Årsrapport 2022KLP Konsern, Bærekraftsregnskap og KLP

Finansinntektene tilknyttet forvaltning av pensjonsmidlene i kollektivporteføljen utgjør minus 7,6 milliarder kroner (49,8), tilsvarende en avkastning på minus 1,1 prosent. Bufferfond er gjennom året redusert fra 126,0 milliarder til 102,2 milliarder. Avkastningsresultatet utgjør minus 20,0 milliarder kroner (15,1).

KLP har et mål om å levere langsiktig, konkurransedyktig avkastning i kundeporteføljene, og stabil avkastning i selskapsporteføljen. Dette oppnås ved å spre oppsparte midler på ulike investeringstyper og geografiske områder.

Investeringene i kollektivporteføljen er fordelt mellom de ulike kategorier finansielle eiendeler slik det fremgår av tabellen under:

* Tallene som er oppgitt i tabellen viser nettoeksponering, mens de offisielle balansetall fra regnskapet er presentert brutto. Derfor vil det kunne oppstå avvik mellom tallene i denne tabellen og regnskapet.

Avkastningen ble minus 1,1 prosent, og oppnådde dermed ikke avkastningsgarantien på 2,3 prosent. Manglende avkastning utgjør 20,0 milliarder kroner. Foretaket har bygget solide buffere i gode år for å kunne dekke opp for manglende avkastning i svakere år. Styret finner derfor rom for å dekke manglende avkastning med overføring fra bufferfond.

For å stabilisere innbetalinger til pensjonsordningen, overfører KLP vanligvis en del av avkastningsoverskuddet til premiefond. Til tross for at 2022 endte med et avkastningsunderskudd, er det besluttet å overføre 2,6 milliarder kroner fra bufferfond til premiefond. Dermed stabiliseres behovet for innbetalinger til pensjonsordningen i 2023 selv om resultatene i 2022 ikke isolert sett gir rom for dette. Økt rentenivå har vært et viktig premiss for denne disponeringen.

Risikoresultatet er et uttrykk for hvordan utviklingen av dødelighet og uførhet i forsikrings-bestanden har vært sammenlignet med forventningene som er lagt til grunn ved den årlige premiefastsettelsen.

Risikoresultat for 2022 utgjør totalt 558 millioner kroner. Av dette utgjorde risikoresultatet knyttet til langt liv et overskudd på 929 millioner kroner. Mens dødeligheten var lavere enn normalt under årene med pandemi, viser 2022 at dødeligheten har tatt seg opp igjen. Dette forklarer det gode resultatet knyttet til langt liv. Risikoresultatet for etterlatte utgjør et overskudd på 3 millioner kroner, mens resultatet fra uføredekninger utgjorde et underskudd på 373 millioner kroner. Underskuddet knyttet til uføre skyldes en betydelig økning i avsetninger ved uførhet fra 2021 til 2022.

KLP oppnådde et administrasjonsresultat på minus 17 millioner kroner i 2022, en reduksjon på 52 millioner kroner fra 2021. Høyt tempo i systemutvikling og prisøkninger bidro til det svake resultatet.

KLP har stordriftsfordeler som følge av sin høye markedsandel innen offentlig tjenestepensjon, og kan dermed fortsette å gi god service til konkurransedyktige priser.

Selskapsporteføljen, som er plassert i obligasjoner, eiendom, eierskap i datterforetak og andre strategiske aksjeinvesteringer, oppnådde i 2022 en avkastning på 2,8 prosent (3,4). Avkastning fra eiendomsinvesteringene og anleggsobligasjoner bidrar i hovedsak til avkastningen.

Årets kunderesultat endte på minus 19,3 milliarder kroner. Dette dekkes med en overføring fra bufferfond på 20,0 milliarder kroner for å dekke inn årets avkastningsunderskudd.

KLPs portefølje av offentlig tjenestepensjon er inndelt i ulike pensjonsordninger og risikofellesskap. En av disse pensjonsordningene gikk med risikounderskudd på 93 millioner kroner, slik at risikooverskuddet i de øvrige pensjonsordningene som tilføres premiefond utgjør 651 millioner kroner.

Utover årets resultater til kundene, er det disponert 2,6 milliarder kroner fra bufferfondet til premiefond. Dette som følge av en helhetsvurdering av at det økte rentenivået isolert sett reduserer behovet for buffere, samtidig som det forventes økning i premieinnbetalingene til pensjonsordningen i 2023 som følge av forventet økning i pensjonsregulering. Det er styrets vurdering at det er hensiktsmessig å bruke noe av bufferfondet til å finansiere forventet økning i premieinnbetalinger i 2023. Totalt tilføres premiefondet 3,2 milliarder kroner.

Årets totalresultat på 897 millioner kroner disponeres med 576 millioner kroner til egenkapitaltilskudd, 464 millioner kroner til annen opptjent egenkapital, samtidig som man reduserer risikoutjevningsfondet med 142 millioner kroner grunnet negativ avkastning på fondet, samt inndekning av risikounderskudd i en av pensjonsordningene.

Styret i KLP anser at resultatregnskapet og balansen for 2022 med noter, kontantstrøm-oppstilling og oppstilling over endringer i egenkapital, gir god informasjon om driften gjennom året og foretakets økonomiske stilling ved utgangen av året. Regnskapet er avlagt i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Styret vurderer risikoen ved foretakets virksomhet som forsvarlig. Selskapsregnskapet for KLP er avlagt etter årsregnskapsforskriften for livforsikringsforetak. Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS/IAS) som er godkjent for bruk i EU/EØS.

2022 ble preget av flere negative faktorer, først og fremst de økonomiske konsekvensene av den geopolitiske uroen. Finansmarkedet var svakt og inflasjonen påvirket skadekostnadene. Foretaket opprettholdt likevel sin posisjon som markedsleder i markedet for offentlig virksomhet. Avgangsraten var generelt lav innen alle segmentene.

Resultatet før skatt ble 9,8 millioner kroner (397,7). Forsikringsresultatet (premie minus erstatninger) for hendelser inntruffet i 2022 var 444 millioner kroner, en økning på 17 millioner kroner. Resultatforbedringen kommer på tross av to store skader i løpet av regnskapsåret, samt økte reserver knyttet til Covid-19.

