Årsrapport 2020 - KLP Kommunekreditt ASKLP Kommunekreditt AS

Foretakets resultat før skatt ble 34,7 (25,1)¹ millioner kroner og totalresultatet ble 36,0 (19,6) millioner kroner. Det ga en avkastning på egenkapitalen på 4,5 (3,4) prosent før skatt. Resultatendringen sammenlignet med fjoråret skyldes i hovedsak økt utlånsvolum og noe høyere utlånsmarginer i gjennomsnitt gjennom året. Verdiendringer på finansielle instrumenter er omtrent på samme nivå som i fjor og påvirker i liten grad resultatendringen. Driftskostnadene er omtrent 1 million kroner lavere enn året før.

Netto renteinntekter har økt med 15,2 prosent sammenlignet med fjoråret. Endringen kommer i hovedsak av økt volum og noe høyere gjennomsnittlige utlånsmarginer enn året før. Marginene har variert betydelig i 2020. Fra Covid-19 pandemiens start førte rask reduksjon av utlånsrentene til lave marginer gjennom annet kvartal. I de etterfølgende kvartalene kom også foretakets finansieringskostnader ned, og marginene kom tilbake rundt normale nivåer.

Netto renteinntekter fra utlåns- og investeringsporteføljene ble 72,4 (62,9) millioner kroner. Brutto renteinntekter fra utlån og likviditetsplasseringer ble lavere enn fjoråret på grunn av fallende rentenivå.

Kredittpåslagene i verdipapirmarkedet har også variert mye i 2020, men samlet resultateffekt av verdifallet på foretakets verdipapirinvesteringer er begrenset til realiserte og urealiserte tap på -0,1 (-1,8) millioner kroner.

Foretaket tilpasser jevnlig løpetider på innlån for å redusere likviditetsrisiko og imøtekomme regulatoriske krav til likviditetsindikatorer og kapitaldekning (Basel III og CRD IV). Refinansiering av innlånssiden gir da behov for tilbakekjøp av egne utstedelser. I 2020 ble resultateffekten av tilbakekjøp innlån -19,1 (-16,3) millioner kroner.

Samlet regnskapseffekt av verdiendringer på finansielle instrumenter ble negativ for året med -19,2 (-18,2) millioner kroner. For mer informasjon se note 5.

Foretakets utlån forvaltes av KLP Banken AS, og den største delen av driftskostnadene er regulert i en forvalteravtale med morselskapet. Forvalteravtalen er innrettet slik at KLP Kommunekreditt AS belastes for sin andel av morselskapets kostnader til forvaltningen av offentlige lån basert på volum. Dette avregnes månedlig. Driftskostnader ut over dette er i hovedsak foretakets direkte kostnader til ekstern bistand som rating, revisjon og lignende. Foretakets driftskostnader ble i 2020 redusert til 18,5 (19,6) millioner kroner. Økt effektivitet i morselskapets forvaltning av lån til offentlige låntakere bidrar til lavere kostnader i KLP Kommunekreditt AS.

Utlånsvirksomheten i KLP Kommunekreditt AS er i hovedsak basert på lån direkte fra foretaket. Refinansiering av lån i KLP har de siste årene vært uten vesentlig betydning for utlånsutviklingen.

Samlede utlån utgjorde 17,7 (16,5) milliarder kroner ved utløpet av året. 80 (83) prosent av utlånsvolumet er til flytende rentebetingelser. Andelen lån til fast rente har økt fra 17 til 20 prosent i regnskapsåret.

Det er i 2020 utbetalt nye lån for 3,4 (1,6) milliarder kroner fra foretaket. Utlånsporteføljen består av lån til norske kommuner og fylkeskommuner direkte, eller til virksomhet som utfører offentlige oppgaver og oppnår selvskyldnergaranti fra kommuner eller fylkeskommuner. Risikoen i utlånsporteføljen vurderes som meget lav.

Kredittrisikoen forbundet med lån til kommuner og fylkeskommuner er i Norge begrenset til betalingsutsettelse og ikke til at betalingsforpliktelser faller bort. Dette følger av kommuneloven og gir långiver sikkerhet mot tap dersom en kommune ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser. Ved betalingsutsettelse er også långiver sikret mot tap av påløpte renter, forsinkelsesrenter og kostnader til inndrivelse. KLP Kommunekreditt AS har ikke hatt kredittap på utlån til norske kommuner eller fylkeskommuner.

