Årsrapport 2024KLP Konsern og Kommunal Landspensjonskasse
Årsberetningen og bærekraftsrapporten
1. Dette er KLP
KLP ble stiftet for 75 år siden som et spleiselag av små kommuner over hele landet, for å tilby tjenestepensjon til deres ansatte. I dag er vi Norges største leverandør av offentlig tjenestepensjon og KLP trygger alderdommen for nesten en million nordmenn. Kundene med offentlig tjenestepensjon er kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter som har en tilknytning til offentlig sektor. Det er kundene med offentlig tjenestepensjon som eier KLP. Vår visjon er å være den beste partner for dagene som kommer.
KLPs hovedprodukt og kjernevirksomhet er offentlig tjenestepensjon. Vi skal være en partner for norske kommuner, fylkeskommuner, helseforetak, og bedrifter med offentlig tjenestepensjon, for en bærekraftig omstilling. Vi skal levere en trygg pensjonssparing og verdiskapende tjenester på en måte som er forenlig med Parisavtalens ambisjon og FNs bærekraftsmål. Overordnet er kjernevirksomheten tredelt.
Vi sørger for at det enkelte medlem mottar korrekt pensjon til rett tid.
Vi legger til rette for at den enkelte kan ta opplyste pensjonsvalg.
Vi skaper avkastning gjennom effektiv og god forvaltning av pensjonsmidlene.
Dette har KLP gjort for eierne våre i 75 år, og vi ser frem til de neste 75 årene.
Siden våre kunder med offentlig tjenestepensjon også er våre eiere, går all verdiskaping tilbake til kundene. Det er derfor sammenfallende interesser mellom kunder og eiere, og kundenes beste er førende for virksomheten. Dette skiller oss fra andre leverandører. Våre medlemmer er de ansatte hos våre kunder med den offentlige tjenestepensjonsordningen, og de som mottar pensjon fra oss.
1.2. DatterselskaperSBM-1
KLP har fem datterselskaper organisert som heleide aksjeselskap.
KLP Eiendom anskaffer, utvikler og forvalter KLPs eiendomsinvesteringer, som en del av KLPs forvaltning av kundenes pensjonsmidler. Ved å oppnå konkurransedyktig avkastning på eiendomsinvesteringene på en kostnadseffektiv måte, bidrar selskapet til lavere pensjonskostnader for KLPs kunder med offentlig tjenestepensjon.
KLP Kapitalforvaltning er spesialisert på verdipapirforvaltning. Ved å oppnå konkurransedyktig avkastning på pensjonsmidlene som er investert i verdipapirer, på en kostnadseffektiv måte, bidrar kapitalforvaltningsselskapet til lavere pensjonskostnader for KLPs kunder med offentlig tjenestepensjon. Selskapet gir også eksterne kunder tilgang til samme type verdipapirforvaltning som KLP selv benytter for forvaltning av pensjonsmidler i offentlig tjenestepensjon. Stordriftsfordeler i fonds- og sparemarkedet gjør at en økende forvaltningskapital bidrar til å holde KLPs driftskostnader lave. Selskapet bidrar også til lavere kostnader for KLPs kunder med offentlig tjenestepensjon gjennom å tilføre avkastning til KLPs egenkapital.
KLP Banken er KLPs redskap for å tilby lånefinansiering til KLPs eiere og deres ansatte. Utlånene finansieres både fra forvaltning av pensjonsmidlene til KLP, bankens egne innlån til gunstige vilkår og bankinnskudd som banken tilbyr arbeidsgivere og deres ansatte med pensjonsordning i KLP. Gjennom disse finansieringsformene, spesielt utlån finansiert fra KLPs pensjonsmidler, har KLP Banken mulighet for å være en stabil tilbyder av finansiering til offentlig sektor selv når andre markedsaktører får problemer og må trekke seg ut slik man erfarte under finanskrisen.
Ved å oppnå konkurransedyktig avkastning på pensjonsmidlene som er plassert i utlån på en kostnadseffektiv måte, bidrar banken til lavere pensjonskostnader for KLPs eiere. Banken tilbyr også andre produkter og tjenester til konkurransedyktige betingelser som skaper verdi for KLPs kunder med offentlig tjenestepensjon og deres ansatte. Selskapet bidrar dermed også til lavere kostnader for KLPs eiere ved å tilføre avkastning til KLPs egenkapital.
KLP Skadeforsikring er en betydelig aktør innenfor forsikringer til kommuner, og til bedrifter med offentlig tilknytning, samt medlemmer i konsernets pensjonsordninger. Selskapet ble etablert for å levere personalforsikringer til våre kunder med offentlig tjenestepensjon, i tråd med deres forpliktelser etter tariffavtalen. Etter hvert har selskapet blitt en totalleverandør av forsikringsløsninger i dette markedet, der det er nyttig for KLPs eiere. Selskapet bidrar også til lavere kostnader for KLPs eiere ved å tilføre avkastning til KLPs egenkapital.
KLP Forsikringsservice selger tjenester til pensjonskasser med offentlig tjenestepensjon.
1.3. KLP-konsernets verdikjederSBM-1
Overordnet har KLP-konsernet fire hovedaktiviteter; pensjon, investeringer, banktjenester og skadeforsikring. Hver aktivitet har sin egen verdikjede med tilhørende ledd oppstrøms og nedstrøms. Figuren under illustrerer de ulike verdikjedene for KLP-konsernet samlet, med hovedaktivitetene i midten av verdikjeden. Ulike ledd i oppstrøms- og nedstrøms verdikjede kan være de samme på tvers av hovedaktiviteter, og disse er derfor samlet, som for eksempel IT-leverandører. Det samme gjelder nedstrøms verdikjede og kundeleddet.
Våre kunder og eiere – kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter med offentlig tjenestepensjon – er våre aller viktigste interessenter. En styrke ved den gjensidige eiermodellen, er at kundene og eierne er de samme. Dermed er det alltid eiernes og kundenes behov som er grunnlaget for vår strategi og prioriteringer.
1.4. Ledelse
Styret GOV-1
Styret i KLP består av åtte medlemmer, hvorav to ansattrepresentanter. Det er i tillegg to varamedlemmer, hvorav ett er fast møtende. I tillegg møter to observatører. Ledelsen i KLP er ikke representert i styret, og prosentandelen av uavhengige styremedlemmer i henhold til definisjonen i opplysningskravet «Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene» i ESRS 2, er 100. Dagens styre består av fire kvinner og fire menn, det vil si 50 prosent av hvert kjønn.
Selskapets styre er valgt av de generalforsamlingsvalgte utsendingene i foretaksforsamlingen.
Arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor er representert i de styrende organer i selskapet.
Styret i KLP består av:
Tine Sundtoft, styrets leder, fylkeskommunedirektør i Agder fylkeskommune
Terje Rootwelt, nestleder, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF
Eli Arnstad, ordfører i Stjørdal kommune
Kjerstin Fyllingen, administrerende direktør i Haraldsplass diakonale sykehus
Torkild Varran, selvstendig næringsdrivende
Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet
Erling Bendiksen, ansattvalgt
Vibeke Heldal, ansattvalgt
Rune Simensen, 1. vara, direktør for teknologi i og digitalisering i Helse Sør-Øst RHF
Tone Ikdahl, 2. vara, administrerende direktør i Lovisenberg Diakonale Sykehus
Erik Orskaug, observatør, UNIO
Trond Ellefsen, observatør, Delta/YS
Styret i KLP, fra venstre: Trond Ellefsen (observatør), Odd Haldgeir Larsen, Erik Orskaug (observatør), Vibeke Heldal (ansattrepresentant), Terje Rootwelt (nestleder), Tine Sundtoft (styreleder), Kjerstin Fyllingen, Erling Bendiksen (ansattrepresentant), Eli Arnstad, Torkild Varran, Rune Simensen (fast møtende vara).
Torkild Varran er styremedlem fra 15. november 2024, valgt etter at medlem Egil Matsen fratrådte.
Styret har utnevnt tre arbeidsutvalg; risikoutvalget, revisjonsutvalget og godtgjørelsesutvalget.
Se nærmere redegjørelse for styrets sammensetning og kompetanse i kapittel 2.3. Virksomhetsstyring, og kapittel 7. Noter til bærekraftsregnskapet, Note 2 «Sammensetning og kompetanse i styre og ledelse».
KonsernledelsenGOV-1
Det er konsernsjefen som velger sammensetningen av konsernledelsen, i dialog med styreleder. Konsernledelsen består av åtte medlemmer i tillegg til konsernsjefen. Dette er lederne i konsernets kjernevirksomhet og lederne av konsernets støttefunksjoner. Kjernevirksomheten er henholdsvis Liv og pensjon, Pensjonsdrift og Økonomi og finans. Konsernets støttefunksjoner er Forretningsutvikling, Virksomhetsstyring, Kommunikasjon og marked, Teknologi, og Mennesker og organisasjon. De fire sistnevnte er konsernfunksjoner som støtter alle selskapene i konsernet.
Konserndirektør økonomi og finans er styreleder i KLP Kapitalforvaltning og KLP Eiendom, mens konsernsjef er styreleder i KLP Banken, KLP Skadeforsikring og KLP Forsikringsservice.
Konsernledelsen i KLP består av:
Sverre Thornes, konsernsjef
Aage E. Schaanning, konserndirektør Økonomi og finans
Cathrine Hellandsvik, konserndirektør Liv og pensjon
Hege Hodnesdal, konserndirektør Pensjonsdrift
Rune Hørnes, konserndirektør Teknologi
Ida Louise Skaurum Mo, konserndirektør Virksomhetsstyring
Gro Myking, konserndirektør Kommunikasjon og marked
Kirsten Grutle, konserndirektør Mennesker og organisasjon
Fra venstre: Rune Hørnes, Gro Myking, Jarl Nygaard, Ida Louise Skaurum, Sverre Thornes, Kirsten Grutle, Hege Hodnesdal, Aage E. Schaanning, Cathrine Hellandsvik.
Sammensetningen av konsernledelsen, og organiseringen av KLP-konsernet, fremgår av figuren under. Grønn er morselskapet i konsernet, mens grå er datterselskapene.
KLP Kommunekreditt AS: administrerende direktør Carl Steinar Lous
KLP Boligkreditt AS: administrerende direktør Christopher Steen
KLP Forsikringsservice AS: aktuar/daglig leder Erik Falk
Se nærmere redegjørelse for konsernledelsens sammensetning og kompetanse i note 2 «Sammensetning og kompetanse i styre og ledelse». Se kapittel 2.3 Virksomhetsstyring for mer informasjon om styrets og konsernledelsens rolle.
Kapittel 3. «Bærekraftsrapporten» og kapittel 7. «Noter til bærekraftsrapporten»; begge disse kapitlene signeres av styret og konsernsjef.
2. Strategi og virksomhetsstyring
2.1. Strategi SBM-3, E1 SBM-3
KLP er etablert for å ivareta eiernes behov for offentlig tjenestepensjon, derfor er dette vårt hovedprodukt. KLP skal gi eierne og deres ansatte en trygg pensjonssparing som bidrar til bærekraftig utvikling. Konsernets hovedmål er å være best på offentlig tjenestepensjon. Vår strategi for å bli best på offentlig tjenestepensjon er at det skal lønne seg for offentlig sektor å ha pensjonsordningen sin hos oss. Alt vi gjør i konsernet skal bidra til dette. De vesentlige bærekraftstemaene støtter opp under dette. Vi er kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap – et lønnsomt fellesskap.
KLP er den ledende leverandøren av offentlig tjenestepensjon, og oppnår stordriftsfordeler som skal komme kundene til gode i form av god forvaltning og høy service til konkurransedyktige priser. For å få til dette, er vi avhengig av våre ansatte; vi trenger engasjerte mennesker.
Satsingsområdene henger sammen. Menneskene i KLP er vår viktigste ressurs for å nå våre målsetninger. God forvaltning er avgjørende for å gi kundene lavest mulige pensjonskostnader over tid. I tillegg er det viktig for kundene at vi har lavest pris, både på kort og lang sikt. Med god forvaltning og lavest pris, vil våre kunder få de laveste pensjonskostnadene. Det betyr at de har mer ressurser til å løse sine egne oppgaver, som for eksempel å drifte skoler, sykehus, sykehjem og barnehager. Vi skal jobbe for å gi markedsledende service. Det betyr at vi skal levere tjenester som gir høy kundeverdi, samtidig som vi har en effektiv drift og synkende driftskostnader.
For å levere på målsettingene om lavest pris og best service, er teknologiutvikling sentralt for KLP. De siste årene har vi særlig investert i nye løsninger som muliggjør selvbetjening og automatisering i forbindelse med søknad og uttak av pensjon. Vi har også etablert en utmerket pensjonskalkulator, som gir flere og flere medlemmer anledning til å beregne sin forventede pensjon. Gjennom nye digitaliserte løsninger og informasjonsutveksling tar disse beregningene nå bare sekunder.
Vi skal være blant de ledende på bærekraft i vår bransje. Vår doble vesentlighetsanalyse, som du kan lese mer om i kapittel 3.3 «KLPs vesentlige påvirkning, risiko og mulighet – dobbel vesentlighetsananlyse», er grunnlaget for å fastsette bærekraftsmål i konsernstrategien. Å levere offentlig tjenestepensjon er det vi er til for, og samfunnsansvaret vårt er å gjøre det på en bærekraftig måte. Bærekraftsmålene i konsernstrategien inngår i satsingsområdene god forvaltning, best service og engasjerte mennesker:
Vi skal være en partner for kommune- og helse-Norge for en bærekraftig omstilling.
Vi skal levere en trygg pensjonssparing og verdiskapende tjenester mens vi bidrar til å nå Parisavtalens ambisjon og FNs bærekraftsmål.
Vi skal være en pådriver til bærekraftig omstilling gjennom egen drift.
I kapitel 3 Bærekraft beskriver vi mer om hvordan vi jobber for å nå disse bærekraftsmålene.
2.2. Trygg og konkurransedyktig pensjonssparingSBM-3
KLPs investeringsstrategi skal levere konkurransedyktig avkastning over tid og bidra til en bærekraftig utvikling. For å støtte opp om målet har KLP fastsatt følgende generelle prinsipper for kapitalforvaltningsstrategien:
Et langsiktig investeringsperspektiv
Bredt sammensatte porteføljer
Stor grad av effisiente markeder og fokus på kostnadseffektiv forvaltning
Risikostyring tilpasset selskapets regulatoriske rammer og økonomiske forpliktelser
Ansvarlige og bærekraftige investeringer
Prinsippet om bredt sammensatte porteføljer, innebærer at KLP er investert i over 9 600 selskaper globalt, fordelt over de fleste sektorer og i både utviklede og fremvoksende markeder for å spre risikoen. KLPs strategi i forvaltningen er å i mindre grad basere investeringene på kortsiktige taktiske markedssyn, men på langsiktig å kunne høste risikopremier i markedet. KLPs fokus på kostnadseffektiv forvaltning medfører at forvaltningen i de likvide markeder hovedsakelig er indeksnær.
Risikoen i forvaltningen tilpasses slik at det er svært liten sannsynlighet for at selskapet ikke tilfredsstiller myndighetsfastsatte solvenskrav. Samtidig er det viktig for oss å opprettholde risikokapasitet over tid, for å kunne høste risikopremier i ulike markeder. Derfor er god soliditet, gjennom høy bufferkapital, sentralt for å kunne nå selskapets målsetting om lavest mulig pensjonskostnader over tid for våre eiere. Det betyr at selskapets soliditet ses i et lengre perspektiv ved fastsettelse av risikonivået i forvaltning av pensjonsmidlene. Gjennom året styres risikoen dynamisk gjennom en handlingsregel for å håndtere kraftige markedsbevegelser.
For at verdien av investeringene skal øke over tid, må den underliggende økonomiske aktiviteten være ansvarlig og bærekraftig. Vi jobber derfor kontinuerlig for mer ansvarlighet i våre investeringer og i næringslivet for å redusere bærekraftsrisiko og for å bidra til effektive og velfungerende kapitalmarkeder. Arbeidet dekker alle bærekraftstemaer. KLP overvåker investeringene kontinuerlig for alvorlige og/eller systematiske brudd på internasjonale normer og konvensjoner gitt av FN, ILO og OECD.
Ved å være en aktiv og engasjert eier søker vi å påvirke selskaper til mer bærekraftig drift, som bidrar til at verden når de globale målene vi har satt i fellesskap og bærekraftsmålene i KLPs konsernstrategi. KLP har et mål om å innrette investeringsporteføljen til å være forenlig med Parisavtalens ambisjoner, og å påvirke selskaper til å nå FNs bærekraftsmål. I dette arbeidet benytter vi hovedsakelig fire virkemidler:
Vi inkluderer bærekraftsfaktorer og bærekraftsrisiko i investeringsanalyser og beslutningsprosesser både på portefølje- og selskapsnivå.
Vi arbeider for å påvirke selskaper, bransjer og markeder til bærekraftig verdiskapning gjennom eierskapsutøvelse, blant annet gjennom:
Dialog med selskapers styre og ledelse. KLP er hovedsakelig en passiv indeksinvestor, så i praksis er tilnærmet all selskapsdialog knyttet til bærekraftstemaer.
Stemmegiving og støtte til aksjonærforslag på generalforsamlinger
Deltagelse i og påvirkning av selskapsorganer
Bidrag til utvikling av bransje- og markedsstandarder og samarbeid med andre investorer.
Vi utelukker selskaper som bryter med våre kriterier, og som ikke viser evne eller vilje til endring.
Vi investerer i løsninger for et mer bærekraftig samfunn.
Eierskapsutøvelse
Vår eierskapsutøvelse er basert på en vurdering og prioritering av hvordan og på hvilke områder vi kan ha størst effekt. Med over 9 600 selskaper i porteføljen prioriterer vi vår innsats til utvalgte selskaper basert på størrelsen på eierandelen, geografisk beliggenhet, sektortilhørighet, størrelse på selskapet, risiko for normbrudd, og temaet for dialogen. Valget av temaer og selskaper kan også være hendelsespreget, og vi prioriterer basert på fremoverskuende risiko knyttet til bærekraftsforhold. Vi har også spesialisert oss på enkelte temaer, blant annet menneskerettigheter i krig og konflikt, og klima.
I 2024 har de prioriterte temaene blant annet vært klimaomstilling i høyutslippssektorer, avskoging, oppdrettsnæring og gruvedrift, menneskerettigheter i krig og konflikt, og korrupsjon. Se eksempler på arbeidet vårt senere i dette kapittelet.
Vi har forventningsdokumenter som dekker alle bærekraftstemaer, herunder menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, klima, natur og korrupsjon. Forventningsdokumentene beskriver KLPs forventninger til selskaper i investeringsporteføljen knyttet til de ulike temaene, og er grunnlaget for vår eierskapsutøvelse.
Generalforsamlingen er en viktig arena for dialog mellom selskapsledelsen og aksjonærene, og vi bruker vår stemmerett aktivt, både i Norge og i utlandet. Vi støtter aksjonærforslag som tar selskapene i en mer bærekraftig og ansvarlig retning, enten om det gjelder bedre likestilling, reduksjon av lønnsgap mellom kjønn eller etniske grupper, styrking av personvern eller økt åpenhet om selskapets drift. De gangene vi ikke støtter bærekraftsrelaterte forslag er hvis for eksempel forslaget søker å detaljstyre selskapet på en uheldig måte eller er fremmet for å motarbeide selskapets innsats på bærekraft.
Tabellen under gir en oversikt over KLPs eierskapsutøvelse gjennom henholdsvis selskapsdialog og stemmegivning. Den gir også informasjon om utelukkelser fra KLPs investeringsportefølje.
Note
2024
2023
2022
3
Selskapsdialog
Antall
Andel
Antall unike selskapsdialoger om bærekrafttemaer
255
243
259
Selskapsdialoger om klima og natur
81
32 %
Selskapsdialoger innen sosiale forhold
105
41 %
Selskapsdialoger innen virksomhetsstyring
69
27 %
3
Stemmegivning
Antall
Andel
Generalforsamlinger i norske selskaper hvor KLP har stemt
127
100,0 %
132 / 99,2 %
115 / 95,0 %
Generalforsamlinger i utenlandske selskaper hvor KLP har stemt
8 127
99,6 %
8 472 / 99,6 %
8 787 / 99,0 %
Generalforsamlingssaker hvor KLP har stemt imot ledelsens anbefalinger
17 932
20 %
21 %
20 %
Generalforsamlinger hvor KLP ha stemt imot styret
5 341
65 %
Generalforsamlinger hvor KLP har stemt mot styremedlemmer på grunn av manglende kjønnsbalanse
3 006
36 %
Generalforsamlinger hvor KLP har stemt mot styret og/eller styremedlemmer på grunn av utilstrekkelig håndtering av bærekraftstemaer
41
0,5 %
Aksjonærforslag KLP har støttet innen bærekraftstemaer
437
74 %
Aksjonærforslag KLP har støttet innen klima og natur
101
17 %
Aksjonærforslag KLP har støttet innen sosiale forhold
220
37 %
Aksjonærforslag KLP har støttet innen andre bærekrafts-relaterte temaer*
116
20 %
3
Utelukkelser
Per 31.12.2024
I 2024
Selskaper utelukket fra investeringene
794
47
799
758
Selskaper utelukket pga. atferdsbaserte kriterier
200
10
Selskaper utelukket pga. produktbaserte kriterier
594
37
Selskaper utelukket fra investeringene per 31.12.2024 inkludert datterselskaper**
835
Selskaper som er re-inkludert i investeringene
104
14
9
55
Andelen av MSCI World-indeksen utelukket
5,5 %
6,0 %
6,8 %
Andelen av Bloomberg Barclays Global Corporates-indeksen utelukket
9,2 %
9,0 %
9,2 %
* Aksjonærforslag ISS kategoriserer under 'E&S Blended' og 'Corporate Governance'
** Totalt antall selskaper utelukket per 31.12.2024
Se note 3 «Eierskapsutøvelse» for KLPs produkt- og adferdsbaserte utelukkelseskriterier.
I 2024 har KLP jobbet med følgende innen klima og natur:
KLP har spesielt prioritert oppfølging av Equinor, Yara og oppdrettsselskaper.
Omstillingsplaner: KLP har i 2024 styrket kravene til klimaomstillingsplaner ved kjøp av obligasjoner som holdes til forfall. Vi har hatt dialog med en rekke selskap for å klargjøre KLPs forventninger til vitenskapsbaserte omstillingsplaner. I 2023 stemte KLP mot styret i 46 selskapene i høyutslippsindustrier som ble vurdert å ikke ha tilfredsstillende omstillingsplaner. I 2024 hadde 15 av disse, ifølge vurderinger gjort av organisasjonen Climate Action 100+, forbedret sine strategier. I løpet av året har vi hatt eller forsøkt å ha samtaler med de resterende selskapene. 17 av disse har kunnet vise til planer og pågående prosesser med ambisjon om å forbedre sine klimastrategier. Det var ingen norske selskaper blant de selskapene hvor vi stemte mot styret etter KLPs kriterier. Eksempler på selskaper som har blitt satt på observasjonsliste er Kikkoman, Bunge, Exxon Mobil, SAIC Motor, WH Group.
Avskoging: Fremgangen knyttet til mål og strategier for håndtering av avskogingsrisiko har vært mindre oppløftende. KLP har hatt eller forsøkt å få kontakt med 22 selskaper hvor vi stemte mot styret i 2023. Kun fire av disse kunne vise til forbedringer registrert av initiativet Forest500. En del andre ble likevel vurdert å ha begrenset avskogingsrisiko, og KLP stemte mot styret i 10 selskaper.
Samarbeid: KLP har vært aktivt med i initiativer organisert under Climate Action 100+, Nature Action 100 og PRI Spring og gitt støtte til initiativer organisert av ChemSec (utfasing av ikke-nedbrytbare kjemikalier) og FAIRR (naturbelastninger knyttet til kvegdrift og mer bærekraftig proteinproduksjon).
Åpenhet og rapportering: Den australske organisasjonen ACCR (Australasian Centre for Corporate Responsibility) fremmet sammen med KLP og en annen investor et aksjonærforslag med krav om større åpenhet i Shell sin rapportering av lobbyaktiviteter overfor myndigheter i land de opererer i. Shell erkjente raskt at det var rom for forbedring og kommenterte offentlig at de vil styrke sin rapportering. På denne bakgrunn har gruppen hatt en rekke samtaler med Shell med sikte på å klargjøre omfanget av Shells rapporteringsforpliktelser. Resultatet av samtalene ble betydelige og konkrete forpliktelser fra Shell til større åpenhet og videre samarbeid med ACCR om neste rapportering. KLP ga støtte til aksjonærforslag hos Amazon om at selskapet skal offentliggjøre scope 3 klimagassutslipp. KLP støttet også aksjonærforslagene knyttet til tredjepartsrevisjon om arbeidsmiljø og transparens rundt selskapets lobbyvirksomhet.
KLP har styrket sitt engasjement mot selskaper innen metall- og gruveindustrien og spesielt fulgt opp selskaper registrert i Kina. Gruveselskapene har høy risiko for å bidra til klima- og miljøskader. Vi mener de bør presentere relevante data for klimautslipp og miljøpåvirkning, og et sterkt rammeverk for risikostyring. Vi har hatt eller forsøkt å få kontakt og dialog med en rekke selskaper for å diskutere åpenhet om og strategier knyttet til klima- og naturrisiko.
I 2024 har KLP jobbet med følgende innen menneske- og arbeidstakerrettigheter:
I forbindelse med rettslige prosesser mot Lundin Energy, som Aker BP fusjonerte med i 2022, og deres virksomhet i Sør-Sudan, har Norsk Folkehjelp bedt Aker BP om å forklare sin posisjon og respondere til ofrenes bekymringer. De har også bedt Aker BP om å gå i dialog med Ørron Energy (tidligere Lundin Energy) og deres aksjonærer om erstatning til ofrene dersom de blir dømt. KLP vurderer at dette er i tråd med åpenhetsloven og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Vi har offentliggjort vår vurdering og hatt dialog med Aker BP før generalforsamlingen.
Skraping av skip: Vi fortsetter vårt årlige arbeid med å gjennomgå NGO Shipbreaking Platforms lister over skip som blir hugget i områder med høy risiko, som India, Pakistan og Bangladesh. Der vi er investert, følger vi opp selskapene med spørsmål om retningslinjer og praksis for ansvarlig skraping.
Retten til å organisere seg: Sammen med andre investorer har vi sendt brev til ledelsen i Tesla om etterlevelse av arbeidstakerrettigheter og støttet aksjonærforslag for å flagge våre forventninger om fagforeningsfrihet til styret. Sammen med to grupper av investorer har vi sendt flere brev til Amazons styre om selskapets etterlevelse av arbeidstakerrettigheter. Vi har fremmet aksjonærforslag sammen med SHARE og ca. 20 andre institusjonelle aksjonærer. Dette er et pågående arbeid. Vi har uttalt oss i media om våre forventninger til Tesla og Amazon.
Menneskerettigheter i krig og konflikt: Etter starten av Gaza-krigen har vi fulgt opp Cemex, Caterpillar og HP. Etter grundig vurdering besluttet vi i juni å utelukke Caterpillar fra våre investeringer. Dette er begrunnet i uakseptabel risiko for at selskapet kan bidra til brudd på menneskerettigheter i krig- og konfliktsituasjoner og folkeretten i de okkuperte palestinske områdene.
Arbeidstakerrettigheter: I flere år har vi hatt dialog med Volkswagen om deres operasjoner i Xinjiang, Kina. Hovedtema er selskapets tiltak for å hindre tvangsarbeid i sine verdikjeder, særlig med fokus på Xinjiang-regionen. Det ble nylig kjent at etter betydelig press fra investorer, inkludert KLP, har selskapet solgt virksomheten i regionen. KLP gav støtte til flere aksjonærforslag hos Walmart knyttet til tredjepartsrevisjon av arbeidsmiljø, etablering av retningslinjer for levelønn og vurdering av hvordan selskapet etterlever sine forpliktelser knyttet til menneskerettigheter i forsyningskjedene.
Barns rettigheter: I samarbeid med Global Child Forum (GCF) og en rekke nordiske investorer (Swedbank; Danica Pension; SEB og andre) følger vi opp selskaper innen sektorene Mat og drikkevarer, og Informasjonsteknologi og telekommunikasjon om praksis rundt markedsføring av varer og tjenester til barn. KLP gav støtte til aksjonærforslag hos Mondelez International hvor selskapet bes om å rapportere mål for å utrydde barnearbeid i kakaoforsyningskjeden. Lignende forslag knyttet til barnearbeid i forsyningskjedene har vi også støttet hos Tyson Foods, Ford Motor Company og General Motors Company.
Menneskerettigheter: KLP gav støtte til to aksjonærforslag hos det danske selskapet A.P. Moller-Maersk knyttet til forbedring av deres retningslinjer og standarder for menneskerettigheter, samt bedre rapportering på selskapets arbeid med risikoer knyttet til menneskerettigheter.
I 2024 har KLP jobbet med følgende innen god virksomhetsstyring:
KLP fortsatte dialog med flere norske selskaper (blant annet Borregaard, Equinor, Kongsberg Automotive) om velfungerende styrer og styrehonorarer.
Kjønnsbalanse: KLP har i flere år stemt mot valg av enkelte styremedlemmer på grunn av manglende kjønnsbalanse. KLP stemmer mot styremedlemmer om kjønnsbalansen er utilstrekkelig i forhold til våre forventninger. Hvilket krav vi stiller avhenger av hvilket marked selskapet er i. Vi forventer minst 40 prosent kjønnsbalanse i utviklede markeder og minst en kvinne i styret i fremvoksende markeder. Vi ser at regulatoriske krav har mye større effekt i Asia enn ikke-bindende oppfordringer. Dette har vi fremhevet i dialog med myndighetene i Japan, Korea og Malaysia. KLP har sendt brev til 28 selskaper i Japan og Sør-Korea som fortsatt mangler kjønnsbalanse i sine styrer. I brevet har vi etterspurt tydelige planer for arbeidet med å øke kvinneandelen i styret og ledelsen.
Uavhengighet: KLP har hatt flere dialoger med selskaper i Singapore hvor vi har løftet våre forventninger til uavhengighet i styrene og behov for tilstrekkelige kontrollmekanismer for å sikre at styrene ivaretar alle aksjonærenes interesser. Mange asiatiske børsnoterte selskaper har kontrollerende aksjonærer som ofte er familiemedlemmer og er tungt representert i både ledelse og styre.
Risikoer knyttet til AI: KLP gav støtte til aksjonærforslag hos Alphabet som ba selskapet om å rapportere om risikoer knyttet til AI-generert feilinformasjon og desinformasjon.
2.3. Virksomhetsstyring GOV-1, GOV-2, G1 GOV-1
Figuren under beskriver virksomhetsstyringen og rollen til de ulike styrende organene i KLP.
For å sikre at KLP leverer trygge og konkurransedyktige finans- og forsikringstjenester til kundene, og ivaretar selskapets eiendeler og verdier, er det etablert et system for risikostyring og internkontroll. Systemet skal sikre at KLP når sine mål mens risiko holdes på et forsvarlig nivå. Styret fastsetter en risikovilje (risikoappetitt), det vil si hvor mye risiko KLP aksepterer for å nå sine mål og ambisjoner. Våre verdier, etiske retningslinjer og vårt samfunnsoppdrag står sentralt når denne fastsettes. Ved å identifisere og analysere relevante risikoer kan selskapet iverksette effektive tiltak for å håndtere og kontrollere risikoene. Dette gjøres fortløpende og ved alle beslutninger om vesentlige endringer i virksomheten.
Regnskapsloven stiller særskilte krav til å redegjøre for styringen av bærekraft.
Bærekraft er integrert i og følger ordinær rolledeling og etablerte strategi- og styringsprosesser, inkludert risikostyring. De overordnede føringer, som er vedtatt av styret, fastsetter hvordan selskapet skal arbeide med bærekraft, og hensynta våre vesentlige påvirkninger og muligheter på en tilfredsstillende måte. Vurdering av selskapets eksponering og håndtering av bærekraftsrisiko er inntatt som en del av styrets oppgaver i styrets instruks. Bærekraftsrelaterte saker inngår i styrets årshjul. Særlig relevant er Retningslinje for investeringsrisiko, Retningslinje for forsikringsrisiko, og kapitalforvaltningsstrategien. Retningslinje for KLP som ansvarlig investor er utformet med tanke på både vår påvirkning og vår risiko.
Konsernsjefens instruks fastslår konsernsjefens plikt å sørge for implementering disse retningslinjene, og rapportere til styret om etterlevelse, risiko og måloppnåelse.
KLPs arbeid med vesentlige bærekraftstemaer og tilhørende påvirkninger, risikoer og muligheter er basert på målsettingene i konsernstrategien. Målsetningene konkretiseres i målbildene for bærekraft. Hvert målbilde har en dedikert eier i ledelsen (konserndirektør eller administrerende direktør i datterselskap), som har det øverste ansvaret for håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter. Se oversikt over styrende dokumenter under hvert enkelt ESRS-tema for en oppsummering av målbildet.
Styret vedtar bærekraftsstrategien som en integrert del av konsernstrategien. Målbildene vedtas av den enkelte målbildeeier, men legges frem til behandling i konsernledelsen. Konsernledelsen får kvartalsvis rapportering om måloppnåelse, i tilknytning til øvrig målkortrapportering. Styret får halvårlig orientering om måloppnåelse.
Ledelsen blir orientert om resultat av gjennomførte aktsomhetsvurderinger og planlagte tiltak gjennom passende forum, avhengig av tematikk. Styret behandler og vedtar årlig KLPs redegjørelse om aktsomhetsvurderinger (Åpenhetsloven), denne finnes her på klp.no. Det samme gjelder for KLPs redegjørelse om likestilling, denne finnes her på klp.no. Redegjørelsen om KLPs etterlevelse av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) er inntatt i appendiks. Redegjørelsene om aktsomhetsvurderinger, likestilling og NUES er ikke en del av årsberetningen og bærekraftsrapporten, og rapporteres separat.
2.4. Håndtering av vesentlige risikoer
KLP eksponeres for ulike typer risikoer. Som finanskonsern er forsikringsrisiko, finansiell markedsrisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko særlig relevante. Risiko knyttet til bærekraft er også en relevant risikofaktor. KLP håndterer denne risikofaktoren som en del av de ovennevnte risikofaktorene, og ikke som et eget område. Kapitel 3 beskriver relevante risikofaktorer knyttet til bærekraft.
Forsikringsrisiko
Forsikringsrisiko knyttes til konsernets kontrakter innen offentlig tjenestepensjon og produkter innen skadeforsikring. Forsikringsrisiko er risiko for at det inntreffer en forsikret hendelse som KLP må kompensere den forsikrede for. Som kompensasjon for å ta denne risikoen, beregner KLP en forsikringspremie som kunden må betale. Denne premien er basert på forventede forsikringsutbetalinger. Dette er usikre estimater, og det er en gjenværende forsikringsrisiko knyttet til at utbetalingene blir høyere enn forventet. Denne risikoen har ulike former og ulike risikoreduserende tiltak:
Offentlig tjenestepensjon er et produkt som gir livsvarige pensjonsutbetalinger. Den største forsikringsrisikoen er derfor knyttet til at den forsikrede lever lenger enn antatt. KLP følger derfor utviklingen i levealder nøye.
Uførerisiko er en annen vesentlig forsikringsrisiko. Uføreforsikring gir utbetalinger til den uføre som engangsutbetaling (uførekapital) eller årlige pensjonsutbetalinger. Høyere uførefrekvens utgjør derfor en risiko for konsernet. Uførepensjon betales til den uføre blir alderspensjonist. Det avsettes et beløp for dette når den enkelte blir ufør. Beløpene som er satt av tar hensyn til at noen blir arbeidsføre igjen. Det blir da en risiko for at færre enn antatt blir arbeidsføre. Uførerisiko avhenger derfor både av uførefrekvens og av hvor mange av de uføre som igjen blir arbeidsføre.
Det er også knyttet forsikringsrisiko til antallet dødsfall (dødsrisiko), enten i form av engangsutbetaling eller årlige pensjonsutbetalinger til etterlatte. Disse produktene har begrenset omfang, og det anses at konsernets risiko er begrenset.
Konsernet har skadeforsikringsdekninger hvor risikoen er knyttet til erstatningsutbetalinger innen yrkesskade og tingskade. Innen tingskade er eiendoms- og kjøretøyforsikringer de mest vesentlige. Klima- og værendringer påvirker framtidig utbetalinger knyttet til tingskade. Konsernet har gjenforsikringsavtaler som begrenser konsernets andel av utbetaling ved storskader.
For offentlig tjenestepensjon, kan KLP ved fornyelse av avtalene, reprise forsikringsrisiko som hører til opptjening av nye pensjonsrettigheter. Risiko knyttet til tidligere opptjente rettigheter kan ikke reprises. KLP kan for skadeforsikringsdekninger fullt reprise risiko knyttet til fremtidige perioder.
Finansiell markedsrisiko
Finansiell markedsrisiko er risiko for tap som skyldes endringer i markedsvariabler som aksjekurser, renter og valuta. Offentlig tjenestepensjon inneholder et minstekrav til årlig avkastning på innbetalte beløp. Garantien må innfris årlig. Avkastningen oppnås ved å investere midlene i finansmarkedene, og KLP er dermed utsatt for markedsrisiko. Risikoen reduseres ved å bygge bufferfond i år med god avkastning som kan benyttes til å dekke manglende avkastning i perioder med lav avkastning. KLP har også mulighet for å fakturere en årlig premie som kompensasjon for den årlige avkastningsgarantien. Styret fastsetter årlige rammer for markedsrisiko gjennom foretakets kapitalforvaltningsstrategi. Foretakets markedsrisiko håndteres i hovedsak ved å spre investeringene i ulike aktiva og å dynamisk tilpasse markedsrisikoen i porteføljen i tråd med fastsatt risikovilje.
KLP anser at finansiell markedsrisiko vil påvirkes av klimarisiko. Dette følger av at utviklingen i den globale økonomien påvirkes av klima. Det kan også innebære en vesentlig overgangsrisiko å ligge i etterkant av omstillingen i markedet. KLP jobber bevisst med hvordan klimarisiko kan påvirke avkastningen gjennom allokering og påvirkningsarbeid med formål om å begrense global oppvarming.
I skadeforsikring er investeringsporteføljen fordelt på ulike aktiva, men størsteparten er plassert i rentemarkedet. Dermed utjevnes en del av effekten av renteendringer i forsikringsforpliktelsene. Konsernets øvrige investeringsporteføljer er primært plassert i rentemarkedet for å oppnå løpende avkastning fra rentemarkedet.
Kredittrisiko
Konsernet har betydelig utlånsvirksomhet, og det gir risiko for at låntaker ikke evner å tilbakebetale lånene. Denne risikoen håndteres ved at utlånene enten er sikret med offentlig garanti eller pant i bolig. For øvrige renteplasseringer gjøres det en vurdering av utsteders kredittverdighet innenfor de kredittlinjer som er fastsatt av konsernets kredittkomité.
Likviditetsrisiko
Konsernet foretar betydelige utbetalinger i pensjons- og forsikringsvirksomheten. For å sikre at konsernet har nok frie kontanter til dette, er det i investeringsporteføljene til enhver tid eiendeler som lett kan omsettes til kontanter på kort tid.
Likviditetsrisiko kan oppstå også internt i investeringsvirksomheten som følge av at aktiva kan være vanskelig å selge når det trengs. Denne risikoen håndteres gjennom rammer for denne type virksomhet, innlånsprogram og tilgjengelige verdipapirer som kan stilles som sikkerhet.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er risiko for at vi ikke når våre mål som følge av interne feil og mangler eller som følge av hendelser utenfor KLP. For å håndtere denne operasjonelle risikoen har KLP en rekke tiltak, blant annet:
Prosesser for å avdekke og følge opp feil og mangler.
Retningslinjer, rutiner, prosesser og andre føringer for å redusere risikoen for at feil og mangler oppstår.
Systemkontroller for å minimere feil i saksbehandling.
Opplæringsaktiviteter og jevnlig informasjon om risikoen for økonomisk kriminalitet og cyberangrep for at våre ansatte skal gjenkjenne og reagere på slike trusler i hverdagen.
3. Bærekraftsrapporten
I dette kapittelet redegjør vi for hvordan KLP jobber med bærekraft, hvilke målsettinger vi har og hvilke resultater vi har oppnådd.
Bærekraftsrapporteringen omfatter hele KLP-konsernet og bygger på KLPs verdier: åpen, tydelig, ansvarlig og engasjert. Vi ønsker å være så åpne og transparente som mulig, fordi det legger til rette for en informativ dialog med våre interessenter som kan bidra til å forbedre vårt og bransjens bærekraftsarbeid. Vi tror også at åpenhet kan gi vårt arbeid større påvirkning og effekt.
Kapittel 3. Bærekraftsrapporten, med tilhørende noter i kapittel 7. Noter til bærekraftsrapporten signeres av styret.
3.1. Opplysningskrav i bærekraftsrapportenIRO-2
Opplysningskrav i ESRS-standardene
Tabellen under gir en oversikt over hvilke opplysningskrav i ESRS-standardene som er inkludert i rapporten. Utvelgelsen av opplysningskrav og datapunkter er basert på de vesentlige underemnene, med tilhørende påvirkninger, risikoer og muligheter som ble identifisert i vår doble vesentlighetsanalyse.
Opplysningskrav
Beskrivelse
Henvisning
ESRS 2 Generelle opplysninger
Grunnlag for utarbeidelsen (BP)
BP-1
Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter
Kap 3.1. Opplysningskrav i bærekraftsrapporten
Kap 3.2. Om bærekraftsrapporten
BP-2
Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter
Kap 3.2. Om bærekraftsrapporten
Styring (GOV)
GOV-1*
Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle
Kap 1.4. Ledelse
Kap 2.3. Virksomhetsstyring.
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 2 Sammensetning og kompetanse i styre og ledelse
GOV-2*
Opplysninger som gis til foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene
Kap 2.3. Virksomhetsstyring.
Note 2 Sammensetning og kompetanse i styre og ledelse – Styrets arbeid med bærekraftspørsmål
GOV-3*, E1 GOV-3*
Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger
Regnskap KLP Konsern – Note 20 Ytelser og lån til ledende ansatte mv.
GOV-4
Erklæring om aktsomhetsvurdering
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 6 Aktsomhetsvurdering (“due diligence”)
GOV-5
Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 5 Organisering og gjennomføring av rapportering
Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM)
SBM-1*
Strategi, forretningsmodell og verdikjede
Kap 1.1. KLPs kjernevirksomhet
Kap 1.2. Datterselskaper
Kap 1.3. KLP-konsernets verdikjeder
Kap 2.1. Strategi
Kap 3.3. KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter
SBM-2*
Interessenters interesser og synspunkter
Kap 3.1. KLP-konsernets verdikjeder
Kap 3.3. KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter – Interessenter og interessentdialog
SBM-3*
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell
Kap 2.1. Strategi
Kap 2.2. Trygg og konkurransedyktig pensjonssparing
Kap 3.3. KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter
Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)
Opplysninger om prosessen med vurdering av vesentlighet
IRO-1
Beskrivelse av prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Kap 3.3. KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter – Dobbel vesentlighetsanalyse – Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse
IRO-2
Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport
Kap 3.1. Opplysningskrav i bærekraftsrapporten
Kap 3.2. Om bærekraftsrapporten
Kap 3.3. KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter
Minstekrav til opplysninger om strategier og tiltak (MDR)
MDR-P
Strategier vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold
Kap 3.4. Styrende dokumenter på bærekraft
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer – Styrende dokumenter
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystem – Styrende dokumenter
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi– Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke– Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Personvern – Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Styrende dokumenter
Kap 3.7. Forretningsskikk– Styrende dokumenter
MDR-A
Tiltak og ressurser i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer– Tiltak og resultater
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystem– Tiltak og resultater
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi – Skadeoppgjør – Tiltak og resultater
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi – Eiendomsdrift og -utvikling – Tiltak og resultater
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke– Likestilling og mangfold – Gjennomførte tiltak
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Helse, miljø og sikkerhet – Gjennomførte tiltak
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Personvern – Tiltak og resultater
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv – Tiltak og resultater
Kap 3.7. Forretningsskikk– Tiltak og resultater
Minstekrav til opplysninger om parametere og mål
MDR-M
Parameterer i forbindelse med vesentlige bærekraftsforhold
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 5 Organisering og gjennomføring av rapportering
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 15 Naturomstilling
MDR-T
Oppfølging av effektiviteten av strategier og tiltak gjennom mål
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer– Omstillingsplan og mål for begrensning av klimaendringer
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer– Tiltak og resultater
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystem– Målsettinger knyttet til biologisk mangfold og økosystemer
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi–Skadeoppgjør -Målsettinger ressursbruk og sirkulær økonomi
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi–Eiendomsdrift og -utvikling -Målsettinger ressursbruk og sirkulær økonomi
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Likestilling og mangfold - Målsettinger
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Likestilling og mangfold - Resultater
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Helse, miljø og sikkerhet – Målsettinger
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Personvern – Målsettinger
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv – Målsettinger
ESRS E1 Klimaendringer
E1 GOV-3*
Integrering av bærekraftsrelaterte resultater i insentivordninger
Konsernregnskap – Note 20 Ytelser og lån til ledende ansatte mv.
E1 SBM-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med
strategi og forretningsmodell
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer – Klimarisiko
E1 IRO-1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige
klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer – Klimarisiko
E1-1*
Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer - Tiltak og resultater
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer - Omstillingsplan og mål for begrensning av klimaendringer.
Kap 2.4. Håndtering av vesentlige risikoer – Finansiell markedsrisiko
Kap3.2. Om bærekraftsrapporten
E1-2
Strategier for begrensning av og tilpasning til klimaendringer
Kap 2.4. Håndtering av vesentlige risikoer – Finansiell markedsrisiko
E1-3
Tiltak og ressurser i forbindelse med strategier for klimaendringer
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer –Tiltak og resultater
E1-4
Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer - Omstillingsplan og mål for begrensning av klimaendringer
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer - Tiltak og resultater - Oppnådde resultater
E1-5
Energiforbruk og energimiks
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer – Energiforbruk og energimiks
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 12 Energimiks og opprinnelsesgarantier
E1-6**
Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer – Klimaregnskap
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 7 Finansierte utslipp
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 11 Klimaregnskap
E1-7
Prosjekter med hensyn til opptak av klimagasser og begrensning av klimagassutslipp finansiert ved hjelp av karbonkreditter
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer – Karbonfjerning og kreditter
E1-8
Intern karbonprissetting
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer –Karbonpris
E1-9
Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer og omstillingsrisikoer samt potensielle klimarelaterte muligheter
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer – Tiltak og resultater
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer – Klimarisiko
ESRS E2 Forurensing
E2 IRO-1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige forurensningsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter
Ikke inkludert da den ikke er vesentlig for KLP. Se kapittel 3.3 KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter.
ESRS E3 Vann og marine ressurser
E3 IRO-1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i forbindelse med vann og marine ressurser
Ikke inkludert da den ikke er vesentlig for KLP. Se kapittel 3.3 KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter.
ESRS E4 Biologisk mangfold og økosystemer
E4 SBM-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell
Ikke inkludert da den ikke er vesentlig for KLP
E4 IRO-1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer
Kap 3.3. KLPs vesentlige påvirkning, risiko og mulighet – dobbel vesentlighetsanalyse
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 14 Naturrisiko
E4-1
Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemer i strategi og forretningsmodell
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystemer - Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemer i strategi
NKap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 14 Naturrisiko
E4-2
Strategier for biologisk mangfold og økosystemer
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystemer – Styrende dokumenter
E4-3
Tiltak og ressurser i forbindelse med biologisk mangfold og økosystemer
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystemer – Tiltak og resultater
E4-4
Mål knyttet til biologisk mangfold og økosystemer
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystemer – Målsettinger knyttet til biologisk mangfold og økosystemer
E4-5
Parametrer for påvirkning knyttet til endringer i biologisk mangfold og økosystemer
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystemer – Oppnådde resultater knyttet til biologisk mangfold og økosystemer
E4-6
Forventede finansielle virkninger av vesentlige risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 14 Naturrisiko
ESRS E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi
Sirkulærøkonomi i skadeforsikring
E5 IRO-1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi
Kap 3.3. KLPs vesentlige påvirkning, risiko og mulighet – dobbel vesentlighetsanalyse
E5-1
Strategier for ressursbruk og sirkulær økonomi
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi – Styrende dokumenter
E5-2
Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi – Skadeoppgjør – Tiltak og resultater
E5-3
Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi – Skadeoppgjør – Målsettinger ressursbruk og sirkulær økonomi
E5-4
Inngående ressurser
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi – Skadeoppgjør – Beskrivelse av ressursflyt
Sirkulærøkonomi i eiendomsporteføljen
E5 IRO-1
Beskrivelse av prosessene for å identifisere og vurdere vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi
Kap 3.3. KLPs vesentlige påvirkning, risiko og mulighet – dobbel vesentlighetsanalyse
E5-1
Strategier for ressursbruk og sirkulær økonomi
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi – Styrende dokumenter
E5-2
Tiltak og ressurser i forbindelse med ressursbruk og sirkulær økonomi
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi – Eiendomsdrift og -utvikling – Tiltak og resultater
E5-3
Mål knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi - Eiendomsdrift og -utvikling – Målsettinger ressursbruk og sirkulær økonomi
E5-4
Inngående ressurser
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi - Eiendomsdrift og -utvikling – Beskrivelse av ressursflyt
ESRS S1 Egen arbeidsstyrke
S1 SBM-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til egen arbeidsstyrke
S1-1
Strategier i forbindelse med egen arbeidsstyrke
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Prosess for oppfølging og involvering av ansatte
S1-2
Rutiner for kontakt med egne arbeidstakere og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Prosess for oppfølging og involvering av ansatte
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Likestilling og mangfold
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Likestilling og mangfold
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Likestilling og mangfold - Målsettinger
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Likestilling og mangfold - Gjennomførte tiltak
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Helse, miljø og sikkerhet - Resultater
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Helse, miljø og sikkerhet - Målsettinger
S1-3
Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Prosesser for varsling og rettgjøring
Kap 3.7. Forretningsskikk - Prosesser knyttet til økonomisk kriminalitet
S1-4
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med egen arbeidsstyrke, og effektiviteten av disse tiltakene
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Om KLPs ansatte – Likestilling og mangfold
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Likestilling og mangfold - Gjennomførte tiltak
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Helse, miljø og sikkerhet - Resultater
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Helse, miljø og sikkerhet - Gjennomførte tiltak
S1-5
Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirk-ninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Om KLPs ansatte – Likestilling og mangfold
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Om KLPs ansatte – Likestilling og mangfold - Målsettinger
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Helse, miljø og sikkerhet - Resultater
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Helse, miljø og sikkerhet - Målsettinger
S1-6
Opplysninger om foretakets ansatte
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Om KLPs ansatte
Note 16 Egen arbeidsstyrke - Ansattstatistikk
S1-9
Mangfoldsparametrer
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Om KLPs ansatte – Likestilling og mangfold
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Om KLPs ansatte – Likestilling og mangfold - Resultater
S1-11
Sosialstønad
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Om KLPs ansatte
S1-15
Parametere for balanse mellom arbeid og fritid
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Om KLPs ansatte – Helse, miljø og sikkerhet - Resultater
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 16 Egen arbeidsstyrke – Likestilling og mangfold
S1-16
Parametere for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring)
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Om KLPs ansatte – Helse, miljø og sikkerhet - Resultater
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 16 Egen arbeidsstyrke – Likestilling og mangfold
S1-17
Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Prosesser for varsling og rettgjøring
Kap 3.7. Forretningsskikk – Forretningsskikk - Prosesser knyttet til økonomisk kriminalitet
ESRS S4 Kunder og sluttbrukere
Personvern
S4-SBM-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Personvern
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til kunder og sluttbrukere
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere - Personvern - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til kunder og sluttbrukere
S4-1
Strategier for forbrukere og sluttbrukere
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Personvern - Styrende dokumenter
S4-2
Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Personvern - Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring
S4-3
Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan gi uttrykk for bekymringer
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Personvern - Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring
S4-4
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere, og effektiviteten av disse tiltakene
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Personvern - Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Personvern - Tiltak og resultater
S4-5
Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Personvern - Målsettinger
Bærekraftig arbeidsliv
S4-SBM-3
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og deres samspill med strategi og forretningsmodell
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til kunder og sluttbrukere
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til kunder og sluttbrukere
S4-1
Strategier for forbrukere og sluttbrukere
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring
S4-2
Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring
S4-3
Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan gi uttrykk for bekymringer
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring
S4-4
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere, og effektiviteten av disse tiltakene
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Tiltak og resultater
S4-5
Mål for hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og muligheter håndteres
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Målsettinger
ESRS G1 Forretningsskikk
G1.GOV-1
Rollen til administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 3 Sammensetning og kompetanse i styre og ledelse – Styrets arbeid med bærekraftspørsmål
G1-1
Strategier for god forretningsskikk og bedriftskultur
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Prosesser for varsling og rettgjøring
Kap 3.7. Forretningsskikk – Forretningsskikk - – Styrende dokumenter
G1-3
Håndtering av forbindelser med leverandører
Kap 3.7. Forretningsskikk – Forretningsskikk - Prosesser knyttet til økonomisk kriminalitet
Kap 3.7. Forretningsskikk – Forretningsskikk - Tiltak og resultater
G1-4
Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser
Kap 3.7. Forretningsskikk – Forretningsskikk - Prosesser knyttet til økonomisk kriminalitet
Kap 3.7. Forretningsskikk – Forretningsskikk - Tiltak og resultater
*Opplysningskravet finnes helt eller delvis utenfor bærekraftsrapporten og de tilhørende notene
** E1-6: paragraf 53 «Lokasjons- og markedsbasert utslippsintensitet basert på net revenue» - Net revenue som nevner gir et misvisende bilde av utslippsintensiteten til KLP. KLP rapporterer derfor ulike intensiteter, tilpasset de ulike aktivaklassene. Se tabellen i kapittelet «Tiltak og resultater», under «Klimaendringer», samt note 11 Finansierte utslipp.
KLP har i hovedsak benyttet innfasingsmuligheten for de datapunktene hvor det er mulig. KLP har ikke utelatt bærekraftsinformasjon basert på immaterialrett, innovasjons- eller konkurransehensyn.
Tabellen over viser hva bærekraftsrapporten (kapittel 3) omfatter. I tillegg henviser vi til «Dette er KLP» (kapittel 1) og «Strategi og virksomhetsstyring» (kapittel 2), for å svare ut ESRS 2 Generelle opplysninger fullstendig. I tillegg er det referanser til notene som gir opplysninger om beregningsmetodikk, estimater, usikkerhet og eventuelle endringer fra tidligere år. Merk at «Håndtering av vesentlige risikoer» (kapittel 2.4) ikke er en del av bærekraftsrapporten.
Oversikt over utelatelser i ESRSeneBP-1
Datapunkt
ESRS
Rasjonale for utelatelse
Eventuelt alternativ løsning
Generelt
Vi har i dag ikke tilstrekkelig data eller analysemodeller til å kvantifisere den finansielle effekten av risikoer og muligheter
Dette er noe vi vil jobbe videre med.
E1-9_07
Forventede finansielle virkninger av vesentlige fysiske risikoer skal omfatte andelen av eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko, og som er omfattet av tiltak for tilpasning til klima-endringer
ESRS E1
KLP investerer i en global portefølje bestående av 9600 selskap. Vår klimarisikomodellering er ikke designet for å svare på dette på en måte som informerer omverdenen på en god måte. Vi har ikke oversikt over hvilke sektorer som er særlig eksponert, men vi har scenarioer som anslår hvor mye klimaendringer kan påvirke verdien av porteføljen.
I investeringsporteføljen har vi ikke gjort allokeringsgrep med hensyn til klimatilpasning for å redusere fysisk klimarisiko. Vi gjør slike vurderinger i forkant av kjøp av eiendommer, men er ikke kartlagt hvor stor andel.
S1-14_06, 07
Antall tilfeller av arbeidsrelatert dårlig helse som skal registreres
ESRS S1
I henhold til norsk lov kan ikke KLP skille mellom arbeidsrelatert og ikke-arbeidsrelatert sykefravær. Dette er informasjon KLP som arbeidsgiver ikke har tilgang til.
Vi rapporterer derfor på egendefinert "totalt sykefravær"
S4.MDR-T_01-13 med tilhørende datapunkter S4-5_01-03
Målbare, resultatorienterte og tidsbestemte målene for vesentlige bærekraftsforhold
ESRS S4 (Personvern)
Har ikke definerte målsettinger for personvern.
Vi rapporterer derfor på S4.MDR-T_14-19, se kapittel om målsettinger under Kunder og sluttbrukere – Personvern.
S4.MDR-P_01-06 (S4 Bærerakftig arbeidsliv)
Strategier som er vedtatt for å håndtere vesentlige bærekraftsforhold
ESRS S4 (Bærekraftig arbeidsliv)
Finnes ingen policy for denne type arbeid
Bærekraftig arbeidsliv er forankret i KLPs konsernstrategi under kundeverdi. Tjenestene vi leverer skal være en slik kvalitet at det dekker behovet innen offentlig tjenestepensjon. I tillegg skal vi tilby tjenester som er verdiskapende og kan bidra til å løse kundenes utfordringer. Et av punktene er at vi skal bidra til å fremme et bærekraftig arbeidsliv i kommune- og helse Norge.
Datapunkter som stammer fra annen EU-lovgivning
Tabellen nedenfor gir en oversikt over datapunkter som stammer fra annen EU-lovgivning, henholdsvis offentliggjøringsforordningen (SFDR), pilar 3 (P3), forordningen om referanseverdier (BRR) og klimaforordningen (ECL). Den gir en henvisning til hvor informasjonen finnes i KLPs årsrapport, i tråd med kravene i IRO-2.
