KLP skal levere en trygg og konkurransedyktig pensjonssparing som bidrar til at verden når de mål vi har satt oss i FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. KLP har en ambisjon om å være ledende innenfor samfunnsansvar og bærekraft i vår bransje.
I bærekraftregnskapet redegjør vi for hvordan KLP jobber med samfunnsansvar og bærekraft, og hvilke resultater vi har oppnådd så langt i år. Bærekraftsrapporteringen bygger på KLPs verdier:
Åpen: I KLP er vi så åpne og transparente som mulig, fordi vi tror det gir vårt arbeid større påvirkning og effekt. Derfor er vi åpne om både positiv og negativ påvirkning.
Tydelig: I KLP skal vi rapportere tydelig og på en måte som er forståelig for våre interessenter, og tydelig definere og forklare hva vi legger i ulike begreper.
Ansvarlig: I KLP skal vi være ansvarlige i vår rapportering og fremstille resultater på en redelig måte, med fokus på de områdene som er vesentlige for KLP.
Engasjert: Vi i KLP mener at åpenhet er et viktig bidrag til og en forutsetning for videreutvikling i bransjen. Derfor søker vi å rapportere på en måte som er sammenlignbar med andre aktører, og vi baserer rapporteringen på beste praksis og eksisterende standarder.
Engasjert og ansvarlig eier
KLP skal være en ansvarlig investor og eier. Dette er nedfelt i KLPs konsernstrategi og samfunnsansvarsstrategi, samt kapitalforvaltningsstrategi med tilhørende investeringsprinsipper. Våre strategier og retningslinjer baserer seg på internasjonale normer og konvensjoner som skal fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, redusere skade på klima, miljø og natur og bidra til en bærekraftig utvikling.
Som ansvarlig investor benytter vi oss i hovedsak av følgende virkemidler i arbeidet:
Vi inkluderer bærekraftfaktorer i investeringsanalyser og beslutningsprosesser
Vi prøver å påvirke selskaper, bransjer og markeder til bærekraftig verdiskapning gjennom aktivt eierskap
Vi ekskluderer selskaper som bryter med våre kriterier, og som ikke viser evne eller vilje til endring.
Målsettinger
KLP har som mål å stemme på 95 prosent av generalforsamlingene både i Norge og internasjonalt.
KLP har som mål å følge opp 240 selskaper i 2023.
30.09.2023
30.09.2022
30.09.2021
FNs bærekraftsmål
Unike selskaper KLP har hatt direkte dialog med om ESG-temaer
160
188
157
Alle bærekraftsmål
Generalforsamlinger i norske selskap hvor KLP har stemt (antall / andel)
117 (99,2 %)
103 (93 %)
61 (86 %)
n/a
Generalforsamlinger i utenlandske selskaper hvor KLP har stemt (antall / andel)
7 520 (99,6 %)
7 611 (99 %)
6 531 (99 %)
n/a
Selskaper utelukket fra investeringene
776
693
638
Alle bærekraftsmål
Kommentar til resultater i 3. kvartal
I tredje kvartal hadde KLP dialog med 17 selskaper og stemte på nesten 1 050 generalforsamlinger i norske og utenlandske selskaper. Temaene i dialog med selskaper var arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeder, ansvarlig gruvedrift og håndtering av bærekraftsrisiko. Ved utgangen av kvartalet hadde KLP initiert totalt 160 selskapsdialoger og stemt på over 7 600 generalforsamlinger.
I løpet av tredje kvartal utelukket KLP 9 selskaper for brudd på KLPs eksklusjonskriterier knyttet til alkohol, kull, pengespill, kontroversielle våpen, miljøødeleggelser og menneskerettigheter. Et selskap ble inkludert da det ikke lenger bryter med vårt pengespillkriterium. Ved utgangen av kvartalet var totalt 776 selskaper utelukket.