Foretaket har ingen misligholdte lån over 90 dager ved utløpet av 2020. Det er heller ingen individuelle tapsføringer i regnskapsåret. Beregnede tapsavsetninger har i regnskapsåret gitt en resultateffekt på -13 (2) tusen kroner. For mer informasjon om tap og utlån henvises det til note 16.

Utlån til offentlig sektor ytes av både KLP og KLP Kommunekreditt AS, og forvaltes av KLP Banken AS.  

KLP Kommunekreditt AS har sammen med KLP en god posisjon i markedet for langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner og virksomheter som utfører offentlige oppgaver. KLP økte utlånsrammene med 5 milliarder kroner da pandemien rammet i mars 2020. KLP Banken AS kunne dermed bidra med fortsatt konkurransedyktige betingelser overfor offentlige låntakere som med bekymring så at mulighetene til nye lån og refinansiering i utlånsmarkedene ble sterkt redusert.

Samlede utlån til offentlige låntakere var 81,6 (73,4) milliarder kroner ved utløpet av 2020, en økning på 8,2 (5,7) milliarder kroner, tilsvarende 11,2 (8,5) prosent i regnskapsåret. For kommunesektoren totalt sett er anslått netto gjeldsvekst i underkant av 8% i 2020.

Det er i løpet av 2020 mottatt låneforespørsler for 141,8 (83,2) milliarder kroner. Økningen kom i all hovedsak i første halvår, og spesielt fra mars da utbruddet av Covid-19 pandemien ga et strammere lånemarked for kommunene. Mindre tilgang på kapital og høyere priser i verdipapirmarkedet gjorde at en større andel av kommunenes nye låneopptak samt refinansieringer ble omsøkt i KLP Banken.  

Foretakets likviditetssituasjon er tilfredsstillende da foretaket har finansiering i større omfang enn det likviditetsbehovet fra driften krever.

KLP Kommunekreditt AS er underlagt strenge regler for hvilke aktiva foretaket kan investere i. Porteføljen av likviditetsplasseringer består av sikre verdipapirer og innskudd i andre banker. Verdipapirene er sertifikater og obligasjoner med svært god sikkerhet, hovedsakelig obligasjoner med fortrinnsrett og Aaa rating. Beholdningen av likvide midler benyttes til utbetaling av nye utlån eller til innfrielser og tilbakekjøp av innlån.

Som følge av at innlånsopptak skjer på de tidspunkter vilkårene anses som gunstige oppstår det fra tid til annen behov for å plassere ledig likviditet. Denne likviditeten bidrar til inntjeningen og gir fleksibilitet til å håndtere etterspørselen etter nye utlån.  

Ved utløpet av 2020 var utestående likviditetsplasseringer i form av rentebærende verdipapirer 0,9 (1,4) milliarder kroner. Verdipapirer bokføres til markedsverdi. Bankinnskudd utgjorde på samme tidspunkt 0,4 (0,6) milliarder kroner.  

KLP Kommunekreditt AS har etablert et program for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

I det norske markedet er det ved utløpet av 2020 utstedt OMF med sikkerhet i lån til kommunal sektor for 17,9 (18,6) milliarder kroner. Nye emisjoner i 2020 var 4,0 (6,0) milliarder kroner. Det ble gjennomført tilbakekjøp av tidligere emisjoner for 4,7 (5,5) milliarder kroner. Det er ikke gjort utstedelser i utlandet. KLP Kommunekreditt AS har oppnådd beste rating på sitt innlånsprogram.

Obligasjonene utstedes med sikkerhet i foretakets utlån. Lån til foretak skal være garantert av kommuner eller fylkeskommuner innenfor kommunelovens bestemmelser, av norsk stat eller bank. Garantiene skal være utformet som selvskyldnerkausjon og dekke både avdrag og renter.  

Foretakets gjeld til kredittinstitusjoner ved utløpet av året bestod av internfinansiering fra KLP Banken AS på 0,7 (0,3) milliarder kroner.  

