Vi jobber for å redusere klimarisiko
KLP har arbeidet med klima i mer enn ti år. Dette har vi blant annet gjort gjennom selskapsdialog og påvirkning, ved å redusere investeringer i sektorer med høye CO2-utslipp som kull og oljesand, og ved å øke klimavennlige investeringer, spesielt i fornybar energi. Disse tiltakene må ses i sammenheng med at KLP ønsker å ha en positiv påvirkning på klimautviklingen, og gjennom dette bidra til å generelt redusere klimarisiko i markedet.
Forståelsen av hva klimarisiko er, og hva slags konsekvenser den kan ha på samfunnet og finansielle verdier, har endret seg mye de siste årene. KLPs målsettinger for arbeidet med klimarisiko er følgende:
- Øke kunnskapen om klimarisiko internt i selskapet og hos KLPs eksterne interessenter
- Utvikle scenarier og klimarisikodata for å vurdere vesentlige risikofaktorer og muligheter
- Integrere klimarisiko i etablerte investerings- og risikostyringsprosesser på en mer systematisk måte
- Påvirke selskaper KLP investerer i til å utvikle god klimarisikohåndtering og sette klimamål i tråd med Parisavtalen
- Øke klimavennlige investeringer med seks milliarder kroner per år
Nå som de fysiske effektene av at klimaendringer begynner å bli mer tydelige og alvorlige, er det også økt oppmerksomhet i samfunnet på behovet for å gjøre mer for å redusere utslipp i tråd med ambisjonen i Parisavtalen. I tillegg til å være en konsekvens av de fysiske klimaendringene kan klimarisiko også oppstå som følge av nye politiske virkemidler, teknologiutvikling, markedsutvikling, utfordringer på ressurstilgang og immaterielle endringer i verdier og holdninger. Dette er med på å påvirke KLP og forventningene til KLP. Men i dette ligger det ikke bare finansiell risiko, men også muligheter for selskapet.
Klimarisiko er utfordrende
Temaet klimarisiko er et utfordrende felt. Det er vanskelig å si med stor grad av sannsynlighet om en risiko vil være høy eller lav. Derfor jobber vi med å identifisere og vurdere flere forskjellige utfall når vi skal fastslå om KLPs strategi kan anses å være robust i møte med klimarelaterte endringer.
For at vi skal kunne analysere, håndtere og rapportere klimarisiko som en finansiell risiko, har vi siden 2018 jobbet strukturert for å styrke vår kompetanse på dette området. Vår strategi er å integrere klimarisiko i kapitalforvaltningsstrategien og i prosessene for å håndtere risiko. Denne kompetansehevingen skjer særlig gjennom arbeidet med å kartlegge og analysere klimarisiko internt i KLP, men også gjennom samarbeid med eksterne aktører.
Vår klimarisikorapportering
KLPs klimarisikorapportering er strukturert etter anbefalingene til arbeidsgruppen; Task-Force on Climate Related Financial Disclosure (TCFD). KLP anser disse anbefalingene som markedsstandarden for klimarisikorapportering. TCFD anbefaler å rapportere på hvordan klimarisiko er integrert i virksomhetsstyringen, risikohåndteringen, strategien, og metoder og målsettinger.
1. Klimarisiko i virksomhetsstyringen
Hvert år gjennomfører styret i KLP en strategiprosess. Da fastsetter de KLPs overordnede målsetninger og strategier. I tillegg vedtar styret konsernovergripende strategier for kapitalforvaltning og samfunnsansvar. Samfunnsansvar er satt som ett av fokusområdene i konsernstrategien, og klima og arbeidet med klimarisiko, er identifisert som en hovedprioritet for KLPs samfunnsansvarsarbeid. Klimarisiko er også omtalt i den konsernovergripende kapitalforvaltningsstrategien, og inkludert i behandlingen av konsernrisiko i styret. Klimarelaterte problemstillinger blir derfor behandlet flere ganger årlig på styrenivå, og styret involveres løpende om KLPs kartleggings- og kompetansehevingsarbeid knyttet til klimarisiko, og hvordan selskapet planlegger å jobbe med klimarisiko i årene som kommer.
