Årsrapport 2021 - KLP Konsern, Bærekraft og KLP

Året 2021 var på mange måter et «klimaår», og året netto null-bevegelsen blant finansaktører tok fart. Denne bevegelsen er KLP en del av. Vi har lenge støttet 1,5-gradersmålet i Parisavtalen, og i 2021 satte vi et netto null-mål for alle investeringene for å søke å bidra til at verden lykkes med å nå målene i Paris-avtalen. Når KLP setter et klimamål gjør vi det for, og på vegne av, eierne våre som er kommuner og helseforetak. Da kan de være trygge på at pensjonspengene deres blir forvaltet på en trygg og konkurransedyktig måte, og bidrar til at verden når klimamålene.

Klimamålet er at alle investeringene skal ha utslipp som er forenlige med at verden når netto null innen 2050. KLP har utviklet et eget veikart basert på internasjonalt etablerte standarder og beste praksis. Veikartet beskriver hvordan KLP vil jobbe mot Parisavtalen og vurdere om investeringene bidrar til 1,5-gradersmålet.

KLP har utviklet paristilpasningsprosenten som et sentralt begrep i veikartet, som beskriver andelen av KLPs investeringer som er på linje med 1,5-gradersmålet. Vi deler investeringene inn i fire kategorier når vi regner ut paristilpasningen:

1. Grønne investeringer – selskaper og prosjekter som har eller er nært nullutslipp, og som vi vet er i tråd med Parisavtalen.
2. Høyutslippssektorer – sektorer med høye utslipp hvor det er etablert anerkjente referansebaner som kan knytte utslipp fra enkeltselskaper opp mot Parisavtalen.
3. Resterende investeringer – investeringer hvor det ikke finnes noen anerkjente referansebaner, og hvor KLP bruker andre metoder for å beregne paristilpasningen.
4. Investeringer uten data – et viktig prinsipp i KLPs rammeverk er å inkludere alle relevante investeringer i klimamålet. Derfor har vi en egen kategori for investeringer hvor vi mangler data, som vi antar ikke er i tråd med Parisavtalen.

KLPs mål om å tilpasse investeringsporteføljen til 1,5-gradersmålet består av flere delmål:

• Øke klimavennlige investeringer med 6 milliarder nye kroner hvert år.
• Sette strategier og mål for at høyutslippssektorer har utslipp i tråd med Parisavtalen innen 2025.
• Påse at utslipp reduseres med 7 prosent hvert år fra 2019 til 2030, og vurdere selskaper vi er investert i sine klimamål opp mot utslippsbanen.
• Ha netto null-utslipp fra investeringsporteføljen innen 2050.

Det er viktig at næringslivet jobber i samme retning, og KLP vil bidra til kunnskap og utvikling av god klimapraksis både i finansnæringen og øvrig næringsliv. Derfor bygger vår tilnærming til netto null på en av KLPs verdier, nemlig åpenhet. Åpenhet om selskapers netto null-utslippsmål er svært viktig for å nå Paris-målet, for næringslivet må lære av hverandre, og KLPs interessenter må forstå hvordan KLP faktisk jobber mot 1,5-gradersmålet. Derfor har KLP publisert hele veikartet mot netto null-utslipp på vår nettside.

Alle investeringer KLP gjør er underlagt Retningslinje for KLP som ansvarlig investor, og denne skal sikre at KLP er en ansvarlig investor og eier. Målet er å levere en konkurransedyktig avkastning over tid, samtidig som KLP oppfyller sine forpliktelser til FNs Global Compact og Principles for Responsible Investment, og bidrar til en bærekraftig utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.

KLP benytter fire virkemidler i arbeidet med bærekraft i investeringene; vi integrerer bærekraftsfaktorer i investeringsanalyser og beslutningsprosesser, og er en engasjert og ansvarlig eier. Det betyr at vi prøver å påvirke selskaper til bærekraftig verdiskaping og alltid håper å kunne løse utfordringer med dialog, men iblant er det ikke nok. Da blir vi nødt til å bruke sterkere virkemidler, som å ekskludere selskaper fra vår investeringsportefølje. Vi har tydelige kriterier, både atferdsbaserte, som brudd på menneskerettigheter og miljøskade, og produktbaserte så som våpen, kull og tobakk, og vi er åpne om våre valg. Det siste virkemiddelet vårt er at vi har en egen portefølje med utviklingsinvesteringer som skal bidra til bærekraftig utvikling i fattige land, slik det er definert i FNs bærekraftsmål.

Høsten 2021 vedtok styret i KLP to endringer i KLPs ekskluderingskriterier knyttet til våpen. Dette ble gjort som en følge av endringer i Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sine kriterier. KLP har i mange år ekskludert selskaper som kan knyttes til kjernevåpen, men nå har vi ytterligere skjerpet hva vi aksepterer av investeringer knyttet til våpenvirksomhet.

Den ene endringen er at nå rammes både produksjon og utvikling av våpen, i tillegg til produksjon av sentrale våpenkomponenter. KLPs grensedragning kan sammenfattes og kategoriseres med at begrepene «produksjon» og «våpen» skal forstås vidt, og omfatter all sammenstilling av ikke bare selve våpnene, men også relevante komponenter til disse. Våpenbegrepet omfatter dessuten systemer og plattformer som er ment for bruk av slike våpen, samt komponenter til slike systemer og plattformer.

Den andre endringen omhandler salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettenes regler for stridighetene. Også dette er i henhold til SPUs kriterier.

EU og Norge har vedtatt nye regelverk og regelverksendringer, og flere er i prosess. Dette er et paradigmeskifte for finansbransjen. Det har tidligere ikke vært noen lovkrav som har forpliktet KLP og andre investorer til ansvarlighet og bærekraft, men det har skjedd på frivillig basis med andre drivere. De nye kravene er i hovedsak opplysningskrav, men også krav til å formalisere håndtering av bærekraftsrisiko. Dette mener KLP er positivt, og vi tror at det vil sette enda større fart på omstillingsarbeidet i og med at hele bransjen nå retter oppmerksomheten mot bærekraft.