Forvaltningskapitalen var 19,0 (18,5) milliarder kroner ved utløpet av 2020. Av dette utgjør utlån til offentlige låntagere 17,7 (16,5) milliarder kroner og 1,3 (2,0) milliarder kroner er likviditetsplasseringer.

Foretakets ansvarlige kapital, basert på styrets forslag til disponering av resultatet, utgjorde 744 (768) millioner kroner ved utløpet av 2020. Kjernekapital er identisk med ansvarlig kapital. Det gir en kapitaldekning og kjernekapitaldekning på 19,4 (20,7) prosent.

Gjeldende kapitalkrav inklusive kapitalbuffere er 11,0 prosent kjernekapitaldekning og 14,5 prosent kapitaldekning. Uvektet kjernekapitaldekning var 3,9 (4,1) prosent mot kravet på 3,0 prosent.

Risikovektet balanse var 3,7 (3,6) milliarder kroner. Soliditeten vurderes som god. 

Årsregnskapet i KLP Kommunekreditt AS viser et totalresultat for 2020 på 36,0 (19,6) millioner kroner. Styret foreslår at det utbetales et konsernbidrag på 24,8 millioner kroner til KLP. Fra KLP mottas 19,3 millioner kroner tilbake som konsernbidrag uten skattemessig effekt. Resultat etter skatt og konsernbidrag overføres annen egenkapital. Konsernbidraget får først regnskapsmessig effekt på vedtakstidspunktet.

Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet. 

KLP Kommunekreditt AS avlegger regnskap i henhold til de internasjonale regnskapsstandardene IFRS som er godkjent av EU med tilhørende fortolkninger. Se note 2 for nærmere informasjon. 

Ratingbyråenes vurdering av foretaket er viktig for de innlånsvilkår som oppnås. Foretaket benytter Moody’s til kredittrating av obligasjoner. Alle utstedelser av OMF har beste rating, Aaa.

KLP Kommunekreditt AS er underlagt KLP Bankens rammeverk for risikostyring. Dette har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinjer, rammer, rutiner og instrukser.  

Det er fastsatt egne retningslinjer for de mest sentrale enkeltrisikoene (likviditets-,kreditt-, markeds-, operasjonell-, og compliance-risiko) og en overordnet retningslinje for risikostyring som omfatter prinsipper, organisering, rammer mv. for bankens samlede risiko. Retningslinjene vedtas av styret og revideres minst én gang per år. Retningslinjene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner, reglementer og instrukser fastsatt på administrativt nivå. 

Det er et mål at foretaket skal ha lav operasjonell risiko og opprettholde høy faglig kompetanse, gode rutiner og effektiv drift.  

Foretaket omfattes av KLP Banken-konsernets prosess for vurdering og tallfesting av vesentlige risikoer og beregning av kapitalbehov (ICAAP). Kapitalbehovsvurderingen er framoverskuende, og i tillegg til å beregne behovet ut fra gjeldende eksponering (eventuelt rammer) vurderes behovet i lys av planlagt vekst, besluttede strategiske endringer mv. Foretakets styre tar aktivt del i disse vurderingene og i tilknytning til kapitalbehovsvurderingen vedtar styret et ønsket nivå for samlet kapital (kapitalmål).  

Styrene i KLP Banken AS, KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS har utpekt et felles risikoutvalg. På grunn av størrelsen på forvaltningskapitalen er dette ikke lovpålagt. Risikoutvalget behandler saker særlig knyttet til risiko i konsernforetakene og har en rådgivende funksjon overfor styret i KLP Kommunekreditt AS.     

Foretakets vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, foretaksledelse, og en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse.

Styret fastsetter retningslinjene for foretakets virksomhet. Styret har avholdt åtte styremøter i 2020. Ved utløpet av 2020 består styret av to kvinner og to menn.

Administrerende direktør har den daglige ledelse av foretaket i samsvar med instruks fastsatt av styret.

Redegjørelse om KLP Bankens foretaksstyring er tilgjengelig på KLPs nettsider

Det er ingen direkte ansatte i KLP Kommunekreditt AS. Foretakets styring og ledelse ivaretas av personer som har ansettelsesforhold i KLP Banken AS. 

