Årsrapport 2020KLP

FNs bærekraftsmål er rammeverket for KLPs samfunnsansvarsarbeid. Vi skal være en pådriver for at de målene nås, og mener at vi særlig kan bidra til å nå klimamålet, bærekraftig byutvikling og infrastruktur, et mer bærekraftig næringsliv, og helsefremmende arbeidsplasser.

Klimaendringene er en av verdens aller største utfordringer, og klimarelatert utvikling er ansett som en betydelig risiko for finansiell stabilitet. Fra 2010 har KLP redusert utslippene fra egen drift med 82 prosent, og den vektede karbonintensiteten for våre investeringer har falt med 55 prosent. KLPs portefølje har gjennomgående en lavere karbonintensitet enn referanseindeksene vi måler oss mot. Mye av nedgangen i utslipp fra driften fra 2019 til 2020 kommer som et resultat av Covid-19 pandemien, men det har også vært en positiv trend med reduksjon av utslipp de siste årene. Vi er fornøyde med at utslippene fra KLPs forvaltning har blitt redusert det siste tiåret, men vi er langt fra i mål.

KLPs virksomhet skal utvikles i tråd med 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Dette innebærer at utslipp skal være netto-null i 2050. For å danne grunnlag for KLPs klimaarbeid de kommende ti årene vil KLP i 2021 sette klimamål for selskapet for 2025 og 2030.

Parisavtalen handler ikke bare om utslippskutt, det handler også om å øke klimafinansiering for å realisere det grønne skiftet, et område hvor KLP særlig kan bidra. KLP har bygget opp en portefølje med klimavennlige investeringer over flere år, og dette vil vi fortsette med. I 2020 økte vi de klimavennlige innvesteringene med 8,8 milliarder kroner, godt over årsmålet om nye 6 milliarder hvert år. Totalt har vi investert 52,2 milliarder, eller åtte prosent av pensjonspengene, i klimavennlige investeringer. Av dette utgjør investeringer i fornybar energi 32,7 milliarder, eller fem prosent av våre totale investeringer. For alle detaljer se bærekraftregnskapet vårt. En viktig del av arbeidet med å stoppe klimaendringene er å legge om mye av verdens energiproduksjon fra fossil energi til fornybar energi, slik mål nummer 7, «Ren energi for alle», tar opp. Som et bidrag til dette investerer KLP stort i fornybar energi, både i Norden og resten av verden.

Konsulentselskapet PwC lanserte en rapport som vurderer hvordan Norges 100 største selskaper arbeider med og rapporterer på klima. KLP er plassert i kategorien med best totalvurdering, og er ett av fire selskaper som kan dokumentere utslippskutt i tråd med Parisavtalen.

Akkurat som pensjon er langsiktig, kjennetegnes investeringer i infrastruktur, samfunnsutvikling og eiendom også ved å ha en langsiktig tidshorisont. Investeringene er viktige for samfunnsutviklingen i hele Norge, og tett knyttet til våre eieres oppgaver med å bygge og trygge samfunnet. Dette arbeidet er særlig med på å støtte oppunder bærekraftsmål nummer 9, «Industri, innovasjon og infrastruktur», mål nummer 11, «Bærekraftige byer og lokalsamfunn» og nummer 7, «ren energi». 

KLP skal fortsette å investere i det grønne skiftet i Norge og ser kontinuerlig etter nye investeringsmuligheter.

Investeringer i fornybar energi møter også motstand i noen miljøer. I 2020 investerte KLP i Nord-Odal vindkraftverk. Det er første gangen vi investerer direkte i et norsk fornybarprosjekt. Investeringen har skapt mye diskusjon og mange henvendelser. Det har vi forståelse for, men behovet for mer fornybar energi er viktig, og vi mener at prosjektet samlet sett balanserer de nødvendige hensynene man må ta til miljø og natur. Det er også viktig å øke norsk fornybar energiproduksjon som støtte for økt elektrifisering og økt behov fra utslippsfri transport, og vekst i nye, grønne næringer.

KLP satser betydelig på investeringer i klimavennlig infrastruktur i utlandet. I 2020 ble en stor solpark som KLP investerer igjennom fondet Copenhagen infrastructure partners, ferdigstilt i Texas i USA. Denne vil årlig produsere 246 MW, noe som tilsvarer strømbehovet til 34.000 amerikanere. ​Fra tidligere har KLPs investeringer vært med på å ferdigstille 25 nye fornybaranlegg, som produserer strøm tilsvarende 7,6 millioner menneskers strømforbruk.