Den største av skadene, en brann i et avfallshåndteringsanlegg, er estimert til 513 millioner kroner. Den andre skaden var også en brann i et avfallshåndteringsanlegg, med estimert skadekostnad på 80 millioner kroner. Samlet regnskapsmessig effekt etter reassuranse for foretaket knyttet til disse to skadene er 98 millioner kroner. Erstatningene for tidligere meldte skader er redusert med 104 millioner kroner for alle bransjer samlet, tilsvarende 5,4 prosent av avsetningene ved inngangen til 2022. Oppløsningene er fortsatt størst knyttet til yrkesskaderelatert forretning, på tross av at det er foretatt en oppreservering knyttet til Covid-19. Innmeldte krav som følge av bivirkninger fra korona-vaksinering, blir ivaretatt av Norsk Pasienterstatning.

Samlet for foretaket ble det innrapportert 17 (23) skader i intervallet mellom 5 og 25 millioner kroner. Disse utgjør en samlet erstatning på 186 (190) millioner kroner.

Foretakets totale skadeprosent økte noe som følge av de to store skadene i 2022 og ble samlet sett 80,8 prosent. Ser man bort fra reservejusteringer av skader inntruffet før 2022, var skadeprosenten 85,8 - hvorav skadeprosenten for det offentlige/bedriftsmarkedet var 91,9 prosent og personmarkedet 77,8 prosent.

Finansresultatet for 2022 var svakt og sterkt preget av de generelle internasjonale markedsbevegelsene. Raskt økende rentenivå ga negativ avkastning på foretakets rentebærende investeringer. Netto finansinntekt per årsslutt var minus 97,6 millioner kroner (254,8), tilsvarende avkastning på minus 1,7 prosent (5,0). Aksjeporteføljen hadde i 2022 avkastning på minus 12,6 prosent (24,6). Foretakets investeringer i rentebærende fond hadde per årsslutt avkastning på minus 5,7 prosent (0,0), mens anleggsobligasjoner hadde avkastning på 3,3 prosent (3,2). Avkastningen på eiendomsinvesteringene var 5,2 prosent (10,5), etter en oppskriving på 7,3 millioner kroner.

Foretakets kostnadsandel har gjennom flere år vært fallende, og var i 2022 14,5 prosent (15,8). Dette er på nivå med markedet generelt.

Foretakets økonomiske stilling er god, med solvensmargindekning (SCR) på 204 prosent per utgangen av året, sammenlignet med 224 prosent per årsslutt 2021. Reduksjonen skyldes økte egenregninger og premier for reassuransen gjeldende for 2023.

KLPs bankvirksomhet utføres av KLP Banken-konsernet som består av foretakene KLP Banken AS, KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS med KLP Banken AS som morforetak. KLP tilbyr gjennom bankvirksomheten boliglån og andre banktjenester til privatpersoner og lån til kommuner, fylkeskommuner og virksomheter som utfører offentlige oppgaver. KLPs bankvirksomhet fikk i 2022 et historisk godt regnskapsresultat.

KLP Banken skal være en bank for kunder som søker en langsiktig og forutsigbar partner. Slik ønsker banken å bli foretrukket av personkunder som er medlemmer av KLPs pensjonsordninger og finner bankens tjenester og verdigrunnlag attraktivt.

Banken skal tilby produkter og tjenester til konkurransedyktige betingelser for å bidra til at virksomheter som har valgt KLP som pensjonsleverandør oppleves som attraktive arbeidsgivere.

KLP Bankens tilstedeværelse i markedet for lån til offentlig virksomhet bidrar til konkurranse som kommer målgruppen kommuner, fylkeskommuner og virksomheter med offentlig tilknytning til gode gjennom tilgang til gunstig langsiktig finansiering. Videre bidrar banken med veiledning overfor kundene innen finansiering og kommunal økonomi. Banken forvalter også utlån finansiert av KLPs kollektivportefølje.

Bankkonsernets samlede utlånsforvaltning var ved utløpet av 2022 på 120,8 milliarder kroner, en økning på 3,1 milliarder kroner for året. Av utestående lån var 42,3 milliarder kroner finansiert av bankkonsernet og det resterende av KLP. Utlånsforvaltningen var fordelt med 26,1 milliarder kroner i boliglån til privatpersoner og 94,7 milliarder kroner i lån til offentlige virksomheter og bedrifter.

Bankkonsernet forvalter boliglån på egen balanse i KLP Banken AS og i KLP Boligkreditt AS. I tillegg forvaltes boliglån for KLP. I 2022 utbetalte banken 8,7 milliarder kroner i nye boliglån (9,9). I tråd med eiernes ønske vektlegges spesielt å tilby gode vilkår til unge medlemmer i kommunene. Boliglånsporteføljene samlet hadde i 2022 en vekst på 1,1 milliarder kroner (1,5). Noe redusert vekst har i hovedsak sammenheng med lavere kredittvekst i markedet for boliglån.

KLP Banken AS tilbyr kredittkort til personkunder som en del av dagligbanktilbudet. Utestående trukket kreditt på kredittkort har vært stabilt gjennom 2022. Ubenyttet kreditt er derimot redusert. Dette følger av en generell reduksjon i markedet for usikret kreditt samt bortfall av inaktive brukere. Antallet aktive kredittkortkunder viser en jevn økning.

Bankens innskudd fra personkunder økte i 2022 fra 11,6 til 12,1 milliarder kroner. Innskuddsveksten er dermed noe lavere enn året før, noe som også har sammenheng med markedsutviklingen på området. Antallet aktive innskuddskunder i personmarkedet er over 47 000, hvorav 69 prosent er medlemmer av pensjonsordningene.

KLP Banken AS tilbyr også innskuddsprodukter til kommuner og bedrifter. Ved utløpet av 2022 utgjør innskudd fra denne gruppen 1,7 milliarder kroner (1,3), som tilsvarer 12 prosent av samlede innskudd (10). Bankens samlede innskudd økte fra 12,9 til 13,8 milliarder kroner i 2022.

