Årsrapport 2020KLP

Det er gjort endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsestimater og feil slik at vesentlighet defineres konsistent i standardene og rammeverket. Det klargjøres når informasjon er vesentlig og det tas inn nærmere veiledning i IAS 1 om uvesentlig informasjon. Endringene avklarer særlig:

• at begrepet å tilsløre vesentlig informasjon gjelder situasjoner der virkningen tilsvarer at informasjon er utelatt eller misvisende, og at enheten vurderer vesentlighet sett i forhold til regnskapet som helhet, og
• hvem som er primærbrukere av finansregnskap til allment bruk som finansregnskapet skal rettes mot ved å å definere dem som nåværende og potensielle investorer, långivere og andre kreditorer som må støtte seg på finansregnskap til allment bruk for store deler av den finansielle informasjonen de behøver.

IASB har kommet med et revidert konseptuelt rammeverk som vil bli brukt til standardsetting med umiddelbar virkning. Sentrale endringer inkluderer å:

• legge mer vekt på ledelsens forvalteransvar i målet med finansiell rapportering
• gjeninnføre forsiktighet som en undermengde av nøytralitet
• definere en rapporterende enhet, som kan være en juridisk enhet, eller en del av en enhet
• oppdatere definisjonene av en eiendel og en forpliktelse
• fjerne sannsynlighetsgrensen for innregning og legge til veiledning om fraregning
• gi mer veiledning om forskjellige målegrunnlag, og
• understreke at resultatregnskapet er det viktigste målet på ytelse og at inntekter og kostnader i utvidet resultat («OCI») bør resirkuleres når dette styrker relevansen eller gir en mer troverdig gjengivelse. Ingen endringer vil bli gjort i noen av de nåværende regnskapsstandardene.

IBOR- reformen/referanserente reform – endringer i IFRS 7 og IFRS 9:

IBOR reformen påvirker en rekke avtaler som fastsetter rentenivået i henhold til en referanseindeks. Endringene i regelverket gir visse lettelser knyttet til referanserente reformen. Lettelsene gjelder sikringsbokføring og medfører at reformen generelt sett ikke medfører at sikringsbokføring blir avsluttet. Enhver ineffektiv sikring skal likevel fortsatt bli resultatført.

IFRS 9 Finansielle instrumenter, trådte i kraft 1.januar 2018, og regulerer klassifisering, måling og innregning av finansielle eiendeler- og forpliktelser, innfører nye regler for sikringsbokføring og en ny nedskrivningsmodell for finansielle eiendeler. Finansielle eiendeler skal klassifiseres i tre kategorier:

• Amortisert kost
• Virkelig verdi med verdiendring over resultatet
• Virkelig verdi med verdiendring utvidet resultat

Målekategori bestemmes ved førstegangs regnskapsføring. Klassifiseringen avhenger av foretakets/konsernets forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrument. Foretak/konsern med forsikringsdominert virksomhet er gjennom bestemmelser i IFRS 4 Forsikringskontrakter, gitt to alternative midlertidige unntak fra de nye kravene i IFRS 9.

Unntakene har sin bakgrunn i bekymring over at IFRS 9 trer i kraft før ny standard om Forsikringskontrakter IFRS 17.

1) Foretak/konsern med forsikringsdominert virksomhet, har adgang, men ikke plikt, til å anvende gjeldende regler for finansielle instrumenter (IAS 39) ved utarbeidelsen av IFRS regnskap for regnskapsårene 2018, 2019 og 2020. For å anses å drive forsikringsdominert virksomhet, er kravet at forsikringsforpliktelsen må utgjøre minst 90 % av totale forpliktelser eller minst 80 %, forutsatt at virksomheten ikke er involvert i vesentlige aktiviteter som ikke er knyttet til forsikring. For å beregne om vilkåret er oppfylt, skal man ta utgangspunkt i tall som forelå per 31.12.2016.

For KLP Konsernet anses 93,9 % virksomheten å være knyttet til forsikring, og kriteriet for å kunne benytte seg at midlertidig unntak, er således oppfylt. Dette er vist i tabellen nedenfor:

KLP Konsernet har benyttet seg av dette midlertidige unntaket, og har således ikke implementer IFRS 9.

1) Konsern med forsikringsvirksomhet som vil implementere IFRS 9, kan velge å foreta omklassifisering mellom resultatposter og postene for andre inntekter og kostnader (utvidet resultat) i samsvar med reglene etter IFRS 4 for regnskapsårene 2018, 2019 og 2020. Metoden åpner for å ta ut forskjeller i verdsetting mellom IAS 39 og IFRS 9 på noen utvalgte finansielle eiendeler.

KLP konsernet har ikke valgt å benytte seg av dette midlertidige unntaket.

I juni 2020 ble endringer i IFRS 4 om forlengelse av det midlertidige fritaket til å anvende IFRS 9 publisert. IFRS 9 skal innføres for alle liv- og skadevirksomheter 01.01.2023.

Det er ingen øvrige nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger som er trådt i kraft for 2020 årsregnskapet som påvirker regnskapet til konsernet i vesentlig grad.

Det ble gjort en begrenset endring i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap som presiserer at gjeld skal klassifiseres som kortsiktig eller langsiktig basert på rettighetene som eksisterer ved slutten av rapporteringsperioden. Klassifiseringen er upåvirket av forventningene til enheten eller hendelsene etter balansedagen (for eksempel brudd på lånebetingelser). Endringene presiserer også hva IAS 1 mener når den refererer til ‘oppgjøret’ av en forpliktelse. Det presiseres også at brudd på lånebetingelser ved utløpet av perioden skal tas hensyn til selv om det ikke foretas måling på dette tidspunktet. Endringene kan påvirke klassifiseringen av gjeld, spesielt for enheter som tidligere vurderte ledelsens intensjoner for å avgjøre klassifiseringen, samt for noen gjeldsposter som kan konverteres til egenkapital. Endringen må brukes med tilbakevirkende kraft i samsvar med hovedregelen i IAS 8 Regnskapsprinsipper, og vi trå i kraft 1. januar 2023.