Dersom vi skal nå klimamålene i Parisavtalen, er det avgjørende at det bygges ut mer fornybar energi. Det gjelder spesielt i utviklingsland, hvor kull ofte er alternativet. For å kunne investere i utviklingsland benyttes ofte finansieringsløsningen «blended finance».

Deler av KLPs investeringer i fornybar energi i utviklingsland skjer gjennom et samarbeid med offentlige aktører og offentlig kapital. Denne finansieringsformen kalles for «Blended finance». Her brukes utviklingsmidler strategisk til å mobilisere privat kapital til bærekraftig utvikling i utviklingsland. KLP har vært med å gjøre slike investeringer siden 2012, og vi ser på denne måten å investere på som en viktig klimaløsning. Ved bruk av «Blended finance» har pensjonspengene blant annet investert i fornybar energi-prosjekter som er en av verdens største solparker i Egypt, Mosambiks første stor-skala solpark, og Afrikas største vindpark i Kenya.

Fremover planlegger vi å fortsatt øke investeringene i fornybar energi, både i eksisterende fond og med nye samarbeidspartnere.

Som eiendomsforvalter ønsker KLP å kunne være med på å bidra til en bærekraftig byutvikling. For KLPs eiendomsforvaltning betyr dette i praksis at vi jobber både med å redusere klimagassutslipp, og energisparinging og gjenbruk. Samtidig er vi opptatt av å ta vare på bymiljøene og livskvaliteten til de som jobber og bor i og rundt våre eiendommer. Et av KLPs bygg, som er rehabilitert etter prinsippet om at det har større miljøgevinst å rehabilitere fremfor å rive og bygge nytt, er «MAX-bygget» utenfor Trondheim. Her har KLP omgjort bygget til Trøndelags første rehabiliterte passivhus. Til tross for at det er et rehabilitert bygg, er det tildelt BREEAMs toppkarakter «outstanding». Det finnes bare fire andre bygg i Norge med denne karakteren.

Vi er opptatt av bygg med gode miljøkvaliteter. Vi definerer miljøbygg som bygg med energiklasse A eller B. I tillegg bruker vi miljøsertifisering i henhold til BREEAM NOR som et viktig verktøy for å jobbe med bærekraft i eiendomsporteføljen, og øker stadig andelen av eiendomsporteføljen som er miljøsertifisert. Sirkulærøkonomi og gjenbruk, knyttet til vår eiendomsvirksomhet, er temaer vi vil jobbe mer med i tiden fremover.

I 2020 ga KLP grønt lån til Møre og Romsdal fylke, til kjøp av el-ferger. Grønne lån har, sammenlignet med ordinære lån, en redusert rente, og gis til kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med kommunal tilknytning. Kravet KLP stiller er at lånet må ha en klar positiv miljø- og klimaeffekt. Stadig flere av våre eiere har prosjekter som tilfredsstiller dette kravet, og det blir spennende å følge deres utvikling i årene som kommer. I tillegg til grønne lån, kan kommuner søke om støtte til kartlegging av klimatiltak. Dette kan for eksempel være klima- og miljøtiltak på kommunale bygg og kartlegging av behov for kapasitet på vann- og avløpsanlegg i fremtiden.

Bærekraftig drift er en forutsetning for langsiktig verdiskapning i næringslivet og samfunnet. Det er mange utfordringer å ta tak i, og som en stor investor bruker vi ofte dialog som et virkemiddel.

Ved å gå i dialog med de selskapene vi har investert i, jobber vi for å påvirke dem til bærekraftig drift. For å tydeliggjøre hva vi som investor forventer av selskapene, utarbeidet vi i 2020 KLPs eierforventninger. Disse sier at selskapene vi investerer pensjonspengene i, skal ha lønnsomme forretningsmodeller som ikke er til skade for mennesker og miljø, men som bidrar til å nå verdens mål for en bærekraftig fremtid. Formålet med eierforventningene er å beskrive hvordan vi forventer at selskapene vi investerer i jobber for et ansvarlig næringsliv og bærekraftig verdiskaping.