Klima, miljø og natur
Klimaendringene og forringelse av natur og miljø vil på sikt kunne påvirke KLPs mulighet til å skape god avkastning på pensjonspengene vi forvalter. KLP har jobbet systematisk med klimarisiko i flere år med mål om å kunne analysere, håndtere og rapportere klimarisiko som en finansiell risiko. Samtidig har KLP et ansvar for å minimere påvirkningen vi har på klima, miljø og natur – direkte gjennom egen aktivitet, og indirekte via våre kunder, samarbeidspartnere, leverandører og investeringer.
Klimamål og klimavennlige investeringer
For at verden skal nå 1,5-gradersmålet må de globale utslippene nå netto null innen 2050. Derfor har KLP satt et mål om å innrette investeringene våre etter dette målet og nå netto null også i vår portefølje. Vi har utarbeidet et eget veikart som beskriver hvordan KLP skal vurdere hver enkelt investering opp mot en utslippsbane som er forenlig med 1,5-gradersmålet, og hvordan vi vil jobbe mot og måle vårt bidrag til målene i Parisavtalen. Du kan lese mer om veikartet her.
Det er behov for enorme investeringer dersom verden skal klare å nå klimamålene i Parisavtalen og lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn. En viktig del av KLPs klimamål er å øke våre klimavennlige investeringer. Klimavennlige investeringer er investeringer som bidrar direkte til utslippsreduksjoner eller på en annen måte bidrar til den grønne omstillingen i Norge og verden. For klimavennlige investeringer skiller vi mellom to ulike kategorier:
Nullutslippsinvesteringer – Dette er investeringer med nullutslipp og nært nullutslipp fra driften (ikke inkludert scope 3-utslipp), og inkluderer fornybar energi, bærekraftig skog og nullutslippstransport. Dette er de samme nullutslippsinvesteringene som er 100 prosent paristilpasset i KLPs klimamål.
Overgangsinvesteringer – Dette er investeringer som bidrar til å redusere utslipp og utvikle ny teknologi, eller hjelper sektorer som vanskelig kan bli nullutslipp med å bli mer bærekraftige og redusere utslipp, så som grønne utlån og obligasjoner, miljøbygg og infrastruktur.
Målsetting
Å øke våre klimavennlige investeringer med nye 6 milliarder kroner hvert år
MILLIONER KRONER
Nye i 3. kvartal 2023
30.09.2023
30.09.2022
30.09.2021
FNs bærekraftsmål
Nullutslippsinvesteringer
-5
38 463
37 197
34 048
Fornybar energi
-5
35 866
35 094
32 518
7. 9. 17.
Som andel av KLPs investeringer
n/a
4,7 %
4,9 %
4,7 %
7.
Fornybar energi i Norge
-691
19 545
21 762
24 185
7.
Fornybar energi internasjonalt
686
14 393
11 770
7 185
7.
Fornybar energi i utviklingsland
-
1 928
1 562
1 148
7. 9. 17.
Bærekraftig skog
-
2 597
2 103
1 530
13. 15.
Overgangsfinansiering
2 618
38 878
22 379
23 023
-
Miljøbygg i eiendomsporteføljen
0
19 634
21 832
14 625
9.
Som andel av porteføljens markedsverdi
0
21,6 %
22,7 %
17,5 %
-
Miljøbygg via fond og obligasjoner
2 400
2 509
n/a
Grønne obligasjoner
8
9 703
7 247
5 969
n/a
Grønne lån
210
3 268
2 755
2 429
6. 9. 11. 13.
Bærekraftig infrastruktur
0
3 764
1 158
0
9.
Klimavennlige investeringer totalt
2 613
77 341
59 765
57 071
-
Som andel av KLPs investeringer
n/a
10,1 %
8,3 %
8,3 %
n/a
Fossil energi
n/a
16 872
15 739
9 885
-
Som andel av KLPs investeringer
n/a
2,2 %
2,2 %
1,4 %
n/a
Kommentar til resultater i 3. kvartal
Klimavennlige investeringer er et fokusområde for KLP og en måte for KLP å bidra til den grønne omstillingen på. Derfor har vi et mål om å investere 6 nye milliarder hvert år, og i årets tredje kvartal økte KLPs klimavennlige investeringer med rundt 2,6 milliarder kroner netto. Dette er blant annet lån til et BREEAM-sertifisert bygg og grønne obligasjoner.