Opplysningskrav
Paragraf
Datapunkt
Referanse til annet regelverk
Vurdering
Henvisning
ESRS 2 GOV-1
21 d)
Kjønnsfordeling i styret
SFDR, BRR
Vesentlig
Kap 1.4 LedelseLedelse
ESRS 2 GOV-1
21 e)
Prosentdel av styremedlemmer som er uavhengige
BRR
Vesentlig
Kap 1.4 LedelseLedelse
ESRS 2 GOV-4
30
Erklæring om aktsomhetsvurdering
SFDR
Vesentlig
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 6 Aktsomhetsvurderinger («due dilicence»)
ESRS 2 SBM-1
40 d) i
Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel
SFDR, P3, BRR
Vesentlig
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 4 Eksponering i investerings-porteføljen
ESRS 2 SBM-1
40 d) ii
Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon
SFDR, BRR
Vesentlig
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 4 Eksponering i investerings-porteføljen
ESRS 2 SBM-1
40 d) iii
Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen
SFDR, BRR
Ikke relevant – ekskludert fra KLPs investeringer
ESRS 2 SBM-1
40 d) iv
Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk
BRR
Ikke relevant – ekskludert fra KLPs investeringer
ESRS E1-1
14
Omstillingsplan for å oppnå klimanøytralitet innen 2050
ECL
Vesentlig
Kap 3.5 Klimaendringer Omstillingsplan og mål for begrensning av klimaendringer
ESRS E1-1
16 g)
Foretak utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen
P3, BRR
Vesentlig
Kap 3.2 Om bærekraftsrapporten
ESRS E1-4
34
Mål for reduksjon av klimagassutslipp
SFDR, P3, BRR
Vesentlig
Kap 3.5 Klimaendringer
ESRS E1-5
38
Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder (bare sektorer med høy klimapåvirkning)
SFDR
Vesentlig
Kap 3.5 Klimaendringer
ESRS E1-5
37
Energiforbruk og energimiks
SFDR
Vesentlig
Kap 3.5 Klimaendringer
ESRS E1-5
40-43
Energiintensitet i forbindelse med aktiviteter i sektorer med høy klimapåvirkning
SFDR
Vesentlig
Kap 3.5 Klimaendringer
ESRS E1-6
44
Brutto klimagassutslipp innen scope 1, 2 og 3 og samlede klimagassutslipp
SFDR, P3, BRR
Vesentlig
Kap 3.5 Klimaendringer Klimaregnskap
ESRS E1-6
53-55
Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp
SFDR, P3, BRR
Utelatt. KLP beregner utslippsintensitet for ulike aktivaklasser basert på den måleenheten vi mener er mest relevant. Se note 11 «Finansierte utslipp» for mer informasjon
ESRS E1-7
56
Opptak av klimagasser og karbonkreditter
ECL
Vesentlig
Kap 3.5 Klimaendringer Karbonfjerning og kreditter
ESRS E1-9
66
Referanseporteføljens eksponering mot klimarelaterte fysiske risikoer
P3
KLP har benyttet seg av innfasingsmuligheten for dette datapunktet
ESRS E1-9
66 a)
Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko
P3
KLP har benyttet seg av innfasingsmuligheten for dette datapunktet
ESRS E1-9
66 c)
Plassering av vesentlige eiendeler som er utsatt for vesentlig fysisk risiko
P3
KLP har benyttet seg av innfasingsmuligheten for dette datapunktet
ESRS E1-9
69
Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter
BRR
KLP har benyttet seg av innfasingsmuligheten for dette datapunktet
ESRS E2-4
28
Mengden av hvert forurensende stoff som er oppført i vedlegg II til E-PRTR-forordningen (europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer), som slippes ut i luft, vann og jord
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS E3-1
9
Vann og marine ressurser
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS E3-1
13
Særskilt strategi
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS E3-1
14
Bærekraftige havområder
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS E3-4
28 c)
Samlet mengde vann som gjenvinnes og brukes om igjen
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS E3-4
29
Samlet vannforbruk i m3 per nettoinntekt av egen virksomhet
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS E4 SBM-3
16 a) i
Aktivitetene som har en negativ påvirkning på områder som er følsomme for biologisk mangfold
SFDR
Ikke relevant da opplysningskravet omfatter egen virksomhet, og ikke verdikjede
ESRS E4 SBM-3
16 b)
Vesentlige negative påvirkninger med hensyn til forringelse av land, ørkenspredning eller jordforsegling
SFDR
Ikke relevant da opplysningskravet omfatter egen virksomhet, og ikke verdikjede
ESRS E4 SBM-3
16 c)
Aktiviteter som berører truede arter
SFDR
Ikke relevant da opplysningskravet omfatter egen virksomhet, og ikke verdikjede
ESRS E4-2
24 b)
Bærekraftig areal/landbrukspraksis eller -strategi
SFDR
Vesentlig
Kap 3.5 Klima, miljø og natur - Biologisk mangfold og økosystemer – Styrende dokumenterStyrende dokumenter
ESRS E4-2
24 c)
Bærekraftige metoder eller strategier for havområder
SFDR
Vesentlig
Kap 3.5 Klima, miljø og natur - Biologisk mangfold og økosystemer – Styrende dokumenter
ESRS E4-2
24 d)
Strategi for å håndtere avskoging
SFDR
Vesentlig
Kap 3.5 Klima, miljø og natur - Biologisk mangfold og økosystemer – Styrende dokumenter Styrende dokumenter
ESRS E5-5
37 d)
Ikke-gjenvunnet avfall
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS E5-5
39
Farlig avfall og radioaktivt avfall
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS S1 SBM-3
14 f)
Risiko for tilfeller av tvangsarbeid
Ikke vesentlig
ESRS S1 SBM-3
14 g)
Risiko for tilfeller av barnearbeid
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS S1-1
20
Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter
SFDR
Vesentlig
Kap 3.6 Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Styrende dokumenterStyrende dokumenter
ESRS S1-1
21
Retningslinjer for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8
BRR
Ikke relevant
ESRS S1-1
22
Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel
SFDR
Ikke relevant
ESRS S1-1
23
Strategi for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike
SFDR
Vesentlig
Kap 3.6 Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Styrende dokumenterStyrende dokumenter
ESRS S1-3
32 c)
Klagebehandlingsordninger
SFDR
Vesentlig
Kap 3.6 Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Styrende dokumenterProsesser for varsling og rettgjøring Prosesser for varsling og rettgjøring
ESRS S1-14
88 b) og c)
Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens
SFDR, BRR
Ikke vesentlig
ESRS S1-14
88 c)
Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS S1-16
97 a)
Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene
SFDR, BRR
Vesentlig
Appendiks 2 PAI-rapportering for KLP-konsernetLikestilling og mangfold
ESRS S1-16
97 b)
For høy lønnsandel til administrerende direktør
SFDR
Vesentlig
Kapittel 7 Noter til bærekraftsrapporten, note 16 «Egen arbeidsstyrke».Likestilling og mangfold
ESRS S1-17
103 a)
Tilfeller av forskjellsbehandling
SFDR
Vesentlig
Kap 3.6 Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke – Styrende dokumenterProsesser for varsling og rettgjøring Prosesser for varsling og rettgjøring
ESRS S1-17
104 a)
Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer
SFDR, BRR
Ikke vesentlig
ESRS S2 SBM-3
11 b)
Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS S2-1
17
Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS S2-1
18
Strategier for arbeidstakere i verdikjeden
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS S2-1
19
Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer
SFDR, BRR
Ikke vesentlig
ESRS S2-1
19
Retningslinjer for aktsomhetsvurdering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8
BRR
Ikke vesentlig
ESRS S2-4
36
Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbindelse med oppstrøms og nedstrøms verdikjede
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS S3-1
16
Forpliktelser i forbindelse med retningslinjer for menneskerettigheter
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS S3-1
17
Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer
SFDR, BRR
Ikke vesentlig
ESRS S3-4
36
Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser
SFDR
Ikke vesentlig
ESRS S4-1
16
Strategier for forbrukere og sluttbrukere
SFDR
Vesentlig
Kunder og sluttbrukere – Styrende dokumenter
ESRS S4-1
17
Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer
SFDR, BRR
Vesentlig
Kap 3.6. Sosiale Forhold- Kunder og sluttbrukere – Personvern – Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale Forhold- Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv – Styrende dokumenter Styrende dokumenter
ESRS S4-4
35
Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser
SFDR
Vesentlig
Kap 3.6. Sosiale Forhold- Kunder og sluttbrukere – Personvern – Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring
Kap 3.6. Sosiale Forhold- Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv – Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring Tiltak
ESRS G1-1
10 b)
FNs konvensjon mot korrupsjon
SFDR
Vesentlig
Kap 3.7. Forretningsskikk - Forretningsskikk – Styrende dokumenter
ESRS G1-1
10 d)
Vern av varslere
SFDR
Vesentlig
Kap 3.6. Sosiale Forhold- Kunder og sluttbrukere –Prosesser for varsling og rettgjøring
ESRS G1-4
24 a)
Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser
SFDR, BRR
Vesentlig
Kap 3.7. Forretningsskikk - Forretningsskikk – Prosesser knyttet til økonomisk kriminalitet
ESRS G1-4
24 b)
Standarder om bekjempelse av
korrupsjon og bestikkelser
SFDR
Vesentlig
Kap 3.7. Forretningsskikk - Forretningsskikk – Prosesser knyttet til økonomisk kriminalitet
3.2. Om bærekraftsrapporten BP-1, BP-2, IRO-2
Dette er første året KLP omfattes av regnskapslovens nye regler for bærekraftsrapportering, jf. Regnskapslovens § 2-3 om plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering. Strukturen for årsberetningen og bærekraftsrapporteringen er endret for å hensynta kravene i regelverket.
KLP rapporterer konsolidert for KLP-konsernet for regnskapsåret 2024, slik vi har gjort på frivillig basis de siste årene. Bærekraftsrapporteringen er basert på vår doble vesentlighetsanalyse og omfatter selskapene som inngår i konsernregnskapet: KLP Banken-konsernet, KLP Eiendom-konsernet, KLP Kapitalforvaltning og KLP Skadeforsikring. Rapporteringen dekker hovedaktivitetene i KLP-konsernet (pensjon, investeringer i verdipapirer og eiendom, utlån, og skadeforsikring) og de mest vesentlige oppstrøms og nedstrøms verdikjedene, først og fremst egen drift, investeringer, leverandører og kunder. Se KLPs verdikjeder for nærmere beskrivelse av verdikjedene.
Rapporteringsfeil i tidligere perioder
KLP har ikke identifisert vesentlige feil i tidligere rapporterte tall, og det er følgelig ikke gjort noen korrigeringer.
Tidshorisonter
KLP har brukt samme definisjon av tidshorisonter på mellomlang og lang sikt som definert i ESRS 1, nemlig mellom 1 og 5 år på mellomlang sikt og over 5 år på lang sikt.
Estimater og kilder til usikkerhet
For å øke dekningsgraden av data benyttet i bærekraftsrapporteringen bruker KLP estimater for enkelte datapunkter. Dette er både estimater vi beregner internt og estimater som beregnes av eksterne tredjeparter. Vi benytter estimater for følgende datapunkter:
Finansierte utslipp, se note 7 Finansierte utslipp
Utslipp fra drivstoff-forbruk, se note 11 Klimaregnskap og scope 1
Utslipp fra energiforbruk, se note 11 Klimaregnskap og scope 2
Utslipp fra innkjøp, se note 11 Klimaregnskap og scope 3
Utslipp fra skadeoppgjør, se note 11 Klimaregnskap og scope 3
Utslipp fra drivstoff og energi-relaterte aktiviteter, se note 11 Klimaregnskap og scope 3
Utslipp fra flyreiser, se note 11 Klimaregnskap og scope 3
Utslipp fra avfall, se note 11 Klimaregnskap og scope 3
Energimiks, se note 11 Klimaregnskap og scope 2, note 12 Energimiks og opprinnelsesgarantier
Statistikk for ansatte i Danmark og Sverige, se Kapittel 7 noter til bærekraftsrapporten, note 16 Egen arbeidsstyrke
Opplysninger som stammer fra annen lovgivning eller allment anerkjente uttalelser om bærekraftsrapportering
KLP har ikke inkludert opplysninger som stammer fra annen lovgivning eller standarder for bærekraftsrapportering.
3.3. KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter SBM-3, IRO-2
Grunnlaget for KLPs bærekraftsstrategi og -rapportering er en dobbel vesentlighetsanalyse; en analyse av hvordan KLP henholdsvis påvirker bærekraftsforhold og påvirkes av bærekraftsforhold i form av risiko eller muligheter for KLPs virksomhet. Figuren under gir en oppsummering av hvilke bærekraftstemaer som er vurdert som vesentlige for de ulike aktivitetene i KLP-konsernet. Alle påvirkningene, risikoene og mulighetene er dekket av definerte opplysningskrav i ESRS. Det gis en nærmere beskrivelse av hver enkelt påvirkning, risiko og mulighet i det tilhørende temakapittelet.
Vesentlige bærekraftstemaer med tilhørende målbilder
ESRS
Type IRO
IRO (Påvirkninger, risikoer og muligheter)
Aktivitet
Tilhørende målbilde
E1 Klimaendringer
Positiv påvirkning
Bidra til raskere klimaomstilling hos porteføljeselskaper og økt kompetanse om klima hos kommuner
Verdipapirer
Skadeforsikring
Påvirke selskaper til å nå FNs bærekraftsmål
Nå netto null i forvaltningen av pensjonskapitalen
Partner for kommunenes klimatilpasning og -omstilling
Bidrar til utbygging av fornybar energi og energieffektivisering, samt skadeforebygging
Investeringer bank
Skadeforsikring
Påvirke selskaper til å nå FNs bærekraftsmål
Nå netto null i forvaltningen av pensjonskapitalen
Negativ påvirkning
Finansierte utslipp fra investeringer og utlån
Verdipapirer
Investeringer bank
Eiendom
Påvirke selskaper til å nå FNs bærekraftsmål
Nå netto null i forvaltningen av pensjonskapitalen
Utslipp fra innkjøp, eiendomsdrift og -utvikling og skadeoppgjør
Pensjon
Eiendom
Skadeforsikring
Nå netto null i forvaltningen av pensjonskapitalen
Gjøre bærekraftige innkjøp
Energiforbruk ved forvaltning og drift av eiendom
Eiendom
Nå netto null i forvaltningen av pensjonskapitalen
Risiko
Klimarisiko som systematisk markedsrisiko, samt selskapsspesifikk risiko pga. treg klimaomstilling
Verdipapirer
Påvirke selskaper til å nå FNs bærekraftsmål
Nå netto null i forvaltningen av pensjonskapitalen
Klimaendringer kan gi økte skadekostnader og fysiske naturskader på bygg.
Eiendom
Skadeforsikring
Nå netto null i forvaltningen av pensjonskapitalen
Økte kostnader pga. strengere reguleringer og endret tilbud
Eiendom
Nå netto null i forvaltningen av pensjonskapitalen
Uforutsigbarhet rundt hvordan klima vektes i anbud og fremtidige forventninger fra kunder
Pensjon
Verdipapirer
Eiendom
Nå netto null i forvaltningen av pensjonskapitalen
E4 Biologisk mangfold og økosystemer
Negativ påvirkning
Bidrar til finansiering av naturtap via investeringer og endring i arealbruk som følge av eiendomsutvikling
Verdipapirer
Investeringer bank
Eiendom
Påvirke selskaper til å nå FNs bærekraftsmål
Risiko
Restriksjoner i arealbruk for nybygg av eiendom.
Eiendom
Naturtap som en del av systematisk markedsrisiko, og omdømmetap knyttet til finansiering av nedbygging av natur.
Verdipapirer
Investeringer bank
Påvirke selskaper til å nå FNs bærekraftsmål
Muligheter
Restriksjoner i arealbruk for nybygg gir god avkastning på eksisterende bygg med sentral beliggenhet
Verdipapirer
Investeringer bank
E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi
Positiv påvirkning
Tilby produkter som gir insentiver til ombruk i skadeoppgjør
Skadeforsikring
Pådriver for en sirkulær økonomi
Negativ påvirkning
Material- og ressursbruk i skadeoppgjør og eiendomsdrift og –utvikling
Skadeforsikring
Eiendom
Pådriver for en sirkulær økonomi
Risiko
Redusert tilgang eller økt pris på innsatsfaktorer
Skadeforsikring
Pådriver for en sirkulær økonomi
Muligheter
Sikre ombruk av gjenverdier ved skader på eiendom
Skadeforsikring
Pådriver for en sirkulær økonomi
S1 Egen arbeidsstyrke
Positiv påvirkning
Tilby fleksibel arbeidshverdag til ansatte
Hele konsernet
Mangfold og likestilling
Negativ påvirkning
Langvarig sykefravær gjør det krevende å komme tilbake på jobb
Hele konsernet
Ikke kjønnsbalanse i tyngre fagstillinger og lederstillinger
Hele konsernet
Mangfold og likestilling
Risiko
Utfordrende å rekruttere kvinner til noen stillinger og fagområder, fordi det utdannes færre kvinner og mange konkurrerer om de samme ressursene
Hele konsernet
Mangfold og likestilling
Muligheter
Fleksibel arbeidshverdag kan gi økt tilfredshet og redusert stress blant ansatte
Hele konsernet
Mangfold og likestilling
S4 Kunder og sluttbrukere
Positiv påvirkning
Dele informasjon slik at medlemmer kan ta bevisste valg og stå lenger i arbeid
Pensjon
Fremme et bærekraftig arbeidsliv i kommune- og helse-Norge
Negativ påvirkning
Mulig personvernbrudd og spredning av sensitive opplysninger
Pensjon
Risiko
Spredning av sensitive opplysninger kan føre til omfattende omdømmetap, tap av kunder og bøter
Pensjon
G1 Forretningsskikk
Positiv påvirkning
Bidra til å avdekke, bekjempe og redusere muliggjøring av økonomisk kriminalitet
Investeringer bank
Påvirke selskaper til å nå FNs bærekraftsmål
Bekjempe økonomisk kriminalitet
Aktivt eierskap som driver bærekraftig utvikling
Verdipapirer
Påvirke selskaper til å nå FNs bærekraftsmål
Bekjempe økonomisk kriminalitet
Negativ påvirkning
Muliggjør økonomisk kriminalitet gjennom investeringene og egne transaksjoner
Verdipapirer
Investeringer bank
Påvirke selskaper til å nå FNs bærekraftsmål
Bekjempe økonomisk kriminalitet
Risiko
Involvert i svindel, hvitvasking eller annen økonomisk kriminalitet gjennom egne transaksjoner eller i investeringsporteføljen som kan gi økonomisk tap
Pensjon
Investeringer bank
Eiendom
Skadeforsikring
Påvirke selskaper til å nå FNs bærekraftsmål
Bekjempe økonomisk kriminalitet
Bærekraftsmålene som inngår i KLPs konsernstrategi dekker og er basert på de vesentlige temaene med tilhørende vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter.
Bærekraftsmålene er videre konkretisert i målbilder, som består av mål på kort og lang sikt med tilhørende resultatindikatorer og tiltak. Disse tydeliggjør bærekraftsambisjonene for de ulike aktivitetene i konsernet. Temaene i målbildene sammenfaller i stor grad med bærekraftstemaer i ESRS-ene. Figuren under viser hvordan de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene som er oppgitt i tabellen over, henger sammen med de ulike målbildene i strategien.
Målbildene er utarbeidet i samarbeid mellom ulike fagområder på tvers av konsernet, basert på blant annet innspill fra interessenter. I hovedsak har ikke interessenter vært direkte involvert i utarbeidelse av målbildene.
Oppfølging av målbildene følger ordinær virksomhetsstyring i KLP, og det gjøres jevnlige vurderinger om at KLP har treffende og tilstrekkelige tiltak. Vår vurdering er at KLP er godt rustet til å håndtere og utnytte identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter.
Interessenter og interessentdialogSBM-2, IRO-1
KLP har gjennomført en interessentanalyse for å identifisere våre interne og eksterne interessenter. Våre kunder og eiere – kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter med offentlig tjenestepensjon – samt KLPs egne ansatte, er våre aller viktigste interessenter. En styrke ved den gjensidige eiermodellen, er at kundene og eierne er de samme. Dermed er det alltid eiernes og kundenes behov som er grunnlaget for vår strategi og prioriteringer. Det er også andre interessenter vi er opptatt av å ha en god dialog med. Alle er nærmere omtalt i tabellen under.
Hvordan interessent-dialogen er organisert
Formålet med dialogen
Eksempler på utfall av dialogen
Hensyn til interessenters synspunkter
Informasjonsflyt til ledelse og styre om interessenters synspunkter
Kunder og eiere – dette er kommuner, fylkeskommuner, helseforetak, og bedrifter som har pensjonsordningen sin i KLP, og med det også er medeier i det gjensidig eide selskapet
Kunder og eiere er representert i alle styrende organer, og er derfor tett på beslutninger som tas.
KLP arrangerer annet hvert år henholdsvis eiermøter og valgmøter.
Kontakten som skjer løpende gjennom kundearbeidet, og arrangementer.
KLP gjennomfører tidvis interessentundersøkelser med intervjuer av disse. Siste med bærekraft som tema var våren 2021.
KLP er et gjensidig selskap hvor kundene også er eierne, og det gir dem god mulighet til å påvirke.
Dette er fora hvor ledelsen i kommuner og fylkeskommuner inviteres til å dele sine synspunkter om KLPs virksomhet.
Den tette kundedialogen er en arena for dialog, der den kundeansvarlige er åpen for synspunkter.
Etablere tillit til at vi behandler deres opplysninger korrekt og sikkert.
Det vesentlige området, kalt «Bærekraftig arbeidsliv» som beskrives under ESRS S4, er et direkte resultat av at KLPs eiere har vurdert dette arbeidet som vesentlig, og dermed definert det inn i strategien.
Styret i KLP, der kunder og eiere er representert, har løftet frem dette temaet og ønsker at KLP skal bistå våre kundeeiere i å løse utfordringene de står i. Det førte til at KLP endret sin strategi, og har fokus på «bærekraftig arbeidsliv» -strategien for dette ligger i målbildet for temaet
Denne gruppen er representert i alle styrende organer skjer informasjonsflyten blant annet i styremøter. Den skjer også i andre veletablerte møteplasser der kunder og eiere er representert, og der det er åpen dialog. Som for eksempel eiermøter, ressursgruppemøter, og fylkessamlinger.
Ansatte - i KLP-konsernet
Representert i styret og i foretaksforsamling.
Formelle og uformelle fora for samarbeid mellom ledelsen, tillitsvalgte, vernetjenesten og ansatte der eksempelvis resultater fra medarbeiderundersøkelser legges frem.
Informasjon fra ledelsen med mulighet for de ansatte til å stille spørsmål direkte både i allmøte og på intranettet.
KLP gjennomfører tidvis interessentundersøkelser der de ansatte involveres. Siste var gjennom en spørreundersøkelse ifm med DVA i 2023.
Dialog om strategien til selskapet – både for innspill og for å skape forståelse.
Gi de ansatte mulighet til å påvirke forhold som berører dem.
Identifisere utfordringer og sikre godt arbeidsmiljø.
Styrket tillit og samarbeid gjennom åpen og ærlig dialog.
Etablere tillit til at KLP behandler ansattes opplysninger korrekt og sikkert.
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - "Prosess for oppfølging og involvering av ansatte"
Medlemmer - Ansatte hos våre kunder med offentlig tjenestepensjon, og de som mottar pensjon fra oss.
Informasjon på klp.no.
Offentlige rapporter, nyhetsbrev.
Direkte kontakt og innlogget område.
Informasjonsmøter.
Åpne kanaler inn for kontakt.
Gi dem informasjon, men også mulighet til å diskutere hvilke valg som er best for den enkelte.
Etablere tillit til at vi behandler deres opplysninger korrekt og sikkert
Dialog om verdien av å stå i jobb som følge av endringer i pensjonssystemet
Tilbakemeldinger fra medlemmer blir logget i CRM, og skal tas videre fra kundeansvarlig via deres ledere til øverste administrasjon
Arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene, hos våre eiere - En arbeidsgiverorganisasjon er en sammenslutning av arbeidsgivere som arbeider for å ivareta deres interesser overfor arbeidstakere og myndigheter. Mens en arbeidstakerorganisasjon, også kalt fagforening, er representanter for de ansatte
Representert i styret og foretaksforsamling, m.fl.
Dialog om regelverket på offentlig tjenestepensjon
Med på å diskutere og vedta strategier.
Diskutere problemstillinger, og "se deres side av saken".
Dialog med partene rundt verdien av å stå i jobb som følge av endringer i pensjonssystemet
Disse er representert i KLPs styre
Myndigheter, tilsyn, politikere, NGOer, bransjen og samfunnet for øvrig
Dialog med politisk ledelse, NGOer m.fl.
Deltagelse i ulike bransjefora.
Offentlige høringer.
Skape felles forståelse for bærekraftsforhold.
Etablere tillit.
Dialog med partene rundt verdien av å stå i jobb som følge av endringer i pensjonssystemet
Selskaper vi er investert i – Dette er selskaper der KLP har investert pensjonspengene og er en eier
Dialog med selskaper.
Deltakelse på generalforsamlinger.
Deltakelse på seminarer og konferanser.
Etterlevelse av våre retningslinjer.
Drive en grønn omstilling
Leverandører – dette er selskaper som leverer varer og tjenester til KLP
Leverandørmøter
Etterlevelse av våre prinsipper .
Drive en grønn omstilling.
Etablere tillitt.
Dialog om hvordan de jobber for å redusere sin påvirkning på miljø, natur, og mennesker
Tabellen gir en oversikt over dialogen, hvilke interessenter det gjelder, interessentenes synspunkter, og hvordan dette videreformidles til styret og ledelsen. Vi lytter til våre eiere, kunder, ansatte, medlemmer og organisasjoner for å forstå deres synspunkter og behov. Dette benytter vi oss av i utformingen av vår strategi. Viktige interessenter har innflytelse på våre prioriteringer og retning. Videre hensyntar vi tilbakemeldinger fra interessenter i utarbeidelsen av styrende dokumenter, der det er relevant, se tabeller i kapittel 3.4 «Styrende dokumenter», samt under alle ESRS-temaene for konkrete eksempler på dialog. De styrende dokumentene som er øverst i dokumenthierarkiet vedtas av styret.
Involvering av interessenter skjer i stor grad gjennom etablerte møteplasser; styremøter, samarbeidsfora, gruppemøter etc. I tillegg gjennomføres intervjuer og spørreundersøkelser.
Grunnlaget for KLPs bærekraftsstrategi og -rapportering er den doble vesentlighetsanalysen som ble gjennomført i 2024. Dette er en revidering av analysen fra 2023.
De viktigste endringene fra analysen i 2023 er:
Hver verdikjede er analysert. Det er gjennomført egne analyser for hver hovedaktivitet/verdikjede i konsernet.
Vekting basert på konsernbalansen. For å vekte resultatene fra den enkelte verdikjede på konsernnivå, har vi tatt utgangspunkt i hvor stor andel hver verdikjede utgjør av konsernbalansen.
Tilpasset scoringsmodell. For å vurdere hver påvirkning, risiko og mulighet har vi tatt utgangspunkt i matrisen for vurdering av sannsynlighet og konsekvens i «Reglement for Risikostyring og internkontroll i KLP», se scoringsmatrisen under.
Vesentlighetsterskler. Det er satt konkrete terskler for hver verdikjede for å prioritere hvilke påvirkninger, risikoer og muligheter som er vesentlige.
Vurdering på mer detaljert temanivå. Vi har tatt utgangspunkt i det mest detaljerte temanivået («sub-sub-topics»), og ikke inkludert egendefinerte temaer.
«Ansvarlighet i investeringene» er ikke løftet frem som et eget tema, men vurdert som et aspekt under de ulike bærekraftstemaene, samt at det er koblet opp til SBM-3; se kapittel 2.2 «Trygg og konkurransedyktig pensjonssparing»
«Ansatte i verdikjeden» er ikke prioritert som et vesentlig tema. KLP har ikke en komplisert verdikjede relativt sett. Dette innebærer ikke at det ikke arbeides med dette, og «Bærekraftige innkjøp» inngår i konsernstrategien. Videre er KLP underlagt åpenhetslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt. Denne rapporterer KLP på separat, uavhengig av bærekraftsrapporten i årsberetningen.
Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse (IRO 1)
KLPs vesentlighetsanalyse har analysert vesentlighet langs alle verdikjedene i konsernet. Analysen er basert på veiledning fra European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) og ble ledet av en prosjektgruppe med medlemmer fra alle virksomhetsområder. Figuren under beskriver de overordnede stegene i analysearbeidet.
Identifisering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Analysen bygger på etablerte rutiner for aktsomhetsvurderinger og risikovurderinger. Det er benyttet flere typer input:
Innspill fra interessenter gjennom generell interessentdialog (beskrevet over)
Aktsomhetsvurderinger for menneske- og arbeidstakerrettigheter
Internt temaspesifikt analysearbeid, som for eksempel klima- og naturrisikoanalyser
Vurderinger som del av konsernets prosess for risikostyring og internkontroll
Eksterne analyser og forventningsdokumenter
HR-funksjonens analyser og risikovurderinger knyttet til egne ansatte
Intervjuer med interessenter til skadeforsikringsselskapet, eiendomsselskapet og banken, herunder viktige leverandører og kunder
Dialog med utvalgte fagpersoner innen bærekraft og risiko i KLP-konsernet
Frivillig spørreundersøkelse blant ansatte i konsernet, samt dialog og spørreundersøkelse blant ansatte i skadeforsikringsselskapet, eiendomsselskapet og banken
Gjennomgang av verdikjedene, herunder viktige leverandører og innsatsfaktorer, for henholdsvis skadeoppgjør og bygge- og anleggsvirksomhet for skadeforsikringsselskapet og eiendomsselskapet
Vurdering av påvirkninger, risikoer og muligheter
For å vurdere hver påvirkning, risiko og mulighet har vi benyttet følgende scoringsmatrise. Matrisen er lik på tvers av konsernet med unntak av økonomisk tap, som hensyntar størrelsen på eiendelene til de ulike selskapene.
Score
Alvorlighetsgrad
Sannsynlighet
Finansiell effekt
Skala
Omfang
Reverserbarhet
Hvor stor er påvirkningen?
Hvor utbredt er påvirkningen?
Er det mulig å gjenopprette skaden?
5
Absolutt
Kritiske psykiske eller fysiske personskader, flere dødsfall, svært alvorlig og graverende skade på miljø eller samfunn
Global/total
Store deler av befolkningen blir påvirket. Har påvirkning globalt eller i hele verdikjeden
Ikke gjenopprettbart
Ikke gjenopprettbart
Nesten sikkert
Inntreffer med 70-100% sannsynlighet, årlig eller enn én gang hvert år
Svært alvorlig økonomisk tap/gevinst, langvarig og omfattende svekket rykte eller langvarig og omfattende driftsavbrudd
4
Alvorlig
Alvorlig psykisk eller fysisk personskade, varig uførhet eller dødsfall. Alvorlig skade på miljø eller samfunn
Utbredt
Over 500 personer blir påvirket. Utbredt påvirkning i region eller store deler av verdikjeden
Veldig vanskelig
Veldig vanskelig å gjenopprette eller behov for langvarige tiltak
Sannsynlig
Inntreffer med 30-70% sannsynlighet, mellom hvert 2. og 5. år
Alvorlig økonomisk tap/gevinst, langvarig negativ omtale eller langvarig driftsavbrudd
3
Moderat
Psykisk eller fysisk personskade med sykefravær, moderat skade på miljø eller samfunn
Medium
Under 500 personer blir påvirket. Påvirkning i by/større område eller enkelt ledd i verdikjeden
Vanskelig
Vanskelig å gjenopprette eller behov for tiltak på mellomlang sikt
Mulig
Inntreffer med 10-30% sannsynlighet, mellom hvert 5. og 10. år
Moderat økonomisk tap/gevinst, kortvarig negativ omtale eller svekket rykte eller driftsavbrudd
2
Liten
Mindre psykiske eller fysiske personskader, liten skade på miljø eller samfunn
Konsentrert
Under 50 personer blir påvirket. Påvirkningen er lokal eller hos en leverandør
Mulig
Mulig å gjenopprette med innsats (tid og kostnad)
Lite sannsynlig
Inntreffer med 5-10% sannsynlighet, mellom hvert 10. og 25. år
Liten økonomisk tap/gevinst, begrenset negativ omtale eller svekket rykte eller kortere driftsavbrudd
1
Ubetydelig
Ingen fysisk eller psykisk skade på personer, ubetydelig skade på miljø eller samfunn
Begrenset
Enkeltpersoner blir påvirket. Påvirkningen er helt begrenset lokalt
Relativt enkelt
Relativt enkelt å gjenopprette på kort sikt
Usannsynlig
Inntreffer med 0-5% sannsynlighet, mindre enn en gang hvert 25. år
Ubetydelig økonomisk tap/gevinst, påvirkning på rykte eller driftsavbrudd
For hver påvirkning, risiko og mulighet er det beregnet en påvirkningsscore eller risikoscore basert på alvorlighetsgrad (snitt av skala, omfang og gjenopprettbarhet) og sannsynlighet for påvirkninger, og finansiell effekt og sannsynlighet for risikoer og muligheter. Etter scoring av alle påvirkninger, risikoer og muligheter er det satt en vesentlighetsterskel for å avgjøre hvilke som er vesentlige. Dette er kalibrert og kvalitetssjekket ved å gjennomgå listen over påvirkninger, risikoer og muligheter som ikke kommer over vesentlighetsterskelen, med særlig fokus på dem som faller rett under.
For påvirkninger knyttet til menneskerettigheter er det gjort en særskilt vurdering av påvirkninger som havner under vesentlighetsterskelen for å hensynta at alvorlighetsgrad skal veie tyngre enn sannsynlighet. Denne vurderingen er gjort kvalitativt.
Vi har brukt følgende tidshorisonter i vurderingen:
Kort: Innen 1 år
Mellomlang: Mellom 1 til 5 år
Lang: Over 5 år
Identifiserte vesentlige risikoer innen bærekraft følges opp gjennom etablerte rutiner for risikostyring. Bærekraftsrisiko følger samme prinsipper for prioritering og risikovilje som annen risiko. I 2024 ble identifisering og vurdering av bærekraftsrisiko gjennomført som en del av vesentlighetsanalysen, men fremover vil dette integreres i den årlige gjennomgangen av risikostyring og internkontroll. Da vil denne prosessen gi input til den doble vesentlighetsanalysen, og de vesentlige risikoene vil systematisk integreres i risikooppfølgingssystemet på lik linje med annen risiko. Identifisering, vurdering og oppfølging av bærekraftsrelaterte muligheter vil være en integrert del av oppfølging av strategi og målbilder i hvert virksomhetsområde.
Resultater av vesentlighetsanalysen
Vesentlighetsanalysen har identifisert følgende vesentlige klimarelaterte risikoer og muligheter:
Risikofaktor
Påvirker type tjeneste
Type klimarisiko
Global oppvarming fører til systematisk markedsrisiko knyttet til lavere global produktivitet
Offentlig tjenestepensjon
Fysisk klimarisiko
Klimaendringer kan gi økte skadekostnader og fysiske naturskader på bygg.
KLP investerer i utvikling og skalering av klimaløsninger
Offentlig tjenestepensjon
Overgangsrisiko
Uforutsigbarhet rundt hvordan klima vektes i anbud og fremtidige forventninger fra kunder
Offentlig tjenestepensjon
Overgangsrisiko
KLP bidrar til energieffektivisering
Eiendomsforvaltning og bank
Overgangsrisiko
KLP bidrar til skadeforebygging
Skadeforsikring
Overgangsrisiko og fysisk risiko
Utslipp fra innkjøp, eiendomsdrift og -utvikling og skadeoppgjør
KLPs drift
Overgangsrisiko
Se også kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer - Klimarisiko.
Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter vi har identifisert under de andre temaene, har vi redegjort for i kapitlene «Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter» under hvert ESRS-tema (Biologisk mangfold og økosystemer; Ressursbruk og sirkulærøkonomi; Egen arbeidsstyrke; Kunder og sluttbrukere; og Forretningsskikk).
For bærekraftstemaene forurensing (ESRS E2), vann og marine ressurser (ESRS E3), og ressursbruk og sirkulærøkonomi (ESRS E5) har identifiseringen fulgt fremgangsmåten som beskrevet i prosessfiguren over. Hvert forretningsområde har tatt utgangspunkt i sin verdikjede og identifisert påvirkninger, risikoer og muligheter basert på input fra interessenter. Gjennom den doble vesentlighetsanalysen ble det vurdert at bærekraftstemaene forurensing og vann og marine ressurser ikke er vesentlige for KLP-konsernet samlet sett.
I vesentlighetsanalysen for investeringsporteføljen ble det identifisert to påvirkninger som ikke er vurdert som vesentlige på konsernnivå; «fagforeningsrettigheter i porteføljeselskapene» under ESRS S2 (Arbeidere i verdikjeden) og «menneskerettigheter i krig og konflikt» under ESRS S3 (Påvirkede lokalsamfunn). Menneskerettigheter er et prioritert tema for KLPs eierskapsutøvelse, hvor vårt arbeid er med på å utvikle beste praksis i bransjen. KLP ønsker å være åpne om vårt arbeid, men opplever at opplysningskravene i ESRS S2 og ESRS S3 ikke omfatter eierskapsutøvelse på en tilstrekkelig og relevant måte. Vi har vurdert at ESRS S2 og S3 ikke er vesentlige for KLP på konsernnivå. Vi redegjør for vårt arbeid med menneskerettigheter i investeringsporteføljen i kapitel 2.2 «Trygg og konkurransedyktig pensjonssparing», samt i redegjørelsen etter åpenhetsloven publisert på klp.no.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke bærekraftstemaer som er vurdert som vesentlige og ikke.
Emne og underemne
Vesentlighetsvurdering
ESRS E1
Klimaendringer
Vesentlig
Tilpasning til klimaendringer
Vesentlig
Begrensning av klimaendringer
Vesentlig
Energi
Vesentlig
ESRS E2
Forurensing
Ikke vesentlig
Luftforurensing
Ikke vesentlig
Vannforurensing
Ikke vesentlig
Forurensing av jord eller berggrunn
Ikke vesentlig
Forurensing av levende organismer og matressurser
Ikke vesentlig
Stoffer som gir grunn til bekymring
Ikke vesentlig
Stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring
Ikke vesentlig
Mikroplast
Ikke vesentlig
ESRS E3
Vann og marine ressurser
Ikke vesentlig
Vann
Ikke vesentlig
Marine ressurser
Ikke vesentlig
ESRS E4
Biologisk mangfold og økosystemer
Vesentlig
Direkte påvirkningsfaktorer for tap av biologisk mangfold
Vesentlig
Påvirkninger på arters tilstand
Ikke vesentlig
Påvirkninger på økosystemers omfang og tilstand
Ikke vesentlig
Påvirkninger på og avhengigheter av økosystemtjenester
Ikke vesentlig
ESRS E5
Ressursbruk og sirkulær økonomi
Vesentlig
Inngående ressurser, herunder ressursbruk
Vesentlig
Utgående ressurser knyttet til produkter og tjenester
Ikke vesentlig
Avfall
Ikke vesentlig
ESRS S1
Egen arbeidsstyrke
Vesentlig
Arbeidsvilkår
Vesentlig
Likebehandling og like muligheter for alle
Vesentlig
Andre arbeidsrelaterte rettigheter
Ikke vesentlig
ESRS S2
Arbeidere i verdikjeden
Ikke vesentlig
Arbeidsvilkår
Ikke vesentlig
Likebehandling og like muligheter for alle
Ikke vesentlig
Andre arbeidsrelaterte rettigheter
Ikke vesentlig
ESRS S3
Berørte samfunn
Ikke vesentlig
Samfunnenes økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Ikke vesentlig
Samfunnenes sivile og politiske rettigheter
Ikke vesentlig
Urbefolkningens rettigheter
Ikke vesentlig
ESRS S4
Forbrukere og sluttbrukere
Vesentlig
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere
Vesentlig
Personlig sikkerhet for forbrukere og/eller sluttbrukere
Ikke vesentlig
Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere
Ikke vesentlig
ESRS G1
Forretningsskikk
Vesentlig
Bedriftskultur
Ikke vesentlig
Vern av varslere
Ikke vesentlig
Dyrevelferd
Ikke vesentlig
Politisk engasjement og lobby-virksomhet
Ikke vesentlig
Forvaltning av forbindelser til leverandører, herunder betalingspraksis
Ikke vesentlig
Korrupsjon og bestikkelser
Vesentlig
3.4. Styrende dokumenter på bærekraft MDR-P
KLP har flere styrende dokumenter som adresserer bærekraftsforhold og skal sikre håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. Tabellen under gir en oversikt over de viktigste. I tillegg beskrives temaspesifikke styrende dokumenter under hvert temakapittel. I tabellen under er alle notehenvisninger til «Noter til bærekraftsrapporten».
Styrende dokument
Relevant ESRS
Oppsummering av innhold
Virkeområde
Eier
Ansvarlig for implementering
Overholdelse av standarder eller initiativer
Hensyn til interessenter
Tilgjengelighet
KLPs konsernstrategi
E1, E4, E5, S1, S4
Se «Strategi og virksomhetsstyring» og «Bærekraft»
Hele konsernet
Styret
Konsernsjef
FNs bærekraftsmål
Se tabell i Kap 3.3 KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter - Interessenter og interessentdialog
Internt strategi-dokument, forretningssensitivt.
Oppsummering gis i kapittel 2.1
Kapitalforvaltningsstrategi
Alle
Beskriver investeringsprinsipper, strategi og rammer for allokering, og tilnærming til bærekraft.
Alle investeringer til livselskapet KLP
Styret
Konsernsjef
FNs bærekraftsmål, FNs Global Compact
Se tabell i Kap 3.3 KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter - Interessenter og interessentdialog
Internt strategi-dokument, forretningssensitivt.
Oppsummering gis i kapittel 2.2
Målbilder bærekraft
E1, E4, E5, S1, S4, G1
KLPs mål og tiltak for å oppfylle bærekrafts-målene i konsern- og kapitalforvaltningsstrategien.
Hele konsernet
Definert konserndirektør eller adm.dir. i datterselskap
Definert leder
FNs bærekraftsmål
Ikke relevant
Internt strategi-dokument.
Oppsummering av målbilder gis under hvert tema i kapittel 3.3
Retningslinje for investeringsrisiko
Alle
Fastsetter krav til styring av investeringsrisiko, herunder bærekraftsrisiko. Den definerer grunnleggende prinsipper, prosesser, risikovilje, og roller og ansvar.
Livselskapet KLP
Styret
Konsernsjef
Ikke relevant
Internt styrings-dokument
Retningslinje for forsikringsrisiko
Alle
Fastsetter krav til styring av forsikringsrisiko og definerer prinsipper, prosesser, risikovilje, og roller og ansvar. Omtaler bærekraft som en faktor som må inngå i vurderingene av forsikringsrisiko.
Livselskapet KLP
Styret
Konsernsjef
Ikke relevant
Internt styrings-dokument
Retningslinje for KLP som ansvarlig investor
E1, E4, E5, S4, G1
KLPs tilnærming til ansvarlighet og bærekraft i investeringene
Investeringer
Styret
Konsernsjef
FNs bærekraftsmål
UN Global Compact
PRI
Ikke relevant
Tilgjengelig på klp.no
Retningslinje for etikk
S1, G1
Fastsetter prinsipper for hvordan ansatte skal utføre sine oppgaver og ivareta sin rolle for KLP
Alle ansatte
Styret
Konsernsjef
FNs bærekraftsmål
Ikke relevant
Tilgjengelig på klp.no
Reglement for varsling
S1, G1
Beskriver hvordan ansatte skal gå frem for å varsle, samt arbeidsgivers saksbehandling av varsel. Legger vekt på forbud mot gjengjeldelse, slik at varsler skal kunne føle seg trygg og ivaretatt.
Alle ansatte
Styret
Konsernsjef
FNs bærekraftsmål
Arbeidsmiljøloven, kapittel 2A
Ikke relevant
Internt dokument, ikke av interesse for offentligheten.
Informasjon om varsling er tilgjengelig på klp.no
Prinsipper for samfunnsansvarlig leverandøratferd
E5, G1
Forventninger til KLPs leverandører
Innkjøp
Konsernsjef
Konserndirektør Økonomi & finans
FNs bærekraftsmål
ILOs konvensjoner
Etisk Handel Norge
Oslo komune og "Oslomodellen"
Ikke relevant
Tilgjengelig på klp.no
KLPs forventninger som eier
Alle ESRS-er
Selskaper skal ha lønnsomme forretningsmodeller som ikke er til skade for mennesker og miljø, og som bidrar til å nå verdens mål for en bærekraftig fremtid.
Investeringer
Konsernsjef
Konserndirektør Økonomi & finans, Adm.dir. for KLP Kapitalforvaltning
FNs bærekraftsmål
Ikke relevant
Tilgjengelig på klp.no
Reglement for hvordan KLP reduserer sin påvirkning på miljø
E1, E4, E5
Beskrive tilnærming og rammer for hvordan KLP skal redusere miljøpåvirkning fra egen drift
Egen drift
Konsernsjef
Konserndirektør Virksomhetsstyring
Miljøfyrtårn
Ikke relevant
Tilgjengelig på klp.no
3.5. Klima, miljø og natur
EU-taksonomien
EU-taksonomien er et klassifiseringssystem for å definere bærekraftige økonomiske aktiviteter. EU-taksonomien har en nøkkelrolle i EUs klimastrategi og oppnåelse av EUs klimamål, med formål å tydeliggjøre for investorer og kunder hvilke aktiviteter som er bærekraftige og bidra til å dra kapital i deres retning. For at en økonomisk aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig og være forenelig med taksonomien, må den oppfylle tre kriterier:
Bidra vesentlig til ett eller flere av de seks miljømålene (tekniske kriterier)
Ikke påføre vesentlig skade på noen av de andre miljømålene (Do no significant harm-kriteriet)
Oppfylle sosiale og styringsmessige minimumskrav (MSS)
KLP har som overordnet mål å bidra til at verden når målene i Parisavtalen. Som konsern har vi flere muligheter til å bidra i klimaomstillingen og vi jobber aktivt både for å redusere vårt klimaavtrykk og øke vårt positive bidrag til omstillingen. Vår klimastrategi fastsetter konkrete målsettinger og tiltak for å redusere utslipp fra investeringsporteføljen, og det er utarbeidet målbilder som konkretiserer hvordan for de ulike forretningsområdene i konsernet skal jobbe med klima.
KLP jobber kontinuerlig med å integrere bærekraft i virksomhetsprosesser og produktutvikling. Taksonomien en naturlig standard å legge til grunn i dette arbeidet. Vi ser standardisering som en styrke i det globale klimaarbeidet og benytter taksonomiens definisjoner og kriterier i investeringer og i produktutvikling når det er mulig og hensiktsmessig.
KLPs klimastrategi fokuserer på å redusere finansierte utslipp fra investeringsporteføljen og øke andelen selskaper som har en vitenskapsbasert omstillingsplan i henhold til SBTi sin «near term»- standard for vitenskapsbaserte klimamål for finansinstitusjoner. Det er rimelig å anta at tiltak som støtter opp om disse målene over tid også vil føre til at andelen av investeringene som er forenlige med taksonomien vil øke, da selskapenes aktiviteter vris i en mer bærekraftig retning.
I utvelgelse av og i dialog med eksterne forvaltere og selskaper er taksonomien et godt utgangspunkt for å forstå hvordan de jobber helhetlig med bærekraft og i hvilken grad investeringene er bærekraftige i henhold til taksonomien. Gjennom dialog forsøker vi å påvirke forvaltere og selskaper til å tilpasse sine aktiviteter i en bærekraftig retning og å rapportere i tråd med kravene i taksonomien.
Vi jobber kontinuerlig med å gjøre byggene i vår eiendomsportefølje mer bærekraftige og energieffektive. Vi ønsker å øke andelen av eiendommer som er bærekraftige i henhold til taksonomien og vil derfor i økende grad prioritere tiltak for å løfte eiendommer som er nært å tilfredsstille taksonomi-kriteriene, og dermed kan bli forenlige med taksonomien.
I 2024 lanserte KLP et nytt forsikringsprodukt for kommuneeiendom. Forsikringsproduktet er utviklet basert på kriteriene i taksonomien og skal insentivere kommuner til mer sirkulære valg i forsikringsoppgjør. I tiden fremover vil KLP fortsette arbeidet med å sikre at dette og andre forsikringsprodukter for eiendom er forenelige med kriteriene i taksonomien.
Kommer og fylkeskommuner kan søke om grønt lån til prosjekter med en tydelig og dokumentert klima- og miljøeffekt. Etter en revidering av kriteriene for grønne lån i slutten av 2024 har vi innført krav om dokumentasjon av arealbruk til nybygg. Dette gir oss et bedre grunnlag for å vurdere om grønne lån til nybygg er forenlige med kriteriene i taksonomien.
Vi legger til grunn at alle KLPs aktiviteter oppfyller taksonomiens sosiale og styringsmessige minimumskrav. I KLP-konsernet fremmer vi grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som investor, arbeidsgiver og innkjøper. Våre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold følger OECDs aktsomhetshjul.
Investor: Vi jobber kontinuerlig for ansvarlighet i våre investeringer og i næringslivet for å redusere bærekraftsrisiko og bidra til velfungerende og effektive kapitalmarkeder. KLP overvåker investeringene for brudd på internasjonale normer og konvensjoner fra FN, ILO og OECD, som beskrevet i våre retningslinjer for KLP som ansvarlig investor og bruker eierskapsutøvelse for å påvirke selskaper i en mer bærekraftig retning. Se kapittel 2.2 «Trygg og konkurransedyktig pensjonssparing» for mer informasjon om KLPs arbeid som ansvarlig investor.
Arbeidsgiver: Vi har et sterkt fokus på å være en ansvarlig arbeidsgiver og ivareta grunnleggende menneskerettigheter, personvern, helse, miljø og sikkerhet for våre ansatte. Se Egen arbeidsstyrke for mer informasjon om hvordan vi sikrer gode arbeidsforhold.
Innkjøper: I våre prinsipper for samfunnsansvarlig leverandøradferd er ILOs konvensjoner sentrale. Vi gjennomfører årlige aktsomhetsvurderinger av alle faste og vesentlige leverandører med en risikobasert tilnærming:
Nivå 1: Automatisert vurdering basert på bransje og lokasjon.
Nivå 2: Detaljert vurdering ved høy risiko, stor verdi eller høyrisikoliste. Leverandøren besvarer en standard spørreundersøkelse.
Nivå 3: Direkte vurdering ved høy risiko etter nivå 2 eller spesielle forhold. Vi kommuniserer med leverandører om høy risiko knyttet til menneskerettigheter og følger opp deres arbeid.
Økonomisk kriminalitet: Vi har nulltoleranse for økonomisk kriminalitet. Se Forretningsskikk for mer informasjon om hvordan vi bekjemper økonomisk kriminalitet.
Som konsern har vi flere ulike aktiviteter som kan være forenlige med taksonomien. Vi rapporterer taksonomi-brøker, som viser hvor stor andel av aktivitetene våre som er forenlige med taksonomien, for konsernet og hvert av selskapene i konsernet separat. KLP er investert i over 9 600 selskaper over hele verden og er derfor avhengige av data fra dataleverandører for å kunne vurdere og rapportere i tråd med taksonomien. Etter hvert som modenhet og bevissthet rundt EU-taksonomien øker, og flere selskaper blir omfattet av CSRD, forventer vi bedre datakvalitet og -tilgang ettersom det blir flere rapporterende selskaper.
KLP har rapportert i henhold til taksonomien siden 2022, men hadde første pålagte taksonomi-rapportering for regnskapsåret 2023. Da beregnet vi konsernets taksonomibrøk med utgangspunkt i konsernets balanse. For regnskapsåret 2024 er KLP, gjennom CSRD, pålagt å ta inn taksonomien i bærekraftsrapporteringen i konsernets årsrapport. Beregningen av konsernets taksonomibrøk er endret slik at den tar utgangspunkt i konsernets inntekter, og ikke balanse. Dette gir noe utslag i hvordan de ulike aktivitetene i konsernets vektes i beregningen av konsernets taksonomibrøk. Av KLPs konsernets totale inntekter er 5,3 prosent forenlige med taksonomien, og 2,3 prosent forenlig med taksonomien basert på investeringsutgifter. Dette er en liten endring fra 2023, men brøkene er ikke direkte sammenlignbare fordi fjorårets brøker var beregnet med utgangspunkt i balansen. Endringen kan således skyldes kun endret metodikk, men også økt tilgang til data fra investeringer og at flere aktiviteter har blitt bærekraftige i henhold til taksonomien. Diagrammet «Selskapenes bidrag» viser hvor mye de ulike selskapenes bidrag inn til konsernbrøken er.
Metode for taksonomiberegninger
Dette kapitlet beskriver hvordan de ulike taksonomibrøkene som inngår i KLP-konsernets taksonomirapportering er beregnet.
Verdipapirinvesteringer
Noterte verdipapirer
I taksonomiberegningen for noterte verdipapirer bruker vi først og fremst data fra MSCI, mens vi bruker data fra Nordic Trustee for nordiske obligasjonsutstedere.
Omfattet av taksonomien
I henhold til forordningen skal vurderingen og rapporteringen om hvorvidt en investering er omfattet av taksonomien baseres på data kun fra selskaper som er underlagt EUs regnskapsdirektiv (Directive (EU) 2013/34) paragraf 19a og 29a. Disse selskapene utgjør en begrenset del av KLPs totale investeringsportefølje, da en stor andel av investeringene er i ikke-europeiske selskaper. Det er fortsatt kun en liten andel av rapporteringspliktige selskaper som rapporterer taksonomidata. For selskaper som ikke har rapportert taksonomidata beregner MSCI taksonomibrøker basert på en vurdering av om, og eventuelt hvor stor andel av, et selskaps inntekter som kommer fra aktiviteter som er omfattet av taksonomien. Vi inkluderer disse taksonomibrøkene i våre beregninger for å øke datadekningen benytter vi estimater utarbeidet av MSCI for å kunne si om et selskap har aktiviteter underlagt taksonomiens kriterier eller ikke. For å utarbeide estimater vurderer MSCI om, og eventuelt hvor stor andel av, et selskaps inntekter som kommer fra aktiviteter som er omfattet av taksonomien.
Hvor stor andel av markedsverdien som er omfattet beregnes ved å vekte hvert selskap med sin vekt i porteføljen multiplisert med andel av inntektene til selskapet som er omfattet.
Forenelig med taksonomien
I vurderingen av hvorvidt verdipapirinvesteringer er forenlige med taksonomien baserer vi oss på rapportert data og ikke estimater. Der hvor det er tilgjengelig, henter vi ut data på selskapets inntekter («turnover») og investeringsutgifter («capex») som er forenlige med taksonomien. Investeringer hvor data ikke er tilgjengelig, anses ikke å være forenlig med taksonomien.
Hvor stor andel av markedsverdien som er forenlig med taksonomien beregnes ved å vekte hvert selskap med sin vekt i porteføljen multiplisert med andel av inntektene til selskapet som er omfattet.
For å rapportere i tråd med malene for taksonomirapportering, beregner vi også summen av markedsverdi som er forenlig basert på selskapets investeringsutgifter («capex»).
For å klassifisere selskaper i henhold til kategoriene i malen i (EU 2021/2178) anneks III har vi gjort følgende antagelser:
Finansielle og ikke-finansielle selskaper: Klassifiseringen baseres på sektorkoder som GICS, NACE eller andre sektorkoder
Selskaper i EU og utenfor EU: Klassifiseringen baseres på hvor selskapet er skattemessig registrert
Selskaper underlagt regnskapsdirektivet (EU2013/34) paragraf 19a og 29a: Klassifiseringen baseres på data fra MSCI eller ved bruk av egen vurdering gitt inntektsdata fra selskapene. I vår egen vurdering antar vi at selskaper med nettoomsetning på 580 millioner kroner er underlagt regnskapsdirektivet. Samtlige av selskapene er børsnoterte, og vil være selskap av allmenn interesse, men vi har ikke kontrollert for om selskapet har over 500 ansatte. Dette vil føre til en overrapportering av selskaper som er omfattet av taksonomien. Siden enkelte av selskapene ikke faktisk er omfattet og følgelig heller ikke rapporterer i tråd med taksonomien, vil de bidra med null-verdier i telleren i forenlig-brøken. Vi jobber med våre dataleverandører for å få bedre datadekning på dette punktet.
Grunnlaget til taksonomitabellene for investeringer er basert på selskapenes innrapporterte tall til våre dataleverandører. Datagrunnlaget bærer preg av delvis ufullstendig rapportering, da en del selskap har rapportert på hvor stor andel av selskapenes aktiviteter som er forenlig med taksonomien, uten å spesifisere hvilke miljømål som selskapenes aktiviteter er forenlige med. Vi ønsker å ha en forsiktig tilnærming til de innrapporterte tallene og tar utgangspunkt i at underliggende selskaper i investeringsporteføljen som ikke har spesifisert miljømål til sine aktiviteter, anses som omfattet av taksonomien, og ikke forenlig med taksonomien i våre beregninger. Dette lager avvik i delen om «Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av telleren i KPI-en» i taksonomitabellene for KLP Skadeforsikring, KLP Kapitalforvaltning og KLP Livselskapet.
Unoterte verdipapirer
Unoterte verdipapirer består blant annet av unoterte aksje- og gjeldsfond, og investeringer som er klassifisert som tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter i regnskapet. Det er forholdsvis lite data tilgjengelig for disse investeringene, og KLP er kontinuerlig i dialog med forvaltere for å få tilgang på mer data og data av bedre kvalitet. For å inntas i beregningen av taksonomibrøkene må selskapene være underlagt NFRD, hvilket de fleste unoterte investeringene ikke er. KLP har derfor antatt at disse investeringene ikke er omfattet av taksonomien, og de vil dermed telle som null i telleren i brøken.
Utlån
KLP gir i hovedsak to typer lån som er relevante under taksonomien: boliglån til privatpersoner bosatt i Norge og lån til norske kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og offentlig tilknyttede selskaper. Følgende forutsetninger ligger til grunn for taksonomiberegning for utlån:
Alle boliglån er inkludert.
I tråd med artikkel 7 (EU 2021/2178) i utfyllende bestemmelser har vi ekskludert alle eksponeringer mot myndigheter og sentralbanker fra nevneren og telleren, mens derivater, kontanter og andre finansielle instrumenter er inkludert i nevneren, men ekskludert fra telleren.
All eksponering mot kommuner, både via utlån og verdipapirer, er inkludert i nevneren.
Vi forutsetter at grønne lån som et produkt til kommuner kan være omfattet av taksonomien og inkluderer disse i beregningen av taksonomiforenlig aktivitet, da disse har et definert formål.
Vurderingen av om grønne lån til kommuner er forenlige med taksonomien er begrenset til utlån til nybygg og renovasjon av bygg. Disse to formålene utgjør hovedandelen av grønne lån, og det er denne kategorien hvor vi har data til å vurdere oppfyllelse av de tekniske kriteriene.
Grønne lån til kommuner
Denne utlånskategorien er lån til prosjekter med positive klima- eller miljøeffekter. Grønne lån ytes til kommuner, fylkeskommuner og offentlig relaterte bedrifter. Eksempel på prosjekter er rehabilitering av bygg, investering i vann og avløp samt investering i ladeinfrastruktur. Prosjektet må tilfredsstille forhåndsdefinerte kriterier.
I taksonomivurderingen deles lånene inn i forskjellige lånekategorier for å ses opp mot de tekniske kriteriene i EU taksonomien. Majoriteten av de grønne lånene er i kategorien «nybygg», og vesentlig bidrag til miljømål 1 blir vurdert opp mot de tekniske kriteriene for taksonomiaktiviteten «7.1 Construction of new buildings». I tillegg vurderes kriteriene for å ikke påføre vesentlig skade på noen av de andre miljømålene ved å kartlegge fysisk klimarisiko knyttet til bygg i tillegg til kriteriene for de øvrige miljømålene.