Den nye standarden for forsikringskontrakter, IFRS 17, ble publisert av IASB i 2017, men er på nåværende tidspunkt ikke godkjent av EU. Standarden vil erstatte dagens standard for forsikringskontrakter, IFRS 4, og har pliktig ikrafttredelses tidspunkt 01.01.2023.. Definisjon av hva som er en forsikringskontrakt er ikke endret, selv om det er kommet noen presiseringer som avgrenser hva som er kvalifiserende kontrakter som skal behandles i tråd med IFRS 17. I motsetning til IFRS 4 inneholder IFRS 17 også regler om hvordan forsikringskontrakter skal vurderes og presenteres. Standarden beskriver en verdsettelsesmodell der forsikringsforpliktelsen baseres på forventet nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, med tillegg av en risikomargin og en fortjenestemargin. I tillegg finnes det mulige forenklede modeller som man benytte under visse forutsetninger. Nåverdien finnes ved å identifisere kontraktens forventede kontantstrømmer med en markedsrente. Risikomarginen skal reflektere ikke finansiell risiko som gjør forsikringsgiver indifferent til å inngå kontrakten eller ikke. En eventuell positiv fortjenestemargin balanseføres og løses opp gjennom det ordinære resultatet i takt med avløp av forsikringsrisiko. Negativ fortjenestemargin (tap) innregnes i resultatet umiddelbart.

Standarden forutsetter at forsikringskontrakter med tilnærmet lik risiko som styres samlet som en portefølje grupperes etter hvorvidt de er lønnsomme, tapsgivende eller lønnsomme med risiko for å bli tapsgivende. Det kan maksimalt være 12 måneders forskjell i utstedelse av kontraktene som inngår i en gruppe.

Standarden gir et valg mellom å innregne virkningen av endring i diskonteringsrenten i resultatregnskapet eller i det utvidede resultatet. Valget er ment slik at enheten kan speile hvordan de regnskapsfører sine eiendeler under IFRS 9.

En forenklet premieallokering kan velges for forpliktelsene i gjenværende dekning av kortvarige kontrakter, som ofte er utsted av skadevirksomheter.

Den generelle målemetoden modifiseres for visse kontrakter utstedt av livsforsikringsvirksomheter der forsikringstakere deler avkastningen fra underliggende eiendeler. I denne modellen vil virksomhetens andel av verdiendringer i underliggende poster inkluderes i fortjenestemarginen.

Standarden krever retrospektiv anvendelse, men tillater visse forenklinger dersom det er praktisk umulig med full retrospektiv anvendelse. Det skal være en høy terskel for å benytte forenklingene.

I juni 2020 kom en oppdatert versjon av standarden, hvor det som vesentlig betydning for konsernet er at pliktig implementeringsdato er endret til 01.01.2023.

Konsernet er godt i gang med sitt implementeringsprosjekt av IFRS 17. Det er foretatt en foreløpig kartlegging av konsernets forsikringskontrakter med tanke på hvorvidt de er innenfor standarden eller ikke, hvilken verdsettelsesmodell de ulike, kvalifiserende kontraktene tilhører og hvordan disse skal grupperes. Konklusjonene er arbeidshypoteser som det arbeides videre med. Det er således ikke klart hvordan standarden vil påvirke konsernets egenkapital. Det er likevel klart at man anser at de nye reglene vi påvirke finansregnskapet og nøkkeltall for virksomheter som utsteder forsikringskontrakter eller investeringskontrakter med avkastning som er diskresjonær.

For øvrig er det ingen andre IFRSer eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet.

Som datterforetak regnes alle enheter der konsernet har bestemmende direkte eller indirekte innflytelse/kontroll. Bestemmende innflytelse oppnås normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. I kontrollvurderingen inkluderes også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterforetak blir konsolidert fra det tidspunkt hvor konsernet overtar kontrollen, og de utelates fra konsolideringen når kontrollen opphører.

I tråd med definisjonen av kontroll i IFRS 10 anser konsernet at det foreligger kontroll som medfører konsolideringsplikt for en stor andel av KLPs investeringer i verdipapirfond. Konsernet har lagt vekt på følgende forhold ved vurdering av om det foreligger konsolideringsplikt:

• Konsernet tar initiativ til verdipapirfondet og definerer investeringsstrategi, forvaltningshonorar mv. til verdipapirfondets vedtekter
• Konsernet forestår forvaltningen innenfor verdipapirfondets vedtektsfestede handlingsrom
• Konsernet mottar alt forvaltningshonorar i fondet
• Konsernet utnytter synergier ved å selv foreta forvaltning (unntak for noen «fond i fond» strukturer)
• Konsernet har betydelig eierandel i fondet (som oftest over 20 prosent)

Reglene medfører bruk av skjønn i vurderingen av hvilke enheter konsernet anses å ha kontroll over. I konsernets regnskap konsolideres slike fond 100 prosent. Ikke kontrollerende eierinteresser (minoritetens andel av verdipapirfondet) inngår i regnskapslinjene «Andelseiers verdiendring i konsoliderte eiendoms- og verdipapirfond» i resultatet» og «Andelseieres interesser i konsoliderte verdipapirfond» og klassifiseres som gjeld i balansen.

Kjøp av datterforetak regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Anskaffelseskost settes lik virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes og pådratte forpliktelser ved overføring av kontroll. Det oppkjøpte foretakets identifiserbare eiendeler og gjeld verdsettes til virkelig verdi. Dersom anskaffelseskost overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterforetaket, balanseføres overskytende som goodwill. Dersom anskaffelseskost er lavere, resultatføres differansen på oppkjøpstidspunktet.

Konserninterne transaksjoner og mellomværende mellom konsernforetak er eliminert. Dersom konsernforetak avlegger regnskaper etter andre prinsipper enn konsernet, omarbeides disse for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper før de konsolideres. Konsernets regnskap presenteres i norske kroner, og datterforetak som fører regnskap i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner på balansedagens valutakurs. Ved konsolidering av resultatposter i utenlandsk valuta, benyttes gjennomsnittlig valutakurs.

