forventet kontantstrøm med opprinnelig kontantstrøm diskontert med hhv. opprinnelig effektiv rente (eiendeler med fast rente) eller med effektiv rente på måletidspunktet (eiendeler med flytende rente). Nedskrivningen føres mot avsetningskonto og innregnes i resultatregnskapet. En eventuell reversering av tidligere nedskrivning føres tilbake mot avsetningskonto via resultatet.

Forsikringsrisikoen for den enkelte forsikringskontrakt består av sannsynligheten for at det inntreffer et forsikringstilfelle og usikkerheten i størrelsen på erstatningsutbetalingen. Usikkerheten på porteføljenivå er i tillegg påvirket av faktorer som lovendringer og rettsavgjørelser. Den relative forsikringsrisikoen vil være mindre jo større totalporteføljen er. Den samlede forsikringsrisikoen vil også bli mindre ved at porteføljen har en geografisk spredning og er spredt på forskjellige forsikringsprodukter. I tillegg er det en risiko for at erstatningsavsetningen, det vil si det beløp som er avsatt for skader, vil avvike fra de endelige erstatningene for disse skadene.

I tabellen under vises resultateffekten ved 1 prosent endring i kostnader, premienivå, skadeutbetalinger og erstatningsavsetning:

Det er utarbeidet retningslinjer for hvilke typer risiko foretaket aksepterer i sin portefølje. I utgangspunktet aksepteres risikoer fra kunder som ligger innenfor foretakets primære målgrupper så sant forsikringsomfanget ligger innenfor de produktene foretaket ordinært tilbyr. Premie differensieres ut fra den enkelte kundes risiko. Ved grensetilfeller følges særskilte beslutningsrutiner før risiko kan overtas.

Foretaket reduserer sin forsikringsrisiko, herunder konsentrasjonsrisiko, ved reassuranseavdekninger som begrenser foretakets egenregning per skade. For å redusere kredittrisiko mot reassurandører benyttes kun reassuranseforetak med tilfredsstillende kredittrating. I tillegg fordeles hver enkelt reassuransekontrakt mellom flere uavhengige reassurandører.

Foretaket finansielle risiko består av likviditetsrisiko, markedsrisiko og kredittrisiko.

Foretaket har behov for likviditet i forhold til å utbetale erstatningsoppgjør i forbindelse med forsikringsvirksomheten. I tillegg er det behov for likviditet til å håndtere foretakets løpende forpliktelser relatert til den daglige drift.

Foretakets erstatningsavsetning per 31.12.2020 forventes å ha følgende forfallsprofil:

Risikoen for at foretaket ikke skal ha tilstrekkelig likviditet til å dekke kortsiktig gjeld er svært liten ettersom en stor del av foretakets eiendeler er likvide.

Foretakets likviditetsstrategi innebærer at foretaket til enhver tid skal ha tilstrekkelige likvide midler til å møte foretakets forpliktelser ved forfall, uten at det påløper kostnader av betydning knyttet til å frigjøre midler. Aktivasammensetningen i foretakets porteføljer skal være tilstrekkelig likvid til å kunne dekke annet likviditetsbehov som kan oppstå.

KLP Kapitalforvaltning AS forvalter foretakets likviditet. Det er etablert interne rammer for størrelsen på likviditetsbeholdningen. Foretakets økonomienhet overvåker utviklingen i likviditetsbeholdningen fortløpende. Foretakets styre vedtok i desember 2020 en kapitalforvaltningsstrategi for 2021. Den inneholder blant annet rammer, ansvarsforhold, risikomål og beredskapsplan for likviditetsstyringen.

Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i markedspriser på aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer og valuta. Markedsrisikoen avhenger både av volatiliteten i markedsprisene og posisjonenes størrelse. Utviklingen i norske og internasjonale verdipapirmarkeder har generelt stor betydning for foretakets resultater.

Aksjeeksponeringen er vurdert som å være den største finansielle risikofaktoren på kort sikt. På lengre sikt er imidlertid risikoen for lave renter av større betydning. Forsikringstekniske avsetninger påvirkes, slik regelverket i dag er utformet, ikke direkte av endringer i markedsrenten. Ved eventuell fremtidig overgang til markedsverdi på forpliktelsene, vil reservenes størrelse for langhalet forretning variere i tråd med renteendringer.

Foretaket har en strategi som innebærer valutasikring for store deler av internasjonal eksponering. Sikring av valutaeksponeringen gjøres gjennom derivater, og den økonomiske sikringseffekten kommer til uttrykk gjennom ordinær regnskapsmessig behandling uten bruk av sikringsbokføring. Investeringer i KLP Aksje Global Indeks fond vil ha minst 60 prosent sikring tilbake til norske kroner.

I foretakets forvaltning brukes derivater prinsipielt for risikoreduksjon samt for kostnads- og tidseffektiv implementering av verdisikring eller tilpasninger i investeringsporteføljen. I mange tilfeller vil det både være billigere og raskere å foreta risikoendringer ved hjelp av derivater enn ved handel i underliggende instrumenter. Et eksempel kan være kortsiktige justeringer av aksjeeksponering i globale markeder.

Foretakets markedsrisiko vurderes fortløpende ved hjelp av stresstester og statistiske analyseverktøy.

Markedsrisikoen i et forsikringsforetak kan måles på forskjellige måter. Foretaket måler markedsrisiko i henhold til Solvens II regelverket. Dette betyr at det beregnes et beløp som må påregnes tapt i ett av 200 år for hver av markedsrisikoene, samt et samlet beløp for all markedsrisiko sett under ett. Med en ugunstig endring i rentenivå, aksjekurs, eiendomsverdi, valutakurs, kredittmargin m.m. i henhold til parameterne satt i Solvens II, gir dette følgende tap.

Oppstillingen nedenfor viser markedsrisiko for KLP Skadeforsikring AS beregnet i henhold til Solvens II regelverket

Det er lagt vekt på at kreditteksponeringen er diversifisert for å unngå konsentrasjon av kredittrisiko mot enkelte debitorer. Endringer i debitors kredittvurdering overvåkes og følges opp av KLP Kapitalforvaltning AS.

I forbindelse med reassuranse foreligger det også en kredittrisiko. Dette følges opp av foretakets økonomienhet.

Foretaket har god balanse mellom norske og internasjonale obligasjoner og har en portefølje av gode kreditter med høy kredittkvalitet, jfr. ratingbyråenes rangeringer.

Det er ikke foretatt nedskrivning for kredittap i foretakets obligasjonsportefølje i de perioder som presenteres i dette årsregnskapet.