Det er inngått en forvaltningsavtale med KLP Banken AS som omfatter administrasjon, IT-drift, økonomi- og risikostyring, samt innlån og likviditetsstyring. 

KLP har ved sin samfunnsansvarsstrategi forpliktet seg til å ha gode rutiner for måling og reduksjon av foretakenes miljøpåvirkning. I likhet med KLP-konsernet for øvrig tar KLP Kommunekreditt AS sin miljøpåvirkning på alvor. Som kontorbedrift er det først og fremst energiforbruk, transport, avfall og innkjøp som kan påvirkes. Morselskapet KLP Banken AS er miljøsertifisert.  

KLP Kommunekreditt AS skal som en del av KLP-konsernet bidra til bærekraftige investeringer og ansvarlig forretningsdrift. Samfunnsansvar er av strategisk betydning for KLP. Dette virkeliggjøres ved handlinger knyttet opp til konsernets forretning. KLP har signert FNs Global Compact, og er med det forpliktet til å arbeide for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon. Utdypende beskrivelse av mål, tiltak og resultater er tilgjengelig på KLPs nettsider

KLP Banken AS signerte høsten 2019 FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift, og har forpliktet seg til å implementere disse prinsippene i sin virksomhet. Prinsippene for bærekraftig bankdrift innebærer at banker er transparente om hvordan deres produkter og tjenester skaper verdier for kunder og investorer, i tillegg til for samfunnet som helhet. Prinsippene skal veilede bankene i sitt arbeid for bærekraft, og støtte opp under samfunnets overordnede mål i tråd med FNs mål for bærekraftig utvikling og Parisavtalen. 

KLP Kommunekreditt AS er landets eneste kredittforetak som utsteder obligasjoner med sikkerhet i lån til offentlig sektor. Tilstedeværelsen av KLP Kommunekreditt AS sammen med KLP i markedet for offentlige utlån bidrar til konkurranse og derved til at offentlig sektor får tilgang til langsiktig finansiering til gunstige betingelser. Samlet vekst de siste årene viser at markedsposisjonen er styrket.  

Høy kredittkvalitet i utlånsporteføljene skal bidra til at KLP Kommunekreditt AS oppnår gunstige innlånsvilkår. Myndighetenes regulering av banker og finansinstitusjoner innebærer at en rekke regulatoriske krav til kapital og likviditet skal tilfredsstilles. Dette forutsetter en løpende inntjening som gjør det mulig å møte slike krav.  

Markedet for lån til kommunal sektor er fortsatt i vekst, og en stor del av låneopptakene finansieres i verdipapirmarkedet fremfor i finansinstitusjonene. KLP Kommunekreditt AS er godt kapitalisert og har et fortrinn som en stabil og langsiktig långiver i et marked preget av lav risiko. Det vil være den generelle utviklingen i finansmarkedene som avgjør i hvilket omfang KLP Kommunekreditt AS kan finansiere utlånsvirksomheten på vilkår som gir tilstrekkelig lønnsomhet til videre vekst.

Norske kommuner har utviklet et godt og omfattende tjenestetilbud til befolkningen. Økt levealder, demografi, inntektsutvikling og klimarisiko gir grunn til å forvente et vedvarende høyt investeringsnivå i offentlig sektor også de kommende årene.  Det forventes særlig vekst i etterspørselen etter lån til prosjekter som bidrar til klimatilpasning.

Styret legger til grunn at det også fremover vil være behov for betydelig langsiktig og stabil finansiering utover det verdipapirmarkedet kan tilby offentlige låntakere. KLP Bankens kompetanse på kommunal finansiering skal, uavhengig av størrelsen på egne balanse, kunne benyttes til forvalteroppdraget for KLP. KLP Kommunekreditt AS og KLP samlet skal være en sentral aktør som tilbyder av lån til investeringsformål i offentlig regi.

KLP Kommunekreditt AS ble stiftet 25. august 2009. Foretaket er et kredittforetak som har som formål å yte og erverve offentlige lån som er garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner eller norske kommuner. Låntakerne stiller selvskyldnergaranti som dekker både avdrag og renter. 

Virksomheten finansieres i hovedsak ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) med sikkerhet i offentlige garanterte utlån. Deler av disse er notert på Oslo Børs.  