Tilknyttede foretak er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse uten å ha kontroll. Dersom konsernet direkte eller indirekte eier 20 % eller mer av stemmerettene i et foretaks om det er investert i, antas det at konsert har en betydelig innflytelse, med mindre det klart kan godtgjøres at dette ikke er tilfelle. Hvorvidt det foreligger en betydelig innflytelse, kan normalt sett godgjøres på en aller flere av følgende måter:

• Representasjon i styret eller tilsvarende organ i foretaket det er investert i
• Deltagelse i prosesser for fastsetting av prinsipper, herunder deltagelse i avgjørelser om utbytte eller andre utdelinger
• Vesentlige transaksjoner mellom konsernet og foretaket det er investert i
• Gjensidig utveksling av ledende personale, eller
• Levering av viktig teknisk informasjon

På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttet foretak til anskaffelseskost. Egenkapitalmetoden benyttes for regnskapsføring i påfølgende perioder. Det innebærer at konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede foretak resultatføres og tillegges balanseført verdi sammen med ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd dersom det medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser på vegne av det tilknyttede foretaket.

Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i tilknyttede foretak endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Felleskontrollerte ordninger er investeringer hvor konsernet har felles kontroll med et annet foretak. «Felles kontroll» er den avtalte delingen av kontroll over en felleskontrollert ordning, som bare foreligger når beslutninger om relevante aktiviteter krever enstemmighet mellom de partene som deler kontrollen.

Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. Konsernet har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og kommet til at de er felleskontrollerte virksomheter.

På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i felleskontrollert virksomhet til anskaffelseskost. Egenkapitalmetoden benyttes for regnskapsføring i påfølgende perioder. Det innebærer at konsernets andel av over- eller underskudd i felleskontrollert virksomhet resultatføres og tillegges balanseført verdi sammen med ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd dersom det medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser på vegne av den felleskontrollerte ordningen.

Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i felleskontrollert virksomhet endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Enkelte fond har blitt konsolidert i konsernets balanse da konsernet anses at definisjonen av kontroll begrepet etter IFRS 10 er oppfylt. Dette gjelder i sin helhet fond som er eid av morselskapet KLP.

Konsernregnskapet presenteres i norske kroner, som er den funksjonelle valutaen til morselskapet.

Transaksjoner i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster- og tap på transaksjoner i utenlandsk valuta resultatføres. Tilsvarende gjelder for omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) på balansedagen.

Omregningsdifferanser på ikke-pengeposter inngår som del av gevinst og tap ved vurdering til virkelig verdi. Omregningsdifferanser knyttet til ikke- pengeposter som aksjer til virkelig verdi over resultatet, inngår som et element i resultatført verdiendring.

Enheter som konsolideres, og som har annen funksjonell valuta enn presentasjonsvalutaen, behandles som følger:

• Balansen er omregnet til balansedagens kurs
• Resultatregnskapet er omregnet til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnittskurs ikke totalt sett gir et rimelig estimat på bruk av transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen)
• Omregningsdifferanser føres over utvidet resultat

Finansielle instrumenter blir ved førstegangsinnregning klassifisert i en av følgende kategorier

a) Finansielle eiendeler regnskapsført til virkelig verdi over resultatet

b) Utlån og fordringer regnskapsført til amortisert kost

c) Hold – til – forfall – investeringer regnskapsført til amortisert kost

a) Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

d) Andre finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost

Innenfor denne kategorien kan tilordningen være pliktig eller bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

• Finansielle eiendeler holdt for omsetning er eiendeler som er anskaffet primært med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Konsernets derivater inngår i denne kategorien med mindre de inngår som en del av en regnskapsmessig sikring etter reglene om sikringsbokføring.
• Finansielle eiendeler og forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet er klassifisert i denne kategorien dersom de finansielle instrumentene enten forvaltes som en gruppe, og hvor deres inntjening vurderes og rapporteres til ledelsen på grunnlag av virkelig verdi eller dersom klassifiseringen eliminerer eller reduserer regnskapsmessig inkonsistens i målingen.

De finansielle eiendelene omfatter aksjer og andeler, obligasjoner, sertifikater og utlån, mens de finansielle forpliktelsene omfatter gjeld til kredittinstitusjoner og derivater.

Utlån og fordringer er finansielle eiendeler, med unntak av derivater, med faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked med unntak for:

• De som konsernet har intensjon om å selge på kort sikt eller har øremerket til virkelig verdi over resultat.
• De som konsernet har øremerket tilgjengelig for salg
• De som innehaver kanskje ikke vil kunne gjenvinne hele sin opprinnelige investering i, bortsett fra svekket kredittverdighet, og som skal klassifiseres som tilgjengelig for salg

Utlån og fordringer til amortisert kost består av:

• Lån og fordringer tilknyttet investeringsvirksomheten
• Lån og fordringer øvrige inklusive fordringer på forsikringstakere

Lån og fordringer i investeringsvirksomheten omfatter gjeldsinstrumenter klassifisert som lån og fordringer hvilket er obligasjoner som ikke er priset i et aktivt marked, samt utlån til kommuner, bedrifter og personkunder.

Hold til forfall investeringer består av finansielle eiendeler, som ikke er derivater, og som har faste eller bestembare betalinger og et definert forfallstidspunkt, og som konsernet har intensjon og evne til å holde til forfall med unntak for:

• De som foretaket ved førstegangsinnregning øremerker til virkelig verdi over resultatet
• De som foretaket har øremerket tilgjengelig for salg
• De som oppfyller definisjonen til lån og fordringer.

Kategorien omfatter obligasjoner som regnskapsføres til amortisert kost.

Kategorien omfatter ansvarlig lån, fondsobligasjonslån og utstedte obligasjonslån med fortrinnsrett, samt gjeld til- og innskudd fra kunder.

Kjøp og salg av finansielle instrumenter regnskapsføres til virkelig verdi på handelsdato, det vil si når konsernet har forpliktet seg til å kjøpe eller selge det finansielle instrumentet. Direkte kjøpsomkostninger inkluderes i anskaffelseskost med unntak for kjøpsomkostninger knyttet til finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat. For disse instrumentene kostnadsføres kjøpsomkostningene direkte. Finansielle eiendeler fraregnes når konsernet ikke lenger har rett til å motta kontantstrømmen fra eiendelen eller konsernet har overført all risiko og rettigheter knyttet til eierskapet. Finansielle forpliktelser fraregnes når den underliggende plikten i kontrakten er oppfylt, kansellert eller utløpt.