Å føre dialog med selskaper for å få til en forbedring, kan være utfordrende. Det siste året har vi vært i dialog med selskaper i Brasil som er med på at regnskogen hugges ned og ikke hindrer at urfolk blir fratatt rettighetene sine. Disse dialogene har vært krevende. KLP forstår at det er vanskelig for selskapene, særlig når relevante myndigheter hverken fører en politikk eller setter regulatoriske krav som håndheves. Men vi kan ikke gi oss av den grunn. Så langt savner KLP tilbakemelding fra selskaper som er betryggende nok til at vi mener at risikoen for alvorlig avskoging reduseres, eller at urfolks rettigheter ivaretas. Derfor vil dialogen med selskapene fortsette også i 2021. Se mer om dette arbeidet her.

Et annet eksempel fra dialogarbeidet er at vi følger opp shippingselskaper vi er investert i. Vi ber om bekreftelser på at når de sender skip til skraping, skal det skje på en ordentlig og trygg måte. Her har det vært oppløftende å se at flere selskaper har forbedret sin praksis.

Disse to dialogene er eksempler på arbeid vi gjør som støtter oppunder blant annet bærekraftsmål nummer 14 «Livet under vann» og mål nummer 15 «Livet på land».

KLP er en investor som følger forhåndsdefinerte indekser som en sentral del av kapitalforvaltningen. Det gir en stor finansiell fordel fordi risikoen spres, og pensjonspengene gis tilgang til verdiskapingen i aksjemarkedet til lav risiko og kostnad. I 2020 utviklet KLP også et nytt, overordnet rammeverk for risikostyring og aktsomhetsvurdering i investeringene våre. Det nye rammeverket vil gjøre oss i bedre stand til å forsøke å unngå investeringer der risikoen er høy for å medvirke til brudd på internasjonale normer, og der de aktuelle selskapene ikke kan forvisse oss om at de har retningslinjer og praksis som reduserer denne risikoen. Rammeverket består av tre elementer som grunnlag for å ekskludere selskaper; landrisiko, bransjerisiko og selskapsrisiko.

Arbeidet med å implementere rammeverket i praksis vil fortsette i 2021. Arbeidet i Brasil, for å forhindre den avskogingen som nå skjer i Amazonas, har vært lagt opp etter denne formen for risikobasert tilnærming.

Vi i KLP ser det som et samfunnsansvar å bidra til ny vekst i norsk næringsliv over hele landet. Derfor investerer KLP noe av pensjonspengene i såkornfond. Dette er fond som finansierer oppstartsbedrifter. Det første investeringssamarbeidet ble etablert i 2018, i samarbeid med SINTEF og deres fond Venture V. Investeringene i dette fondet fortsatte også i 2020, sammen med nyinvesteringer i andre fond fra andre utviklingsmiljøer. På denne måten er pensjonspengene med på å investere i små gründerbedrifter som springer ut av forsknings- og utviklingsmiljøet.

I løpet av de nærmeste årene ser vi for oss å investere en milliard kroner i såkornfond knyttet til utviklingsmiljøer flere steder i landet.

KLP har lenge jobbet aktivt sammen med våre eiere for å skape et godt arbeidsmiljø i kommunene, fylkene og i helseforetakene. Derfor jobber KLP hvert eneste år sammen med en rekke kunder i det vi kaller «KLPs arbeidsmiljønettverk». Nettverket er en toårig møteplass, der de som er med, får både økonomisk og faglig støtte fra KLP. Sammen jobber vi med prosjekter hos kundene med temaer knyttet til inkluderende arbeidsliv, heltidskultur, likestilling og mangfold, og forebygging av vold og trusler. Prosjektene har et felles mål; de ansatte skal ha det bra på jobb. For når ansatte har det bra på jobb, yter de bedre og arbeidsgiver unngår høye fraværskostnader og ekstraarbeid for å skaffe vikarer. Langtidssyke har også større risiko for å bli uføre. Noe som er lite samfunnsøkonomisk lønnsomt. Bærekraftsmål nummer 3 «God helse og livskvalitet» og mål nummer 8 «Anstendig arbeid og økonomisk vekst» tar opp i seg dette.  