KLP-konsernets utlånsvirksomhet mot offentlig sektor drives av KLP Banken AS. På bank-konsernets egen balanse er lån til offentlige låntakere registrert i datterforetaket KLP Kommunekreditt AS. KLP Banken AS inngår i tillegg utlånsavtaler til offentlig sektor på vegne av KLP. Samlede utlån til offentlige låntakere og bedrifter var 87,1 milliarder kroner ved utløpet av 2022 (84,1), en årsvekst på 3,0 milliarder kroner (3,7). Av dette utgjorde lån på bankens balanse 19,1 milliarder kroner (17,7). Det ble i 2022 utbetalt nye lån til offentlig sektor for til sammen 8,6 milliarder kroner fra foretakene i KLP-konsernet (11,2).

Resultatet i KLP Banken-konsernet ble 180,5 millioner kroner før skatt og andre resultatkomponenter (116,1). Av dette utgjør resultatet fra personmarkedet 107,7 millioner kroner (87,6) og fra offentlig marked 72,8 millioner kroner (28,5). Avkastningen på bankens egenkapital var 7,0 prosent før skatt (4,8).

Resultatendringen har i hovedsak sammenheng med økende rentenivå og bedre utlånsmarginer gjennom andre halvår. Økte gebyr og provisjonsinntekter, utlånsvekst samt reduserte kostnader fra verdiendringer på finansielle instrumenter har også bidratt positivt.

Bankkonsernets gjeldende kapitalkrav inklusive kapitalbuffere er 17,0 prosent kapitaldekning. I kravet inngår et Pilar-2-tillegg på 1,5 prosent. Videre opprettholdes en buffer på minimum 0,5 prosent over det faktiske kapitalkravet for pilar 1 og pilar 2 risikoer, slik at kapitalmålet er 17,5 prosent. Ved utløpet av 2022 var kapitaldekningen 20,7 prosent (18,7).

KLP er godt fornøyd med utviklingen i KLP Kapitalforvaltning AS. KLP Kapitalforvaltning AS utgjør konsernets forvaltningsmiljø innenfor verdipapir- og fondsforvaltning. Totalt ble det forvaltet 641 milliarder kroner ved utgangen av 2022. Hoveddelen av midlene blir forvaltet på vegne av KLP og datterforetakene i KLP-konsernet. KLP Kapitalforvaltning AS tilbyr også fondsprodukter til medlemmer og andre eksterne investorer.

Forvaltningen ble redusert med 28 milliarder kroner i 2022 som følge av negativ utvikling i markedsverdier. Netto nytegning i KLPs verdipapirfond fra eksterne investorer og personkunder utgjorde 13 milliarder kroner. Totalt forvalter KLP Kapitalforvaltning AS 134 milliarder kroner for kunder utenfor KLP.

I løpet av 2022 ble fondsstrukturen endret slik at alle fondene fikk innført andelsklasser. I denne forbindelse ble antallet fond redusert fra 56 til 43 og med i alt 127 andelsklasser. Innføringen av andelsklasser gjør at foretaket er bedre rustet til å konkurrere i fondsmarkedet.

Av alle norske fondsforvaltere hadde KLP-fondene i 2022 høyest netto nytegning i personmarkedet for fond.

KLP Kapitalforvaltning AS oppnådde i 2022 et resultat før skatt på 5 millioner kroner (56).

KLP Eiendom AS fortsetter en god utvikling i eiendomsforvaltning for KLP. All forvaltning og utvikling av KLP-konsernets egne eiendommer utføres gjennom det heleide datterforetaket KLP Eiendom AS. Foretaket er en av Skandinavias største eiendomsaktører, og har virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Luxembourg og Storbritannia. KLP-konsernets eiendommer har god beliggenhet, høy bygningsmessig standard og effektiv arealutnyttelse. Eiendomsforetaket vektlegger bærekraft, og er miljøsertifisert etter ISO 14001 i Norge, Sverige og Danmark.

Eiendomsporteføljen (eiendom eid direkte og eiendom eid i eksterne eiendomsfond) har vokst betydelig de senere årene, og utgjør 14,7 prosent av kollektivmidlene. Investeringene innenfor eiendom har bidratt med god avkastning.

Etter koronapandemien har eiendomsåret 2022 vært positivt for hoteller og sentrumsnær handel. Dette har bedret resultatet fra disse virksomhetsområdene sammenlignet med foregående år. Kontorleiemarkedet, i alle regioner foretaket er investert, har gjennom året utviklet seg tilfredsstillende. Avkastningskrav for attraktive kontorbygg lå på et lavt nivå i første halvår, men økte noe i andre halvår. Verdioppskrivningene fra første del av året ble delvis reversert i fjerde kvartal. Samlet oppskrivning i året er 3,2 milliarder kroner, og må sees i lys av tidligere års nedskrivninger spesielt for kjøpesentre og hoteller.

Eiendomsforvaltning drives kun på vegne av foretakene i eget konsern, og har derved primært bidratt til avkastning på investert kapital for kundene i livsforsikring. Virksomhetsavkastning fra eiendom, inkludert andeler i eksterne eiendomsfond, for kollektivporteføljen offentlig tjenestepensjon, ble 7,1 prosent.

KLP Forsikringsservice AS tilbyr forsikringsrelaterte tjenester til kommunale- og fylkeskommunale pensjonskasser, herunder aktuartjenester. Disse tjenestene baserer seg på kompetanse og systemer som er utviklet for pensjonsvirksomheten i KLP.