For 2024 vurderer vi at 0 prosent av grønne lån til kommuner er forenlige med taksonomien. Dette skyldes primært mangel på dokumentasjon for å sikre at lånene oppfyller de tekniske kriteriene. Etter en revidering av kriteriene for grønne lån i slutten av 2024, har vi innført krav om dokumentasjon av arealbruk til nybygg. Dette gir oss fremover et bedre grunnlag for å vurdere om grønne lån til nybygg er i tråd med taksonomien fremover.
Boliglån
Boliglån til privatmarkedet finansierer kjøp av boliger og er dermed omfattet av taksonomien under aktiviteten 7.7. «Acquisition and ownership of buildings». I den tekniske screeningsprosessen blir boliglånet vurdert mot de tekniske kriteriene for målet vesentlig bidrag til «Begrensning av klimaendringer». Vi vurderer at alle boliglån til småhus og leiligheter med energimerke A eller som anses å være innenfor topp 15 prosent av de mest energieffektive boligene nasjonalt bidrar til en vesentlig positiv påvirkning. For å vurdere topp 15 prosent mest energieffektive boliger nasjonalt baserer vi oss på data fra Eiendomsverdi AS. For boliger bygget før 31.12.2020 samler Eiendomsverdi inn data om energieffektivitet for boligene i Norge, og analyserer energibruksdata for en stor gruppe boliger og identifiserer grensen for de øverste 15 prosentene. Grensene er funnet med 140 kWh/m2 per år for småhus og 120 kWh/m2 per år for boligblokker.
For å vurdere «ingen betydelig skade» (DNSH)-kriteriene på miljømålet «klimatilpasning» har vi gjennomført en klima-og-sårbarhetsanalyse i tråd med kravene i Anneks A i taksonomiforordningen (EU 2021/2139). Klima-og sårbarhetsanalysen tar utgangspunkt i hele boliglånsporteføljen. Datagrunnlaget er innhentet fra Eiendomsverdi AS og inneholder risikotall for flom, ras og overvann for eiendommene i porteføljen. For de boliglånene som er vurdert til å vesentlig bidra til «begrensning av klimaendringer», så er det svært få av disse som er utsatt for vesentlig fysisk klimarisiko. KLP Banken vil fremover vurdere mulige tiltak for de boligene i boliglånsporteføljen som er utsatt for fysisk klimarisiko.
For boliger utsatt for fysisk klimarisiko er det lagt inn et fall i boligprisen for å se hvordan belåningsgraden for disse lånene påvirkes. De ulike prisfallscenarioene tar for seg belåningsgraden med dagens prisnivå, ved 10 prosent, 20 prosent og 30 prosent prisfall. Dette er gjort for å avdekke hvordan de klimarisikoutsatte boligene vi finansierer vil tåle et prisfall.
I 2024 har vi fått tilgang til data om risiko for overvann for boliglånsporteføljen. Dette, i tillegg til mer kartlegging og bedre datakvalitet, har ført til at en større andel av porteføljen nå anses å være utsatt for en eller annen form for fysisk klimarisiko. Totalt er omtrent 40 prosent av den totale boliglånsporteføljen i større eller mindre grad eksponert for de fysiske klimarisikoene vi har vurdert (også inkludert aktsomhetsområder). Analysen viser også at klimarisikoutsatte boliger som får et fall i boligpriser får en høyere belåningsgrad (lån med pant i bolig i prosent av forsvarlig verdigrunnlag). Prisfall ved en klimahendelse kan føre til at bankens pant forringes, noe som øker bankens risiko for tap dersom kunden misligholder boliglånet sitt og banken ikke lengre har dekning for lånet. Mulige risikoreduserende tiltak for denne risikoen kan være å kreve en lavere belåningsgrad på boliger som er utsatt for klimarisiko, eller raskere nedbetalingstid på lånet.
Alle boliglån med energimerke A, eller som inngår i topp 15 prosent av de mest energieffektive boligene, og som oppfyller DNSH-kriteriene, vurderes derfor til å være forenlige med taksonomien.
Eiendom
I praksis vil de fleste aktivitetene til KLP Eiendom være omfattet av taksonomien. Basert på en vurdering av aktiviteter og prosjekter i 2024 er det kun «7.7 «Kjøp og eierskap av bygg» (Acquisition and ownership of buildings) som er relevant for årets beregning. For de andre aktivitetene innen kategorien «Construction and real estate activities» har det i) ikke vært aktiviteter eller prosjekter i år som antas å være forenlige med taksonomien, og ii) vi kan ikke hente ut nødvendig data for å vurdere om aktivitetene eller prosjektene er forenlige med taksonomien.
I beregningene har vi forutsatt at leieinntekter er omfattet av taksonomien og ikke andre driftsrelaterte inntekter. Dette medfører at 99 prosent av inntektene er omfattet av taksonomien.
Leieinntekter
Aktiviteten 7.7 kjøp og eierskap av bygg kan være bærekraftig ved å bidra vesentlig til miljømålene «Begrensning av klimaendringer» og «Tilpasning til klimaendringer». På lik linje som for boliglån vurderes oppfyllelse av de tekniske kriteriene for begrensning av klimaendringer ved å vurdere byggenes primærenergibehov eller energimerke, som baseres på grenseverdier målt i kWh/m2 oppvarmet BRA per år.
Bygg oppført før 31.12.2020 kan oppfylle kriteriet dersom de har en energiklasse som er blant topp 15 prosent av alle bygg innenfor samme nasjon eller region. Vi har benyttet ulike kilder for å definere terskelverdien for topp 15 prosent for bygg i ulike land:
Norge: NVE har i et notat til olje- og energidepartementet fra 2023 beregnet terskelverdier for energiforbruk per kvadratmeter for å definere topp 15 og 30 prosent. Vi benytter terskelverdiene for topp 15 prosent for ulike bygningskategorier i våre beregninger.
Sverige: Interesseorganisasjonen «Fastighetsägarna» har utarbeidet egne grenseverdier for å definere topp 15 prosent. Disse tar også utgangspunkt i energiforbruk per kvadratmeter og her bruker vi 80 kWh/m2 som terskelverdi for kontorbyggene i porteføljen.
Danmark: Interesseorganisasjonen «Rådet for Bæredyktig Byggeri» har utarbeidet veiledere til vurdering av taksonomiaktiviteter som blir benyttet for rapportering av de danske eiendommene. Der anses det at bygg oppført før 31.12.2020 og innehar energimerke C eller bedre, oppfyller kriteriene.
For bygg oppført etter 31.12.2020 blir beregnet utifra levert energi i henhold til energimerkeordningen. Bygg som er innenfor de forskjellige terskelverdiene vurderes til å bidra vesentlig til miljømålet «begrensning av klimaendringer».
For å vurdere kriteriene for å ikke påføre vesentlig skade på noen av de andre miljømålene er det gjennomført en klimarisikovurdering i tråd med kravene i anneks A (EU 2021/2178). Vurderingene er i første rekke basert på informasjon hentet inn over tid fra driftsorganisasjonen om hendelser og skader knyttet til naturskade. Det er også utarbeidet en porteføljevurdering basert på kartverktøy og modeller som gir indikasjon på fremtidig risiko knyttet til klimaendringer. Se kapittel 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer – Klimarisiko, for nærmere detaljer om KLP Eiendoms klimarisikoanalyse.
KLP Eiendom omfattes av overordnede føringer i konsernet som dokumenterer overholdelse av taksonomiens krav til sosiale minimumskrav. Videre forutsetter vi at alle bygg KLP eier, men ikke drifter selv, ikke er forenlige med taksonomien fordi vi ikke kan garantere for at byggene oppfyller de sosiale og styringsmessige minimumskravene i. Dette gjelder først og fremst hoteller. Ved å gå i dialog med leietakere vil det i fremtiden kunne være mulig å dokumentere samsvar med disse kriteriene også for eiendommer der vi ikke har egen drift.
Investeringsutgifter
I nevneren i brøken investeringsutgifter inngår anlegg under utførelse i balansen.
De mest relevante aktivitetene for KLP Eiendom knyttet til investeringsutgifter er «7.1 Oppføring av bygninger», «7.2 Renovasjon av eksisterende bygg» og «7.7 Kjøp og eierskap av bygg». Per i dag er det ingen investeringsutgifter som er dokumentert å være forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter, så vår vurdering er at ingen av våre pågående prosjekter oppfyller taksonomikriteriene.
Driftskostnader
Nevneren i brøken for driftskostnader omfatter direkte, ikke-balanseførte kostnader knyttet til
renovering, vedlikehold og reparasjoner samt alle andre direkte utgifter knyttet til løpende vedlikehold av eiendom, anlegg og utstyr som forestås av foretaket eller av en tredjepart. Utdraget fra regnskapet omfatter kontotype vedlikeholdskostnader.
Aktuelle taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter som er relevant for KLP Eiendom kan eksempelvis være «7.3 Installasjon og drift av energieffektivtiseringsutstyr», «7.5 Installasjon og drift av instrumenter for kontroll av bygningers energiutnyttelse» og 7.7 «Kjøp og eierskap av bygg». For 2024 er det i selskapets regnskap ikke mulig å skille ut andelen av driftsutgifter knyttet til aktiviteter som kan tenkes å oppfylle miljøkriteriene. Det er også uklart hvordan komponentkravene til energieffektivt utstyr skal tolkes, da disse viser til bygningsenergidirektivet fra 2010 som ikke er innført i Norge. Da disse aktivitetene dekker en snever del av de postene som utgjør driftsutgiftene til selskapet er det forventet at andelen som eventuelt kunne utgjort taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter ville vært lav sammenliknet med de totale driftsutgiftene. I rapporteringen for 2024 settes teller derfor til 0.
Forsikringsinntekter
Følgende forutsetninger ligger til grunn for taksonomiberegningen for forsikringsinntekter:
Nevneren i brøken er total forsikringsinntekt fratrukket forsikringsinntekt fra livsforsikringer.
Vi forutsetter at alle forsikringskategorier vi tilbyr, utenom alminnelig ansvarsforsikring og livsforsikring, kan være omfattet av taksonomien
Vår vurdering er at samtlige forsikringsprodukter vi tilbyr innenfor disse kategoriene gir dekning for minst én klimarelatert risiko og dermed er omfattet av taksonomien.
I henhold til EU-kommisjonens veiledning fra 2023 skal kun de delene av premieinntektene som kan direkte tilskrives dekning for klimarelaterte hendelser, tas med i beregning av henholdsvis taksonomiomfattet og taksonomi-forenelig forsikringsinntekt. Denne veiledningsteksten er blitt tolket svært ulikt av ulike forsikringsselskaper, og en arbeidsgruppe i regi av Finans Norge har forsøkt å komme fram til en felles norsk tolkning av veiledningen. Denne ble ferdigstilt i desember 2024, og vi har ikke rukket å etablere en metodikk for å beregne klimarelatert andel av premien for alle de aktuelle forsikringskategoriene i etterkant av dette. I rapporteringen av premieinntekt som omfattes av taksonomien for 2024 inkluderer vi derfor bare naturskadepremien, som dekker en rekke skadeårsaker nevnt i taksonomiforordningens oversikt over klimarelaterte hendelser.
Det er en rekke kriterier på ulike nivå som må oppfylles for at premieinntekt skal kunne regnes som forenelig med taksonomien. Noen av kriteriene retter seg mot prisingsmodeller og vilkår for forsikringsproduktene, og noen kriterier svares ut på overordnet nivå for selskapet som helhet. Felles for kriteriene er at de har som hensikt å innrette skadeforsikringsaktiviteten slik at den bidrar til å styrke samfunnets tilpasning til et endret klima.
Vår vurdering er at vi oppfyller de mer overordnede kriteriene. Blant annet har vi et omfattende program for skadeforebygging, særlig rettet mot kunder i offentlig sektor og bedriftsmarkedet. Vi tilbyr forsikringsdekninger for de fleste natur- og klimarelaterte skader kundene våre kan oppleve i dag, og vi vurderer fortløpende behovet for nye eller utvidede dekninger. Vi legger stor vekt på å yte god og effektiv bistand til kundene våre når de opplever skade, noe som bekreftes i de gode resultatene vi har i tilfredsundersøkelser etter skadeoppgjørsprosesser. Videre deler vi skadedata fra natur- og vannrelaterte skader med kommuner og andre relevante myndigheter i samarbeid med Finans Norge, slik at de som har ansvar for regulering, klimatilpasning og opprustning av offentlig infrastruktur kan bruke det historiske skadebildet i beslutningsprosesser.
Vær- og klimarelatert risiko inngår i selskapets samlede risikovurderinger. Gjennom skadehistorikk preger slik risiko også premiefastsettelsen til hver enkelt kunde.
I 2024 har vi arbeidet med flere tiltak som også bidrar til å svare ut kriteriene som retter seg mot de enkelte forsikringsproduktene. Vi styrker klimarisikovurderingen på objektnivå gjennom å integrere en overvannsfaktor i tariffen for viktige eiendomsprodukter fra 1. januar 2025. Arbeidet med klimarisikoanalyse gjøres i sammenheng med et mer omfattende produktutviklingsløp som skal resultere i at klimarisiko og bærekraft i større grad skal prege sentrale forsikringsprodukter.
Siden de nevnte vilkårs- og tariffendringene for enkeltprodukter først trer i kraft 1. januar 2025, vurderer vi at ingen av våre forsikringsprodukter oppfyller alle de tekniske kriteriene for skadeforsikring i EU-taksonomien ved utgangen av rapporteringsåret 2024. Vi forholder oss til veiledningen om at bare klimarelatert andel av premieinntektene skal tas med i beregningen i premieinntekt som er forenelig med taksonomien. Dette får likevel ingen praktisk betydning for beregningen for dette rapporteringsåret. Andelen forsikringsinntekt som er forenelig med taksonomien settes til 0 for 2024.
KLP-konsernet
For konsernet rapporterer vi andelen inntekter som er omfattet av og forenlig med kriteriene i taksonomien. Taksonomibrøken blir utregnet basert på «mixed-group table» i appendix II fra commission note (2024/6691).
KLP-konsernets taksonomibrøker og tilhørende taksonomitabeller er basert på taksonomibrøker for henholdsvis morselskapet og datterselskapene. Disse vil bli presentert hver for seg i dette kapittelet.
Eiendelene som inngår i konsernbrøken er beregnet basert på mor- og datterselskapenes økonomiske aktiviteter. For å beregne hvor stor andel som hver økonomisk aktivitet skal vektlegges i konsernets grønne brøk, benytter vi forholdet mellom inntektene for hver aktivitet, opp mot konsernets totale inntekter.
Obligatoriske taksonomitabeller
Mixed-group table 2024
Revenue
Proportion of total group revenue (A)
KPI turnover based (B)
KPI CapEx based (C)
KPI turnover based weighted (A*B)
KPI CapEx based weighted (A*C)
A. Financial activities
42 516 967 392
88 %
Livsforsikring*
36 766 972 202
76 %
2,2 %
2,7 %
1,7 %
2,0 %
Banken
2 648 902 330
5 %
4,0 %
4,0 %
0,2 %
0,2 %
Skadeforsikring**
3 067 681 324
6 %
0,4 %
0,5 %
0,0 %
0,0 %
Kapitalforvaltning
33 411 536
0 %
3,2 %
3,4 %
0,0 %
0,0 %
B. Non-financial activities
5 914 971 596
12 %
Eiendom
5 914 971 596
12 %
27 %
0 %
3,3 %
0,0 %
Total revenue on the group
48 431 938 988
100 %
Average KPI turnover based
Average KPI CapEx based
Average KPI of the Group
5,3 %
2,3 %
*Eiendomsinvesteringene og investeringer i datterselskapene inngår ikke i brøken for Livsforsikring i mixed-group table.
**Brøken til Skadeforsikring er vektet i henhold til hvor stor andel av de forenlige inntektene fra Skadeforsikrings investeringsportefølje er, sammenlignet mot totale inntekter.
KLP
Morselskapet KLP (livselskapet) skal rapportere andelen av investeringer som er omfattet av og forenlig med kriteriene i taksonomien. Dette er beskrevet i artikkel 6 og anneks IX i utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen (EU 2021/2178) om rapporteringskrav for forsikring og reassuranse.
Eiendelene som inngår i telleren i KLPs taksonomibrøk er:
Eiendomsinvesteringer. For investeringseiendom har vi brukt brøken fra leieinntekter fra byggene. Vi har regnet KLPs verdi av omfattede og forenlige eiendomsinvesteringer som brøkene ganget med balanseverdien av eiendomsinvesteringer.
Utlån. Her inngår lånekategoriene «boliglån» og «grønne lån til kommuner og fylkeskommuner» på KLPs balanse.
Verdipapirinvesteringer. Alle verdipapirinvesteringer på KLPs balanse inngår i vurderingen.
Eierandeler i datterselskapene. For å beregne verdien fra eierskap i datterselskapene som skal inngå i telleren til KLP har vi brukt døtrenes egne brøker og multiplisert med balanseverdien av datterselskapene:
For KLP Banken har vi brukt bankkonsernets grønne brøk (GAR).
For KLP Skadeforsikring har vi brukt selskapets brøk for forsikringsinntekter, siden dette gir det best beskrivende bildet av selskapets virksomhet.
For KLP Kapitalforvaltning har vi brukt selskapets brøk, som kun inkluderer forvaltningskapital på KLP Kapitalforvaltnings egen balanse og ekskluderer KLPs og eksterne kunders forvaltningsmidler.
Obligatoriske taksonomitabeller
Investeringer
Andel i prosent
Verdi i millioner kroner
Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investeringer i foretak
Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter, med følgende vekter for investeringer i foretak
Basert på omsetning
5,12 %
Basert på omsetning
42 181
Basert på investeringsutgifter
2,35 %
Basert på investeringsutgifter
19 260
Prosentdelen av eiendelene som dekkes av KPI-en, i forhold til forsikrings- eller gjenforsikringsforetakenes samlede investeringer (samlede eiendeler under forvaltning). Unntatt investeringer i offentlige enheter.
95,42 %
Pengeverdien av eiendelene som dekkes av KPI-en. Unntatt investeringer i offentlige enheter.
824 368
Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av nevneren i KPI-en
Prosentdelen av derivater i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en. Dekningsgrad
-0,53 %
Derivatenes verdi i pengebeløp.
-4 387
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU
For ikke-finansielle foretak
30,50 %
For ikke-finansielle foretak
251 425
For finansielle foretak
2,66 %
For finansielle foretak
21 948
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU
For ikke-finansielle foretak
17,19 %
For ikke-finansielle foretak
141 726
For finansielle foretak
7,90 %
For finansielle foretak
65 104
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU
For ikke-finansielle foretak
17,23 %
For ikke-finansielle foretak
142 076
For finansielle foretak
10,54 %
For finansielle foretak
86 874
Andelen eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
14,51 %
Verdien av eksponeringer mot andre motparter
119 600
Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter
100,00 %
Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter
824 368
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
63,75 %
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien
525 523
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
31,13 %
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige
256 664
Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av telleren i KPI-en
Andelen taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU
For ikke-finansielle foretak
For ikke-finansielle foretak
Basert på omsetning
1,84 %
Basert på omsetning
15 183
Basert på investeringsutgifter
2,33 %
Basert på investeringsutgifter
19 249
For finansielle foretak
For finansielle foretak
Basert på omsetning
0,02 %
Basert på omsetning
194
Basert på investeringsutgifter
0,00 %
Basert på investeringsutgifter
19
Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter
Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter
Basert på omsetning
1,86 %
Basert på omsetning
15 321
Basert på investeringsutgifter
2,35 %
Basert på investeringsutgifter
19 366
Andelen taksonomiforenlige eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Basert på omsetning
0,01 %
Basert på omsetning
69
Basert på investeringsutgifter
0,01 %
Basert på investeringsutgifter
113
Spesifikasjon av telleren i KPI-en etter miljømål
Taksonomiforenlige aktiviteter – forutsatt at aktivitetene vurderes til ikke å være til betydelig skade (DNSH), og de sosiale garantiene vurderes som positive
1) Begrensning av klimaendringer
Omsetning
5,10 %
Omstillingsaktiviteter
0,12 %
Muliggjørende aktiviteter
0,76 %
Investeringsutgifter
2,34 %
Omstillingsaktiviteter
0,16 %
Muliggjørende aktiviteter
1,12 %
2) Tilpasning til klimaendringer
Omsetning
0,01 %
Omstillingsaktiviteter
0,00 %
Muliggjørende aktiviteter
0,00 %
Investeringsutgifter
0,01 %
Omstillingsaktiviteter
0,00 %
Muliggjørende aktiviteter
0,00 %
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
Omsetning
0,00 %
Muliggjørende aktiviteter
0,00 %
Investeringsutgifter
0,00 %
4) Omstilling til en sirkulær økonomi
Omsetning
0,00 %
Muliggjørende aktiviteter
0,00 %
Investeringsutgifter
0,00 %
5) Forebygging og begrensning av forurensning
Omsetning
0,00 %
Muliggjørende aktiviteter
0,00 %
Investeringsutgifter
0,00 %
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer
Omsetning
0,00 %
Muliggjørende aktiviteter
0,00 %
Investeringsutgifter
0,00 %
Gass og kjernekraft
Templates for gass og kjernekraft er beregnet for KLP og KLP Skadeforsikring samlet, som begge rapporterer som forsikringsselskaper.
Template 1 - inntekter
Nuclear energy related activities
1.
The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration and deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
YES
2.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation of new nuclear installations to produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production, as well as their safety upgrades, using best available technologies.
YES
3.
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear installations that produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as their safety upgrades.
YES
Fossil gas related activities
4.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity generation facilitiesthat produce electricity using fossil gaseous fuels.
YES
5.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and operation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels.
YES
6.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and operation of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.
YES
Template 2 - inntekter
Economic activities
Amount and proportion
CCM + CCA
Climate change mitigation (CCM)
Climate change adaptation (CCA)
Amount
%
Amount
%
Amount
%
1.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
3 256 540
0,00 %
3 256 540
0,00 %
0
0,00 %
2.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.27 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
210 001 193
0,04 %
210 001 193
0,04 %
0
0,00 %
3.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
7 613 642 781
1,53 %
7 613 642 440
1,53 %
341
0,00 %
4.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
20 379
0,00 %
20 379
0,00 %
0
0,00 %
5.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity EN 3 EN referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
73 029 781
0,01 %
40 594 121
0,01 %
32 435 660
0,01 %
6.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
3 654 079
0,00 %
3 654 079
0,00 %
0
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-aligned economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
7 647 663 584
0,89 %
7 418 233 677
0,86 %
229 429 908
0,03 %
8.
Total applicable KPI
15 551 268 338
2,47 %
15 289 402 429
2,44 %
261 865 908
0,03 %
Template 3 - inntekter
Economic activities
Amount and proportion
CCM + CCA
Climate change mitigation (CCM)
Climate change adaptation (CCA)
Amount
%
Amount
%
Amount
%
1.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
25 949
0,00 %
25 949
0,00 %
0
0,00 %
2.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.27 EN 4 EN of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
109 035 748
0,70 %
109 035 748
0,70 %
0
0,00 %
3.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
1 125 057 262
7,23 %
1 125 057 262
7,23 %
0
0,00 %
4.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
74 280
0,00 %
74 280
0,00 %
0
0,00 %
5.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
7 440 844
0,05 %
3 752 597
0,02 %
3 688 247
0,02 %
6.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
299 603
0,00 %
299 603
0,00 %
0
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-aligned economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the numerator of the applicable KPI
14 309 334 652
92,01 %
11 140 536 280
71,64 %
3 168 798 372
20,38 %
8.
Total amount and proportion of taxonomy-aligned economic activities in the numerator of the applicable KPI
15 551 268 338
100,00 %
12 378 781 719
79,60 %
3 172 486 619
20,40 %
Template 4 - inntekter
Economic activities
Amount and proportion
CCM + CCA
Climate change mitigation (CCM)
Climate change adaptation (CCA)
Amount
%
Amount
%
Amount
%
1.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
1 699 836
0,00 %
1 699 836
0
0
0
2.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.27 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
1 828 987
0,00 %
1 828 987
0
0
0
3.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
5 492 597
0,00 %
5 492 597
0
0
0
4.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
2 727 915 046
0,53 %
2 727 914 940
0
106
0
5.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
6 564 004 879
1,24 %
6 531 569 220
0
32 435 659
0
6.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated EN 6 EN Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
289 026 738
0,06 %
289 026 738
0
0
0
7.
Amount and proportion of other taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
170 830 628 374
26,83 %
169 149 615 090
26,57 %
1 681 013 284
0,27 %
8.
Total amount and proportion of taxonomy eligible but not taxonomy-aligned economic activities in the denominator of the applicable KPI
180 420 596 457
28,67 %
178 707 147 408
28,40 %
1 713 449 049
0,27 %
Template 5 - inntekter
Economic activities
Amount
Percentage
1.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 1 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
183 962
0,00 %
2.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 2 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.27 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
4 376 789
0,00 %
3.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 3 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
150 731 146
0,04 %
4.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 4 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
75 711
0,00 %
5.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 5 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of EN 7 EN the applicable KPI
32 374 038
0,01 %
6.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 6 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
184 022
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-noneligible economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
433 140 651 761
68,81 %
8.
Total amount and proportion of taxonomy-noneligible economic activities in the denominator of the applicable KPI
433 328 577 429
68,86 %
Template 1 - investeringskostnader
Nuclear energy related activities
1.
The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration and deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
YES
2.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation of new nuclear installations to produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production, as well as their safety upgrades, using best available technologies.
YES
3.
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear installations that produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as their safety upgrades.
YES
Fossil gas related activities
4.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity generation facilitiesthat produce electricity using fossil gaseous fuels.
YES
5.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and operation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels.
YES
6.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and operation of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.
YES
Template 2 - investeringskostnader
Economic activities
Amount and proportion
CCM + CCA
Climate change mitigation (CCM)
Climate change adaptation (CCA)
Amount
%
Amount
%
Amount
%
1.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
222 061
0,00 %
222 061
0,00 %
0
0,00 %
2.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.27 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
3 628 238 289
0,70 %
3 628 238 289
0,70 %
0
0,00 %
3.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
1 832 115 345
0,42 %
1 832 115 345
0,42 %
0
0,00 %
4.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
641 078
0,00 %
641 078
0,00 %
0
0,00 %
5.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity EN 3 EN referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
32 683 552
0,01 %
32 683 552
0,01 %
0
0,00 %
6.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
44 242 688
0,01 %
44 242 688
0,01 %
0
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-aligned economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
14 102 162 343
1,99 %
14 102 162 343
1,99 %
0
0,00 %
8.
Total applicable KPI
19 640 305 355
3,12 %
19 640 305 355
3,12 %
0
0,00 %
Template 3 - investeringskostnader
Economic activities
Amount and proportion
CCM + CCA
Climate change mitigation (CCM)
Climate change adaptation (CCA)
Amount
%
Amount
%
Amount
%
1.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
62 803
0,00 %
62 803
0,00 %
0
0,00 %
2.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.27 EN 4 EN of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
2 406 078 276
12,25 %
2 406 078 276
12,25 %
0
0,00 %
3.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
1 940 157 337
9,88 %
1 940 157 337
9,88 %
0
0,00 %
4.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
669 504
0,00 %
669 504
0,00 %
0
0,00 %
5.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
3 156 500
0,02 %
3 156 500
0,02 %
0
0,00 %
6.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
438 120
0,00 %
437 952
0,00 %
168
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-aligned economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the numerator of the applicable KPI
15 289 742 816
77,85 %
11 071 973 697
77,85 %
4 217 769 119
0,00 %
8.
Total amount and proportion of taxonomy-aligned economic activities in the numerator of the applicable KPI
19 640 305 355
100,00 %
15 422 536 068
100,00 %
4 217 769 287
0,00 %
Template 4 - investeringskostnader
Economic activities
Amount and proportion
CCM + CCA
Climate change mitigation (CCM)
Climate change adaptation (CCA)
Amount
%
Amount
%
Amount
%
1.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
473 622
0,00 %
473 622
0,00 %
0
0,00 %
2.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.27 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
274
0,00 %
274
0,00 %
0
0,00 %
3.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
1 395 456
0,00 %
1 395 456
0,00 %
0
0,00 %
4.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
75 390 518
0,02 %
82 296 249
0,02 %
539 270
0,00 %
5.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
4 325 388 897
0,83 %
4 317 383 729
0,83 %
0
0,00 %
6.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated EN 6 EN Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
541 456 043
0,12 %
541 451 015
0,12 %
0
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
13 566 303 335
6,25 %
13 454 842 377
6,19 %
129 005 399
0,06 %
8.
Total amount and proportion of taxonomy eligible but not taxonomy-aligned economic activities in the denominator of the applicable KPI
45 445 496 251
7,22 %
45 315 951 582
7,16 %
129 544 669
0,06 %
Template 5 - investeringskostnader
Economic activities
Amount
Percentage
1.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 1 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
2
0,00 %
2.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 2 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.27 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
227 404 804
0,12 %
3.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 3 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
71 518 776
0,02 %
4.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 4 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
6 365
0,00 %
5.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 5 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of EN 7 EN the applicable KPI
32 516 398
0,01 %
6.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 6 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
66
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-noneligible economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
9 569 223 279
89,51 %
8.
Total amount and proportion of taxonomy-noneligible economic activities in the denominator of the applicable KPI
564 214 640 617
89,66 %
KLP Kapitalforvaltning
For KLP Kapitalforvaltning rapporterer vi andelen av forvaltningskapitalen som er omfattet av og forenlig med kriteriene i taksonomien. Dette er beskrevet i artikkel 3 og anneks III (anneks IV for taksonomitabell) og i utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen (EU 2021/2178) om rapporteringskrav for kapitalforvaltere. Taksonomibrøken for KLP Kapitalforvaltning baserer seg på eiendelenene i datterselskapets egen balanse.
Andel i prosent
Verdi i millioner kroner
Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investeringer i foretak:
Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter, med følgende vekter for investeringer i foretak:
Basert på omsetning
3,2 %
Basert på omsetning
19
Basert på investeringsutgifter
3,4 %
Basert på investeringsutgifter
20
Prosentdelen av eiendelene som dekkes av KPI-en, i forhold til alle investeringer (samlede eiendeler under forvaltning). Unntatt investeringer i offentlige enheter.
100,0 %
Pengeverdien av eiendelene som dekkes av KPI-en. Unntatt investeringer i offentlige enheter.
584
Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av nevneren i KPI-en
Prosentdelen av derivater i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en. Dekningsgrad
0,0 %
Derivatenes verdi i pengebeløp.
0
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU
For ikke-finansielle foretak
24,1 %
For ikke-finansielle foretak
141
For finansielle foretak
4,3 %
For finansielle foretak
25
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU
For ikke-finansielle foretak
4,7 %
For ikke-finansielle foretak
27
For finansielle foretak
1,2 %
For finansielle foretak
7
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU
For ikke-finansielle foretak
20,1 %
For ikke-finansielle foretak
117
For finansielle foretak
43,1 %
For finansielle foretak
252
Andelen eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
2,6 %
Verdien av eksponeringer mot andre motparter
15
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
88,9 %
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien
519
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
7,3 %
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige
46
Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av telleren i KPI-en
Andelen taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU
For ikke-finansielle foretak
For ikke-finansielle foretak
Basert på omsetning
3,2 %
Basert på omsetning
19
Basert på investeringsutgifter
3,4 %
Basert på investeringsutgifter
20
For finansielle foretak
For finansielle foretak
Basert på omsetning
0,0 %
Basert på omsetning
0
Basert på investeringsutgifter
0,0 %
Basert på investeringsutgifter
0
Andelen taksonomiforenlige eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Basert på omsetning
0,0 %
Basert på omsetning
0
Basert på investeringsutgifter
0,0 %
Basert på investeringsutgifter
0
Spesifikasjon av telleren i KPI-en etter miljømål
Taksonomiforenlige aktiviteter – forutsatt at aktivitetene vurderes til ikke å være til betydelig skade (DNSH), og de sosiale garantiene vurderes som positive
1) Begrensning av klimaendringer
Omsetning
3,2 %
Omstillingsaktiviteter
0,3 %
Muliggjørende aktiviteter
0,9 %
Investeringsutgifter
3,4 %
Omstillingsaktiviteter
0,4 %
Muliggjørende aktiviteter
1,3 %
2) Tilpasning til klimaendringer
Omsetning
0,0 %
Omstillingsaktiviteter
0,0 %
Muliggjørende aktiviteter
0,0 %
Investeringsutgifter
0,0 %
Omstillingsaktiviteter
0,0 %
Muliggjørende aktiviteter
0,0 %
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
Omsetning
0,0 %
Muliggjørende aktiviteter
0,0 %
Investeringsutgifter
0,0 %
4) Omstilling til en sirkulær økonomi
Omsetning
0,0 %
Muliggjørende aktiviteter
0,0 %
Investeringsutgifter
0,0 %
5) Forebygging og begrensning av forurensning
Omsetning
0,0 %
Muliggjørende aktiviteter
0,0 %
Investeringsutgifter
0,0 %
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer
Omsetning
0,0 %
Muliggjørende aktiviteter
0,0 %
Investeringsutgifter
0,0 %
Gass og kjernekraft
Template 1 – inntekter
Nuclear energy related activities
1.
The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration and deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
YES
2.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation of new nuclear installations to produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production, as well as their safety upgrades, using best available technologies.
YES
3.
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear installations that produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as their safety upgrades.
YES
Fossil gas related activities
4.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity generation facilitiesthat produce electricity using fossil gaseous fuels.
YES
5.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and operation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels.
YES
6.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and operation of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.
YES
Template 2 – inntekter
Economic activities
Amount and proportion
CCM + CCA
Climate change mitigation (CCM)
Climate change adaptation (CCA)
Amount
%
Amount
%
Amount
%
1.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
4
0,00 %
4
0,00 %
0
0,00 %
2.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.27 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
5 320
0,00 %
5 320
0,00 %
0
0,00 %
3.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
194 079
0,03 %
194 079
0,03 %
0
0,00 %
4.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
0
0,00 %
0
0,00 %
5.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity EN 3 EN referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
64
0,00 %
27
0,00 %
37
0,00 %
6.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
0
0,00 %
0
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-aligned economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
18 635 859
3,19 %
18 635 552
3,19 %
306
0,00 %
8.
Total applicable KPI
18 835 325
3,22 %
18 834 982
3,22 %
343
0,00 %
Template 3 – inntekter
Economic activities
Amount and proportion
CCM + CCA
Climate change mitigation (CCM)
Climate change adaptation (CCA)
Amount
%
Amount
%
Amount
%
1.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
0
0,00 %
0
0,00 %
0
0,00 %
2.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.27 EN 4 EN of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
2 659
0,00 %
2 659
0,00 %
0
0,00 %
3.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
14 877
0,08 %
14 878
0,00 %
0
0,00 %
4.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
0
0,00 %
0
0,00 %
0
0,00 %
5.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
1
0,00 %
1
0,00 %
4
0,00 %
6.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
0
0,00 %
0
0,00 %
0
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-aligned economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the numerator of the applicable KPI
18 817 788
100,00 %
18 774 612
99,99 %
43 176
0,01 %
8.
Total amount and proportion of taxonomy-aligned economic activities in the numerator of the applicable KPI
18 835 325
100,00 %
18 792 149
99,99 %
43 180
0,01 %
Template 4 – inntekter
Economic activities
Amount and proportion
CCM + CCA
Climate change mitigation (CCM)
Climate change adaptation (CCA)
Amount
%
Amount
%
Amount
%
1.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
2
0,00 %
2
0
0
0
2.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.27 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
2
0,00 %
2
0
0
0
3.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
3
0,00 %
3
0
0
0
4.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
61 172
0,01 %
61 172
0
0
0
5.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
164 890
0,03 %
164 853
0
37
0
6.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated EN 6 EN Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
0
0
0
0
7.
Amount and proportion of other taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
46 024 017
7,88 %
46 023 695
7,88 %
323
0,00 %
8.
Total amount and proportion of taxonomy eligible but not taxonomy-aligned economic activities in the denominator of the applicable KPI
46 250 086
7,92 %
46 249 727
7,92 %
359
0,00 %
Template 5 – inntekter
Economic activities
Amount
Percentage
1.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 1 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
2.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 2 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.27 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
3.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 3 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
1
0,00 %
4.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 4 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
5.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 5 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of EN 7 EN the applicable KPI
36
0,00 %
6.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 6 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-noneligible economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
519 201 449
88,86 %
8.
Total amount and proportion of taxonomy-noneligible economic activities in the denominator of the applicable KPI
519 201 487
88,86 %
Template 1 – investeringskostnader
Nuclear energy related activities
1.
The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration and deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
YES
2.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation of new nuclear installations to produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production, as well as their safety upgrades, using best available technologies.
YES
3.
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear installations that produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as their safety upgrades.
YES
Fossil gas related activities
4.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity generation facilitiesthat produce electricity using fossil gaseous fuels.
YES
5.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and operation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels.
YES
6.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and operation of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.
YES
Template 2 – investeringskostnader
Economic activities
Amount and proportion
CCM + CCA
Climate change mitigation (CCM)
Climate change adaptation (CCA)
Amount
%
Amount
%
Amount
%
1.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
0
0,00 %
0
0,00 %
2.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.27 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
93 061
0,02 %
93 061
0,02 %
0
0,00 %
3.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
42 539
0,01 %
42 539
0,01 %
0
0,00 %
4.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
4
0,00 %
4
0,00 %
0
0,00 %
5.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity EN 3 EN referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
36
0,00 %
36
0,00 %
0
0,00 %
6.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
3
0,00 %
3
0,00 %
0
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-aligned economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
19 993 946
3,42 %
19 993 639
3,42 %
307
0,00 %
8.
Total applicable KPI
20 129 590
3,45 %
20 129 283
3,45 %
307
0,00 %
Template 3 - investeringskostnader
Economic activities
Amount and proportion
CCM + CCA
Climate change mitigation (CCM)
Climate change adaptation (CCA)
Amount
%
Amount
%
Amount
%
1.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
0
0,00 %
0
0,00 %
0
0,00 %
2.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.27 EN 4 EN of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
62 159
0,01 %
62 159
0,01 %
0
0,00 %
3.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
40 488
0,01 %
40 488
0,01 %
0
0,00 %
4.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
0
0,00 %
0
0,00 %
0
0,00 %
5.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
2
0,00 %
2
0,00 %
0
0,00 %
6.
Amount and proportion of taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the numerator of the applicable KPI
1
0,00 %
1
0,00 %
0
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-aligned economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the numerator of the applicable KPI
20 026 941
100,00 %
20 026 621
99,98 %
321
0,00 %
8.
Total amount and proportion of taxonomy-aligned economic activities in the numerator of the applicable KPI
20 129 590
100,00 %
20 129 590
100,00 %
321
0,00 %
Template 4 – investeringskostnader
Economic activities
Amount and proportion
CCM + CCA
Climate change mitigation (CCM)
Climate change adaptation (CCA)
Amount
%
Amount
%
Amount
%
1.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
1
0,00 %
1
0,00 %
0
0,00 %
2.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.27 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
0
0,00 %
0
0,00 %
3.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
1
0,00 %
1
0,00 %
0
0,00 %
4.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
1
0,00 %
1
0,00 %
0
0,00 %
5.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
93 079
0,02 %
93 079
0,02 %
0
0,00 %
6.
Amount and proportion of taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activity referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated EN 6 EN Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
1
0,00 %
1
0,00 %
0
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
20 860 873
3,57 %
20 860 552
3,57 %
321
0,00 %
8.
Total amount and proportion of taxonomy eligible but not taxonomy-aligned economic activities in the denominator of the applicable KPI
20 953 954
3,59 %
20 953 634
3,59 %
321
0,00 %
Template 5 – investeringskostnader
Economic activities
Amount
Percentage
1.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 1 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.26 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
2.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 2 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.27 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
3.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 3 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.28 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
4.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 4 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.29 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
5.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 5 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.30 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of EN 7 EN the applicable KPI
37
0,00 %
6.
Amount and proportion of economic activity referred to in row 6 of Template 1 that is taxonomy-non-eligible in accordance with Section 4.31 of Annexes I and II to Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
0
0,00 %
7.
Amount and proportion of other taxonomy-noneligible economic activities not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
543 203 317
92,97 %
8.
Total amount and proportion of taxonomy-noneligible economic activities in the denominator of the applicable KPI
543 203 354
92,97 %
KLP Eiendom
KLP Eiendom er et ikke-finansielt selskap som driver med kjøp, salg, eie og forvaltning av eiendom.
For KLP Eiendom rapporterer vi andelen av inntekter, kapitalutgifter og driftsutgifter som er omfattet av og forenlige med i kriteriene i taksonomien. Dette er beskrevet i artikkel 2 i taksonomiforordningen (EU direktiv 2021/2178) om rapporteringskrav for ikke-finansielle selskaper og anneks I.
Rapporteringen omfatter hele eiendomsporteføljen, uavhengig av eierskap innad i KLP-konsernet (KLPs selskapskapital, KLPs kollektivportefølje, KLP Skadeforsikring). Den omfatter ikke eiendomsfond som forvaltes av eksterne forvaltere og som er investeringer ført på KLPs balanse.
Leieinntekter
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH)
Økonomisk aktivitet (1)
Kode (2)
Absolutt omsetning i mill. NOK (3)
Andel av omsetningen 2024, (4)
Begrensning av klimaendringer (5)
Tilpasning til klimaendringer (6)
Vann- og havressurser (7)
Forurensning (8)
Sirkulær økonomi (9)
Biologisk mangfold og økosystemer (10)
Begrensning av klimaendringer (11)
Tilpasning til klimaendringer (12)
Vann- og havressurser (13)
Forurensning (14)
Sirkulær økonomi (15)
Biologisk mangfold og økosystemer (16)
Minstegarantier (17)
Andel av taksonomiforenlig (A.1) eller -omfattet (A.2) omsetning, 2023 (18)
Investeringsutgifter til miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)
0
0,0 %
0,0 %
0,0 %
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
Y
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
Y
0,0 %
Hvorav muliggjørende
Hvorav omstilling
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
Construction of buildings
CCM 7.1
0
0,0 %
N
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
Renovation of buildings
CCM 7.2
0
0,0 %
N
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
Acquisition and ownership of buildings
CCM 7.7
0
0,0 %
N
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
0,0 %
Investeringsutgifter til aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)
0
0,0 %
N
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
0,0 %
Investeringsutgifter til aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1 + A.2)
0
0,0 %
100,0 %
0,0 %
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
0,0 %
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Investeringsutgifter til aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien (B)
4 589
100,0 %
Totalt
4 589
100,0 %
Driftsutgifter
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH)
Økonomisk aktivitet (1)
Kode (2)
Absolutt driftsutgifter i mill. NOK (3)
Andel av driftsutgifter, 2024 (4)
Begrensning av klimaendringer (5)
Tilpasning til klimaendringer (6)
Vann- og havressurser (7)
Forurensning (8)
Sirkulær økonomi (9)
Biologisk mangfold og økosystemer (10)
Begrensning av klimaendringer (11)
Tilpasning til klimaendringer (12)
Vann- og havressurser (13)
Forurensning (14)
Sirkulær økonomi (15)
Biologisk mangfold og økosystemer (16)
Minstegarantier (17)
Andel av taksonomiforenlige (A.1) eller -omfattede (A.2) investeringsutgifter, 2024 (18)
Driftsutgifter til miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige) aktiviteter (A.1)
0
0,0 %
100,0 %
0,0 %
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
Y
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
Y
0,0 %
Hvorav muliggjørende
Hvorav omstilling
A.2 Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
Installation and operation of energy efficiency equipment
CCM 7.3
0
0,0 %
N
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
Installation, maintenance and repair of instruments and devices for measuring, regulation and controlling energy performance of buildings
CCM 7.5
0
0,0 %
N
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
Acquisition and ownership of buildings
CCM 7.7
0
0,0 %
N
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
0,0 %
Driftsutgifter til aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter) (A.2)
0
0,0 %
N
N
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
0,0 %
Driftsutgifter til aktiviteter som er omfattet av taksonomien (A.1 + A.2)
0
0,0 %
100,0 %
0,0 %
N/EL
N/EL
N/EL
N/EL
0,0 %
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Driftssutgifter til aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien (B)
278
100,0 %
Totalt
278
100,0 %
Gass og kjernekraft
Template 1 – gjelder for både inntekter og investeringskostnader
Nuclear energy related activities
1.
The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration and deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
No
2.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation of new nuclear installations to produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production, as well as their safety upgrades, using best available technologies.
No
3.
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear installations that produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as their safety upgrades.
No
Fossil gas related activities
4.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity generation facilitiesthat produce electricity using fossil gaseous fuels.
No
5.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and operation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels.
No
6.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and operation of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.
No
KLP Banken
For KLP Banken rapporterer vi andelen av eiendeler som er omfattet av og forenlig med kriteriene i taksonomien. Dette er beskrevet i artikkel 4 og anneks V i utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen (EU direktiv 2021/2178) om rapporteringskrav for kredittinstitusjoner. KLP Bankens taksonomibrøk omfatter utlån og verdipapirinvesteringer. KLP Banken har ikke eksponering mot kjernekraft eller fossil gass i sine utlån og vil dermed kun rapportere på template 1 basert på (EU direktiv 2021/2178) anneks XII.
Obligatoriske taksonomitabeller
Malnr.
Betegnelse
0
Sammendrag av KPI-er
1
Eiendeler som inngår i beregningen av GAR
2
GAR – sektoropplysninger
3
GAR – KPI for beholdninger
4
GAR – KPI for strømmer
5
KPI for eksponeringer utenfor balansen
6
KPI for gebyr- og provisjonsinntekter fra andre tjenester enn utlån og kapitalforvaltning
7
KPI for handelsporteføljen
Sammendrag
Sum miljømessig bærekraftige eiendeler
KPI****
KPI*****
Dekningsgrad i % (av samlede eiendeler)***
% av eiendeler som ikke er tatt med i telleren i GAR (artikkel 7 nr. 2 og 3 og avsnitt 1.1.2 i vedlegg V)
% av eiendeler som ikke er tatt med i nevneren i GAR (artikkel 7 nr. 1 og avsnitt 1.2.4 i vedlegg V)
Hoved-KPI
Grønn brøk (GAR) for beholdninger
2 039 565
4,0 %
4,0 %
98,6 %
37,7 %
1,4 %
Sum miljømessig bærekraftige aktiviteter
KPI
KPI
Dekningsgrad i % (av samlede eiendeler)***
% av eiendeler som ikke er tatt med i telleren i GAR (artikkel 7 nr. 2 og 3 og avsnitt 1.1.2 i vedlegg V)
% av eiendeler som ikke er tatt med i nevneren i GAR (artikkel 7 nr. 1 og avsnitt 1.2.4 i vedlegg V)
Andre KPI-er
Grønn brøk (strømmer)
502 546
1,0 %
1,0 %
1,0 %
0 %
0 %
Handelsportefølje*
I/A
Finansielle garantier
I/A
Eiendeler under forvaltning
I/A
Gebyr- og provisjonsinntekter**
I/A
1. Eiendeler som inngår i beregningen av GAR
2024
Tusen kroner
Samlet brutto balanseført verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann-og havressurser (WTR)
Omstilling til en sirkulær økonomi (CE)
Forebygging og begreninsing av forurensning (PPC)
Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
2
Finansielle foretak
3
Kredittinstitusjoner
4
Lån og forskudd
1 196 476
0
0
0
0
0
0
0
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 187 238
81 914
0
0
0
0
0
81 914
0
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Andre finansielle foretak
8
hvorav verdipapirforetak
9
Lån og forskudd
10
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11
Egenkapitalinstrumenter
12
hvorav forvaltningsselskaper
13
Lån og forskudd
14
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15
Egenkapitalinstrumenter
16
hvorav forsikringsforetak
17
Lån og forskudd
18
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19
Egenkapitalinstrumenter
20
Ikke-finansielle foretak
21
Lån og forskudd
22
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23
Egenkapitalinstrumenter
24
Husholdninger
25
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer
24 148 383
24 148 383
2 039 565
2 039 565
2 039 565
0
0
0
0
0
0
24 148 383
2 039 565
2 039 565
2 039 565
0
26
hvorav lån til byggrenovering
27
hvorav billån
28
Finansiering til lokale myndigheter
29
Boligfinansiering
30
Annen finansiering av lokale myndigheter
19 450 530
31
Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32
Eiendeler som ikke skal tas med i telleren ved beregning av GAR (inngår i nevneren)
33
Finansielle foretak og ikke-finansielle foretak
34
SMB-er og ikke-finansielle foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD)
35
Lån og forskudd
36
hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer
37
hvorav lån til byggrenovering
38
Gjeldsinstrumenter
39
Egenkapitalinstrumenter
40
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
41
Lån og forskudd
42
Gjeldsinstrumenter
43
Egenkapitalinstrumenter
1 853
44
Derivater
83 852
45
Interbanklån på anfordring
46
Kontanter og kontantrelaterte eiendeler
47
Andre eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.)
28 607
48
Samlet GAR for eiendeler
51 096 939
24 230 298
2 039 565
2 039 565
2 039 565
24 230 298
2 039 565
2 039 565
2 039 565
0
49
Andre eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR
50
Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere
237 846
51
Eksponeringer mot sentralbanker
467 829
52
Handelsportefølje
53
Samlede eiendeler
51 802 614
Eksponeringer utenfor balansen – Foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
54
Finansielle garantier
55
Eiendeler under forvaltning
56
hvorav gjeldsinstrumenter
57
hvorav egenkapitalinstrumenter
2. GAR - sektoropplysninger
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann-og havressurser (WTR)
Omstilling til en sirkulær økonomi (CE)
Forebygging og begreninsing av forurensning (PPC)
Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)
Spesifisering etter sektor – firesifret nivå i NACE-klassifiseringen (kode og betegnelse)
Ikke-finansielle foretak (omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering)
SMB-er og andre ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering
Ikke-finansielle foretak (omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering)
SMB-er og andre ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering
Ikke-finansielle foretak (omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering)
SMB-er og andre ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering
Ikke-finansielle foretak (omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering)
SMB-er og andre ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering
Ikke-finansielle foretak (omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering)
SMB-er og andre ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering
Ikke-finansielle foretak (omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering)
SMB-er og andre ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering
Ikke-finansielle foretak (omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering)
SMB-er og andre ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av direktivet om ikke-finansiell rapportering
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Brutto balanseført verdi
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige (begrensning)
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
Millioner kroner
Hvorav miljømessig bærekraftige
1
2
3
4
3. GAR – KPI for beholdninger basert på investeringsutgifter (capex)
2024
% (i forhold til samlede dekkede eiendeler i nevneren)
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann-og havressurser (WTR)
Omstilling til en sirkulær økonomi (CE)
Forebygging og begreninsing av forurensning (PPC)
Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av totalt samlede dekkede eiendeler
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
2
Finansielle foretak
3
Kredittinstitusjoner
4
Lån og forskudd
2,3 %
0
2,3 %
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
12,1 %
0
12,1 %
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Andre finansielle foretak
8
hvorav verdipapirforetak
9
Lån og forskudd
10
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11
Egenkapitalinstrumenter
12
hvorav forvaltningsselskaper
13
Lån og forskudd
14
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15
Egenkapitalinstrumenter
16
hvorav forsikringsforetak
17
Lån og forskudd
18
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19
Egenkapitalinstrumenter
20
Ikke-finansielle foretak
21
Lån og forskudd
22
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23
Egenkapitalinstrumenter
24
Husholdninger
25
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer
47,3 %
4,0 %
4,0 %
0,0 %
47,3 %
4,0 %
4,0 %
0,0 %
26
hvorav lån til byggrenovering
27
hvorav billån
28
Finansiering til lokale myndigheter
29
Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
30
Annen finansiering av lokale myndigheter
31
Sikkerhet i pant i eiendeler fra: private -og kommersielle faste eiendommer
32
Samlet GAR for eiendeler
47,4 %
4,0 %
4,0 %
0,0 %
47,4 %
4,0 %
4,0 %
0,0 %
3. GAR – KPI for beholdninger basert på inntekter (turnover)
2024
% (i forhold til samlede dekkede eiendeler i nevneren)
Begrensning av klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer
Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann-og havressurser (WTR)
Omstilling til en sirkulær økonomi (CE)
Forebygging og begreninsing av forurensning (PPC)
Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Andel av totalt samlede dekkede eiendeler
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
2
Finansielle foretak
3
Kredittinstitusjoner
4
Lån og forskudd
2,3 %
2,3 %
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
12,1 %
12,1 %
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Andre finansielle foretak
8
hvorav verdipapirforetak
9
Lån og forskudd
10
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11
Egenkapitalinstrumenter
12
hvorav forvaltningsselskaper
13
Lån og forskudd
14
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15
Egenkapitalinstrumenter
16
hvorav forsikringsforetak
17
Lån og forskudd
18
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19
Egenkapitalinstrumenter
20
Ikke-finansielle foretak
21
Lån og forskudd
22
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23
Egenkapitalinstrumenter
24
Husholdninger
25
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer
47,3 %
4,0 %
4,0 %
0,0 %
47,3 %
4,0 %
4,0 %
0,0 %
26
hvorav lån til byggrenovering
27
hvorav billån
28
Finansiering til lokale myndigheter
29
Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
30
Annen finansiering av lokale myndigheter
31
Sikkerhet i pant i eiendeler fra: private -og kommersielle faste eiendommer
32
Samlet GAR for eiendeler
47,4 %
4,0 %
4,0 %
0,0 %
47,4 %
4,0 %
4,0 %
0,0 %
4. GAR – KPI for strømmer basert på investeringsutgifter (capex)
2024
% (i forhold til strømmen av alle eiendeler som omfattes av taksonomien)
Begrensning av klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer
Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann-og havressurser (WTR)
Omstilling til en sirkulær økonomi (CE)
Forebygging og begreninsing av forurensning (PPC)
Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Andel av nye totalt samlede dekkede eiendeler
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
2
Finansielle foretak
3
Kredittinstitusjoner
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Andre finansielle foretak
8
hvorav verdipapirforetak
9
Lån og forskudd
10
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11
Egenkapitalinstrumenter
12
hvorav forvaltningsselskaper
13
Lån og forskudd
14
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15
Egenkapitalinstrumenter
16
hvorav forsikringsforetak
17
Lån og forskudd
18
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19
Egenkapitalinstrumenter
20
Ikke-finansielle foretak
21
Lån og forskudd
22
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23
Egenkapitalinstrumenter
24
Husholdninger
25
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer
5,5 %
0,0 %
0,0 %
5,5 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
26
hvorav lån til byggrenovering
27
hvorav billån
28
Finansiering til lokale myndigheter
29
Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
30
Annen finansiering av lokale myndigheter
31
Sikkerhet i pant i eiendeler fra: private -og kommersielle faste eiendommer
32
Samlet GAR for eiendeler
5,5 %
0,0 %
0,0 %
5,5 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
4. GAR – KPI for strømmer basert på inntekter (turnover)
a
b
c
d
e
f
g
h
i
j
k
2024
% (i forhold til strømmen av alle eiendeler som omfattes av taksonomien)
Begrensning av klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer
Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann-og havressurser (WTR)
Omstilling til en sirkulær økonomi (CE)
Forebygging og begreninsing av forurensning (PPC)
Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Andel av nye totalt samlede dekkede eiendeler
1
GAR-dekkede eiendeler som inngår i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
2
Finansielle foretak
3
Kredittinstitusjoner
4
Lån og forskudd
5
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6
Egenkapitalinstrumenter
7
Andre finansielle foretak
8
hvorav verdipapirforetak
9
Lån og forskudd
10
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11
Egenkapitalinstrumenter
12
hvorav forvaltningsselskaper
13
Lån og forskudd
14
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15
Egenkapitalinstrumenter
16
hvorav forsikringsforetak
17
Lån og forskudd
18
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19
Egenkapitalinstrumenter
20
Ikke-finansielle foretak
21
Lån og forskudd
22
Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23
Egenkapitalinstrumenter
24
Husholdninger
25
hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer
5,5 %
1,0 %
1,0 %
5,5 %
1,0 %
1,0 %
1,0 %
26
hvorav lån til byggrenovering
27
hvorav billån
28
Finansiering til lokale myndigheter
29
Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
30
Annen finansiering av lokale myndigheter
31
Sikkerhet i pant i eiendeler fra: private -og kommersielle faste eiendommer
32
Samlet GAR for eiendeler
5,5 %
1,0 %
1,0 %
0,0 %
5,5 %
1,0 %
1,0 %
0,0 %
5. KPI for eksponeringer utenfor balansen basert på investeringsutgifter (capex)
a
b
c
d
e
f
g
h
i
j
k
l
m
n
2024
% (i forhold til samlede eiendeler utenfor balansen som omfattes av taksonomien)
Begrensning av klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer
Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann-og havressurser (WTR)
Omstilling til en sirkulær økonomi (CE)
Forebygging og begreninsing av forurensning (PPC)
Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
1
Finansielle garantier (KPI for FinGuar)
2
Eiendeler under forvaltning (KPI for AuM)
5. KPI for eksponeringer utenfor balansen basert på inntekter (turnover)
a
b
c
d
e
f
g
h
i
j
k
2024
% (i forhold til samlede eiendeler utenfor balansen som omfattes av taksonomien)
Begrensning av klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer
Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann-og havressurser (WTR)
Omstilling til en sirkulær økonomi (CE)
Forebygging og begreninsing av forurensning (PPC)
Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav lån for spesielle formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
1
Finansielle garantier (KPI for FinGuar)
2
Eiendeler under forvaltning (KPI for AuM)
Gass og kjernekraft
Template 1 for KLP Banken
Nuclear energy related activities
1.
The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration and deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
No
2.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation of new nuclear installations to produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production, as well as their safety upgrades, using best available technologies.
No
3.
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear installations that produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as their safety upgrades.
No
Fossil gas related activities
4.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity generation facilitiesthat produce electricity using fossil gaseous fuels.
No
5.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and operation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels.
No
6.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and operation of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.
No
KLP Skadeforsikring
For KLP Skadeforsikring rapporterer vi andelen av forsikringsinntekter og investeringer som er omfattet av og forenlige med i kriteriene i taksonomien. Dette er beskrevet i artikkel 6 og anneks IX i utfyllende bestemmelser til taksonomiforordningen (EU direktiv 2021/2178) om rapporteringskrav for forsikring og reassuranse. KLP Skadeforsikrings taksonomibrøk omfatter inntekter fra skadeforsikringsprodukter og investeringer i verdipapir samt i eiendom.