Sveio kommune var med i KLPs arbeidsmiljønettverk fra 2018-2020, med et prosjekt på Sveio omsorgssenter. Utfordringen de kom med var at de fleste ansatte ved omsorgssenteret og i hjemmetjenesten jobbet i deltidsstillinger. Gjennom prosjektet "Auka grunnbemanning" jobbet de for å få etablert flere faste heltidsstillinger, og med det redusere bruk av deltid og vikariater. De brukte vikarbudsjettet til å øke stillingsprosentene til de fast ansatte, det ble ikke tilført andre midler fra kommunen. Omsorgssenteret så at ved å ha en mer stabil bemanning, reduserte de også sykefraværet fra syv til tre prosent, og arbeidsgleden økte.

For andre år på rad arrangerte KLP Kommunenes klimakonferanse. Målet var å skape høstens viktigste møteplass for klimaarbeid i Kommune-Norge. Vi diskuterte fremtidens næringer, og reiste blant annet spørsmålet; «Finnes det rettferdige klimatiltak?». De fire direktesendingene finnes i opptak her.

Som et ledd i å vise frem lokal klimasuksess, delte KLP ut KLPs klimapris for kommunene underveis i sendingene. Hamar kommune fikk tredjeplassen for satsning på sirkulærøkonomi, med Norges første kretsløpspark. Andreplassen gikk til Vestland fylkeskommune og deres prosjekt for å elektrifisere drosjenæringen i fylket. Prosjektet som juryen kåret til vinner, kom fra Hå kommune på Jæren. Kommunen har satt i gang et prosjekt der målet er å bruke noe av husdyrgjødselen fra de mange gårdene i kommunene, til å produsere biogass. For kumøkk er ikke mangelvare i Norges største husdyrkommune. Det er en utfordring for kommunen å bli kvitt all husdyrgjødselen, så noe måtte de gjøre. Dette vil være et effektivt klimatiltak som adresserer nettopp denne utfordringen i en av kommunens viktigste næringer.

Ved å bruke husdyrgjødsel til å lage biogass kan de minske belastningen husdyrnæringen har på naturen. Hå kommune mottok 250.000 kroner for vinnerbidraget.

På klp.no kan du se filmer og historier vi har laget om prosjektet i Hå kommune, og om prosjektene som kom på andre og tredje plass i KLPs klimapris for kommunene.

Vi har etablert konsernretningslinjer som skal sikre forsvarlige rutiner for håndtering av den operasjonelle risikoen økonomisk kriminalitet utgjør i KLPs virksomheter. Som et ledd i løpende forbedring og utvikling innen området, jobber vi systematisk og helhetlig med forebyggende og risikoreduserende tiltak. Dette er inndelt i tre programmer:

KLPs rapporteringspliktige selskaper er registrert i og under tilsyn av Finanstilsynet. KLP overholder nasjonal lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, og vedtak om sanksjoner og frys av midler. Vi har vurdert risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering i egne rapporteringspliktige virksomheter som grunnlag for den risikobaserte tilnærming vi har valg.

De sentrale delene av det norske regelverket om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering finnes i Hvitvaskingsloven og forskriften. Dette regelverket er i samsvar med EUs hvitvaskingsdirektiv.

KLP har signert FNs Global Compact, herunder prinsippet mot korrupsjon, og KLP har nulltoleranse mot alle former for korrupsjon, og vi har klare retningslinjer og effektive tiltak for å hindre dette i virksomheten. Retningslinjer og tiltak omfatter, i tillegg til egne ansatte, også samarbeidspartnere, forretningsforbindelser, leverandører, agenter, kunder, investeringer og andre som utfører verv eller oppdrag på KLPs vegne.

Gjennom et helhetlig anti-korrupsjonsprogram, som skal utgjøre konsernets samlede innsats for å bekjempe alle former for korrupsjon, skal vi revidere og forbedre KLPs retningslinjer og tiltak i 2021. Programmet vil bli tilpasset, og skal dekke risikoområder og elementer som er relevante for konsernets virksomheter og jurisdiksjoner konsernet opererer i.

3) Tiltak mot interne og eksterne misligheter

I KLP er vi opptatt av å bekjempe misligheter, som i tillegg til korrupsjon og hvitvasking omfatter alle former for økonomisk kriminalitet. KLP støtter finansielt Norsk Øko-forum (NØF), som har som formål å bekjempe økonomisk kriminalitet, med særlig fokus på samarbeid mellom medlemmene og tverrfaglig kompetanseutvikling. Gjennom bransjesamarbeid deltar KLP i utvalg hos Finans Norge med formål å styrke arbeidet innen forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet.

