KLPs bærekraftregnskapQ2 2022
KLP skal levere en trygg og konkurransedyktig pensjonssparing som bidrar til at verden når de mål vi har satt oss i FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. KLP har en ambisjon om å være ledende innenfor samfunnsansvar og bærekraft i vår bransje.
I bærekraftregnskapet redegjør vi for hvordan KLP jobber med samfunnsansvar og bærekraft, og hvilke resultater vi har oppnådd så langt i år. Bærekraftsrapporteringen bygger på KLPs verdier:
- Åpen: I KLP er vi så åpne og transparente som mulig, fordi vi tror det gir vårt arbeid større påvirkning og effekt. Derfor er vi åpne om både positiv og negativ påvirkning.
- Tydelig: I KLP skal vi rapportere tydelig og på en måte som er forståelig for våre interessenter, og tydelig definere og forklare hva vi legger i ulike begreper.
- Ansvarlig: I KLP skal vi være ansvarlige i vår rapportering og fremstille resultater på en redelig måte, med fokus på de områdene som er vesentlige for KLP.
- Engasjert: Vi i KLP mener at åpenhet er et viktig bidrag til og en forutsetning for videreutvikling i bransjen. Derfor søker vi å rapportere på en måte som er sammenlignbar med andre aktører, og vi baserer rapporteringen på beste praksis og eksisterende standarder.
Engasjert og ansvarlig eier
KLP skal være en ansvarlig investor og eier. Dette er nedfelt i KLPs konsernstrategi og samfunnsansvarsstrategi, samt kapitalforvaltningsstrategi med tilhørende investeringsprinsipper. Våre strategier og retningslinjer baserer seg på internasjonale normer og konvensjoner som skal fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, redusere skade på klima og miljø og bidra til en bærekraftig utvikling.
Som ansvarlig investor benytter vi oss i hovedsak av følgende virkemidler i arbeidet:
- Vi inkluderer bærekraftfaktorer i investeringsanalyser og beslutningsprosesser
- Vi prøver å påvirke selskaper, bransjer og markeder til bærekraftig verdiskapning gjennom aktivt eierskap
- Vi ekskluderer selskaper som bryter med våre kriterier, og som ikke viser evne eller vilje til endring.
Målsettinger
- KLP har som mål å stemme på 95 prosent av generalforsamlingene både i Norge og internasjonalt.
- KLP har som mål å følge opp 240 selskaper i 2022.
| 30.06.2022 | 30.06.2021 | 30.06.2020 | FNs bærekraftsmål | |
|---|---|---|---|---|
| Unike selskaper KLP har hatt direkte dialog med om ESG-temaer | 107 | 108 | 198 | Alle bærekraftsmål |
| Generalforsamlinger i norske selskap hvor KLP har stemt (antall / andel) | 94 (94%) | 57 (87 %) | 79 (99 %) | n/a |
| Generalforsamlinger i utenlandske selskaper hvor KLP har stemt (antall / andel) | 6 638 (100%) | 5 521 (99 %) | 4 989 (96 %) | n/a |
| Selskaper utelukket fra investeringene | 736 | 599 | 543 | Alle bærekraftsmål |
Kommentar til resultater i 2. kvartal
I andre kvartal var KLP i dialog med 58 selskaper om temaer knyttet til ESG, blant annet menneskerettigheter i konfliktområder, urfolksrettigheter i gruvevirksomhet, arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeder til kjøttprodusenter, lakseprodusenter om risiko knyttet til klima og biologisk mangfold, avskoging i Brasil og valgkomiteer om sammensetning av styrer. Gjennom første halvår hadde KLP dialog med totalt 107 selskaper.
Ved utgangen av første kvartal hadde KLP stemt ved 100 prosent av generalforsamlingene i utenlandske selskaper, og ved 94 prosent av generalforsamlingene i norske selskaper. For norske selskaper er dette noe under målsettingen, men målsettingen gjelder for en samlet vurdering av hele stemmegivningssesongen.