KLPs eiendomsportefølje og egen drift
KLP har et ansvar for å redusere påvirkningen vi har på klima, natur og miljø. Derfor jobber vi med å redusere fotavtrykket fra driften av KLP. Som en av Nordens største eiendomsselskaper har KLP også som mål å bidra til å skape møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial. Vi er opptatt av å redusere miljøavtrykket til eiendomsbransjen og har et langsiktig perspektiv på eiendommene våre. Derfor jobber vi med å forbedre oss for å redusere energiforbruk og håndtere avfall på en bedre måte.
Målsetting
Halvere klimagassutslipp fra egen drift innen 2030, med utgangspunkt i utslippene i 2010.
Redusere antall flyreiser med 45 prosent sammenlignet med 2019.
Redusere energiforbruket i eiendomsporteføljen til 150 kWh per kvadratmeter.
30.09.2023
30.09.2022
30.09.2021
FNs bærekraftsmål
Antall flyreiser
3 112
2 271
295
12.13.
Klimagassutslipp fra forretningsreiser med fly (tonn CO2e)
211
151
17
12.13.
Energiforbruk i KLPs egne kontorlokaler (kWh per m2)
121
131
78
9. 13.
Energiforbruk i KLPs eiendomsportefølje (kWh per m2)
143
150
171
9.
Kommentar til resultater i 3. kvartal
KLP holder fast ved å redusere unødvendige flyreiser, men vi ser likevel en vesentlig økning i antall flyreiser sammenlignet med de to siste årene. Dette gir også en økning i utslipp fra flyreiser. Samtidig ser det ut til at pandemien har endret reisevanene våre, og sammenlignet med tredje kvartal i 2019 er antallet flyreiser 35 prosent lavere. Dette er under målsettingen om en reduksjon på 45 prosent.
Energiforbruket har gått ned både i KLPs egne kontorlokaler og i eiendomsporteføljen. KLP Eiendom har gjennomført flere tiltak for å redusere energiforbruket, som reduserte driftstider, justering av temperaturnivåer og generelt økt fokus på å redusere energiforbruket. Dette ser ut til å ha gitt resultater.
Innovasjon og samfunnsutvikling
Samtidig som pensjonskapitalen investeres for å skape god avkastning, bidrar den også til innovasjon og samfunnsutvikling. KLP har flere porteføljer som målrettet er med på å gjøre en forskjell i overgangen til et bærekraftig samfunn og bygge fremtidens samfunn.
Utlån til kommuner og fylkeskommuner
KLPs utlånsvirksomhet retter seg hovedsaklig mot norske kommuner og fylkeskommuner og annen offentlig virksomhet. Lånene benyttes til formål som bidrar til lokal samfunnsutvikling og velferd, og vi har i mange år bidratt til bærekraftig utvikling av samfunnet gjennom lånefinansiering av prosjekter over hele Norge.
Målsetting
Øke utlån til denne typen formål.
MILLIONER KRONER
Nye i 3. kvartal 2023
30.09.2023
30.09.2022
30.09.2021
FNs bærekraftsmål
Totale utlån
1 764
90 096
86 318
83 322
Utlån til vei og transport
9 650
9 121
2 604
9.
Utlån til offentlig eiendom
4 823
4 091
4 333
9.
Utlån til offentlig sektor og virksomheter
72 752
70 413
72 734
9.
Utlån til vann, avløp og renovasjon
2 871
2 694
3 651
9.
Grønne utlån
210
3 268
2 755
2 293
9.
Kommentar til resultater i 3. kvartal
I årets tredje kvartal ble det utbetalt fire nye grønne lån på totalt i overkant av 230 millioner kroner. Disse gikk blant annet til vann- og avløpsinvesteringer i Øvre Eiker kommune, montering av solcellepanel i Tynset kommune og bærekraftige investeringer hos Innherred Renovasjon IKS.
