2. kvartalsregnskap 2024KLP konsern og KLP

15. Februar i år var det 75 år siden styrene i Norges Byforbund og Norges Herredsforbund vedtok å etablere en felles kommunal pensjonskasse, KLP. Formålet var å etablere en pensjonsordning for små kommuner med få ansatte. KLP har gradvis utvidet servicetilbudet etter ønske fra eierne, og tilbyr nå tjenester innen skadeforsikring, bank og kapitalforvaltning i tillegg til offentlig tjenestepensjon. I dag er vi Norges største pensjonsselskap.

Konsernet hadde ved utgangen av andre kvartal 2024 en forvaltningskapital på 1 079 milliarder kroner.

Markedssituasjonen på offentlig tjenestepensjon er stabil. KLP legger stor vekt på tett dialog med våre kunder for å videreutvikle servicekonsepter og nettløsninger med god pensjonsveiledning. I de senere år er det arbeidet med å fornye og videreutvikle våre pensjonssystemer. I dag er alle ytelser inne i det nye systemet, noe som styrker kundeopplevelsen og gir verdifull veiledning til den enkelte ansatte, samt umiddelbart svar på de fleste pensjonssøknader.

Storebrand har klaget Norge inn for ESA med påstand om at KLP får ulovlig statsstøtte, og at norske kommuner og helseforetak har brutt reglene for offentlige anskaffelser. Staten har avvist begge klagene. KLP har bidratt med relevante opplysninger for å belyse klagesakene, når dette er blitt forespurt. Klagene er fortsatt til behandling hos ESA, og det er ikke åpnet formell sak i noen av sakskompleksene. I begge saker har ESA som et ledd i sin informasjonsinnhenting kommet med sine foreløpige vurderinger, og bedt om statens kommentarer til disse.

Andre kvartal 2024 viser et resultat før skatt og andre avsetninger på 181,3 millioner kroner (90,2). Det forsikringstekniske resultatet var i andre kvartal godt og uten store naturhendelser. Det ble ikke meldt om andre store skader i perioden. Oppløsning av tidligere års reserver bidro også positivt. Finansinntektene utgjorde 74,8 millioner kroner i kvartalet (47,2), tilsvarende en avkastning på 1,2 prosent.

Resultatet hittil i år før skatt og andre avsetninger utgjør 63,7 millioner kroner (189,5) per 30.06.24. Dette er svakere enn forventet og skyldes det svake førstekvartalsresultatet.

Bestandsveksten så langt i år er 165 millioner kroner, og bestandspremien var 2 750 millioner kroner (2 534) ved utgangen av andre kvartal 2024. Økningen skyldes i første rekke økte premier. Forsikringsinntektene økte med 11,0 prosent, tilsvarende 135 millioner kroner, sammenlignet med samme tid i 2023. For offentlig og bedriftsmarkedet økte inntektene med 9,3 prosent, mens tilsvarende økning for privatmarkedet var 13,6 prosent.

Det ble i andre kvartal ikke innrapportert skader over 20 millioner kroner, men det så langt i år er innrapportert tre slike skader, med samlet avsetning på 163 millioner kroner. I tillegg er det inntruffet 30 skader i intervallet mellom 2 og 20 millioner kroner med samlet erstatning på 152 millioner kroner, hvorav 16 skader inntraff i første kvartal. Resultatet per 30.06 er også påvirket av en stor naturhendelse i første kvartal, stormen Ingunn, hvor foretakets kostnader utgjorde til sammen 28 millioner kroner, en oppjustering på tre millioner i løpet av andre kvartal.

Avviklingen av tidligere skadeårganger er i kvartalet positiv, og det er hittil i år bokført 62 millioner kroner i avviklingsgevinst, tilsvarende 2,6 prosent av reservene ved inngangen av året.

KLP Kapitalforvaltning AS utfører verdipapirforvaltningen i KLP-konsernet. Totalt ble det forvaltet 818 milliarder kroner ved utgangen av første halvår, hvorav 214 milliarder kroner for eksterne kunder. Hoveddelen av midlene er forvaltet på vegne av KLP og datterforetakene.

Netto tegning i KLP-fondene var 6,8 milliarder kroner i andre kvartal, 11,6 milliarder kroner hittil i år. Eksterne kunder hadde en netto nytegning på rundt 7 milliarder kroner i kvartalet, 12,7 milliarder kroner hittil i år.