I andre kvartal utelukket KLP 26 selskaper for brudd på KLPs eksklusjonskriterier knyttet til pengespill, kull og våpen. 30 selskaper ble også inkludert igjen da de ikke lenger bryter med KLPs retningslinjer som ansvarlig investor. Ved utgangen av kvartalet var totalt 736 selskaper utelukket.
Klima, miljø og natur
Klimaendringene og forringelse av natur og miljø vil på sikt kunne påvirke KLPs mulighet til å skape god avkastning på pensjonspengene vi forvalter. KLP har jobbet systematisk med klimarisiko i flere år med mål om å kunne analysere, håndtere og rapportere klimarisiko som en finansiell risiko. Samtidig har KLP et ansvar for å minimere påvirkningen vi har på klima, miljø og natur – direkte gjennom egen aktivitet, og indirekte via våre kunder, samarbeidspartnere, leverandører og investeringer.
Klimamål og klimavennlige investeringer
For at verden skal nå 1,5-gradersmålet må de globale utslippene nå netto null innen 2050. Derfor har KLP satt et mål om å innrette investeringene våre etter dette målet og nå netto null også i vår portefølje. Vi har utarbeidet et eget veikart som beskriver hvordan KLP skal vurdere hver enkelt investering opp mot en utslippsbane som er forenlig med 1,5-gradersmålet, og hvordan vi vil jobbe mot og måle vårt bidrag til målene i Parisavtalen. Du kan lese mer om veikartet her.
Det er behov for enorme investeringer dersom verden skal klare å nå klimamålene i Parisavtalen og lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn. En viktig del av KLPs klimamål er å øke våre klimavennlige investeringer. Klimavennlige investeringer er investeringer som bidrar direkte til utslippsreduksjoner eller på en annen måte bidrar til den grønne omstillingen i Norge og verden. For klimavennlige investeringer skiller vi mellom to ulike kategorier:
- Nullutslippsinvesteringer – Dette er investeringer med nullutslipp og nært nullutslipp fra driften (ikke inkludert scope 3-utslipp), og inkluderer fornybar energi, bærekraftig skog og nullutslippstransport. Dette er de samme nullutslippsinvesteringene som er 100 prosent paristilpasset i KLPs klimamål.
- Overgangsinvesteringer – Dette er investeringer som bidrar til å redusere utslipp og utvikle ny teknologi, eller hjelper sektorer som vanskelig kan bli nullutslipp med å bli mer bærekraftige og redusere utslipp, så som grønne utlån og obligasjoner, miljøbygg og infrastruktur.
Målsetting
- Å øke våre klimavennlige investeringer med nye 6 milliarder hvert år
| MILLIONER KRONER | Nye i 2. kvartal 2022 | 30.06.2022 | 30.06.2021 | 30.06.2020 | FNs bærekraftsmål |
|---|---|---|---|---|---|
| Nullutslippsinvesteringer | 1 957 | 35 482 | 35 901 | 31 598 | |
| Fornybar energi | 2 856 | 33 430 | 33 664 | 31 598 | 7. 9. 17. |
| Som andel av KLPs investeringer | 4,7 % | 5,0 % | 5,0 % | 7. | |
| Fornybar energi i Norge | 1 974 | 21 820 | 24 248 | 23 038 | 7. |
| Fornybar energi internasjonalt | 745 | 10 201 | 6 438 | 5 121 | 7. |
| Fornybar energi i utviklingsland | 137 | 1 409 | 1 053 | 868 | 7. 9. 17. |
| Bærekraftig skog | 14 | 2 051 | 1 533 | - | 13. 15. |
| Nullutslippsferger | - 914 | - | 704 | - | 9. 11. 13. |
| Overgangsfinansiering | 868 | 21 227 | 13 336 | 9 499 | - |
| Miljøbygg i eiendomsporteføljen | - | 11 122 | 7 144 | 6 576 | 9. |
| Som andel av porteføljens markedsverdi | 11,7 % | 9,0 % | 9,0 % | n/a | |
