3. kvartalsregnskap 2024KLP Kommunekreditt AS

Foretaket er opprettet for å finansiere KLP Bankens lån til kommuner, fylkeskommuner og foretak som utfører offentlige oppgaver. Lån til foretak skal være garantert av kommuner eller fylkeskommuner innenfor kommuneloven. Garantier skal være av selvskyldnertype og dekke både avdrag og renter. Utlånsvirksomheten finansieres i hovedsak ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

KLP Kommunekreditt AS er et heleid kredittforetak av KLP Banken AS. KLP Banken AS eies av Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP).

Resultatregnskap

Driftsresultatet før skatt per tredje kvartal ble 18,2 (28,8)¹ millioner kroner. Hittil i år er resultat før skatt 63,5 (64,2) millioner. Resultatendringen skyldes i hovedsak redusert utlånsvolum.

Netto renteinntekter per tredje kvartal ble 82,7 (85,1) millioner kroner. Sammenlignet med tredje kvartal i fjor har foretaket hatt et lavere utlånsvolum i gjennomsnitt. Reduksjonen i netto renteinntekter er delvis kompensert av noe høyere rentenivå.

Netto resultateffekter av finansielle instrumenter per tredje kvartal ble -3,7 (-4,2) millioner kroner. Dette omfatter i hovedsak kostnader ved tilbakekjøp av innlån og verdiendringer på likviditetsplasseringer. Realisert og urealisert verdiendring på foretakets likviditetsplasseringer har hittil i år gitt en resultateffekt på 6,3 (1,7) millioner kroner. Restrukturering av innlånsporteføljen gjøres jevnlig for å justere gjennomsnittlig løpetid. Dette kan gi både tap og gevinst. Regnskapsmessige tap som følge av tilbakekjøp av egen gjeld utgjør -9,8 (-5,9) millioner kroner hittil i år.

Driftskostnadene per tredje kvartal ble -15,6 (-16,7) millioner kroner. Foretaket har ikke hatt tap på utlån og har svært lave tapsavsetninger.

Foretakets utlån til kunder per 30.09.2024 var 18,0 (19,4) milliarder kroner. Hittil i år har netto utlånsvekst vært -1,0 milliarder kroner. Låntakere er kommuner, fylkeskommuner og foretak med kommunal garanti. Forvaltningskapitalen var 22,9 (21,6) milliarder kroner.

Sikkerhetsmassen knyttet til innlånsfinansieringen er underlagt strenge krav. I tillegg til utlån til offentlig sektor består den av sikre verdipapirer og innskudd i andre banker. Verdipapirene består av sertifikater og obligasjoner med svært god sikkerhet, i hovedsak obligasjoner med fortrinnsrett. Per 30.09.2024 hadde foretakets rentebærende verdipapirer en markedsverdi på 4,1 (1,5) milliarder kroner.

Foretakets finansiering består av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) og lån fra KLP Banken AS. Foretaket har 0,6 (1,1) milliarder kroner i konsernintern gjeld ved utløpet av kvartalet. Utestående OMF-gjeld var 21,2 (19,4) milliarder kroner. Det er utstedt 6,3 milliarder i nye obligasjoner med fortrinnsrett hittil i år. Netto tilbakekjøp eller salg av egenbeholdning fra tidligere emisjoner tilsvarer -4,5 (-6,4) milliarder kroner per tredje kvartal. Alle OMF utstedelser har Aaa rating fra Moody’s.

KLP Kommunekreditt AS har etablert et rammeverk for risikostyring som skal sikre at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av retningslinjer, rammer, rutiner og instrukser. Foretaket skal ha en forsiktig risikoprofil og inntjeningen skal i all hovedsak være et resultat av inn- og utlånsaktiviteter samt likviditetsforvaltning. Dette innebærer at foretaket skal ha lav markedsrisiko. Renterisiko som oppstår i inn- og utlånsaktiviteten reduseres ved bruk av derivater. Foretaket skal ha tilstrekkelig langsiktig finansiering innenfor etablerte rammer. Kredittrisikoen i foretaket er meget lav, og utlån er begrenset til lån med kommunal risiko. Foretakets likviditet plasseres i banker med høye krav til kredittkvalitet og i verdipapirer i tråd med styregodkjente kredittlinjer.

Kjernekapital i henhold til kapitaldekningsreglene ved utløpet av tredje kvartal 2024 var 945,2 (878,9) millioner kroner. Utlån til kommuner og fylkeskommuner er risikovektet 20 prosent etter myndighetenes forskrifter for kapitaldekning. KLP Kommunekreditt AS har en kjernekapitaldekning og kapitaldekning på 21,4 (20,4) prosent per tredje kvartal. Minimumskravet til samlet kapitaldekning er 17,5 prosent. Uvektet kapitaldekning var 4,1 (4,1) prosent. Kravet her er 3,0 prosent.

Til prising av norske statsobligasjoner benyttes Nordic Bond Pricing som primærkilde.  

Norske rentepapirer (denominert i NOK), prises som hovedregel basert på priser fra Nordic Bond Pricing. Papirer som ikke leveres av Nordic Bond Pricing, prises teoretisk. Teoretisk pris skal baseres på neddiskontert verdi av papirets fremtidige kontantstrøm. Diskontering gjøres ved å benytte en swapkurve justert for kredittspread og likviditetspread. Kredittspread skal så langt mulig baseres på en sammenlignbar obligasjon fra samme utsteder. Likviditetspread fastsettes skjønnsmessig.

Renteswapper verdsettes basert på gjeldende swapkurve på verdsettelsestidspunktet. Derivatavtaler skal bare benyttes for å sikre beløpsmessig balanse og legge til rette for at betalingsforpliktelser overholdes. Derivatavtaler kan bare inngås med motparter med høy kredittkvalitet.  

Virkelig verdi av utlån og innskudd uten rentebinding anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Virkelig verdi av utlån med rentebinding beregnes ved å neddiskontere kontraktsfestede kontantstrømmer med markedsrente inklusive en relevant risikomargin på balansedagen. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.

Alle fordringer på kredittinstitusjoner (bankinnskudd) er til flytende rente. Virkelig verdi av disse anses som tilnærmet lik bokført verdi da kontraktsbetingelsene løpende endres i takt med markedsrenten. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.

Disse transaksjonene verdsettes ved bruk av en verdsettelsesmodell, inkludert relevante kredittspreadjusteringer innhentet i markedet. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.

Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data. Dette verdsettes i nivå 2 i verdsettelseshierarkiet, jfr. note 6.