Såkorninvesteringer
KLP ønsker å bidra til at gode ideer kan forfølges lokalt og skape arbeidsplasser i Norge. Ved å investere i nyskaping skal KLP bidra til lokal verdiskaping og det grønne skiftet i Norge. Vi har etablert en egen portefølje hvor vi investerer gjennom fond for såkorninvesteringer, de fleste tilknyttet norske forskningsmiljøer.
Målsetting
Å investere mellom 500 millioner og 1 milliard kroner i såkorninvesteringer og dermed bidra til nyskaping og innovasjon.
MILLIONER KRONER
Nye i 3. kvartal 2023
30.09.2023
30.09.2022
30.09.2021
FNs bærekraftsmål
Såkorninvesteringer i Norge
14
540
413
253
8.
Kommentar til resultater i 3. kvartal
Investeringer i såkornfond økte med netto 14 millioner kroner i tredje kvartal ved at KLP økte investeringene sine i flere av såkornfondene vi allerede har investert i.
Bank og finans i utviklingsland
Underutviklede finansinstitusjoner og manglende tilgang på finansielle tjenester så som sparing, lån og forsikring for befolkningen er til hinder for fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Det er fortsatt rundt 1,7 milliarder mennesker i verden som ikke har tilgang til disse grunnleggende finansielle tjenestene. KLP ønsker gjennom sine investeringer i finans i utviklingsland å bidra til økonomisk vekst og bedre levekår.
Målsetting
Øke investeringer i bank og finans i utviklingsland og dermed bidra til økonomisk vekst og bedre levevilkår i utviklingsland.
MILLIONER KRONER
Nye i 3. kvartal 2023
30.09.2023
30.09.2022
30.09.2021
FNs bærekraftsmål
Bank og finans i utviklingsland
-
942
1 115
831
1. 5. 8. 9. 11. 17
KLP som arbeidsplass og arbeidsgiver
KLP jobber for å være en attraktiv arbeidsplass som gir gode utviklingsmuligheter i et likestilt og mangfoldig arbeidsmiljø. Vi fokuserer på et systematisk HMS-arbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og samtidig oppnå gode rutiner, bedre helse og trivsel, redusert sykefravær og stort engasjement blant ansatte.
Målsetting
KLPs mål er å ha lavere sykefravær enn 4 prosent.
30.09.2023
30.09.2022
30.09.2021
FNs bærekraftsmål
Ansatte i KLP
1115
1 095
1 032
n/a
Sykefravær totalt
3,9 %
4,3 %
3,0 %
3.
Kommentar til resultater i 3. kvartal
Hittil i år er det totale sykefraværet på 3,9 prosent fordelt på korttidsfravær på 1,5 prosent og langtidsfravær på 2,4 prosent. Det er en nedgang i det totale sykefraværet sammenlignet med utgangen av tredje kvartal i fjor, som lå på 4,3 prosent, fordelt på korttidsfravær på 1,8 prosent og langtidsfravær på 2,5 prosent. Sykefraværet i tredje kvartal er vanligvis noe lavere enn de to første kvartalene i året.
Likestilling og mangfold
KLP arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vi har tydelige retningslinjer, konkrete mål og tiltak som det arbeides med gjennom hele året. Vi har mål på kjønnsbalanse i ledende stillinger og tyngre fagstillinger, og vi jobber systematisk for å øke kvinners andel av menns lønn. Vi er partnere i «Kvinner i Finans Charter», et initiativ som skal bidra til kjønnsbalanse i finansnæringen.
Målsetting
Å øke antallet kvinner på ledernivå og i tyngre fagstillinger
30.09.2023
30.09.2022
30.09.2021
FNs bærekraftsmål
Kjønnsbalanse på ledernivå og i tyngre fagstillinger (kvinner/menn)
33 % / 67 %
ny
ny
5.
Nyansettelser på ledernivå og i tyngre fagstillinger (kvinner/menn)
55 % / 45 %
ny
ny
5.