Prinsippene for beregning av virkelig verdi relatert til de ulike instrumentene fremkommer av note 6.

Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Internrenten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av disse kontantstrømmene neddiskontert med internrenten.

Ved vurderingen av om det foreligger verdiforringelse av en finansiell eiendel legges det vekt på hvorvidt utsteder/debitor har vesentlige finansielle vanskeligheter og om det foreligger kontraktsbrudd, herunder mislighold. Det vurderes om det er sannsynlig at skyldner går konkurs, hvorvidt det finnes et aktivt marked for eiendelen på grunn av finansielle vanskeligheter, eller om det observeres målbar nedgang i forventet kontantstrøm fra en gruppe finansielle eiendeler. Vurderingen baseres utelukkende på historiske forhold, fremtidige hendelser vurderes ikke uansett grad av sannsynlighet.

Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall foretas det nedskrivning. Nedskrivningen beregnes ved å sammenligne ny, forventet kontantstrøm med opprinnelig kontantstrøm diskontert med hhv. Opprinnelig effektiv rente (eiendeler med fast rente) eller med effektiv rente på måletidspunktet (eiendeler med flytende rente). Nedskrivningen reduserer eiendelens balanseførte verdi og innregnes i resultatregnskapet under regnskapslinjen” Netto avkastning fra finansielle eiendeler”.

Tapsvurdering og tapsnedskrivning foretas kvartalsvis på individuelle utlån. Låneengasjement med ubetalte terminer eldre enn 90 dager eller kreditter med overtrekk eldre enn 90 dager gjennomgås på balansedagen. I tillegg foretas det en løpende vurdering av andre låneengasjementer hvor det foreligger objektive bevis for verdifall.

Utlån vurderes også gruppevis. Dersom det foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall foretas det en nedskrivning.

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet presenteres i balansen enten som” Utlån kommuner, bedrifter og personkunder til virkelig verdi over resultat”,” Gjeldsinstrumenter til virkelig verdi over resultat” eller” Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi over resultat”. Renteinntekter og aksjeutbytte inkluderes i linjen” Netto avkastning fra finansielle eiendeler”. For bankvirksomheten inngår renteinntektene i linjen” Netto renteinntekter bank”. Øvrige verdiendringer inngår i linjen” Netto avkastning fra finansielle eiendeler”.

Utlån og fordringer til amortisert kost presenteres i balansen enten som” Gjeldsinstrumenter klassifisert som lån og fordringer”,” Utlån til kommuner, bedrifter og personkunder til amortisert kost”,” Fordringer” eller” Kontanter og bankinnskudd”. Renteinntekter inkluderes i linjen” Netto avkastning fra finansielle eiendeler”. For bankvirksomheten inngår renteinntektene i linjen” Netto renteinntekt bank”. Verdiendringer som kan knyttes til objektive indikasjoner på verdifall samt valutaendringer inngår i linjen” Netto avkastning fra finansielle eiendeler”

Finansielle eiendeler som holdes til forfall består av obligasjoner notert i et aktivt marked og presenteres i balansen som” Gjeldsinstrumenter som holdes til forfall”. Renteinntekter etter effektiv rente metoden inkluderes i linjen” Netto avkastning fra finansielle eiendeler”. Verdiendringer som kan knyttes til objektive indikasjoner på verdifall, samt urealiserte valutaendringer inngår i linjen” Netto avkastning fra finansielle eiendeler”.

Gjeld til og innskudd fra kunder bokføres til virkelig verdi i balansen når innskuddet blir registrert som overført til kundens konto. I etterfølgende perioder regnskapsføres gjeld til- og innskudd fra kunder med flytende rente til amortisert kost etter effektiv rentemetode. Rentekostnadene inngår i linjen” Netto renteinntekter bank”.

Ansvarlige lån regnskapsføres til virkelig verdi ved opptak justert for oppkjøpskostnader. Ved påfølgende måling regnskapsføres ansvarlig lån til amortisert kost med bruk av effektiv rentemetode. Metoden benyttes for å tilordne rentekostnadene over en relevant periode, og posteres over resultatet på linjen” Rentekostnad og verdiendring ansvarlige lån og fondsobligasjonslån». Ansvarlig lån i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner på balansedagen. Verdiendring som følge av valutaendringen posteres over resultatet, og inngår i linjen” Rentekostnad og verdiendring ansvarlige lån og fondsobligasjonslån”.

Fondsobligasjonslån regnskapsføres til pålydende på utstedelsestidspunktet, og vurderes deretter til amortisert kost. På fondsobligasjonslån som er sikret mot valuta – og renteendringer (virkelig verdisikring), justeres bokført verdi med verdiendring i sikret risiko. Verdiendringen føres over resultatet på linjen” Rentekostnad og verdiendring ansvarlige lån og fondsobligasjonslån”.

Utstedte obligasjonslån med fortrinnsrett regnskapsføres første gang til virkelig verdi ved opptak justert for oppkjøpskostnader, det vil si pålydende justert for eventuell over-/underkurs ved utstedelse.

Ved etterfølgende måling er obligasjonslånene vurdert til amortisert kost etter effektiv rentemetode. Rentekostnadene inngår i linjen” Netto renteinntekt bank” i resultatregnskapet.

Utstedte obligasjonslån med fast rente regnskapsføres etter reglene om virkelig verdisikring i den grad disse er sikret mot endring i rentenivået.

Gjeld til kredittinstitusjoner balanseføres til markedsverdi ved anskaffelse. Ved etterfølgende måling benyttes virkelig verdi da dette eliminerer eller reduserer regnskapsmessig inkonsistens. Rentekostnadene inngår i linjen” Netto renteinntekt bank” mens øvrige verdiendringer inngår i linjen «Netto verdiendring på finansielle instrumenter” i resultatregnskapet.

Norges Bank har i 2020 med bakgrunn i de økonomiske negative konsekvensene av pandemien utstedt ekstraordinære F- lån til bankene. Bank virksomheten i konsernet har benyttet seg av å ta opp F-lån fra Norges Bank i 2020. Disse lånene har fastsatt løpetid og skal ikke tilbakebetales før forfallsdato på lånet. Lånene ligger i finansregnskapet regnskapsført på linjen «gjeld til kredittinstitusjoner».

