PILAR 3 KLP Banken 2025

Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og i henhold til reglene skal det beregnes kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. For kredittrisiko og operasjonell risiko kan man velge mellom tre ulike metoder. KLP Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Standardmetoden innebærer bruk av standardiserte myndighetsbestemte risikovekter ved beregning av kapitalkravet. For beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes den nye, felles standardmetoden for alle banker i CRR3. Kapitalkravet beregnes basert på en business indikator, som skal reflektere størrelsen og kompleksiteten i virksomheten, som igjen skal ganges med en multiplikator basert på bankens størrelse. Banken har ikke handelsportefølje og beregner derfor ikke kapitalkrav for markedsrisiko i Pilar 1. CRR3 ble innført 1. april 2025 og medførte endring i metodene for beregning av kapitalbehov i Pilar 1. 

I finansforetaksloven § 14-1 stilles det følgende minstekrav til ansvarlig kapital:

• 4,5 prosent i ren kjernekapitaldekning  
• 6,0 prosent i kjernekapitaldekning 
• 8,0 prosent i ansvarlig kapital 

Videre stilles det i finansforetakslovens § 14-3 krav til buffere i kapitaldekningen: 

• 2,5 prosent i kapitalbevaringsbuffer 
• 4,5 prosent i systemrisikobuffer 
• 0-2,5 prosent i motsyklisk kapitalbuffer 

Motsyklisk kapitalbuffer er et variabelt kapitalkrav som kan ligge mellom 0 og 2,5 prosent avhengig av konjunktursituasjonen. Per 31.12.2025 er motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. Kravet vurderes av Norges Bank hvert kvartal. I tillegg vurderer Finansdepartementet annethvert år om systemrisikobufferen skal økes. For standardmetodebankene er det gjeldende kravet på 4,5 prosent systemrisikobuffer per 31.12.2025.  

Alle bufferkravene skal dekkes av ren kjernekapital. 

Tabellen nedenfor viser samlet kapitalkrav under Pilar 1 for KLP Banken konsernet per 31.12.2025. 

Pilar 2 stiller krav til bankenes samlede vurdering av kapitalbehov (ICAAP¹), hvor bankene skal gjøre en egenvurdering av kapitalbehovet gitt risikoen i virksomheten. Vurderingen av kapitalbehovet skal være framoverskuende og risikobasert, og inkluderer størrelse, sammensetning og fordeling av den ansvarlige kapitalen tilpasset nivået på de risiko som banken er eller kan bli utsatt for. Prosessen skal sikre at bankens styre; 

• identifiserer, måler, aggregerer og overvåker bankens risiko 
• holder tilstrekkelig kapital i forhold til bankens risikoprofil 
• legger til rette for videreutvikling og forbedring av bankens risikostyring 

Finanstilsynet skal gjennomgå og vurdere foretakenes samlede risikonivå og tilhørende kapitalbehov (SREP²) med jevne mellomrom, basert på foretakenes størrelse, kompleksitet og virkeområde, samt graden av risiko som foretaket representerer for det finansielle systemet. KLP Banken er definert i gruppe 3, som omfatter mindre og mellomstore foretak som driver innen et begrenset antall forretningsområder og hovedsakelig innenfor et lokalt geografisk område i Norge. Foretak i denne gruppen får en detaljert SREP-vurdering med skriftlig tilbakemelding fra Finanstilsynet hvert tredje år. 

Finanstilsynet har vurdert bankens Pilar 2-krav å være 1,1 prosent fra 31. mars 2024. I henhold til regelverket er det høyeste av det egenvurderte Pilar 2-tillegget og kravet fra Finanstilsynet som er gjeldende. I forbindelse med innføring EUs endrede kapitalkravsforordning, CRR3, ble bankens beregningsgrunnlag redusert og dette medførte at det egenvurderte Pilar 2-tillegget ble høyere enn kravet fra Finanstilsynet.  

Bankens nye, egenvurderte Pilar 2-krav pr 30.09.2025 er 1,4% av beregningsgrunnlaget og bankens kapitalmål er på 19,9 prosent pr 31.12.2025.  

Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon. Kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er gitt i del XI av CRR/CRD IV-forskriften, som gjennomfører EUs kapitaldekningsregelverk. Bankene skal offentliggjøre opplysninger som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalforhold, samt styring og kontroll. Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølgingen i pilar 2.  

Uvektet kjernekapitalandel er krav til kjernekapital som andel av foretakenes eksponeringer før risikovekting. Uvektet kjernekapitalandel er en soliditetsindikator som supplerer de risikovektede minstekravene. Bestemmelsene følger av CRR, artikkel 92 (1)(d) og stiller krav til uvektet kjernekapitalandel på minst 3 prosent. Bankens kapitalmål for uvektet kjernekapitalandel er 4 prosent. Per 31.12.2025 var uvektet kjernekapitaldekning i KLP Banken AS konsern 6,1 prosent.  

Følgende poster inngår i den ansvarlige kapitalen til KLP Banken AS konsern

Tabellen nedenfor viser minimumskravet til ansvarlig kapital fordelt på engasjementskategorier

Innføringen av CRR3 i 2025 ga banken lavere beregningsgrunnlag og dermed kapitalkrav for engasjementer med pantesikkerhet i eiendom og CVA-risiko (motpartsrisiko knyttet til derivater). Dette som følge av lavere kapitalvekt på boliglån med lav belåningsgrad, og endret metode for beregning av CVA-risiko i CRR3.

Per 31.12.2025 er minimumskravet til ansvarlig kapital for KLP Banken AS konsern 1 151 millioner kroner, mens netto ansvarlig kapital utgjør 3 709 millioner kroner. Dette innebærer at konsernet har tilgjengelig 2 539 millioner kroner i ren kjernekapital til å dekke det kombinerte kapitalbufferkravet på 1 367 millioner kroner.

Finanstilsynet legger til grunn at bankene har en kapital som med god margin dekker de myndighetspålagte kapitalkravene i Pilar 1 og 2, inkl. bufferkravene. Det er således forventet at banken har en intern buffer som skal dekke resultatsvingninger i en normalkonjunktur, samt planlagt vekst. Summen av myndighetskravene og den interne bufferen utgjør bankens kapitalmål. 

Tabellen under viser sammensetningen av KLP Bankens kapitalmål per 31.12.2025. 

Kapitaldekningen i KLP Banken AS konsern var per 31.12.2025 på 25,6 prosent og var dermed over kapitalmålet på 19,9 prosent. Kapitalen består kun av ren kjernekapital.

For regnskapsformål regnes det som mislighold dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager, eller en konto er overtrukket sammenhengende i minimum 90 dager. I tillegg vurderes et engasjement som misligholdt dersom det av forskjellige årsaker har blitt tapsmerket, for eksempel ved gjeldsforhandlinger, etablert gjeldsordning og/eller konkurs.   

I henhold til regnskapsstandard IFRS 9 setter banken av for fremtidige tap, og benytter en tapsmodell for beregning av forventede tap. Avsetning for forventede tap er avhengig av om kredittrisikoen har økt betydelig siden første gangs innregning. Ved første gangs innregning, og dersom kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal det beregnes forventede tap de neste 12 måneder. Ved vesentlig økning i kredittrisikoen fra første gangs innregning skal det beregnes forventede tap over hele løpetiden. Avsetningen i IFRS 9 skjer på gruppenivå ved bruk av kredittrisikomodeller. Alle engasjementer med mislighold over 90 dager, samt andre tapsutsatte engasjementer, vurderes individuelt. En eventuell avsetning skjer på bakgrunn av en vurdering av sikkerhet og betalingsevne og –vilje. Tapsavsetningen beregnes ved å sammenligne ny, forventet kontantstrøm med opprinnelig kontantstrøm diskontert med hhv. opprinnelig effektiv rente (eiendeler med fast rente) eller med effektiv rente på måletidspunktet (eiendeler med flytende rente). Ved individuell avsetning vil eiendelen bli utelatt fra vurderingen av gruppeavsetning.  

Konstatering av tap føres når det er overveiende sannsynlig at et lån i sin helhet ikke vil bli tilbakebetalt. I slike tilfeller vil tidligere avsetninger på lånet, på gruppe- eller individuelt nivå, bli tilbakeført.  