I nasjonale trusselvurderinger har myndighetene advart særskilt mot informasjonstyveri, investeringsbedrageri, markedsmanipulasjon, betalingsbedragerier og skatteomgåelser. KLP har særlig oppmerksomhet på disse truslene og har operasjonalisert risikoreduserende tiltak.

Samfunnsansvar er integrert i virksomhetsstyringen i KLP, og en sentral del av konsernstrategien. Alle forretningsområder og datterselskaper har et ansvar for å implementere denne og utarbeide egne tiltak og mål for samfunnsansvar i sin egen virksomhet. Figuren under illustrerer hvordan styring og kontroll for samfunnsansvar er satt opp i KLP.

Tross et massivt engasjement fra investorer, selskaper, sivilsamfunn og et samlet internasjonalt samfunn fortsetter den negative avskogingstrenden i Brasil. KLP har i løpet av det siste året hatt dialog med både investerte selskaper og brasilianske myndigheter, dessverre uten ønsket effekt foreløpig.

Sommeren 2020 sendte 29 internasjonale investorer, blant dem KLP, brev til brasilianske myndigheter og krevde stans i avskogingen i Amazonas. I brevet uttrykker investorene en dyp bekymring over den økende avskogingen. Dette har resultert i flere digitale møter på toppnivå.

- Det har vært spennende å delta i et investorsamarbeid for å påvirke myndighetene i Brasil. Initiativet fikk stor oppmerksomhet internasjonalt, og vi opplevde å bli tatt på alvor av brasilianske myndigheter, forteller Jeanett Bergan, avdelingsleder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning.

Vil Brasils regjering nå begynne å ta hensyn til kravet om vern av regnskogen i Amazonas? Det er det store spørsmålet. Brevet fra investorene har i hvert fall utløst en hektisk virksomhet i den brasilianske ledelsen og ønske om dialog med investorene. Bergan er forsiktig i vurderingen av om dialogen er effektiv for å få til en forandring i politikken.

-Hvis dialogen kan bidra til å redusere avskoging og ivareta urfolks rettigheter, er den viktig. Om det skjer, er det for tidlig å si noe om. Det er en bevisst politikk som føres i landet i dag, og investorene alene vil nok ikke klare å snu denne. Men dersom det samme presset kommer fra mange hold, er det håp om en ny kurs. Det vil være viktig å følge utviklingen videre og å fortsette dialogen, sier hun.

Når det gjelder risiko for å medvirke til avskoging er dette risiko knyttet til all virksomhet som innebærer naturinngrep. Regnskogen er regnet som særlig verdifull på grunn av rikt bio- og artsmangfold, samt skogens størrelse, og er derfor også av betydning for verdens klima. Konverteringen av verdifull regnskog til beitemark for storfe, dyrking av soya og palmeolje er områder forbundet med alvorlig avskogingsrisiko. KLP har i løpet av året kartlagt avskogingsrisikoen i investeringene. Den høyeste risikoen i porteføljen er knyttet til selskaper involvert i palmeolje- og soyaproduksjon og/eller handel. Det er også en betydelig indirekte risiko knyttet til finanssektoren og selskaper som finansierer handelsselskapene. Nedenfor følger en oversikt over de selskapene i KLPs investeringer som er forbundet med høyest avskogingsrisiko. Analysen er gjort ved hjelp av data fra TraceFinance.

KLP har i løpet av de siste årene fulgt opp flere av selskapene og vil fortsette dette arbeidet og dialogen med selskaper i 2021.

-Det er krevende for selskapene å unngå medvirkning til alvorlig avskoging når relevante myndigheter hverken fører en politikk eller setter regulatoriske krav som håndheves. Så langt har KLP ikke fått tilbakemelding fra selskaper som er betryggende slik at risikoen for alvorlig avskoging reduseres, sier Bergan.

Golden Agri-Resources Ltd.

Wilmar International Ltd.

Kuala Lumpur Kepong Bhd.

First Resources Ltd.

Cargill, Inc.

Bunge Ltd.

Cargill, Inc.

Archer-Daniels-Midland Co.

Mitsubishi Corp.

Toyota Tsusho Corp.

CITIC Ltd.

BRF SA

Sodexo SA

Walmart, Inc.

Bell Food Group AG

BlackRock, Inc.

Morgan Stanley

T. Rowe Price Group, Inc.

State Street Corp.

Mitsubishi UFJ Financial Group, Inc.