KLP Kapitalforvaltning oppnådde et resultat før skatt på 53,1 millioner kroner i første halvår.

KLP Banken konsernet finansierer boliglån og annen kreditt til personkunder (personmarkedet) samt lån til kommuner, fylkeskommuner og selskaper som utfører offentlige oppgaver (offentlig marked). Bankens utlånsvirksomhet finansieres med innskudd fra personer og bedrifter, innlån i verdipapirmarkedet og egenkapital. Banken forvalter også et betydelig utlånsvolum finansiert av pensjonsmidlene i KLP.

KLP Banken konsernet oppnådde i andre kvartal et driftsresultat før skatt på 166,9 millioner kroner (121,5). Resultatendringen har i hovedsak sammenheng med økte netto renteinntekter og gevinst på finansielle instrumenter.

Områdefordelt resultat gir 121,9 millioner kroner i personmarkedet (87,4) og 45,0 millioner kroner i offentlig marked (34,1).

Et vedvarende høyt rentenivå har bidratt økt inntjening på bankens utlån som er finansiert med egenkapital. Bankens driftsinntekter i form av netto renteinntekter i andre kvartal ble 254,6 millioner kroner (220,8). Ved utløpet av kvartalet inkluderer resultatregnskapet en netto gevinst på verdiendringer finansielle instrumenter med 5,9 millioner kroner (-9,3). Denne resultateffekten er i hovedsak knyttet til endringer i markedsverdien på bankens likviditetsplasseringer. En ubetydelig andel av dette er realiserte inntekter.

Driftskostnader og avskrivninger utgjør -140 millioner kroner (-133,4) i andre kvartal.

Resultatførte tap og tapsavsetninger så langt i 2024 er 0,0 (-0,4) millioner kroner. Renteoppgangen har så langt ikke medført vesentlig økning i tap på boliglån. Det er heller ikke i 2024 konstatert tap knyttet til offentlige utlån.

KLP Banken konsernets utlån til kunder per 30.juni 2024 var 42,6 milliarder kroner (42,9). Fordelingen mellom personmarkedet og offentlig marked var henholdsvis 24,4 milliarder kroner (23,4) og 18,2 milliarder kroner (19,4).

Bankens boliglånsprodukter er innrettet mot målgruppen medlemmer av pensjonsordningene i KLP. Netto boliglånsvekst i andre kvartal ble 536 millioner kroner, som er betydelig høyere enn på samme tid i fjor (168).

Utlånsvolumet i offentlig marked på KLP Banken konsernets balanse er i 2024 endret med -0,7 milliarder kroner (0,3). Lån til offentlige låntakere som forvaltes for KLP økte i samme periode med 1,8 milliarder kroner (1,0).

For KLP forvalter KLP Banken konsernet en boliglånsportefølje på 2,7 milliarder kroner (2,9) og 79,7 milliarder kroner i lån til offentlige låntakere og annen virksomhet (74,7).

KLP er et gjensidig forsikringsforetak som avlegger konsernregnskap etter IFRS Accounting Standards®. Disse regnskapsreglene hensyntar at KLP er et gjensidig forsikringsforetak hvor all verdiskaping tilfaller forsikringstakerne. Det betyr at konsernet i utgangspunktet avsetter hele resultatet som gjeld til forsikringstakerne, og egenkapitalen normalt er null. Det oppstår allikevel en teknisk egenkapital dersom eiendeler eller gjeld er vurdert til annet enn virkelig verdi i balansen ettersom forpliktelsen som avsettes til forsikringstakerne er basert på virkelig verdi av netto eiendeler. Egenkapitalen vil da bestå av differansen mellom bokført verdi og virkelig verdi, og det oppstår et resultat som består av endring i måledifferanse. Endring i måledifferanse utgjorde 953 millioner kroner i andre kvartal, 179 millioner kroner hittil i år. Egenkapitalen utgjør -2 556 millioner kroner, hvilket tilsvarer ikke-bokførte merverdier på konsernets eiendeler på 2 556 millioner kroner.

I andre kvartal oppnådde konsernet et resultat avsatt til forsikringstakerne på 12,3 milliarder kroner, og hittil i år er samlet resultat 32,1 milliarder kroner. Verdiøkning på eiendelene er hovedforklaringen på resultatet.