Minoritetseier i de konsoliderte verdpapirfonden kan kreve utløsning av sine eierandeler, og som følge av dette er minoritetens andel av fondene klassifisert som en gjeld på regnskapslinjen « Andelseieres interesser i konsoliderte verdipapirfond». Minoritetens andel av verdiendringer i verdipapirfondene posteres over resultatet, og inngår i linjen « Andelseieres verdiendring i konsoliderte verdipapirfond».

Finansielle derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunktet avtalen inngås. Ved etterfølgende måling regnskapsføres derivatene til virkelig verdi og presenteres som en eiendel dersom verdien er positiv og som en forpliktelse dersom verdien er negativ.  Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et regnskapsmessig sikringsinstrument, og i hvilken type regnskapsmessig sikring derivatet inngår.

For derivater som ikke inngår i regnskapsmessig sikringsforhold, resultatføres gevinster og tap løpende på linjen for” Netto verdiendring på finansielle instrumenter”. Disse inngår i kategorien finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat.

Konsernet har i to tilfeller benyttet seg av regnskapsmessig sikring (sikringsbokføring). I ett tilfelle er sikringsbokføring benyttet ved sikring av utstedt fondsobligasjon (sikringsobjekt) mot verdiendringer som følge av endringer i rente- og valutakurs (virkelig verdisikring). Sikringsinstrumentet er en kombinert rente- og valutaswap. Sikringsforholdet er dokumentert og sikringens effektivitet måles løpende Det andre tilfellet er virkelig verdi sikring av fastrente utlån. Sikringsforholdet er dokumentert og effektiviteten måles løpende.

Endring i virkelig verdi på sikringsinstrumentet er innregnet i resultatregnskapet på linjen” Realiserte og urealiserte gevinster og tap på finansielle instrumenter”. Verdiendringer på sikringsobjektet som kan henføres til den sikrede risikoen, er regnskapsført som en korreksjon av sikringsobjektets balanseførte verdi og innregnet i resultatet på linjen for” Netto kostnader ansvarlige lån og fondsobligasjonslån” og” Netto renteinntekter bank”. I de tilfeller hvor et verdipapir har innebygde derivater som ikke er skilt ut, vil derivatets verdi inngå i papirets verdi som helhet.

Konsernets morselskap er et gjensidig selskap eid av sine kunder. I KLP er kundene (medlemmene) forpliktet til å innbetale egenkapitaltilskudd ved etablering av kundeforhold (tilflytting). I tillegg belastes medlemmene årlige tilskudd etter vurdering av behov. Styret kan videre beslutte at medlemmene skal innbetale egenkapitaltilskudd i andre tilfeller, dersom dette er nødvendig for å gi KLP tilfredsstillende soliditet. Egenkapitaltilskudd fastsettes i forhold til medlemmets relative størrelse målt i premiereserve, og beregnes særskilt for den enkelte fellesordning.

Egenkapitaltilskuddet kan benyttes til dekning av tap eller underskudd ved løpende drift. Egenkapitaltilskudd kan bare tilbakebetales i forbindelse med flytting av kundeforholdet fra foretaket og forutsetter blant annet godkjennelse av styret og forhåndssamtykke fra Finanstilsynet. Gjenstand for eventuell tilbakebetaling er en andel av det faktiske oppsamlede egenkapitaltilskuddet på opphørstidspunktet, beregnet i henhold til medlemmets andel av foretakets samlede premiereserve.

Utdeling av avkastning på egenkapitaltilskuddet avhenger av foretakets resultater.

Egenkapitaltilskuddet er ikke omsettelig.

Konsernets opptjente egenkapital består av risikoutjevningsfond, revalueringsfond og øvrig opptjent egenkapital.

Alminnelige selskapsrettslige regler gjelder så langt de passer for eventuell utdeling eller bruk av annen opptjent egenkapital. Forsikringsvirksomhetslovens regler gjelder for eventuell bruk av risikoutjevningsfond.

Premieinntekter inntektsføres med det beløp som forfaller i regnskapsåret. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning mot uopptjent premie. Årets tilflyttede reserver føres over resultatregnskapet, og inngår i premieinntektene. Andel av periodens brutto premieinntekt som tilfaller reassurandør i forbindelse med gjenforsikring går til fradrag i brutto premieinntekt.

Renteinntekter og rentekostnader tilknyttet alle rentebærende finansielle instrumenter vurderes til amortisert kost og inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Etableringsgebyr ved utlån inngår i amortiseringen, og inntektsføres over lånets forventede løpetid.

For rentebærende finansielle investeringer som måles til virkelig verdi, klassifiseres renteinntekten som” Netto avkastning fra finansielle eiendeler”. For bankvirksomheten inngår renteinntektene i linjen” Netto renteinntekter bank”, mens øvrige verdiendringer klassifiseres som” Realiserte og urealiserte gevinster og tap på finansielle eiendeler.

Inntekter fra utleie av fast eiendom inntektsføres lineært over leiekontraktens løpetid. Inntekten inngår i linjen” Netto inntekter fra investeringseiendommer”. Honorar for kapitalforvaltning inntektsføres i henhold til utført forvaltning for perioden frem til balansedagen. Inntekten inngår i linjen” Andre inntekter”. Øvrige tjenester inntektsføres lineært over kontraktsperioden.

Konsernet tilbyr produkter til sine kunder innen følgende bransjer:

1. Kollektiv pensjon
2. Gruppeliv
3. Skadeforsikring.

Fra 1. januar 2020 vil all fremtidig opptjening av alderspensjon for medlemmer født 1963 eller senere skje gjennom en påslagsordning hvor alle år i arbeid gir pensjonsopptjening, på tilsvarende måte som i folketrygden. For disse alderskullene innføres det fra samme dato fleksible regler for uttak av alderspensjon og rett til å kombinere arbeid med utbetaling av pensjon uten inntektsavkorting. Pensjonen som opptjenes fra påslagsordningen reguleres før uttak av pensjon i takt med endringen i grunnbeløpet. Dette er også i tråd med regelverket i folketrygden. Påslagsordningen er også en ytelsesbasert pensjonsordning, premier og avsetninger vil foretas basert på et uendret beregningsgrunnlaget.