| Grønne obligasjoner | 826 | 6 427 | 3 935 | 1 661 | n/a |
| Grønne lån | 43 | 2 574 | 2 258 | 1 262 | 6. 9. 11. 13. |
| Infrastruktur | - | 1 104 | - | - | 9. |
| Klimavennlige investeringer totalt | 2 825 | 56 709 | 49 237 | 41 097 | - |
| Som andel av KLPs investeringer | 8,0 % | 7,6 % | 6,7 % | n/a | |
| Fossil energi | n/a | 14 552 | 8 554 | 8 053 | - |
| Som andel av KLPs investeringer | 2,1 % | 1,3 % | 1,0 % | n/a |
Kommentar til resultater i 2. kvartal
KLP økte våre klimavennlige investeringer med nye 2,8 milliarder i andre kvartal, til over 56,7 milliarder totalt. En stor andel av de nye investeringene var i fornybar energi, blant annet i infrastrukturfondet Quinbrook som spesialiserer seg på overgangen til et lavutslippssamfunn. Fondet investerer blant annet i fornybar energi og batterilagring. Gjennom investeringssamarbeidet vårt med Norfund investerte KLP også i CrossBoundary Energy, den ledende utvikleren og leverandøren av fornybar energi i Afrika. I 2018 gav KLP lån til Fjord1 for kjøp av elektriske ferger. Disse lånene ble innfridd før sommeren, og gav en reduksjon i klimavennlige investeringer.
Verdien av KLPs investeringer i fossil energi har økt siden forrige kvartal. Dette skyldes i stor grad at markedsverdien av disse investeringene har økt, og ikke nye investeringer. Som andel av KLPs investeringer er økningen relativt liten, og har økt fra 2,0 til 2,1 prosent.
KLPs eiendomsportefølje og egen drift
KLP har et ansvar for å redusere påvirkningen vi har på klima, natur og miljø. Derfor jobber vi med å redusere fotavtrykket fra driften av KLP. Som en av Nordens største eiendomsselskaper har KLP også som mål å bidra til å skape møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial. Vi er opptatt av å redusere miljøavtrykket til eiendomsbransjen og har et langsiktig perspektiv på eiendommene våre. Derfor jobber vi med å forbedre oss for å redusere energiforbruk og håndtere avfall på en bedre måte.
Målsetting
- Halvere klimagassutslipp fra egen drift innen 2030, med utgangspunkt i utslippene i 2010.
- Redusere energiforbruket i eiendomsporteføljen til 169 kWh per kvadratmeter.
| 30.06.2022 | 30.06.2021 | 30.06.2020 | FNs bærekraftsmål | |
|---|---|---|---|---|
| Antall flyreiser | 1 465 | 71 | 1 519 | 12.13. |
| Klimagassutslipp fra forretningsreiser med fly (tonn CO2e) | 95 | 4 | 182 | 12.13. |
| Energiforbruk i KLPs egne kontorlokaler (kWh per m2) | 133 | 75 | 75 | 9. 13. |
| Energiforbruk i KLPs eiendomsportefølje (kWh per m2) | 152 | 142 | 175 | 9. |
Kommentar til resultater i 2. kvartal
Med gjenåpningen av samfunnet har vi kommet mer tilbake til en normal-situasjon, noe som også vises av tallene for flyreiser og energiforbruk. Fjerning av restriksjoner på jobbreiser har ført til en stor økning i antall flyreiser sammenlignet med de to siste årene. KLP holder fast ved å redusere unødvendige flyreiser, og antallet flyreiser er fortsatt lavere enn før pandemien. KLP har innført hybridkontor, og selv om noen ansatte jobber hjemmefra er det en stor økning i ansatte på kontorene. Dette gir også økt energiforbruk i kontorlokalene.
Tilsvarende kan energiforbruket i KLPs eiendomsportefølje også være påvirket av gjenåpningen og at det er økt aktivitet i lokalene. Dette har ført til økt energiforbruk.