Beste estimat på forsikringsforpliktelsen tilknyttet offentlig tjenestepensjon er økt fra 366,0 til 367,2 milliarder kroner i kvartalet.

Forpliktelse til forsikringstakerne på offentlig tjenestepensjon i kraft av deres eierrolle (residualverdi), vokste fra 387,5 milliarder kroner til 397,9 milliarder kroner i kvartalet.

Som flere andre norske finansforetak, har KLP forpliktet seg til å følge Parisavtalen. For å nå klimamålene og stanse den globale temperaturøkningen, må hele den globale økonomien omstille seg i retning nullutslipp. I det perspektivet er alle aktører små med begrenset individuell endringskraft. Gjennom foreslåtte oppdatering av klimamål og tiltak bidrar KLP til å akselerere omstillingstakten innfor realistiske rammer, samtidig som vi er avhengig av alle drar i samme retning for effektiv måloppnåelse.

I lys dette besluttet KLP i mai å oppdatere klimastrategien for investeringsporteføljen med tallfestede målsetninger på kort, mellomlang og lang sikt, samt tiltak som gjør det realistisk å nå målene. For å oppnå 2030-målene foreslås en samlet tiltakspakke:

1. Påvirkningsarbeid: Bilateralt og som bidragsyter i brede investorsamarbeid
2. Anleggsobligasjoner: Selskap med vitenskapsbaserte overgangsplaner tilpasset 1,5°C utslippsbaner prioriteres ved nye investeringer
3. Aksjer og omløpsobligasjoner: Risikobasert nedsalg av selskap som er dårlig tilpasset klimaomstillingen i utvalgte høyutslippssektorer
4. Direkteinvesteringer i klima- og naturløsninger

Tiltakene foreslås gjennomført gradvis frem mot 2030 med en fleksibilitet som hensyntar KLPs finansielle målsetninger og forvaltningspraksis. Summen av de fire tiltakene er vurdert som nødvendig og tilstrekkelig for å realistisk kunne nå foreslåtte klimamål på kort og lang sikt. De foreslåtte allokeringstiltakene vurderes som både styrings- og kostnadseffektive, sett opp mot KLPs klimamålsetning og håndtering av klimarisiko, samtidig som de bidrar til omstilling i realøkonomien.

I andre kvartal hadde KLP fokus på stemmegivning på generalforsamlinger og gjennomgang av selskaper for eventuell medvirkning til brudd på rettigheter i krig og konflikt.

Årets andre kvartal er høysesong for generalforsamlinger og stemmegivning på generalforsamlinger er at av de viktigste virkemidlene i vår eierskapsoppfølging. I løpet av andre kvartal stemte vi på 5 324 generalforsamlinger i Norge og globalt. Vi har støttet en rekke aksjonærforslag knyttet til temaer som klima-lobbyisme, aktsomhetsvurdering av menneskerettigheter og klimaomstillingsplaner. KLP har også fremmet aksjonærforslag sammen andre institusjonelle investorer om bedre skatterapportering og rapportering av etterlevelse av arbeidstakerrettigheter, spesielt med tanke på retten til å fagorganisere seg.

KLP ønsker å bidra til at gode ideer kan forfølges lokalt og skape arbeidsplasser i Norge. Ved å investere i nyskaping tilknyttet norske forskningsmiljøer skal vi bidra til lokal verdiskaping og det grønne skiftet i Norge. I andre kvartal økte KLP investeringene i flere av såkornfondene det allerede er investeringer i.

Klimavennlige investeringer

En viktig del av KLPs klimamål om å nå netto nullutslipp er å øke våre klimavennlige investeringer. Klimavennlige investeringer er investeringer som bidrar direkte til utslippsreduksjoner eller på en annen måte bidrar til den grønne omstillingen i Norge og verden. KLP har et mål om å øke klimavennlige investeringer med nye 6 milliarder hvert år.

KLPs klimavennlige investeringer har akkumulert seg over tid, og utgjorde ved utgangen av 2. kvartal 2024 11,9 prosent av KLPs finansielle eiendeler. Dette inkluderer investeringer i fornybar energi og infrastrukturinvesteringer nødvendig for det grønne skiftet. Vi investerer også i teknologiske løsninger som nullutslippsferger, og ikke minst energieffektive miljøbygg i KLPs store portefølje av næringsbygg i Norge, Sverige og Danmark.