For alderskullene født før 1963 videreføres bruttoordningen som er basert på lineær opptjening. Dette innebærer at den enkeltes opptjente ytelser til enhver tid utgjør den forholdsmessige del av de ytelser vedkommende vil ha rett til ved fortsatt tjeneste til pensjonsalder. Den forholdsmessige del fremkommer som forholdet mellom den tjenestetid vedkommende allerede har opptjent og den samlede tjenestetid vedkommende vil oppnå ved fortsatt tjeneste til pensjonsalder, dog slik at sistnevnte størrelse ikke kan overstige 40 år ved beregningen av den forholdsmessige del.

Ordningenes ytelser fastsettes etter gjeldende regler for offentlig tjenestepensjon som blant annet innbefatter samordning med folketrygdens ytelser for alderspensjonen for å sikre et definert brutto pensjonsnivå.

Regulering av løpende pensjoner og opptjente pensjonsrettigheter finansieres i sin helhet ved en særskilt reguleringspremie. En del offentlige særtrekk er ikke forhåndsfinansiert og finansieres ved engangspremier ved oppstart og eventuelt senere endringer av pensjonen (bruttogaranti).

Premiereserve i pensjonsordningene er fastsatt som netto engangspremie for de opptjente alders-, uføre- og etterlattepensjoner. I tillegg er det avsatt administrasjonsreserve ut fra konsernets faktiske omkostninger til utbetaling av pensjon.

I premiereserven inngår også avsetninger for inntrufne, ennå ikke oppgjorte forsikringstilfeller, herunder karensavsetning for uførerisiko.

De forsikringstekniske avsetninger i gruppelivsforsikring er basert på risikoteoretiske metoder. Erstatningsreserven inkluderer avsetninger til de forventede utbetalinger til inntrufne, ennå ikke oppgjorte forsikringstilfeller, uavhengig av om disse er rapportert eller ikke.

Forsikringskontrakter som dekker kundenes arbeidstagere for yrkesskader som faller inn under yrksesskadeloven og hovedtariffavtalen. I tillegg tegnes forsikringskontrakter som dekker arbeidstagerne for ulykke i fritiden.

Forsikringskontrakter som dekker kunden for ulykker i fritiden, herunder også skoleelever i skoletiden.

Forsikringskontrakter som dekker skade på kundenes eiendommer og eventuelle verditap som påføres kunden ved skade eller tap av eiendommen. Produktet inkluderer også en obligatorisk naturskadedekning. Risikoen for foretaket reduseres gjennom tegning av reassuransekontrakter som dekker erstatninger over gitte beløp per skade.

Forsikringskontrakter som dekker skade oppstått ved bruk av kundenes motorvogner. Risikoen for foretaket reduseres gjennom tegning av reassuransekontrakter som dekker erstatninger over gitte beløp pr. skade.

Forsikringskontrakter som dekker skade påført tredjeperson som en følge av kundenes virksomhet. Dekningen gjelder både for tingskader og personskader.

Forsikringskontrakter som dekker kundene for skader og tap oppstått på reiser.

Forsikringskontrakter som dekker utgifter ved ulykker eller alvorlig sykdom samt inntektsbortfall (uførepensjon).

Forsikringskontrakter som dekker kunden for dødsfall og uførhet.

Risikoen for konsernet reduseres gjennom tegning av reassuransekontrakter som dekker erstatninger over gitte beløp per skade i alle bransjer nevnt over med unntak for gruppeliv. Konsernet skal til enhver tid ha forsikringstekniske avsetninger som gir full dekning av det forsikringstekniske ansvar og annen risiko avledet av forsikringsvirksomheten. Konsernets avsetninger skal i alle tilfeller til enhver tid oppfylle de minstekrav til avsetninger som følger av forskrifter og lover.

I det følgende omtales konsernets vesentligste forsikringsfond.

Premiereserven utgjør den forsikringstekniske kontantverdien av pensjonsrettigheter som er opptjent på beregningstidspunktet. Premiereserven inkluderer også administrasjonsreserve etter konsernets beregningsgrunnlag, samt avsetninger for inntrufne, ennå ikke oppgjorte forsikringstilfeller, herunder karensavsetning for uførerisiko.

Tilleggsavsetninger føres i resultatregnskapet under linjen «Til(-) / fra(+) tilleggsavsetning og bufferavsetning i livsforsikring» som pliktige avsetninger. Tilleggsavsetningene er fordelt til kundene med betinget virkning og kan anvendes til dekning av eventuelt avkastningsunderskudd. Eventuell negativ avkastning kan ikke dekkes av tilleggsavsetninger.

Premiefond inneholder forskuddsbetalte premier og eventuelle overskuddsmidler som fordeles til den enkelte kundes premiefondskonto. Premiefondsmidler kan benyttes til dekning av fremtidige premier.

Kursreguleringsfondet er definert i norsk forsikringslovgivning, og det er knyttet til kollektivporteføljen i livsforsikring.

Kursreguleringsfondet består av netto urealiserte gevinster tilknyttet finansielle omløpsmidler. Dersom netto kursreserver er negative, settes kursreguleringsfondet til null. Endringer i kursreguleringsfondet føres over resultatregnskapet.

Urealisert kursreserve tilknyttet finansielle omløpsmidler i utenlandsk valuta som kan tilskrives valutakursendringer avsettes ikke til kursreguleringsfond dersom investeringen er sikret mot valutakursendringer. Valutakursendring tilknyttet sikringsinstrumentet avsettes således heller ikke til kursreguleringsfond, men føres direkte over resultatet.

For de offentlige tjenestepensjonsordningene skjer all ny opptjening på grunnlagsrente 2,0 prosent. Opptjening forut for 1.12.2012 ble gjort på grunnlagsrente 3,0 prosent. Total gjennomsnittlig avkastningsgaranti i bransjen kollektiv pensjon offentlig utgjorde ved utgangen av 2020 2,36 prosent.

Pristariffene for uførerisiko er fastsatt basert på erfaringer i konsernets egen bestand.