Forsikringsinntekter
Økonomisk aktivitet (1)
Absolutte premier, 2024 (2)
Premieandel, 2024 (3)
Premieandel, 2023 (4)
Begrensning av klimaendringer (5)
Vann og havressurser (6)
Sirkulærøkonomi (7)
Forurensning (8)
Naturmangfold og økosystemer (9)
Minstegarantier (10)
A.1 Skadeforsikringsaktiviteter og reassuranse som samsvarer med kriteriene i taksonomien (taxonomy aligned)
0
0
0
Y
Y
Y
Y
Y
Y
A.1.1 Hvorav gjenforsikret
0
0
0
Y
Y
Y
Y
Y
Y
A.1.2 Hvorav stammer fra gjenforsikringsvirksomhet
0
0
0
Y
Y
Y
Y
Y
Y
A.1.2.1 Hvorav gjenforsikret (retrosesjon)
0
0
0
Y
Y
Y
Y
Y
Y
A.2 Skadeforsikringsaktiviteter og reassuranse som er omfattet men ikke samsvarer med kriteriene i taksonomien (ikke inkludert i A.1)
89
4 %
4 %
Sum A (A.1 + A.2)
89
4 %
4 %
B. Skadeforsikringsaktiviteter og reassuranse ikke omfattet av taksonomien (taxonomy non-eligible)
2 296
96 %
96 %
Sum (A.1 + A.2 + B)
2 384
100 %
100 %
Absolutte premier = forsikringsinntekt iht IFRS17.
Post A.2 omfatter for 2024 kun forsikringsinntekt fra naturskadedekningene.
Livsforsikringer er ekskludert fra hele regnestykket.
Investeringer
Andel i prosent
Verdi i millioner kroner
Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en, med følgende vekter for investeringer i foretak
Det vektede gjennomsnittet av verdien av alle forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter, med følgende vekter for investeringer i foretak
Basert på omsetning
3,8 %
Basert på omsetning
230
Basert på investeringsutgifter
4,5 %
Basert på investeringsutgifter
269
Prosentdelen av eiendelene som dekkes av KPI-en, i forhold til forsikrings- eller gjenforsikringsforetakenes samlede investeringer (samlede eiendeler under forvaltning). Unntatt investeringer i offentlige enheter.
98,8 %
Pengeverdien av eiendelene som dekkes av KPI-en. Unntatt investeringer i offentlige enheter.
6 019
Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av nevneren i KPI-en
Prosentdelen av derivater i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en. Dekningsgrad
-0,7 %
Derivatenes verdi i pengebeløp.
-39
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU
For ikke-finansielle foretak
23,1 %
For ikke-finansielle foretak
1 391
For finansielle foretak
2,2 %
For finansielle foretak
134
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak fra land utenfor EU som ikke er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU
For ikke-finansielle foretak
16,6 %
For ikke-finansielle foretak
1 000
For finansielle foretak
12,1 %
For finansielle foretak
729
Andelen eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU
For ikke-finansielle foretak
27,5 %
For ikke-finansielle foretak
1 653
For finansielle foretak
18,0 %
For finansielle foretak
1 083
Andelen eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
1,1 %
Verdien av eksponeringer mot andre motparter
68
Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter
100,0 %
Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter
6 019
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
60,2 %
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som ikke er omfattet av taksonomien
3 624
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige, i forhold til verdien av de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
33,2 %
Verdien av alle investeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er taksonomiforenlige
2 165
Andre tilleggsopplysninger: spesifikasjon av telleren i KPI-en
Andelen taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU, i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot finansielle og ikke-finansielle foretak som er omfattet av artikkel 19a og 29a i direktiv 2013/34/EU
For ikke-finansielle foretak
For ikke-finansielle foretak
Basert på omsetning
3,8 %
Basert på omsetning
230
Basert på investeringsutgifter
4,5 %
Basert på investeringsutgifter
269
For finansielle foretak
For finansielle foretak
Basert på omsetning
0,0 %
Basert på omsetning
0
Basert på investeringsutgifter
0,0 %
Basert på investeringsutgifter
0
Andel av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter
Verdien av forsikrings- eller gjenforsikringsforetakets investeringer utenom investeringer som er knyttet til livsforsikringsavtaler der investeringsrisikoen bæres av forsikringstakerne, som er rettet mot finansiering eller er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter
Basert på omsetning
3,8 %
Basert på omsetning
230
Basert på investeringsutgifter
4,5 %
Basert på investeringsutgifter
269
Andelen taksonomiforenlige eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Verdien av taksonomiforenlige eksponeringer mot andre motparter i forhold til de samlede eiendelene som dekkes av KPI-en
Basert på omsetning
0,0 %
Basert på omsetning
0
Basert på investeringsutgifter
0,0 %
Basert på investeringsutgifter
0
Spesifikasjon av telleren i KPI-en etter miljømål
Taksonomiforenlige aktiviteter – forutsatt at aktivitetene vurderes til ikke å være til betydelig skade (DNSH), og de sosiale garantiene vurderes som positive
1) Begrensning av klimaendringer
Omsetning
3,8 %
Omstillingsaktiviteter
0,2 %
Muliggjørende aktiviteter
1,3 %
Investeringsutgifter
4,4 %
Omstillingsaktiviteter
0,3 %
Muliggjørende aktiviteter
2,0 %
2) Tilpasning til klimaendringer
Omsetning
0,0 %
Omstillingsaktiviteter
0,0 %
Muliggjørende aktiviteter
0,0 %
Investeringsutgifter
0,0 %
Omstillingsaktiviteter
0,0 %
Muliggjørende aktiviteter
0,0 %
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
Omsetning
0,0 %
Muliggjørende aktiviteter
0,0 %
Investeringsutgifter
0,0 %
4) Omstilling til en sirkulær økonomi
Omsetning
0,0 %
Muliggjørende aktiviteter
0,0 %
Investeringsutgifter
0,0 %
5) Forebygging og begrensning av forurensning
Omsetning
0,0 %
Muliggjørende aktiviteter
0,0 %
Investeringsutgifter
0,0 %
6) Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer
Omsetning
0,0 %
Muliggjørende aktiviteter
0,0 %
Investeringsutgifter
0,0 %
Kjernekraft og gass
Template 1 for KLP Skadeforsikring basert på forsikringsinntekter.
Nuclear energy related activities
1.
The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration and deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
No
2.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation of new nuclear installations to produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production, as well as their safety upgrades, using best available technologies.
No
3.
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear installations that produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as their safety upgrades.
No
Fossil gas related activities
4.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity generation facilitiesthat produce electricity using fossil gaseous fuels.
No
5.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and operation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels.
No
6.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and operation of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.
No
KlimaendringerESRS E1
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til klimaendringerSBM-3
Tabellen under gir en oversikt over vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer. Se kapittel 3.3 «KLPs vesentlige påvirkning, risiko og mulighet – dobbel vesentlighetsanalyse» for nærmere beskrivelse av vesentlighetsanalysen.
Tabell: oversikt over vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer
Beskrivelse av påvirkning, risiko eller mulighet
Tidshorisont
Relevant aktivitet i KLP
Sted i verdikjeden
Tilpasning til klimaendringer
Positiv påvirkning
Bidra til raskere klimaomstilling hos porteføljeselskaper og økt kompetanse om klima hos kommuner
Medium/lang
Verdipapirinvesteringer
Skadeforsikring
Nedstrøms – Investeringer
Nedstrøms – Kunder
Risiko
Klimarisiko som systematisk markedsrisiko, samt selskapsspesifikk risiko pga. treg klimaomstilling.
Lang
Verdipapirinvesteringer
Eiendomsinvesteringer
Bank
Skadeforsikring
Tabellen under gir en oversikt over de viktigste styrende dokumentene for KLPs arbeid med klima og håndtering av de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene beskrevet i tabellen over. KLPs klimaarbeid er primært fokusert på kapitalforvaltningen, som er der KLPs vesentlige klimagassutslipp og klimarisiko og -muligheter ligger. Se også Styrende dokumenter på bærekraft, hvor det finnes en oversikt over overordnede føringer knyttet til bærekraft.
Styrende dokument
Oppsummering av innhold
Virkeområde
Eier
Ansvarlig for implementering
Overholdelse av standarder eller initiativer
Hensyn til interessenter
Tilgjengelighet
KLPs klimastrategi
Mål og tiltak for å forvalte investeringsporteføljen i tråd med Parisavtalens målsetning
Alle investeringer
Styret
Konsernsjef
SBTi
IPCC
Dialog med SBTi. Dialog med kunder og eiere gjennom styret
Tilgjengelig på klp.no
Målbildet «Nå netto null i investeringsporteføljen»
Mål og tiltak for å gjennomføre klimastrategien
Alle investeringer
Konserndirektør Økonomi og finans
Direktør for strategisk aktivaallokering
SBTi
IPCC
EU-taksonomien
Som over
Internt strategi-dokument. Oppsummering av målbildet gis i dette kapitlet.
KLPs eierforventninger klima og natur
Forventninger til selskaper KLP er investert i mht. bærekraftig påvirkning på klima og natur.
Alle investeringer
Konsernsjef
Konserndirektør Økonomi og Finans, Adm.dir. KLP kapitalforvaltning
FNs bærekraftsmål
UNFCCC
CBD
Ikke relevant
Tilgjengelig på klp.no
Omstillingsplan og mål for begrensning av klimaendringerE1-1, E1-4
KLPs omstillingsplan fokuserer på investeringsporteføljen, som er der KLPs vesentlige klimagassutslipp ligger. I tillegg har vi mål og tiltak for å redusere utslipp fra egen drift. Vi bruker begrepet «klimastrategi»’ om vår omstillingsplan fordi vi mener strategi er et mer dekkende ord enn plan, og fordi vi mener «klima» gir en mer presis beskrivelse av tema enn «omstilling».
KLPs ambisjonsnivå er høyt og er basert på hva som er vitenskapelig nødvendig for å oppfylle KLPs, Norges og Parisavtalens langsiktige mål om å begrense global oppvarming.
Strategien tar utgangspunkt i det faktum at det å mislykkes i å nå klimamålene medfører en svært høy samfunnskostnad, og dermed høy systemisk markedsrisiko. Vi mener at det også innebærer en vesentlig overgangsrisiko å ligge i etterkant av omstillingen i markedet.
KLP anser klimarisiko som en sentral kilde til avkastningsrisiko for pensjonskapitalen framover, og mener at pensjonskostnadene vil øke dersom videre global oppvarming ikke begrenses.
For å nå klimamålene og stanse den globale temperaturøkningen, må hele den globale økonomien omstille seg i retning nullutslipp. Med utgangspunkt i dette perspektivet, kan alle aktører anses som små og med begrenset individuell endringskraft. I mangel av global regulering er KLPs utgangspunkt at alle må bidra til en omstillingsdynamikk ved å utnytte sitt eget handlingsrom, her og nå. Gjennom vårt klimamål og tilhørende tiltak, vil KLP bidra til å akselerere omstillingstakten, samtidig som vi er avhengig av at alle drar i samme retning for å nå målet.
KLPs klimamål er oppsummert i tabellen under. Alle klimamålene er vitenskapsbaserte. Ambisjonsmålet, utslippsmålet for eiendom og utslippsmålet egen drift fram mot 2030 er også verifisert av Science Based Target initiative (SBTi) i henhold til deres «near-term criteria» standard for finansinstitusjoner (versjon 2.o, publisert i mai 2024). KLPs klimamål dekker scope 1, 2 og scope 3 kategori 15 (finansierte utslipp). Scope 3 kategori 1 til 14 er ikke omfattet av KLPs tallfestede vitenskapsbaserte klimamål. Disse utslippene utgjør mindre enn 0,2 prosent av utslippene i KLPs klimagassregnskap.
Relevant målbilde i bærekraftsstrategien er «Nå netto null i investeringsporteføljen».
KLPs klimamål
KLPs klimamål er strukturert i følgende underkategorier. Se nærmere forklaring av disse, samt tilhørende tabell under.
Utslippsmål
Målsetningen er i tråd med FNs klimapanel (2023) sin medianbane for reduksjon i klimagassutslipp for å begrense global oppvarming til 1,5°C med over 50 prosent sannsynlighet. Den oppnådde prosentvise utslippsreduksjonen vil korrigeres for endringer i KLPs andel av kapitalmarkedet. Dette innebærer at dersom KLPs investeringsportefølje vokser mer enn kapitalmarkedet vil vekstraten for finansierte utslipp justeres ned med faktoren for «mervekst», og tilsvarende justeres opp hvis kapitalmarkedet vokser mer enn porteføljen.
Inkludering av porteføljeselskapenes scope 3 utslipp ved beregning av finansierte utslipp er i tråd med anbefalt beste praksis fra Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) og Science Based Target initiative (SBTi). Se note 11 Finansierte utslipp for beregningsmetodikk.
Ambisjonsmål
Målsetningen er basert på en lineær framskrivning mellom nivået i basisåret (2022) og 100 prosent i 2040, i tråd med SBTi sitt krav til et «near-term» vitenskapsbasert klimamål for finansinstitusjoner (SBTi, 2024). Vi benytter i denne sammenheng godkjent Science Based Targets initiativ (SBTi) som kriterium for «vitenskapsbasert klimamål». Se note 9 «Vitenskapsbaserte klimamål godkjent av (SBTi)».
Investeringer i klima- og naturløsninger
Ifølge IEA (2023) sin bane mot netto-null i 2050 i tråd med 1,5°C-målet i Parisavtalen bør årlige globale investeringer i løsninger for ren energi (lavutslippsenergi, strømnett, batterier og «energieffektivisering) være på rundt USD 4 500 mrd. i året per 2030. KLPs investeringsportefølje utgjør anslagsvis 0,15 promille av globale kapitalmarkeder. Dersom KLP skal bidra med «sin andel» av kapitalmarkedet tilsvarer det investeringer på 7 milliarder i året i løsninger for ren energi. KLPs mål om minimum 6 mrd. i året i netto nye klima- og naturløsninger dekker det meste av denne andelen. I tillegg bidrar KLP gjennom eierskap i børsnoterte selskap og investeringer i obligasjoner med finansiering av løsninger for ren energi som ikke fanges opp av målet om 6 milliarder, slik at KLPs faktiske investeringer er godt over 7 milliarder kroner i året.
Kategorien «Klima- og naturløsninger» fanger opp aktiviteter som bidrar til nødvendig løsninger på klima- og naturutfordringene. I stor grad innebærer dette investeringer i nye prosjekter eller ny teknologi, men den kan også inkludere kjøp av aksjer og obligasjoner i annenhåndsmarkedet knyttet til eksempelvis fornybar energi.
Eiendom
Utslippsmålet fram mot 2030 for eiendomsporteføljen er satt i tråd med SBTi sitt krav til vitenskapsbaserte klimamål innen eiendom («SDA Tool for Commercial Real Estate and Residential Mortgages»).
Målsettingen inkluderer scope 1 og scope 2 beregnet med nordisk energimiks.
Boliglån
Målbanen for KLPs boliglånsportefølje fra 2020 til 2050 er basert på en lineær framskrivning mot et mål om netto null-utslipp i 2050. KLPs 2050-mål er i tråd med utslippsnivået i 2050 for Carbon Risk Real Estate Monitor (CRREM)-banen for boliger. KLPs målbane for utslippsreduksjoner fra bolig fram mot 2030 er mindre ambisiøs enn CRREMs, som innebærer raskere kutt fram mot 2030. Vi har valgt å avvike fra CRREM-målbanen for boligutlån fordi vi ikke ser det som realistisk å oppnå gitt at det krever vesentlige energieffektiviseringstiltak utenfor KLPs kontroll.
Mål
Omfang
Referanseverdi i 2022 (basisår):
2030
2035
2040
2045
2050
Status mål-oppnåelse (2022-24)
KLPs investeringsportefølje
Utslippsmål: Redusere finansierte utslipp, målt i tonn CO2e
På kort sikt forventer vi at finansierte utslipp vil fluktuere både som følge av endringer i datakvalitet og at vi prioriterer selskap i omstilling med høye utslipp. Etter som selskapene med klimamål og omstillingsplaner gjennomfører tiltak og reduserer utslipp, vil imidlertid også KLPs finansierte utslipp falle.
Hele porteføljen av verdipapirinvesteringer
Inngår i KLPs scope 3-utslipp, kategori 15
Inkluderer scope 1-3-utslipp fra investeringer
19,1 millioner tonn CO2e
– 45%
– 60%
– 70%
-85%
– 95%
-5,2%
Ambisjonsmål: Øke andelen selskaper i porteføljen med vitenskapsbaserte klimamål
Ambisjonsmålet vil bidra til å stimulere omstilling, samtidig som KLP over tid får en portefølje med selskaper som er tilpasset den globale omstillingen, med fallende utslipp i tråd med våre egne utslippsmål. KLPs klimaarbeid rettes mot selskapene og sektorene der utslippene er størst. KLP skal bidra til å stimulere reell omstilling og utslippsreduksjoner, heller enn å allokere midler bort fra sektorer med høye utslipp.
Hele porteføljen av verdipapirinvesteringer
12% av investeringsporteføljen, vektet etter finansierte utslipp
55%
75%
100%
100%
100%
+19 pp.
Investeringer i klima- og naturløsninger: Årlig investere 6 nye mrd.
Investeringer i klima- og naturløsninger bidrar til å akselerere innføringen av løsninger for overgangen til et bærekraftig samfunn.
Hele porteføljen av verdipapirinvesteringer
6 mrd.
6 mrd.
Samme som 2030-mål
Samme som 2030-mål
Samme som 2030-mål
Samme som 2030-mål
6,0* mrd.
Eiendom: Redusere utslipp per kvm
Oppføring og drift av eiendom medfører store klimagassutslipp, både direkte som en del av energibruk og indirekte gjennom materialbruk.
Eiendomsinvesteringer forvaltet av KLP Eiendom
Scope 3 kategori 15 (inkl. scope 1-2)
3,2 kilo CO2e per kvm (lokasjonsbasertmetode
– 37%
– 60%
Ikke tallfestet
Ikke tallfestet
Ikke tallfestet
-28%
Boliglån: Redusere utslipp per kvm
Utslippene fra boliglånsporteføljen utgjør en relativt liten andel av KLPs samlede finansierte utslipp, men en vesentlig del av KLP Bankens utslipp.
Hele boliglånsporteføljen
Scope 3 kategori 15 (inkl. scope 1-2)
3,06 kilo CO2e per kvm*
– 33%
– 50 %
– 67 %
-85%
– 100 %
-7,3%
KLPs drift
Direkte utslipp fra KLPs drift
KLP-konsernet
Scope 1
2,2 tonn CO2e
- 50%
-50%
Indirekte utslipp fra innkjøpt energi
Utslipp fra drift av KLPs kontorbygg
Scope 2
66.8 tonn CO2e (lokasjonsbasert metode)
- 35%
-12%
Andel fornybar energi fra innkjøpt strøm
Utslipp fra drift av KLPs kontorbygg
Scope 2
14% (markedsbasert metode)
Øke andelen fornybar strøm til 100%
100%
*Gjennomsnittlig årlig investeringer i klima- og naturløsninger fra og med 2022.
For å fange opp alle vesentlig utslipp gjennom verdikjedene, og tilhørende klimarisiko, etterstreber KLP å også inkludere scope 3-utslipp i vår rapportering på finansierte utslipp. Inkludering av scope 3 er i tråd med anbefalt beste praksis fra Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) og SBTi. Se note 7 «Finansierte utslipp» for beregningsmetodikk. Unntaket er boliglånsporteføljen hvor vi foreløpig kun har inkludert scope 2-utslipp, og eiendomsinvesteringer hvor vi for scope 3 kun har inkludert utslipp knyttet til avfall. Utfordring med scope 3-utslipp er at det innebærer større grad av estimering av verdier. Samtidig gir inkludering av scope 3 en bedre virkelighetsbeskrivelse av verdikjeden, og de tilhørende risikoene, virksomhetene er eksponert mot.
Arbeidet med etablering av vitenskapsbaserte mål har vært en modningsprosess over tid, med involvering og innspill fra interne og eksterne ressurser. KLP etablerte i 2021 «Veikartet til Paris» – et vitenskapsbasert klimamål for investeringsporteføljen. Denne ble revidert i 2024 for å utarbeide en tydeligere klimastrategi med målsetninger også på kort og mellomlang sikt, og etablering av tiltak som gjør måloppnåelse realistisk. Strategien for investeringsporteføljen er vedtatt av styret i KLP. Klimamålet for eiendomsdriften er vedtatt av styret i KLP Eiendom og målet for boliglånsporteføljen er vedtatt av styret i KLP Banken. Klimamålene for KLPs drift er vedtatt av KLPs konsernledelse. De enkelte delmålene følges opp i linjen, og målene samlet sett følges opp av konsernledelsen og styret i KLP.
Målene for investeringsporteføljen gjelder pensjonskapital forvaltet på vegne av KLPs kundeeiere. Kapital forvaltet på vegne av eksterne kunder er ikke omfattet av målene. Totalt dekker KLPs klimamål 73 prosent av de finansierte utslipp i basisåret 2022. Dette er beregnet som finansierte utslipp for kundeeiere delt på totalen av finansierte utslipp (jf. tabellen i Klimaregnskapet for Scope 3-utslipp, kategori 15 – investeringer). Basisåret for klimastrategien er satt til 2022 fordi det er vurdert som det første året etter pandemien hvor den økonomiske aktiviteten var tilbake til representative normale nivåer. Utviklingen i finansierte utslipp vil korrigeres for endringer i KLPs andel av kapitalmarkedet. Se kapittel 3.4 Klima, miljø og natur – klimaendringer – KLPs klimamål, for nærmere detaljer om klimamålene og beregninger.
Tiltak og resultaterE1-3, MDR-A
Handlingsplan for å nå målene for investeringsporteføljen mot 2030
For å bidra effektivt og målrettet til klimaomstillingen har KLPs klimastrategi to fokusområder: 1) Omstilling av risikosektorer og 2) Finansiering av klima- og naturløsninger. Målet er konkrete resultater, enten i form av at selskaper setter seg vitenskapsbaserte klimamål og realiserer utslippskutt, eller i form av skalering av nye klima- og naturløsninger. For å oppnå 2030-målene har KLP følgende tiltakspakke:
Beskrivelse av tiltak
Omfang
Status
Tidshorisont
Påvirkningsarbeid for omstilling:
Påvirke selskaper til omstilling (inkl. å sette vitenskapsbasert klimamål) gjennom dialog og stemmegivning, samt formidle våre forventninger til rammevilkår for bærekraftig næringsutvikling til myndigheter og andre interessenter.
Alle aktivaklasser
Pågående
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Prioritering av selskap med vitenskapsbaserte omstillingsplaner:
Prioritere selskap med vitenskapsbaserte overgangsplaner godkjent av SBTi tilpasset 1,5°C utslippsbaner.
Nye investeringer i obligasjoner som holdes til forfall (anleggsobligasjoner)
Pågående
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Klimabasert nedsalg i høyutslippssektorer:
Foreta klimabasert nedsalg av selskap i høyutslippssektorer som er dårlig tilpasset klimaomstillingen og ikke viser evne eller vilje til forbedring.
Aksjer og omløpsobligasjoner
Planlagt i 2025
Mellomlang
Investere i klima- og naturløsninger:
Investeringer i utvikling av nye prosjekter eller ny teknologi, samt kjøp av aksjer og obligasjoner i annenhåndsmarkedet knyttet til fornybar energi.
Alle aktivaklasser
Pågående
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Energi- og utslippseffektiv eiendomsportefølje:
Redusere bruk av energi og materialer, økt ombruk og installasjon av fornybar energi.
Eiendomsporteføljen
Pågående
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Grønne lån:
Tilby bedre rentebetingelser på lån til prosjekter med klar positiv miljø- og klimaeffekt.
Utlånsporteføljen
Pågående
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Tiltakene dekker alle aktivaklasser i KLPs investeringsportefølje, og er utformet med tanke på å bidra aktivt i den globale omstillingsdynamikken. KLP vurderer summen av tiltak som nødvendig og tilstrekkelig for å kunne nå KLPs klimamål på kort og lang sikt. KLPs klimastrategi inkluderer ikke kompenserende tiltak rettet mot aktører som har vært utsatt for klimaendringer. Strategien inkluderer heller ikke tiltak for tilpasninger til klimaendringer.
KLPs allokeringstiltak vil skje gradvis og bygge på markedsendringer som også drives av andre aktørers tiltak. Dette innebærer at tiltakene vil implementeres uavhengig av eksterne forhold, mens omfanget og farten på de vil avhenge av utviklingen i klimapolitikken og graden av markedsbevegelser som drar i samme retning. Målene fram mot 2030 anses som realistiske, også med dagens globale klimapolitikk. KLPs klimastrategi skal evalueres på nytt senest innen 2030. Dersom det skulle vise seg at klimapolitikken og markedet står stille, eller går i motsatt retning av det klimamålene skulle tilsi, vil det være en grense for hvor langt KLPs investeringsportefølje kan være tiltet i retning av klimaomstilling sammenlignet med resten av markedet. Selv om prinsippet om å beholde en bredt sammensatt portefølje på tvers av sektorer ligger fast, innebærer tiltakene tydelige klimarelaterte prioriteringer og tilpasninger i KLPs portefølje. Tiltakene som er satt i gang i KLPs portefølje innebærer imidlertid ikke noen vesentlige investeringsutgifter («capex») på KLPs balanse.
Unntaket er KLPs eiendomsportefølje hvor det gjennomføres investeringer i energieffektiviseringstiltak på KLPs balanse. Alle eiendommer tilhørende KLP Eiendom har et mål om energireduksjon på 3 prosent per år, en sorteringsgrad på minimum 65 prosent og et vannforbruk på under 0,35 kubikk per kvadratmeter. KLP gjennomfører årlige vedlikeholdsbefaringer og miljøbefaringer for å kartlegge potensielle tiltak som kan bidra til å nå disse målene på eiendommene. Ved hver budsjettperiode gjennomgås resultatet fra disse befaringene og det prioriteres hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå overnevnte mål. For eiendommer med leietaker på langtidskontrakt inngås det en tilleggskontrakt som fastsetter kostnadsdeling av investering i energieffektivisering mellom KLP Eiendom og leietaker. KLP ønsker å få flest mulig eiendommer taksonomitilpasset for å bekrefte at eiendommene er i henhold til fremtidens klima- og energikrav. KLP Eiendom vil derfor i økende grad prioritere å løfte eiendommer som er nærliggende å bli taksonomitilpasset for å få et større antall av eiendommene i henhold til gjeldende krav fra taksonomien.
Omstillingsarbeidet er integrert i KLPs virksomhet på en måte som gjør at alle ansatte engasjert i kapitalforvaltningen er del av arbeidet. KLPs vurdering er at det ikke er behov for vesentlige driftsutgifter («opex») for å gjennomføre omstillingsplanen. Dersom det vil være behov for økt bemanning vil KLP likevel tilpasse denne ressursinnsatsen løpende etter behov.
Forventede resultater fra omstillingsplan
Figuren under viser hvordan KLP forventer å oppnå våre klimamål fram mot 2030 med hensyn til finansierte utslipp fra investeringsporteføljen. Basert på fremskrivninger fra Climate Action Tracker (CAT) legger vi til grunn at om lag en tredjedel av kuttene i finansierte utslipp i denne perioden (-15 prosent) vil skje i markedet uten aktive allokeringstiltak, vist som referansebane i figuren under, mens hoveddelen av de øvrige utslippskuttene følger aktive investeringsbeslutninger.
Figur 1. KLPs plan for kutt i finansierte utslipp fra investeringsporteføljen i tråd med målsetning for 2030.
Det er ulik grad av sammenfall mellom kutt i KLPs finansierte utslipp og forventede kutt i klimagasser i realøkonomien for de ulike tiltakene presentert i Figur 1. Dette gjør det utfordrende å anslå presist hvilke reduksjoner i klimagassutslipp vi forventer fra tiltakene, og hvilke som faktisk er realisert. Målet er at tiltakene vil bidra til å skape positive markedsdynamikker som gir utslippskutt utover KLPs egne finansierte utslipp. Disse virkningene er imidlertid vanskelig, eller umulig, å tallfeste. Investeringer i klima- og naturløsninger gir eksempelvis relativt moderat bidrag til reduksjon i finansierte utslipp fra porteføljen, men bidrar i praksis også til å fortrenge fossil energi. Dette er bidrag til utslippskutt som ikke inngår i denne beretningen. Et annet eksempel er klimabaserte nedsalg i høyutslippssektorer. Et slikt tiltak innebærer rent teknisk en reallokering av investeringsmidler i KLPs portefølje, som ikke bidrar direkte til faktiske kutt i klimagassutslipp i økonomien. Målet med tiltaket er imidlertid å bidra til å skape en positiv omstillingsdynamikk i høyutslippssektorer, som indirekte kan bidra til både store utslippskutt og reduksjon i finansierte utslipp. Sistnevnte tiltak forventes påstartet i 2025, og kan ikke vise til utslippsreduksjoner så langt.
Figur 2 viser hvordan KLP forventer å øke andelen av porteføljen med SBTi-godkjente klimamål fordelt på tiltak. Vi legger til grunn at 30 prosent av porteføljen vil ha satt seg vitenskapsbaserte klimamål innen 2030 uten aktive allokeringstiltak fra KLP (basisår + referansebane). De øvrige 25 prosentpoengene forventer vi realisert gjennom aktive grep fra KLP. Tiltakene forventes også å ha en positiv markedseffekt på andre investorers omstillingskrav til sine investeringer og selskapenes omstillingsstrategier.
Figur 2. KLPs plan for økning i andel av portefølje med klimamål godkjent av Science Based Target initiative (SBTi) innen 2030.
Det er stor usikkerhet i forutsetningene KLP legger til grunn for både mål og strategi. For det første er det betydelig usikkerhet i datagrunnlaget KLP bruker for å sette klimamål og rapportere fremdrift. Dette gjelder spesielt hvordan selskap rapporter utslipp fra innsatsfaktorer i egen produksjon og bruk av produktene de produserer (såkalt scope 3-utslipp). For det andre er det ikke tilstrekkelig at KLP alene har ressurser til å gjennomføre klimastrategien og gjør aktive grep for å bidra til en positiv omstillingsdynamikk. For å påvirke effektivt som finansaktør er vi også avhengig av porteføljeselskapenes omstillingsvilje som igjen avhenger av forutsetninger utenfor KLPs kontroll, herunder politiske rammebetingelser, geopolitiske endringer, og stadig mer synlige konsekvenser av klimaendringene selv.
KLP har besluttet å ikke investere i selskaper med inntekter fra kull (siden 2014) og oljesand (siden 2018). Tiltaket gjelder alle midler forvaltet av KLP. Dette bidrar isolert sett til å redusere vår overgangsrisiko knyttet til finansiering av innelåste klimagassutslipp og risikoen for å ende opp med «stranded assets». KLP er imidlertid investert 28,7 milliarder i olje- og gassektoren, en sektor som står overfor mange av de samme utfordringene som kull. Av disse utgjør kunde-eiernes investeringer i olje- og gassektoren 17,7 milliarder. Per 2024 utgjør olje- og gassektoren 2 prosent av KLPs investeringsportefølje, og skiller seg særlig negativt ut med hensyn til faren for å ende som «stranded assets» i ulike netto-null scenarioer frem mot 2030 og 2050. Frem mot 2030 viser klimarisikomodellering i «netto-null financial crisis»-scenario et verdifall på 30-50 prosent, og 50-60 prosent verdifall frem mot 2050, sammenlignet med scenario med videreføring av dagens klimapolitikk (basisscenario). For å redusere risikoen for «stranded assets» er vi i dialogen med olje- og gasselskapene tydelig på at vi mener de bør la være å bygge ut nye olje- og gassfelt som også krever utvikling av ny infrastruktur og som gir lange levetider. For pensjonskapitalen som forvaltes på vegne av KLPs kundeeiere vil vi som en del av vår eskaleringsstrategi også gjennomføre gradvis nedsalg i sektoren med utgangspunkt i de selskapene som ikke viser vilje eller evne til å omstille i tråd med Parisavtalens ambisjoner. KLP har ingen investeringsutgifter («capex») på sin balanse knyttet til kull, olje eller gass.
KLPs klimastrategi innebærer at vi skal kutte de finansierte utslippene med 45 prosent fram mot 2030. Det tilsvarer en flat reduksjon på 5,6 prosentpoeng av 2022-nivået årlig. Intensiteten vil reduseres mer enn dette ettersom porteføljen forventes å vokse framover.
KLP eier olje- og gasselskap, som ikke er tråd med EU Paris-aligned benchmark. Her er vår primære strategi oppfølging gjennom dialog og stemmegivning. For selskap som ikke jobber mot vitenskapsbaserte omstillingsmål vil vi vurdere klimabaserte nedsalg.
Oppnådde resultater
E1-5, MDR-M
I tabellen under er alle notehenvisninger til Kapittel 7. «Noter til bærekraftsrapporten».
Note
2024
2023
2022 (basisår)
Mål
11
Endring i finansierte utslipp fra KLPs investeringsportefølje, justert for KLPs andel i kapitalmarkedet
-5,2 %
-4,8 %
19 103 000
-45% innen 2030
13
Andel selskaper med vitenskapsbaserte klimamål
31 %
18 %
12 %
55 %
14
Årlig investert beløp i klimavennlige investeringer* (milliarder kroner)
17,4
7,6
9,5
6,0
* I 2024 endret vi målsettingen til å fokusere på klima- og naturløsninger, som har en sneverere definisjon enn klimavennlige investeringer. Tallet som rapporteres her er dermed høyere enn tallet som ble rapportert under måloppnåelse på investeringer i klima- og naturløsninger
Fra 2022 til 2024 har finansierte utslipp fra KLPs investeringsportefølje falt med -5,2 prosent. Nærmere analyse viser at reduksjonen følger av lavere rapporterte utslippstall fra porteføljeselskapene. Kjøp og salg av verdipapirer, herunder økning i eierandeler, har isolert sett bidratt til en marginal økning i finansierte utslipp. Totalt har karbonavtrykket i KLPs portefølje blitt redusert med 26 prosent i samme periode, og redusert med 12 prosent siden i fjor. Samtidig økte andelen av porteføljen med SBTi-godkjent klimamål med 13 prosentpoeng. Ettersom selskapene med klimamål og omstillingsplaner gjennomfører tiltak og reduserer utslipp, forventer vi at også KLPs finansierte utslipp vil falle raskere på sikt. I perioden før gjeldende basisår, fra 2019 til 2022, var de finansierte utslippene fra KLPs investeringsportefølje om lag uendret (finansierte utslipp fra statsobligasjoner er holdt utenom beregning ettersom første måleår for disse er 2021).
Målsetning om minimum 6 milliarder kroner netto nye investeringer i klimavennlige investeringer per år ble implementert allerede i 2018, hvilket medfører at klimavennlige investeringer utgjør en vesentlig andel av porteføljen i dag. I forbindelse med revidering av klimastrategi i 2024 ble det besluttet å øke ambisjonsnivået ved å fastsette at 6-milliardermålet framover kun gjelder for investeringer i «klima- og naturløsninger». Dette innebærer at «overgangsinvesteringer» ikke lenger inkluderes eller teller i måloppnåelsen.
Klimaregnskap E1-6
KLP jobber for å redusere utslippene knyttet til hele vår virksomhet. Derfor søker vi å ha et så fullstendig klimaregnskap som mulig som dekker alle våre vesentlige utslipp. KLP har utarbeidet et klimaregnskap for driften siden 2009 og har stadig utvidet det ved å inkludere flere utslippskilder. For å få frem nyansene mellom kildene til KLPs utslipp viser vi først et samlet klimaregnskap med fokus på driftsrelaterte utslipp, før vi går mer i detalj i KLPs finansierte utslipp.
Vi rapporterer også på karbonintensiteten i porteføljen (se Kapittel 7. Noter til bærekraftsrapporten, Note 13 Intensitetsindikatorer, for mer informasjon om beregningsmetodikk), men grunnet metodiske svakheter ved indikatoren for finansinstitusjoner anser KLP den som lite relevant.
KLP-konsernets klimaregnskap over direkte (scope 1) og indirekte (scope 2 og 3) utslipp viser KLPs direkte og indirekte bidrag til klimagassutslipp. Det mest vesentlige bidraget til klimaendringer er utslippene fra KLPs investeringsportefølje (Scope 3 kategori 15).
I tabellen under er alle notehenvisninger til Kapittel 7. «Noter til bærekraftsrapporten».
Retrospektivt
Milepæler og målår*
Note
TONN CO2e
Endring fra 2023 til 2024
2024
2023
Basisår 2022
2025
2030
2050
Årlig %-vis endring mot basisår
11
SCOPE 1-UTSLIPP
Totale scope 1-utslipp
-25 %
1,1
1,4
2,2
n/a
- 50 %
n/a
-26 %
11,12
SCOPE 2-UTSLIPP
Totale lokasjonsbaserte utslipp
-75 %
21
85
78
n/a
n/a
n/a
-36 %
Totale markedsbaserte utslipp
-4 %
1 482
1 545
1 290
- 100 %
- 100 %
n/a
7 %
SCOPE 3-UTSLIPP
11
1 Innkjøpte varer og tjenester
22 %
15 342
12 580
11 693
n/a
n/a
n/a
16 %
- hvorav kantinedrift
2 %
59
58
29
52 %
- hvorav skadeoppgjør
n/a
2 403
- hvorav IT-innkjøp
-1 %
615
624
903
-16 %
- hvorav spend-basert
3 %
12 265
11 898
10 761
7 %
2 Kapitalgoder
11
3 Drivstoff og energi-relaterte aktiviteter
n/a
11
0,0
0,1
n/a
n/a
n/a
n/a
4 Oppstrøms transport og distribusjon
11
5 Avfall fra drift
12 %
10
9
10
n/a
n/a
n/a
-1 %
11
6 Forretningsreise
12 %
826
740
551
n/a
n/a
n/a
25 %
7 Pendling
8 Oppstrøms leasede eiendeler
9 Nedstrøms transport og distribusjon
10 Prosessering av solgte produkter
11 Bruk av solgte produkter
12 Sluttbehandling solgte produkter
13 Nedstrøms leasede eiendeler
14 Franchise
7, 11
15 Investeringer (ekskl. LULUCF)
4 %
26 611 000
25 644 000
26 254 000
n/a
n/a
n/a
1 %
- Investeringer kundeeiere
0 %
18 106 000
18 182 000
19 103 000
n/a
-45 %
-95 %
-3 %
• Andel av totale investeringer
n/a
68 %
71 %
73 %
n/a
n/a
n/a
n/a
- Investeringer eksterne kunder
14 %
8 505 000
7 462 000
7 151 000
n/a
n/a
n/a
9 %
• Andel av totale investeringer
n/a
32 %
29 %
27 %
n/a
n/a
n/a
n/a
Totale scope 3-utslipp (ekskl. LULUCF)
4 %
26 627 188
25 657 328
26 266 254
1 %
Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert ekskl. LULUCF)
4 %
26 627 211
25 657 415
26 266 334
1 %
Totale klimagassutslipp (markedsbasert ekskl. LULUCF)
4 %
26 628 672
25 658 875
26 267 546
1 %
Totale driftsrelaterte utslipp (lokasjonsbasert)
n/a
16 211
13 415
12 334
n/a
* LULUCF står for "Land Use, Land-Use Change and Forestry" og brukes for å beskrive om man inkluderer utslipp og opptak av klimagasser fra skog og annen arealbruk eller ikke.
For milepæler og målår i tabellen over, se vår oversikt over KLPs klimamål i tabellen i kapittelet Omstillingsplan og mål for begrensning av klimaendringer.
Klimagassutslipp fra KLPs egen drift blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter i tråd med standard fra Greenhouse Gas Protocol. Klimagassutslippene omfatter utslipp fra bruk av dieselbiler (scope 1), energiforbruk (scope 2), og utslipp innenfor scope 3 kategori 1: Innkjøp av varer og tjenester, kategori 3: utslipp fra drivstoff og energi, kategori 5: Avfallshåndtering, kategori 6: Forretningsreiser og kategori 15: Investeringer.
KLP rapporterer ikke på utslipp knyttet til scope 3 kategori 4 og kategori 7-14. Begrunnelsen for dette er at omfanget av utslipp fra disse aktivitetene er vurdert som ikke-vesentlig for KLPs indirekte utslipp, og følgelig at det ikke prioriteres å kartlegge de i detalj. Tabellen under gir en oversikt over hvilke utslippskategorier som er inkludert i klimaregnskapet til KLP.
Scope
Kategori
KLPs klimaregnskap
Scope 1
Inkludert
Scope 2
Inkludert
Scope 3
1 Innkjøpte varer og tjenester
Inkludert
2 Kapitalvarer
Ikke inkludert
3 Drivstoff og energi-relaterte aktiviteter
Inkludert
4 Oppstrøms transport og distribusjon
Ikke inkludert
5 Avfall fra drift
Inkludert
6 Forretningsreise
Inkludert
7 Pendling
Ikke inkludert
8 Oppstrøms leasede eiendeler
Ikke inkludert
9 Nedstrøms transport og distribusjon
Ikke inkludert
10 Prosessering av solgte produkter
Ikke inkludert
11 Bruk av solgte produkter
Ikke inkludert
12 Sluttbehandling av solgte produkter
Ikke inkludert
13 Nedstrøms leasede eiendeler
Ikke inkludert
14 Franchise
Ikke inkludert
15 Investeringer
Inkludert
De rapporterte utslippene innenfor scope 1 og 2 er fullt ut sammenlignbare over tid. Innenfor scope 3 kategori 1-14 har KLPs klimarapportering gradvis blitt mer omfattende og inkludert flere kategorier slik at beregningsgrunnlaget blir større. Eksempelvis har KLP i 2024 for første gang rapportert på utslipp knyttet til skadeoppgjør i KLP Skadeforsikring. I 2024 anskaffet KLP også et nytt system for estimering av utslipp basert på innkjøpsdata, noe som har gitt økt dekning av utslipp fra innkjøpte varer og tjenester (spend-basert). Disse utslippstallene er oppdatert bakover i tid slik at tallene i perioden 2022–2024 er sammenlignbare.
Ellers er det verdt å merke seg at KLPs samlede finansierte utslipp har økt fra 2022 til 2024. Disse utslippene inkluderer også finansierte utslipp knyttet til eksterne midler, som ikke inngår i KLPs klimamål. For nærmere om KLPs klimamål og -resultater se E1-1 og E1-4.
51 prosent av KLPs samlede rapporterte scope 3-klimagassutslipp er basert på selvrapporterte data. Klimagassutslippene er uttrykt i karbondioksidekvivalenter (CO2e) og omfatter alle de syv klimagassene under Kyoto-protokollen.
Innenfor utslippene knyttet til KLPs investeringsaktivitet (scope 3 kategori 15) har vi konsistent estimeringsmetodikk over tid, men det er utfordrende å vurdere hvorvidt selskapenes selvrapportering er konsistent over tid.
Finansierte utslipp
KLP sikter mot å måle direkte og indirekte utslipp fra alle investeringer i KLP-konsernet.
KLP følger Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) anbefalinger for hvordan finansselskaper skal rapportere finansierte utslipp. I tråd med disse anbefalingene arbeider KLP målrettet med å øke andelen av porteføljen hvor finansierte utslipp rapporteres. For å oppnå dette, bruker KLP egendefinerte estimater for utslipp fra selskaper hvor det mangler nødvendige data for å beregne finansierte utslipp. Vi inkluderer også finansierte utslipp gjennom statsobligasjoner og utlån til bolig for privatpersoner. For å være transparente om andelen som er estimert, har KLP beregnet dekningsgraden for de ulike indikatorene. Dette inkluderer hvor stor andel av børsnoterte aksjer, stats- og selskapsobligasjoner, samt boliglånsporteføljen, som rapporterer faktiske utslippstall. I henhold til anbefalingene fra PCAF inkluderer KLPs rapportering på finansierte utslipp både direkte (scope 1) og indirekte utslipp fra investeringene (scope 2 og 3). Dette medfører vesentlig høyere rapporterte utslipp fra KLPs portefølje sammenlignet med rapportering som kun inkluderer scope 1 og 2.
I tabellen under er alle notehenvisninger til Kapittel 7. «Noter til bærekraftsrapporten». For eiendomsinvesteringer har det vært en justering i metoden, se note 1 «Endringer fra tidligere bærekraftsrapportering» for dette.
Note
TONN CO2e
2024
2023
2022
2021
2020
7
EIENDOMSINVESTERINGER
Scope 1
35
27
24
1
1
Scope 2 (lokasjonsbasert)
2 631
3 237
3 404
4 499
6 965
Scope 2 (markedsbasert)
55 913
63 522
52 582
27 748
35 404
Scope 3
33 563
30 321
29 014
842
901
Utslippsintensitet scope 1 og 2 (kg CO2e per kvadratmeter, lokasjonsbasert)
2,9
3,0
3,3
ny
ny
Utslippsintensitet scope 1, 2 og 3 (kg CO2e per kvadratmeter, lokasjonsbasert)
39,1
30,9
31,5
ny
ny
Totale utslipp (lokasjonsbasert)
36 230
33 585
32 441
5 343
7 866
Totale utslipp (markedsbasert)
89 512
93 871
81 619
28 591
36 306
7
VERDIPAPIRINVESTERINGER
Scope 1
2 006 000
2 019 000
2 214 000
2 305 000
2 653 000
Scope 2
612 000
604 000
629 000
634 000
654 000
Scope 3
23 339 000
22 312 000
22 548 000
19 792 000
19 277 000
13
Karbonavtrykk scope 1 og 2 (tonn CO2e per million kroner investert)
3
4
5
5
6
13
Karbonavtrykk scope 1, 2 og 3 (tonn CO2e per million kroner investert)
31
35
42
36
41
13
Karbonintensitet scope 1 og 2 (tonn CO2e per million kroner investert)
10
11
13
13
14
13
Karbonintensitet scope 1, 2 og 3 (tonn CO2e per million kroner investert)
90
100
124
109
99
Totale utslipp
25 957 000
24 935 000
25 391 000
22 731 000
22 584 000
7
STATSOBLIGASJONER
Scope 1 (inkludert LULUCF*)
341 000
393 000
466 000
609 000
ny
Scope 1 (ekskludert LULUCF*)
389 000
453 000
547 000
741 000
ny
Scope 2
5 000
5 000
6 000
9 000
ny
Scope 3
222 000
251 000
309 000
449 000
ny
Totale utslipp (inkl. LULUCF)
568 000
649 000
781 000
1 067 000
ny
Totale utslipp (ekskl. LULUCF)
616 000
709 000
862 000
1 199 000
ny
7
BOLIGLÅN
Scope 2 (total utlånsportefølje)
3 000
10 000
8 000
8 000
9 000
Utslippsintensitet (kg per kvm)
Totale finansierte utslipp (lokasjonsbasert og inkl. LULUCF)
26 564 230
25 627 585
26 212 441
23 811 343
22 600 866
Totale finansierte utslipp (lokasjonsbasert og ekskl. LULUCF)
26 612 230
25 687 585
26 293 441
23 943 343
22 600 866
* LULUCF står for "Land Use, Land-Use Change and Forestry" og brukes for å beskrive om man inkluderer utslipp og opptak av klimagasser fra skog og annen arealbruk eller ikke.
Energiforbruk og energimiksE1-5
KLP Eiendom er det selskapet i KLP-konsernet som er definert å være i en sektor med høy klimapåvirkning. Deres virksomhet inngår i beregningen av KLPs energiintensitet, angitt i tabellen under. Vi har benyttet samme inntektsgrunnlag i beregning av energiintensiteten fra eiendomsinvesteringer som i taksonomiberegningene. I tabellen under er alle notehenvisninger til Kapittel 7. «Noter til bærekraftsrapporten».
Note
ENERGIFORBRUK I MWH
2024
2023
2022
2021
7, 12
Totalt energiforbruk knyttet til egen drift
4 122
4 240
3 862
4 183
I KLPs egne kontorlokaler (kWh per m2)
144
134
125
137
7, 12
Totalt energiforbruk fra eiendomsporteføljen
138 520
167 600
153 455
159 370
I KLPs eiendomsportefølje (kWh per m2)
145
141
143
150
Fra fornybare kilder
130 367
154 922
ny
ny
Andelen fra fornybare kilder
94 %
92 %
ny
ny
Totalt energiforbruk fra fossile kilder
5 236
6 529
ny
ny
Andelen av totalt energiforbruk fra fossile kilder
4 %
4 %
ny
ny
Totalt energiforbruk fra kjernekraft
2 909
3 118
ny
ny
Andelen av totalt energiforbruk fra kjernekraft
2 %
2 %
ny
ny
DRIVSTOFF-FORBRUK I MWH
Fra fornybare kilder
5
4
ny
ny
Fra kull og kull-produkter
0
0
ny
ny
Fra råolje og petroleumsprodukter
0
0
ny
ny
Fra naturgass
4
0,3
ny
ny
Fra andre fossile kilder
0
0
ny
ny
KONSUM AV STØM, VARME, DAMP OG KJØLING I MWH
Fra fornybare kilder
130 362
154 918
ny
ny
Fra fossile kilder
5 147
6 525
ny
ny
ENERGIPRODUKSJON I MWH
Totalt i KLPs eiendomsportefølje
1 301
1 177
1 048
652
Konsum av egen-generert fornybar energi (som ikke er drivstoff)
1 301
1 177
1 048
652
Ikke-fornybar energiproduksjon
0
0
0
0
ENERGIINTESITET
Energiintesitet for eiendomsinvesteringer
0,02
ny
ny
ny
Karbonfjerning og kreditter E1-7
KLP har ingen prosjekter i egenregi for fangst og lagring av klimagasser, men valgte i 2024 å kjøpe klimakreditter for å kompensere for KLPs gjenstående direkte utslipp fra egen drift (scope 1). Kredittkjøpet innebærer fangst og lagring tilsvarende 3 tonn CO2e. Karbonkredittene representerer karbonfjerning med en varighet på minst 1 000 år. Lagringen i sin helhet (100 prosent) skjer i Nordsjøen innenfor EØS-området gjennom Northern Lights, som er en del av Langskip CCS-prosjektet. Karbonkredittene som kjøpes representerer netto CO2-fjerning. Det innebærer at det totale volumet beregnes ved å trekke fra CO2-utslipp som genereres direkte eller indirekte fra produksjonsprosessen eller materialene som brukes for å lagre CO2en, for eksempel knyttet til logistikk. 100 prosent av kredittene vil sertifiseres av anerkjent tredjepart, Puro.earth eller tilsvarende.
Klimakredittene som kompenserer for KLPs scope 1-utslipp i 2024 er knyttet til fangst og permanent lagring av klimagassutslipp fra forbrenning av biologisk avfall, utviklet av det norske klimakredittselskapet Inherit. Dette innebærer at klimakredittene med svært høy grad av sikkerhet bidrar til netto-negative utslipp. Fangst- og lagringsprosjektet er under utvikling og forventes først gjennomført i 2026. Kredittene vil slettes når de mottas i 2026, og vil da kompensere for KLPs scope1-utslipp for 2023 og 2024. Kredittene omfattes etter hva vi vet ikke av artikkel 6 i Parisavtalen. Det begrensede omfanget av karbonkreditter for å kompensere for utslipp fra egen drift er et resultat av at KLP har jobbet systematisk med å kutte utslippene fra egen drift over tid. KLP kjøper opprinnelsesgarantier for våre scope 2-utslipp, hvilket innebærer at det ikke er noen gjenværende klimagassutslipp å kompensere for knyttet til elektrisitetsforbruket.
KLP har ikke etablert en samlet oversikt over omfanget av frivillige klimakreditter knyttet til karbonfangst og lagring fra vår verdikjede (scope 1-15). Gjennom KLPs investeringsportefølje er KLP indirekte involvert i utvikling av fasiliteter for fangst og lagring av klimagasser.
KLP mener det mest effektive for å skalere løsninger for fangst og lagring av utslipp er at hver enkelt aktør i økonomien tar ansvar for å kompensere for de direkte utslippene fra sin virksomhet. KLP kompenserer derfor ikke for våre scope 3-utslipp gjennom egne fangst- og lagringsprosjekter eller kjøp av klimakreditter. KLPs kjøp av klimakreditter er ikke en del av våre utslippsreduksjonsmål, men kommer i tillegg til vårt mål på utslippsreduksjoner på 50 prosent for scope 1-utslipp fra 2022 til 2030.
Kategori
Verdikjede
Tonn CO2e (%-andel av totale utslipp)
Tonn CO2e (%-andel av totale utslipp)
Beskrivelse
2024
2023
Bidrag til fjerning og lagring av CO2e
Eget foretak
0 tonn (0%)
0 tonn (0%)
Oppstrøms verdikjede
0 tonn (0%)
0 tonn (0%)
Nedstrøms verdikjede
0 tonn (0%)
0 tonn (0%)
Karbonkreditter finansiert
Reduksjoner utenfor verdikjeden
1,1 tonn (100%)
1,4 tonn (100%)
Kompensasjon for KLPs scope 1 utslipp i 2023 og 2024.
Permanent lagring under bakken (teknologisk løsning).
Fremtidige kanselleringer
1,1 tonn (100%)
1,4 tonn (100%)
Fangst og lagring vil finne sted i 2026.
KarbonprisE1-8
KLP opererer per i dag ikke med en intern pris på karbon. KLP vurderer å etablere en intern karbonpris knyttet til aktiviteter som ikke er eksponert for effektiv karbonpris i markedet, eksempelvis flyreiser utenfor EØS-området. KLP ønsker imidlertid ikke å operere med en intern karbonpris på aktiviteter som allerede er dekket av kvotesystemer eller CO2-avgiftssystemer, ettersom dette vil medføre en «dobbeltbeskatning» av disse aktivitetene, og således gi uhensiktsmessig vridning av atferd.
Klimarisiko E1-9, E1 IRO-1
Kjernen i KLPs forretningsmodell er å sørge for en trygg pensjonssparing for våre eiere med offentlig tjenestepensjon. Det sentrale spørsmål for KLPs robusthet for klimarisiko er derfor hvor robust pensjonssparingen er for klimarisiko, og tiltak vi har for å styrke robustheten. Dette er operasjonalisert ved å analysere investeringsporteføljen knyttet til offentlig tjenestepensjon, hvilke konsekvenser klimarisiko kan ha for den, og hvordan KLPs klimastrategi påvirker robustheten.
KLPs robusthet mot fysisk klimarisiko
For å vurdere hvor robust KLP er mot klimarisiko har vi gjennomført klimascenarioanalyser. Analysene, gjennomført i 2024 ved bruk av eksternt utviklet modellrammeverk, indikerer at KLPs investeringsportefølje er vesentlig eksponert mot fysisk klimarisiko. I scenarioene hvor verden styrer mot 2,6-3,7 graders oppvarming i år 2100 anslås avkastningen på KLPs investeringsportefølje å være 10-20 prosent lavere på 15-25 års sikt, sett opp mot scenarioene hvor verden lykkes (under 2 graders oppvarming). Slik vil det også være for andre bredt diversifiserte investorer. Analyser indikerer at i scenarioene med 2,6 og 3,7 graders oppvarming blir verdens kapitalmarkeder mindre verdt med lavere økonomisk produksjon som følge av høyere temperaturer, mer ekstremvær og sosial ustabilitet som følge krevende arbeids- og livsforhold på utsatte steder. Analyseperioden strekker seg 40 år fram i tid, hvor vi definerer kort sikt som opptil 5 år, mellomlang sikt er 5-15 år og lang sikt over 15 år.
Dersom avkastningen i finansmarkedene blir vesentlig svekket som følge av klimaendringer vil det gi høyere pensjonskostnader for virksomheter med offentlig tjenestepensjon, og tilhørende negative økonomiske konsekvenser for offentlige budsjetter og evne til å levere andre velferdstjenester.
Utgangspunktet for KLPs klimastrategi er å gi et reelt bidrag til å redusere global fysisk klimarisiko, både for samfunnets del og KLPs finansielle avkastning. Gjennom vårt klimamål og tilhørende tiltak, vil KLP bidra til å akselerere omstillingstakten, for å på den måten redusere utslipp, som igjen bidrar til lavere fysisk klimarisiko. Kun ved at en kritisk masse av markedsaktører, selskaper og regulerende myndigheter bidrar til omstilling kan vi redusere den globale fysiske klimarisikoen, KLP er derfor opptatt av å være åpen om våre tiltak, med håp om at flere følger etter i å løse vår felles utforing. Med unntak av eiendomsporteføljen har KLP til nå i liten grad gjort tilpasninger til økende fysisk risiko, men vil vurdere dette løpende framover.
KLPs robusthet mot overgangsrisiko
Analyserammeverket indikerer at KLPs forretningsmodell er robust for omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Vurderingen er basert på tre ulike scenarier som alle styrer i retning netto null utslipp fra verdensøkonomien i 2050, men hvor omstillingen følger ulike baner, og grader av overgangsrisiko, på veien dit. Netto null-scenarioene har til felles en moderat økonomisk vekst på tvers av land, rask teknologisk fremgang samt tiltak for sosial inkludering og fordeling i forbindelse med omstilling. Scenarioene inkluderer innføring av karbonprising globalt for de aller fleste sektorer, tilsvarende EUs kvotesystem. Dette gir insentiver til overgang til ren energi, inkl. biodrivstoff for sektorer som ikke kan elektrifiseres, energieffektivisering, karbonfangst og lagring og vesentlig lavere forbruk av ikke-fornybare ressurser. KLPs bredt diversifiserte portefølje innebærer at vi er eksponert mot både tapere og vinnere av en strammere klimapolitikk, og analysene bekrefter at KLPs finansielle avkastning er robust mot ulike scenarioer for overgangsrisiko. I tillegg bidrar KLPs klimastrategi til ytterligere reduksjon av overgangsrisiko. Videre viser analyser at KLPs gode soliditet gjør virksomheten godt rustet mot scenarioer med mer drastiske og uventede innstramminger i klimapolitikken, med tilhørende negative konsekvenser for finansmarkedene på kort sikt.
Vi har også gjort en kvalitativ vurdering av KLPs klimarelaterte overgangsrisiko knyttet til omdømme og risiko for søksmål. Vår vurdering er at den finansielle risikoen knyttet til søksmål av selskap KLP er investert i er relativt begrenset, da dette i stor grad er en risiko vi håndterer gjennom diversifisering. Derimot vil et negativt klimaomdømme for KLP som selskap potensielt ha vesentlige konsekvenser for KLPs konkurranseevne og kunne føre til en reduksjon i tilgjengelige attraktive investeringsmuligheter.
Klimarisiko i KLPs verdipapirinvesteringer
For å analysere klimarisiko i KLPs investeringsportefølje ser vi på konsekvensene for avkastning på knyttet til fem ulike klimascenarier. Følgende klimascenarioer ligger til grunn for analysen:
Net-Zero (NZ): Moderat overgangsrisiko og lav fysisk risiko. 50 prosent sannsynlighet for å begrense oppvarming til 1,5 grader innen 2100 gitt en ambisiøs klimapolitikk, sterk sosial bærekraft og moderat økonomisk vekst.
Delayed Net-Zero (DNZ): Ligner NZ, men med forsinket klimapolitikk og oppnåelse av netto nullutslipp etter 2050, som gir moderat fysisk klimarisiko. Globale temperaturer stabiliserer seg på 2 graders oppvarming innen 2100.
Net-Zero Financial Crisis (NZFC): Ligner NZ, men med høy overgangsrisiko. Klimapolitikken strammes plutselig inn i 2025, noe som fører til kraftige reprisinger og usikkerhet i finansmarkedene.
Limited Action (LA): Ligner basisscenarioet, med høy fysisk risiko og noe overgangsrisiko. Forventer 2,6 graders oppvarming innen 2100, med moderat økonomisk vekst og begrensede klimatiltak.