Innenfor personmarked ytes lån med pant i bolig- og fritidseiendom. Ved beregning av verdi av eiendommer skal forsvarlig markedsverdi legges til grunn. Som grunnlag for beregning av denne brukes ulike kilder avhengig av den konkrete sak. Retningslinjer for dette er nedfelt i bankens kreditthåndbok for personmarked. Verdivurderingene oppdateres kvartalsvis gjennom vask mot Eiendomsverdi AS sin modell for verdiestimering av boligeiendommer.  

Innenfor offentlig sektor ytes lån til kommuner og fylkeskommuner, og selskaper med garanti fra kommuner eller fylkeskommuner. Ved utgangen av 2025 var alle garantier selvskyldnerkausjoner fra kommuner eller fylkeskommuner. 

Ved beregning av kapitalkrav tas det ikke hensyn til motregningsadgang med unntak av eksponeringer i form av derivatkontrakter.

Ulike former for konsentrasjonsrisiko vurderes i bankens årlige risikoanalyse og ICAAP. Det gjøres ikke bruk av offisiell rating ved beregningen av kapitaldekningskrav. 

KLP Banken konsernet er eksponert mot ulike typer risiko. Det er derfor etablert et rammeverk for risikostyring som har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinjer, rammer, rutiner og instrukser. Styret i KLP Banken AS og styrene i bankens datterselskaper har vedtatt retningslinjer for de ulike risikoområdene banken er eksponert for samt en overordnet retningslinje for risikostyring som omfatter prinsipper, organisering, rammer mv. for bankkonsernets samlede risiko. Risikoretningslinjene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner og instrukser fastsatt på administrativt nivå. På enkelte områder inneholder retningslinjene også spesifikke rammer for enkeltselskaper i konsernet.  

Styret i KLP Banken AS har nedsatt et risikoutvalg i henhold til Finansforetakslovens § 13-6, (4). Risikoutvalget behandler saker særlig knyttet til risiko og har en rådgivende funksjon ovenfor styret.

Retningslinje for risikostyring omhandler prinsipper som er generelle for ulike typer risikoer, og retningslinjen er slik sett overordnet retningslinjene for enkeltrisikoer. Retningslinjen omhandler blant annet roller i bankkonsernets risikostyring, herunder krav til og retningslinjer for risikostyringsfunksjonen. Formålet med risikostyringsfunksjonen er blant annet å kontrollere at risikoretningslinjene og andre retningslinjer for risikostyring blir fulgt. Denne funksjonen utføres av avdeling for risikostyring og etterlevelse, som har ansvar for å utarbeide periodiske risikorapporter til ledelsen og styret, samt rapportere ved eventuelle brudd på rammer eller retningslinjer. Avdelingen, som har en uavhengig rolle i forhold til øvrige avdelinger, har også andre oppgaver knyttet til bankkonsernets risikostyring, herunder ansvar for videreutvikling av metoder for risikomåling og stresstesting, risikoanalyser samt dokumentasjon av prosessen for kapitalbehovsvurdering (ICAAP).  

Retningslinjen inneholder videre en beskrivelse av bankkonsernets risikoappetitt, risikoprofil og risikotoleranse. Det fremgår av beskrivelsen av risikoprofilen at bankkonsernets inntjening skal være et resultat av inn- og utlånsaktivitet, og ikke fra annen finansiell risikotagning.  

I retningslinjen er det gitt føringer for bankkonsernets interne kapitalbehovsvurderingsprosess (ICAAP). Denne prosessen skal i tillegg til styret også involvere ulike miljøer i virksomheten.  

I den overordnede retningslinjen og i de øvrige risikoretningslinjer er det lagt opp til å benytte stresstesting som metode for risikomåling og som verktøy for kommunikasjon og meningsutveksling rundt risikoforhold. Med stresstesting forstås i denne sammenheng både følsomhetsanalyser og scenarioanalyser. Retningslinjene inkluderer risikotoleranse for de enkelte risikoene og for bankkonsernets samlede risiko, og disse risikotoleransene er definert basert på ulike stresscenarier. Det skal jevnlig gjennomføres ulike former for stresstesting for å måle at bankkonsernets faktiske eksponering ligger innenfor vedtatte toleransegrenser. 