I andre kvartal økte investeringene med rundt 6,8 milliarder kroner. Økningen kommer hovedsakelig fra KLPs investering i anleggsobligasjoner i fornybar energi samt grønne obligasjoner i Norge. Vi har også økt våre investeringer i flere fond som investerer i fornybar energi internasjonalt. Se appendix A bakerst i kvartalsrapporten for definisjon av bærekraftsindikatorene.

For fjerde gang kårer KLP i samarbeid med AFF (Stiftelsen Administrativt Forskningsfond ved Norges Handelshøyskole) «Fremtidens ledere i kommune- og helse-Norge». I år var det 90 nominerte ledere som alle er unge og i starten av sin lederkarriere. Av disse ble tre valgt ut som vinnere, basert på at skilte seg ut litt ekstra med måten de utøver lederskapet sitt, og i de tilbakemeldingene deres kollegaer gir dem.  

Gjennom kåringen løfter KLP og AFF frem ledere i offentlig sektor – en gruppe det er stor konkurranse om i dagens arbeidsmarked. Som kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap ser vi det som en viktig oppgave å støtte arbeidet med å utvikle gode ledere, og derfor er premien å delta på AFFs anerkjente lederprogram Solstrandprogrammet Accelerate.

Eli Arnstad ble valgt inn som nytt styremedlem på Foretaksforsamlingen i april. Hun erstatter Ingunn Trosholmen som gikk ut av styret i oktober 2023.

KLP har oppnådd gode resultater så langt i 2024. Det er imidlertid usikre tider, og KLPs eiere har valgt å bygge finansielle buffere slik at pensjonsmidlene kan forvaltes godt også gjennom finansielt urolige tider.

KLP er forberedt på tiltakende anbudsaktivitet. Vi vil fortsatt anstrenge oss for å være den beste leverandøren til kommune- og helse-Norge. Vi vil fortsette å legge vekt på å levere gode tjenester til våre kunder og å være en ansvarlig og bærekraftig aktør i markedet også de neste 75 år.

Regnskapet i denne delårsrapporten viser konsernregnskapet og selskapsregnskapet til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for perioden 01.01.2024 – 30.06.2024. Regnskapet er ikke revidert.

Konsernregnskapet for KLP er utarbeidet i samsvar med IFRS® Accounting Standards godkjent av EU med enkelte tillegg som følger av regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for livsforsikringsforetak. Den delen av delårsrapporten som gjelder konsernregnskapet er utarbeidet i henhold til IAS 34 Delårsrapportering.

Alle beløp er presentert i millioner kroner uten desimal med mindre annet er angitt.

Det er ikke foretatt andre endringer i regnskapsprinsippene som har hatt betydning for delårsregnskapet per 30.06.2024. Det vises til konsernets årsrapport for 2023 for nærmere beskrivelse av vesentlige regnskapsprinsipper benyttet i konsernregnskapet.

Delårsregnskapet inneholder ikke all informasjon som kreves av et fullstendig årsregnskap, og denne delårsrapporten bør leses i sammenheng med årsregnskapet for 2023. Årsrapporten er tilgjengelig på klp.no.

En ny regnskapsstandard for presentasjon og opplysninger i regnskap, IFRS 18, er publisert av IASB i april 2024. Denne nye standarden vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. Hvis den godkjennes av EU, vil standarden være effektiv for årlige rapporteringsperioder som begynner 1. januar eller senere 2027. IFRS 18 forventes ikke å ha vesentlig innvirkning på konsernets finansielle rapportering. KLP planlegger ikke tidlig implementering av standarden.

Ved utarbeidelse av delårsregnskapet er det utøvet skjønn og benyttet estimater og forutsetninger som påvirker regnskapstallene. Faktiske tall kan derfor avvike fra benyttede estimater.