Innovasjon og samfunnsutvikling
Samtidig som pensjonskapitalen investeres for å skape god avkastning, bidrar den også til innovasjon og samfunnsutvikling. KLP har flere porteføljer som målrettet er med på å gjøre en forskjell i overgangen til et bærekraftig samfunn og bygge fremtidens samfunn.
Utlån til kommuner og fylkeskommuner
KLPs utlånsvirksomhet retter seg hovedsaklig mot norske kommuner og fylkeskommuner og annen offentlig virksomhet. Lånene benyttes til formål som bidrar til lokal samfunnsutvikling og velferd, og vi har i mange år bidratt til bærekraftig utvikling av samfunnet gjennom lånefinansiering av prosjekter over hele Norge.
Målsetting
Øke utlån til denne typen formål.
| MILLIONER KRONER | Nye i 2. kvartal 2022 | 30.06.2022 | 30.06.2021 | 30.06.2020 | FNs bærekraftsmål |
|---|---|---|---|---|---|
| Utlån | 1 209 | 85 484 | 81 630 | 79 456 | |
| Utlån til vei og transport | 9 141 | 2 526 | 1 745 | 9. | |
| Utlån til offentlig eiendom | 4 358 | 3 985 | 5 377 | 9. | |
| Utlån til offentlig sektor og virksomheter | 69 437 | 71 514 | 69 477 | 9. | |
| Utlån til vann, avløp og renovasjon | 2 548 | 3 605 | 2 857 | 9. | |
| Grønne utlån | 43 | 2 574 | 2 258 | ny | 9. |
Kommentar til resultater i 2. kvartal
KLPs utlån til kommuner og fylkeskommuner økte netto med over 1,2 milliarder i andre kvartal. Det ble utstedt nye grønne lån for i overkant av 60 millioner, og grønne lån økte netto med rundt 42,7 millioner. De nye grønne lånene gikk til Hias IKS, Givas IKS og ReMidt IKS.
Såkorninvesteringer
KLP ønsker å bidra til at gode ideer kan forfølges lokalt og skape arbeidsplasser i Norge. Ved å investere i nyskaping skal KLP bidra til lokal verdiskaping og det grønne skiftet i Norge. Vi har etablert en egen portefølje hvor vi investerer gjennom fond for såkorninvesteringer, de fleste tilknyttet norske forskningsmiljøer.
Målsetting
Å investere mellom 500 millioner og 1 milliard kroner i såkorninvesteringer og dermed bidra til nyskaping og innovasjon.
| MILLIONER KRONER | Nye i 2. kvartal 2022 | 30.06.2022 | 30.06.2021 | 30.06.2020 | FNs bærekraftsmål |
|---|---|---|---|---|---|
| Såkorninvesteringer i Norge | 32 | 378 | 207 | 10 | 8. |
Kommentar til resultater i 2. kvartal
KLPs såkorninvesteringer økte med 32 millioner kroner i andre kvartal. KLP har ikke investert i nye såkornfond, men har økt vår investering i flere av de 13 fondene vi allerede har investert i.
Bank og finans i utviklingsland
Underutviklede finansinstitusjoner og manglende tilgang på finansielle tjenester så som sparing, lån og forsikring for befolkningen er til hinder for fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Det er fortsatt rundt 1,7 milliarder mennesker i verden som ikke har tilgang til disse grunnleggende finansielle tjenestene. KLP ønsker gjennom sine investeringer i finans i utviklingsland å bidra til økonomisk vekst og bedre levekår.
Målsetting
Øke investeringer i bank og finans i utviklingsland og dermed bidra til økonomisk vekst og bedre levevilkår i utviklingsland.
| MILLIONER KRONER | Nye i 2. kvartal 2022 | 30.06.2022 | 30.06.2021 | 30.06.2020 | FNs bærekraftsmål |
|---|---|---|---|---|---|
| Bank og finans i utviklingsland | 24 | 1 025 | 708 | 736 | 1. 5. 8. 9. 11. 17 |
Kommentar til resultater i 2. kvartal
I andre kvartal økte KLP våre investeringer i to av Nordic Microfinance Initiative-fondene, og investeringer i bank og finans i utviklingsland økte med 24 millioner kroner.