Kommentar til resultater i 3. kvartal:
I lederstillinger og tyngre fagstillinger ser vi, gjennom året, en positiv utvikling på antall rekrutterte kvinner sammenlignet med antall menn. Vi har som mål å oppnå minimum 40% av hvert kjønn på lederstillinger og tyngre fagstillinger. Vi har nådd dette målet for ledere, men ligger på 30% kvinneandel for tyngre fagstillinger per 3. kvartal 2023, dette er en oppgang fra 28% fra nyttår.
Oversikt over FNs bærekraftsmål som KLP bidrar til
Mål 1,Utrydde fattigdom
Delmål 1.4; Innen 2030 sikre at alle menn og kvinner, særlig fattige og sårbare, har lik rett til økonomiske ressurser og tilgang til grunnleggende tjenester, til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom, og til arv, naturressurser, ny teknologi og finansielle tjenester, inkludert mikrofinansiering.
Mål 3,God helse og livskvalitet
Delmål 3.a; Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land.
Mål 5,Likestilling mellom kjønnene
Delmål 5.1; Få slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.
Delmål 5.4; Anerkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk, og fremme delt ansvar i husholdet og familien, alt etter hva som passer i det enkelte land.
Delmål 5.5; Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv.
Delmål 5.a; Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser, mulighet til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom samt tilgang til finansielle tjenester, arv og naturressurser, i samsvar med nasjonal lovgivning.
Mål 6,Rent vann og gode sanitærforhold
Delmål 6.4; Betydelig bedre utnyttelse av vann i alle sektorer.
Mål 7,Ren energi til alle
Delmål 7.1; Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris.
Delmål 7.2; Innen 2030 øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk betydelig.
Delmål 7.a; Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi, inkludert fornybar energi, energieffektivisering og avansert og renere teknologi for fossilt brensel, og fremme investeringer i energiinfrastruktur og teknologi for ren energi.
Mål 8,Anstendig arbeid og økonomisk vekst
Delmål 8.3; Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å gi dem tilgang til finansielle tjenester..
Delmål 8.4; Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom ; økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran.
Delmål 8.5; Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid.
Delmål 8.7; Iverksette umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid – inkludert rekruttering og bruk av barnesoldater – forbys og avskaffes, og innen 2025 avskaffe alle former for barnearbeid.
Delmål 8.8; Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, inkludert arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige innvandrere, og arbeidstakere i et usikkert arbeidsforhold.
Delmål 8.10; Styrke nasjonale finansinstitusjoners evne til å utvide tilgangen til og stimulere til bruk av bank- og forsikringstjenester og finansielle tjenester for alle.
Mål 9,Industri, innovasjon og infrastruktur
Delmål 9.1; Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, inkludert regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang for alle.
Delmål 9.3; Øke tilgangen til finansielle tjenester, inkludert rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland, og styrke disse bedriftenes posisjon og integrere dem i verdikjeder og markeder.
Delmål 9.4; Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med mer effektiv bruk av ressurser og mer utstrakt bruk av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet.
Delmål 9.a; Legge til rette for bærekraftig utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å øke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden til afrikanske land, de minst utviklede landene, kystløse utviklingsland og små utviklingsøystater
Mål 10,Mindre ulikhet
Delmål 10.2; Innen 2030 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status
Delmål 10.4; Vedta politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller
Mål 11,Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Delmål 11.1; Innen 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder.
Delmål 11.5; Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, inkludert vannrelaterte katastrofer, og i betydelig grad minske de direkte økonomiske tapene i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på å beskytte fattige og personer i utsatte situasjoner.
Delmål 11.6; Innen 2030 redusere byenes og lokalsamfunnenes negative påvirkning på miljøet (målt per innbygger), med særlig vekt på luftkvalitet og avfallshåndtering i offentlig eller privat regi.
Mål 12,Ansvarlig forbruk og produksjon
Delmål 12.5; Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.
Delmål 12.6; Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å ta i bruk bærekraftige metoder og integrere informasjon om egen bærekraft i sine rapporteringsrutiner.