Konsernledelsen har en årlig prosess hvor den beslutter hvordan selskapet skal gjennomføre strategien styret har fastsatt. Målene for arbeidet med klimarisiko i 2020 var å videreføre arbeidet med å utvikle klimarisikokompetanse og å integrere klimarisiko i relevante virksomhetsprosesser.
Klimarisiko er et tema som i økende grad integreres i KLPs risikostyrings- og kontrollfunksjoner. For andre år på rad var klimarisiko en del av KLPs ORSA-rapport til Finanstilsynet i 2020. I dette ligger rapportering på resultater fra klimarisikoanalyser, av henholdsvis eiendomsporteføljen og KLPs investeringer i børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner. Vi jobber også med å forberede organisasjonen på at det vil komme endringer i relevante regelverk, som for eksempel at klimarisikovurderinger og -prosesser blir inkludert i Solvency II-regelverket.
2. Håndtering av klimarisiko som en risikofaktor
Ifølge KLPs retningslinje for risikostyring og internkontroll, skal alle vesentlige risikofaktorer vurderes. Vi anser klimarisiko som en vesentlig risikofaktor, og arbeider derfor med å analysere og integrere dette i de etablerte risikostyrings- og investeringsprosessene. Klimarisiko er også en del av finanstilsynets strategi, og gjenstand for endringer i sentrale reguleringer som omfatter KLP.
Siden 2018 har vi jobbet med å utvikle kompetanse gjennom å kartlegge klimarisiko. I denne kartleggingen har KLP spesielt lagt vekt på investeringer i eiendom og børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner. Dette arbeidet ble videreført i 2020.
I eiendomsinvesteringene har vi gjennomført kvalitative klimarisikoanalyser hvor fokuset har vært på å identifisere de viktigste risikofaktorene, og vurdere hvordan disse kunne utvikle seg i ulike fremtidige klimascenarier. I 2019 gjennomførte KLPs eiendomsselskap en analyse av kontorbyggporteføljen i Oslo. I 2020 ble analysearbeidet utvidet til å gjøre tilsvarende analyser av kontorbyggporteføljene i Trondheim, Sverige og Danmark, i tillegg til at vurderingen for Oslo ble oppdatert. Funnene ble presentert i ORSA-rapporten til styret. Denne måten å rapportere på gjør at styret blir med på en kontinuerlig opplæringsprosess.
I 2019 gjennomførte vi en klimarisikoanalyse av investeringer i børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner. I analysen så vi på mulig feilprising i aksjer og obligasjoner, og om klimarisikofaktorer hadde blitt tatt med inn i kontantstrømanalysen. Vi benyttet oss av anerkjente metoder, men analysen viste likevel svakheter og usikkerheter. Dette gjorde vi:
I 2020 forsøkte vi å oppdatere og utbedre analysen på tre områder:
- Vi justerte beholdningslisten over investeringer for at KLP ikke lenger investerer i kull og oljesand. Hensikten med justeringen var å se om analysemodellen ville gi et annet klimarisikobilde for KLP. Resultatet viste imidlertid en svært liten forskjell, men godt innenfor feilmarginen for analysen.
- Vi stresstestet KLPs beholdninger mot flere scenarier for karbonprisbaner, fremfor å bare bruke én prisbane, som i analysen 2019. Dette følger av kravene til klimarisikoanalyser og -rapportering, som ber finansinstitusjonene om å stressteste mot forskjellige scenarioer for karbonprising og andre variabler. Funnene viste at karbonprisbaner gir et vesentlig utslag innenfor rammene av analysemodellen.
- Vi testet porteføljen i to ulike risikomodeller. Utfallet viste at to ulike risikomodeller ga svært ulike resultater for KLPs portefølje fra 2017 til 2019. Vi mener det er liten grunn til å tro at klimarisikobildet har blitt dramatisk endret i denne perioden. Funnet illustrerer derfor at klimarisikomodeller fortsatt trenger å modnes, i takt med at bedre data blir tilgjengelig og forståelse av fenomenet forbedres.
Klimarisikoanalyser må gradvis bli bedre om vi skal kunne bruke dem som beslutningsgrunnlag. Likevel jobber vi med å integrere klimarisiko på en mer systematisk måte i ulike deler av organisasjonen, basert på de analysene vi gjennomfører og den forståelse av klimarisiko som vi og bransjen som helhet utvikler.