Måling av forsikringskontrakter under IFRS 17 medfører bruk av en del parametere som er beheftet med betydelig usikkerhet. De viktigste for de ulike virksomhetsområdene er:

• Alle kontantstrømmer som følger av forsikringskontraktene, og som er innenfor kontraktens grense, inkluderes i måling av forsikringskontrakten. Framtidige kontantstrømmer er beregnet med forutsetninger om årlig framtidig lønnsvekst/regulering som hentes fra en framskriving av NAM modellen (Norwegian Aggregate Model). Modellen foretar en makroframskriving av sentrale økonomiske størrelser år for år basert på den økonomiske situasjonen per måletidspunktet.
• Kontantstrømmene er beregnet med beste estimat for dødelighet og uførhet.
• Kontantstrømmene neddiskonteres med en rentekurve som hensyntar tidsverdien av penger og finansiell risiko som ikke er inkludert i estimerte kontantstrømmer. Diskonteringsrentekurven for IFRS 17 er fastsatt med basis i EIOPAs rentekurve med et illikviditetspåslag.
• Risikojusteringen for ikke-finansiell risiko er beregnet utfra livsforsikringsvirksomhetens risikoappetitt og et 98 % konfidensnivå til å utgjøre 8,4 % av forsikringsforpliktelsen i 2024.

• Erstatningsavsetningene estimeres med utgangspunkt i virksomhetens historiske utbetalingsmønster.
• Erstatningsavsetningen neddiskonteres med en rentekurve som hensyntar tidsverdien av penger og finansiell risiko som ikke er inkludert i estimerte utbetalinger. Rentekurven er fastsatt med basis i EIOPAs rentekurve med et illikviditetspåslag.

Forsikringsinntektene i IFRS 17 tilsvarer proratarisk opptjent premie med en justering for sesongvariasjon.

• Sesongvariasjonene er estimert på bakgrunn av virksomhetens historiske variasjon i påløpte erstatninger gjennom året.

Risikojusteringen er fastsatt på bakgrunn av virksomhetens risikoappetitt. Risikojusteringen tilsvarer et tillegg i forsikringstekniske avsetninger som medfører at disse med 75 % sannsynlighet er tilstrekkelige til å dekke alle forsikringstekniske forpliktelser. Risikojusteringen for ikke -finansiell risiko er beregnet utfra skadeforsikringsvirksomhetens risikoappetitt og et 75 % konfidensnivå, utgjør 4,1 % av forsikringsforpliktelsene i 2024.

Kommunal Landspensjonskasse tilbyr kollektiv offentlig tjenestepensjon. Dette segmentet følges opp etter NGAAP som avviker fra IFRS Accounting Standards benyttet i konsernet. I elimineringskolonnen er det derfor lagt inn justeringer for å gjøre totalen avstembar mot konsernregnskapet.

KLP Skadeforsikring AS tilbyr ting- og personskadeprodukter til arbeidsgivere innen offentlig og privat sektor. I tillegg tilbys et bredt spekter av standard forsikringsprodukter til personmarkedet.

KLPs bankvirksomhet omfatter foretakene KLP Banken AS og dets heleide datterforetak; KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS. Bankvirksomheten omfatter tjenester som innskudd og utlån til personmarkedet, kredittkort, samt utlån med offentlig garanti.

Kapitalforvaltning tilbys fra foretaket KLP Kapitalforvaltning AS. Foretaket tilbyr et bredt utvalg av verdipapirfond både til personkunder og institusjonelle kunder. Verdipapirforvaltningen har en samfunnsansvarlig profil.

Øvrige segmenter består av KLP Forsikringsservice AS som tilbyr et bredt tjenestespekter til kommunale pensjonskasser.

VIKTIGE FORUTSETNINGER

Diskonteringskurve for IFRS 17
Forventede kontantstrømmer fra forsikringskontraktene vil forfalle på ulike tidspunkter framover i tid. De framtidige kontantstrømmene neddikonteres derfor til balansedagens verdi med en rentekurve som fastsettes på balansedagen. Diskonteringskurven for IFRS 17 er i hovedtrekk fastsatt etter de samme prinsipper som den kurve EIOPA beregner til Solvens II-formål. Hovedforskjellen er at EIOPAs estimat for volatilitetsjustering erstattes med et estimat for illikviditetspremien i obligasjonsmarkedet, og denne kalibreres til illikviditetsgraden til KLPS forpliktelse. Nedenfor oppis utvalgte verdier av diskonteringskurver for IFRS 17.

Framtidige kontantstrømmer innenfor kontraktens grense er beregnet med forutsetninger om årlig framtidig lønnsvekst/regulering som angitt i tabell under. Lønnsvekstkurven er framskrevet av NAM-modellen (Norwegian aggregate model) som foretar en makroframskrivning av sentrale økonomiske størrelser (lønnsvekst, inflasjon mm) år for år.