Mål 13,Stoppe klimaendringene
Mål 15,Livet på land
Delmål 15.2; Innen 2020 fremme innføringen av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger, og i betydelig grad øke gjenreising og nyplanting av skog på globalt nivå
Mål 17,Samarbeid for å nå målene
Delmål 17.3; Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder.
Noter og definisjoner
Engasjert og ansvarlig eier
Antall unike dialoger KLP har hatt med selskaper viser til direkte dialoger KLP har hatt under året angående sosiale, miljø-, eller styringsmessige temaer, og dialog KLP har ledet som del av ulike investorsamarbeid. KLP kan ha flere dialoger med et selskap i løpet av året knyttet til ulike temaer. KLPs oppfølging varierer i omfang, tema og tidsperspektiv. Dette er en form for eierskapsutøvelse der KLP engasjerer i en dialog med selskaper for å avklare hvordan de håndterer samfunnsansvarsutfordringer samt kommuniserer KLPs forventninger som investor og eier.
Generalforsamlinger. KLP benytter tjenester fra ISS for å stemme på generalforsamlinger i selskaper vi er investert i. Ved generalforsamlinger i norske selskaper (hjemmehørende eller børsnotert i Norge) stemmer KLP manuelt gjennom ISS. Ved generalforsamlinger i utenlandske selskaper benytter KLP proxy-stemmegiving gjennom ISS.
Antall utelukkelser viser til totalt antall selskaper KLP har ekskludert fra investeringene på grunn av brudd på utelukkelseskriteriene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor ved utgangen av året.
Klima, miljø og natur
Klimavennlige investeringer
Det er markedsverdien av investeringene, i millioner kroner, som oppgis. Nye investeringer er netto nye investeringer gjennom kvartalet.
Andelen er beregnet som investeringenes andel av KLPs kollektivportefølje.
For å være konsekvente med definisjonene KLP benytter i vårt klimamål har vi revidert definisjonen av klimavennlige investeringer. KLP deler klimavennlige investeringer inn i nullutslippsinvesteringer og overgangsfinansiering. Der hvor det har vært praktisk hensiktsmessige er historiske tall oppdatert i henhold til ny definisjon, men tallene er i utgangspunktet ikke sammenlignbare med tidligere rapporterte tall.
Nullutslippsinvesteringer
Nullutslippsinvesteringer er investeringer med null eller nært null utslipp fra drift.
Fornybar energi i Norge er aksje- og obligasjonsinvesteringer i norske kraft- og nettselskaper. Kraftselskapene er klassifisert som el-produsenter fra vannkraft, vindkraft eller biobrensel. Tallet inkluderer også utlån til selskaper og prosjekter i Norge innen kraftsektoren, noe det ikke har gjort tidligere. Tallet er derfor ikke direkte sammenlignbart med tidligere år.
Fornybar energi internasjonalt er investeringer i prosjekter innen fornybar energi. Dette er både aksje- og obligasjonsinvesteringer og prosjektfinansiering. Investeringene gjøres enten gjennom eksterne fondsforvaltere spesialisert på energi eller andre samarbeidspartnere. I år inkluderes også selskaper som har mer enn 95 prosent av sine inntekter fra produksjon av fornybar energi.
Fornybar energi i utviklingsland er investeringer i nye prosjekter innen fornybar energi. Investeringene gjøres dels som direkteinvesteringer i samarbeid med Norfund, dels som fondsinvesteringer gjennom fondsforvalteren Climate Investor One. Investeringene er en del av KLPs portefølje for utviklingsinvesteringer, som er ett av virkemidlene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor. Formålet er å oppnå både finansiell avkastning og samfunnsmessig gevinst. Investeringene baseres på kommersielle risiko- og avkastningsvurderinger, men vektlegger også effekten på samfunns- og miljømessige parametere.
Bærekraftig skog er investeringer i et fond som investerer i FSC-sertifiserte skogeiendommer i Sverige, Finland og Baltikum.