KLP som arbeidsplass og arbeidsgiver
KLP jobber for å være en attraktiv arbeidsplass med et likestilt og mangfoldig arbeidsmiljø, hvor alle opplever å bli respektert for den de er. KLP arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. KLP fokuserer på et systematisk HMS-arbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og samtidig oppnå gode rutiner, bedre helse og trivsel, redusert sykefravær og stort engasjement blant ansatte.
Målsetting
KLPs mål er å ha lavere sykefravær enn 4 prosent.
| 30.06.2022 | 30.06.2021 | 30.06.2020 | FNs bærekraftsmål | |
|---|---|---|---|---|
| Ansatte i KLP | 1081 | 1 022 | 1 010 | n/a |
| Sykefravær totalt | 4,6 % | 3,2 % | 3,7 % | 3. |
Kommentar til resultater i 2. kvartal
I første halvår av 2022 var det totale sykefraværet på 4,6 prosent. Dette er litt lavere enn forrige kvartal, men høyere enn andre kvartal de to foregående årene. Under pandemien førte smittevernrestriksjoner til redusert forekomst av annen sykdom og gav lavt sykefravær. Noe av økningen kan derfor ha sammenheng med at flere har hatt korona- og influensasykdom eller annen sykdom.
Oversikt over FNs bærekraftsmål som KLP bidrar til
Mål 1, Utrydde fattigdom
- Delmål 1.4; Innen 2030 sikre at alle menn og kvinner, særlig fattige og sårbare, har lik rett til økonomiske ressurser og tilgang til grunnleggende tjenester, til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom, og til arv, naturressurser, ny teknologi og finansielle tjenester, inkludert mikrofinansiering.
Mål 3, God helse og livskvalitet
- Delmål 3.a; Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land.
Mål 5, Likestilling mellom kjønnene
- Delmål 5.1; Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.
- Delmål 5.4; Anerkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremme delt ansvar i husholdet og familien, alt etter hva som passer i det enkelte land.
- Delmål 5.5; Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv.
- Delmål 5.a; Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser, mulighet til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom samt tilgang til finansielle tjenester, arv og naturressurser, i samsvar med nasjonal lovgivning.
Mål 6, Rent vann og gode sanitærforhold
- Delmål 6.4; Betydelig bedre utnyttelse av vann i alle sektorer.
Mål 7, Ren energi til alle
- Delmål 7.1; Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris.
- Delmål 7.2; Innen 2030 øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk betydelig.
- Delmål 7.a; Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi, inkludert fornybar energi, energieffektivisering og avansert og renere teknologi for fossilt brensel, og fremme investeringer i energiinfrastruktur og teknologi for ren energi.
Mål 8, Anstendig arbeid og økonomisk vekst
- Delmål 8.3; Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester..
- Delmål 8.4; Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom ; økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran.
- Delmål 8.5; Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid.
- Delmål 8.7; Iverksette umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid – inkludert rekruttering og bruk av barnesoldater – forbys og avskaffes, og innen 2025 avskaffe alle former for barnearbeid.
- Delmål 8.8; Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, inkludert arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige innvandrere, og arbeidstakere i et usikkert arbeidsforhold.
- Delmål 8.10; Styrke nasjonale finansinstitusjoners evne til å utvide tilgangen til og stimulere til bruk av bank- og forsikringstjenester og finansielle tjenester for alle.
Mål 9, Industri, innovasjon og infrastruktur
- Delmål 9.1; Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, inkludert regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang for alle.
- Delmål 9.3; Øke tilgangen til finansielle tjenester, inkludert rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland, og styrke disse bedriftenes posisjon og integrere dem i verdikjeder og markeder.
- Delmål 9.4; Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet.