KLP er gjennom finansforetaksloven underlagt soliditetsregelverket Solvens II. I dette regelverket beregnes det et solvenskapitalkrav ut fra den totale risikoeksponeringen foretaket har innen forsikringsrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, mv. Med virkning per 01.01.2022 ble kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger erstattet av et sammenslått og kundefordelt bufferfond i regelverket for offentlig tjenestepensjon. Bufferfondet kan redusere solvenskapitalkravet, som i sin helhet må dekkes av ansvarlig kapital. Solvens II deler den ansvarlige kapitalen inn i tre nivåer etter tapsabsorberende evne. Ansvarlig kapital i kapitalgruppe 1 er uten restriksjoner med tanke på å dekke ethvert tap i virksomheten. Differansen mellom virkelig verdi på foretakets eiendeler og forpliktelser klassifiseres som ansvarlig kapital i kapitalgruppe 1. For eiendeler som har en annen verdsettelse i regnskapet, blir verdien justert slik at den representerer virkelig verdi i Solvens II-balansen. For KLPs forsikringsforpliktelser finnes det ikke observerbare markedsverdier. Disse beregnes derfor ved et beste estimat basert på aktuarielle forutsetninger. I tillegg kommer en risikomargin som reflekterer en tredjeparts kapitalkostnader ved å overta forpliktelsene.

Bufferfond er gjennom året redusert fra 126,2 milliarder kroner til 102,2 milliarder, men holdes på et solid nivå.

Solvenskapitalen ble økt gjennom innbetaling av det planmessige og varslede årlige egenkapitaltilskuddet med 1,0 milliard kroner. Av årets resultat går 576 millioner kroner til egenkapitaltilskudd og 463 millioner kroner til annen opptjent egenkapital. Risikoutjevnings-fondet ble redusert med 142 millioner kroner til 4 643 millioner kroner.

KLPs gjensidige selskapsform og kredittverdige eiere gir en god trygghet for at foretaket kan innfri sine fremtidige forpliktelser. Finanstilsynet har i den forbindelse godkjent at KLPs vedtektsfestede etterinnkallingsrett kan regnes inn med inntil 2,5 prosent av premiereserven som solvenskapital. Dagens godkjenning gjelder til og med 31.12.2023. Fordi kapitalen ikke er innbetalt, rangeres den som kapital i kapitalgruppe 2, som supplerende kapital. Kapital i kapitalgruppe 2 kan maksimalt utgjøre 50 prosent av kapitalkravet. Ettersom KLPs premiereserve har vokst gjennom året, har den supplerende kapitalen økt med 0,8 milliarder kroner til 13,0 milliarder kroner. Foretaket har med dette mer kapital enn det som kan brukes i beregningen, ettersom 50 prosent av kapitalkravet utgjør 7,3 milliarder kroner.

Solvenskravet til KLP gikk noe opp i 2022 til 14,5 milliarder kroner (14,3). Den tellende solvenskapitalen økte med 1,0 milliarder kroner til 46,2 milliarder kroner. Uten bruk av overgangsregler er foretakets kapitaldekning på 318 prosent (316). Med overgangsordningen for tekniske avsetninger ble kapitaldekningen 318 prosent (345). Kapitaldekningen ligger dermed godt over det interne målet på 150 prosent og myndighetskravet på 100 prosent. For konsernet utgjør solvensdekningen 288 prosent (287).  KLPs finansielle stilling er vurdert til A2 hos Moody's Investor Service med tilleggsopplysning om forventet stabile ratingutsikter.

Kontroll og styring av risiko er en forutsetning for god verdiskaping og trygghet for pensjonsmidlene. Å identifisere, vurdere og styre risikofaktorene knyttet til både forsikrings- og finansforvaltning, er derfor en sentral del av KLPs virksomhet. Risikobildet overvåkes innenfor de enkelte operative enhetene og vurderes både foretaksvis og samlet på konsernnivå.

KLP gjennomfører årlig en egenvurdering av foretakets risiko og solvens (ORSA). Egenvurderingen som ble gjennomført i 2022, konkluderte med at foretakets risikohåndtering og solvenssituasjon var god.

KLPs hovedvirksomhet er offentlig tjenestepensjon. Denne bransjen er preget av forutsigbarhet og i begrenset grad av enkelthendelser som i vesentlig grad kan påvirke resultatene. Utviklingen innenfor uførehyppighet og levealder påvirker risikobildet.

KLP benytter levealdersforutsetningene (tariffen) K2013. Disse var i tråd med observert dødelighet i forsikringsbestandene til og med 2009, samt forventet økning i levealder fremover etter Statistisk sentralbyrås framskrivninger. De senere år har Statistisk sentralbyrå oppdatert sine forventninger om levealder. Fra 2021 styrket KLP på denne bakgrunn sine forutsetninger om levealder for menn.

KLP benytter enda sterkere forutsetninger om levealder i Pensjonsordningen for sykepleiere og Pensjonsordningen for sykehusleger, ettersom de forsikrede i disse ordningene har en observert lengre levetid enn øvrige grupper. Marginene i forutsetningene om levealder oppfattes etter endringene å være betryggende.

Fra 01.01.2021 ble det innført nye uføretariffer, i tråd med oppdaterte risikoerfaringer.

Innen skadeforsikring baseres prisingen av forsikringsrisiko på historisk skadeinformasjon, storskaderisiko og gjenforsikringskostnad. Virksomheten har en betydelig andel forretning med lang avviklingstid, noe som sammen med en stor andel storskadeeksponert forretning bidrar til en høyere forsikringsrisiko enn markedet generelt. Dette gjenspeiles i et høyt krav til solvenskapital. For å redusere denne risikoen, søkes videre vekst innen personmarkedet og markedet for små- og mellomstore bedrifter. Dette vil over tid ha en stabiliserende effekt på risiko og resultat.

Reassuranseprogrammet begrenser virksomhetens egenregning per skadehendelse.

KLP garanterer en årlig minsteavkastning på forvaltning av kundenes pensjonsmidler knyttet til offentlig tjenestepensjon. For å stille denne garantien krever KLP en rentegarantipremie. Rentegarantipremien prises med utgangspunkt i KLPs soliditet, den investeringsrisiko som KLP tar, og utviklingen i det generelle rentenivået. Rentegarantipremien prises på nytt hvert år, noe som bidrar til å begrense risikoen knyttet til avkastningsgarantien.