KLP Kommunekreditt AS er registrert og hjemmehørende i Norge. KLP Kommunekreditt har hovedkontor i Beddingen 8, i Trondheim og foretaket har avdelingskontor i Oslo. 

Foretaket er et heleid datterforetak av KLP Banken AS, som igjen er heleid av Kommunal Landspensjonskasse (KLP). KLP er et gjensidig forsikringsselskap. 

Årsregnskapet er tilgjengelig på klp.no. 

Nedenfor følger en beskrivelse av de vesentligste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av årsregnskapet til KLP Kommunekreditt AS. Disse prinsippene er benyttet konsistent for alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår.

Foretaket utarbeider regnskapsestimater og gjør skjønnsmessige vurderinger basert på historisk erfaring, antagelser om fremtiden og andre faktorer. Regnskapsestimatene evalueres løpende og kan avvike fra faktiske resultater, men er basert på beste estimat som foreligger på tidspunkt for regnskapsavleggelse. 

Foretakets balanse består i all hovedsak av utlån til kommuner og foretak med kommunal garanti, samt utstedte obligasjoner med fortrinnsrett. Disse postene er regnskapsmessig vurdert til amortisert kost. Innlån og utlån med fastrente er gjennomgående definert som sikringsobjekter i virkelig verdisikring. Dette innebærer at sikringsobjektets (hhv innlån og utlån med fast rente) regnskapsmessige verdi endres når markedsrenten endres. Kredittspread låses til opptakstidspunktet, slik at markedets prising av kreditt ikke reflekteres i bokført verdi. Dette fordi kredittelementet ikke er sikret. 

Finansielle instrumenter blir vurdert for nedskriving for forventet tap. Metoden for måling av nedskriving for forventet tap avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning, og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, er nedskrivningene basert på 12 måneders forventet tap (trinn 1). Dersom kredittrisiko har økt vesentlig siden førstegangsinnregning, men ikke objektivt bevis for verdifall, er nedskrivningene basert på forventet tap over levetid (trinn 2). Dersom kredittrisikoen har økt vesentlig og det foreligger objektive bevis på verdifall, skal det avsettes for forventet tap over levetiden (trinn 3). 

I foretaket er vurderingen av hva som anses å være en betydelig endring i kredittrisiko for boliglån basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer og "backstops". Den viktigste driveren for betydelig endring i kredittrisiko for boliglån i konsernet er endring i sannsynlighet for mislighold (PD) fra første gangs innregning og til rapporteringstidspunktet. En relativ endring i PD på mer enn 2,5 anses som en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg må endringen i PD være minimum 0,6 prosentpoeng for at endringen skal vurderes som vesentlig. 

For produkter hvor foretaket ikke har utviklet egne PD- og LGD-modeller (Loss Given Default) benyttes forenklet tapsgradmetode. Her vil endring i risikoklasse på minst én karakterer fra første gangs innregning til rapporteringstidspunktet anses som en vesentlig økning i kredittrisiko. For mer informasjon om foretakets beregning av tap, henvises det til note 16.

KLP Kommunekreditt AS har ingen oppdeling av inntektene på produkter eller tjenester. Foretaket har kun segmentet offentlig marked,og tilbyr kun utlån til kunder innenfor dette segmentet. Foretaket har bare norske kunder. Foretaket har ingen ekstern kunde som utgjør mer enn 10 % av foretakets samlede driftsinntekter.

Virkelig verdi skal være en representativ pris basert på hva en eiendel eller forpliktelse ville vært omsatt for ved normale markedsbetingelser og forhold. Et finansielt instrument anses som notert i et aktivt marked dersom noterte kurser er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse kursene representerer faktiske og regelmessige forekommende transaksjoner på armlengdes avstand. Dersom markedet for verdipapiret ikke er aktivt, eller verdipapiret ikke er notert på børs eller tilsvarende, benyttes verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi. Disse baseres bl.a. på informasjon om nylige gjennomførte transaksjoner på forretningsmessige vilkår, henvisning til omsetning av lignende instrumenter og prising ved hjelp av eksternt innhentede rentekurver og rentedifferansekurver. Estimatene bygger i størst mulig grad på eksterne observerbare markedsdata, og i liten grad på foretaksspesifikk informasjon.