High Warming (HW): Svært høy fysisk risiko og ingen overgangsrisiko. Forventer 3,7 grader oppvarming innen 2100, med økte sosiale ulikheter, manglende samarbeid, lav produktivitet og flere ekstremværhendelser som har negative konsekvenser for kapitalmarkedene
Scenariene beskriver et spenn i global oppvarming fra 1,5 til 3,7 grader fram mot 2100, herunder politikken og markedsendringene de neste 40 årene som er konsistent med en slik klimautvikling. Scenariene fra Ortec tar utgangspunkt i fysiske og sosioøkonomiske scenarier i FN klimapanel (IPCC) sine 5. og 6. hovedrapporter. Scenariene er ikke de samme som er utviklet av sentralbankenes og tilsynsmyndighetenes Network for Greening the Financial System (NFGS) selv om begge bygger på IPCC sine rapporter og grunntanken er lik.
Scenarioene analyseres ved bruk av klimarisikomodellen ClimateMAPS med utgangspunkt i KLPs investeringsportefølje. Modellen er utviklet av Ortec Finance i samarbeid med Cambridge Econometrics. Modellen gir resultater på sektor og regionsnivå per aktivaklasse. KLPs finansielle regnskap er basert på markedsverdivurderinger. Resultatene fra scenarioanalysen er utformet som avvik fra et basisscenario, som reflekterer en global oppvarming på 2 til 3 grader, med en antagelse om at klimarisiko er undervurdert i kapitalmarkedene. En slik antagelse tilsier at den fysiske klimarisikoen heller ikke er tilstrekkelig fanget opp i KLPs finansielle regnskap. Resultatene fra scenarioanalysene gir uansett grunnlag for å identifisere hvilke sektorer innenfor gitte aktivaklasser som er særlig eksponert mot både overgangsrisiko og fysisk klimarisiko. Den viser også hvilke sektorer som står overfor store muligheter.
Resultatene indikerer at en typisk portefølje til en institusjonell investor, og også KLPs portefølje, er vesentlig eksponert mot både kronisk og akutt fysisk klimarisiko, og at den er økende over tid. Kronisk fysisk klimarisiko er estimert basert på forskningsartiklene Burke og Tanutama (2019) og Nelson mfl. (2014). Fra disse artiklene modelleres sammenheng mellom økt temperatur, BNP og inflasjon. De økonomiske konsekvensene av økt akutt fysisk klimarisiko estimeres med modellen ClimatePredict. ClimatePredict estimerer sammenheng mellom økt hyppighet av ulike former for ekstremvær og nasjonal BNP-vekst. De økonomiske sjokkene knyttet til klimaendringer, i form av endringer i BNP og inflasjon på nasjonalt nivå og verdiskaping på sektornivå, danner grunnlaget for å estimere effekter på finansmarkedene. Dette gjøres via Ortec Finance sin stokastiske modellering av finansmarkedene som tar utgangspunkt i at verdien av eiendelene er lik nåverdien av forventet inntjening over eiendelens levetid, gitt en antagelse om hvilken informasjon som er tilgjengelig for markedet på et gitt tidspunkt.
Overgangsrisikoen i ClimateMAPS er modellert basert på den makroøkonomiske modellen E3ME, utviklet av Cambridge Econometrics. E3ME modellerer sammenhengen mellom verdikjeder i økonomien, energisystemer og miljø. Modellen er basert på statistiske sammenhenger uten pålagte forutsetninger om rasjonelle aktører og generell likevekt i økonomien. Det gjør at E3ME fanger realistiske realøkonomiske effekter av policyendringer på kort og mellomlang sikt knyttet til eksempelvis flaskehalser i økonomien, ufrivillig arbeidsledighet og spredning av innovative teknologier.
Vår vurdering er at alle selskap og prosjekter i KLPs investeringsportefølje (100 prosent), på tvers av regioner og sektorer, er eksponert mot fysisk klimarisiko på lang sikt. KLPs investeringsportefølje utgjorde ved utgangen av 2024 i overkant av 800 milliarder kroner.
KLPs klimarisikomodellering har et porteføljeperspektiv. Dette innebærer at vi ikke har lokasjons- og selskapsspesifikke klimarisikoestimater, med unntak av eiendomsporteføljen (se egen omtale). KLP har frem til nå ikke gjennomført klimatilpasningstiltak for investeringsporteføljen, men er noe vi vil vurdere nærmere framover. KLP har vesentlig fysisk klimarisiko i vår investeringsportefølje, men har ingen salgsinntekter fra virksomheter som er vesentlig eksponert mot fysisk klimarisiko.
På kort sikt (1-5 år) utgjør uventede klimapolitiske innstramminger, med tilhørende uro i finansmarkedene, den største overgangsrisikoen for KLPs portefølje. På kort sikt er det eksponeringen mot olje og gass som gir svak avkastning i scenarioene med progressiv klimapolitikk, mens lavutslipps elektrisitetsproduksjon får relativt høy avkastning. På lengre sikt, når uroen har lagt seg, er overgangsrisikoen mindre viktig. Dette følger av at effektene av politikkendringer jevner seg ut i en bredt diversifisert portefølje som KLPs, med både vinnere og tapere i markedet. Eiendelene utsatt for høy overgangsrisiko, definert som 10 prosent eller mer avkastningsavvik på oppsiden eller nedsiden i scenarioet med størst overgangsrisiko fram mot 2030 («Net zero financial crisis-scenario»), har en verdi på om lag 230 milliarder kroner, tilsvarende om lag 30 prosent av KLPs investeringsportefølje (2023-tall). Analysen peker tydelig i retning av at olje- og gassektoren er svært risikoeksponert i et scenario hvor klimapolitikken strammes til slik at vi greier å begrense global oppvarming til 1,5 grader. KLPs aksjer i olje- og gassektoren, og dens verdikjede, har en verdi på om lag 18 milliarder kroner, tilsvarende 2 prosent av KLPs investeringsporteføljen. Alle sektorer med høy overgangsrisiko (100 prosent) er omfattet av KLPs tiltak for å redusere klimarisiko, herunder tiltak for økte investeringer i klima- og naturløsninger og klimabasert nedsalg innenfor høyutslippssektorer innenfor aksje og omløpsporteføljen.
Det er også gjennomført en forenklet beregning av scenarioenes innvirkning på KLPs solvensdekning på kort sikt. Det er kun i et «Net-Zero financial crisis»-scenario, hvor klimapolitikken strammes hardt og uventet inn, vi får en merkbar effekt på solvensdekningen. I scenarioet er en slik hendelse tenkt inntruffet i forbindelse med landenes rapportering på status for sine klimamål til FN i 2025, og hvor det klart går fram at omstillingen skjer for sakte, med påfølgende økt prising og regulering av klimagassutslipp.
På grunn av den gode soliditeten til KLP er selskapet i stand til å absorbere tapet i et slikt overgangsrisiko-scenario uten å måtte iverksette solvenstiltak.
Klimarisiko i KLPs eiendomsinvesteringer
KLP Eiendom forvalter verdier for om lag 15 prosent av KLPs investeringsportefølje. Det er gjennomført to nivåer av klimarisikoanalyser for eiendomsporteføljen.
På samme måte som for øvrige aktivaklasser har vi benyttet klimarisikomodellen ClimateMAPS til å vurdere avkastning for fem ulike klimascenarioer, relativt til et basiscenario. Analysen indikerer at klimarisikoen i eiendomsporteføljen er moderat, midt mellom aksjer og kreditt, hvilket følger av at eiendomsporteføljen er lokalisert i regioner med høy bygningsstandard, samt at etterspørselen etter eiendomstjenester er lite berørt av klimaendringer. På lengre sikt anslår modellen at i klimascenarioer med høy global oppvarming (3,7 grader i forventet oppvarming innen 2100) er eiendomsporteføljen om lag 20 prosent lavere i verdi å 15-25 års sikt, hvilket tilsvarer et mulig verditap på om lag 20 milliarder kroner, målt i forhold til verdien på dagens eiendomsportefølje. Dette følger både av kronisk og akutt kronisk klimarisiko. Klimarisikoen på kort sikt, både fysisk risiko og overgangsrisiko, vurderes for eiendomsporteføljen som lav.
Videre har KLP Eiendom gjennomført en separat kartlegging av fysisk klimarisiko for samtlige eiendommer, foruten om festetomter og utviklingseiendommer. Kartleggingen er basert på mal utviklet av det danske «Rådet for Bæredygtigt Byggeri», tilgjengelig gjennom https://taksonomiportalen.dk/.
Klimarisikovurderingen ser mot klimaendringer fram mot år 2100 og gir en vurdering av hver enkelt eiendom med hensyn til eksponering mot, og konsekvenser av, havnivåstigning, vannoppsamling, flom, skogbrann og skred. For hver av disse faktorene er det på en skala fra svært lav (1) til svært høy (5) vurdert sannsynligheten for at hendelsen inntreffer (eksponering), samt konsekvensen dersom den faktisk inntreffer (risikonivå). Se tabell under for nærmere beskrivelse.
Risiko-nivå
Beskrivelse
1
Eiendommen vil ikke bli negativt påvirket av naturfaren.
2
Eiendommen kan bli negativt påvirket av naturfaren, men sannsynlighet er svært lav eller konsekvens er svært begrenset.
3
Eiendommen kan bli negativt påvirket dersom naturfaren opptrer kraftigere enn forventet. Eiendom er sensitivt til endring i underlag og bør overvåkes. Tiltak kan vurderes.
4
Eiendommen vil bli negativt påvirket med en «mulig» eller «høy» sannsynlighet eller konsekvens. KLPE bør vurdere tiltak for å begrense konsekvens.
5
Eiendommen vil bli negativt påvirket med en «høy» eller «svært høy» sannsynlighet eller konsekvens. KLPE må vurdere tiltak for å begrense konsekvens.
Moderat fysisk klimarisiko (Risikonivå 3) er eiendommer som ikke kan utelukkes for risiko, men hvor det samtidig ikke er en betydelig sannsynlighet eller konsekvens. Dette er eiendommer som kan bli utsatt og som må overvåkes. Eksempel på en moderat risiko for stormflo er knyttet til KLPs hovedkontor i Dronning Eufemias gate i Oslo. Fremtidig forventet havnivå innebærer at havnivået ikke når eiendommen, men at det kommer veldig nærme. Dette innebærer at eiendommen ikke forventes å bli berørt (tilsvarende risikonivå 4-5), men vi kan heller ikke ignorere at havnivået kommer veldig nærme eiendommen (tilsvarende risikonivå 1-2). Dersom vi tar høyde for en usikkerhet i underlaget, og antar at havnivået kan gå litt høyere enn underlaget tilsier (f.eks. pga. vind og bølger), vil eiendommen bli påvirket, hvilket gjør at den får risikonivå 3.
Den overordnet konklusjon er at eiendomsporteføljens gjennomsnittlige risikonivå er mellom lav til moderat, i tråd med resultatet fra risikoanalysen den overordnede risikolysen i ClimateMAPS. Det er imidlertid enkelte eiendommer med moderat til høy risiko for de akutte naturfarene flom, havnivåstigning og overvann (se oversikt i tabellen under).
Region
Oslo
Trondheim
Sverige
Danmark
Totalt
Antall eiendommer kartlagt
46
31
8
10
95
Hetebølge
13 %
6 %
0 %
0 %
8 %
Kuldebølge
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
Skogbrann (skog-, gress-, lyngbrann)
7 %
3 %
0 %
0 %
4 %
Syklon, orkan, tyfon
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
Storm (også snø-, støv- og sandstorm)
0 %
0 %
0 %
100 %
11 %
Tornado
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
Tørke
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
Kraftig nedbør (regn, hagl, snø/is)
11 %
29 %
50 %
100 %
29 %
Flom (hav/tidevann, elv, regn, grunnvann)
4 %
45 %
13 %
70 %
25 %
Flombølge fra smeltevann (isbre e.l.)
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
Snøskred
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
Skred (løsmasse, steinsprang kvikkleire)
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
Senkning/subsidering (synkehull)
0 %
0 %
0 %
0 %
0 %
Akutte hendelser knyttet til kraftig nedbør og flom er de to faktorene er de største enkeltfaktorene og dekker hhv. 29 og 25 prosent av eiendommene i porteføljen. En eiendom kan være utsatt for flere naturfarer og prosenttallene kan derfor ikke summeres. Blant de varige naturfarene er det forventet at økte temperaturer vil medføre behov for økt investering i kjøle- og ventilasjonssystem på eiendommene, men at dette vil komme over tid. Analysen indikerer også at eiendomsporteføljen i Danmark er spesielt utsatt for klimarisiko.
Klimarisiko i KLP Bankens portefølje
KLP Banken har innhentet data om fysisk klimarisiko (flom, havnivåstigning, overvann og ras) for boliglånsporteføljen. Nytt i 2024 er at vi også har fått data om overvann. Dette fører til at andel av porteføljen som i større eller mindre grad er eksponert for fysisk klimarisiko har økt fra 19 til 40 prosent, inkludert aktsomhetsområder som skal utredes nærmere. Vi har fått tilgang til mer data, samtidig som flere områder er kartlagt og datakvaliteten er bedret. Den direkte eksponeringen mot klimarisiko er dekket gjennom forsikring på boligene, men banken har en risiko knyttet til verdiforringelse av pantet som følge av klimarisiko. Det må likevel presiseres at de fleste av bankens pant har en lav risikoscore knyttet til klimarisiko totalt sett.
Den finansielle klimarisikoen for KLP knyttet til utlånene til privatboliger, og finansering av investeringsaktivitet hos kommuner og fylkeskommuner vurderes som lav.
Klimarisiko i KLP Skadeforsikring
Gjennom KLP Skadeforsikring har KLP påvirkning på, og risiko knyttet til, klimatilpasning og klimarisiko. Skadeselskapets risiko knyttet til ekstremvær og naturskadehendelser vurderes som en del av selskapets samlede risikobilde. I skadeselskapets ORSA for 2024 analyserte vi et scenario med fire store naturskadehendelser i løpet av ett år. Konklusjonen fra denne analysen var at klimarelatert risiko ikke utfordrer foretakets finansielle posisjon per nå. God forståelse for klimarelatert risiko, og da særlig risiko knyttet til uekte naturskader, er likevel viktig for å opprettholde ønsket lønnsomhet i produktene. Vi jobber derfor med å styrke modelleringen av klimarelatert forsikringsrisiko i tråd med kriteriene for bærekraftig skadeforsikring i EU-taksonomien.
Disse kriteriene vektlegger bruk av klimarisikoinformasjon, både historisk og framoverskuende, i risikovurderinger og premiefastsettelse. Som et ledd i dette tar vi inn en variabel for risiko for overvannsskader i tariffene for viktige eiendomsprodukter fra og med 1. januar 2025. Parallelt setter vi opp insentiver for å redusere klimaredusert risiko i forsikringsvilkår, i første omgang for produktet Kommuneeiendom. Skadeselskapet legger vekt på å være en partner for kommunekundene i møtet med klimaendringene, og deltar blant annet i det EU-finansierte forskningsprosjektet SOTERIA hvor målet er å kartlegge beste praksis og komme opp med mulige nye løsninger for å hensynta klimarisiko i kommuners forsikringer, både på produktutviklingssiden og i prising/databasert risikovurdering.
KLP Skadeforsikring utgjør en liten andel av KLPs investeringsportefølje og inntekter, og er således også en begrenset finansiell eksponering. Nivået på klimarisiko for KLP skadeforsikring vurderes uansett som begrenset.
Usikkerhetsmomenter og strategisk tilpasning
En viktig del av KLPs kapitalforvaltningsstrategi er at allokeringen av midlene skal gjenspeile pensjonsforpliktelsenes langsiktige karakter. Det er stor usikkerhet knyttet til hva slags klimascenario som faktisk vil spille seg ut fram i tid på tidspunktet når pensjonene skal utbetales. Den politiske og teknologiske utviklingen vil avgjøre om vi ligger nærmere et netto-null scenario for 2050, eller om utslippene vil forbli på dagens nivå, og global oppvarming fortsette å øke. Ønsket om å unngå store svingninger i avkastning over tid innebærer at KLP fokuserer på å bygge en portefølje som er robust mot både klimaomstillingen og klimaendringene som kommer, samtidig som vi gjennom vår virksomhet bidrar til en lavest mulig temperaturøkning. Eksempelvis varierer den fysiske klimarisikoen betydelig mellom aktivaklasser. Klimarisikoen er klart størst i aksjeporteføljen, mens den er mer moderat i renteporteføljen. KLP vurderer denne risikoen nøye videre, herunder tiltak som reduserer overgangsrisikoen knyttet til høyutslippssektorer, eksempelvis prioritering av selskap som har satt seg vitenskapsbasert klimamål. KLP har høy grad av fleksibilitet med hensyn til å tilpasse porteføljen til disse risikofaktorene med hensyn til å redusere våre kunders pensjonskostnader.
Biologisk mangfold og økosystemer ESRS E4
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer. SBM3
Tabellen under gir en oversikt over identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold og økosystemer. Se kapittel 3.3 «KLPs vesentlige påvirkning, risiko og mulighet – dobbel vesentlighetsanalyse» for nærmere beskrivelse i vesentlighetsanalysen og se kapittel 3.3. KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter – Interessenter og interessentdialog, for omtale av interessenter og lokalsamfunn.
Beskrivelse av påvirkning, risiko eller mulighet
Tidshorisont
Relevant aktivitet i KLP
Sted i verdikjeden
Direkte påvirkningsfaktorer for tap av biologisk mangfold
Arealbruks-endringer, endringer i bruk av ferskvann og hav
Negativ påvirkning
Bidrar til finansiering av naturtap via investeringer og endring i arealbruk som følge av eiendomsutvikling
Medium
Verdipapir-investeringer
Bank
Eiendomsinvesteringer
Egne operasjoner
Nedstrøms - Investeringer
Risiko
Naturtap som en del av systematisk markedsrisiko, og omdømmetap knyttet til finansiering av nedbygging av natur.
Lang
Verdipapir-investeringer
Bank
Nedstrøms – Investeringer
Risiko
Restriksjoner i arealbruk for nybygg av eiendom.
Lang
Eiendomsinvesteringer
Egne operasjoner
Mulighet
Restriksjoner i arealbruk for nybygg gir god avkastning på eksisterende bygg med sentral beliggenhet
Lang
Eiendomsinvesteringer
Egne operasjoner
Styrende dokumenter E4-2
Tabellen gir en oversikt over de viktigste styrende dokumentene for KLPs arbeid med biologisk mangfold og økosystemer og håndtering av de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene beskrevet i tabellen over. I tillegg finnes en oversikt over overordnede føringer knyttet til bærekraft under.
Styrende dokument
Oppsummering av innhold
Virkeområde
Eier
Ansvarlig for implementering
Overholdelse avstandarder eller initiativer
Hensyn til interessenter
Tilgjengelighet
Naturstrategi
Omstillingsplan for natur mht. påvirkning på natur og naturrisiko.
Dekker også mål og tiltak for å stanse og reversere tap av natur.
Investeringer
Konsernsjef
Konserndirektør Økonomi og finans
Naturavtalen
CBD
Ikke relevant
Internt strategi-dokument. Vil publiseres på klp.no.
Strategien oppsummeres i dette kapittelet.
KLPs eierforventninger klima og natur
Forventninger til selskaper KLP er investert i mht. påvirkning på natur og naturrisiko.
Dekker både klimaendringer, arealbruk i særlig sårbare områder, forurensing av ferskvann, spredning av fremmede arter og forurensing. eksplisitte forventninger til utvalgte høyrisikosektorer
Dekke også våre forventninger til at selskaper tar hensyn til de sosiale følgene av deres påvirkning på natur og økosystemer.
Investeringer
Konsernsjef
Konserndirektør Økonomi og Finans, Adm.dir. KLP Kapitalforvaltning
FNs bærekraftsmål
UNFCCC
CBD
Ikke relevant
Tilgjengelig på klp.no
Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemer i strategi E4-1
KLP har som overordnet mål for arbeidet med natur å stanse og reversere tap av natur, basert på de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene identifisert gjennom vesentlighetsanalysen. KLPs naturstrategi gjelder for hele konsernet og skal integreres i alle virksomhetsområder.
Med en bredt diversifisert portefølje med investeringer i over 9 600 selskaper, har KLP indirekte eksponering for alle typer naturpåvirkninger og avhengigheter. Strategien fokuserer derfor særlig på sektorer der vår investeringsportefølje har størst påvirkning og risiko. Disse omtales som høyrisikosektorer og er identifisert gjennom naturrisikoanalysen, se note 14 «Naturrisiko». Tiltakene som er satt i gang i KLPs portefølje medfører imidlertid ikke vesentlige investeringsutgifter («capex») på KLPs balanse.
Gjennom dialog med selskaper, stemmegivning på generalforsamlinger og samarbeid i investorinitiativer arbeider KLP for å redusere negativ påvirkning på natur og økosystemer, samt å fremme ansvarlig selskapsatferd.
For å nå målet om å stanse og reversere tap av natur har KLPs naturstrategi definert følgende tre målsettinger, med prioriterte høyrisikosektorer innenfor hver målsetting:
Stanse avskoging: Naturstrategien vektlegger arbeid for å motvirke tropisk avskoging. KLP prioriterer selskaper i sektorer med høy risiko for avskoging, enten direkte eller via forsyningskjeder. Dette gjelder spesielt de som bidrar til klimagassutslipp og naturskade gjennom storfeproduksjon, som er en viktig driver for avskoging
Netto null tap av natur: KLPs naturstrategi inkluderer en forventning om at selskaper i olje-, gass- og gruvesektoren unngår utvinning i sårbare biologiske områder, hvor slik aktivitet har betydelig negativ innvirkning på naturmangfoldet.
Bærekraftig bruk av havressurser: KLP følger opp akvakultursektoren og forventer at selskaper sikrer sporbarhet i sine produkter for å motvirke urapportert og uregulert fisking. Vi forventer også at selskapene unngår bruk av fiskefôr som bidrar til avskoging eller som kan føre til overbeskatning av fiskebestander gjennom bruk av marine ressurser i fôret.
Vi følger opp disse målsettingene basert på følgende aspekter, som indikerer selskapenes bevissthet om deres påvirkning på og avhengighet av natur, og dermed deres naturrisiko:
Forpliktelse: Har selskapet gjort en offentlig forpliktelse og/eller støttet noen initiativer knyttet til biodiversitet?
Verdikjede: Vurderer selskapet påvirkning på biodiversitet gjennom sin egen verdikjede?
Handling: Har selskapet gjennomført handlinger i rapporteringsperioden for å oppfylle forpliktelsene knyttet til biodiversitet?
Målsettinger knyttet til biologisk mangfold og økosystemerE4-4
For å stanse og reversere naturtap må vi bidra til omstilling av sektorene med størst påvirkning på og avhengighet av naturen. Derfor er KLPs naturmål fokusert på nettopp dette.
Beskrivelse av mål
Relevant målbilde i bærekraftsstrategien
Virkeområde
Basisår og referanseverdi
Tidslinje
Stanse avskoging
100 % av virksomhetene skal ha satt seg naturmål, en strategi for å oppnå disse målene, og rapportere på fremdrift
«Nå FNs bærekraftsmål»
Verdipapirinvesteringer i sektorene landbruk, skogdrift og papirproduksjon
Basisår: 2024
Referanseverdi: 2024 er første rapporteringsår og vil utgjøre den fremtidige referanseverdien. Se tabellen under «Oppnådde resultater» for tall for 2024.
Ikke tidsfestet
Netto null tap av natur
100 % av virksomhetene skal ha satt seg naturmål, en strategi for å oppnå disse målene, og rapportere på fremdrift
«Nå FNs bærekraftsmål»
Verdipapirinvesteringer i sektorene gruvedrift og olje og gass
Basisår: 2024
Referanseverdi: 2024 er første rapporteringsår og vil utgjøre den fremtidige referanseverdien. Se tabellen under «Oppnådde resultater» for tall for 2024.
Ikke tidsfestet
Bærekraftig bruk av havressurser
100 % av virksomhetene skal ha satt seg naturmål, en strategi for å oppnå disse målene, og rapportere på fremdrift
«Nå FNs bærekraftsmål»
Verdipapirinvesteringer i sektorene fiskeri og oppdrett
Basisår: 2024
Referanseverdi: 2024 er første rapporteringsår og vil utgjøre den fremtidige referanseverdien. Se tabellen under «Oppnådde resultater» for tall for 2024.
Ikke tidsfestet
Målene er forankret i og støtter naturavtalen ved å fremme integrering av naturhensyn i finansielle beslutninger og kapitalstrømmer, i tråd med mål 14 i naturavtalen (som handler om å integrere naturhensyn i all politikk og forvaltning) og mål 15 (som fokuserer på rapportering av avhengighet av og påvirkning på naturen). Målene er utarbeidet med hensikt å bidra til å stanse tap av natur og biologisk mangfold og redusere skadevirkninger, samt restaurere økosystemer (se naturløsninger under klimavennlige investeringer). Målene er ikke eksplisitt basert på en vitenskapsbasert metodikk grunnet manglende metodikk. Økologiske terskelverdier og naturkreditter har ikke blitt brukt i utforming av naturmål eller -strategi.
KLPs eiendomsportefølje og direkte investeringer i infrastruktur, herunder utlån til kommuner innenfor de samme områdene, inngår også i KLPs målsetting om å bidra til stans i avskoging og netto null tap av natur. Disse sektorene følges opp gjennom egne risikovurderinger og bilateral dialog.
Tiltak og resultaterE4-3, MDR-A
KLPs klima- og naturarbeid henger tett sammen. Klimaendringer er en av hoveddriverne for påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer, og således er KLPs klimastrategi, med tilhørende tiltak, indirekte en del av arbeidet med å redusere vår negative naturpåvirkning.
Samtidig har KLP avdekket risikoer og muligheter tilknyttet natur og jobber systematisk med å sette mål og tiltak for å adressere disse.
For å håndtere naturrisiko i investeringsporteføljen gjennomfører KLP risikovurderinger etter do no significant harm-prinsippet (DNSH) i alle direkteinvesteringer, utlån, langsiktige obligasjoner og eiendomskjøp. Videre styrker vi vårt fokus på klima- og naturløsninger, ikke bare for å redusere miljøpåvirkning, men også for å skape langsiktig verdi. Bærekraftige investeringer som integrerer hensyn til klima og natur bidrar til en mer robust og motstandsdyktig økonomi og reduserer overgangsrisikoen i KLPs portefølje. Videre skjerpes kriteriene for grønne lån til nybygg for å sikre at de ikke bidrar til avskoging eller tap av økosystemer.
Påvirkningsarbeid for omstilling omfatter også natur. Dette inkluderer selskapsdialog og stemmegivning, samt tydelig formidling av våre forventninger til rammevilkår for bærekraftig næringsutvikling til myndigheter og andre interessenter. Naturmålene vi har satt, som beskrevet i forrige avsnitt, er en viktig del av dette arbeidet. Samtidig er oppfølging av naturmål utfordrende, da kvaliteten på tilgjengelige indikatorer varierer. KLP jobber derfor kontinuerlig med å identifisere de beste indikatorene for selskapsoppfølging og vil tilpasse tilnærmingen i takt med utviklingen av dette feltet.
Beskrivelse av tiltak
Virkeområde
Status
Tidshorisont
Påvirkningsarbeid for omstilling:
Påvirkningsarbeid for omstilling omfatter også natur. Dette inkluderer selskapsdialog og stemmegivning, samt formidling av våre forventninger til rammevilkår for bærekraftig næringsutvikling til myndigheter og andre interessenter.
Alle aktivaklasser
Pågående
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Investeringer i klima- og naturløsninger:
Investeringer i utvikling av nye prosjekter eller ny teknologi, samt kjøp av aksjer og obligasjoner i annenhåndsmarkedet knyttet til fornybar energi.
Alle aktivaklasser
Pågående
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Eiendom:
Alle nybygg og rehabiliterings-prosjekter skal medføre netto biodiversitets-forbedring.
Eiendomsporteføljen
Pågående
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Risikovurdering:
Risikovurdering etter «do no significant harm»-prinsippet (DNSH) i alle direkteinvesteringer, utlån, langsiktige obligasjoner og eiendomskjøp.
Direkteinvesteringer, utlån, langsiktige obligasjoner og eiendomskjøp
Under utvikling
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Grønne lån:
Kriteriene for grønne lån til nybygg innskjerpes til også å omhandle natur.
Utlånsporteføljen
Under utvikling
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Oppnådde resultater
Tabellen under viser til note 15 «Naturomstilling».
Note
Mål 1) Stanse avskoging
Mål 2) Netto null tap av natur
Mål 3) Bærekraftig bruk av havressurser
15
Skogdrift, papirindustri og landbruk
Gruvedrift og olje og gass
Fiskeri og oppdrett
Har forpliktet seg til eller tilknyttet seg initiativer
Antall selskaper
173
114
5
Andel selskaper
80 %
41 %
83 %
Vurderer påvirkning gjennom sin verdikjede
Antall selskaper
46
46
3
Andel selskaper
21 %
17 %
50 %
Har gjennomført tiltak for å nå forpliktelser
Antall selskaper
80
75
4
Andel selskaper
37 %
27 %
67 %
Tabellen viser antall selskaper som har satt seg mål eller iverksatt tiltak innenfor de ulike aspektene forpliktelse, verdikjede og handling. Andelen selskaper angir hvor stor andel dette utgjør av det totale antallet selskaper i de høyrisikosektorene som er presentert i tabellen.
Det er stor variasjon mellom sektorene med hensyn til deres forpliktelser og tiltak knyttet til avskoging, naturpåvirkning og bærekraftig bruk av havressurser. Fiskeri og oppdrett skiller seg ut som sektoren med høyest andel selskaper som har forpliktet seg til relevante initiativer. Blant porteføljeselskapene i denne sektoren har fem av seks rapportert via CDP, og samtlige har forpliktet seg til initiativer knyttet til bærekraftig bruk av havressurser. I tillegg har halvparten vurdert påvirkningen gjennom verdikjeden (for eksempel via fôr), og to tredjedeler har gjennomført tiltak for å oppfylle sine forpliktelser.
Innen skogdrift, papirindustri og landbruk har også en høy andel selskaper, 80 prosent, rapportert via CDP og forpliktet seg til tiltak for å stanse avskoging. Likevel er det en lavere andel som vurderer påvirkningen gjennom verdikjeden (21 prosent), og kun 37 prosent har gjennomført konkrete tiltak for å oppnå sine målsettinger.
I sektorene gruvedrift og olje og gass er det en lavere andel selskaper som rapporterer via CDP og forplikter seg til tiltak for å redusere naturtap. Kun 41 prosent av selskapene i disse sektorene har inngått offentlige forpliktelser, og 27 prosent har implementert tiltak for å etterleve disse. Dette antyder et generelt lavere fokus på å vurdere og håndtere sektorens påvirkning på natur og økosystemer sammenlignet med de andre sektorene. Samtidig kan kvaliteten på disse indikatorene variere, og de gir primært en overordnet indikasjon på selskapenes arbeid med naturrelaterte problemstillinger. For å sikre bedre oppfølging og forståelse av faktiske tiltak og forpliktelser, følges selskapene opp gjennom eierskapsutøvelsen og dialog. Dette er særlig viktig ettersom naturrelaterte indikatorer fortsatt er under utvikling og preges av metodiske utfordringer.
KLPs eiendomsportefølje og direkte investeringer i infrastruktur, herunder utlån til kommuner innenfor de samme områdene, inngår også blant KLPs risikosektorer. Disse sektorene er ikke børsnoterte og inngår derfor ikke i tallmaterialet vi har tilgang til. Se note 15 «Naturomstilling» for detaljer om beregningene.
Ressursbruk og sirkulær økonomi ESRS E5
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi SBM3
Tabellen under gir oversikt over de identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulær økonomi. Disse er identifisert på tvers av aktiviteter og verdikjeder knyttet til skadeoppgjør og eiendomsinvesteringer. Se kapittel 3.3 «KLPs vesentlige påvirkning, risiko og mulighet – dobbel vesentlighetsanalyse» for nærmere beskrivelse av vesentlighetsanalysen.
Beskrivelse av påvirkning, risiko eller mulighet
Tidshorisont
Relevant aktivitet i KLP
Sted i verdikjeden
Inngående ressurser, herunder ressursbruk
Positiv påvirkning
Tilby produkter som gir insentiver til ombruk i skadeoppgjør
Kort
Skadeoppgjør
Oppstrøms – leverandører
Nedstrøms – kunder
Negativ påvirkning
Material- og ressursbruk i skadeoppgjør og eiendomsdrift og -utvikling
Kort
Skadeoppgjør
Eiendomsinvesteringer
Oppstrøms – leverandører
Risiko
Redusert tilgang eller økt pris på innsatsfaktorer
Lang
Skadeoppgjør
Oppstrøms – leverandører
Mulighet
Sikre ombruk av gjenverdier ved skader på eiendom
Medium
Skadeoppgjør
Oppstrøms – leverandører
Nedstrøms – kunder
Styrende dokumenter E5-1
Tabellen gir en oversikt over de viktigste styrende dokumentene for KLPs arbeid med ressursbruk og sirkulær økonomi og håndtering av de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene beskrevet i tabellen over. I tillegg finnes en oversikt over overordnede føringer knyttet til bærekraft under Styrende dokumenter på bærekraft.
Styrende dokument
Oppsummering av innhold
Virkeområde
Eier
Ansvarlig for implementering
Overholdelse av standarder eller initiativer
Hensyn til interessenter
Tilgjengelighet
Skadeoppgjør
Målbilde: Pådriver for sirkulærøkonomi i skadeforsikring
Konkretiserer mål, tiltak og KPI-er for å levere på konsernstrategiens mål knyttet til sirkulærøkonomi.
KLP Skadeforsikring
Adm.dir. KLP Skadeforsikring
Direktør for Skadeoppgjør KLP Skadeforsikring
Ikke relevant
Internt strategi-dokument.
Oppsummering av målbildet gis i dette kapittelet.
Målbilde: Partner for kommunene i klimaomstillingen
Konkretiserer ambisjoner, tiltak og KPI-er knyttet til hvordan KLP kan hjelpe kommunene i omstillingen
KLP Skadeforsikring
Adm.dir. KLP Skadeforsikring
Direktør for Produkt KLP Skadeforsikring
Ikke relevant
Internt strategi-dokument.
Oppsummering av målbildet gis i dette kapittelet.
Innkjøpsstrategi KLP Skadeforsikring 2024-2027
Operasjonaliserer konsernstrategien for innkjøp relatert til skadeoppgjør innenfor eiendom og motor. Årlige tiltaksplaner.
Innfører KPI-er knyttet til bærekraft og sirkularitet. Overordnet mål å utvikle sirkulære oppgjørsprosesser og verdikjeder for å redusere forbruket av jomfruelige råvarer .
Per i dag ingen styrende dokumenter på overordnet nivå om bærekraftig utvinning og bruk av fornybare ressurser.
Innkjøp skadeoppgjør eiendom og motor
Adm.dir. KLP Skadeforsikring
Direktør for Skadeoppgjør KLP Skadeforsikring
Intervju med kommunekunde og en leverandør
Internt strategi-dokument, forretningssensitiv
Skadehåndboken
Saksbehandlernes rutinebeskrivelse i en skadesak. Fastsetter at det alltid skal vurderes om det er mulig å gjennomføre en kostnadseffektiv reparasjon i stedet for å erstatte med nytt.
Skadeoppgjør bygningsskader
Adm.dir. KLP Skadeforsikring
Direktør for Skadeoppgjør
n/a
Samarbeid med andre selskaper for erfaringsutveksling, bidrag fra takstkonsulenter, saksbehandlere, regulatoriske krav fra myndigheter
Internt rutinedokument, ikke av interesse for offentligheten
Forsikringsvilkår skade på eiendom
Vilkårene tydeliggjør at selskapet prioriterer bærekraftige og sirkulære oppgjørsmetoder.
Kommuneeiendom og tingskader privatmarked (bolig, innbo, reise mm.)
Adm.dir. KLP Skadeforsikring
Direktør for Produkt
n/a
Diskusjon med flere interessenter, spesielt kunder
Vilkår kommuneeiendom: internt dokument, forretningssensitivt
Vilkår privat: tilgjengelig på klp.no
Eiendomsdrift og -utvikling
Målbilde: Pådriver for sirkulærøkonomi leietakertilpasninger
Som ovenfor
KLP Eiendom
Adm.dir. KLP Eiendom
Leder for bærekraft i Eiendom, innkjøpere i Eiendom og vedlikeholdsavdelinger
Ikke relevant
Internt strategi-dokument.
Oppsummering av målbildet gis i dette kapittelet.
Målbilde: Pådriver for sirkulærøkonomi – nybygg og tot.rehabilitering
Som ovenfor
KLP Eiendom
Adm.dir. KLP Eiendom
Leder for bærekraft, innkjøpere og prosjektledere i KLP Eiendom
Ikke relevant
Internt strategi-dokument.
Oppsummering av målbildet gis i dette kapittelet.
Bærekraftstrategi KLP Eiendom
KLP Eiendoms bærekraftsambisjoner. Begrense bruk av materialressurser, samt å benytte materialer med minst mulig klimafotavtrykk
Eiendomsporteføljen
Adm.dir. KLP Eiendom
Leder bærekraft KLP Eiendom
BREEAM, CREEM
Intervjuer nøkkelpersonell internt og eksternt, leverandører og kunder
Tilgjengelig på klp.no
Retningslinjer for miljøvennlig innkjøp og materialer i KLP Eiendom
Beskriver hvilke faktorer det er naturlig å vurdere, hvilke myndighetskrav som gjelder og hvordan materialvalgsprosessen gjennomføres. Forventninger til hvordan leverandører håndtererressursbruk og sirkulærøkonomi i sin leverandørkjede, som å gjennomføre tiltak for minimering av utslipp, fremme effektiv og bærekraftig ressursbruk og minimere klimagassutslipp i produksjon og transport.
Innkjøp i KLP Eiendom
Leder bærekraft KLP Eiendom
Leder bærekraft KLP Eiendom
n/a
Ikke relevant
Internt rutine-dokument, ikke av interesse for offentligheten
Materialdokumentet
Krav til hvilke materialer KLP Eiendom ønsker inn i våre lokaler. Formålet er å redusere klimabelastning fra våre prosjekter.
Materialer
Forvaltningsavdelingen KLP Eiendom
Forvaltningsavdelingen KLP Eiendom
n/a
Intervjuer interessenter internt og eksternt, leverandører og kunder.
Tilgjengelig på klp.no
Skadeoppgjør
Beskrivelse av ressursflyt E5-4
Som skadeforsikringsselskap er det primært to verdikjeder under skadeoppgjørene våre som har et betydelig ressursbruk:
Utbedring av skader på eiendom: Viktige material- og varegrupper som inngår i utbedring av skader på eiendom er treverk, glass, gips, mineralull og steinull, parkett og laminat, MDF- og sponplater. Ved store skader der stål- og betongkonstruksjoner ikke ombrukes, inngår også stål og betong som viktige komponenter. Produkter som brukes i mindre volum, men som likevel har en miljøpåvirkning, er blant annet maling, kjemi til desinfisering, silikon og akryl.
Utbedring av skader på kjøretøy: Forbruker i hovedsak plast (i diverse sammensetninger), glass, aluminium og stål. Materialer av lavere volum, men med miljøbelastning, inkluderer lakkmateriale, lim og primere, tectyl og rustbeskyttelse.
Målsettinger ressursbruk og sirkulær økonomi E5-3
Beskrivelse av mål
Relevant målbilde i bærekraftssrategien
Virkeområde
Basisår og referanseverdi
Tidslinje
Måloppnåelse
Gjenverdier på eiendom
Dokumenterer gjenverdi på 100 prosent av eiendomsskader med skadekostnad større enn 10 millioner kroner.
«Pådriver for sirkulær-øknonomi i Skade-forsikring»
Skadeoppgjør i skadesaker på eiendom, der skadekostnad er større enn 10 millioner kroner. Omfatter kun oppgjørsprosesser i KLPs regi, ikke prosesser styrt av forsikringstaker.
n/a – nytt mål for 2024
Mål for 2024
Status: Mål innført sent på året, foreløpig ikke vært aktuelle skader.
Reparasjoner av glasskader på bil
Minimum 40 prosent av glasskader på bil repareres kontra at ruten skiftes ut
«Pådriver for sirkulærøkonomi i skadeforsikring»
Forsikringsprodukter for bil. Gjelder glassverksteder vi har rammeavtale med. Det er bare frontruteskader som kan repareres, og som dermed tas med i brøken.
n/a – nytt mål for 2024
Mål for 2024
Status: 46 %
Dette har vært et fokusområde på bilforsikringsområdet i 2024, og målet er overoppfylt som en konsekvens av dette. Utviklingen med mer teknologi integrert i frontruter trekker imidlertid i retning av at færre ruter kan repareres, noe som gjør at det vil kunne bli vanskelig å oppnå en så høy reparasjonsandel framover.
Målsettingene inngår i selskapets målbilder for bærekraft, som styret og eier har vært involvert i utformingen av. Målene i tabellen er aktivitetsmål, og det er dermed ikke lagt til grunn noen spesiell metodikk eller antakelser i utformingen av målene eller måling av måloppnåelse. Målene er heller ikke basert på noe spesifikt vitenskapelig grunnlag. Målsettingene er frivillige og dermed ikke basert på nasjonale mål eller krav. Vi vil jobbe videre med å utvikle målsettinger og tiltak i 2025. Eksempelvis innfører vi målsetting om 80 prosent sorteringsgrad for avfall på frekvente skader på eiendom. Siden det er første år vi rapporterer på disse målsettingene, er det ingen endringer i målsettingene, målingene eller underliggende antakelser fra tidligere år.
Flere av målsettingene for 2024 handler om å redusere behovet for nye innsatsfaktorer i skadeoppgjørene, gjennom å reparere heller enn å skifte ut det som er skadet, og å legge til rette for å ombruke det som er mulig å ombruke (gjenverdier) ved store skader på eiendom. Dette gir et lavere ressursbruk og genererer mindre avfall. Samtidig skaper det etterspørsel etter reparasjonstjenester og ombruk fra aktører i verdikjeden vår for skadeoppgjør. I henhold til Avfallshierarkiet, hvor målet er at ressurser skal behandles så høyt oppe som mulig, retter målsettingene seg mot nivå 2 (ombruk og reparasjon) samt 1 (unngåelse av at avfall oppstår).
Innsatsen vår for å ombruke blant annet betongkonstruksjoner i store skadesaker gir redusert behov for nyproduksjon av sement og betong. Dette er svært utslippsintensiv industri som også kan ha negativ påvirkning på natur og økosystemer, blant annet gjennom uttak av sand. Vi har ikke hatt spesifikke målsettinger om bærekraftig uttak og bruk av fornybare ressurser i 2024, men dette vil komme i 2025. Utover det som er nevnt her, retter ikke målsettingene våre seg mot andre temaer innenfor sirkulærøkonomi og ressursbruk.
Tiltak og resultaterE5-2, MDR-A
Tiltakene våre dreier seg om å bevare de ressursene som allerede er utvunnet og brukt, gjennom å oppfordre og gi insentiv til å vedlikeholde eiendeler og unngå skader. Vi mener også at forsikringsvilkår som prioriterer reparasjoner ved skade kan bidra til å redusere antall skader og mer spesifikt omfanget av framprovoserte skader.
Beskrivelse av tiltak
Virkeområde
Resultater
Tidshorisont
Systematisk innsats for ombruk av gjenverdier (stål- og betongkonstruksjoner og nedgravd infrastruktur) ved store skader på bygninger
Skadeoppgjør: Store skader på eiendom
Pågående.
Vi forbedrer stadig egne prosesser for klargjøring for ombruk av gjenverdier, men er samtidig avhengige av samarbeid med kunden om å realisere gjenverdiene.
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Politikerdashboard.no; for beslutningstakere i kommuner. Samarbeid med Norsk kommunalteknisk forening for å synliggjøre gevinster ved bedre vedlikehold.,
n/a
Pågående, med gode tilbakemeldinger fra testbrukere
Dashbordet rulles ut til alle kommuner som ønsker det i 2025.
Besluttet videreført i fire år fra og med 2024.
Vilkår og skadeoppgjørsrutiner som prioriterer sirkulære skadeoppgjør
Forsikringsprodukter for eiendom, tingforsikringer for privatmarkedet i første omgang samt kommuneeiendom-forsikring. Skadeoppgjørsrutiner gjelder eiendomsskader generelt.
Utført.
Privatmarked i kraft 1.1.2024, muliggjør blant annet at vi har kunnet reparere om lag 85 % av mottatte skadede mobiltelefoner i 2024. Kommuneeiendom trer i kraft 1.1.2025.
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Inngå nye samarbeid med leverandører som tilbyr reparasjonstjenester
Skadeoppgjør: Skade på forbrukerelektronikk, sterkstrøminstallasjoner, maskiner og lignende til industri
Pågående. Et viktig samarbeid inngått i 2024 var med reparatør av mobiltelefoner og annen forbrukerelektronikk, jf. punktet over.
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Insentiver for skadeforebygging i vilkår
Kommuneeiendom
Planlagt. Vilkårsendringer trer i kraft 1.1.2025.
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Skadeforebyggende aktiviteter
Kunder i offentlig- og bedriftssegmentet.
Utført.
Gjennomført 86 befaringer og 95 øvrige skadeforebyggende kurs og aktiviteter i 2024, med totalt 1115 deltakere. Dette er en solid økning fra 2023, da vi registrerte 773 deltakere på slike arrangementer.
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Insentiver og krav til å øke andel reparasjoner (kontra utskiftinger) i leverandøravtaler innenfor eiendom og motor.
Leverandører med rammeavtale som leverer til skadeoppgjør på tingskade
Utført.
Har blant annet hatt insentiver for samlet tilkjøring av materialer til skadested, fjernavlesning av tørking ved vannskader, og krav til andel rutereparasjoner ved glasskader.
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
De fleste tiltakene i oversikten er aktiviteter som gjennomføres som en integrert del av KLP Skadeforsikrings ordinære drift, og er dermed ikke skilt ut som egne budsjettposter eller har spesifikke allokerte midler. Selskapet har to ansatte som koordinerer og følger opp tiltak knyttet til sirkulærøkonomi og bærekraft, en i produktseksjonen og en i skadeoppgjørsseksjonen, mens arbeidet utføres i linjen. Tiltakene som dreier seg om reparasjon eller ombruk i skadesaker gjennomføres av våre leverandører og deres underleverandører, på bakgrunn av leverandørenes avtaler med oss og de kravene som avtalene inneholder. Slike leverandører og underleverandører inkluderer takstmenn, skadebegrensningsselskaper, håndverkere, bilverksteder med mer. Gjennom tydelige føringer for reparasjon og ombruk overfor leverandørene våre, bidrar vi til en mer sirkulær utvikling i verdikjeden for skadeoppgjør. Det er i mange tilfeller vanskelig å måle resultater av slike tiltak på kort sikt fordi det er krevende å sette opp et realistisk alternativt scenario. Det er eksempelvis vanskelig å vite om en leverandør på skadebegrensning ville revet opp et helt kjøkkengulv og erstattet det med nytt, om det ikke var for at vi gir insentiver i retning av reparasjon. Når denne utviklingen følges over tid, og vi samtidig får bedre målinger av hva som repareres kontra skiftes ut, forventer vi å se at tiltakene våre gir effekt. Noen av tiltakene innenfor skadeoppgjør har en merkostnad sammenlignet med rimeligste oppgjørsalternativ. Disse merkostnadene vurderes på kost/nytte-basis fra skadetype til skadetype, eller sak til sak for større skader, og merkostnaden tas over ordinært driftsbudsjett. Vi mener at kostnaden for slike tjenester og løsninger på sikt vil komme ned, i takt med at tjenestene videreutvikles og skaleres opp. Vi ser det som en del av vårt samfunnsansvar å bidra til etterspørsel etter slike tjenester også på et tidlig stadium.
Dette er første år vi rapporterer på disse tiltakene, og mange av tiltakene og/eller målinger knyttet til dem, er i seg selv nye. Derfor har vi ikke inkludert informasjon om resultater tidligere år, utenom for tiltaket Skadeforebyggende aktiviteter.
Vår største negative påvirkning innenfor tematikken ressursbruk og sirkulærøkonomi er ressursfotavtrykket våre skadeoppgjørsprosesser har. Vi har ikke avdekket noen konkrete forhold som det ville være naturlig at KLP Skadeforsikring korrigerte eller forsøkte å gjøre opp for.
Eiendomsdrift og -utvikling
Beskrivelse av ressursflyt E5-4
KLP Eiendom sin ressursflyt består i drift av egen eiendom, leietakertilpasninger, utviklingsprosjekter og nybygg. Oppstrøms ressursbruk består hovedsakelig av byggematerialer som betong, stål, tre, og teknisk utstyr som er nødvendig for konstruksjon og vedlikehold av eiendommer. Ressursbruken inngår i KLP Eiendom som direkte varekjøp, eller indirekte gjennom tjenestekjøp.
Målsettinger ressursbruk og sirkulær økonomi E5-3
Beskrivelse av mål
Relevant målbilde i bærekraftsstrategien
Virkeområde
Basisår og referanseverdi
Tidslinje
Måloppnåelse
Redusere materialutslipp og økt sirkularitet
Redusere materialutslipp med 50% innen 2030 og 80% innen 2035
«Pådriver for sirkulærøkonomi i Eiendom» - både leietakertilpasninger og nybygg/tot.rehab
Alle leietakertilpasninger, utviklingsprosjekter og nybygg
2020
2035
Arbeider med å etablere rutiner og systemer for å beregne og sammenstille materialutslipp i leietakertilpasninger, utviklingsprosjekter og nybygg.
Materialgjenvinning
Materialgjenvinningsgrad på 70%
«Pådriver for sirkulærøkonomi i Eiendom» - både leietakertilpasninger og nybygg/tot.rehab
Som ovenfor
2020
2030
Planlagt utvikling av intern plattform for sammenstilling av materialgjenvinningsgrad fra leietakertilpasninger, utviklingsprosjekt og nybygg i løpet av 2025
Økt sorteringsgrad
Sorteringsgrad på minimum 65% for egendriftede bygg og minimum 90% for leietakertilpasninger, utviklingsprosjekt og nybygg
«Pådriver for sirkulærøkonomi i Eiendom» - både leietakertilpasninger og nybygg/tot.rehab
Alle egendriftede bygg, leietakertilpasninger, utviklingsprosjekter og nybygg
2020
2030
Sorteringsgrad egendriftede bygg: 62%
Planlagt utvikling av intern plattform for sammenstilling av avfallsdata fra leietakertilpasninger, utviklingsprosjekt og nybygg i løpet av 2025
Målsettingene er fastsatt i KLP Eiendom sin bærekraftsstrategi, som er forankret i ledergruppen og styret i KLP Eiendom. Det er ikke lagt til grunn noen spesiell metodikk eller antakelser i utforming av mål eller måling av måloppnåelse. Målene er ikke basert på spesifikt vitenskapelig grunnlag, og svarer ikke direkte til nasjonale mål eller krav, utover regjeringens målsetting til sorteringsgrad. Det er første gang det rapporteres på målsettingene og det er derfor ingen endringer i målsetting, måling eller underliggende antakelser fra tidligere år.
Målsettingene for 2024 handler om å redusere behovet for nye innsatsfaktorer, gjennom proaktivt vedlikehold for å forlenge levetiden på alle bygg og dets komponenter, samt å legge til rette for ombruk og økt sirkularitet. I alle prosjekter arbeider KLP Eiendom for å minimere mengden avfall og vurderer alltid rehabilitering fremfor riving. Ved bruk av Materialdokumentet fremheves produkter av høy materialkvalitet med lang levetid og ombrukbarhet. Fleksibilitet vektlegges for å minimere behovet for fremtidig rehabilitering, og bidrar dermed til økt ombruk. I prosjekter arbeider KLP Eiendom kontinuerlig med å velge ansvarlige leverandører, og stiller krav til materialkvaliteter for å redusere vår belastning fra bruk av primærressurser. Utover det som er nevnt her, retter ikke målsettingene seg mot andre temaer innenfor sirkulærøkonomi og ressursbruk.
Tiltak og resultater E5-2, MDR-A
Beskrivelse av tiltak
Virkeområde
Status
Tidshorisont
Gjennomføre ombrukskartlegging og vurdere muligheten for ombruk internt og/eller eksternt
Alle rehabiliterings- og riveprosjekter over 100 m2, eller der riveavfallet overstiger 10 tonn
Pågående.
Denne kartleggingen er gjennomført for alle utviklingsprosjekter påbegynt 2024.
2020-2030
Implementere materialkrav: benytte standardiserte produkter og materialer med lavt klimagassutslipp for å øke ombruk og redusere materialinnkjøp
Alle leietakertilpasninger og utviklingsprosjekter
Pågående.
Materialdokumentet benyttes ved alle leietakertilpasninger på kontoreiendommer. Det arbeides for også å inkludere dokumentet i pågående utviklingsprosjekter.
2020-2030
Tilpasse lokaler for fremtidig ombruk
Alle leietakertilpasninger, utviklingsprosjekter og nybygg
Pågående.
Pilotprosjekt for leietakertilpasninger.
For utviklingsprosjekter arbeider vi med å se på hva som skal til for å finne løsninger for økt ombrukbarhet og endringsdyktighet (fleksible løsninger) over tid.
2020-2030
Beregne utslipp fra leietakertilpasninger for å synliggjøre effekten av å begrense tilpasningen eller velge materialer fra Materialdokumentet
Utvalgte leietakertilpasninger
Pågående pilotprosjekt, foreløpig utført beregning for 3 ulike leietakertilpasninger.
2020-2030
Beregne klimagassutslipp tilknyttet utviklings- og nybyggprosjekter
Alle utviklings- og nybyggprosjekter
Pågående. Gjennomføres for alle utviklingsprosjekter påbegynt 2024.
2020-2030
Utbedre guide for kildesortering og optimalisere type og antall avfallsfraksjoner
Alle egendriftede bygg
Pågående. Fra 2024 er det blant annet tilrettelagt for egen fraksjon: Tekstil, lær og skinn på alle våre kjøpesentre som svarer opp EUs rammedirektiv om utsortering av denne fraksjonen fra 2025.
2020-2030
Utvikle plattform for automatisering av avfallsdata
Alle leietakertilpasninger, utviklingsprosjekter og nybygg
Planlagt
2020-2030
Beregne klimagassutslipp ved innkjøp
Alle innkjøp knyttet til leietakertilpasninger, utviklingsprosjekter og nybygg
Planlagt og pågående. Arbeider med å finne metoder og/eller systemer for å løse dette på en god måte.
2020-2030
Interne/eksterne ombruksplattformer for materialer og komponenter med gjenværende levetid
Alle eiendommer
Planlagt
2020-2030
Proaktivt vedlikehold for å forlenge levetid på alle bygg og dets komponenter ved å utarbeide og følge opp vedlikeholds- og miljøhandlingsplaner
Alle eiendommer
Pågående. Alle eiendommer har vedlikeholdsplaner som oppdateres årlig. Egendriftede eiendommer befares hvert tredje år. Eiendommer som driftes av leietaker befares årlig. Alle eiendommer har fått angitt en vedlikeholdsindeks ut ifra tilstanden på eiendommen. Vedlikeholdsplanene danner grunnlag for budsjettering- og gjennomføring av vedlikeholdstiltak.
Miljøhandlingsplaner per bygg er i oppstartfasen, med mål om å kartlegge to bygg per mnd.
2020-2030
Det er første året vi rapporterer på tiltakene, og flere av tiltakene og/eller målingene knyttet til dem, er i seg selv nye. Derfor har vi ikke inkludert informasjon om resultater tidligere år.
KLP Eiendom har oversikt over vedlikeholdstiltak og miljøtiltak, men per i dag ingen gjeldende handlingsplan som redegjør for allokering av nåværende og fremtidige økonomiske ressurser. Vi arbeider med å legge til rette for dette.
3.6. Sosiale forhold
Egen arbeidsstyrke ESRS S1
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til egen arbeidsstyrke S1 SBM3
Tabellen under gir oversikt over de identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til egen arbeidsstyrke. Rapporteringen i dette kapittelet dekker alle KLPs ansatte. Se kapittel 3.3 «KLPs vesentlige påvirkning, risiko og mulighet – dobbel vesentlighetsanalyse» for nærmere beskrivelse av vesentlighetsanalysen.
Beskrivelse av påvirkninger, risiko eller mulighet
Tidshorisont
Relevant aktivitet i KLP
Sted i verdikjeden
Arbeidsvilkår
Balanse mellom arbeid og fritid
Positiv påvirkning
Tilby fleksibel arbeidshverdag til ansatte
Kort
Alle
Egne operasjoner
Mulighet
Fleksibel arbeidshverdag kan gi økt tilfredshet og redusert stress blant ansatte
Kort
Alle
Egne operasjoner
Arbeidsmiljø
Negativ påvirkning
Langvarig sykefravær gjør det krevende å komme tilbake på jobb
Lang
Alle
Egne operasjoner
Likebehandling og like muligheter for alle
Likestilling og likelønn
Negativ påvirkning
Ikke kjønnsbalanse i tyngre fagstillinger og lederstillinger
Kort
Alle
Egne operasjoner
Risiko
Utfordrende å rekruttere kvinner til noen stillinger og fagområder, fordi det utdannes færre kvinner og mange konkurrerer om de samme ressursene.
Kort
Alle
Egne operasjoner
KLP er avhengige av å ha en kompetent, motivert og engasjert arbeidsstyrke for å levere kvalitet og effektivitet i alle forretningsaktiviteter. For at vi skal kunne være en attraktiv arbeidsgiver og tiltrekke oss de beste kandidatene, er det viktig å utvikle medarbeidere og ledere, lære av hverandre og ta ansvar for egen utvikling i tråd med de forretningsmessige mål og ambisjoner KLP har.
KLP har ansvar for å sørge for et trygt og inkluderende arbeidsmiljø, både fysisk og psykososialt, for egne ansatte, midlertidige ansatte og innleide ansatte. For å unngå negative påvirkninger som sykefravær og dårlig psykososialt arbeidsmiljø, har KLP et sterkt fokus på å være en ansvarlig arbeidsgiver og ivareta grunnleggende menneskerettigheter, personvern, helse, miljø og sikkerhet for våre ansatte.
KLP sikrer trygge arbeidsforhold gjennom forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår, god utvikling gjennom hele ansettelsesforholdet, likestilling og likebehandling i et inkluderende arbeidsmiljø.
Generelt har våre ansatte lav risiko for arbeidsrelaterte skader. Ansatte i KLP Eiendom, som jobber med driften av våre bygg, har noen flere risikofaktorer enn de kontoransatte. Annethvert år gjennomføres det derfor en risikovurdering for å fange opp risikofaktorer knyttet til arbeidsutførelse, utstyr, kjemikalier o.l. og sørge for at vi har rutiner og tiltak som minimerer risiko så mye som mulig. Det gjennomføres jevnlige helsekontroller for denne ansattgruppen.