KLP utarbeider årlig en strategi for hvordan pensjonsmidlene skal investeres. Investerings-strategien legger vekt på å utnytte foretakets risikobærende evne innenfor en ramme som tilsier stabilitet og langsiktighet i kapitalforvaltningen. Det defineres rammer for ulike finansielle risikoer som kredittrisiko, motpartseksponering, valutarisiko, bruk av derivater og likviditetsrisiko. Det er også nedfelt en kredittpolicy for konsernet, og kredittrammer for totaleksponering mot de enkelte motparter fastsettes av konsernets kredittkomité.

Den finansielle risikoen overvåkes løpende og er tilpasset innenfor de rammene som investeringsstrategien har fastsatt. Et viktig mål og prioritet i forvaltningen er å opprettholde foretakets evne til å ta finansiell risiko over tid.

Ansvaret for risikostyringen og aktivaallokeringen ivaretas av to ulike enheter i Økonomi og finansdivisjonen. Seksjonen Risikostyring og allokering utarbeider strategien og har det overordnede ansvaret for forvaltningen og risikostyringen. Seksjonen styrer forvaltningen gjennom ulike mandater og påser at kapitalforvaltningen er innenfor rammer fastsatt av styret. Seksjonen Investeringer og forvaltning implementerer strategien og har det operative ansvaret, herunder likviditetsstyring og allokeringer innenfor gitte rammer. En uavhengig kontrollenhet, seksjon Risikoanalyse og kontroll, ledet av CRO (Risikodirektør) har ansvar for å føre tilsyn med og rapportere hvorvidt forvaltningen av foretakets midler skjer innenfor fastsatte rammer, gjeldende fullmakter og retningslinjer gitt av styret.

KLP har god likviditet, med en betydelig beholdning av likvide verdipapirer som kan realiseres på kort sikt. I tillegg kommer høy netto kontantstrøm inn til foretaket i form av kvartalsvise innbetalinger fra kundene. Disse innbetalingene skal dekke forpliktelser som først forfaller flere år fram i tid. Den reelle likviditetsbeholdningen utgjør således mer enn innestående banksaldo på brukskonto, som er definisjon av kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrøm-oppstillingen.

KLPs operasjonelle risiko er knyttet til uønskede hendelser som følge av svikt i interne arbeidsprosesser, feil begått av ansatte, misligheter og kriminalitet eller eksterne hendelser. Alle prosesser i hele verdikjeden er eksponert for ulike typer operasjonell risiko. KLP har etablert rutiner for å identifisere, overvåke og treffe nødvendige tiltak som reduserer risikoen for uønskede hendelser. Det er et daglig lederansvar på alle nivåer å identifisere og følge opp de avvik som inntreffer.

Konsernledelsen har en årlig gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer i virksomheten. Styret behandler årlig risikovurderinger med dokumentasjon på etablerte styrings- og kontrolltiltak sammen med en total risikooversikt. Det er etablert rutiner for uavhengig kontroll og rapportering på forskjellige nivåer. Oppgaver og funksjoner er fordelt slik at interessekonflikter unngås og ansvar tydeliggjøres.

Foretakets uavhengige internrevisjon foretar vurderinger av forsikringsmessige-, finansielle- og operasjonelle risikoer. Etter dialog med styret og konsernledelsen, foretas vurderinger og testing av vesentlige og risikoutsatte områder med hensyn på tilfredsstillende styring og kontroll. Resultatet med eventuelle anbefalinger om nødvendige tiltak, fremlegges for revisjons- og risiko-utvalget og styret, og følges opp. Dette beskrives nærmere i KLPs årsrapport i kapittelet om Risikostyring og Internkontroll.

Compliancefunksjonen i KLP bistår konsernledelsen, styret og foretakets ansatte med å sikre etterlevelse av regelverk og etiske standarder. Leder for Compliancefunksjonen rapporterer til konsernsjefen og rapporteringen behandles av styret. Funksjonen arbeider forebyggende med rådgivning, implementering og kulturbygging, og gjennomfører kontrollaktiviteter for å sikre en god kultur for etterlevelse. Ytterligere beskrivelse av KLPs etterlevelse av krav til god eierstyring og selskapsledelse beskrives i årsrapporten under kapittel om NUES og beskrivelsen av risikostyring og internkontroll i KLP.

KLPs arbeid med etterlevelse av lover og regler er tett koblet til arbeidet med etikk og samfunnsansvar. Adferdsprinsippene i KLPs etiske retningslinjer er forankret i KLPs verdier og understøtter en etterlevelseskultur som er preget av ansvarlighet, åpenhet, tydelighet og engasjement.

KLP arbeider kontinuerlig med nødvendig tilpasning til regelverksendringer knyttet til regnskap, produkt, solvens og virksomhetsstyring. Her har KLP gode og etablerte prosesser innenfor de respektive fagmiljøene. I tillegg har foretaket de senere årene hatt et vedvarende fokus på økende behov for tilpasninger til personvernreguleringen og regulering knyttet til økonomisk kriminalitet, herunder anti-hvitvasking- og sanksjonsregelverket. Dette arbeidet har omfattet tekniske tilpasninger, løpende risikovurdering, utvikling av hensiktsmessige operasjonelle rutiner, kompetansehevende aktiviteter og enkelte organisatoriske tilpasninger. I tillegg har KLP arbeidet videre med tilpasning til ny regulering innenfor bærekraft.

Innenfor personvernområdet har dette ikke bare handlet om å sikre innebygget personvern i etablerte løsninger, men også å bygge en kultur for å inkludere personvernvurderinger i alle utviklings- og beslutningsprosesser og heve kompetansen til de ansatte. Å sikre etterlevelse av personvernregelverket krever også jevnlige evalueringer og forbedringer. Dette er et kontinuerlig arbeid som også vil pågå fremover. Overføring av personopplysninger til land utenfor EU har også i 2022 krevd særlig oppmerksomhet, som følge av den såkalte Schrems II-dommen fra juli 2020. På dette området forventes det en løsning i løpet av 2023, i alle fall når det gjelder overføring til USA.

EU har vedtatt flere lover innen bærekraft og to forordninger er implementert i norsk lov gjennom «Lov om bærekraft i finans» som trådte i kraft 1. januar 2023. Loven implementerer EUs taksonomiforording og offentliggjøringsforordning. Loven stiller krav til foretak som er omfattet om omfattende rapportering innenfor bærekraftsområdet. Loven gjelder fra regnskapsåret 2023, men KLP vil rapportere frivillig for 2022.