Virkelig verdi skal være en representativ pris basert på hva tilsvarende eiendel eller forpliktelse ville vært omsatt for ved normale markedsbetingelser og forhold. Høyeste kvalitet i forhold til virkelig verdi er basert på noterte kurser i et aktivt marked. Et finansielt instrument anses som notert i et aktivt marked dersom noterte kurser er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse kursene representerer faktiske og regelmessige forekommende transaksjoner på armlengdes avstand.

NIVÅ 1:
Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser som enheten har tilgang til ved rapporteringstidspunktet. Eksempler på instrumenter i nivå 1 er børsnoterte papirer.

NIVÅ 2:
Instrumenter i dette nivået henter virkelig verdi fra observerbare markedsdata. Dette inkluderer priser basert på identiske instrumenter, men hvor instrumentet ikke innehar høy nok omsetningsfrekvens og derfor ikke anses som omsatt i et aktivt marked, samt priser basert på tilsvarende eiendeler og prisledende indikatorer som kan bli bekreftet fra markedsinformasjon. Eksempler på instrumenter i nivå 2 er rentepapirer priset ut fra rentebaner.

NIVÅ 3:
Instrumenter på nivå 3 innehar ingen observerbare markedsdata eller omsettes i markeder ansett som inaktive. Prisen baseres hovedsakelig på egne beregninger hvor reell virkelig verdi kan avvike hvis instrumentet skulle blitt omsatt.

I note 6 opplyses det om virkelig verdi av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som er regnskapsført til amortisert kost. Finansielle eiendeler målt til amortisert kost omfatter utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og norske kommuner. Den oppgitte virkelig verdi for disse eiendelene er fastsatt etter metoder som faller inn under nivå 2. Finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost består av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer. Den oppgitte virkelig verdi for disse forpliktelsene er fastsatt etter metoder som faller inn under nivå 2.

Det har ikke vært noen overføringer mellom nivå 1 og nivå 2.

Effektiv rente er beregnet som en yield-to-maturity, det vil si at det er det konstante rentenivået man kan diskontere alle de framtidige kontantstrømmene på verdipapirene på for å få verdipapirenes samlede markedsverdi.

Renteavtaler benyttes for å korrigere for skjevheter mellom foretakets utlån og innlån med hensyn til renterisikoeksponering. Alle de inngåtte avtalene er sikringsforretninger. Verdiendring fra effektiv del av sikringsinstrumentene sammenstilles med verdiendring for sikret risiko av sikringsobjektene.

Renteswapper er avtaler om bytte av rentebetingelser i en fremtidig periode. De omfatter ikke bytte av hovedstol.

Alle utlån er lån til, eller lån garantert av, norske kommuner og fylkeskommuner, herunder lån til kommunale foretak og interkommunale selskaper (offentlige lån). Garantier er av selvskyldnertype som dekker både avdrag og renter.

Med kredittrisiko forstås her risikoen for tap knyttet til at lånekunder, derivatmotparter, utstedere av verdipapirer og andre motparter ikke kan eller vil gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at etablerte sikkerheter ikke dekker utestående krav.

KLP Kommunekreditt AS yter lån til, eller lån garantert av, norske kommuner og fylkeskommuner, herunder lån til kommunale foretak og interkommunale selskaper (offentlige lån). Garantier skal være av selvskyldner type.

Med markedsrisiko forstås her risiko for redusert virkelig verdi av foretakets egenkapital som følge av svingninger i markedspriser for foretakets eiendeler og gjeld. Endringer i kredittmarginer er imidlertid ekskludert idet dette faller inn under begrepet kredittrisiko.

KLP Kommunekreditt AS er eksponert mot markedsrisiko som følge av foretakets inn- og utlånsvirksomhet og forvaltning av foretakets likviditet. Eksponeringen er imidlertid begrenset til renterisiko. Renterisiko oppstår som følge av forskjeller i tidspunkt for renteregulering for foretakets eiendeler og gjeld. Risikoen knyttet til slike ubalanser reduseres ved hjelp av derivatkontrakter. Alle innlån er i norske kroner. Hele utlånsporteføljen består av lån i norske kroner.