Styrende dokumenterS1-1
Styrende dokument
Oppsummering av innhold
Virkeområde
Eier
Ansvarlig for implementering
Overholdelse av standarder eller initiativer
Hensyn til interessenter
Tilgjengelighet
HR-strategi
Overordnede føringer for hvordan vi skal oppnå konsernstrategiens mål og forretningsområdenes strategiske målsettinger i et menneske- og organisasjonsperspektiv
Alle ansatte
Konserndirektør Mennesker og organisasjon
Mennesker og organisasjon, Ledere i KLP
FNs bærekrafts mål
Dialog ledere, ansatte og tillitsvalgte, for å forme måten vi jobber og for implementering
Internt strategi-dokument, ikke av interesse for offentligheten
Bedriftsavtalen og særavtaler
KLP er medlem av arbeidsgiverforeningen Finans Norge/NHO og er tilknyttet deres hovedavtale og sentralavtale med arbeidstakerorganisasjonen Finansforbundet. Vår lokale bedriftsavtale og særavtaler utfyller disse med lokale føringer
Alle ansatte, unntatt toppledelse og ledere som rapporterer til disse, samt midlertidig ansatte i korte engasjement
Konserndirektør Mennesker og organisasjon
Mennesker og organisasjon
FNs bærekrafts mål, Sentralavtalen og Hovedavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet
Avtalene er fremforhandlet mellom ledelsen og lokale representanter fra Finansforbundet
Interne dokumenter
Målbilde: Likestilling og mangfold
Samler de viktigste mål, tiltak og KPIer knyttet til området.
Alle ansatte
Konserndirektør Mennesker og organisasjon
Mennesker og organisasjon
Aktivitets- og redegjørelsesplikten i Likestillings- og diskrimineringsloven
Ikke relevant
Internt strategi-dokument.
Oppsummering av målbildet gis i dette kapittelet.
Retningslinje for lønn og annen godtgjørelse
Sikre etterlevelse av regelverket og med hensikt å belønne adferd og påvirke kultur som sikrer langsiktighet og bærekraftig verdiskapning
Alle ansatte
Konserndirektør Mennesker og organisasjon
Mennesker og organisasjon, Ledere i KLP
FNs bærekrafts mål
Utarbeidet i samarbeid med godtgjørelsesutvalget og vedtatt av konsernstyret
Internt styrings- ikke av interesse for offentligheten
Reglement for konfliktløsning i KLP
Beskrivelse av ulike typer konflikter, hva en ansatt er vernet mot iht. arbeidsmiljøloven, rutine for å melde fra om en konflikt, når og hvordan leder skal ta tak i en situasjon og hvor ansatte kan søke råd og hjelp
Alle ansatte
Konserndirektør Mennesker og organisasjon
Mennesker og organisasjon
Utarbeidet i samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten
Internt styrings-dokument, ikke av interesse for offentligheten
Retningslinje for likestilling og mangfold
Beskriver hvordan KLP skal arbeide for å fremme likestilling, hindre diskriminering, trakassering og kjønnsbasert vold
Alle ansatte
Mennesker og organisasjon
Mennesker og organisasjon
FNs bærekrafts mål
I samarbeid med Likestillings- og mangfolds utvalget
Tilgjengelig på klp.no
Posisjonsnotat Likestilling og mangfold
Oppsummerer innholdet i de styrende dokumenter og beskriver KLPs tilnærming til likestilling og mangfold i KLP på arbeidsplass, i innkjøp, hos våre eiere og kunder samt som ansvarlig investor
Alle ansatte
Konsernsjef
Mennesker og organisasjon
FNs bærekrafts mål
Ikke relevant
Tilgjengelig på klp.no
Prosess for oppfølging og involvering av ansatte S1-2
Ledelsen har et godt samarbeid med de ansattes representanter gjennom både arbeidsmiljøutvalg og i ulike samarbeidsutvalg. Vi arrangerer jevnlig fellessamlinger hvor tillitsvalgte og vernetjenesten deltar sammen med ledelsen for å understøtte samarbeid og drøfte aktuelle problemstillinger.
Likestillings- og mangfoldsutvalg: Utarbeider overordnede mål og handlingsplaner med tiltak rettet mot marginaliserte grupper definert innenfor mangfold. Består av representanter fra ledelsen, HR og de ansatte. Kvartalsvise møter.
Arbeidsmiljøutvalg (AMU): Sentralt AMU behandler saker som gjelder selskapet som helhet. Hovedtillitsvalgt og hovedverneombud deltar sammen med konsernsjef, konsernledere, bedriftshelsetjenesten og HR. I lokale AMU behandles saker som gjelder lokalt. Administrerende direktør for det aktuelle datterselskap deltar sammen med HR og lokale tillitsvalgte og verneombud. I tillegg gjennomføres det kvartalsvis samarbeidsmøter med ledelsen og tillitsvalgte samt hovedverneombud.
AKAN-utvalg: Partssammensatt underutvalg av AMU. Ansvar for å drive informasjons- og holdningsskapende arbeid, planlegge, organisere og gjennomføre rusmiddelforebyggende arbeid i KLP.
Ansettelsesutvalg: Behandler alle ansettelser som normalt ligger innenfor lønnsregulativet. Partssammensatt med to representanter fra ledelsen og HR og to fra tillitsvalgte.
I lønnsoppgjøret kommer ledelsen og tillitsvalgte sammen for å drøfte det forestående lønnsoppgjøret lokalt. Partene utveksler informasjon og drøfter forhold som ønskes spesielt vektlagt.
KLP gjennomfører årlig en undersøkelse blant våre ledere om forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Undersøkelsen omfatter følgende områder: oppfølging av og tilretteleggingsarbeid for sykemeldte, overtidsbestemmelser, ufrivillig deltid, oppfølging av medarbeiderundersøkelsen, tiltaksarbeid, varsling av kritikkverdige forhold og avvik, samt forebygging av rus- og avhengighetsproblemer. Resultatet av undersøkelsen inngår i selskapets systemrevisjon iht. internkontrollforskriften, sammen med selskapets mål for helse, miljø og sikkerhet som godkjennes i AMU. Dette er med på å sikre et godt og forsvarlig arbeidsmiljø og bidrar til å redusere og forhindre risikoforhold.
I KLP Eiendom Danmark involveres de ansatte gjennom en egen valgt ansattrepresentant som møter ledelsen i en fast møtestruktur til drøfting av forhold knyttet til organisasjonen og arbeidsmiljøet. KLP Eiendom Sverige har tilsvarende møter og innhold, og involverer de ansatte gjennom faste fellesmøter.
Prosesser for varsling og rettgjøring S1-3, S1-17
Vi har skriftlige rutiner for å håndtere klager, trakassering og annen uakseptabel atferd. Se styrende dokumenter på bærekraft for en beskrivelse av Reglement for varsling og Reglement for konfliktløsning.
Alle ansatte kan benytte KLPs interne varslingskanaler for å varsle om kritikkverdige forhold. Den som varsler får raskt informasjon om at varslet er mottatt og hvordan prosessen videre skal håndteres. Varselet skal undersøkes så raskt som mulig. Det er i tillegg opprettet en uavhengig varslingskanal der en ekstern tjenesteleverandør behandler varslet i første instans. Varslingskanalen er tilgjengelig for både faste, midlertidige ansatte og konsulenter via klp.no og er tilrettelagt for anonym varsling. KLP har et varslingsombud, og et varslingsråd hvor hovedverneombudet er medlem. Varslingsrådet og varslingsombudet har et tett samarbeid med tillitsvalgte. Dette er med på å sikre at de ansatte blir ivaretatt i varslingssaker. I tabellen under vises det til Kapittel 7 Noter til bærekraftsrapporten, note 16 «Egen arbeidsstyrke».
Note
2024
2023
2022
16
Antall tilfeller av diskriminering
1
0
0
16
Antall mottatte varsler via interne varslingskanaler
1
3
2
Antall klager til OECD kontaktpunkt
0
0
0
Bøter, straffegebyr og kompensasjon for skader knyttet til diskriminering
0
0
0
I 2024 ble det innrapportert en varslingssak, og saken ble håndtert etter KLP sitt varslingsreglement. Saken er ferdigbehandlet og lukket. Det er ikke registrert tilfeller av, klager, brudd på sosiale rettigheter eller brudd på menneskerettigheter i arbeidsstyrken.
Om KLPs ansatte S1-6, S1-11
All tekst og alle tall som rapporteres tar utgangspunkt i faste ansatte i KLP-konsernet i Norge, Sverige og Danmark, med mindre noe annet er spesifisert.I tabellene under vises det til Kapittel 7 Noter til bærekraftsrapporten, note 16 Egen arbeidsstyrke.
Note
Totalt antall ansatte
2024
2023
2022
2021
21
Norge
1 153
1 148
1 115
1 082
16
Danmark
22
22
20
17
21
Sverige
11
12
7
9
Note
2024
2023
2022
2021
16
Fast ansatte
Kvinner
561
544
525
493
Menn
606
589
568
555
Totalt
1 167
1 133
1 093
1 048
16
Midlertidig ansatte
Kvinner
11
8
11
18
Menn
8
7
11
16
Totalt
19
15
22
34
16
Deltidsansatte
Kvinner
36
ny
ny
ny
Menn
12
ny
ny
ny
Totalt
48
48
59
50
16
Ansatte uten garantert arbeidstid
Kvinner
0
ny
ny
ny
Menn
0
ny
ny
ny
Totalt
0
ny
ny
ny
16
Alle ansatte
Kvinner
572
552
536
511
Menn
614
596
579
571
Totalt
1 186
1 148
1 115
1 082
Ingen ansatte i KLP jobber deltid ufrivillig, og alle ansettes i heltidsstillinger. Deltid forekommer kun når ansatte selv søker om det i forbindelse med for eksempel fødselspermisjoner, utdanning eller andre livssituasjoner som tilsier at de ønsker eller har behov å jobbe redusert. I 2024 arbeidet 4,1 prosent av de faste ansatte deltid. 6,4 prosent kvinner og 2 prosent av menn har i 2024 jobbet deltid. Det er en nedgang blant kvinner, og likt for menn sammenliknet med i fjor.
Alle ansatte er dekket av sosiale ordninger, som tilbys fra KLP eller fra det offentlige, som sikrer ansatte mot inntektstap ved sykdom, arbeidsledighet, uførhet, foreldrepermisjon og pensjon.I tabellen under vises det til note 21 «Egen arbeidsstyrke».
Note
2024
2023
2022
2021
16
Turnover i antall
69
78
78
ny
Turnover i prosent
6 %
7,0 %
7,3 %
6,4 %
16
Totalt antall nyansatte
98
113
ny
ny
Kvinner
49
52
ny
ny
Menn
49
61
ny
ny
Det var 6 prosent av de ansatte som sluttet i 2024, det er 1 prosentpoeng lavere enn i 2023.
Likestilling og mangfold
Målsettinger S1-5
HR utarbeider årlig en risikovurdering knyttet til likestilling og mangfold i samarbeid med utvalget for likestilling og mangfold. Basert på risikovurderingen utarbeides det mål for å adressere risikoene.
Beskrivelse av mål
Relevant målbilde i bærekraftsstrategien
Virkeområde
Basisår og referanseverdi
Tidslinje
Kjønnsbalanse i ledende stillinger og styret
Minimum 40% av hvert kjønn på alle ledernivåer og i styret
Likestilling og mangfold
Ledere og styret
Alle ledernivå:
Referanseverdi: 40/60 (kvinner/menn)
Basisår: 2023
Styret:
Referanseverdi: 43/57 (kvinner/menn)
Basisår: 2023
SHE-index:
Referanseverdi: 11. plass
Basisår: 2023
For å følge opp målsettingene utarbeides det en handlingsplan med ulike tiltak. Vi har tiltak både for å redusere risiko og utnytte muligheter. Det er ikke satt av øremerkede midler til gjennomføring av tiltak, men kostandene tas løpende og avsettes fra flere selskap og ulike kontoer.
Tiltakene følges opp kvartalsvis ved å hente ut statistikk og gjennomføre undersøkelser i etterkant av kompetansetiltak og medarbeiderundersøkelsen. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen presenteres for konsernledelsen og sentralt AMU, og lederne er ansvarlig for oppfølging med tiltak.
Beskrivelse av tiltak
Virkeområde
Status
Tidshorisont
Kjønnsbalanse i KLPs lederutviklingsprogram.
Alle ledere i KLP
Løpende
Hvert halvår, kontinuerlig uten tidsavgrensning
Tilpasse språk, annonsetekster og intervjuprosessen for å sikre tilfang og god kjønnsbalanse i lederstillinger og tyngre fagstillinger
Alle rekrutteringsprosesser
Løpende
Kontinuerlig tiltak uten tidsavgrensning
Samarbeid med Kvinner i Finans for å øke andel kvinner i finansbransjen
Alle kvinner som jobber i finans
Løpende
Årlig
Fokus på likelønnsperspektivet i lønnsprosesser
Alle ansatte
Lønnsoppgjøret
Årlig, uten tidsavgrensning
Kompetanseplaner og utvikling
Alle ansatte
Løpende
Gjelder årlig og evalueres halvårlig
Internship i områder der rekruttering av kvinner kan være utfordrende
Teknologi og kapitalforvaltning
Årlig
Kontinuerlig tiltak uten tidsavgrensning
Markering av dager med formål om et inkluderende arbeidsliv. Organiseres av Mennesker og organisasjon, Likestilling og mangfoldsutvalget,
Alle ansatte
Løpende
Årlig uten tidsavgrensning
Tilby hjemmekontoravtale der arbeidsoppgavene muliggjør det
Alle ansatte
Løpende
Gjelder årlig og evalueres halvårlig
Hensiktsmessig og god personalpolitikk. Ansatte har mulighet til fleksibilitet gjennom fleksitid, seniorordninger, permisjoner til ulike formål, ammefri, etc.
Alle ansatte
Løpende
Årlig uten tidsavgrensning
Resultater S1-9, S1-15, S1-16
I tabellen under vises det til Kapittel 7 Noter til bærekraftsrapporten, note 16 «Egen arbeidsstyrke».
2024
2023
2022
2021
Note
Kjønnsbalanse
Antall
Andel
Andel
Andel
Andel
16
Styret
Kvinner
4
50 %
43 %
50 %
43 %
Menn
4
50 %
57 %
50 %
57 %
16
Konsernledelsen
Kvinner
5
56 %
56 %
40 %
30 %
Menn
4
44 %
44 %
60 %
70 %
16
Ledernivå 1
Kvinner
7
54 %
46 %
40 %
30 %
Menn
6
46 %
54 %
60 %
70 %
16
Ledernivå 2
Kvinner
30
42 %
43 %
39 %
38 %
Menn
41
58 %
57 %
61 %
62 %
16
Ledernivå 3
Kvinner
33
43 %
35 %
41 %
42 %
Menn
43
57 %
65 %
59 %
58 %
16
Alle ledernivåer totalt
Kvinner
73
41 %
40 %
40 %
38 %
Menn
104
59 %
60 %
60 %
62 %
16
Tyngre fagstillinger
Kvinner
72
31 %
30 %
28 %
27 %
Menn
159
69 %
70 %
72 %
73 %
16
Ansatte på øverste ledernivå*
9
0,8 %
0,8 %
0,9 %
1,0 %
*Andel ansatte på øverste ledernivå er som andel av totalt antall ansatte
Innenfor enkelte fagområder er det ekstra utfordrende å rekruttere kvinner, spesielt innenfor fagområdene teknologi og finans der det er betydelig færre kvinner enn menn i kandidatutvalget. Vi ser at vi har nådd målsettingen om minimum 40 prosent av hvert kjønn totalt på alle ledernivåer og fordelt på de ulike nivåene. På tyngre fagstillinger ser vi en videre positiv utvikling, men utviklingen går sakte og det vil derfor være et viktig fokusområde for 2025.
I 2024 oppnådde vi andreplass i SHE-Index sine målinger på kjønnsbalanse i finanssektoren hvor kjønnsbalanse i ledelsen, blant ansatte, styrer og i prosesser blir målt. I tabellene under vises det til note 21 «Egen arbeidsstyrke».
2024
2023
2022
2021
Note
Aldersfordeling
Antall
Andel
Antall
Andel
Antall
Andel
Antall
Andel
16
Under 30 år
89
8 %
85
8 %
82
7 %
78
7 %
16
Mellom 30 og 50 år
601
51 %
591
52 %
585
51 %
570
55 %
16
Over 50 år
477
41 %
457
40 %
425
42 %
399
38 %
Note
2024
2023
2022
2021
2020
16
Konsernsjefens lønn i forhold til medianlønn i konsernet
7,0
6,6
6,5
6,2
6,0
16
Kvinner tjener i forhold til menn (totalt i KLP)
85 %
85 %
83 %
84 %
84 %
Kvinner tjener i forhold til menn på ledernivå 1
76 %
74 %
64 %
76 %
77 %
Kvinner tjener i forhold til menn på ledernivå 2
84 %
84 %
88 %
87 %
86 %
Kvinner tjener i forhold til menn på ledernivå 3
86 %
89 %
93 %
92 %
91 %
Kvinner tjener i forhold til menn i tyngre fagstillinger
95 %
95 %
93 %
93 %
95 %
Kvinner tjener i forhold til menn øvrige medarbeidere
98 %
96 %
94 %
96 %
95 %
Når det gjelder lønnsbalanse, hvor kvinners andel av menns lønn måles, så har vi en positiv utvikling hos øvrige medarbeidere og på øverste ledernivå. Vi har imidlertid en nedgang på ledernivå tre.
I 2025 vil det bli spesielt viktig å fortsette arbeidet med utviklingen i lønns- og kjønnsbalanse i tyngre fagstillinger og ledende stillinger, og å opprettholde et godt og inkluderende arbeidsmiljø som oppleves som attraktivt.
Foreldrepermisjon
2024
2023
2022
2021
Andel kvinner med rett på foreldrepermisjon som tok ut foreldrepermisjon
6,6 %
ny
ny
ny
Andel menn med rett på foreldrepermisjon som tok ut foreldrepermisjon
4,0 %
ny
ny
ny
Kjønnsfordeling uttak av foreldrepermisjon (kvinner / menn)
69 / 31 %
75 / 25 %
74 / 26 %
75 / 25 %
Helse, miljø og sikkerhet
MålsettingerS1-5
HR utarbeider risikovurderingen for HMS-området i samarbeid med hovedverneombud og hovedtillitsvalgt. Risikovurderingen godkjennes av sentralt arbeidsmiljøutvalg. Basert på risikovurderingen utarbeides målsettinger for å adressere risikoene. Årlig gjennomføres det en systemrevisjon for HMS-området hvor vi ser om målene er nådd og om vi har hatt avvik. Ut ifra systemrevisjonen, setter vi nye målsettinger og utarbeider tiltak for å nå målene.
Beskrivelse av mål
Relevant målbilde i bærekraftsstrategien
Virkeområde
Basisår og referanseverdi
Tidslinje
Sykefravær
Årlig sykefravær på under 4% i gjennomsnitt
«Likestilling og mangfold»
Alle ansatte
Basisår: 2023
Referanseverdi: 4,48 %
2024
Gjennomførte tiltak
S1-4, MDR-A
Det er ikke satt av øremerkede midler til gjennomføring av tiltak, men kostandene tas løpende og avsettes fra flere selskap og ulike kontoer.
Beskrivelse av tiltak
Virkeområde
Status
Tidshorisont
Kurs for ledere i sykefraværsoppfølging
Ledere i KLP
Pågår
Høsten 2024
Oppfølging av sykefravær
Alle ansatte
Løpende
Hele året
Risikovurdering teknisk drift KLP Eiendom
Ansatte på Teknisk avdeling i KLP Eiendom
Gjennomført
Høsten 2024
Helsekontroller driftspersonell hos KLP Eiendom
Driftspersonell hos KLP Eiendom
Gjennomført
Høsten 2024
Risikovurdering HMS i KLP
Alle ansatte
Pågår
Høsten 2024
Webinar om psykisk helse
Alle ansatte
Gjennomført
Høsten 2024
Lunsjkurs om kvinnehelse og overgangsalder
Alle ansatte
Gjennomført
Høsten 2024
Oppfølging av overtid
Ledere og ansatte i KLP
Løpende
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Oppfølging av gravide medarbeidere støtte fra bedriftshelsetjenesten
Alle gravide ansatte
Løpende
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Rammeavtale for psykologtjenester, tilbud til ansatte
Alle ansatte
Løpende
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Støtte fra bedriftshelsetjenesten
Alle ansatte
Løpende
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
ResultaterS1-14
2024
2023
2022
2021
Totalt sykefravær
5,1 %
4,5 %
4,5 %
3,3 %
Korttidssykefravær
1,6 %
1,8 %
2,0 %
1,1 %
Langtidssykefravær
3,4 %
2,7 %
2,5 %
2,2 %
Sykefravær kvinner
6,7 %
5,7 %
5,7 %
4,3 %
Sykefravær menn
3,5 %
3,3 %
3,5 %
2,5 %
Antall personskader
0
3
0
1
Kjønnsfordeling fravær syke barn (kvinner / menn),
59 / 41%
51 / 49 %
52 / 48 %
49 / 51 %
I 2024 var det totale sykefraværet på 5,06 prosent, noe som er høyere enn i 2023. Resultatene for 2024 viser noe nedgang i korttidsfraværet og en økning i langtidsfraværet. Basert på disse tallene vil sykefravær være et område vi vil jobbe med innsikt og flere ulike tiltak utover 2025
Det er ikke rapportert inn noen alvorlige personalskader eller andre vesentlige avvik i selskapet i 2024. Det har ikke vært noen arbeidsrelaterte dødsfall.
Kunder og sluttbrukere ESRS S4
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til kunder og sluttbrukereSBM-3
KLPs vesentlige temaer tilhørende «kunder og sluttbrukere» er henholdsvis personvern og bærekraftig arbeidsliv. Dette er to ulike tematikker, som følges opp på ulik måte i KLP, og de vil derfor bli beskrevet hver for seg i dette kapittelet. Tabellen under gir oversikt over de identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til disse to temaene. Se kapittel 3.3 «KLPs vesentlige påvirkning, risiko og mulighet – dobbel vesentlighetsanalyse» for nærmere beskrivelse av vesentlighetsanalysen.
Beskrivelse av påvirkninger, risiko eller mulighet
Tidshorisont
Relevant aktivitet i KLP
Sted i verdikjeden
Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere
Privatliv
Negativ påvirkning
Mulig personvernbrudd og spredning av sensitive opplysninger
Alle
Pensjon
Bank
Skadeforsikring
Egne operasjoner
Risiko
Spredning av sensitive opplysninger kan føre til omfattende omdømmetap, tap av kunder og bøter
Alle
Pensjon
Bank
Skadeforsikring
Egne operasjoner
Tilgang til (kvalitets-) opplysninger
Positiv påvirkning
Dele informasjon slik at medlemmer kan ta bevisste valg og stå lenger i arbeid
Medium
Pensjon
Nedstrøms – kunder
Personvern
Styrende dokumenterMDR-P
Tabellen gir en oversikt over de viktigste styrende dokumentene for KLPs arbeid med personvern og håndtering av de vesentlige påvirkningene og risikoene beskrevet i tabellen over. I tillegg finnes en oversikt over overordnede føringer knyttet til bærekraft under Styrende dokumenter på bærekraft.
Styrende dokument
Oppsummering av innhold
Virkeområde
Eier
Ansvarlig for implementering
Overholdelse av standarder eller initiativer
Hensyn til interessenter
Tilgjengelighet
Retningslinje for personvern og informasjonssikkerhet
Sikre at selskaper i konsernet etablerer gode rutiner for ivaretakelse avpersonvernet til de vi behandler personopplysninger om, krav til informasjonssikkerhet, stabil drift, og kontroll med informasjonsflyt og ivaretar omdømme og omverdenens tillit til konsernet
Konsernet
Styret
Konsernsjef
EUs personvernforordning
Den europeiske menneskerettskonvensjon
FNs menneskerettighetskonvensjoner
Ikke relevant
Internt styrings-dokument, ikke av interesse for offentligheten
Reglement for personvern
Sikre at personopplysningsvernet til KLPs medlemmer, kunder og ansatte er ivaretatt på en trygg og god måte og utdype krav som er fastsatt i Retningslinje for personvern og informasjonssikkerhet.
Konsernet
Konsernsjef
Personvernombud
EUs personvernforordning
Den europeiske menneskerettskonvensjon
FNs menneskerettighetskonvensjoner
Ikke relevant
Internt styringsdokument, ikke av interesse for offentligheten
Reglement for informasjonssikkerhet
Sikre at informasjonssikkerheten i KLP og datterselskapene er ivaretatt på en trygg og god måte og utdype krav som er fastsatt i Retningslinje for personvern og informasjonssikkerhet.
Konsernet
Konsernsjef
Sikkerhetssjef
Ikke relevant
Internt styringsdokument, forretningssensitivt
KLPs strategi og policy for informasjonssikkerhet
KLPs strategi for informasjonssikkerhet er utformet i tråd med regulatorisk krav, og favner dermed krav til personopplysningssikkerhet i personopplysningsregelverket. Ledelsen krav og planer for å sikre etterlevelse av personvernregelverket på andre områder enn sikkerhet ivaretas gjennom andre styrende dokumenter og rutiner.
Konsernet
Sikkerhetssjef
Sikkerhetssjef
Ikke relevant
Internt styrings-dokument, ikke av interesse for offentligheten
KLP har styrende føringer i retningslinje og reglement som angir hvilke prinsipper for personvern som skal følges, at det er lav risikovilje for brudd på regelverket og hvem som har ansvar for å sikre etterlevelse i praksis. Det er videre gitt en rekke konsernovergripende rutiner og maler som skal sikre etterlevelse i praksis, for eksempel rutine for håndtering av henvendelser fra kunder og medlemmer som ønsker å benytte seg av sine rettigheter. Styrende dokumenter er i tråd med EUs personvernforordning, som skal sikre vern av fysiske personers grunnleggende rettigheter og friheter, og Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs menneskerettighetskonvensjoner.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til kunder og sluttbrukere S4 SBM-3
For å kunne levere våre tjenester og produkter, må KLP innhente og behandle personopplysninger om pensjonister og medlemmer av offentlig tjenestepensjonsordningen, kunder innenfor bank, eiendom, fond og forsikring, og ansatte i KLP. KLP behandler også personopplysninger om andre personer, for eksempel de som besøker vår nettside, kontaktpersoner hos våre leverandører og eksterne samarbeidspartnere. Det er derfor vesentlig at KLP behandler personopplysninger på en forsvarlig og sikker måte, i tråd med personopplysningsregelverket. Dette er viktig for å beholde kunder og medlemmers tillit. Se kapittel 3.3 «KLPs vesentlige påvirkning, risiko og mulighet – dobbel vesentlighetsanalyse» for nærmere beskrivelse av vesentlighetsanalysen.
KLPs hovedprodukt, offentlig tjenestepensjon, inkluderer uførepensjon som kan innebære behandling av helseopplysninger. Helseopplysninger og andre såkalt særlige kategorier personopplysninger har et særlig vern i personopplysningsregelverket. All behandling av personopplysninger medfører en viss risiko, og vi er derfor opptatt av å følge kravene til sikker og forsvarlig behandling. Vi har iverksatt egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre at vi etterlever regelverket, som rutiner, tilgangsstyring og løsninger for sikker kommunikasjon. Dette reduserer risiko og sikrer våre kunder og medlemmers personvern. KLP benytter i liten eller ingen grad personopplysninger til profilering til markedsføringsformål og benytter ikke markedsføringstjenester fra Facebook.
KLP ivaretar sine forpliktelser etter personvernregelverket på eget initiativ. Kunder og medlemmer er ikke avhengig av produkt- og tjenesterelaterte opplysninger for å ivareta sine personvernrettigheter. Hvorvidt kunder og medlemmer ønsker at det deles personopplysninger om dem mellom selskapene i konsernet, i hvilken grad og på hvilken måte de ønsker å motta markedsføring fra KLP, styrer de selv gjennom samtykkeløsning på MinSide.
Mange av de som KLP behandler opplysninger om er eldre og i det som kan kalles et avhengighetsforhold til KLP som pensjonsleverandør. Risiko og mulige negative konsekvenser av dette kartlegges i personvernkonsekvensvurderinger og tas hensyn til i utforming av kommunikasjon og utforming av selvbetjeningsløsninger. Vi ivaretar også forpliktelsen i personvernregelverket til å føre behandlingsprotokoll. Det sikrer god oversikt over vår behandling av personopplysning, herunder behandling av data om sårbare grupper, og gir god kontroll med lovligheten av behandlingen.
Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring S4-2, S4-3
KLP ivaretar forpliktelsene i personopplysningsregelverket ved blant annet å gjøre grundige personvernvurderinger i forkant av innføring av tiltak eller inngåelse av avtaler som innebærer ny behandling av personopplysninger. Kravet til å gjøre grundige personvernvurderinger, og iverksette nødvendige tiltak for å avhjelpe mulige negative konsekvenser, gjelder også ved behandling av personopplysninger for markedsføringsformål. KLP har kunder og medlemmers ståsted og rettigheter for øye i disse vurderingene.
For å gjøre gode vurderinger av personvernkonsekvenser og avhjelpende tiltak kreves ofte både juridisk og teknisk kompetanse, og ikke minst kunnskap om forretningens behov. Det vil derfor som regel være flere personer som deltar i disse vurderingene. Personvernombudet deltar alltid i personvernkonsekvensvurderinger og bistår ofte på andre måter også. Vi har rutiner og maler som skal sikre at vurderingene gjøres riktig, og sørge for at det iverksettes tiltak for å avhjelpe eventuelle negative konsekvenser for de som berøres av det aktuelle tiltaket. Dette gjelder særlig der de som berøres av tiltaket står i en økonomisk avhengighetssituasjon til KLP fordi vi er leverandør av pensjonsytelser. At det skal gjøres slike vurderinger av konsekvenser og avhjelping med tiltak følger også av styrende dokumenter.
Personvernkonsekvensvurderinger skal også, ifølge tilsynsmyndighetenes veiledning, utføres med utgangspunkt i de det behandles opplysninger om sitt perspektiv. Det er ikke så ofte at kunder og medlemmer involveres direkte i slike vurderinger, men det skal alltid dokumenteres om berørte har vært involvert, og det skal begrunnes dersom de ikke har blitt det. Det er ikke utpekt en spesiell rolle i selskapet som har ansvar for dette, det er den lederen som er ansvarlig for den enkelte vurdering som tar stilling til dette. At personvernombudet alltid involveres når det gjøres personvernkonsekvensvurderinger i KLP, bidrar til å sikre at risikoer og krav blir belyst fra de registrertes ståsted. Tillitsvalgte blir involvert dersom det er tiltak som gjelder ansattes personvern.
Åpenhet og lett tilgjengelig informasjon om hvordan KLP behandler personopplysninger om sine sluttbrukere, er viktig for å bygge tillit og oppfylle informasjonsplikten i personvernregelverket. Vi er derfor opptatt av at personvernerklæringen på klp.no er oppdatert og korrekt. Her er det lett tilgjengelig kontaktinformasjon til KLP og personvernombudet, dersom kunder og medlemmer har spørsmål, klager eller ønsker å benytte seg av sine personvernrettigheter. Vi besvarer slike henvendelser løpende, og innen lovpålagte frister, for å ivareta kunder og medlemmers rettigheter og rette opp eventuelle feil og skader som har oppstått. Vi opplyser også om at man kan rette klage til Datatilsynet, dersom man ønsker å klage til en uavhengig tilsynsfunksjon. Kunder og medlemmer som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold kan benytte vår varslingskanal, dette kan gjøres anonymt. Se tabell Styrende dokumenter på bærekraft for informasjon om varslingsreglementet. Kunder og medlemmer finner informasjon om hvordan de kan varsle på KLPs nettside.
Personvernombudet mottar melding om alle avvik som registreres i avvikssystemet og følger med på hvilke avvik som registreres. Ombudet har som en av sine oppgaver å kontrollere om KLP etterlever personvernregelverket. Compliancefunksjonen gjør også vurderinger av etterlevelse og håndtering av risiko for brudd på personvernregelverket, på samme måte som for andre regelvelverk KLP er forpliktet til å følge.
Kunder og medlemmer tar jevnlig kontakt, men KLP får et lite antall henvendelser der det bes om innsyn eller lignende. Vi har ikke et eksakt tall på hvor mange som henvender seg til oss. Personvernregelverket og de rettigheter det gir må likevel antas kjent for KLPs kunder og medlemmer siden vi opplyser aktivt om det i mange kanaler, for eksempel på vår nettside og i våre vedtaksbrev. Vi har lovpålagt taushetsplikt om vår kontakt med kunder og medlemmer i finansforetaksloven og vi har rutiner som skal sikre at henvendelser håndteres på en god måte og kunder og medlemmers rettigheter ivaretas.
Målsettinger S4-5
Retningslinjen og øvrige føringer fastsette krav til organisasjonen for å sikre etterlevelse, men det har så langt ikke vært ansett som naturlig å uttrykke målbare, resultatorienterte mål på dette området. Dette er heller ikke et krav i personopplysningsregelverket, det sentrale her er at virksomheten anerkjenne det faktiske ansvaret og iverksetter nødvendige tiltak og føringer for å sikre og påvise at kravene følges i praksis. Hvordan vi har gjort dette beskrives under.
Ambisjonsnivået er konkretisert ved at det risikoviljen for å bryte regelverket er satt til lavt. Det har høsten 2024 pågått et arbeid med å revidere føringer for styring og kontroll i konsernet, og i forbindelse med det har risikoviljen når det gjelder informasjonssikkerhet og personvern blitt konkretisert nærmere. Dette vil i praksis innebære en tydeliggjøring av mål, i den forstand at det blir mer konkret hva som ikke vil bli akseptert med hensyn til brudd på konfidensialitet, for eksempel personopplysninger på avveier, integritet og tilgjengelighet. Strategien for informasjonssikkerhet vil også bli oppdatert i forbindelse med innføringen av Forordning om digital operasjonell motstandskraft (DORA).
Tiltak og resultater S4-4, MDR-A
Det er over tid iverksatt en rekke rutiner, prosesser og tekniske løsninger for å forebygge, begrense og avhjelpe potensielle negative konsekvenser knyttet til brudd på personvernregelverket. Tabellen under oppsummerer noen av tiltakene som er gjennomført i 2024.
Beskrivelse av tiltak
Virkeområde
Status
Tidshorisont
Holde personvernerklæring oppdatert
All behandling av personopplysninger
Er igangsatt.
Endres ved behov og ved planlagte gjennomganger.
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Holde behandlingsprotokoll oppdatert
Endre ved behov og ved årlig sjekk og oppdatering
Siste revisjon på tvers av konsernet var Q2 2024
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Kompetanseheving og bevisstgjøring
1) Obligatoriske e-læringer.
Alle ansatte
1) Ny e-læring lansert i 2024
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
2) Sikkerhetsdag og sikkerhetsmåned, med en rekke arrangementer om ulike temaer innen sikkerhet og personvern. I 2024 inkluderte dette foredrag fra Datatilsynet om personopplysningssikkerhet.
Alle ansatte
2) Utført
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
3) Innføring av opplæringsverktøy der de ansatte mottar e-poster for å teste om de avslører phishing-angrep.
Alle ansatte
3) Utført
Løpende tiltak, ingen avgrenset tidsfrist
Sikker kommunikasjon
Etablert nye kanaler for sikker kommunikasjon for å hindre at personopplysninger kommer på avveier
Utført
2024
KLP har ikke rapportert detaljert om tiltak for personvern tidligere år. Det er derfor ikke naturlig å sammenligne effekt eller resultater fra gjennomførte tiltak med tidligere år. De gjennomførte tiltakene som gjelder kompetanseheving synes å ha hatt en god effekt, men det er vanskelig å måle konkrete resultater på denne typen tiltak.
Arbeid med å sikre at de som eventuelt lider skade der det skjer brudd på personopplysningsregelverket håndteres som beskrevet tidligere. Det har ikke vært noen hendelser med brudd på personvern som har medført vesentlig negativ påvirkning. Det har derfor ikke vært aktuelt å tilby rettsmidler eller gjennomføre avhjelpende tiltak. KLP har heller ikke hatt saker hos tilsynsmyndighetene eller hatt hendelser knyttet til brudd på menneskerettigheter. Vi samarbeider med andre virksomheter gjennom Finans Norge for å sikre at vår praksis er i tråd med det som er god praksis i bransjen.
Konsernets risikovilje knyttet til etterlevelse av personvernregelverket, herunder krav til personopplysningssikkerhet, er lav. Vi har iverksatt de tiltak som vi mener er nødvendig og egnet for å etterleve kravene og for at vi skal være i stand til å ivareta personvernet til de vi behandler personopplysninger om, krav til informasjonssikkerhet og sikre stabil drift.
Arbeidet med å ivareta personvernet og informasjonssikkerheten til våre kunder og medlemmer er omfattende, og det påløper derfor betydelige driftsutgifter til dette. Det er mange løpende tiltak, særlig som gjelder ivaretakelse av informasjonssikkerhet og krav til stabil drift, og dermed også mange personer involvert i arbeidet. Det er også ressurskrevende å gjennomføre personvernvurderinger. Ettersom dette er en integrert del av virksomheten, og henger sammen med øvrige kostnader ved å levere våre tjenester, er det vanskelig å angi kostnaden for dette arbeidet.
Vi forventer at kravene til ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet kommer til å øke. Innføringen av Forordning om digital operasjonell motstandskraft (DORA), den raske teknologiske utviklingen, herunder kunstig intelligens, og sikkerhetssituasjonen i verden vil trolig medføre at kostnadene vil øke. KLP vil måtte påregne å bruke mye ressurser også fremover for å sikre etterlevelse av regulatoriske krav og verne om vårt omdømme, men det er vanskelig å tallfeste dette.
Mottatte klager
KLP skal drive på en ansvarlig måte som bidrar til at våre kunder får den pensjonen og de tjenestene de har rett og krav på. Det er viktig for oss at våre eiere og deres ansatte er fornøyde, og derfor er vi åpne om at vi mottar klager. Tabellen under viser til note 17 «Kundeklager» og note 18 «Varsler».
Note
2024
2023
2022
2021
18
Mottatte varsler fra eksterne parter
0
3
2
0
17
Mottatte klager på pensjonssaker via KLPs kontaktpunkter
1 106
1 159
1 082
991
17
Saker behandlet i Trygderetten
59
34
29
37
Saker behandlet i Trygderetten hvor kunden har fått medhold
4
2
1
3
17
Mottatte klager på bank, skadeforsikring og fond via KLPs kontaktpunkter
162
152
155
155
Mottatte klager på bank, skadeforsikring og fond via KLPs kontaktpunkter hvor kunden har fått medhold
40
33
30
55
17
Saker behandlet i Finansklagenemda
126
98
85
94
Saker behandlet i Finansklagenemda hvor kunden har fått medhold
21
12
9
16
Bærekraftig arbeidsliv
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til kunder og sluttbrukere S4 SBM-3
Tidlig frafall fra arbeidslivet har mange konsekvenser, både for enkeltmennesket, for eierne våre, samfunnet og for KLP. Et bærekraftig arbeidsliv der ansatte har godt arbeidsmiljø og arbeidshelse kan utsette tidspunktet for pensjonering og kan bidra positivt når det gjelder bemanning og å redusere pensjonskostnader. Se kapittel 3.3 «KLPs vesentlige påvirkning, risiko og mulighet – dobbel vesentlighetsanalyse» for nærmere beskrivelse av vesentlighetsanalysen.
Bemanningssituasjonen er en stor utfordring hos våre eiere og den blir enda strammere fremover. Dette henger sammen med demografiutviklingen med stadig flere eldre og færre yrkesaktive. Det er viktig å jobbe for å fremme et godt arbeidsmiljø for å beholde den arbeidskraften man allerede har og redusere sykefravær og turnover. Et godt arbeidsmiljø er viktig for å rekruttere ny arbeidskraft.
KLPs arbeid for et bærekraftig arbeidsliv retter seg mot medlemmer, ledere, HR-/HMS-ansatte, tillitsvalgte, verneombud og politikere i kommune- og helse-Norge. KLP tilbyr kurs, fagdager og verktøy til bruk i arbeidslivsprosesser. Vi har relevante data, tall og innsikt som kan brukes i analyse og planlegging av tiltak. KLP formidler kunnskap fra forskning og deler erfaringer fra prosjekter som andre har gjennomført. Det kan være en risiko for feilinformasjon i den forskningen vi mottar, eller at vi gjengir den på feil måte. I ulike nettverk legger vi til rette for erfaringsutveksling på tvers av kommuner og helseforetak. Gjennom informasjonsdeling ønsker KLP å hjelpe våre eiere til å få de ansatte til å stå lenger i arbeid. Dette vil lette deres pensjonsbyrde. Effektene av arbeidet kan derfor påvirke alle medlemmene i KLP.
Det er viktig å øke pensjonskompetansen til det enkelte medlemmet og arbeidsgivere om verdien av å stå i arbeid, slik at de kan ta informerte valg om pensjon. Gjennom en aktiv kundedialog i verdt å vite kurs, informasjonsmøter og personlige veiledninger bidrar KLP til innsikt og forståelse om pensjon og se sammenhengen mellom pensjonsøkonomi og arbeidsliv.
Styrende dokumenter
Tabellen gir en oversikt over de viktigste styrende dokumentene for KLPs arbeid med bærekraftig arbeidsliv og håndtering av de vesentlige påvirkningene beskrevet i tabellen over. I tillegg finnes en oversikt over overordnede føringer knyttet til bærekraft under Styrende dokumenter på bærekraft.
Styrende dokument
Oppsummering av innhold
Virkeområde
Eier
Ansvarlig for implementering
Overholdelse av standarder eller initiativer
Hensyn til interessenter
Tilgjengelighet
Målbildet for Bærekraftig arbeidsliv
Samler mål, tiltak og KPIer for å levere på konsernstrategiens mål knyttet til temaet.
KLPs kundearbeid rettet mot medlemmer og administrasjonen hos våre kunder og eiere
Konserndirektør liv og pensjon
Avdeling strategi, analyse og arbeidsliv
FN bærekraftsmål
«Bærekraftig arbedsliv» ble identifisert som vesentlig tema etter eksplisitt tilbakemelding fra styret. Vi har hatt dialog med eiere og medlemmer for å fastsette hva KLP skal legge i et bærekraftig arbeidsliv
Internt strategi-dokument. Oppsummering av målbildet gis her.
Handlingsplaner
Årsplan med beskrivelse av alle aktiviteter
Alle relevante aktiviteter knyttet til kundearbeidet med bærekraftig arbeidslig
Konserndirektør Liv og pensjon
Avdeling strategi, analyse og arbeidsliv
FNs bærekraftsmål,
Basert på tilbakemeldinger og innspill fra kunder og medlemmer
Interne rutine-dokumenter, ikke av interesse for offentligheten
Betjeningskonsept
Inndeling av KLPs kunder etter størrelse, segment, prioritering
En del av KLPs kundestrategi
Konserndirektør liv og pensjon
Avdeling strategi, analyse og arbeidsliv
FNs bærekraftsmål,
Basert på tilbakemeldinger og innspill fra eiere
Internt dokument, forretningssensitivt
Prosessbeskrivelser
Beskrivelse av kundemøter, personlig veiledning
Divisjonen liv og pensjon
Konserndirektør liv og pensjon
Kompetanse og veiledningssenteret, Kunde
Ingen
Basert på tilbakemeldinger og erfaringer fra kunder
Interne rutine-dokumenter, ikke av interesse for offentligheten
Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring S4-2, S4-3
Tilbudet på arbeidsliv er en integrert del av servicen på offentlig tjenestepensjon som retter seg mot både medlemmer og arbeidsgivere. I tillegg til å ta initiativ og arrangere regionale fagdager, kurs og månedlige webinarer har KLP fortløpende direkte kontakt med kunder om pensjon og arbeidslivstemaer, hvor KLP kan bistå med veiledning på konkrete problemstillinger.
Alle leveranser blir evaluert sammen med kundene med tanke på nytteverdi og relevans.
KLP utvikler produkter og tjenester med tilknytning til vår kjernevirksomhet, som svarer på noen av bærekraftsutfordringene våre kunder og eiere har, og som derigjennom kommer samfunnet som helhet til gode.
Allerede nå er det rekordstor mangel på faglært arbeidskraft i hele Norge. Det er viktig at de ansatte i kommune- og helsesektoren opplever at jobben er meningsfull, og har helse og motivasjon til å jobbe i flest mulig av de årene de er i yrkesaktiv alder. Gjennom prosjekter og prosesser KLP støtter, har flere kommuner og helseforetak utarbeidet tiltak for å fremme et helsefremmende arbeidsmiljø som bidrar til et lavere sykefravær. KLPs arbeidsmiljønettverk er eksempel på dette.
Dersom kundene ikke er fornøyde med leveransene på arbeidsliv vil det kunne bli rapportert til kundeansvarlig i livselskapet som også er med på å prioritere og koordinere kundeaktiviteten på arbeidsliv inn mot eierne. Alle aktiviteter blir også evaluert og er en kanal når det gjelder å vurdere kvalitet på tjenesten. Gjennom ulike fora som for eksempel ressursgruppemøter og eiermøter med øverste ledelse diskuterer KLP kundens utfordringer og innhenter innspill til samarbeid på arbeidsliv.
MålsettingerS4-5
Bærekraftig arbeidsliv er en forutsetning for at KLPs eiere skal løse sitt samfunnsoppdrag. Bemanning er en stor utfordring hos våre eiere og situasjonen blir enda strammere fremover. Denne utfordringen er knyttet til KLPs kjerneprodukt og vår rolle som pensjonsleverandør. Styret i KLP har løftet frem dette temaet og ønsker at KLP skal bistå våre kundeeiere i å løse utfordringene de står i. Det kommer også frem i annen dialog KLP har med kunder. På bakgrunn av dette har KLP utforsket våre muligheter for å fremme et bærekraftig arbeidsliv med utgangspunkt i vår rolle som pensjonsleverandør.
Beskrivelse av mål
Relevant målbilde i bærekraftssrategien
Virkeområde
Basisår og referanseverdi
Tidslinje
Integrere bærekraftig arbeidsliv i kundearbeidet
2 utviklingsprosjekter
«Bærekraftig arbeidsliv»
Alle kundeansvarlige
Basisår: 2024
Ingen referanseverdi
2024
Tiltak og resultater S4-4, MDR-A
Beskrivelse av tiltak
Virkeområde
Status
Tidshorisont
Tilby fagdager og webinar med arbeidslivstemaer for kunder/eiere
Holdes for ledere, HR, HMS, tillitsvalgte, verneombud hos alle KLPs eiere
Pågår
Løpende
Sammenstille demografiske data knyttet til uføre og pensjoneringstidspunkter, i KLPs arbeidslivsrapport og gjennom seminarer, for å hjelpe våre eiere til å planlegge og iverksette tiltak knyttet til rekruttering og pensjonskostnader fremover.
Aktuelt for ledere, HR, HMS, tillitsvalgte, verneombud hos alle KLPs eiere
Pågår
Løpende
Integrere bærekraftig arbeidsliv i kjerneleveransen fra KLP, herunder prosjekt i Kunde- og veiledningssenteret for å øke kompetansen om verdien om å stå i jobb til bruk i samtaler med KLPs medlemmer
Vil hjelpe alle medlemmer de er i kontakt med
Pågår
Løpende
Utvikle og inngå strategiske partnerskap knyttet til bærekraftig arbeidsliv med eksterne aktører.
Med KLPs eiere, partene i arbeidslivet, fagmiljø, forskningsmiljø
Pågår
Løpende
Forankre arbeidet med bærekraftig arbeidsliv internt i KLP gjennom løpende statusmøter med sentrale interessenter. Videre gjennom bidrag til utvikling av konsernstrategi, medlemsstrategi, kundestrategi og innsiktsarbeid om kundeverdi.
Samarbeid på tvers i KLP, og i diskusjon med våre kunder og eiere
Pågår
Løpende
Personlige veiledninger om hva pensjon er, og hva som skal til for å stå lenger i arbeid, og hva det påvirker.
Holdes for å informere om ulike valg medlemmene har, slik de selv vil være i stand til å ta bevisste valg om egen fremtid
Pågår
Løpende
«Verdt-å-vite kurs» om hva pensjon er, og hva som skal til for å stå lenger i arbeid, og hva det påvirker.
Holdes for å lære opp de som jobber med pensjon hos våre kunder og eiere i hele landet, slik at de er i stand til å veilede egne ansatte
Pågår
Løpende
Informasjonsmøter om hva pensjon er, og hva som skal til for å stå lenger i arbeid, og hva det påvirker.
Holdes i fellesmøter for både administrasjonen og medlemmene hos våre kunder og eiere i hele landet.
Pågår
Løpende
Bærekraftig arbeidsliv er et strategisk satsingsområde for KLP. I 2024 har KLP fått på plass et eget målbilde som tydeliggjør hvilken rolle KLP har overfor kundene og samfunnet innenfor arbeidsliv. Det har blitt jobbet systematisk for at tiltakene vi iverksetter skal være en naturlig del av kjernevirksomheten til KLP og kundearbeidet. Dette fører til at våre eiere ser på oss som en sentral og synlig partner som fremmer et bærekraftig arbeidsliv, der vi tydeliggjør sammenhengen mellom verdien av å stå i arbeid og verdien av pensjonen. Målet er å få folk til å stå i jobb. Arbeidet er systematisert og utvikles kontinuerlig.
Aktivitetene til KLP evalueres og forbedres fortløpende slik at innholdet i tilbudet er kunnskapsbasert og i henhold til gjeldende forskning. Prosjektene KLP gir støtte til rapporterer i henhold til kontrakt og prosjektplan der KLP publiserer resultatene fra arbeidet ved prosjektslutt. KLP støtter utvalgte kundeprosjekter og bruker pensjonsfellesskapets ressurser i samarbeidet. I kontraktene vi inngår er deling av erfaringer i ulike fora en viktig del av samarbeidet.
3.7. Forretningsskikk
ForretningsskikkESRS G1
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til forretningsskikk SBM3
Tabellen under gir oversikt over identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til økonomisk kriminalitet, som er KLPs vesentlige tema under forretningsskikk. Se kapittel 3.3 «KLPs vesentlige påvirkning, risiko og mulighet – dobbel vesentlighetsanalyse» for nærmere beskrivelse av vesentlighetsanalysen.
Beskrivelse av påvirkninger, risiko eller mulighet
Tidshorisont
Relevant aktivitet i KLP
Sted i verdikjeden
Korrupsjon og bestikkelser
Positiv påvirkning
Bidra til å avdekke, bekjempe og redusere muliggjøring av økonomisk kriminalitet
Kort
Bank
Nedstrøms – Investeringer
Negativ påvirkning
Muliggjør økonomisk kriminalitet gjennom investeringene og egne transaksjoner
Kort
Bank
Skadeforsikring
Verdipapirinvesteringer
Nedstrøms – Investeringer
Nedstrøms – Kunder
Risiko
Involvert i svindel, hvitvasking eller annen økonomisk kriminalitet gjennom egne transaksjoner eller i investeringsporteføljen som kan gi økonomisk tap
Medium
Bank
Skadeforsikring
Verdipapirinvesteringer
Nedstrøms – Investeringer
Nedstrøms – Kunder
Styrende dokumenter G1-1, MDR-P
Vår nulltoleranse mot økonomisk kriminalitet er omhandlet i konsernstrategien, og understøttes av både retningslinjer og underliggende rutiner. Tabellen gir en oversikt over de viktigste styrende dokumentene for KLPs arbeid med økonomisk kriminalitet og håndtering av de vesentlige påvirkningene og risikoene beskrevet i tabellen over. I tillegg finnes en oversikt over overordnede føringer knyttet til bærekraft under Styrende dokumenter på bærekraft.
Styrende dokument
Oppsummering av innhold
Virkeområde
Eier
Ansvarlig for implementering
Overholdelse av standarder eller initiativer
Hensyn til interessenter
Tilgjengelighet
Målbilde: Bekjempe økonomisk kriminalitet
Gjennom tiltak mot økonomisk kriminalitet skal KLP beskytte egen virksomhet mot uønskede hendelser og utnytte posisjonen til å påvirke interessenter og samfunnet for øvrig til bedre beskyttelse mot slik kriminalitet.
Alle ansatte
Konserndirektør Virksomhetsstyring
Direktør Økonomisk kriminalitet
Ikke relevant
Internt strategi-dokument.
Oppsummering av målbildet gis i dette kapittelet.
Retningslinje for interessekonflikter
Beskriver KLPs forventninger til kartlegging, vurdering og håndtering av interessekonflikter.
Alle ansatte
Styret
Konsernsjef
FNs bærekraftsmål
Ikke relevant
Internt styrings-dokument, ikke av interesse for offentligheten
Retningslinje for etterlevelse av hvitvaskings- og sanksjonsområdet
Beskriver overordnet KLPs tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, i tillegg til sanksjonsområdet.
Alle ansatte
Styret
Konsernsjef
FNs bærekraftsmål FATFs anbefalinger
Ikke relevant
Internt styrings-dokument, ikke av interesse for offentligheten
Reglement for tiltak mot økonomisk kriminalitet
Utdyper KLPs tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, i tillegg til sanksjonsområdet. Setter rammen for hvordan økonomisk kriminalitet skal forebygges, avdekkes og håndteres. Periodevis rapportering til konsernsjef og styret gir status innen områdene og opplyser hvilke tiltak som er nødvendig for å styre risikoen i tråd med styrevedtatt risikovilje .
Alle ansatte
Konsernsjef
Konserndirektør virksomhetsstyring
FNs bærekraftsmål FATFs anbefalinger
Ikke relevant
Tilgjengelig på klp.no
Håndbok for tiltak mot korrupsjon
Setter rammen og utdyper innholdet i KLPs antikorrupsjonsprogram.
Fagansvarlige og funksjoner/roller med oppgaver innen antikorrupsjon.
Konsernsjef
Konserndirektør virksomhetsstyring
FNs bærekraftsmål
Ikke relevant
Internt dokument, ikke av interesse for offentligheten
Det er ikke identifisert roller og funksjoner i KLP som har vesentlig risiko for korrupsjon og bestikkelser, men det er vurdert at innkjøpsområder og allokering på generelt grunnlag kan utgjøre en forsterket risiko.
Prosesser knyttet til økonomisk kriminalitet G1-3
Det er etablert et antikorrupsjonsprogram, som skal bidra til å forebygge og avdekke korrupsjon og bestikkelser i og mot vår virksomhet. Programmet inneholder følgende elementer:
ledelsen skal fremsnakke antikorrupsjon
risikovurderinger, rutiner, klare retningslinjer og prosedyrer
opplæring og bevisstgjøring
varslingssystemer, bakgrunnsundersøkelser, kontroll og overvåking
sanksjoner og konsekvenser
verifikasjon på etterlevelse og kontinuerlig forbedring
Det opplyses eksternt om eventuelle siktelser, bøter eller domfellelser for korrupsjon og bestikkelser. KLP har ikke fått noen slike siktelser, bøter eller domfellelser i 2024.
Vi holder oss oppdaterte innen trusselbildet. Ressursinnsatsen prioriteres overfor risikoene med størst sannsynlighet og konsekvens. Her inngår overvåking og kontroll av toleransegrenser og rapportering av områdene som inngår i økonomisk kriminalitet. Gjennom våre risikovurderinger kartlegges eget kontrollmiljø, som grunnlag for å forbedre tiltak som skal forebygge, avdekke og håndtere økonomisk kriminalitet.
I 2024 er det gjennomført obligatorisk e-læring i antikorrupsjon for alle ansatte, inkludert ledere. Det er gitt klasseromsundervisning til særlig utsatte roller og funksjoner. Her inngår informasjon om hvordan korrupsjon skal forebygges og avdekkes. Krav til gjennomføringsgrad for obligatorisk opplæring for alle ansatte, i tillegg til utvalgte roller og funksjoner er oppnådd. Ansatte som ikke gjennomfører opplæringen følges opp.
Tabell under viser hvordan opplæring i antikorrupsjon skjer for de relevante funksjoner.
Funksjon
Formål med opplæringen
Opplæringsform
Gjennomførings-grad
Frekvens
Øverste ledelse: Styret
Forstå virksomhetens risiko. Inneha tilstrekkelig kunnskap til å kunne styre og kontrollere administrasjonens håndhevelse av anti-korrupsjonsprogrammet
Klasseromsundervisning
Planlagt i 2025
Periodevis og ved behov
Øverste ledelse: Konsernsjef og konsernledelse
Forstå virksomhetens risiko. Inneha tilstrekkelig kunnskap til å kunne håndheve anti-korrupsjonsprogrammet.
E-læring for ansatte
Klasseromsundervisning
100 prosent
Planlagt i 2025
Periodevis
Spesialistfunksjon: Seksjon Økonomisk kriminalitet og utpekte kontaktpersoner i virksomheten.
Forstå virksomhetens risiko. Inneha tilstrekkelig kunnskap til å kunne utforme og gjennomføre antikorrupsjonsprogrammet.
Kunne utføre alle relevante handlinger på en måte som viser at man kan identifisere, forutse, forebygge feil og redusere risiko.
Beslutte og utforme opplæringsaktiviteter som er relevant for de ulike roller og funksjoner.
E-læring for ansatte.
Fagsamlinger i regi av Finans Norge og andre bransjeorganisasjoner.
Regelmessig deltakelse i relevante opplæringstiltak arrangert av eksterne.
100 prosent
100 prosent
100 prosent
Periodevis
Løpende
Løpende
Alle ansatte (inkluderer nyansatte, midlertidig ansatte og innleide vikarer)
Grunnleggende kunnskap om risiko og antikorrupsjonsprogrammet.
Gjort i stand til å gjenkjenne forhold som kan indikere korrupsjon.
E-læring for ansatte.
81 prosent
Periodevis og ved behov
Utsatte roller og funksjoner
Grunnleggende kunnskap om risiko og antikorrupsjonsprogrammet.
Gjort i stand til å gjenkjenne forhold som kan indikere korrupsjon.
E-læring for ansatte.
Klasseroms-undervisning
100 prosent
90 prosent
Periodevis og ved behov
Ansvarlige for KLPs antikorrupsjonsprogram involveres ikke i gransking av hendelser som kan omfatte korrupsjon eller bestikkelser, av hensyn til at undersøkelsene kan omfatte kvaliteten på innholdet i antikorrupsjonsprogrammet. Konsernsjef og styret skal informeres om status i antikorrupsjonsarbeidet og underrettes i alvorlige saker.
Tiltak og resultater G1-4, MDR-A
Gjennom årlig risikostyring og internkontroll, og evaluering av antikorrupsjonsprogrammet, identifiseres tiltak som er nødvendig for å håndtere risikoen for korrupsjon og bestikkelser.
I 2024 har vi styrket vårt arbeid mot økonomisk kriminalitet ved å implementere flere tiltak for å sikre at vår virksomhet drives på en måte som er ansvarlig, transparent og i tråd med våre verdier og samfunnets forventninger (se tabell). Viktigste tiltak er innkjøp av ny antihvitvaskingsløsning. Vi forventer at løsningen vil effektivisere flere prosesser innen tiltak mot økonomisk kriminalitet.