Nullutslippsferger er utlån til el-ferger. Disse lånene ble innfridd i andre kvartal 2022, og der derfor tatt ut av tabellen fra og med tredje kvartal. Dette medfører at verdien av klimavennlige investeringer per tredje kvartal i 2021 og 2020 avviker fra den verdien som er rapportert historisk, da verdien av nullutslippsferger ikke er inkludert i summen.
Overgangsinvesteringer
Overgangsinvesteringer er investeringer som bidrar til å redusere utslipp og utvikle ny teknologi, eller hjelper sektorer som vanskelig kan bli nullutslipp med å bli mer bærekraftige og redusere utslipp.
Miljøbygger definert som bygg med energiklasse A eller B. Kravene i taksonomien tilsier at bygg må ha energiklasse A eller være blant topp 15 prosent av alle bygg innenfor samme nasjon eller region. I den nasjonale bygningsmassen tilsvarer A og B bygg ca. 14 prosent av byggene med aktivt energimerke, så dette vil trolig være i henhold til den kommende definisjonen. KLP bruker derfor dette som avgrensning. Tidligere år har miljøbygg vært avgrenset til kun å inkludere bygg med energimerke A, eller har inkludert bygg som er BREEAM sertifisert med minimum oppnådd karakter very good, som produserer egen energi gjennom solcellepaneler, eller som har vunnet en norsk eiendomspris hvor miljø er en viktig måleparameter. For å få sammenlignbare tall over tid er indikatoren for tidligere år oppdatert i henhold til den nye definisjonen, med energiklasse A eller B. De historiske tallene fraviker derfor fra det som er rapportert i tidligere årsrapporter.
Grønne lån er utlån til kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med kommunal tilknytning. Lånet må ha en klar positiv miljø- og klimaeffekt og tilfredsstille gitte kriterier, avhengig av hva slags prosjekt det er. Prosjektkategoriene er vann, avløp og renovasjon, transport og nybygg og rehabilitering av bygg. Kriteriene er basert på Green Bond Principles, Climate Bond Initiative Taxonomy og Nordic Public Sector Issuers Position Paper on Green Bonds Impact Reporting. Kriteriene revideres løpende ved behov.
Grønne obligasjoner er obligasjoner klassifisert som grønne og som har en ekstern tredjepartsverifisering. Det inkluderer ikke obligasjoner som allerede er medregnet i KLPs investeringer i fornybar energi i Norge ovenfor.
Infrastruktur inkluderer investeringer i et fond for bærekraftig infrastruktur i Europa.
Fossil energi er KLPs investeringer i selskaper klassifisert som olje- og gasselskaper, herunder eksempelvis letevirksomhet, produksjon og raffinaderi. Transport- og oljeserviceselskaper er ikke inkludert.
KLPs eiendomsportefølje og egen drift
Antall flyreiser er basert på tall fra vårt reisebyrå, og det er antall strekninger som rapporteres. En strekning vil si en enkelt distanse, og en tur-retur reise kan bestå av flere strekninger.
Klimagassutslipp fra flyreiser er også basert på tall fra vårt reisebyrå. De benytter utregningsmetode og utslippsfaktorer fra ICAO (International Civil Aviation Organization).
Energiforbruk i KLPs egne kontorlokaler er en vesentlig kilde til KLPs klimagassutslipp. Energiforbruket i KLPs egne kontorlokaler er ikke temperaturkorrigert, men viser faktisk forbruk. Med egne kontorlokaler menes de kontorlokalene KLP-konsernets ansatte jobber i. Tidligere år har vi kun inkludert KLPs kontorlokaler i Norge, men i år tar vi også med kontorlokaler for KLP Eiendom i Stockholm og København. Energiforbruket er hentet fra vårt energioppfølgingssystem.