Pristariffene for dødelighet er lik beregningsgrunnlaget K2013 med sikkerhetsmarginer i henhold til den minstestandard Finanstilsynet har fastsatt. For Pensjonsordningen for sykepleiere og Fellesordningen for sykehusleger benyttes et noe sterkere grunnlag.

Avkastningsresultat oppstår på forsikringskontrakter med avkastningsgaranti. Avkastningsresultatet består av faktisk oppnådd avkastning fratrukket garantert avkastning (grunnlagsrente). Positivt avkastningsresultat tilfaller kunden, mens negativt avkastningsresultat må dekkes inn fra kundens tilleggsavsetninger og/eller fra egenkapitalen. Foretaket fakturerer et særskilt premieelement (rentegarantipremie) for å innestå avkastningsgarantien. Dette premieelementet inngår i resultat til foretak/konsern.

Risikoresultatet er et uttrykk for forskjellen mellom dødelighet og uførhet i den forsikrede bestanden i perioden i forhold til det som er forutsatt i foretakets pristariff. Et positivt risikoresultat tilbakeføres til kundene, men det er anledning til å holde tilbake inntil halvparten av et positivt risikoresultat (for ytelsespensjonsordningene) i risikoutjevningsfond. Risikoutjevningsfondet kan kun benyttes til å dekke inn senere underskudd på risikoresultat. Risikoutjevningsfondet kan maksimalt utgjøre 150 prosent av årets risikopremie.

Et negativt risikoresultat må dekkes av risikoutjevningsfond eller egenkapitalen.

Administrasjonsresultat beregnes som inntekter fra administrasjonspremie fratrukket foretakets faktiske omkostninger. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet foretaket.

• Gjeldende betingelser, kontraktsutløp og antatt markedsleie
• Ledige arealer med antatt markedsleie
• Parkeringsinntekter, parkeringsareal og antall plasser
• Antatt årlig inflasjon
• Årlig leieregulering i prosent av inflasjon
• Generell ledighet
• Normale årlige driftskostnader
• Normale årlige felleskostnader per. M²
• Oppgraderingskostnader per. M² ved nyutleie
• Evtentuelt ytterligere oppgraderingskostnader (år og beløp)
• Antall måneder ledighet ved hvert kontraktsutløp
• Antatt sluttverdi år 20
• Nominelt avkastningskrav

Som en del av verdivurderingen utføres også yieldbetraktninger for den enkelte eiendom og for totalporteføljen. I tillegg til verdsettelse ved bruk av KLP Eiendoms verdivurderingsmodell innhentes eksterne verdivurderinger for et utvalg av eiendommene. Disse benyttes for å fastsette egne beregningsparametere og for å kvalitetssikre de interne verdivurderingene.

Mindre endringer i avkastningskravet vil gi relativt store utslag i eiendomsverdiene og det antas i tillegg at vesentlige endringer i” Antatt markedsleie” også vil påvirke regnskapstallene i størst grad.

Sensitivitetsanalysen nedenfor viser hvordan verdien av en av konsernets sentralt beliggende kontoreiendommer i Oslo endrer seg ved visse endringer i sentrale parametere i konsernets verdsettelsesmodell. Analysen viser endring i verdi (angitt som prosentvis endring) for gitt endring i en parameter under forutsetning av at alle andre parametere holdes uendret. I realiteten vil det være slik at det er innbyrdes sammenheng mellom flere variabler, slik at en endring i en parameter vil medføre endring i en eller flere andre parametere.  Oppgitte sensitivitetstall fanger ikke opp slike sammenhenger mot andre variabler, og er kun vist for illustrative formål. Virkningene av endringer i parametere vil variere noe fra eiendom til eiendom.

I analysen forstås avkastningskravet som den rente som benyttes ved neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer i modellen. Markedsleie forstås som forventet leie ved reforhandling av eksisterende kontrakter eller ved skifte av leietager. Exityield forstås som den yielden som benyttes til å beregne sluttverdi ved verdivurderingsmodellens siste analyseperiode (år 20).

Covid 19 pandemien har gjennom året skapt stor usikkerhet i markedet for næringseiendom. Usikkerhetene har vært representert blant annet ved tilgang av fremmedkapital, fallende renter, endrede innlåns- og utlånkostnader for banker, tilgang på egenkapital, endret investoradferd med videre. I tillegg har pandemien ført med seg stor usikkerhet i leiemarkedet, endringer i leietagers likviditet, kortsiktige betalingsevne, arealbehov med videre. Mange av disse faktorene har trukket i hver sin retning, og den umiddelbare effekten har vært at risikopåslaget har trendet ut for flere av eiendomskategoriene på en slik måte at det fallende rentebildet ikke har blitt synlig i verdsettelser og faktiske gjennomførte transaksjoner.

Det er vanskelig å kunne trekke konklusjoner om markedet i generelle termer grunnet utilstrekkelig empirisk grunnlag, og det er konsernets oppfatning at enkelte eiendomskategorier innenfor handel og kjøpesenter er i en historisk krevende situasjon hva gjelder reel kontantstrøm på kort- og mellomlang sikt. Det understrekes at de verdsettelsene som er gjort oppleves å være på et høyt usikkerhetsnivå.

De forsikringsmessige avsetningene er satt til et forventningsrett nivå med tillegg av sikkerhetsmarginer. Innenfor kollektiv pensjon kan KLP tilføre inntil halvparten av et års positive risikoresultat til risikoutjevningsfond. Dette fondet kan benyttes til å møte uventede svingninger i risikoresultatet.

For uførerisiko i bransjen kollektiv pensjon benyttes forutsetninger basert på KLPs uføreerfaringer. For de øvrige risikoelementer innenfor kollektiv pensjon benyttes forutsetningene fra beregningsgrunnlaget K2013 i henhold til minimumsgrunnlaget fastsatt av Finanstilsynet i 2013. For menn benytter KLP egne levealdersforutsetninger som antar en sterkere levealdersforbedring enn K2013. I pensjonsordningen for sykepleiere anvendes det samme formelverk og de samme parametere, men med en styrket sikkerhetsmargin på grunn av signifikant lenger levetid i disse ordningene. For Pensjonsordningen for sykehusleger anvendes K2013 med en styrket sikkerhetsmargin for begge kjønn.