Med likviditetsrisiko forstås risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering.  

Utlån i personmarkedet vil hovedsakelig bli finansiert ved hjelp av innskudd og ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Utlån innenfor offentlig sektor er i dag finansiert med obligasjoner med fortrinnsrett og annen markedsfinansiering. Det er etablert program for utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Alle utstedte obligasjoner i dag er i norske kroner.  

KLP Banken konsernet vil i årene fremover være påvirket av hvor godt markedet for obligasjoner med fortrinnsrett fungerer, men banken har en ekstra trygghet knyttet til refinansieringsevnen som følge av den høye kredittkvaliteten i utlånene til offentlig sektor.  

Bankens likviditetsportefølje består utelukkende av papirer som har «investment grade» rating. Per 31. desember 2025 utgjør bankens likviditetsreserve 7,9 milliarder kroner, og figuren under viser likviditetsreserven fordelt på rating/instrument (tall i millioner kroner): 

LCR for KLP Banken konsern per 31.12.2025 var på 604 prosent, mens NSFR var på 128 prosent.

Bankkonsernets retningslinje for likviditetsrisiko inneholder prinsipper, krav og rammer som gjelder for styring av bankens likviditetsrisiko. Retningslinjen inkluderer en formulering av likviditetsrisikoprofil og det er fastsatt ulike krav og rammer for å etterleve dette, herunder mål for innskuddsdekning, rammer for refinansieringsbehov for ulike tidshorisonter og krav til likviditetsbuffer. Retningslinjen inneholder også noen spesifikke krav for KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS for å oppfylle særlige likviditetskrav for utstedere av obligasjoner med fortrinnsrett. Bankens beredskapsplaner for finansielle kriser inngår i bankens gjenopprettingsplan³.  

Kredittrisiko er risikoen for tap knyttet til at lånekunder, derivatmotparter, utstedere av verdipapirer og andre motparter ikke kan eller vil gjøre opp for seg til avtalt tid, og at etablerte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Kredittrisiko knyttet til bankens utlånsvirksomhet er lav idet utlånene i hovedsak er lån til, eller lån garantert av, norske kommuner eller fylkeskommuner, og lån med pant i bolig- og fritidseiendom. 

Utlånsvirksomheten i KLP Banken konsernet er organisasjonsmessig inndelt i personmarked og marked for offentlig sektor. Alle utlån er gitt til norske låntakere. Konsentrasjonen mot enkeltlåntakere er begrenset av individuelle styrefastsatte rammer. 

Retningslinje for kredittrisiko inneholder overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til kredittrisiko. Retningslinjen slår fast at KLP Banken konsernet skal ha en lav kredittrisikoprofil og inneholder begrensninger på typer av utlån og prinsipper for organisering og drift av utlånsvirksomheten. Retningslinjen inkluderer også en overordnet fullmaktstruktur for utlån og øvrig motpartseksponering. Fullmaktene utenfor personmarkedsområdet er begrenset av styrevedtatte rammer for enkeltlåntakere. Ved fastsetting av rammer for låntakere benyttes en risikoklassifiseringsmetodikk hvor de enkelte låntakere tilordnes en risikoklasse basert på et sett av kriterier. Enkelte kredittsaker krever behandling av en kredittkomité før beslutning. Dette gjelder blant annet alle saker som ligger utenfor administrasjonens fullmakt og derfor skal besluttes av styret. Kredittkomitéene har ingen fullmakter og har således kun en rådgivende rolle overfor beslutningstaker. 

Kredittrisiko knyttet til verdipapirutstedere, derivatmotparter og andre motparter innenfor treasuryområdet er også begrenset av styrevedtatte rammer for enkeltmotparter. Retningslinje for kredittrisiko inkluderer også noen spesifikke krav for enkeltselskaper. Dette gjelder blant annet for KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS, hvor det opereres med stramme retningslinjer for sammensetning av sikkerhetsmassen. 

Med markedsrisiko forstås her risiko for redusert virkelig verdi av egenkapital som følge av svingninger i markedspriser for eiendeler og gjeld. Endringer i kredittmarginer er imidlertid ekskludert, og dette er omhandlet i retningslinje for kredittrisiko.  