Arbeidet med å sikre gode og effektive operasjonelle rutiner for etterlevelse av hvitvaskings- og sanksjonsregelverket har vært omfattende de senere år. Også i 2022 har dette hatt høy oppmerksomhet. Hovedvirksomheten i KLP innebærer generelt lav risiko for hvitvasking. Imidlertid omfatter konsernet også virksomhet der transaksjoner, kundeforhold og andre forhold kan innebære en høyere risiko. Regelverksutviklingen og myndighetenes forventinger på området innskjerpes stadig, derfor vil dette temaet stå høyt på agendaen også fremover. I tråd med stadig strengere tilsynspraksis øker også etterlevelsesrisikoen på området.

Arbeidet med å etablere gode mekanismer for å sikre etterlevelse av personvernregelverket, reguleringen knyttet til økonomisk kriminalitet samt tilpasning til ny bærekraftsregulering, vil få særlig høy oppmerksomhet også i 2023.

Det innføres nye regnskapsregler fra og med 2023 som har påvirkning på konsernets finansielle rapportering. Den internasjonale regnskapsstandarden IFRS 17 Forsikringskontrakter, regulerer hvordan forsikringskontraktene skal måles og presenteres. Standarden trådte i kraft fra og med 1. januar 2023, og skal implementeres i konsernregnskapet til KLP, samt i selskapsregnskapet til KLP Skadeforsikring. Finanstilsynet har bestemt at denne standarden foreløpig ikke skal implementeres i livsforsikringsforetakenes selskapsregnskap. Formålet med de nye reglene er å gi et bedre bilde av forsikringsforetakenes verdiskaping, økonomiske stilling og risikoeksponering, økt åpenhet, samt å forbedre sammenlignbarheten både mot andre forsikringsforetak men også mot andre bransjer. For KLP er det spesielt viktig å merke seg at gjensidige forsikringsforetak hverken har egenkapital eller resultat, ettersom det er poliseholderne og ikke andre eiere som for eksempel aksjonærer som har krav på netto på eiendeler i virksomheten.

KLP-konsernet implementerte IFRS 9 Finansielle instrumenter i bankvirksomheten i 2018. I forsikringsvirksomheten og konsernregnskapet til KLP valgte KLP å utsette implementeringen av denne standarden i påvente av at IFRS 17 skulle tre i kraft. Dette fordi målingen av forsikringsforpliktelsene vil ha påvirkning på hvordan finansielle instrumenter forvaltes i forsikringsvirksomheten. Ettersom IFRS 17 trådte i kraft fra og med 1. januar 2023, vil også IFRS 9 måtte implementeres for fullt i konsernet. Hensikten med IFRS 9 Finansielle instrumenter, er å kunne klassifisere disse i tråd med karakteristika for kontantstrømmene fra de ulike finansielle instrumentene, samt hvordan disse styres. Det innføres også en fremadskuende modell for avsetning for forventede tap. I tillegg inneholder standarden en forbedret modell som bedre tilpasser regnskapet med risikostyringen.

KLP har i lang tid jobbet med å forberede implementering av de nye regnskapsreglene, da dette har vært både ressurskrevende og komplekst. Det henvises til konsernregnskapets note 37 Nye regnskapsprinsipper og overgangseffekter for nærmere beskrivelse av overgangen til rapportering etter de nye reglene fra og med 1. januar 2023.

KLP Kommunekonferansen ble avholdt i Trondheim i mars 2022.  Over 200 kommuneledere møttes til to inspirerende dager med overskriften «Hvilken fremtid ønsker du deg inn i?» I løpet av året gjennomførte KLP også fire andre direktesendte Kommunekonferanser, som løftet flere av de store utfordringene kommunene står i.  

KLP bygger et stadig sterkere tilbud av digitale kurs og seminarer om pensjon, arbeidsliv, skadeforebygging og tematikk innen finans og samfunnsansvar.

KLP har i flere år hatt som kommunikasjonsstrategi å løfte frem yrkene i kommune- og helsesektoren. I 2022 videreutviklet KLP sin kommunikasjon og laget en kampanje som helt tydelig formidler det store behovet for arbeidskraft. Målet er å få flere dyktige folk med ulike typer erfaring og utdannelsesbakgrunn til å vurdere en jobb i kommune- og helsesektoren. Kampanjen har fått svært gode tilbakemeldinger.

KLP har fornøyde kunder. De offentlige kundene gir KLP 86 poeng på en skala fra 0 til 100 for offentlig tjenestepensjon. Dette er tangering av fjorårets resultat som var det høyeste målte resultatet noensinne. For pensjonsområdet merker vi oss spesielt kundeapparatets møter med kundene. I kommunal sektor skårer kundene disse kundemøtene 90 av 100 oppnåelige, mens helseforetakene får 87 av 100 mulige poeng.

KLPs strategiske mål krever en offensiv forretnings- og teknologiutvikling. Gjennom ny og eksisterende teknologi effektiviserer KLP virksomheten, og tilgjengeliggjør gode digitale tjenester for arbeidsgivere og medlemmer. Dette innebærer viktige satsninger på automatisering og selvbetjening gjennom et omfattende digitaliseringsløft ved etableringen av en ny pensjonsplattform. I tillegg gjennomføres viktige satsinger på skybaserte løsninger.

Endringsprogrammet går over fem år, og foretaket er nå godt over halvveis i løpet med etablering av ny pensjonsplattform. Det er gjennomført viktige leveranser på automatiserte løsninger knyttet til alderspensjon. I det videre arbeidet frem mot 2025 vil selvbetjenings- og saksbehandlingsløsninger for de øvrige pensjonsytelsene komme på plass. Det pågår samtidig en omfattende overgang til mer skybaserte tjenester i KLP, blant annet for den nye pensjonsplattformen, nytt datavarehus, og modernisert CRM og digitale flater.