Beskrivelse av tiltak
Omfang
Status
Tidshorisont
Oppdatere antikorrupsjonsprogram for å reflektere kravene i bærekraftdirektivet:
Programmet inneholder tiltak som skal forebygge, avdekke og håndtere korrupsjon. Disse er kommunisert til alle ansatte og integrert i våre forretnings-prosesser. Inneholder forventning til at administrative ledere skal fremsnakke viktigheten av antikorrupsjonsarbeid.
Hele konsernet
Implementert
Løpende.
Antikorrupsjonsprogrammet evalueres og verifiseres årlig, slik at forbedringstiltak ved behov kan gjennomføres.
Etablere bestillingsskjema for gransking: Skjema stiller krav til forsvarlig fremgangs-måte ved granskingsaktiviteter.
Hele konsernet
Implementert
Løpende
Etablere rutine for utredning av svik og annen økonomisk kriminalitet: Rutinen stiller krav til forsvarlig fremgangsmåte utredningsaktiviteter.
Hele konsernet
Implementert
Løpende
Opplæring og bevisstgjøring:
Alle ansatte har gjennomgått obligatorisk opplæring i anti-korrupsjon og tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.
Endring i risikobildet, regulatoriske krav og rutiner omfattes av opplæringen.
Hele konsernet
Implementert
Løpende
Overvåking og rapportering:
Vi har implementert systemer for kontinuerlig overvåking og styring av risikoen for økonomisk kriminalitet. Dette inkluderer hvilke toleransegrenser som er fastsatt for etterlevelse av styrefastsatt risikovilje innen områdene som inngår i økonomisk kriminalitet. Resultatene av denne overvåkingen blir regelmessig rapportert til styret.
Hele konsernet
Implementert
Løpende
Medlemskap i bransjeorganisasjoner og interesseorganisasjoner:
Gjennom deltakelse i utvalg i Finans Norge holder vi oss oppdatert om trusselsituasjonen og operasjonelle tiltak som skal forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Her gir vi også innspill til risikoreduserende tiltak og offentlig-/privat samarbeid.
KLP er medlem i Transparency International Norge - som vi mener er viktige bidragsytere til kampen mot økonomisk kriminalitet.
Hele konsernet
Implementert
Løpende
Ny antihvitvaskingsløsning:
Vi har investert i ny løsning, som vil styrke arbeidet med å forhindre og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Løsningen ble påbegynt implementert høsten 2024 og ferdigstilles i 2025.
Deler av konsernet
Produksjon-settes i Q2/2025
Løpende
I regnskapsåret 2024 er det ikke registrert hendelser om korrupsjon og bestikkelser som involverer våre ansatte. Vi har ikke hatt mistanker om avtaleparter eller sagt opp avtaler med avtaleparter på grunn av deres eventuelle involvering i korrupsjon og bestikkelser. Det er derfor ikke iverksatt tiltak som følge av faktiske tilfeller av korrupsjon og bestikkelser.
KLPs systematiske mottiltak har avdekket 324 bedragerier mot KLP. Vi har forhindret økonomiske tap både for egen virksomhet og andre finansforetak. I 2024 er det ikke innkommet eller behandlet varsler om egne ansatte knyttet til interne bedragerier.
KLP-konsernet rapporterte om 99mistenkelige forhold til Økokrim i 2024 og stanset transaksjoner relatert til skatteunndragelser, heleri, bedrageri og økonomisk utroskap. Det er ikke avdekket sanksjonsomgåelser tilknyttet vår virksomhet, kunder, transaksjoner eller forretningsforbindelser.
4. Resultat og disponeringer
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig forsikringsselskap (KLP) avlegger konsernregnskap etter IFRS reporting standards ®, mens selskapsregnskapet er avlagt etter norske regnskapsregler (Norwegian General Accepted Accounting Principals, NGAAP) for livsforsikringsforetak. Konsernregnskap for gjensidige forsikringsforetak avlagt etter IFRS har et null-resultat ettersom all verdiskaping tilfaller forsikringstakerne og således utgjør en forpliktelse til disse. Nedenfor kommenteres resultatene fra de ulike virksomhetsområdene i konsernet basert på selskapsregnskapene avlagt etter de respektive virksomheters regnskapsregler for den aktuelle type virksomhet. Det er definert følgende virksomhetsområder:
Resultat før skatt
MILLIONER KRONER
2024
2023
Kollektiv pensjon offentlig
2 169
-20
Skadeforsikring
386
273
Bank
325
285
Verdipapirforvaltning
103
55
Øvrig og eliminering
-2 324
-286
Konsern
-61
-254
Morforetaket KLP driver selv virksomhetsområdet offentlig tjenestepensjon, og er heleier av øvrige virksomhetsområder. Resultatet fra offentlig tjenestepensjon inkluderer dermed også resultatet fra øvrige virksomhetsområder ettersom resultatet fra disse inngår som inntekt i KLP etter egenkapitalmetoden.
Inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen
65 265
42 500
Inntekter fra investeringer i investeringsvalgporteføljen
304
212
Erstatningsutbetalinger
-30 200
-28 261
Endring i premiereserve (I)
-42 144
-54 870
Endring i bufferfond (II)
-13 556
-7 949
Endring i premiefond (III)
-711
-550
Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfasatte forpliktelser (I+II+III)
-56 412
-63 368
Endring i pensjonskapital (I)
-117
-173
Endring i premiefond (II)
-6
-6
Endring i andre avsetninger (III)
-75
-136
Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - særskilt investeringsvalgportefølje (I+II+III)
-197
-315
Overskudd på avkastningsresultatet
-36 747
-20 039
Risikoresultat tilordnet forsikringskontraktene
-790
-594
Sum midler tilordnet forsikringskontraktene - kontraktsfastsatte forpliktelser
37 537
-20 632
Forsikringsrelaterte driftskostnader
-1 693
-1 512
Andre forsikringsrelaterte inntekter/kostnader
2
7
Resultat av teknisk regnskap
416
-1 043
Netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen
1 989
1 282
Andre inntekter og kostnader knyttet til selskapsporteføljen
-236
-258
Resultat av ikke-teknisk regnskap
1 753
1 024
Resultat før skattekostnad
2 169
-20
Skattekostnad
-356
-82
Resultat før andre inntekter og kostnader
1 812
-101
Andre inntekter og kostnader
329
-111
Totalresultat
2 142
-213
Disponeringer og overføringer:
Overført til egenkapitaltilskudd
-1 050
-428
Overført til risikoutjevningsfond
-325
969
Overført annen opptjent egenkapital
-766
-329
Sum resultatdisponering og overføringer
-2 142
213
KLP følger imidlertid opp virksomheten på denne alternative resultatoppstillingen:
MILLIONER KRONER
2024
2023
Henvisning til offisielt regnskap
Avkastningsresultat
51 090
29 465
Finansinntekter kollektiv- og investeringsvalgporteføljen fratrukket avkastningsgaranti (andel av resultatførte endringer i forpliktelser)
Risikoresultat
790
648
Forventet erstatningsutbetaling (andel av resultatførte endringer forsikringsforpliktelser fratrukket erstatninger)
Kundenes andel avkastnings- og risikoresultat
-51 554
-29 819
Midler tilordnet forsikringskontrakter og andel av resultatførte endringer forsikringsforpliktelser (kollektiv og investeringsvalg)
Rentegarantipremie
14
291
Andel av premieinntekter
Andre inntekter fra teknisk regnskap
0
-1 773
Administrasjonsresultat
77
144
Andel av premieinntekter, andel av resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser og forsikringsrelaterte driftskostnader
Andre inntekter/kostnader
1 752
1 024
Netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen og andre inntekter/kostnader i ikke-teknisk regnskap
Skatt
-356
-82
Andre resultatelementer
329
-111
Totalresultat
2142
-213
Avkastningsresultat
Avkastningsresultatet består av oppnådd avkastning utover garantert avkastning på kundeporteføljene. Kundeporteføljene består i all hovedsak av kollektivporteføljen. Den utgjorde 790,2 milliarder kroner (718,2) ved utgangen av 2024. Nedenfor vises hvordan porteføljen var investert per 31.12., samt avkastning oppnådd fra de ulike aktiva:
Aksjer og alternative investeringer
Samlet eksponering i aksjer og alternative investeringer, inkludert aksjederivater, var 35,1 prosent ved utgangen av året. Samlet avkastning for aksjer og alternative investeringer i 2024 var 19,2 prosent. KLPs globale børsnoterte aksjer hadde en avkastning på 23,7 prosent, mens den norske børsnoterte aksjeporteføljen ga en avkastning på 12,4 prosent for året. Valutasikringsgraden på aksjer i utviklede markeder og de mest likvide valutaene i fremvoksende markeder lå mellom 40 og 60 prosent gjennom året. Den norske kronen svekket seg mot blant annet amerikanske dollar i løpet av 2024.
Anleggsobligasjoner
Investeringer i anleggsobligasjoner utgjorde 26,5 prosent av kollektivporteføljen ved årsslutt. Ikke-regnskapsførte mindreverdier i kollektivporteføljen utgjorde 10,5 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Porteføljen er godt diversifisert og består av papirer utstedt av låntakere med høy kredittverdighet. Avkastningen målt til amortisert kost var 3,6 prosent for året.
Eiendom
Eiendomsinvesteringer, inkludert norske og internasjonale eiendomsfond, utgjorde 12,9 prosent av kollektivporteføljen.
Kollektivporteføljens eiendomsinvesteringer oppnådde en avkastning på 4,7 prosent i 2024. Avkastningen inkluderer valutasikring.
Utlån
Utlån i kollektivporteføljen utgjorde 87,6 milliarder kroner ved utgangen av året. Dette er fordelt med 77,9 milliarder kroner i utlån med offentlig garanti, 3,4 milliarder i pantesikrede boliglån og 6,1 milliarder til utlån i andre land med sikkerhet i pant eller offentlig garanti.
Utlånsporteføljen er kjennetegnet av høy kvalitet, uten tap på kommunelån og meget beskjedne avsetninger til tap på boliglån. Ikke-regnskapsførte mindreverdier i utlånsporteføljen (fastrentelån) utgjorde 1,1 milliard kroner ved årsslutt.
Avkastningen for 2024 utgjorde 4,7 prosent.
Omløpsobligasjoner og pengemarked
Omløpsobligasjoner utgjorde 10,8 prosent, mens pengemarkedsinstrumenter utgjorde 3,7 prosent av eiendelene i kollektivporteføljen ved årsslutt. Lange statsrenter i Norge og globalt steg gjennom 2024. KLPs globale statsobligasjonsindeks fikk en valutasikret avkastning på 0,6 prosent, mens den norske statsobligasjonsindeksen hadde en avkastning på 1,1 prosent for året.
Globale kredittmarginer falt gjennom året. Årsavkastningen for KLPs globale kredittobligasjonsindeks ble 2,4 prosent, mens avkastningen på norsk kredittobligasjonsindeks var 2,7 prosent. Samlet hadde omløpsobligasjoner en avkastning på 4,1 prosent i 2024. Pengemarkedsavkastningen var 5,4 prosent for året.
Risikoresultat
Risikoresultatet viser hvordan utviklingen av dødelighet og uførhet i forsikringsbestanden har vært sammenlignet med forutsetningene som er lagt til grunn ved den årlige premiefastsettelsen. For hele 2024 utgjør risikoresultatet 790 millioner kroner (648).
Risikoresultatet på overlevelse og død utgjør 795 millioner kroner (928). I 2024 som i 2023 har dødeligheten vært høyere enn normalt. Unntaket har vært Pensjonsordningen for sykehusleger. Der ble tariffene styrket 31.12.2023 som følge av lav dødelighet, og dette har bidratt til positiv margin i 2024 også for denne gruppen.
Risikoresultatet for uførhet utgjør minus 5 millioner kroner (minus 280). Det er to forhold som har påvirket uføreresultatet For det første har utbetalingene og avsetningene for uførhet økt som følge av at KLP kontaktet NAV for å undersøke om det var personer som mottok uførepensjon fra NAV, men som ikke har søkt om uførepensjon fra KLP selv om de har opptjening i KLP. Ved å oppfordre disse til å søke om uførepensjon i KLP har det oppstått et etterslep av saker som har påvirket uførebetalingene og uføreavsetningene i 2023 og 2024. Det vil bli årlig sjekk mot NAV slik at vi unngår slikt etterslep av uføresaker i framtiden, og de med rett til uførepensjon får det de har krav på så raskt som mulig.
For det andre økte uførheten, både på KLPs bestand og i samfunnet for øvrig, under koronapandemien. Uførheten har fortsatt å holde seg på et høyere nivå enn før pandemien.
Rentegarantipremie
Rentegarantipremien utgjør 13,7 millioner kroner (291). Rentegarantipremien er en funksjon av rentenivå, bufferfond og risikotakning. Høyere buffer- og rentenivå har ført til at rentegarantien er redusert sammenlignet med 2023.
Administrasjonsresultat
Differansen mellom omkostningselementene i premieinntektene, uttak fra administrasjonsreserve og forsikringsrelaterte driftskostnader utgjør administrasjonsresultatet. Dette viser et overskudd på 77 millioner kroner (144) i 2024. Forsikringsrelaterte driftskostnader utgjør 1 693 millioner kroner (1 512) i 2024.
Netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen og andre inntekter/kostnader i ikke-teknisk regnskap
Av inntektene på 1 753 millioner kroner skyldes 1 989 millioner kroner avkastning på eiendelene i selskapsporteføljen. Selskapsporteføljen omfatter eiendeler finansiert av egenkapital, ansvarlig lån og fondsobligasjonslån.
Selskapsporteføljen forvaltes med en langsiktig investeringshorisont med moderat risiko, og med en målsetting om stabil avkastning. Investeringene i selskapsporteføljen oppnådde en avkastning på 4,8 prosent i 2024.
Balanse og markedsutvikling
Ved utgangen av året utgjorde premiereserve for offentlig tjenestepensjon 615,8 milliarder kroner (573,5). Veksten skyldes økning av opptjente pensjonsrettigheter gjennom året.
Bufferfondet utgjør 123,2 milliarder kroner (109,5) ved utgangen av året. Bufferfondet utgjør dermed 20,0 prosent av premiereserven. Bufferfondet representerer tidligere avkastningsoverskudd på forsikringskontrakten, og kan benyttes til å dekke manglende avkastning fra forvaltningen av pensjonsmidlene. Fondet gir dermed økt risikoevne i forvaltningen av pensjonsmidlene, og dermed forventning om høyere avkastning uten å måtte betale høye rentegarantipremier. Avkastning på pensjonsmidlene er viktig fordi desto mer av pensjonsforpliktelsene som finansieres fra avkastning, desto mindre trenger kundene å betale i premie.
KLP er den ledende tilbyder av offentlig tjenestepensjon som forsikret ordning. Det er et relativt stabilt marked, men i løpet av 2024 har kunder med premiereserver for cirka 2,4 milliarder kroner valgt en annen leverandør enn KLP med virkning fra og med 2025.
Nøkkeltall Offentlig tjenestepensjon
MILLIONER KRONER
2024
2023
Premieinntekter
60 883
70 326
Erstatningsutbetalinger
-30 200
-28 261
Netto overført premiereserve ved flytting
-2 035
-1 704
Premiereserve
615 834
573 573
Bufferfond
123 236
109 466
Bufferfond i prosent av premiereserve
20,0 %
19,1 %
Gjennomsnittlig avkastningsgaranti
2,3 %
2,3 %
Kapitalavkastning kollektivporteføljen
9,0 %
6,4 %
Disponering av årets resultat til kunder og totalresultat til foretaket
Kunderesultat:
MILLIONER KRONER
Avkastningsresultat
Risikoresultat
Total
Til premiefond
36 747
790
37 537
Til bufferfond
14 018
14 018
Total disponert
50 765
790
51 555
Selskapsresultat:
MILLIONER KRONER
Selskap
Til risikoutjevningsfond
325
Til egenkapitaltilskudd
1 050
Til opptjent egenkapital
766
Totalt disponert
2142
Av selskapets resultat disponeres 325 millioner kroner til risikoutjevningsfond. Dette består av fondets avkastning som etter regelverket skal tilføres risikoutjevningsfondet. Øvrig selskapsresultat disponeres relativt til egenkapitaltilskudd og annen opptjent egenkapital (fratrukket risikoutjevningsfond). Egenkapitalen har også økt gjennom året som følge av netto innbetalt egenkapitaltilskudd med 1 248 millioner kroner (1 162).
Likviditetssituasjon
Kontantstrømoppstillingen viser at KLP har økt beholdningen av kontanter og bankinnskudd fra 1 141 millioner kroner til 1 430 millioner kroner i løpet av året. I tillegg framkommer det at det innbetales mer i premier enn det som benyttes til utbetaling av erstatninger. Dette følger av at premiene innbetales på forskudd, og erstatningene først forfaller til betaling til dels langt fram i tid. KLP har investert denne overskuddslikviditeten i eiendom og verdipapirer gjennom kundeporteføljene (kollektiv og investeringsvalg), og flere av disse gir løpende likviditet som følge av rentebetalinger, utbytter og leieinntekter. Disse kan benyttes til å dekke erstatningsutbetalinger eller reinvesteres. I tillegg er en stor andel av investeringene likvide og kan realiseres på kort varsel ved behov. Selskapsporteføljen har investert en betydelig andel i finansielle eiendeler som gir løpende rentebetalinger og dermed gir jevnlig påfyll av likviditet som kan benyttes til å dekke likviditetsbehov eller reinvesteres. Det er også en betydelig andel eiendeler som kan realiseres på kort tid for å skaffe ytterligere likviditet ved behov. Likviditetssituasjonen anses således å være tilfredsstillende.
Skadeforsikring (IFRS i selskapsregnskapet)
MILLIONER KRONER
2024
2023
Forsikringsinntekt for egen regning
2758
2505
Forsikringskostnad for egen regning
-2132
-2092
Driftskostnader
-360
-351
Forsikringsresultat etter gjenforsikring
-178
-71
Forsikringsresultatet for egen regning
88
-9
Finansinntekter
380
313
Netto finansresultat fra forsikring og gjenforsikring
-84
-42
Andre forsikringsrelaterte inntekter/kostnader
2
10
Resultat før skatt
386
273
Finansielle resultater Forsikringsinntekt for egen regning økte med 253,2 millioner kroner, tilsvarende 10,1 prosent, til 2 758,4 millioner kroner i 2024 (2 505,2). Veksten skyldes en kombinasjon av vekst i alle segmenter (person, offentlig og bedrift) og en justering av premiesatser som følge av økte materialkostnader og skadefrekvens innen motorsegmentet. Foretaket styrket sin posisjon som markedsleder i markedet for offentlig virksomhet etter anbudene i fjerde kvartal, og har en markedsandel på 31,4 prosent ved inngangen til 2025.
Forsikringskostnadene økte med 1,9 prosent til 2 132,5 millioner kroner i 2024 (2 092,4). Det var mange vinterrelaterte skader ved starten av året, men skadesituasjonen bedret seg gjennom året. Høyere oppgjørskostnader medfører fortsatt høye skadekostnader innen motorsegmentet.
Antall skademeldinger knyttet til Covid-19 relaterte yrkessykdommer fortsatte å falle i 2024. Skademeldingene er i det vesentlige relatert til langtidsvirkninger knyttet til sykdommen for medarbeidere i spesielt utsatte yrker. Dette kan medføre økte fremtidige utbetalinger.
Stormen Ingunn, som rammet nordlige deler av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge i overgangen mellom januar og februar, var den største værrelaterte enkelthendelsen i 2024. Vår andel av skadeutbetalingene er anslått til 30 millioner kroner.
Samlet skade- og gjenforsikringsprosent endte på 83,7 prosent for året, 2,6 prosentpoeng lavere enn i 2023. Den lavere skadeprosenten i 2024 skyldes i stor grad lavere andel kostnader knyttet til naturhendelser, samt økte premierater i 2024. Videre var reassuransekostnadene noe lavere i 2024 enn i 2023. Forsikringsbransjer med lang avviklingstid har de siste årene vist en positiv utvikling, mens særlig eiendomsforsikring innen det offentlige- og bedriftsmarkedet har svak lønnsomhet.
Driftskostnadene for året utgjorde minus 359,7 millioner kroner (minus 351,3) og resulterte i en kostnadsprosent på 13 prosent i 2024 (14). Kostnadsprosenten har gjennom flere år vært fallende og synes nå å ha stabilisert seg på nivå med markedet generelt. Nedgangen de siste årene skyldes i hovedsak veksten i forsikringsinntektene.
Finansinntektene utgjorde 379,8 millioner kroner (313,4). Dette tilsvarer en avkastning på 6,2 prosent (5,5).
Nøkkeltall skadeforsikring
2024
2023
Skadeprosent
77,3 %
83,5 %
Gjenforsikringsprosent
6,4 %
2,8 %
Kostnadsprosent
13,0 %
14,0 %
Totalkostnadsprosent
96,8 %
100,4 %
Forsikringsinntekt
MILLIONER KRONER
2024
2023
Personmarkedet
1 146
1 009
Offentlig
818
755
Bedrift
794
741
Total forsikringsinntekt
2 758
2 505
Bank (IFRS)
MILLIONER KRONER
2024
2023
Netto renteinntekter
520
465
Netto gebyr- og provisjonsinntekter
33
28
Andre honorarinntekter
63
61
Netto finansinntekter
-7
2
Driftskostnader
-284
-271
Driftsresultat før skatt
325
285
Finansielle resultater Netto renteinntekter økte med 55 millioner kroner (11,8 prosent) til 520 millioner kroner i 2024. Det generelle rentenivået har vært stabilt og relativt høyt gjennom 2024. Banken har tilpasset utlånene til dette rentenivået, og har i gjennomsnitt hatt omtrent de samme utlånsmarginene i 2024 som året før. Økningen i netto renteinntekter skyldes dermed i hovedsak at det jevnt høyere rentenivået gjennom 2024 gir høyere margin på utlån finansiert med egenkapital.
Det er resultatført tapsavsetninger med 1,0 millioner kroner i 2024 (0,9) knyttet til boliglånsporteføljen. Tapsavsetningene utgjør dermed 7,7 millioner kroner (6,2) ved utgangen av året. Individuelle tap og tapsavsetninger på utlån og annen kreditt er knyttet til engasjementer i personmarkedet. Det er ingen tap knyttet til utlån fra offentlig sektor.
Netto gebyr- og provisjonsinntekter følger i hovedsak endringer i volumet av utestående kreditt i personmarkedet. Noe høyere utlånsvolum, justering av enkelte gebyrsatser samt økte inntekter fra kredittkort medførte at netto gebyr og provisjonsinntekter økte med 5 millioner kroner til 33 millioner kroner. Dette er en økning på 17,9 prosent.
Bankvirksomheten forvalter også utlånsportefølje finansiert med kundemidler fra offentlig tjenestepensjon. Honorar for denne virksomheten inngår i posten “Andre honorarinntekter”. Denne inntekten er konsernintern og elimineres i konsernregnskapet.
Driftskostnadene utgjorde minus 284 millioner kroner (minus 271). Økningen skyldes generell pris- og lønnsvekst, samt økte kostnader til IT-drift og digitaliseringsprosjekter.
Balanse og markedsutvikling
Etterspørselen etter boliglån har vært høy gjennom 2024, og volumet er økt med 0,5 milliarder kroner til 24,2 milliarder kroner gjennom året. Ved å inkludere boliglån finansiert med pensjonsmidler, utgjør konsernets samlede boliglånportefølje 27,6 milliarder kroner. Dette er en vekst på 0,5 milliarder kroner tilsvarende 1,9 prosent. Utlån med fast rente utgjorde 10 (7) prosent av utestående boliglån ved årsskiftet.
Innen det offentlige er volumet redusert gjennom året med 0,3 milliarder kroner til 18,7 milliarder kroner. Inkluderes offentlige lån finansiert med pensjonsmidler, utgjør de samlede utlån til offentlige låntakere og bedrifter 96,1 (91,4) milliarder kroner ved utløpet av 2024. Dette er en økning på 4,7 milliarder kroner tilsvarende 5,1 prosent. Av samlede utlån utgjør utlån med fast rente 28 (27) prosent ved utløp av året.
Nøkkeltall
Områderesultat
MILLIONER KRONER
2024
2023
Resultat personmarked
252
199
Resultat offentlig marked
74
86
Totalt
325
285
Utlånsvolum
MILLIARDER KRONER
2024
2023
Boliglån
24,2
23,5
Offentlige lån
18,7
19,0
Sum utlån KLP Banken
42,8
42,5
Boliglån
3,4
3,6
Offentlige lån
77,4
72,4
Valutalån
6,7
6,4
Sum utlån forvaltet for KLP
87,6
82,4
Totalsum
130,4
124,9
Verdipapirforvaltning (NGAAP)
MILLIONER KRONER
2024
2023
Honorarinntekter
593
560
Driftskostnader
-520
-528
Netto finansinntekter
29
23
Resultat før skatt
103
55
Finansielle resultater Honorarinntektene er økt med 33 millioner kroner til 593 millioner kroner som følge av økte midler til forvaltning, delvis på grunn av verdistigning, delvis på grunn av økt nettosalg. Honorarinntekter fra konserninterne kunder er eliminert i konsernregnskapet.
Driftskostnadene reduseres med 8 millioner kroner til 520 millioner kroner. Bortfall av storkunderabatter har redusert kostandene med 40 millioner kroner mens øvrige kostnader er økt med 32 millioner kroner.
Balanse og markedsutvikling
Verdipapirforvaltningen er i utgangspunktet tilpasset behovene for forvaltning av midler fra konsernets kontrakter på offentlig tjenestepensjon. Forvaltningen er imidlertid også tilgjengelig for andre kunder som ønsker samme produkter. Ved utgangen av 2024 forvaltet virksomheten verdipapirer for 879 milliarder kroner. Dette er en økning på 118 milliarder kroner tilsvarende 15,5 prosent siden inngangen til året. Netto nytegning for konserneksterne kunder utgjorde 20 milliarder kroner.
Nøkkeltall verdipapirforvaltning
Volum forvaltet
MILLIARDER KRONER
2024
2023
Konserninterne kunder
640,8
581,3
Andre kunder
238,1
179,2
Totale midler til forvaltning
878,9
760,5
Konsernregnskap (IFRS)
Finansielle resultater
MILLIONER KRONER
2024
2023
Forsikringsinntekter
2 788
1 780
Forsikringskostnader
-4 230
-3 986
Inntekter og kostnader fra gjenforsikring
-178
-71
Resultat fra forsikringstjenester
-1 620
-2 277
Netto investeringsinntekter
66 598
47 480
Poliseholders andel av endring i virkelig verdi av underliggende enheter
-63 663
-44 179
Andre forsikringsrelaterte finanskostnader og -inntekter
-84
-42
Netto resultat fra forsikringstjenester og forsikringsfinans
1 231
982
Andre inntekter og kostnader
-1 292
-1 236
Skattekostnader
-1 634
-1 031
Resultat
-1 695
-1 285
Poster i utvidet resultat
1 531
1 784
Totalresultat
-163
499
Forsikringsinntektene representerer inntekter fra forsikringstjenestene levert i perioden. Forsikringsinntektene økte med 1 008 millioner kroner til 2 788 millioner kroner i 2024. Av økningen skyldes 539 millioner kroner frigjøring av risikojustering for ikke-finansiell risiko på kontraktene for offentlig tjenestepensjon. 253 millioner kroner skyldes premie- og volumvekst innen skadeforsikring, mens 216 knyttes til inntekter fra levering av tjenester på kontraktene for offentlig tjenestepensjon.
Forsikringskostnadene ble 4 230 millioner kroner som er en økning på 244 millioner kroner fra 3 986 millioner kroner i 2023. 195 millioner kroner skyldes økte kostnader på leveranser av forsikringstjenestene knyttet til offentlig tjenestepensjon, mens 49 millioner kroner skyldes kostander knyttet til levering av forsikringstjenester på skadekontraktene, hovedsakelig på grunn av økte oppgjørskostnader på motor.
I 2024 oppnådde konsernet netto investeringsinntekter på 66 598 millioner kroner (47 480). Det er en økning på 19 118 millioner kroner eller 40,3 prosent fra 2023. God utvikling i finansmarkedene, spesielt aksjemarkedene, bidro til å løfte investeringsinntektene sammenlignet med 2023.
KLP eies utelukkende av kundene på offentlig tjenestepensjon, og er således et gjensidig forsikringsselskap. All verdiskapning tilfaller nåværende eller framtidige poliseholdere. Verdiendring av netto eiendeler skal bidra til å finansiere beste estimat på forsikringsforpliktelsene inkludert risikojustering. Dersom verdien av netto eiendeler overstiger beste estimat inkludert risikojustering, avsettes resten som en residualverdi. Residualverdien er en gjeld til nåværende og framtidige poliseholdere og inngår som en del av forsikringsforpliktelsen i balansen. Det oppstår således hverken overskudd eller egenkapital i konsernet.
Netto eiendeler som tilføres poliseholderne skal måles til markedsverdi, og dersom markedsverdi avviker fra bokført verdi oppstår det en måledifferanse. Denne måledifferansen vil utgjøre konsernets egenkapital, mens periodens endring i måledifferanse vil utgjøre periodens resultat.
Poliseholders andel av endring i virkelig verdi av underliggende enheter har vokst med 19 484 millioner kroner fra 44 179 millioner kroner i 2023 til 63 663 millioner kroner i 2024. Dette skyldes i hovedsak økte finansinntekter.
Totalresultatet utgjør -163 millioner kroner (499). Dette innebærer at endring i virkelig verdi på netto eiendeler tilført forsikringsforpliktelsen har økt mer enn endring i bokført verdi på netto eiendeler i perioden.
Nøkkeltall
MILLIONER KRONER
2024
2023
Estimat nåverdi av framtidige kontantstrømmer gjenværende dekning, offentlig tjenestepensjon
411 318
377 742
Estimat nåverdi av framtidige kontantstrømmer inntrufne skader, skadeforsikring
2 808
2 944
Avsetning for gjenværende dekning, skadeforsikring
364
320
Total beste estimat nåverdi forsikringsforpliktelse
414 490
381 006
Risikojustering, offentlig tjenestepensjon
29 181
29 068
Risikojustering, skadeforsikring
121
128
Total risikojustering
29 302
29 196
Residualverdi
395 820
355 979
Egenkapital
-3 303
-3 140
Beste estimat nåverdi forsikringsforpliktelse er økt med 33 484 millioner kroner til 414 490 millioner kroner. Av dette kan 33 575 millioner kroner knyttes til offentlig tjenestepensjon. Endring i diskonteringsrentekurven har redusert beste estimat på offentlig tjenestepensjon med 28 425 millioner kroner i 2024, mens endring premiefond har økt beste estimat med 39 330 millioner kroner. Påløpt rente har økt beste estimat med 16 492 millioner kroner, mens øvrige endringer har økt beste estimat med 6 178 millioner kroner.
Residualverdien er økt med 39 841 millioner kroner gjennom 2024 til 395 820 millioner kroner. Dette skyldes at verdistigningen på netto eiendeler har vært høyere gjennom 2024 enn det som har vært nødvendig for å finansiere beste estimat på forsikringskontraktene inkludert risikojustering.
Egenkapitalen utgjør - 3 303 millioner kroner (-3 140), og består av bokført verdi netto eiendeler fratrukket virkelig verdi netto eiendeler.
Finansiell soliditet og kapitalforhold KLP er gjennom finansforetaksloven underlagt soliditetsregelverket Solvens II. Regelverket spesifiserer et solvenskapitalkrav som skal beregnes ut fra den totale risikoeksponeringen foretaket har innen forsikringsrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, mv. Solvenskapitalkravet må i sin helhet dekkes av ansvarlig kapital. Bufferfond, som består av tidligere opptjent avkastningsresultat, vil redusere solvenskapitalkravet fra markedsrisiko.
Solvens II deler den ansvarlige kapitalen inn i tre nivåer etter tapsabsorberende evne. Ansvarlig kapital i kapitalgruppe 1 er uten restriksjoner med tanke på å dekke ethvert tap i virksomheten. Differansen mellom virkelig verdi på foretakets eiendeler og forpliktelser klassifiseres som ansvarlig kapital i kapitalgruppe 1. For eiendeler som har en annen verdsettelse i regnskapet, blir verdien justert slik at den representerer virkelig verdi i Solvens II-balansen. For KLPs forsikringsforpliktelser finnes det ikke observerbare markedsverdier. Disse beregnes ved et beste estimat basert på aktuarielle forutsetninger. I tillegg kommer en risikomargin som reflekterer en tredjeparts kapitalkostnader ved å overta forpliktelsene.
Solvenskapitalen ble i 2024 økt gjennom innbetaling av det planmessige og varslede årlige egenkapitaltilskuddet på 1,2 milliarder kroner. Av årets resultat på 2 142 millioner kroner til selskapet er 1 050 millioner kroner disponert til egenkapitaltilskudd og 766 millioner kroner til annen opptjent egenkapital. Risikoutjevningsfondet ble økt med 325 millioner kroner og utgjør 3 999 millioner kroner ved utgangen av 2024. Bufferfond er gjennom året økt fra 109,5 milliarder kroner til 123,2 milliarder.
KLPs gjensidige selskapsform og kredittverdige eiere gir en god trygghet for at foretaket kan innfri sine fremtidige forpliktelser. Finanstilsynet har i den forbindelse godkjent at KLPs vedtektsfestede etterinnkallingsrett kan regnes inn med inntil 2,5 prosent av premiereserven som solvenskapital. Dagens godkjennelse ble fornyet for fire nye år i 2023 og gjelder til og med 31.12.2027. Fordi kapitalen ikke er innbetalt, rangeres den som supplerende kapital i kapitalgruppe 2. Ettersom KLPs premiereserve har vokst gjennom året, har den supplerende kapitalen økt med 1,1 milliarder kroner til 15,4 milliarder kroner. Tellende kapital i kapitalgruppe 2 vil imidlertid begrenses ved at det maksimalt kan utgjøre 50 prosent av kapitalkravet, tilsvarende 7,3 milliarder kroner per utgangen av 2024.
Solvenskapitalkravet til KLP utgjorde 14,7 milliarder kroner (14,3) 31.12.2024. Den tellende solvenskapitalen økte med 3,4 milliarder kroner til 53,0 milliarder kroner. Uten bruk av overgangsregler er foretakets kapitaldekning på 361 prosent (346). Med overgangsordningen for tekniske avsetninger ble kapitaldekningen 361 prosent (346). Kapitaldekningen ligger dermed godt over det interne målet på minst 150 prosent og myndighetskravet på 100 prosent. For konsernet utgjør solvensdekningen 298 prosent (285). En god soliditet bidrar til at KLP kan innrette sin kapitalforvaltning med en langsiktig horisont.
KLPs finansielle stilling er vurdert til A2 hos Moody’s Investor Service med tilleggsopplysning om forventet stabile ratingutsikter.
Forutsetninger om fortsatt drift
Styret i KLP anser at resultatregnskapet og balansen for 2024 med noter, kontantstrømoppstilling og
oppstilling over endringer i egenkapital, gir god informasjon om driften gjennom året og foretakets
økonomiske stilling ved utgangen av året. Regnskapet er avlagt i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Styret vurderer risikoen ved foretakets virksomhet som forsvarlig. Selskapsregnskapet for KLP er avlagt etter årsregnskaps-forskriften for livforsikringsforetak. Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS Accounting Standards som er godkjent for bruk i EU/EØS.
5. Rammebetingelser
I 2020 ble reglene om offentlig tjenestepensjon endret for årskullene etter 1962, men de siste regelendringene ble avklart først nå i 2024 (knyttet til AFP og særalderspensjon). Stortingsmeldingen om «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil» gir grunnlag for ytterligere justeringer i pensjonsordningen, inkludert heving av aldersgrenser, som vil påvirke våre kunder og medlemmer. Endringene gjelder fra og med 2025 når 1963-kullet som de første kan ta ut pensjon etter de nye reglene. Kort tidsfrist for implementering utfordrer tilpasning av systemer og informasjon og rådgivning til medlemmene, men KLP jobber tett med kunder og myndigheter for å sikre god implementering.
Storebrand har klaget Norge inn for EFTAs overvåkningsorgan (ESA) med påstand om at KLP får ulovlig statsstøtte, og at norske kommuner og helseforetak har brutt reglene for offentlige anskaffelser. Staten har avvist begge klagene. Begge sakene er fortsatt under behandling hos ESA. Konkurransetilsynets undersøkelser av hvorvidt KLP kan ha brutt konkurranseloven § 11 om utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling er fortsatt pågående. KLP har siden saken ble aktuell, samarbeidet med Konkurransetilsynet i deres undersøkelser, særlig ved å gi svar på informasjonsforespørsler.
6. Veien fremover
Pensjonsreformen
Pensjonsreformen skal bidra til å øke bærekraften i pensjonssystemet ved å bidra til at flere jobber lenger. I 2025 kan de første årskullene ta ut pensjon etter de nye reglene for offentlig tjenestepensjon. Reglene gir økt fleksibilitet og skal bidra til at det er lettere og mer lønnsomt å stå lenger i arbeid. For at reformen skal lykkes, er det nødvendig at både arbeidsgivere og deres ansatte forstår insentivene og mulighetene i regelverket, og at de kan ta informerte valg om sin pensjon. Å sette medlemmene hos KLPs kunder og eiere i stand til dette har vært en hovedoppgave for KLP i 2024 og vil fortsette å være det i årene som kommer. Alle medlemmer må ta et større ansvar for sin egen pensjon og arbeidssituasjon, gitt den økte fleksibiliteten som nå er tilgjengelig. Det vil si at KLP i enda større grad må være i stand til å veilede basert på situasjonen til det enkelte medlem. Dette stiller høye krav til tjenestene KLP tilbyr sine kunder og medlemmer i deres valg om pensjon og videre arbeid. Pensjonsplattformen som KLP har utviklet de siste årene er en markedsledende, fremtidsrettet og kraftig plattform med høy grad av automatisering og selvbetjening. Plattformen gir kunder, eiere og medlemmer effektive tjenester med høy kvalitet knyttet til offentlig tjenestepensjon.
Samarbeid
For å kunne gi medlemmene veiledning om pensjon er alle leverandører av offentlig tjenestepensjon avhengig av å få informasjon fra øvrige aktører i økosystemet for offentlig tjenestepensjon. Digitaliseringen som er levert gjennom 2024 sikrer deling av informasjon på tvers av alle pensjonsleverandører, og fra 2025 inkluderes også alderspensjon for de som er født i 1963 og senere. Samarbeidet medfører at medlemmer får umiddelbart svar på sine søknader om alderspensjon som følge av at KLP innhenter nødvendig informasjon fra alle aktørene i økosystemet digitalt.
Deling av data bidrar sterkt til økt datakvalitet og at KLP kan tilby enda bedre tjenester til sine kunder og deres ansatte. Digitaliseringen vil fortsette i årene fremover og blir en viktig del av fremtidig utvikling av tjenestene KLP tilbyr sine kunder og medlemmer.
Innføring av nytt regelverk
Innføringen av nytt regelverk har pågått i KLP over lang tid og gjennom hele 2024. Mange av tjenestene KLP tilbyr sine kunder og medlemmer er helt nye eller videreutviklet. KLP har utviklet en ny pensjonsplattform som blant annet inkluderer en helt ny pensjonskalkulator og muligheten for å ta ut alderspensjon for de som er født i 1963 og senere. Kombinert med muligheten for å få individuell veiledning, gjør den nye pensjonskalkulatoren at det enkelte medlem selv kan se konsekvensene av ulike valg for sin situasjon. Både folketrygd, privat pensjon og offentlig tjenestepensjon vises gjennom pensjonskalkulatoren til KLP. Kalkulatoren bidrar til å vise de økonomiske konsekvensene av å jobbe lenger og kombinere jobb og pensjon, og KLP er godt forberedt på å bistå medlemmene med god veiledning i tiden fremover, enten det er selvbetjent gjennom digitale løsninger eller gjennom veiledningssamtaler med KLPs pensjonsveiledere.
Gjennom samme pensjonskalkulator kan medlemmene be om uttak av pensjon, og de første utbetalingene skjer i februar 2025.
Selv om det meste av regelverket for alderspensjonen for de som er født i 1963 og senere nå er avklart, gjenstår avklaringer og tilpasninger for de med særaldersgrenser. I KLP utgjør medlemmer med særaldersgrense en stor andel, nærmere 40 prosent. I hovedsak består denne gruppen av sykepleiere med aldersgrense 65 år, og er derfor et område KLP prioriterer å finne gode løsninger for, ikke minst gode veiledningstjenester som gjør det mulig for medlemmene å kunne ta informerte valg om sin pensjon.
Bruk av kunstig intelligens (KI)
Kunstig intelligens blir i økende grad trukket frem som et viktig verktøy for å effektivisere og skape bedre tjenester i offentlig sektor. KI er fortsatt på et tidlig stadium og KLP jobber med å se hvordan KI kan brukes til å effektivisere prosesser, øke datakvaliteten og forbedre tjenestene til kunder og medlemmer. For å kunne utnytte KI best mulig vil datakvalitet og kontroll på egne data være avgjørende for å kunne utnytte KI fullt ut. KLP jobber derfor målrettet med å øke datakvaliteten og strukturere innsikt for å bli mer og mer datadrevet.
Teknologiske retningsvalg
KLP jobber strategisk for å tilby effektive og brukervennlige tjenester innen offentlig tjenestepensjon ved å utnytte moderne teknologier og synergier innen bransje og konsern. Det er fokus på digital transformasjon gjennom bruk av skyteknologi, styrket IT-sikkerhet og kostnadsbesparelser gjennom effektivisering og sanering av gamle løsninger. Fremover vil KLP fortsette å levere innovative løsninger for å støtte konsernets strategiske mål og gi merverdi til kunder, eiere og mer. Ved å fokusere på digital motstandsdyktighet og automatisering, søker KLP å redusere kostnader og risiko, og øke operasjonell effektivitet. KLP vil fortsette å forbedre brukeropplevelsene med intuitive digitale løsninger og sikre god dataforvaltning, som igjen styrker omdømme og tillit hos medlemmer og kunder. Videre vil KLP investere i medarbeiderengasjement og teknologisk kompetanse for å sikre en robust og fremtidsrettet organisasjon.
De strategiske teknologiske retningsvalgene for KLP kan oppsummeres som følger:
Levere effektive og brukervennlige tjenester for offentlig tjenestepensjon
Søke standardiserte løsninger og utnytte synergier i bransje og konsern
Ha fremtidsrettede og robuste teknologiløsninger
Styrke digital motstandsdyktighet
Buffere sikrer pensjonsmidlene
For å møte en usikker verden har KLP opparbeidet solide buffere som legger til rette for stabil og god forvaltning av pensjonskapitalen framover. Dette er viktig fordi denne avkastningen bidrar til å finansiere pensjonssparingen og reduserer pensjonskostnadene til arbeidsgiverne. Det er viktig ettersom det vil gi rom for mer til helse, omsorg, skole og bedre og tryggere lokalsamfunn.
Bærekraft blir stadig viktigere
Verdenssituasjonen og svekket internasjonalt samarbeid utfordrer mulighetene for en bærekraftig utvikling langs alle dimensjoner: miljømessig, sosialt og økonomisk. I 2024 er det slått nye rekorder ingen ønsker; utslippene av klimagasser var høyere enn noensinne, og året har vært det varmeste året målt i historien. Konsekvensene av klimaendringene er allerede smertefulle for mange. For å nå klimamålene og stanse den globale temperaturøkningen, må hele den globale økonomien omstille seg i retning nullutslipp. Med utgangspunkt i dette perspektivet, kan alle aktører anses som små og med begrenset individuell endringskraft.
Alle må likevel gjøre det de kan for å bidra til en omstillingsdynamikk ved å utnytte sitt eget handlingsrom, her og nå. KLP vil fortsette sitt arbeid for å forsøke å akselerere omstillingstakten, og for å sikre en god håndtering av klima- og annen bærekraftsrisiko til det beste for pensjonskapitalen for våre kunder og eiere. Vi ønsker at forvaltningen av kommune- og Helse-Norges store verdier skaper bærekraftig vekst og utvikling både i Norge og internasjonalt.
Viktige avklaringer knyttet til offentlig tjenestepensjon
KLP avventer om ESA vil åpne sak mot Norge med basis i Storebrands klager. Uavhengig av utfall vil det viktigste for KLP alltid være å levere de laveste pensjonskostnadene og den beste service til sine kunder. Da vil KLPs sterke markedsposisjon kunne opprettholdes.
Kundenes og medlemmenes behov er viktig premiss for videre utvikling
Kundene og medlemmenes behov for finansielle tjenester påvirker KLP. KLP vil videreutvikle sine tjenester innen bank, fond og forsikring, for å styrke sin posisjon som en helhetlig partner for offentlig sektor og deres ansatte. Vi vil lytte til hva våre kunder er opptatt av, og utvikle tjenester som gjør deres hverdag lettere.
Oslo, 21. mars 2025
Styret i Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap
TINE SUNDTOFT Styrets leder
TERJE ROOTWELT Styrets nestleder
ODD HALDGEIR LARSEN
KJERSTIN FYLLINGEN
TORKILD SINDRE VARRAN
ELI ARNSTAD
VIBEKE HELDAL Valgt av og blant de ansatte
ERLING BENDIKSEN
Valgt av og blant de ansatte
SVERRE THORNES Konsernsjef
Dette dokumentet er signert elektronisk
7. Noter til bærekraftsrapporten
ESRS 2 Generelle opplysninger
Note 1. Endringer fra tidligere bærekraftsrapporteringIRO
Endringer i utarbeiding og presentasjon av bærekraftsopplysninger
Siden KLP gjennomførte en test-rapportering etter CSRD i årsrapporten for 2023 er de strukturelle endringene i selve bærekraftsrapporten relativt små.
Følgende indikatorer er tatt ut av rapporten:
Paristilpasningsprosent. KLP har tidligere rapportert på paristilpasningsprosenten i investeringsporteføljen. Dette er en egendefinert indikator som beskriver andelen av selskaper i porteføljen som har utslipp i tråd med 1,5-gradersmålet. Under revidering av KLPs klimastrategi ble indikatoren tatt ut som styringsparameter, og indikatoren er derfor tatt ut av bærekraftsrapporteringen.
Karbonintensitet og vektet karbonintensitet. KLP har tidligere rapportert på samtlige av de anbefalte TCFD-indikatorene (vektet karbonintensitet, karbonintensitet og karbonavtrykk), men rapporterer i år kun på karbonavtrykk. Karbonavtrykket er en intensitetsindikator og beregnes relativt til investert beløp, mens vektet karbonintensitet og karbonintensitet beregnes relativt til omsetning i porteføljeselskapene, hvor KLP har mangelfull data. KLP har derfor valgt å kun inkludere karbonavtrykk.
Såkorninvesteringer. For å bidra til innovasjon og samfunnsutvikling har KLP bygget opp en egen portefølje med investeringer i såkornfond, de fleste tilknyttet norske forskningsmiljøer. KLP vil fortsette med disse investeringene, men indikatoren er tatt ut av bærekraftsrapporteringen da det ikke er definert som vesentlige i den doble vesentlighetsanalysen.
Investeringer i bank og finans i utviklingsland. Ved å investere i bank og finans i utviklingsland ønsker KLP å bidra til økonomisk vekst og bedre levekår gjennom at flere får tilgang til finansielle tjenester som sparing, lån og forsikring. KLP vil fortsette med disse investeringene, men indikatoren er tatt ut av bærekraftsrapporteringen da det ikke er definert som vesentlige i den doble vesentlighetsanalysen.
Utbygging av fornybar energi og unngåtte utslipp. Utbygging av mer fornybar energi er en forutsetning for å lykkes med energiomstillingen og nå målene i Parisavtalen. KLP har tidligere år rapportert om vårt bidrag til utbygging av fornybar energi, herunder bidrag til unngåtte utslipp gjennom nye fornybar-prosjekter som er bygget ut. Disse indikatorene er tatt ut av bærekraftsrapporteringen i påvente av en omforent standard og metode for hvordan rapportere på denne typen effekter.
Følgende indikatorer er tatt inn eller har endret metodikk:
Selskaper med omstillingsplaner på natur. KLP har forbedret metodikken og bruker annen data for beregningen. Dette gjør at vi ikke har sammenlignbare historiske tall, men vil få historikk fremover. Se note 15 Naturomstilling for detaljer.
Utslipp fra energiforbruk. KLP har benyttet klimamodul i nytt leverandøroppfølgingssystem for estimering av utslipp fra energiforbruk. Historiske tall er oppdatert med samme metodikk slik at de er sammenlignbare. De historiske tallene vil derfor avvike fra tallene som er rapportert tidligere.
Utslipp fra skadeoppgjør. KLP har jobbet med leverandører for å få tilgang til utslippsdata fra skadeoppgjør. Dette gjør at vi for 2024 kan inkludere denne utslippskategorien i klimaregnskapet. Se note 11 Klimaregnskap for detaljer.
Utslipp fra innkjøp. Nytt leverandøroppfølgingssystem har en egen klimamodul for estimering av utslipp fra innkjøpte varer og tjenester. Dette gjør at vi for 2024 kan inkludere flere typer innkjøp i klimaregnskapet. Se note 11 Klimaregnskap for detaljer.
Beregning av klimagassutslipp. KLP har endret metodikken fordi vi har byttet system fra Cemasys til Ignite Procurement. De mest vesentlige endringene er en betydelig forbedring i dekningen av innkjøpsdata, oppdaterte utslippsfaktorer for Scope 3-kategoriene og overgang fra nordisk miks til lokasjonsbaserte utslippsfaktorer for Scope 2. For å sikre sammenlignbarhet over tid er historiske utslippstall beregnet på nytt med den samme metodikken.
Eiendomsinvesteringer. Har inkludert historiske verdier fra før basisåret 2022 beregnet med Cemasys-metodikken. Dette sikrer en lengre historikk å vise til. Leseren bør likevel være oppmerksom på at tallene før 2022 ikke er fullt konsistente med tallene fra og med 2022.
Note 2. Sammensetning og kompetanse i styre og ledelseGOV-1
Styret
Foretaksforsamlingen velger fem styremedlemmer, inkludert styrets leder og nestleder. Arbeidstakerorganisasjonen som har flest medlemmer med pensjonsrettigheter i KLP velger ett styremedlem med personlig vara. To styremedlemmer velges av og blant KLPs ansatte.
Styret har tre underutvalg: risikoutvalget, revisjonsutvalget og godtgjørelsesutvalget. Disse forbereder styrebehandling og gir sine anbefalinger til styret, men fatter ikke vedtak. Sammensetningen av utvalgene er regulert i finansforetaksloven og -forskriften. Revisjonsutvalget dekker hele konsernet, mens bankkonsernet har sitt eget risikoutvalg bestående av medlemmer fra styret i KLP Banken.
Risikoutvalget og revisjonsutvalget består av tre styremedlemmer og ett varamedlem. Det er de samme personene som sitter i begge utvalgene, og de avholder sine møter noen dager før styremøtet. I 2024 hadde risikoutvalget 10 møter og revisjonsutvalget 11 møter.
Godtgjørelsesutvalget er utvalg for styret i KLP og for de datterforetakene som skal ha slikt utvalg. Godtgjørelsesutvalget er et saksforberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styrets behandling av kompensasjonsspørsmål, lederutvikling på konsernledelsesnivå og HR-strategi for konsernet. Godtgjørelsesutvalget består av fire styremedlemmer, og har vanligvis to møter i året. I 2024 hadde godtgjørelsesutvalget ett møte.
Styrets arbeid med bærekraftspørsmål
Styret har et helhetlig ansvar for finansiell rapportering og bærekraftsrapportering. Styrets revisjonsutvalg rådgir styret når det gjelder dette.
Styret har en strategisamling per år og diskuterer i tillegg strategiske spørsmål for KLP jevnlig. KLPs bærekraftsstrategi er en integrert del av konsernstrategien, og en del av styrets strategidiskusjoner. Styret behandler dobbel vesentlighetsanalyse, og styret behandler jevnlig temaspesifikke strategier eller saker av strategisk eller prinsipiell art knyttet til bærekraft.
Styret behandler i tillegg bærekraftstemaer gjennom løpende saker, for eksempel rapportering og oppfølging av strategiske målsettinger, risikorapporteringer, retningslinjer, internrevisjoner hvor bærekraft er relevant, og etterlevelsesrapporteringer.
Styret har en studietur en gang i året, hvor relevante og aktuelle problemstillinger diskuteres, gjerne med eksterne innledere. I 2024 fikk styret orientering om et svensk forsikringsselskaps arbeid med bærekraft i sin investeringsvirksomhet.
I 2024 har styret og dets utvalg hatt saker relatert til følgende påvirkninger, risikoer og muligheter:
KLPs doble vesentlighetsanalyse, herunder alle vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
KLPs konsernstrategi, herunder alle vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Revidert klimastrategi for KLPs investeringsportefølje
Klima- og naturrisikoanalyse
ORSA for 2024
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven
Redegjørelse for KLPs aktivitetsplikt etter lov om likestilling og forbud mot diskriminering
Periodisk rapportering på status for arbeidet for å motvirke økonomisk kriminalitet
Styrets kompetanse
Myndighetene stiller krav til egnethet til styremedlemmer i et forsikringsforetak. Samtlige styremedlemmer skal egnethetsvurderes og meldes til Finanstilsynet. Egnethetskrav knytter seg blant annet til utdanning, erfaring, økonomiske forhold og atferd. I vurderingen av hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles til et styremedlems kompetanse, legges det vekt på at styremedlemmene til sammen oppfyller kompetansekravene. Vurderingen av styrets samlede kompetanse må gjøres konkret opp mot den virksomheten foretaket driver, og den må hensynta den siste evalueringen av styrets arbeid.
Styret i KLP har fastsatt hvilken kompetanse det samlede styre skal besitte, i retningslinje for egnethet. De myndighetspålagte kravene fremkommer av denne retningslinjen, hvor styret i tillegg har tatt inn samfunnsforståelse og bærekraftskompetanse om temaer som er vesentlige for KLPs forretning som kompetanseområder som bør dekkes.
I styret finnes blant annet kompetanse om KLPs kunder, og hovedproduktet offentlig tjenestepensjon. I tillegg har styret kompetanse om blant annet teknologi, kapitalforvaltning og bærekraft. KLP er lokalisert i Norge, og styret besitter god kompetanse om norske forhold og det norske samfunnet.
Ved tiltredelse får nye styremedlemmer tilbud om en innføring i KLP, KLPs produkter og forvaltning og viktige regelverk og prosesser. Etter styrets årlige egenevaluering, peker styret på to emner som de i løpet av året ønsker en nærmere innføring i. I 2024 har revisjonsutvalget fått opplæring i CSRD-regelverket. Styret får årlig opplæring i anti-hvitvasking og anti-korrupsjon.
Styret evaluerer årlig sin kompetanse og eget arbeid, også kompetanse og faktagrunnlag knyttet til vurderinger av foretakets bærekraftsrisiko. Styret vurderer i ett møte hvilket grunnlag de ønsker å basere sin vurdering på (spørsmål), og gjennomfører vurdering og diskusjon i det påfølgende møtet. Utfallet av evalueringen deles med KLPs valgkomite, og er viktig i komitéens arbeid med å finne egnede kandidater til styret. Valgkomiteen arbeider for å foreslå kandidater til styret som fyller eller bidrar til oppfyllelse av kravene til styrets samlede kompetanse. Styret består av personer med leder- og styreerfaring fra forskjellige virksomheter. I alle disse virksomhetene må bærekraft tas hensyn til og følges opp, noe som gir styremedlemmene erfaring som kan tas med i arbeidet med bærekraft i KLP.
Styreansvarsforsikring
For styremedlemmer og daglig leder i KLP er det tegnet styreansvarsforsikring. Forsikringen dekker sikredes ansvar for formuestap for krav fremsatt mot sikrede i forsikringsperioden som følge av en ansvarsbetingende handling eller unnlatelse hos sikrede i egenskap av daglig leder eller styremedlem. Forsikringen er tegnet hos eksternt selskap.
Styremedlemmer
Tine Sundtoft
Styreleder siden 2022.
Tine Sundtoft er til daglig fylkeskommunedirektør i Agder fylkeskommune. Hun var klima- og miljøminister i regjeringen Solberg (2013–2015), og før dette næringspolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe (1995–1996), regiondirektør i NHO i Agder (1996–2005) og fylkesrådmann i Vest-Agder fylkeskommune (2005–2013). Sundtoft har styreerfaring fra blant annet Agder Energi, Statens Lånekasse og Norsk kulturminnefond.
Sundtoft er utdannet ved Handelshøyskolen BI.
Sundtoft tilfører styret en særlig kompetanse innenfor generell samfunnsforståelse samt kunde- og produktforståelse. Hennes tidligere virke som klima- og miljøminister, og i kraft av hennes nåværende lederstilling i offentlig sektor hvor krav til bærekraft øker kontinuerlig, tilfører hun styret kompetanse innen bærekraft generelt og klima- og miljøspørsmål spesielt.
Terje Rootwelt
Nestleder og styremedlem siden 2023.
Terje Rootwelt er administrerende direktør i det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst siden 2021.Han var inntil 2021 klinikkleder for Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus HF og professor II i pediatri ved universitetet i Oslo. Han har også vært viseadministrerende direktør ved Oslo universitetssykehus HF (2015–2016). Rootwelt har styreerfaring fra Spekter-Helse og Oslo Science City.
Rootwelt er utdannet barnelege, dr. med., helseleder og har en doktorgrad fra Universitetet i Oslo.
Som toppleder for en foretaksgruppe med over 80 000 ansatte, Norges største virksomhet, tilfører Rootwelt erfaring fra styring av store foretak, som er relevant også for store finanskonsern, herunder virksomhetsstyring, risikostyring og bærekraftskompetanse. Rootwelt tilfører også kompetanse innenfor IKT-strategi og digital forståelse, samt beredskaps- og samfunnsforståelse. Hans virke som leder av helseforetak tilfører styret kunnskap knyttet til kunde- og sluttbrukerperspektivet i KLPs bærekraftsarbeid.
Kjerstin Fyllingen
Styremedlem siden 2023.
Kjerstin Fyllingen er til daglig administrerende direktør på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Hun var tidligere konserndirektør i Tryg Forsikring (2006–2013), divisjonsdirektør i Vital forsikring (2002–2006) samt innehatt lederstillinger i DNB-konsernet (1986–2000). Fyllingen har styreerfaring fra blant annet Fana Sparebank, Landkreditt forsikring, NSB-konsernet, Finansnæringens Hovedorganisasjon og ulike styreverv i Tryg-konsernet.
Fyllingen er utdannet ved Handelshøyskolen BI og INSEAD.
Denne kompetansen og erfaringen gjør henne egnet til å lede risiko- og revisjonsutvalget. Fyllingen har erfaring fra tidligere arbeid i toppledelsen i større finanskonsern, og tilfører styret kompetanse knyttet til finans og forsikring, i tillegg til forretningsforståelse, strategi, virksomhetsstyring og risikoforståelse. Fyllingen tilfører også styret kunde- og sluttbrukerkompetanse knyttet til blant annet KLPs bærekraftsarbeid, fra sin nåværende stilling som administrerende direktør ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.