- Delmål 9.a; Legge til rette for bærekraftig utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å øke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden til afrikanske land, de minst utviklede landene, kystløse utviklingsland og små utviklingsøystater
Mål 10, Mindre ulikhet
- Delmål 10.2; Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status
- Delmål 10.4; Vedta politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller
Mål 11, Bærekraftige byer og lokalsamfunn
- Delmål 11.1; Innen 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder.
- Delmål 11.5; Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, inkludert vannrelaterte katastrofer, og i betydelig grad minske de direkte økonomiske tapene i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på å beskytte fattige og personer i utsatte situasjoner.
- Delmål 11.6; Innen 2030 redusere byenes og lokalsamfunnenes negative påvirkning på miljøet (målt per innbygger), med særlig vekt på luftkvalitet og avfallshåndtering i offentlig eller privat regi.
Mål 12, Ansvarlig forbruk og produksjon
- Delmål 12.5; Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.
- Delmål 12.6; Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å ta i bruk bærekraftige metoder og integrere informasjon om egen bærekraft i sine rapporteringsrutiner.
Mål 13, Stoppe klimaendringene
Mål 15, Livet på land
- Delmål 15.2; Innen 2020 fremme innføringen av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger, og i betydelig grad øke gjenreising og nyplanting av skog på globalt nivå
Mål 17, Samarbeid for å nå målene
- Delmål 17.3; Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder.
Noter og definisjoner
Engasjert og ansvarlig eier
Antall unike selskaper KLP har hatt dialog med, viser til selskaper som KLP har vært i direkte dialog med under året angående sosiale, miljø-, eller styringsmessige temaer, og dialog KLP har ledet som del av ulike investorsamarbeid. KLP kan ha flere dialoger med et selskap i løpet av året knyttet til ulike temaer. KLPs oppfølging varierer i omfang, tema og tidsperspektiv. Dette er en form for eierskapsutøvelse der KLP engasjerer i en dialog med selskaper for å avklare hvordan de håndterer samfunnsansvarsutfordringer samt kommuniserer KLPs forventninger som investor og eier.
Generalforsamlinger. KLP benytter tjenester fra ISS for å stemme på generalforsamlinger i selskaper vi er investert i. Ved generalforsamlinger i norske selskaper (hjemmehørende eller børsnotert i Norge) stemmer KLP manuelt gjennom ISS. Ved generalforsamlinger i utenlandske selskaper benytter KLP proxy-stemmegiving gjennom ISS.
Antall utelukkelser viser til totalt antall selskaper KLP har ekskludert fra investeringene på grunn av brudd på utelukkelseskriteriene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor ved utgangen av året.
Klima, miljø og natur
Klimavennlige investeringer
Det er markedsverdien av investeringene, i millioner kroner, som oppgis. Nye investeringer er netto nye investeringer gjennom kvartalet.
Andelen er beregnet som investeringenes andel av KLPs kollektivportefølje.
For å være konsekvente med definisjonene KLP benytter i vårt klimamål har vi revidert definisjonen av klimavennlige investeringer. KLP deler klimavennlige investeringer inn i nullutslippsinvesteringer og overgangsfinansiering. Der hvor det har vært praktisk hensiktsmessige er historiske tall oppdatert i henhold til ny definisjon, men tallene er i utgangspunktet ikke sammenlignbare med tidligere rapporterte tall.
Nullutslippsinvesteringer
Nullutslippsinvesteringer er investeringer med null eller nært null utslipp fra drift.
Fornybar energi i Norge er aksje- og obligasjonsinvesteringer i norske kraft- og nettselskaper. Kraftselskapene er klassifisert som el-produsenter fra vannkraft, vindkraft eller biobrensel. Tallet inkluderer også utlån til selskaper og prosjekter i Norge innen kraftsektoren, noe det ikke har gjort tidligere. Tallet er derfor ikke direkte sammenlignbart med tidligere år.
Fornybar energi internasjonalt er investeringer i prosjekter innen fornybar energi. Dette er både aksje- og obligasjonsinvesteringer og prosjektfinansiering. Investeringene gjøres enten gjennom eksterne fondsforvaltere spesialisert på energi eller andre samarbeidspartnere. I år inkluderes også selskaper som har mer enn 95 prosent av sine inntekter fra produksjon av fornybar energi.