KLP Banken AS er eksponert mot markedsrisiko som følge av bankens inn- og utlånsvirksomhet og forvaltning av bankens likviditet. Banken har ingen handelsportefølje, og eksponeringen er derfor begrenset til renterisiko. Renterisiko oppstår som følge av forskjeller i tidspunkt for renteregulering for bankens eiendeler og gjeld. Risikoen knyttet til slike ubalanser reduseres ved hjelp av derivatkontrakter. Hele utlånsporteføljen består av lån i norske kroner.  

Retningslinje for markedsrisiko angir bankens overordnede retningslinjer, krav og rammer knyttet til markedsrisiko. Retningslinjen slår fast at markedsrisikoen skal søkes redusert slik at bankens samlede markedsrisiko er lav. Det fremgår videre at banken ikke aktivt skal ta posisjoner som eksponerer banken for markedsrisiko. Videre er det i retningslinjen fastsatt rammer for renterisiko. Rammene er satt som et fast kronebeløp, og nivået på rammene skal sikre at bankens lave markedsrisikoprofil etterleves. Det operative ansvaret for styring av bankens markedsrisiko ligger i bankens finansavdeling. 

Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser.  

Lavrisikoprofilen til KLP Banken konsernet når det gjelder andre risikoer innebærer at operasjonell risiko er en viktig risikotype for banken. Bankens målsetting er å ha god styring og kontroll av den operasjonelle risikoen, og for å oppnå dette må banken ha gode prosesser og klare ansvarsforhold knyttet til operasjonell risiko. 

Bankens retningslinje for styring og kontroll inneholder en retningslinje for styring av operasjonell risiko, som gir overordnede prinsipper og krav knyttet til prosess for identifisering og vurdering av operasjonell risiko, hvordan operasjonelle risikoer skal håndteres, kontrollaktiviteter og ansvarsforhold knyttet til operasjonell risiko, samt rapportering av operasjonell risiko til styret. 

Risiko for manglende etterlevelse er definert som risikoen for at banken blir gjenstand for sanksjoner, irettesettelser, vesentlige økonomiske tap, omdømmetap, eller at KLP Bankens kunder vil lide betydelig økonomiske tap som følge av manglende overholdelse av gjeldende regelverk for virksomheten.  

Bankens retningslinje for styring og kontroll inneholder også en egen retningslinje for etterlevelse, som skal bidra til å redusere risikoen for manglende etterlevelse i banken. Etterlevelsesfunksjonen skal sørge for at relevante endringer i regelverket fanges opp og gjøres kjent for ledelsen, samt bidra til at virksomheten tilpasser seg slike endringer. Etterlevelsesfunksjonen skal videre holde styret orientert om endringer i regelverket som kan ha vesentlig betydning, og gi råd knyttet til etterlevelse til øvrige deler av bankkonsernet. 

Bærekraftsrisiko omfatter risiko knyttet til miljømessige (environmental), sosiale (social) eller styringsmessige (governance) hendelser (ESG), som kan utgjøre en trussel for banken dersom det inntreffer. Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. For å måle bærekraft i dag benyttes ofte FNs 17 bærekraftsmål. Det er målsetninger og en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene inneholder både mål om sosiale forhold, økonomiske prosesser, klima, og samarbeid og fred.  

En viktig del av bærekraftsarbeidet er å velge ut noen områder som banken har påvirkningskraft på, og etablere langsiktige, ambisiøse mål for disse områdene. I tråd med bærekraftsdirektivet CSRD⁴ gjennomførte banken i 2024 en dobbel vesentlighetsanalyse. På bakgrunn av analysen ble det vedtatt fem vesentlige bærekraftsområder for KLP Banken: 

• Klima 
• Vann  
• Økonomisk kriminalitet 
• Biologisk mangfold og økosystemer (natur) 
• Egne ansatte 

I 2025 ble analysen revidert, men det medførte ingen endringer i de vesentlige områdene for banken. De vesentlige områdene følges opp med mål og tiltak, samt rapportering til ledelse og styret. 