Informasjonssikkerhet er et stadig mer utfordrende og krevende område å ivareta. Foretaket har en strategisk tilnærming til sikkerhet, og det jobbes systematisk med å heve sikkerhetsnivåene i løsninger og infrastruktur. Organisasjonenes bevissthet knyttet til eksterne trusler er noe som vektlegges, samtidig som prosesser styrkes. KLP har bygget et sterkt sikkerhetsmiljø de siste årene, og kompetansen deles med foretakets kunder.

Menneskerettigheter er et prioritert tema for KLP som investor, arbeidsgiver og innkjøper. KLPs virksomheter er omfattet av Åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. KLP ivaretar sitt ansvar med å fremme grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter som ansvarlig investor og i arbeidet med bærekraftige innkjøp. I 2022 har KLP forbedret prosessen for bærekraftige innkjøp og har blant annet innhentet informasjon og data fra selskapets vesentlige leverandører. Styret bekrefter at det er gjennomført aktsomhetsvurderinger i tråd med åpenhetsloven. Det er beskrevet nærmere om hvordan KLP jobber med aktsomhetsvurderinger i foretakets redegjørelse i henhold til Åpenhetsloven i kapitelet ‘Menneske og arbeidstakerrettigheter’ i bærekraftsregnskapet i årsrapporten.

Bærekraftsarbeidet i finansbransjen preges av alle de nye regulatoriske kravene knyttet til bærekraftsrisiko og -rapportering, først og fremst drevet frem av EU. De viktigste regelverkene er EU-taksonomien, Offentliggjøringsforordningen (SFDR) og nytt direktiv for bærekrafts-rapportering (CSRD). EU-taksonomien og offentliggjøringsforordningen trådte i kraft i EU i 2022, men ikrafttredelsen av lov om bærekraftig finans, som innfører disse reguleringene i Norge ble utsatt til 2023. KLP rapporterer i tråd med kravene i foretakets bærekraftregnskap og på klp.no.

Regelverkene må utvikles og forbedres over tid, og de vil ikke alene redusere bærekraftsrisikoen for finansaktører. KLP ser det likevel som nødvendig at EU gjennom regulatoriske krav bidrar til å standardisere bærekraftsrapportering i finansbransjen gjennom det nye direktivet for bærekraftsrapportering. Det vil også bidra til at investorer som KLP får tilgang til mer og bedre data fra vårt investeringsunivers.

KLP har som mål å være en attraktiv og fleksibel arbeidsgiver som gir gode utviklingsmuligheter i et inkluderende arbeidsmiljø. KLP arbeider derfor med å legge til rette for et godt fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø preget av arbeidsglede, med fleksible arbeidstidsordninger der det er mulig, og god involvering av vernetjenesten og de tillitsvalgte i utviklingsarbeidet. Dette er viktige premisser for god kvalitet i arbeidet, bedre resultat for virksomheten, større konkurransekraft, tillit hos kunder og arbeidslyst hos den enkelte.

KLP har som mål å ha et sykefravær på under 4 prosent i gjennomsnitt per år. Sykefraværet for 2022 ble totalt 4,53 prosent, som betyr at foretaket ligger noe over årets mål. I likhet med mange andre virksomheter, har også KLP erfart økt korttidssykefravær etter koronapandemien. I HMS-arbeidet har KLP hatt hovedfokus på å tilrettelegge for at ansatte kan unngå å bli sykemeldte og for å komme raskere tilbake etter langtidssykefravær. KLP har også styrket arbeidet med kompetanse om psykisk helse, og har i den forbindelse arrangert seminar for ledere og medarbeidere med temaene «alle har en psykisk helse og arbeidsplassen kan være en trygg plass».

Det ble ikke rapportert om alvorlige yrkesskader i 2022.

Det var 7,3 prosent av de ansatte som sluttet i 2022, det er en økning på 0,9 prosentpoeng fra 2021 og 1,16 prosentpoeng over gjennomsnittet av de siste fem årene.

KLP skårer høyt på arbeidsglede og lojalitet i medarbeiderundersøkelser. I 2022 gjennomførte KLP kvartalsvise målinger med færre spørsmål. Det gjorde det lettere å følge med på utviklingen og justere forbedringstiltak underveis. I år har KLP i oppfølgingsarbeidet hatt ekstra fokus på unge ansatte som skårer noe lavere enn de andre. KLP har innhentet mer innsikt og iverksatt konkrete tiltak for å bedre dette.

KLP har mål om kjønns- og lønnsbalanse og har iverksatt tiltak for å øke kvinners andel av menns lønn. I 2022 tjener kvinner 83 prosent av menns lønn totalt i KLP. Hovedårsaken til forskjellen er at KLP har overvekt av menn i de høyest betalte stillingene, og et høyere lønnsnivå generelt innenfor de fagområdene der dette er tydeligst.

I 2022 har KLP 40 prosent kvinner og 60 prosent menn i gjennomsnitt på alle ledernivå. I tyngre fagstillinger har KLP 28 prosent kvinner. For å øke andelen kvinner i de høyest betalte stillingene har KLP igangsatt flere tiltak. Disse tiltakene er knyttet til blant annet rekrutteringsprosesser, «employer branding» og lederutvikling. Dette har resultert i en økning av kvinnelige kandidater og ansettelser av kvinner i tyngre fagstillinger og lederstillinger. KLP er også sponsor av charteret «Kvinner i Finans», for å bidra til arbeidet om å øke kvinneandelen i ledende posisjoner i finansnæringen i Norge.

KLP ønsker å være en inkluderende arbeidsplass hvor alle ansatte opplever å bli respektert for den de er uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og-uttrykk, og andre vesentlige forhold ved den person. KLP samarbeider med foreningen FRI, foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold, for å gjennomføre kursopplegget "Rosa kompetanse". Formålet er å øke kompetansen på hvordan man kan snakke trygt om seksuell orientering og kjønnsuttrykk på arbeidsplassen. I tillegg er KLP medlem av nettverk for LHBT på arbeidsplassen, som består av arbeidsgivere som ønsker å jobbe sammen om et inkluderende arbeidsmiljø.