Energiforbruk i KLPs eiendomsportefølje er gjennomsnittlig 12 måneders klimakorrigert spesifikk energibruk for egendriftede bygg. Med egendriftede bygg menes de eiendommene som KLP eier og har ansvar for drift og vedlikehold, og hvor KLP har muligheten til å iverksette og måle effekten av miljøtiltak. Dette er bygg i Oslo, Trondheim, København og Stockholm. Alle disse byggene har energioppfølgingssystem hvor energi- og vannforbruk registreres og overvåkes. I de aller fleste byggene er leietakers energiforbruk også medtatt, slik at vi har oversikt over totalt energiforbruk på byggene. Energiforbruk i bygg er temperaturkorrigert for å kunne måle effekt av iverksatte energisparingstiltak.
I første kvartal 2021 tok KLP i bruk et nytt energi- og miljøoppfølgingssystem for eiendommene i KLPs eiendomsportefølje. Det har tatt tid å implementere dette, og på grunn av manglende underlag fra noen eiendommer er ikke energiforbruk fra alle bygg inkludert i rapporteringen. Det har særlig vært utfordrende å innhente data fra leietagere da det nå kreves samtykke fra leietager for at KLP skal kunne hente inn denne dataen. Når underlag fra alle bygg er inkludert i det nye systemet vil vi ha et bedre rapporteringsgrunnlag enn tidligere.
KLP har en stor portefølje med bygg, som også endrer seg over tid. De enkelte byggene kan også endre bruksmønster i kortere eller lengre tidsperioder, som for eksempel i forbindelse med leietakerutskiftninger.
Det kan være ulike grunner til at det av og til ikke er mulig å få innhentet korrekte tall, eksempelvis ved feil på målere eller for sent innrapporterte tall fra våre underleverandører. Dette tas høyde for ved at rapporteringen kun inkluderer KLPs egendriftede bygg og som har sammenliknbare driftsforhold 12 måneder tilbake i tid fra rapporteringstidspunktet. Det betyr imidlertid at byggene KLP rapporterer på varierer noe fra år til år, men vurderingen er at dette likevel vil plukke opp de riktige trendene i selskapets eiendomsmasse.
Innovasjon og samfunnsutvikling
Utlån
Utlån til vei og transport er utlån til eksempelvis veiprosjekter og infrastruktur og innkjøp av transportmidler.
Utlån til offentlig eiendom er utlån til eksempelvis skolebygg, rådhus og andre kommunale bygg.
Utlån til offentlig sektor og virksomheter er finansiering av ulike typer investeringer i kommuner og fylkeskommuner som for eksempel barnehager, sykehjem, skoler o.l.
Utlån til vann, avløp og renovasjon er utlån til ulike prosjekter knyttet til vann, avløp og innovasjon.
Såkorninvesteringer
Såkorninvesteringer er investeringer i såkornfond knyttet til forskningsmiljøer i Norge. Det er markedsverdien av gjennomførte investeringer som rapporteres.
Bank og finans i utviklingsland
Investeringer i bank og finans i utviklingsland er KLPs investeringer i Nordisk mikrofinansinitiativ (NMI) og NorFinance. NorFinance er et investeringsselskap KLP eier sammen med blant andre Norfund. Investeringene gjøres som en del av KLPs portefølje for utviklingsinvesteringer, som er ett av virkemidlene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor. Formålet er å oppnå både finansiell avkastning og samfunnsmessig gevinst.
KLP som arbeidsplass og arbeidsgiver
Antall ansatte er faste ansatte i KLP-konsernet i Norge, Sverige og Danmark, og inkluderer ansatte i permisjon og ansatte som jobber deltid.
Sykefravær er egenmeldt og legemeldt sykefravær for faste ansatte. Korttidssykefravær er definert til 1-16 dager, langtidsfravær 16 dager eller mer.
Ledernivå og tyngre fagstillinger er definert som alle ansatte med årslønn over 1 million kroner.
Kjønnsbalansen er utregnet som andelen kvinner og andelen menn med årslønn over 1 millioner. Tallet som rapporteres viser kjønnsbalansen ved utgangen av kvartalet.
Nyansettelser på ledernivå og tyngre fagstillinger viser andelen kvinner og andelen menn i nyansettelser på ledernivå og tyngre fagstillinger i kvartalet.