Vi gjør kontinuerlige vurderinger på hvordan klimarisiko kan integreres i risikostyringen fremover. Det vil være særlig viktig å sikre at risikokompetansen forbedres over tid, samt at klimarisikoanalysene har tilstrekkelig grad av troverdighet, og at KLP har en tilstrekkelig forståelse av usikkerheten i analysen.
Som et ledd i dette samarbeider vi med eksterne aktører som investorer, forskningsmiljøer og multilaterale organisasjoner for å utvikle bedre data og kunnskap om klimarisiko. Et viktig samarbeid i denne sammenhengen er at KLP deltar i forskningsprosjektet «Climate Futures». Prosjektet ledes av Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen, og i tillegg til KLP har de med seg kommuner, fylkeskommuner, akademia, og andre aktører fra næringslivet. Formålet med prosjektet er å forbedre klimaprediksjoner på kort sikt. Prosjektet støttes av Norges Forskningsråd, og har fått status som et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).
3. Klimarisiko som en del av strategien
Som en naturlig følge av de strategiske prioriteringene har KLP betydelig aktivitet innen klimaområdet. I 2020 jobbet vi med å identifisere og teste et rammeverk for å sette klimamål. Et slikt rammeverk knytter KLPs utslipp fra alle investeringer opp mot en utslippsbane som er konsistent med 1,5-gradersmålet fra FNs klimapanel. Vi har også kartlagt den seneste utviklingen innen metoder og data for klimarisikoanalyser, basert på blant annet det internasjonale samarbeidsorganet mellom sentralbanker som sentraliserer kunnskap om klimarisiko, Network on Greening the Financial System.
Der vi står nå, er den viktigste strategiske prioriteringen knyttet til klimarisiko at vi hele tiden forbedrer klimarisikoanalysene våre, og at vi øker forståelsen for disse internt.
Fremover vil vi, basert på de analysene som nå er gjort, måtte avgjøre hvorvidt KLPs kapitalforvaltningsstrategi er effektiv til å håndtere klimarisiko. For analyser av investeringer i børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner, tyder resultatene på at den totale risikoeksponeringen for børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner er forholdsvis lav, og at KLPs brede investeringsportefølje lykkes med risikodiversifisering. Analysene inneholder en stor grad av usikkerhet, derfor mener vi at de så langt ikke gir tilstrekkelig troverdighet til å konkludere om KLPs kapitalforvaltningsstrategi effektivt håndterer klimarisiko. Likevel antar vi at KLPs kapitalforvaltningsstrategi, med sine brede og diversifiserte porteføljer, vil kunne ha en positiv effekt på KLPs klimarisikoeksponering.
Vi skal gjennomføre nye klimarisikoanalyser i 2021, med mål om å forbedre integrasjonen av klimarisiko i KLPs risikoprosesser og kapitalforvaltningsstrategi.
4. Metoder vi bruker for å måle klimarisiko
I Bærekraftsregnskapet vårt, under temaet «Investeringenes klimaprofil», presenterer vi målinger av utslipp og karbonintensitet i KLPs noterte aksje- og selskapsobligasjonsinvesteringer. Disse rapporteres etter TCFDs anbefalinger.
Indikatorene tar utgangspunkt i henholdsvis scope 1 og 2-utslipp, og utslippene i scope 1-3, i de selskapene KLP investerer i. Disse dataene gjør det mulig for oss å sammenligne hvor godt KLPs investeringer gjør det, mot en representativ referanseindeks. For mer om hvordan disse er regnet ut, se noteverket i Bærekraftsregnskapet. Indikatorene er ikke nødvendigvis gode måleparametre for å uttrykke klimarisiko.
For å kunne redusere utslipp og forsøke å motvirke klimaendringer, er det avgjørende å få på plass en god rapportering. Vi mener at selskapers utslippsrapportering, i dag, gir et relativt snevert grunnlag for å vurdere klimarisiko. Utslippsdata bør fremover ses i sammenheng med andre indikatorer, som et ledd i en bredere vurdering av ulike typer klimarisiko. KLP rapporterer i dag på utslippsindikatorer basert på TCFDs anbefalinger, men fremover vi vil også vurdere om det finnes andre og bedre måter å tallfeste og rapportere klimarisiko på.