KLP legger til rette for at alle ansatte skal ha samme muligheter for spennende oppgaver og karriereutvikling, uavhengig av alder. KLP har et mål om å øke avgangsalder for senior arbeidstakere og har iverksatt tiltak for å øke kompetansen om dette i organisasjonen, gjennom tydeliggjøring av retningslinjer, informasjon og opplæringstiltak. Gjennomsnittlig avgangsalder for alderspensjonister og AFP har ligget stabilt de siste årene med positiv økning i 2022 fra 64,6 år til 64,8 år.

KLP har lærlinger og praksisplasser knyttet til IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv). KLP har også som mål å øke innsatsen på arbeidet for arbeidstakere med en funksjonsnedsettelse, og har i 2022 inngått samarbeid med et helt nyoppstartet rekrutteringsbyrå som formidler ansatte med funksjonskompetanse.

Mer detaljert informasjon om likestilling og mangfold kan leses i KLPs Bærekraftsrapport 2022 under kapittel om «KLP som arbeidsplass og arbeidsgiver». Prinsipper for likestilling og mangfold er gjenspeilet i KLPs vedtekter, interne retningslinjer og instruks til valgkomité i henhold til lovkrav, deriblant sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres underutvalg. Det er opplyst om mål for retningslinjer for likestilling og mangfold, samt hvordan tiltak har blitt gjennomført og virkningen av dem i perioden.

KLPs mål er å tilby sine medarbeidere gode, markedstilpassete lønns- og arbeidsbetingelser. Datterforetaket KLP Kapitalforvaltning AS opererer i markeder hvor deler av lønnen er basert på oppnådde resultater, og tilbyr derfor lønn som delvis er resultatavhengig for ansatte som har direkte resultatansvar. I tråd med regelverket fordeles utbetaling av en slik lønn over flere år og er delvis tilknyttet verdiutviklingen i utvalgte verdipapirfond, siden KLP som gjensidig foretak ikke har egne børsnoterte egenkapitalinstrumenter. Det er ikke prestasjonslønn i andre deler av konsernet.

KLPs påvirkning på ytre miljø og klima kommer direkte fra egen aktivitet, indirekte via samarbeidspartnere og leverandører, samt via investeringer i foretak og eiendom. KLP har et ansvar for å redusere denne påvirkningen. Samtidig vil klimaendringene og forringelse av natur og miljø på sikt kunne påvirke KLPs mulighet til å skape god avkastning på pensjonspengene. Nærmere beskrivelse av hvordan KLP arbeider med ytre miljø og klima i investeringene finnes i Bærekraftregnskapet.

I tråd med KLPs miljøreglement settes det årlige miljømål knyttet til de områdene av KLPs egen drift og innkjøp hvor KLP har størst påvirkning. I 2022 rettet KLP fokus mot bærekraftsmål for innkjøpsområdet, og har gjennom året jobbet for å implementere disse. Blant annet har KLP kartlagt foretakets største leverandører på ulike bærekraftsaspekter og vektlegging av bærekraft i innkjøpsprosessen. KLP ønsker å inkludere utslipp fra innkjøp i foretakets klimaregnskap, og har kommet godt i gang med å utarbeide et utslippsregnskap for KLPs innkjøp av IT-produkter og -tjenester samt deler av kantineinnkjøp. Dette skal utvides til flere utslippskategorier på sikt. Når det gjelder foretakets egen drift, har KLP som overordnet mål å halvere klimagassutslippene innen 2030 med utgangspunkt i utslippene i 2010. I takt med at klimaregnskapet utvides vil KLP sette et oppdatert klimamål for egen drift. Dette står nærmere beskrevet i Bærekraftregnskapet.

De offentlige tjenestepensjonsordningene er forankret dels i lov og dels i tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet. Fra 01.01.2020 ble det gjennomført omfattende endringer i offentlig tjenestepensjon. Målet for endringene var i større grad å støtte opp under arbeidslinjen og legge til rette for bedre mobilitet mellom offentlig- og privat sektor.

Det gjenstår fortsatt et nytt regelverk for alderspensjon til medlemmer med særaldersgrense. Her er det avtalt en prosess mellom partene med sikte på å avtale løsning før 1. juli 2023.

Det gjenstår også lovfesting av AFP (avtalefestet pensjon), som fra 2025 endres fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig pensjonsytelse etter mønster fra privat sektor. Her forventes en lovprosess fram mot sommeren 2023.

Tine Sundtoft gikk inn som ny styreleder, og Ingunn Trosholmen gikk inn som nytt styremedlem i 2022.

KLP legger vekt på å ha en god og tett dialog med sine kundeeiere. Dette gir foretaket viktige impulser når det gjelder strategiske spørsmål, og nyttige tilbakemeldinger på den daglige drift. Det ble også i 2022 arrangert fylkesvise eiermøter, i tillegg til at KLP deltok på direktørmøter i helseforetakene. Det ble også gjennomført halvårlige ressursgruppemøter for rådmenn/ kommunedirektører, samt ressursgruppemøter for politikere. I tillegg har foretaket hatt anledning til å gi en status fra KLP for flere kommunestyrer og formannskap.

KLPs vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, selskapsledelse og en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse. Styret i KLP foretar årlig en gjennomgang av eierstyring og selskapsledelse (NUES). Siden KLP ikke har utstedt egenkapitalinstrumenter og følgelig heller ikke er børsnotert, vil det være noen avvik fra NUES, som er nærmere beskrevet i eget kapittel i årsrapporten. Valgprosedyrer til foretaksforsamling og styre er gjennom foretakets vedtekter tilpasset den direkte eierform samtidig med at viktige interessegrupper er sikret representasjon i foretaksforsamlingen.

Styret har nedsatt revisjons- og risikoutvalg og kompensasjonsutvalg. Styret foretar årlig en evaluering av egen virksomhet og kompetanse. For styremedlemmer og daglig leder i KLP er det tegnet styreansvarsforsikring. Forsikringen dekker sikredes ansvar for formuestap for krav fremsatt mot sikrede i forsikringsperioden som følge av en ansvarsbetingende handling eller unnlatelse hos sikrede i egenskap av daglig leder eller styremedlem. Forsikringen er tegnet hos et eksternt selskap.