KLP Banken sa i 2025 opp sitt medlemskap i UNEP FI og tilhørende initiativ for FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift. Banken vil formelt være medlem ut 2026. Bakgrunnen for beslutningen er innføringen av CSRD som vil være det førende og mest relevante rammeverk for bærekraftarbeidet fremover. Prinsippene for ansvarlig bankdrift vil fortsatt være retningsgivende for oss, og bankens arbeid med bærekraft videreføres uendret.  

Klimarisiko er en del av bankens bærekraftsrisiko. Klimaendringene og handlingene samfunnet gjør for å nå klimamålet, kan innebære finansiell risiko. Det er identifisert tre områder der klimaspørsmålet medfører risiko. Det er fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Fysisk risiko er knyttet til kostnader for fysisk skade som følge av klimaendringer, for eksempel ekstremvær. Overgangsrisiko er økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet, og ansvarsrisiko innebærer erstatningskrav knyttet til beslutninger eller mangel på beslutninger som på en eller annen måte kan knyttes til klimapolitikk eller klimaendringer. Bankens risiko knyttet til fysisk risiko er først og fremst knyttet til fall i pantenes markedsverdi som følge av klimarelaterte hendelser i pantets nærområde. 

For å se nærmere på den fysiske klimarisikoen i dagens boliglånsportefølje, har banken laget en analyse som kartlegger fysisk klimarisiko for bankens eksponeringer i privatmarkedet. Banken har fått data om risiko for flom, havstigning, overvann og ras i boliglånsporteføljen. Data er innhentet via Eiendomsverdi og koblet sammen med data fra NVE⁵, Statens Kartverk og NGI⁶ for bankens panteobjekter. Dette er igjen koblet mot bankens utlånsdata. Analysen viser at om lag 10,5 milliarder kroner, eller 37 prosent av porteføljen er utsatt for fysisk klimarisiko i større eller mindre grad, og mye skyldes eksponering mot overvann. Figuren under viser i hvor stor grad vår portefølje er utsatt for fysisk klimarisiko, hvor 1 indikerer lav risiko og 6 høy, og figuren viser at kun en liten andel av vår portefølje ligger i de mest risikoutsatte områdene. 

Forebygging av økonomisk kriminalitet er en viktig del av KLP Bankens samfunnsansvar. KLP Banken jobber systematisk for å forhindre at våre produkter og tjenester blir benyttet til kriminell aktivitet som hvitvasking, korrupsjon, terrorfinansiering eller annen kriminell aktivitet. Effektive tiltak for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering har svært høy prioritet i KLP Banken.

Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022, innebærer at virksomheter får en plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre for dette i offentlig rapportering. For KLP Banken vil denne redegjørelsen bli publisert på www.klp.no innen 30. juni 2026.

Bærekraft er inkludert i bankens styringsdokumenter, som retningslinjer og stillingsbeskrivelser for ledere og ansatte.

KLP Banken rapporterer på porteføljens finansierte utslipp, både for boliglånsporteføljen og for utlån til kommuner. KLP har sammen med Nordic Trustee, Kommunalbanken og KS utviklet en metode for å kartlegge finansierte utslipp for lån til investeringer i kommunal sektor. Her benytter man estimerte utslippstall per kommune knyttet til investeringer siste år for å beregne våre finansierte utslipp.

For boliglån baseres beregningene på Eiendomsverdi sine beregninger av utslipp for boligene som banken har pant i. Beregningen av utslipp avhenger av hvilken type data som finnes om de finansierte objektene. For objekter hvor energimerke er kjent benyttes dette til å beregne forventet energibruk. Dersom energimerke ikke er kjent brukes en kombinasjon av byggeår, beliggenhet, boligtype, areal og oppvarmingsinformasjon og normert bruk av bolig for å beregne energibruken.

I tabellen under ses finansierte utslipp og energiintensitet for boliglån, og utslipp for finansierte kommunale investeringer, fordelt på scope 1 og 2:

Merk at 2025 er første rapporteringsår for kommunale investeringer, og tallene har ett års forsinkelse slik at utslippstallene som presenteres er beregnet med utgangspunkt i 2024-informasjon.  

For mer informasjon om arbeidet med bærekraft i KLP-konsernet, se Bærekraftsrapporten som publiseres i KLP-konsernets årsrapport.  

