2. kvartalsregnskap 2025KLP Kommunekreditt AS

Foretaket er opprettet for å finansiere KLP Bankens lån til kommuner, fylkeskommuner og foretak som utfører offentlige oppgaver. Lån til foretak skal være garantert av kommuner eller fylkeskommuner innenfor kommuneloven. Garantier skal være av selvskyldnertype og dekke både avdrag og renter. Utlånsvirksomheten finansieres i hovedsak ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).  

KLP Kommunekreditt AS er et heleid kredittforetak av KLP Banken AS. KLP Banken AS eies av Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP).  

Resultatregnskap

Driftsresultatet før skatt for andre kvartal ble 21,0 (18,6)¹ millioner kroner. Hittil i år er resultatet før skatt 45,2 (45,3) millioner. Resultatendringen skyldes i hovedsak at positive resultateffekter av verdiendringer på finansielle instrumenter kompenserer for fall i netto renteinntekter. 

Netto renteinntekter per andre kvartal ble 48,4 (56,9) millioner kroner. Endringen er i hovedsak knyttet til lavere gjennomsnittlige utlånsmarginer i første halvår.  

Netto resultateffekter av finansielle instrumenter per andre kvartal ble 5,9 (-2,2) millioner kroner. Dette omfatter i hovedsak verdiendringer på foretakets likviditetsplasseringer samt resultateffekter ved tilbakekjøp av egne innlånsutstedelser. Realisert og urealisert verdiendring på foretakets likviditetsplasseringer har hittil i år gitt en resultateffekt på 6,0 (5,4) millioner kroner. Regnskapsmessige tap som følge av tilbakekjøp av egen gjeld utgjør -0,1 (-7,4) millioner kroner hittil i år.  

Driftskostnadene i første halvår var -9,1 (-9,5) millioner kroner. Foretaket har ikke hatt tap på utlån og har svært lave tapsavsetninger.  

Foretakets utlån til kunder per 30.06.2025 var 19,8 (18,3) milliarder kroner. Hittil i år har netto utlånsvekst vært 1,1 milliarder kroner (6 prosent). Låntakere er kommuner, fylkeskommuner og selskaper med kommunal garanti. Forvaltningskapitalen var 22,3 (20,7) milliarder kroner. 

Sikkerhetsmassen knyttet til innlånsfinansieringen er underlagt strenge krav. I tillegg til utlån til offentlig sektor består den av sikre verdipapirer og innskudd i andre banker. Verdipapirene består av sertifikater og obligasjoner med svært god sikkerhet, i hovedsak obligasjoner med fortrinnsrett. Per 30.06.2025 hadde foretakets rentebærende verdipapirer en markedsverdi på 1,6 (1,8) milliarder kroner.  

Foretakets finansiering består av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) og lån fra KLP Banken AS. Foretaket har 2,1 (0,7) milliarder kroner i konsernintern gjeld ved utløpet av kvartalet. Utestående OMF-gjeld var 19,1 (18,8) milliarder kroner. Det er ikke utstedt nye obligasjoner med fortrinnsrett hittil i 2025. Netto tilbakekjøp og salg av egenbeholdning fra tidligere emisjoner tilsvarer -1,9 (-1,5) milliarder kroner per andre kvartal. Alle OMF utstedelser har Aaa rating fra Moody’s.  

KLP Kommunekreditt AS har etablert et rammeverk for risikostyring som skal sikre at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinjer, rammer, rutiner og instrukser. Foretaket skal ha en forsiktig risikoprofil og inntjeningen skal i all hovedsak være et resultat av inn- og utlånsaktiviteter samt likviditetsforvaltning. Dette innebærer at foretaket skal ha lav markedsrisiko. Renterisiko som oppstår i inn- og utlånsaktiviteten reduseres ved bruk av derivater. Foretaket skal ha tilstrekkelig langsiktig finansiering innenfor etablerte rammer. Kredittrisikoen i foretaket er meget lav, og utlån er begrenset til lån med kommunal risiko. Foretakets likviditet plasseres i banker med høye krav til kredittkvalitet og i verdipapirer i tråd med styregodkjente kredittlinjer. 