Fornybar energi i utviklingsland er investeringer i nye prosjekter innen fornybar energi. Investeringene gjøres dels som direkteinvesteringer i samarbeid med Norfund, dels som fondsinvesteringer gjennom fondsforvalteren Climate Investor One. Investeringene er en del av KLPs portefølje for utviklingsinvesteringer, som er ett av virkemidlene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor. Formålet er å oppnå både finansiell avkastning og samfunnsmessig gevinst. Investeringene baseres på kommersielle risiko- og avkastningsvurderinger, men vektlegger også effekten på samfunns- og miljømessige parametere.
Bærekraftig skog er investeringer i et fond som investerer i FSC-sertifiserte skogeiendommer i Sverige, Finland og Baltikum.
Nullutslippsferger er utlån til Fjord1 til el-ferger.
Overgangsinvesteringer
Overgangsinvesteringer er investeringer som bidrar til å redusere utslipp og utvikle ny teknologi, eller hjelper sektorer som vanskelig kan bli nullutslipp med å bli mer bærekraftige og redusere utslipp.
Miljøbygg er definert som bygg med energiklasse A. Dette er i henhold til det foreslåtte taksonomi-regelverket i EU-taksonomien. Tidligere har definisjonen i tillegg inkludert bygg som er BREEAM sertifisert med minimum oppnådd karakter very good, som produserer egen energi gjennom solcellepaneler, eller som har vunnet en norsk eiendomspris hvor miljø er en viktig måleparameter. Den oppdaterte definisjonen er derfor strengere og inkluderer færre bygg. Tallene fra tidligere år er oppdatert i henhold til den nye definisjonen, og stemmer derfor ikke overens med de tallene som har blitt rapportert tidligere. Det er markedsverdien av miljøbygg i KLPs eiendomsportefølje, og miljøbygg som andel av den totale markedsverdien til eiendomsporteføljen.
Grønne lån er utlån til kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med kommunal tilknytning. Lånet må ha en klar positiv miljø- og klimaeffekt og tilfredsstille gitte kriterier, avhengig av hva slags prosjekt det er. Prosjektkategoriene er vann, avløp og renovasjon, transport og nybygg og rehabilitering av bygg. Kriteriene er basert på Green Bond Principles, Climate Bond Initiative Taxonomy og Nordic Public Sector Issuers Position Paper on Green Bonds Impact Reporting. Kriteriene revideres løpende ved behov.
Grønne obligasjoner er obligasjoner klassifisert som grønne og som har en ekstern tredjepartsverifisering. Det inkluderer ikke obligasjoner som allerede er medregnet i KLPs investeringer i fornybar energi i Norge ovenfor.
Infrastruktur inkluderer investeringer i et fond for bærekraftig infrastruktur i Europa.
Fossil energi er KLPs investeringer i selskaper klassifisert som olje- og gasselskaper, herunder eksempelvis letevirksomhet, produksjon og raffinaderi. Transport- og oljeserviceselskaper er ikke inkludert.
KLPs eiendomsportefølje og egen drift
Antall flyreiser er basert på tall fra vårt reisebyrå, og det er antall strekninger som rapporteres. En strekning vil si en enkelt distanse, og en tur-retur reise kan bestå av flere strekninger.
Klimagassutslipp fra flyreiser er også basert på tall fra vårt reisebyrå. De benytter utregningsmetode og utslippsfaktorer fra ICAO (International Civil Aviation Organization).
Energiforbruk i KLPs egne kontorlokaler er en vesentlig kilde til KLPs klimagassutslipp. Energiforbruket i KLPs egne kontorlokaler er ikke temperaturkorrigert, men viser faktisk forbruk. Med egne kontorlokaler menes de kontorlokalene KLP-konsernets ansatte jobber i. Tidligere år har vi kun inkludert KLPs kontorlokaler i Norge, men i år tar vi også med kontorlokaler for KLP Eiendom i Stockholm og København. Energiforbruket er hentet fra vårt energioppfølgingssystem.