Eli Arnstad
Styremedlem siden 2024.
Eli Arnstad har vært ordfører i Stjørdal kommune siden 2022. Hun har tidligere vært medlem av Nord-Trøndelag fylkesting (1984–1991) og møtte fast som stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag (1985–1986 og 1989–1990). Arnstad har vært administrerende direktør ved Stiklestad Nasjonale kultursenter, daglig leder i Stjørdal Næringsforum, administrerende direktør i Enova og konsernbanksjef i Sparebank 1 SMN. Hun har erfaring fra en rekke styreverv, blant annet i Vattenfall, AF Gruppen, Posten Norge, Sparebank 1 SMN og NTE Holding.
Arnstad har studert administrasjon og ledelse, offentlig rett og statsvitenskap ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Arnstads erfaring som leder i offentlig sektor, tilfører styret samfunnsmessig forståelse, i tillegg til kompetanse innen bærekraft generelt. I tillegg gir hennes bakgrunn fra finanssektoren kompetanse om finansmarkedene og styringsmessige forhold.
Torkild Varran
Styremedlem siden 2024.
Torkild Varran var administrerende direktør i DNB NOR Kapitalforvaltning ASA (nå DNB NOR Asset Management AS) fra 2007 til 2018. Før dette var Varran investeringsdirektør i samme selskap. Fra 2018 til 2023 var han rådgiver i DNB NOR Kapitalforvaltning ASA. Han har ellers hatt en rekke andre stillinger innen kapitalforvaltning, herunder i Avanse Fondsforvaltning, K-Fondene (Nordea Funds), Christiania bank og Folketrygdfondet. Varran er i dag selvstendig næringsdrivende. Varran har styreerfaring fra tidligere, og er i dag styremedlem i Landkreditt forvaltning AS og DnB Scandinavian Property Fund DA.
Varran er utdannet samfunnsøkonom fra UiO og har i tillegg mastergrad i finans fra NHH.
Varrans bakgrunn og erfaring fra det norske og europeiske kapitalforvaltningsmarkedet bidrar med kompetanse innen finansiell analyse, forståelse for finansmarkedene og hvordan bærekraftsperspektiver som klima, miljø eller styringsmessige forhold kan påvirke disse og forvaltingen av KLPs pensjonskapital.
Odd Haldgeir Larsen
Styremedlem siden 2018.
Odd Haldgeir Larsen er nestleder i Fagforbundet og representerer den arbeidstakerorganisasjonen som har flest medlemmer i KLP.
Fra sin lange fartstid innenfor fagforeningsarbeid tilfører Larsen KLPs styret en særlig viktig samfunnsforståelse og forståelse av KLPs forsikringskunder.
Erling Bendiksen
KLP-ansattes representant i styret siden 2021.
Erling Bendiksen har vært ansatt i KLP siden 1981 og jobber som kunde- og salgsleder. Han har mange år bak seg som tillitsvalgt og er nå hovedverneombud i KLP. Bendiksen har høyere forsikringseksamen fra Forsikringsakademiet.
Bendiksen har gjennomført studieprogrammet Retorikk, kommunikasjon og ledelse på Handelshøyskolen BI.
Bendiksen tilfører styret forsikrings-, kunde- og produktkompetanse, samt innsikt i de ansattes forhold og interesser i KLP-konsernet.
Vibeke Heldal
KLP-ansattes representant i styret siden 2021.
Vibeke Heldal har vært ansatt i KLP siden 2003 og arbeider som IT business analyst i IT avtaleadministrasjon ved Bergenskontoret. Hun er hovedtillitsvalgt for KLPs ansatte i Bergen siden 2016. Vibeke Heldal har variert arbeidsbakgrunn og arbeidet i perioden 1989–1999 innenfor olje- og gass sektoren.
Heldal har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI.
Heldal tilfører styret virksomhetsspesifikk produkt- og IKT-kompetanse, samt innsikt i de ansattes forhold og interesser i KLP-konsernet.
Rune Simensen, 1. varamedlem
1.varamedlem siden 2022, og har vært fast møtende. I perioden fra et styremedlems fratreden 10. september, til nytt styremedlems tiltreden 15. november fungerte Rune Simensen som styremedlem.
Rune Simensen er direktør for teknologi og og digitalisering i Helse Sør-Øst RHF. Simensen har erfaring fra IKT-området, både innenfor privat og offentlig sektor, og tilfører styret kompetanse på dette området.
Tone Ikdahl
2. varamedlem
Tone Ikdahl er administrerende direktør i Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Konsernledelsen
Konsernledelsens arbeid med bærekraftspørsmål
Konsernledelsen behandler jevnlig bærekraftsrelaterte saker. Det skjer både i forbindelse med strategiprosesser og i oppfølgingen av mål på strategiske satsingsområder. Konsernledelsen behandler også faste saker som for eksempel dobbelt vesentlighetsanalyse, bærekraftsrapportering og risikorapportering. I tillegg behandler konsernledelsen jevnlig temaspesifikke saker basert på aktualitet, pågående utviklingsarbeid eller prinsipielle problemstillinger som oppstår i løpet av året.
Konsernledelsens kompetanse
På lik linje med krav til egnethet for styremedlemmer, stiller myndighetene krav til egnethet for ledelsen i finansforetak. Når det gjelder egnethetsvurdering av den enkelte leder, skal foretakenes vurdering være konkret med hensyn til at personen har nødvendige kvalifikasjoner for den konkrete virksomheten foretaket driver, og den funksjonen og oppgavene personen skal ivareta.
Rapporteringsstandardene stiller krav om å kommentere særskilt om egnet kompetanse er tilgjengelig eller vil bli utviklet for å føre tilsyn med bærekraftsforhold.
Konsernledelsen utvikler bærekraftskompetansen primært gjennom den løpende behandlingen av bærekraftsrelaterte saker. I tillegg til faste eller ordinære saker relatert til bærekraft, settes det opp spesifikke temasaker på konsernledelsens agenda når det oppstår et kompetansebehov. Konsernledelsen har over tid fått opplæring gjennom interne og eksterne foredrag, og orienteringssaker om ulike bærekraftstema. I tillegg utvikles kompetansen gjennom deltakelse i kurs, eksterne fora og samarbeidsinitiativer på bærekraftsområdet.
Kompetansen i konsernledelsen knyttet til bærekraft beskrives overordnet som følger:
Konsernsjefen har lang erfaring med bærekraftsarbeid både som følge av tidligere roller innen selskapets investeringsvirksomhet, og rollen som øverste leder. Han har gjennom lang tids engasjement for bærekraft opparbeides seg kompetanse. Han deltar aktivt i samfunnsdebatten gjennom KLPs dialog med interessenter.
Konserndirektør virksomhetsstyring har det overordnede ansvaret for integrering av bærekraft, i konsernledelsen. Direktør for bærekraft, direktør økonomisk kriminalitet og risikodirektør inngår i hennes ledergruppe.
Konserndirektør økonomi og finans har lang erfaring med bærekraftig finans, som er en vesentlig del av hans rolle for investeringsvirksomheten.
Konserndirektør mennesker og organisasjon har kompetanse på bærekraftig arbeidsmiljø, herunder gode arbeidsforhold, likestilling og mangfold.
Konserndirektør liv og pensjon har kompetanse om ordningen for offentlig tjenestepensjon, pensjonsmønster, og kundenes behov og utfordringer – herunder behov for arbeidskraft og et bærekraftig arbeidsliv.
Konsernledelsen har sikret tilgjengelig kompetanse ved seksjon for bærekraft på konsernnivå som støtter og rådgir ledelsen. I tillegg har alle konsernets forretningsområder egne bærekraftspesialister på sine produkter og tjenester som bidrar i utviklingsarbeidet. Konsernet har også mange nøkkelroller som har ansvar for å integrere bærekraft på sine fagområder i tett samarbeid med representanter fra konsernledelsen.
Konsernledelsens medlemmer
Sverre Thornes
Konsernsjef siden 2008.
Sverre Thornes har tidligere vært konserndirektør med ansvar for Livsforsikring i KLP, og fra 2001 til 2006 ledet Thornes KLP Kapitalforvaltning. Han kom til KLP som renteforvalter i 1995.
Thornes har en Bachelor of Arts degree i administration fra The American College i Paris.
Aage Schaanning
Konserndirektør Økonomi og finans siden 2008.
Aage Schaanning ledet KLP Kapitalforvaltning fra 2006 til 2008. Han har tidligere arbeidet med innlån, balansestyring og forvaltning i BNbank og Kredittkassen før han i 2001 begynte som investeringsdirektør i KLP Kapitalforvaltning.
Schaanning har MBA fra University of Colorado i USA og er autorisert finansanalytiker.
Kirsten Grutle
Konserndirektør Mennesker og organisasjon siden 2016.
Kirsten Grutle kom til KLP i 2011 som HR-direktør, og har sittet i konsernledelsen fra 2016. Hun kom fra stillingen som senior manager og HR-direktør i Accenture Norge og har tidligere hatt lederstillinger innenfor HR i EDB Business partner og Telenor. Hun har også hatt ansvar for informasjon og interne stabsfunksjoner.
Grutle er utdannet cand-mag. fra Universitetet i Bergen.
Cathrine Hellandsvik
Konserndirektør Liv og Pensjon siden 2023.
Cathrine Hellandsvik var direktør for Kundeseksjonen i KLP fra 2012 til 2023. Tidligere har hun vært direktør for Næringspolitikk og analyse i KLP og har også mange års departementserfaring.
Hellandsvik er samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo.
Hege Hodnesdal
Konserndirektør Pensjonsdrift siden 2023.
Hege Hodnesdal kom fra stillingen som direktør for skadeforsikring i Finans Norge, hvor hun i seks år hadde ansvaret for næringspolitikken knyttet til skadeforsikring. Før dette har hun jobbet i forskjellige stillinger i Storebrand i over 20 år. Blant annet har hun ledet kundeservicemiljøer, produktområder og jobbet med forretningsutvikling. Hun var i en periode administrerende direktør for Storebrand Skadeforsikring og del av konsernledelsen.
Hodnesdal er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI med finans som spesialisering.
Rune Hørnes
Konserndirektør Teknologi siden 2016.
Rune Hørnes var leder av IT (CIO) i Storebrand fra 2011 til 2016. Forut for dette hadde han ulike IT-lederstillinger i Storebrand fra 2005. I tiden før Storebrand var Hørnes konsulent i Accenture innen bank, verdipapirhandel og forsikring siden 1995. Som konsulent arbeidet han fortrinnsvis med større fusjoner, nyetableringer og digitalisering. Han har gjennom sine ulike roller erfaring fra arbeidsoppgaver i krysningen mellom forretningsstrategi og-utvikling, teknologi, organisasjonsutvikling og prosesseffektivisering.
Hørnes er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole.
Ida Louise Skaurum Mo
Konserndirektør Virksomhetsstyring siden 2023.
Ida Louise Skaurum Mo leder divisjon Virksomhetsstyring hvor følgende seksjoner inngår: Konsernjuridisk, Bærekraft, Strategi og styring, Compliance, Risikoanalyse og kontroll, og Økonomisk kriminalitet. Mo kom fra stillingen som juridisk direktør og leder av virksomhetsstyring konsern i KLP, og tiltrådte som advokat i KLP i 2006. Hun har tidligere arbeidet som juridisk utreder i Høyesterett, dommerfullmektig og i advokatfirmaet Thommessen.
Mo er cand. jur. fra Universitetet i Oslo og bedriftsøkonom fra Norges Handelshøyskole.
Gro Myking
Konserndirektør Kommunikasjon og marked siden 2016.
Gro Myking var markedsdirektør i Posten Norge AS fra 2007 til 2016. Myking har tidligere vært konserndirektør marked i Hakon Gruppen/ICA Norge, og har drevet eget konsulentselskap. Hun har styreerfaring fra flere store norske selskaper.
Myking er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole.
Jarl Nygaard
Konserndirektør Forretningsutvikling siden 2023.
Jarl Nygaard kom til KLP i 2018 som direktør for Forretningsutvikling i Livdivisjonen. Før det var han leder av Forretningsutvikling for bedriftsområdet i Storebrand Livsforsikring hvor han har hatt ulike stillinger siden 2005. I tiden før Storebrand var Nygaard manager i Accenture, innen pensjon og forsikring. Han har mer enn 25 års erfaring med forretningsutvikling og arbeid i grensesnittet mellom forretning og IT, primært innenfor pensjons- og forsikrings området i Norge og Norden.
Nygaard er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole.
Note 3. Eierskapsutøvelse
Ved å være en aktiv og engasjert eier ønsker KLP å innrette investeringsporteføljen i tråd med Parisavtalens ambisjoner, og å påvirke selskaper til å nå FNs bærekraftsmål.
Antall unike selskapsdialoger viser til dialoger KLP har hatt med selskaper under året angående sosiale, miljø-, eller styringsmessige temaer, enten direkte dialog eller dialog KLP har ledet som del av ulike investorsamarbeid. KLP kan ha flere dialoger med et selskap i løpet av året knyttet til ulike temaer. KLPs oppfølging varierer i omfang, tema og tidsperspektiv. Dette er en form for eierskapsutøvelse der KLP engasjerer i en dialog med selskaper for å avklare hvordan de håndterer bærekraftsutfordringer samt kommuniserer KLPs forventninger som investor og eier.
Generalforsamlinger. KLP benytter tjenester fra ISS for å stemme på generalforsamlinger i selskaper vi er investert i. Ved generalforsamlinger i norske selskaper (hjemmehørende eller børsnotert i Norge) stemmer KLP manuelt gjennom ISS. Ved generalforsamlinger i utenlandske selskaper benytter KLP proxy-stemmegiving gjennom ISS.
Ekskluderingskriterier:
Adferdsbaserte ekskluderingskriterier: KLP ekskluderer selskaper fra investeringene der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for menneskerettigheter, rettigheter i krig og konflikt, arbeidstakerrettigheter, miljø- og klimaskadelig virksomhet, korrupsjon, og andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer og forretningsetiske prinsipper.
Produktbaserte ekskluderingskriterier: KLP er ikke investert i selskaper som driver med kull og oljesand, tobakk, cannabis til rusformål, alkohol, pengespill eller pornografi. I tillegg investerer vi ikke i selskap som utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.
Se KLPs retningslinje for KLP som ansvarlig investor for utfyllende detaljer. Ekskluderingsbeslutninger er basert på grundige vurderinger forankret i denne retningslinjen.
Antall utelukkelser viser til totalt antall selskaper KLP har utelukket fra investeringene på grunn av brudd på utelukkelseskriteriene i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor ved utgangen av året.
Andel utelukket av indeks viser hvor stor del av indeksen som KLP ikke investerer i grunnet utelukkelser, målt ved selskapenes markedsverdi.
Antall re-inkluderte selskaper er selskaper hvor utelukkelsen har blitt opphevet i løpet av året.
Note 4. Eksponering i investeringsporteføljenSBM-1
Tabellen under viser KLPs eksponering mot sektorene spesifisert i SBM-1 paragraf 40 d) per 31.12.2024.
Sektor
GICS
NACE
Markedsverdi
Olje og gass
10101020
10102010
10102020
10102030
10102040
28 684 705 246
Kull
Ekskludert
Kjemikalieoroduksjon
20.2
205 372 261
Kontroversielle våpen
Ekskludert
Produksjon av tobakk
Ekskludert
Note 5. Organisering og gjennomføring av rapportering GOV-5
KLPs finansielle rapportering utarbeides av Økonomiseksjonen som er underlagt konserndirektør Økonomi og Finans (CFO). Utarbeidelsen av finansiell rapportering baserer seg på omfattende data i KLPs fagsystemer. Det er etablert kontrolltiltak for å sikre kvaliteten i rapporteringen. Det er etablert en arbeidsdeling hvor verdivurderinger i stor grad foretas av fagmiljøene utenfor Økonomiseksjonen, men av andre organisatoriske enheter enn de som har forvalter- og produktansvar. I forkant av hver rapporteringsperiode gjennomføres det møter mellom Økonomiseksjonen og sentrale fagmiljøer for å identifisere risikoforhold, markedsforhold og annet som kan ha betydning for finansiell rapportering. Det er etablert avstemmings- og kontrollrutiner som sikrer fullstendighet i data og kvalitet i benyttede verdipapirkurser og andre variable benyttet i verdsetting.
Bærekraftsrapportering etter regnskapsloven inngår i årsberetningen og utarbeides i samarbeid mellom avdelingen for økonomi og rapportering, bærekraftseksjonen og virksomhetsområdene i konsernet. Det krever utstrakt innsamling av kvantitativ og kvalitativ data fra både interne og eksterne kilder. Etter vår vurdering er de mest vesentlige risikoene knyttet til bærekraftsinformasjon:
bruk av utdaterte datakilder,
feilestimeringer ved manuell uthenting og beregning av data
utilstrekkelig data for å besvare rapporteringspunktene
KLP har rutiner for risikovurdering og kontrollinstrukser for å redusere risikoen. Dette innebærer blant annet rutiner for datauttrekk og beregninger, sidemannskontroll av data og resultater, og automatiserte og manuelle kontroller av store avvik. I tillegg vurderes datakvaliteten på kvantitative data basert på fullstendighet og datakonsistens, nøyaktighet av estimater og tidsriktig data.
KLPs virksomhet er revisjonspliktig, og eksternrevisor gjennomfører årlig revisjon av årsregnskapet og attestasjon av bærekraftsrapportering. Det er ikke gitt ekstern verifikasjon av bærekraftsinformasjonen fra andre tredjeparter.
Tabellen under viser en oversikt over hvor i bærekraftsrapporten vi gir informasjon om de ulike elementene i prosessen for aktsomhetsvurderingene.
Sentrale elementer i KLPs aktsomhetsvurdering
Hvor det finnes i bærekraftsrapporten
a) Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i styring, strategi og forretningsmodell.
Kap 2.1 Strategi
Kap 2.2 Trygg og konkurransedyktig pensjonssparing
Kap 2.3 Virksomhetsstyring
Kap 3.3 KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter
b) Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige trinn i aktsomhetsvurderingen
Kap 3.3 KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter - Interessenter og interessentdialog
Kap 3.4. Styrende dokumenter på bærekraft
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer – Styrende dokumenter
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystem – Styrende dokumenter
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi– Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke– Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Personvern – Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Prosess for oppfølging og involvering av ansatte
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Personvern - Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Prosesser for involvering av kunder og rettgjøring
Kap 3.7. Forretningsskikk– Styrende dokumenter
c) Identifisering og vurdering av negative påvirkninger
Ansvarlige investeringer: kap 2.3 – Trygg og konkurransedyktig pensjonssparing
Kap 3.3. KLPs vesentlige påvirkning, risiko og muligheter
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer - Omstillingsplan og mål for begrensning av klimaendringer.
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer – Klimarisiko
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystemer – Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystem – Styrende dokumenter
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystemer - Omstillingsplan og ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemer i strategi
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi– Styrende dokumenter
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til egen arbeidsstyrke
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til kunder og sluttbrukere
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere - Personvern - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til kunder og sluttbrukere
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til kunder og sluttbrukere
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Personvern – Styrende dokumenter
Kap 3.7. Forretningsskikk– Forretningsskikk – Vesentlige påvirkninger og muligheter
Kap 7. Noter til bærekraftsrapporten - Note 14 Naturrisiko
d) Iverksetting av tiltak for å håndtere disse negative påvirkningene
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer - Tiltak og resultater
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystemer – Tiltak og resultater
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi – Skadeoppgjør – Tiltak og resultater
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi – Eiendomsdrift og -utvikling – Tiltak og resultater
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Likestilling og mangfold - Gjennomførte tiltak
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Helse, miljø og sikkerhet - Gjennomførte tiltak
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Personvern - Tiltak og resultater
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Tiltak og resultater
Kap 3.7. Forretningsskikk – Forretningsskikk - Tiltak og resultaterak»
e) Oppfølging av denne innsatsens effektivitet og kommunikasjon
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Klimaendringer –Tiltak og resultater
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Biologisk mangfold og økosystemer – Tiltak og resultater
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi – Skadeoppgjør – Tiltak og resultater
Kap 3.5. Klima, miljø og natur – Ressursbruk og sirkulær økonomi – Eiendomsdrift og -utvikling – Tiltak og resultater
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Likestilling og mangfold - Gjennomførte tiltak
Kap 3.6. Sosiale forhold - Egen arbeidsstyrke - Om KLPs ansatte – Helse, miljø og sikkerhet - Gjennomførte tiltak
Kap 3.6. Sosiale forhold – Kunder og sluttbrukere – Personvern - Tiltak og resultater
Kap 3.6. Sosiale forhold - Kunder og sluttbrukere – Bærekraftig arbeidsliv - Tiltak og resultater
Kap 3.7. Forretningsskikk – Forretningsskikk - Tiltak og resultater
Klima, miljø og natur
Note 7. Finansierte utslipp
Finansierte utslipp fra verdipapirinvesteringer
Beregnes ved å hente data om utslipp, inntekter og selskapsverdi fra MSCI og Stamdata. Disse indikatorene beregnes i tråd med anbefalingene fra PCAF og Finans Norges veileder for beregning av finansierte utslipp. Vi benytter følgende metodikk:
.
For investeringer der data ikke er tilgjengelig, estimeres utslipp basert på snittet av utslipp per krone inntekt fra selskaper innen samme sektor i relevante indekser. Denne estimeringsprosessen følger et hierarkisk oppsett, der man starter med å se på det mest spesifikke indeksnivået, som nasjonalt nivå (f.eks., Norge), og gradvis utvider søket til regionalt, kontinentalt, og til slutt globalt nivå, dersom det er færre enn fem selskaper innen den angitte sektoren. Dette hierarkiske prinsippet sikrer at utslippsestimatene baseres på de mest relevante og sammenlignbare dataene.
Rapportering på klimadata innebærer flere utfordringer og begrensninger. En av disse er tidsforsinkelsen, der klimadata fra porteføljeselskapene ligger ett år bak regnskapsdata. I tillegg kan karbontallene variere fra år til år på grunn av endringer i datakvalitet og metodikk. For eksempel inkluderer ikke alle selskaper Scope 3-utslipp i sine rapporter ennå. I tilfeller der vi estimerer utslipp og senere mottar rapporterte data, vil dette naturligvis føre til endringer i tallene. Disse faktorene bidrar til variasjon, og det er derfor viktig å ikke tolke klimaindikatorene som harde indikatorer, men som indikatorer som bør suppleres med kvalitativ informasjon for å gi en mer helhetlig vurdering. I KLP gjennomgår vi manuelt de 20 største selskapene med høyest utslipp for å ha bedre kontroll over utviklingen i indikatorene.
Finansierte utslipp fra eiendomsporteføljen
Utarbeidet fra innkjøpsdata via Ignite sin klimaregnskapsmodul (se nærmere omtale i note 11 Klimaregnskap) samt uttrekk av energi- og avfallsdata for egendriftede bygg fra miljøoppfølgingssystemet til KLP Eiendom. Utslippene blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter i tråd med standard fra Greenhouse Gas Protocol.
Finansierte utslipp fra boliglånsporteføljen
Basert på Finans Norge sin veileder for beregning av finansierte utslipp samt anbefalingene fra PCAF. Beregningen av finansierte utslipp er gjort basert på Eiendomsverdi sine beregninger av utslipp for boligene som banken har pant i. Denne beregningen av utslipp avhenger av hvilken type data som finnes om de finansierte objektene:
For objekter der Eiendomsverdi kjenner energimerke eller har estimert energimerke benytter de dette til å estimere forventet energibruk. I tilfeller hvor energimerke er ukjent benytter Eiendomsverdi en simulering av energimerke utført av deres samarbeidspartner Simien. De bruker en kombinasjon av byggeår beliggenhet, boligtype, areal og oppvarmingsinformasjon, hvor de antar normert bruk av bolig.
For de objektene hvor vi ikke mottar estimering av klimautslipp fra Eiendomsverdi, ser vi til byggeår. For objekter bygd etter 2010 antar vi at det er bygd etter TEK-10 og har et C-merke. Dersom det er bygd etter 2017 antar vi at bygget er bygd etter TEK-17 og at det har et B-merke. Vi har stort sett data om energimerker for boliger bygd etter 2010, så det er relativt få boliger hvor vi gjør disse antagelsene basert på byggeår.
For de objektene hvor vi ikke mottar noen estimering av klimautslipp fra Eiendomsverdi, men hvor vi har info om bruksareal, bruker vi estimater fra PCAF for boliger i Sverige. KLP finansierer ikke boliger i Sverige, men siden det ikke er utarbeidet egne estimater for boliger i Norge og vi antar at energiforbruket i svenske boliger er tilnærmet likt som i Norge, bruker vi disse estimatene for å estimere energiforbruket.
Boligens utslipp fordeles basert på bankens utstående eksponering mot boligen og boligens verdi. Vi benytter opprinnelig verdi ved innvilgelse av lånet når vi beregner belåningsgraden, i henhold til veileder for beregning av klimagassutslipp fra Finans Norge.
Finansierte utslipp fra utlån til kommuner
Per i dag har vi ikke en metode for å kartlegge finansierte utslipp for lån til kommunal sektor. I 2024 har vi jobbet med å få en løsning på å kartlegge finansierte utslipp fra sektoren. Vi forventer å få på plass en løsning for 2025.
Utfordringer og begrensninger Rapportering på klimadata innebærer flere utfordringer og begrensninger. En av disse er tidsforsinkelsen, der klimadata fra porteføljeselskapene ligger ett år bak regnskapsdata. I tillegg kan karbontallene variere fra år til år på grunn av endringer i datakvalitet og metodikk. For eksempel inkluderer ikke alle selskaper Scope 3-utslipp i sine rapporter ennå. I tilfeller der vi estimerer utslipp og senere mottar rapporterte data, vil dette naturligvis føre til endringer i tallene. Disse faktorene bidrar til variasjon, og det er derfor viktig å ikke tolke klimaindikatorene som harde indikatorer, men som indikatorer som bør suppleres med kvalitativ informasjon for å gi en mer helhetlig vurdering. I KLP gjennomgår vi manuelt de 20 største selskapene med høyest utslipp for å ha bedre kontroll over utviklingen i indikatorene.
KLP kjenner for øvrig ikke til noen vesentlige hendelser knyttet til utslipp etter at de innrapporterte tallene ble hentet inn fra verdikjeden. For finansierte utslipp er de rapporterte tallene for 2024 basert på selskapenes utslippstall for 2023.
KLP har CO2-utslipp fra forbrenning av bio-olje innenfor scope 3 i eiendomsporteføljen.
Note 8. Datadekning og kvalitet
Dekningsgrad og datakvalitetsscore for de ulike indikatorene av finansierte utslipp er vist i tabellen over i tråd metodikken fra PCAF. Scoren sier noe om kvaliteten på tallgrunnlaget for beregningene. Den beste scoren er 1, og gis i tilfeller der selskapet selv har rapportert alle nødvendige data. Tilfeller hvor selskapets utslipp er estimert av dataleverandøren får en score på 4, og tilfeller der vi selv estimerer utslipp basert på øvrige selskap i sektoren får en score på 5. De ulike kvalitetsscorene vektes sammen for de ulike utslippsgruppene basert på verdi i porteføljen.
Note
2024
2023
2022
2021
2024
2023
2022
2021
Dekningsgrad
Datakvalitet
12
Verdipapirinvesteringer
Scope 1
61 %
78 %
72 %
58 %
2,9
2,7
2,9
3,2
Scope 2
59 %
77 %
71 %
57 %
3,0
2,7
2,9
3,2
Scope 3
52 %
65 %
59 %
46 %
2,9
2,6
2,9
3,2
12
Statsobligasjoner
Scope 1 ekskl. LULUCF
0 %
0 %
94 %
99 %
4,0
4,0
1,1
1,1
Scope 1 inkl. LULUCF
0 %
0 %
94 %
99 %
4,0
4,0
1,1
1,1
Scope 2
0 %
0 %
0 %
0 %
4,0
4,0
4,0
4,0
Scope 3
0 %
0 %
0 %
0 %
4,0
4,0
4,0
4,0
12
Boliglån
96 %
89 %
94 %
95 %
3,6
3,0
3,5
3,6
12
Eiendom
86 %
0 %
0 %
0 %
2,0
2,0
2,0
2,0
For Eiendom er datakvalitetsscoren lik 1, som er den høyeste kvalitet på dataene i henhold til PCAFs standard. Dette skyldes at beregningene baserer seg på faktiske energiforbruksdata hentet fra KLP Eiendoms miljøovervåkingssystem, der dataene kobles til spesifikke utslippsfaktorer.
Det er også beregnet en datakvalitetsscore for boliglån. Disse får en kvalitetsscore på 3 i tilfeller hvor utslipp er estimert basert på type bolig og energikarakter, og 5 der vi baserer oss på data fra PCAFs database for svenske boliger.
Noen av lånene og de tilknyttede panteobjektene har lav datakvalitet eller mangler informasjon. Disse er det per i dag ikke mulig å gjøre noen beregninger på. For rapporteringen per 31.12.2024 er det beregnet utslipp for 96 prosent av boliglånsporteføljen.
Note 9. Vitenskapsbaserte klimamål godkjent av SBTi
Hvorvidt selskapene har satt et vitenskapsbasert klimamål er en indikator på deres vilje til å omstille i tråd med Parisavtalen. Ved å sette og følge et vitenskapsbasert klimamål vil selskaper over tid redusere sine utslipp. Å påvirke selskaper til dette er et viktig verktøy for KLP å oppnå vår egen klimastrategi og bidra til av vi når de globale klimamålene. Vi rapporterer derfor andel selskaper med klimamål godkjent av Science Based Targets initiative (SBTi), vektet etter finansierte utslipp. For å identifisere selskaper med klimamål bruker vi data fra MSCI og SBTi.
Det er viktig å være klar over at vitenskapsbasert klimamål godkjent av SBTi kun er én indikator på omstillingsvilje, og vil underdrive ambisjonsnivået med hensyn til omstilling i porteføljen. Vi følger også med på selskaper som har satt seg mål som er vitenskapsbasert, uten at de nødvendigvis er «sertifisert» av SBTi.
Note 10. Klimavennlige investeringer
KLP har siden 2018 hatt et mål om netto nye klimavennlige investeringer på 6 milliarder kroner i året. Med netto nye investeringer menes kun nye kapitaltilføringer til klimavennlige investeringer. Klimavennlige investeringer består av følgende typer investeringer:
Klima- og naturløsninger:
Fornybar energi i Norge er aksje- og obligasjonsinvesteringer i norske kraft- og nettselskaper. Kraftselskapene er klassifisert som el-produsenter fra vannkraft, vindkraft eller biobrensel. Tallet inkluderer også utlån til selskaper og prosjekter i Norge innen kraftsektoren.
Fornybar energi internasjonalt er investeringer i prosjekter innen fornybar energi. Dette er både investeringer i egenkapital og prosjektfinansiering. Investeringene gjøres enten gjennom eksterne fondsforvaltere spesialisert på energi eller andre samarbeidspartnere. Tallene inkluderer også selskaper som har mer enn 95 prosent av sine inntekter fra produksjon av fornybar energi.
Fornybar energi i utviklingsland er investeringer i nye prosjekter innen fornybar energi. Investeringene gjøres dels som direkteinvesteringer i samarbeid med Norfund, dels som fondsinvesteringer gjennom fondsforvalteren Climate Fund Managers.
Bærekraftig skog er investeringer i et fond som investerer i FSC-sertifiserte skogeiendommer i Sverige, Finland og Baltikum
Overgangsinvesteringer:
Miljøbygg er definert som bygg som er forenlige med kriteriene i taksonomien. Beregningene knyttet til investeringseiendom i Taksonomien, kan lese mer om i Kapittel 3.5. Klima, miljø og natur – EU-taksonomien-Eiendom. Det er markedsverdien av miljøbygg i KLPs eiendomsportefølje og totalt antall kvadratmeter som rapporteres. Definisjonen ble endret for rapporteringen 2023, i tråd med ny tolkning av taksonomiforordningen. De historiske tallene er oppdatert i henhold til ny definisjon.
Grønne lån er utlån til kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med offentlig tilknytning. Lånet må ha en klar positiv miljø- og klimaeffekt og tilfredsstille gitte kriterier, avhengig av hva slags prosjekt det er. Kriteriene er basert på Green Bond Principles, Climate Bond Initiative Taxonomy og Nordic Public Sector Issuers Position Paper on Green Bonds Impact Reporting. Kriteriene revideres løpende ved behov.
Grønne obligasjoner defineres som obligasjoner klassifisert som grønne basert på uttrekk fra Bloomberg og Stamdata, der vi matcher papirene mot kriteriet om ekstern tredjepartsverifisering. For uttrekk gjennom Stamdata er tredjepartsverifisering hovedsakelig utført av DNV GL eller Cicero, mens Bloomberg i større grad dekker globale utstedere, hvor verifiserende aktør kan variere. Disse obligasjonene inkluderer ikke investeringer som allerede er medregnet i KLPs investeringer i fornybar energi i Norge, som beskrevet ovenfor.
Infrastruktur inkluderer investeringer i et fond for bærekraftig infrastruktur i Europa.
KLP har i 2024 revidert inndelingen av «klimavennlige investeringer». Revideringen innebærer at KLP fra og med 2025 vil knytte 6-milliarder-regelen til «klima- og naturløsninger». Denne gruppen omfatter det som tidligere har vært omtalt som «nullutslippsinvesteringer», i tillegg til naturløsninger. Overgangsinvesteringer vil fra og med 2025 utvides til også å omfatte selskaper med vitenskapsbaserte klimamål.
Note
MILLIONER KRONER
2024
2023
2022
2021
Per 31.12.2024
Per 31.12.2023
Per 31.12.2022
Per 31.12.2021
Investert beløp
Virkelig verdi
Klima- og naturløsninger
10 981
1 823
5 063
1 484
53 785
39 035
37 579
31 680
14
Fornybar energi
10 981
1 736
5 049
943
50 945
36 438
35 498
29 800
Som andel av KLPs investeringer
6,0 %
4,7 %
5,0 %
4,2 %
hvorav fornybar energi i Norge
8 246
- 2 332
828
- 80
28 095
19 543
21 449
20 051
hvorav fornybar energi internasjonalt
2 271
3 522
3 970
894
19 821
15 325
12 515
8 581
hvorav fornybar energi i utviklingsland
463
547
251
129
3 028
1 569
1 534
1 168
14
Bærekraftig skog
0
87
14
541
2 840
2 597
2 081
1 880
Overgangsfinansiering
6 394
5 753
4 482
11 094
57 227
45 134
39 401
33 276
14
Miljøbygg
38
2 485
ny
ny
34 435
27 929
26 002
24 031
Som andel av porteføljens markedsverdi
35 %
28 %
28 %
27 %
Som andel av porteføljens totale kvm
34 %
26 %
26 %
27 %
14
Grønne lån
864
984
212
488
4 642
3 737
2 753
2 541
14
Grønne obligasjoner
3 182
1 261
3 992
4 290
13 855
9 703
9 095
5 813
14
Infrastruktur
2 310
1 023
278
902
4 295
3 764
1 551
891
Klimavennlige investeringer totalt
17 375
7 576
9 545
12 578
111 012
7 576
9 545
12 578
Som andel av KLPs investeringer
13,0 %
10,8 %
10,9 %
9,2 %
Note 11. KlimaregnskapE1-6
Utslipp fra KLPs drift (scope 1,2 og scope 3 kategori 1-14)
Klimagassutslipp fra KLPs egen drift beregnes i tonn CO2-ekvivalenter i tråd med standard fra Greenhouse Gas Protocol. Klimagassutslippene omfatter utslipp fra bruk av dieselbiler (scope 1), energiforbruk (scope 2), og forretningsreiser, avfall fra KLPs egne kontorlokaler, matservering i kantinen i KLP-huset og innkjøp (scope 3).
Scope 1
KLPs scope 1-utslipp kommer fra bruk av dieselbiler. Disse utslippene er beregnet basert på kjørte kilometer gjennom året ved bruk av utslippsfaktoren oppgitt fra bilprodusenten.
Scope 2
Utslipp fra elektrisitetsforbruk (inkludert i scope 2-utslipp) i tabellen er beregnet med lokasjonsbasert utslippsfaktor fra henholdsvis Norge, Sverige og Danmark. KLP rapporterer også scope 2 utslipp basert på markedsbasert metode. I 2024 var KLPs markedsbaserte scope 2-utslipp null (0) som følge av 100 prosent kjøp av opprinnelsesgarantier for fornybar kraft. Garantiene knyttet til strømforbruket i KLPs kontorer i Norge er levert av strømselskapet Entelios, og er knyttet til produksjon av utslippsfri norsk vannkraft. For KLPs kontorer i Sverige er det kjøpt opprinnelsesgarantier for fornybar energi via strømselskapet Boo Energi, og for KLPs kontorer i Danmark er det benyttet garantier fra strømselskapet Energi Danmark for fornybar energi fra danske vindmøller.
KLP har beregnet utslippene via Ignite Procurement. For å sikre sammenlignbarhet over tid er historiske tall beregnet på nytt med samme metodikk.
Scope 3
Utslipp fra innkjøp er estimert basert på innkjøpskostnader gjennom tjenesten Ignite Procurement. Tjenesten estimerer utslipp ved å multiplisere den økonomiske størrelsen på kjøpet med en utslippsfaktor som leveres av Exiobase. Faktoren settes per leverandør basert på økonomisk størrelse, bransjekategori og region. Dette kan gi noe unøyaktighet i estimatene, ved at det ikke tas høyde for den konkrete varen eller tjenesten som er kjøpt. Det vil for eksempel ikke fanges opp dersom KLP velger et produkt med lavere klimaavtrykk enn tilsvarende produkter. Det er mulig å estimere basert på den konkrete varen eller tjeneste, men dette krever mer granulær fakturadata. Dette vil vi jobbe videre med å få på plass. Estimatet for leverandører kan også erstattes av utslippstall fra andre kilder, dersom de har høyere grad av nøyaktighet.
Utslipp fra flyreiser estimeres basert på reiste kilometer ved bruk av ulike utslippsfaktorer, samlet inn via reisebyrå. Estimeringen gjøres i Ignite. Det differensieres mellom kort, medium og lang distanse og kabinklasse ved å bruke ulike utslippsfaktorer, og det er hensyntatt at utslippene skjer høyere i atmosfæren i utregningen (RF-faktor). Beregningen tar ikke høyde for antall passasjerer på hver flyvning eller ulike flytyper og differensierer ikke per enkeltstrekning, noe som kan gi feil i estimatet. Metodikken følger likevel markedspraksis, og vi anser at estimatene har god kvalitet.
Utslipp fra avfall er estimert basert på veid avfall ved bruk av ulike utslippsfaktorer, og det differensieres mellom ulike avfallsfraksjoner. Estimeringen gjøres i Ignite. Estimatet inkluderer avfall fra KLPs egne kontorlokaler i Oslo, Bergen og Trondheim. For kontorer i Oslo er det kun papiravfall og restavfall som veies og registres per bruker, mens de andre avfallsfraksjonene er estimert basert på en arealnøkkel. Dette gir noe usikkerhet knyttet til nøyaktigheten i avfallstallene som ligger til grunn for beregningen. KLP jobber videre for å få på plass bedre avfallsdata.
Utslipp fra innkjøp av IT-varer og tjenester er ikke komplett, men dekker deler av dette innkjøpsområdet, herunder pc’er, skjermer og servertjenester. Utslippene er estimert internt av KLP basert på antall enheter KLP har av ulike produkter og informasjon om livssyklusutslipp for produkter innhentet fra våre leverandører. Dette gir god kvalitet på estimatene, men er en manuell prosess hvor det er ressurskrevende å inkludere flere produkter og tjenester i estimatet.
Utslipp fra kantinen er relatert til servering av varmmat i kantinen i KLP-huset. Per i dag er det kun denne kantinen vi har data for. Utslippene er estimert av KLPs kantineleverandør ved bruk av verktøy fra Klimato. De har ulike utslippsfaktorer for ulike matvarer basert på blant annet produksjonsland og fraktmetode, og gjør det mulig å regne ut utslipp per matrett. Denne differensieringen gir god kvalitet på estimatene. For å finne totale utslipp er utslipp per rett multiplisert med antall solgte av hver rett.
Utslipp fra skadeoppgjør er estimert basert på data fra leverandører i verdikjeden, der slike data er tilgjengelig. Klimagassberegningen er ikke verifisert av en tredjepart. Utslippsberegningen omfatter utbedring av fysiske skader på forsikringsobjekter innenfor kategoriene eiendom og motor (kjøretøy). Det aller meste av våre skader som det innebærer et ressurs- og klimagassfotavtrykk å utbedre, finnes i disse to kategoriene. Oppstillingen inkluderer skadesaker som er avsluttet i regnskapsåret, uavhengig av når kostnader påløp eller utslipp av klimagasser fant sted. Klimagassberegningen består av ulike utslippskilder og -faktorer fra en rekke ulike aktører og fagområder, og vil nødvendigvis innebære en del ulikheter i kvalitet, detaljnivå og antakelser for de områdene vi har fått tilgang til data for. Resultatet bør derfor tolkes med forsiktighet, og ses i sammenheng med utslippsberegningens dekningsgrad, som vi estimerer til 22 prosent for 2024. Det vil si at vi har utslippsdata for 22 prosent av fysiske skader innenfor kategoriene eiendom og motor som ble avsluttet i 2024, målt i skadekostnad. 2024 er det første året KLP Skadeforsikring sammenstiller utslippsdata for skadeoppgjørene. Arbeidet med å øke dataomfanget og -kvaliteten fortsetter i 2025.
For estimering av finansierte utslipp, se note 7.
Note 12. Energimiks og opprinnelsesgarantierE1-5
Energiforbruk er gjennomsnittlig 12 måneders klimakorrigert spesifikk energibruk for egendriftede bygg. Med egendriftede bygg menes de eiendommene som KLP eier, har ansvar for drift og vedlikehold, og hvor KLP har muligheten til å iverksette og måle effekten av miljøtiltak. Dette er bygg i Oslo, Trondheim, København og Stockholm. Alle disse byggene har energioppfølgingssystem hvor energi- og vannforbruk registreres og overvåkes. I de aller fleste byggene er leietakers energiforbruk også medtatt, slik at vi har oversikt over totalt energiforbruk på byggene. Rapportert energiforbruk klimakorrigeres for å kunne sammenlikne utviklingen over tid uavhengig av årlige temperaturvariasjoner.
Fordelingen mellom ulike energikilder er basert på informasjon om energibalansen knyttet til strøm og fjernvarme fra blant annet NVE og tilsvarende aktører i Sverige og Danmark. Derfor har vi ikke hatt mulighet til å beregne historiske tall.
Det kan være ulike grunner til at det av og til ikke er mulig å få innhentet korrekte tall, eksempelvis ved feil på målere eller for sent innrapporterte tall fra våre underleverandører. Dette tas høyde for ved at rapporteringen kun inkluderer KLPs egendriftede bygg og som har sammenliknbare driftsforhold 12 måneder tilbake i tid fra rapporteringstidspunktet. Det betyr imidlertid at byggene KLP rapporterer på varierer noe fra år til år, men vurderingen er at dette likevel vil plukke opp de riktige trendene i selskapets eiendomsmasse.
Fornybar energiproduksjon i KLPs eiendomsportefølje er kWh fornybar energi produsert lokalt fra solenergi på KLPs eiendommer. Produksjon av varme og kjøling fra varmepumper medtas ikke.
Egne kontorlokaler inkluderer KLPs kontorlokaler i Oslo, Bergen, Trondheim, Stockholm og København.
I 2024 var KLPs markedsbaserte scope 2 utslipp fra egne kontorlokaler null (0). Dette følger av 100 prosent kjøp av opprinnelsesgarantier for fornybar kraft. Garantiene knyttet til strømforbruket i KLPs kontorer i Norge er levert av KLPs strømselskapet Entelios, og er knyttet til produksjon av utslippsfri norsk vannkraft. For KLPs kontorer i Sverige er det kjøpt opprinnelsesgarantier for fornybar energi via strømselskapet Boo Energi, og for KLPs kontorer i Danmark er det benyttet garantier fra strømselskapet Energi Danmark for fornybar energi fra danske vindmøller.
Note 13. Intensitetsindikatorer
KLP har tidligere rapportert på samtlige av de anbefalte TCFD-indikatorene (karbonavtrykk, karbonintensitet og vektet karbonintensitet), men rapporterer nå kun på karbonavtrykk og karbonintensitet. Karbonavtrykket er en intensitetsindikator og beregnes relativt til investert beløp, mens både karbonintensitet og vektet karbonintensitet beregnes relativt til omsetning i porteføljeselskapene. KLP vurderer ikke utslippsintensitet med utgangspunkt i konsernets inntekter som en relevant målevariabel, da dette gir et misvisende bilde av utslippsintensiteten til et finanskonsern som KLP. KLP rapporterer likevel på indikatoren karbonintensitet, da det er et krav.
Note 14. NaturrisikoE4-1, E4-6
Målsettingene og identifiseringen av høyrisikosektorene er basert på naturrisikoanalysen vi har utført på investeringsporteføljen. Resultatene fra denne analysen er presentert under.
Summen av naturtap og tilhørende påvirkning på biologisk mangfold utgjør en systemisk markedsrisiko som kan svekke økonomisk vekst og verdiskaping på tvers av sektorer ved å skape ubalanser i tilbud og etterspørsel og forsterke ressursknapphet. Eksponering mot selskaper som bidrar til nedbygging av natur medfører også omdømmerisiko, da økte bærekraftskrav fra kunder og investorer kan svekke KLPs konkurransekraft og investeringsmuligheter. Risikoen er særlig relevant i sektorer hvor KLP har store eierandeler, som infrastrukturprosjekter innen vind- og solkraft. Samtidig bidrar KLPs klima- og naturstrategi til å redusere denne eksponeringen. Overgangen til en mer naturpositiv økonomi gir også rom for økt satsing på klima- og naturløsninger, hvor KLP kan investere i prosjekter som både reduserer negativ påvirkning på natur og skaper økonomisk verdi. En konkret overgangsrisiko er skjerpede miljøreguleringer, som for eksempel arealrestriksjoner i eiendomssektoren. Dette kan begrense utviklingsmuligheter og påvirke verdien av investeringer. Samtidig gir denne utviklingen også nye muligheter. Strenge krav til nybygg kan øke verdien av eksisterende eiendommer med sentral beliggenhet, ettersom ny utbygging blir mer utfordrende.
Selv om naturrisiko er en viktig langsiktig utfordring, viser foreløpige analyser at naturrisikoen i KLPs portefølje er begrenset på kort sikt, blant annet fordi sektorer med vesentlig negativ påvirkning på natur utgjør en relativt liten andel av den samlede aksje- og renteporteføljen. Siden naturrisiko gjerne utspiller seg lokalt og kontekstspesifikt, så vil risikoen diversifiseres i en bred portefølje.
Basert på en vurdering av direkte påvirkning og avhengighet av natur for ulike sektorer, kombinert med KLPs finansielle eksponering mot sektoren, identifiserte KLP fem sektorer i porteføljen som særlig vesentlige (andel av aksje- og obligasjonsportefølje i parentes):
Skogdrift og papirproduksjon (0,1 prosent). Høy fysisk risiko knyttet til kvaliteten på vann og jord. Avskoging har negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet og jordens naturlige evne til å absorbere karbon, noe som påvirker global oppvarming. Sektoren omfatter GICS sub-industri: 15105010, 15103020 og 15105020.
Olje- og gassindustrien (3,2 prosent). Risiko for negativ påvirkning på biologisk mangfold gjennom luftforusening og vannforurensing fra kjemikalieutslipp. Indirekte påvirkning gjennom forbrenning av olje og gass som fører til klimaendringer, med påfølgende risiko for tap av natur og biologisk mangfold. Sektoren omfatter GICS sub-industri: 10102010 og 10102020.
Landbruk (0,1 prosent). Høy risiko knyttet både til påvirkning på og avhengighet av naturen, særlig vannressurser, arealbruk og biologisk mangfold, som påvirker pollinering og jordens fruktbarhet. Sektoren omfatter GICS sub-industri: 30202010.
Fiskeri og oppdrett (0,5 prosent). Høy risiko knyttet både til påvirkning på og avhengighet av naturen. Sårbar for klimaendringer og forsuring av havet, samt stor påvirkning på naturen rundt seg gjennom utslipp og forurensning fra oppdrettsanlegg, samt overfiske og destruktive fiskemetoder. Indirekte påvirkning gjennom arealbruk knyttet til fiskefor. Sektoren omfatter GICS sub-industri: 30202030.
Gruvedrift (1,0 prosent). Høy risiko for påvirkning på biologisk mangfold og økosystemendringer, avhengig av store mengder vannressurser og areal. Særlig risiko knyttet til forurensning fra tungmetaller og andre giftige stoffer som kan ha langvarige effekter på natur. Sektoren omfatter GICS sub-industri: 15104020, 15104010, 15104025 og 15104030.
I tillegg inngår både eiendom- og infrastrukturinvesteringer som KLPs risikosektorer fordi de er arealkrevende virksomheter, med iboende risiko for negativ påvirkning på natur og biologisk mangfold, kombinert med at KLP har høy eksponering mot disse sektorene.
Vi legger til grunn følgende tidsperspektiver i analysen: kort sikt – opptil 5 år, middels sikt – 5-15 år, og lang sikt – over 15 år. Vi bruker eksternt analyseverktøy, WWFs Biodiversity Risk Filter (BRF), for å vurdere avhengigheten og påvirkningen av KLPs investeringsportefølje på naturen. KLP gjennomfører derfor ikke direkte konsultasjoner med potensielt påvirkede lokalsamfunn, men forventer at dette gjennomføres av selskaper i vår investeringsportefølje når det er relevant. Tilbakemeldinger fra interessenter og lokalsamfunn er derfor ikke en del av analysen. Dialog med interessenter er imidlertid en sentral del av KLPs arbeid som ansvarlig investor gjennom selskaper og deltagelse i investorledede initiativer. Hensynet til lokalsamfunn vurderes ved å evaluere hvordan selskapene vi investerer i håndterer påvirkninger på økosystemtjenester som er relevante for berørte lokalsamfunn gjennom deres strategier, inkludert hvordan de søker å unngå negative påvirkninger. Når påvirkningene ikke kan unngås, vurderer vi selskapenes planer for å minimere disse og implementere tiltak som opprettholder verdien og funksjonaliteten til prioriterte økosystemtjenester. Dersom tiltakene til selskapet ikke anses som tilstrekkelige, og dialog ikke fører til forbedringer, vurderer vi å trekke oss ut av selskapet.
Vurdering av naturrisiko er et umodent fagfelt, og per i dag finnes ikke analyserammeverk som kan gi en presis kvantifiserbar forståelse av naturrisikoen i vår portefølje. Vår nåværende vurdering av naturrisiko er begrenset til analyser basert på generelle sektorkjennetegn i porteføljen, uten spesifikke hensyn til mulige scenarier for utvikling innen marked, teknologi eller politikk. Analysen som er utført fanger ikke opp den systemiske risikoen som kollaps i økosystemer kan utgjøre, og som potensielt vil ramme finansmarkedene på tvers av alle sektorer og regioner. En annen svakhet ved analysen her er vurdering av eksponering gjennom verdikjeder. I fremtiden ønsker KLP å bruke scenarioanalyser for å vurdere naturrisiko på samme måte som klimarisiko. Dette vil inkludere potensielle fremtidige utfordringer som tap av biologisk mangfold og økosystemkollaps, samt deres innvirkning på investeringer gjennom direkte skader, regulatoriske endringer, markedsendringer og endret investoratferd. Analysen bør også fange opp indirekte virkninger gjennom verdikjeden. Vi vil følge nøye med på videreutvikling av metoder for å vurdere og måle naturrisiko i KLPs portefølje.
Note 15. Naturomstilling
Vi henter ut svardata på spørsmål C.15.2-C1, C.15.3-C1 og C.15.5-C1 for å vurdere om selskaper henholdsvis har en offentlig forpliktelse, vurderer påvirkning via sin verdikjede eller har gjennomført tiltak. Selskaper som har besvart CDPs undersøkelse, identifiseres og kobles mot vår portefølje ved hjelp av ISIN-koder. Basert på rapportert informasjon beregnes naturrisikoindikatorene for hver sektor, der andelene i tabellen er basert på antall selskaper i hver sektor. Merk at disse dataene er selvrapporterte av selskapene, og at naturforpliktelsene de har satt seg ikke nødvendigvis er basert på et eksternt godkjent rammeverk. Kategoriseringen til sektorene er utført basert på GICS-koder (se note 14 «Naturrisiko»). Merk at KLPs eiendomsportefølje og direkte investeringer ikke inngår her grunnet manglende dekning i tallgrunnlaget.
Vi supplerer også med indikatorer fra vår dataleverandør MSCI for å vurdere hvorvidt selskapene har etablert strategier som støtter opp om aspektet knyttet til forpliktelser, relevant for de ulike risikosektorene og målsettingen. Hvert selskap kan maksimalt få en verdi på 1 per aspekt, uavhengig av antall strategier som oppfyller kriteriene. Det vil si at dersom et selskap har flere strategier innenfor samme målsetting, gis det fortsatt kun én samlet verdi: 0 dersom selskapet ikke har relevant aktivitet, og 1 dersom det har det.
Sosiale forhold
Note 16. Egen arbeidsstyrke
Ansattstatistikk
Antall ansatte er faste ansatte i KLP-konsernet i Norge, Sverige og Danmark, og inkluderer ansatte i permisjon og ansatte som jobber deltid.
Deltidsansatte er faste ansatte som jobber mindre enn 100 prosent. Andel som jobber deltid, viser kvinnelige og mannlige faste ansatte med frivillig deltidskontrakt som en andel av totalt antall faste kvinnelige og mannlige ansatte.
Ingen ansatte i KLP jobber deltid ufrivillig, og alle ansettes i heltidsstillinger. Deltid forekommer kun når ansatte selv søker om det i forbindelse med for eksempel fødsel, utdanning eller andre livssituasjoner som tilsier at de ønsker eller har behov å jobbe redusert.
Midlertidige ansatte er ansatte med midlertidig kontrakt som lønnes av KLP.
Turnover er antall faste ansatte som har sluttet i KLP-konsernet i forhold til gjennomsnittlig antall ansatte i året. Personer som har skiftet jobb internt i KLP-konsernet er ikke inkludert.
Likestilling og mangfold
KLP definerer ledere på tre ulike nivåer. Ledernivå 1 er konsernledelsen, inkludert konsernsjefen samt
administrerende direktører i datterselskapene. Ledernivå 2 er de lederne som rapporterer direkte til en
konserndirektør (medlem av konsernledelsen). Ledernivå 3 er de lederne som rapporterer til ledere på nivå
2.
Tyngre fagstillinger er ikke-ledende stillinger med en årslønn over 1 million kroner.
Øvrige medarbeidere er fast ansatte lønnet på tabell, som ikke er ledere eller i tyngre fagstillinger med
årslønn over en million kroner.
Kjønnsfordeling på ulike ledernivåer, i tyngre fagstillinger og blant alle ansatte er basert på faste
ansatte. Kjønnsbalansen for tyngre fagstillinger er utregnet som andelen kvinner og andelen menn som ikke
er ledere og har en årslønn over 1 millioner av totalt antall ansatte. Tallet som rapporteres viser
kjønnsbalansen ved utgangen av året, og ikke gjennom året.
Aldersfordeling blant ansatte er basert på faste ansatte.
Kjønnsfordeling uttak av foreldrepermisjon er beregnet fra totalt uttak av foreldrepermisjon blant faste ansatte, og fordelt per kjønn og gjelder alle ansatte.
Kvinner tjener i forhold til menn er beregnet ut fra kontraktfestet lønn etter 100 prosent stillingsgrad og ikke korrigert for andel deltid.
Konsernsjefens lønn i forhold til medianlønn i konsernet. Konsernsjefens lønn er kontraktsfestet fastlønn, ikke inkludert naturalytelser. Medianlønn er definert som medianlønn i konsernet for faste ansatte i Norge og inkluderer ledernivå 1.
HMS
Sykefravær er egenmeldt og legemeldt sykefravær for faste ansatte. Korttidssykefravær er definert til 1-16
dager, og langtidsfravær er 17 dager eller mer.
Kjønnsfordeling sykefravær er beregnet ut fra totalt sykefravær for faste ansatte.
Personskader er egenrapporterte personalskader og skader rapportert som faktiske og mulige yrkesskader
til KLPs skadeforsikringsselskap. Dette inkluderer ikke fritidsskader.
Vi kan ikke offentliggjøre tall relatert til funksjonsnedsettelse grunnet GDPR og
personopplysningsregelverket.
Kjønnsfordeling fravær syke barn er beregnet fra totalt uttak av «sykt barn»-dager for faste ansatte og
fordelt per kjønn.
Note 17. Kundeklager
Klager via KLPs kontaktpunkter
De fleste klager til KLP kommer via våre egne kontaktpunkter, for eksempel kontaktskjema på klp.no, epost, telefon og i samtale med kundebehandler i de ulike dele av virksomheten. Antall klager som rapporteres er det antallet som er rapportert til Finanstilsynet, og anses som reelle klager. For KLP Skadeforsikring, KLP Banken og KLP Kapitalforvaltning rapporteres også antall klager hvor kunden har fått helt eller delvis medhold i sin klage etter at KLP har behandlet saken på nytt.
Tallet på klager knyttet til pensjon inkluderer både klager til KLP og anker til Trygderetten. Dersom en kunde er uenig i utfallet av en klagesak kan kunden anke, og denne anken behandles av en juridisk avdeling. Det kan derfor være tilfeller hvor én klagesak er registrert to ganger dersom den har blitt anket. På grunn av begrensninger i systemet har det ikke vært mulig å hente ut tall på hvor mange klager knyttet til pensjon som fører til at kunden får medhold av KLP.
Saker i Finansklagenemda
Dersom en av våre kunder har sendt en klage til KLP og ikke er tilfreds med svaret eller oppfølgingen kan klagen rettes til Finansklagenemda. Indikatoren viser antall saker som ble behandlet i Finansklagenemda gjennom året og antall saker hvor kunden fikk helt eller delvis medhold hvor KLP Banken, KLP Kapitalforvaltning eller KLP Skadeforsikring var motpart.
Saker i Trygderetten
Indikatoren viser antall saker som ble behandlet i Trygderetten i 2024 og antall saker hvor kunden fikk helt eller delvis medhold. Saksbehandlingstiden i Trygderetten er 8 til 10 måneder, så tallet inkluderer saker som ble sendt til Trygderetten i 2023 og 2024.
Note 18. Varsler
KLP har en ekstern varslingskanal hvor både ansatte og eksterne anonymt kan varsle om kritikkverdige forhold. Ansatte kan i tillegg varsle via interne kanaler. Tallet som rapporteres er antall faktiske varslingssaker mottatt via alle kanaler. I 2024 ble det innrapportert totalt 1 varslingsak. Saken ble håndtert etter KLP sitt varslingsreglement. Saken er ferdigbehandlet og lukket.