Med likviditetsrisiko forstås risikoen for at foretaket ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering.

IFRS 9 ble innført 1.1.2018, og endret metodikken for avsetninger for tap på finansielle instrumenter i regnskapet. For KLP Kommunekreditt er regelverkets unntak for svært lav kredittrisiko i offentlige utlån benyttet, og det blir ikke beregnet fremtidige tap på bakgrunn av vesentlig økt kredittrisiko siden første gangs innregning. Alle lån ligger i trinn 1, som tilsvarer uendret kredittrisiko siden første gangs innregning. For KLP Kommunekreditt er det valgt en forenklet tapsgradmetode for å beregne forventede kredittap (ECL –expected credit loss), hvor banken bruker en svært lav tapsgrad for å beregne tap, tilsvarende 0,001 prosent av totale utlån.

Et ledd i vurderingen av fremtidige tap er vurderingen av hvordan fremtiden vil se ut med tanke på de makroøkonomiske forholdene som påvirker bankenes kredittap, f.eks. rentenivå, boligpriser, arbeidsledighet m.fl. Forventet kredittap (ECL) skal være sannsynlighetsvektet basert på flere scenarier definert av banken, men ettersom vi benytter unntak for svært lav kredittrisiko benytter banken kun det forventede scenarioet som utgangspunkt for beregning av forventede kredittap.. KLP Bankens risikoforum vurderer hvert kvartal endringer i makroforhold eller andre forhold som vil kunne påvirke tapsnedskrivningene i KLP Kommunekreditt.

Styret i KLP har fastsatt prinsipper og retningslinjer for godtgjørelse som gjelder for hele konsernet, samt etablert et godtgjørelsesutvalg som er et underutvalg av styret. Utvalget innstiller på og fører kontroll med at godtgjørelsesordningene i konsernet er i tråd med styrets prinsipper og retningslinjer.

Administrerende direktør er en innleid funksjon fra morselskapet KLP Banken, og vedkommende mottar ingen ytelser direkte fra KLP Kommunekreditt for vervet. KLP Kommunekreditt refunderer den andelen av ytelsene som knytter seg til rollen som administrerende direktør. Administrerende direktør har ingen avtale om prestasjonslønn (bonus) eller lønnsgaranti ved eventuell oppsigelse. Pensjonsalder for administrerende direktør er 70 år.

Det foreligger ingen forpliktelser til å gi styreleder særskilt vederlag eller andre fordeler ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet.

Honorar for styremedlemmer fastsettes av generalforsamlingen. Styremedlemmer som er ansatt i KLP-konsernet uten å være valgt av og blant de ansatte mottar ikke honorar for styrevervet. Ytelser utover mottatt styrehonorar for styremedlemmer ansatt i KLP-konsernet oppgis bare dersom disse inngår i gruppen ledende ansatte i KLP-konsernet. Dette gjelder også eventuelle utlån disse måtte ha i konsernet.

Alle ytelser er oppgitt uten påslag for arbeidsgiveravgift.

KLP-konsenet tilbyr lån til ulike formål. Det er egne lånevilkår for ansatte, og ingen ledende ansatte har lånevilkår som avviker fra disse. Lån til eksterne styremedlemmer blir kun gitt til ordinære lånevilkår. Renterabatten som tilfaller ansatte refunderes til det långivende konsernforetak.

Det vises forøvrig til beskrivelse av hovedprinsippene til fastsettelse av godtgjørelse i KLP-konsernet som kan søkes opp på klp.no.

Renten er beregnet som et vektet gjennomsnitt på act/360-basis. Den inkluderer effekt av rentesikringer og amortiseringskostnader.

a) Fyllingssikkerhet inkluderer utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, obligasjoner og sertifikater.

Likvide eiendeler som benyttes i likviditetsreserven for LCR er ikke inkludert i fyllingssikkerheten.

Det følger av finansforetaksforskriften § 11-7 at det er et krav om overpantsettelse på minst 2 prosent av verdien av de utestående OMF'ene.

Formålet med noten er å vise den potensielle effekten av netting avtaler i KLP Kommunekreditt AS. Noten viser derivatposisjoner i balansen.