KLP Banken konsernet er også eksponert mot andre risikoer enn de som er tilegnet en egen retningslinje. Dette inkluderer forretningsrisiko, hvor den viktigste usikkerheten er knyttet til marginutviklingen for innlån og utlån, og dette er en risiko som vies stor oppmerksomhet av ledelse og styre.

ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process) er bankkonsernets egen prosess for å vurdere kapitalbehovet. Formålet med prosessen er både å gjøre selve beregningen av kapitalbehovet, men også å sikre høy bevissthet om de risikoer virksomheten er eksponert for.  

Vurderingen som gjøres er framoverskuende, og kapitalbehovet vurderes i forhold til bank-konsernets nåværende og fremtidige risikoprofil. Vurderingen og tallmessige beregninger må derfor ta høyde for kjente interne endringer, endringer i rammebetingelser, vekstplaner mv. De tallmessige beregningene skjer i form av følsomhetsanalyser og scenarioanalyser hvor man beregner betydningen av samtidige endringer i flere variabler. 

Rollefordelingen mellom styret og administrasjonen innebærer at styret, som har et overordnet eierskap til prosessen, godkjenner utforming og metodevalg og i tillegg beregningene som gjøres av administrasjonen. Administrasjonen fremlegger en rapport som styrebehandles minst årlig. Prosessen munner ut i et kapitalmål, samt en plan for kapitalen de nærmeste årene. ICAAP er gjenstand for årlig vurdering av internrevisjonen.  

Styret i KLP Banken konsernet etablerte i 2019 bankens første gjenopprettingsplan i henhold til EUs krisehåndteringsdirektiv, og krav i Finansforetakslovens § 20-5. KLP Banken har benyttet forholdsmessighetsprinsippet og forenklede krav til planen i henhold til Finanstilsynets rundskriv 1/2022.  

Bankens gjenopprettingsplan inneholder både en beredskapsplan for finansielle kriser og gjenopprettingsplan for banken. En rekke indikatorer som måles løpende skal kunne gi et varselsignal som indikerer at foretakets finansielle stilling kan bli alvorlig svekket hvis det ikke gjennomføres nødvendige tiltak for å motvirke dette. Alle indikatorene gjennomgås månedlig i bankens risikokontroll, og styret orienteres om status på indikatorene gjennom månedsrapporten fra ledelsen. 

KLP Boligkreditt AS er et boligkredittforetak heleid av KLP Banken AS. Foretakets formål er å finansiere KLP Banken konsernets boliglån til gode betingelser gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).  

Banken har inngått en likviditetsfasilitet (Credit Facility Agreement, CFA) med sitt OMF-foretak. Fasiliteten skal til enhver tid dekke foretakets samlede betalingsforpliktelser de neste 12 måneder knyttet til obligasjoner med fortrinnsrett, herunder renter, avdrag og forpliktelser under tilknyttede sikringsderivater. Formålet er å sikre rettidig betaling til investorer og redusere refinansierings- og likviditetsrisiko i OMF-strukturen. 

KLP Banken AS er, dersom det foreligger et vesentlig brudd på de garantier og inneståelser som følger av aksjonæravtalen, forpliktet til å tilbakekjøpe de aktuelle boliglånene til markedsverdi på tidspunktet for tilbakekjøpet.  

Banken har inngått en likviditetsfasilitet (Credit Facility Agreement, CFA) med sitt OMF-foretak. Fasiliteten skal til enhver tid dekke foretakets samlede betalingsforpliktelser de neste 12 måneder knyttet til obligasjoner med fortrinnsrett, herunder renter, avdrag og forpliktelser under tilknyttede sikringsderivater. Formålet er å sikre rettidig betaling til investorer og redusere refinansierings- og likviditetsrisiko i OMF-strukturen. 

KLP Kommunekreditt AS er et heleid kredittforetak av KLP Banken AS.  

Foretaket er opprettet for å finansiere KLP Bankens lån til kommuner, fylkeskommuner og foretak som utfører offentlige oppgaver. Lån til foretak skal være garantert av kommuner eller fylkeskommuner innenfor kommuneloven. Garantier skal være av selvskyldnertype og dekke både avdrag og renter. Utlånsvirksomheten finansieres i hovedsak ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).