Energiforbruk i KLPs eiendomsportefølje er gjennomsnittlig 12 måneders klimakorrigert spesifikk energibruk for egendriftede bygg. Med egendriftede bygg menes de eiendommene som KLP eier og har ansvar for drift og vedlikehold, og hvor KLP har muligheten til å iverksette og måle effekten av miljøtiltak. Dette er bygg i Oslo, Trondheim, København og Stockholm. Alle disse byggene har energioppfølgingssystem hvor energi- og vannforbruk registreres og overvåkes. I de aller fleste byggene er leietakers energiforbruk også medtatt, slik at vi har oversikt over totalt energiforbruk på byggene. Energiforbruk i bygg er temperaturkorrigert for å kunne måle effekt av iverksatte energisparingstiltak.
I første kvartal 2021 tok KLP i bruk et nytt energi- og miljøoppfølgingssystem for eiendommene i KLPs eiendomsportefølje. Det har tatt tid å implementere dette, og på grunn av manglende underlag fra noen eiendommer er ikke energiforbruk fra alle bygg inkludert i rapporteringen. Det har særlig vært utfordrende å innhente data fra leietagere da det nå kreves samtykke fra leietager for at KLP skal kunne hente inn denne dataen. Når underlag fra alle bygg er inkludert i det nye systemet vil vi ha et bedre rapporteringsgrunnlag enn tidligere.
KLP har en stor portefølje med bygg, som også endrer seg over tid. De enkelte byggene kan også endre bruksmønster i kortere eller lengre tidsperioder, som for eksempel i forbindelse med leietakerutskiftninger.
Det kan være ulike grunner til at det av og til ikke er mulig å få innhentet korrekte tall, eksempelvis ved feil på målere eller for sent innrapporterte tall fra våre underleverandører. Dette tas høyde for ved at rapporteringen kun inkluderer KLPs egendriftede bygg og som har sammenliknbare driftsforhold 12 måneder tilbake i tid fra rapporteringstidspunktet. Det betyr imidlertid at byggene KLP rapporterer på varierer noe fra år til år, men vurderingen er at dette likevel vil plukke opp de riktige trendene i selskapets eiendomsmasse.
Innovasjon og samfunnsutvikling
Utlån
Utlån til vei og transport er utlån til eksempelvis veiprosjekter og infrastruktur og innkjøp av transportmidler.
Utlån til offentlig eiendom er utlån til eksempelvis skolebygg, rådhus og andre kommunale bygg.
Utlån til offentlig sektor og virksomheter er finansiering av ulike typer investeringer i kommuner og fylkeskommuner som for eksempel barnehager, sykehjem, skoler o.l.
Utlån til vann, avløp og renovasjon er utlån til ulike prosjekter knyttet til vann, avløp og innovasjon.
Såkorninvesteringer
Såkorninvesteringer er investeringer i såkornfond knyttet til forskningsmiljøer i Norge. Det er markedsverdien av gjennomførte investeringer som rapporteres.
Bank og finans i utviklingsland
Investeringer i bank og finans i utviklingsland er KLPs investeringer i Nordisk mikrofinansinitiativ (NMI) og NorFinance. NorFinance er et investeringsselskap KLP eier sammen med blant andre Norfund. Investeringene gjøres som en del av KLPs portefølje for utviklingsinvesteringer, som er ett av virkemidlene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor. Formålet er å oppnå både finansiell avkastning og samfunnsmessig gevinst.
KLP som arbeidsplass og arbeidsgiver
Antall ansatte er faste ansatte i KLP-konsernet i Norge, Sverige og Danmark, og inkluderer ansatte i permisjon og ansatte som jobber deltid.
Sykefravær er egenmeldt og legemeldt sykefravær for faste ansatte. Korttidssykefravær er definert til 1-3 dager, langtidsfravær fire dager eller mer.