Kjernekapital i henhold til kapitaldekningsreglene ved utløpet av andre kvartal 2025 var 1 010,3 (947,5) millioner kroner. Utlån til kommuner og fylkeskommuner er risikovektet 20 prosent etter myndighetenes forskrifter for kapitaldekning. KLP Kommunekreditt AS har en kjernekapitaldekning og kapitaldekning på 22,2 (23,0) prosent per andre kvartal. Minimumskravet til samlet kapitaldekning er 17,5 prosent. Uvektet kapitaldekning var 4,5 (4,6) prosent. Kravet her er 3,0 prosent.  

KLP Kommunekreditt AS er landets eneste kredittforetak som utsteder obligasjoner med sikkerhet i lån til offentlig sektor. Foretaket bidrar sammen med KLP til konkurranse i markedet for offentlige utlån, og derved til at offentlig sektor får tilgang til langsiktig finansiering til gunstige betingelser. Samlet vekst de siste årene viser at markedsposisjonen er solid.  

Høy kredittkvalitet i utlånsporteføljene skal bidra til at KLP Kommunekreditt AS oppnår gunstige innlånsvilkår. Myndighetenes regulering av banker og finansinstitusjoner innebærer at en rekke regulatoriske krav til kapital og likviditet skal tilfredsstilles. Dette forutsetter en løpende inntjening som gjør det mulig å møte slike krav.  

Markedet for lån til kommunal sektor vokser fortsatt, og en stor del av låneopptakene finansieres i verdipapirmarkedet fremfor i finansinstitusjonene. KLP Kommunekreditt AS er godt kapitalisert og har et fortrinn som en stabil og langsiktig långiver i et marked preget av lav risiko. Det vil være den generelle utviklingen i finansmarkedene som avgjør i hvilket omfang KLP Kommunekreditt AS kan finansiere utlånsvirksomheten på vilkår som gir tilstrekkelig lønnsomhet til videre vekst.  

Norske kommuner har utviklet et godt og omfattende tjenestetilbud til befolkningen. Økt levealder, demografi, inntektsutvikling og klimarisiko gir grunn til å forvente et betydelig investeringsnivå i offentlig sektor også de kommende årene. Høyere kostnader som følge av et høyere rentenivå ser ikke ut til å ha gitt lavere utlånsvekst enn det som har vært normalt de siste årene. KS gir i sin årlige budsjettundersøkelse uttrykk for at investeringsnivået og nivået for låneopptak skal holdes høyt også fremover. Etterspørselen etter lån til prosjekter som bidrar til klimatilpasning vil sannsynligvis fortsette å øke i årene som kommer. 

Styret legger til grunn at det også fremover vil være behov for betydelig langsiktig og stabil finansiering til offentlige låntakere. KLP Kommunekreditt AS og KLP skal samlet være en sentral aktør som tilbyder av lån til investeringsformål i offentlig regi.

Til prising av norske statsobligasjoner benyttes Nordic Bond Pricing som primærkilde.  

Norske rentepapirer (denominert i NOK), prises som hovedregel basert på priser fra Nordic Bond Pricing. Papirer som ikke leveres av Nordic Bond Pricing, prises teoretisk. Teoretisk pris skal baseres på neddiskontert verdi av papirets fremtidige kontantstrøm. Diskontering gjøres ved å benytte en swapkurve justert for kredittspread og likviditetspread. Kredittspread skal så langt mulig baseres på en sammenlignbar obligasjon fra samme utsteder. Likviditetspread fastsettes skjønnsmessig.

Renteswapper verdsettes basert på gjeldende swapkurve på verdsettelsestidspunktet. Derivatavtaler skal bare benyttes for å sikre beløpsmessig balanse og legge til rette for at betalingsforpliktelser overholdes. Derivatavtaler kan bare inngås med motparter med høy kredittkvalitet.  

Virkelig verdi av utlån og innskudd uten rentebinding anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Virkelig verdi av utlån med rentebinding beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.

Alle fordringer på kredittinstitusjoner (bankinnskudd) er til flytende rente. Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.

Disse transaksjonene verdsettes ved bruk av en verdsettelsesmodell, inkludert relevante kredittspreadjusteringer innhentet i markedet. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.