Vi befinner oss for tiden i en særskilt situasjon knyttet til korona. Foreløpig er det ingen overdødelighet i befolkningen som følge av pandemien. Dersom pandemien fører til vedvarende økt dødelighet, vil dette gi høyere risikoresultat. Samtidig er det forhold rundt pandemisituasjonen som vil kunne påvirke uttak av uførepensjon i 2021 og de nærmeste årene, som for eksempel:

• Permitteringer og nedgangstider
• Hjemmekontor (fysisk og psykisk)
• Ekstraarbeid i helseforetakene
• Manglende kapasitet på helsearbeidere generelt
• Ettervirkninger av sykdom

Utviklingen i konsernets forsikringsrisiko følges løpende. Risikoresultat og fremtidige forventninger til utviklingen i forsikret risiko er basert på observasjoner fra bestanden og prognoser fra SSB. Disse danner et grunnlag for prising av risikoelementet i premien.

I bransjen kollektiv pensjon offentlig har konsernet en stor bestand som gir høy grad av forutsigbarhet og stabilitet i tariffene. Normalt vil de derfor ligge fast i flere år av gangen.

I skadeforsikringsvirksomheten er det utarbeidet retningslinjer for hvilke typer risiko virksomheten aksepterer i sin portefølje. I utgangspunktet aksepteres risikoer fra kunder som ligger innenfor foretakets primære målgrupper så sant forsikringsomfanget ligger innenfor de produktene foretaket ordinært tilbyr. Premie differensieres ut fra den enkelte kundes risiko. Ved grensetilfeller følges særskilte beslutningsrutiner før risiko kan overtas.

Slik forsikringskontraktene er fastsatt er løpende risiko generelt innenfor rammen av konsernets risikobærende evne. Kollektiv pensjon offentlig har kun produkter uten mulighet for valg av forsikringsdekningsomfang for den enkelte forsikrede. Ut fra denne begrensningen, selskapets størrelse og derav følgende store risikobærende evne, er den samlede vurderingen at behovet for å ha reassuranse er liten. Det er ingen reassuransedekning på kollektiv pensjon i KLP i dag

Foretaket reduserer sin forsikringsrisiko, herunder konsentrasjonsrisiko, ved reassuranseavdekninger som begrenser foretakets egenregning per skade. Det er fastsatt retningslinjer for å minimere motpartsrisikoen i reassuransekontraktene i skadeforsikring. Blant annet er det satt maksimalgrenser for den enkelte reassurandør, og det er definert et minimumsnivå på reassurandørenes kredittrating.

Effekten av en umiddelbar 20 prosent økning i uførehyppighet ville med dagens bestand innebære en negativ effekt på 345 millioner kroner på årets risikoresultat. Effekten på premiereserven ved en tilsvarende permanent endring i uførehyppighet vil være en økning på 703 millioner kroner.

En umiddelbar 10 prosent reduksjon i dødeligheten ville med dagens bestand innebære en negativ effekt på 228 millioner kroner på årets risikoresultat. Effekten på premiereserven ved en tilsvarende permanent endring i dødelighet vil være en økning på 10 070 millioner kroner.

Konsernets store bestand innen kollektiv offentlig pensjon bidrar til å stabilisere forsikringsrisikoen og erstatningsanslagene. Avvik relateres i all hovedsak til ikke forsikringsbare størrelser som ikke påvirker resultatet.

I tabellen under vises resultateffekten ved 1 prosent endring i kostnader, premienivå, skadeutbetalinger og erstatningsavsetning:

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke har tilstrekkelig likviditet til å dekke kortsiktig gjeld, ikke innkalte restforpliktelser som måtte komme til forfall og løpende drift uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres. Likviditetsstrategien inneholder ulike krav og rammer for å etterleve den ønskede likviditetsrisikoprofilen. I tillegg omhandles ansvarsforhold og beredskapsplan. Likviditetsstrategien operasjonaliseres på administrativt nivå, og likviditeten forvaltes internt etter mandater.

Ikke innkalt restforpliktelse på 27 659 millioner kroner består i hovedsak av kommiterte, ikke innbetalte beløp rettet mot private equity, ubenyttet kreditt og godkjente lånetilsagn som ikke er utbetalt. Summen er nærmere spesifisert i note 35 betingede forpliktelser. Avtalene regulerer mellom annet krav om solvens for at trekket kan godkjennes for utbetaling.

Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i markedspriser på ulike aktiva som aksjer, obligasjoner, eiendom og andre verdipapirer. Markedsrisikoen avhenger både av hvor stor eksponering en har i de ulike aktiva og av volatiliteten i markedsprisene. Utviklingen i norske og internasjonale verdipapirmarkeder har generelt stor betydning for konsernets resultater.

Risiko for fall i verdien på ulike aktiva er den største finansielle risikoen på kort sikt. Av risikoen på aktivasiden er aksjeeksponeringen den største finansielle risikofaktoren, men også markedsrisiko knyttet til rente, kreditt (spread) og eiendom har et betydelig tapspotensial. Konsernets renterisiko knyttet til et vedvarende lavt rentenivå er imidlertid begrenset. Slik regelverket er utformet i dag påvirkes ikke forsikringstekniske avsetninger av endringer i markedsrenten. Ved overgang til markedsverdi på forpliktelsene, vil årlig prising av rentegarantien innebære at kundene bærer risikoen for at rentenivået blir liggende lavere enn grunnlagsrenten. Ettersom konsernet hovedsakelig tilbyr pensjonsordninger til offentlig sektor, vil konsernet prise rentegarantien helt til den forsikrede dør, noe som innebærer at avkastningsrisikoen som oppstår fra forsikringsforpliktelsene er begrenset.

Konsernet valutasikrer hoveddelen av internasjonal eksponering. Økonomisk sikring av valutaeksponeringen gjøres gjennom derivater. Som hovedregel er alle konsernets renteinvesteringer og eiendomsinvesteringer i fremmed valuta sikret tilbake til norske kroner. For aksjeinvesteringer i fremmed valuta har sikringsgraden i 2020, med unntak av ved valutauroen i mars måned, ligget rundt 60 prosent med tillatte svingninger mellom 50 og 70 prosent.

Alle aksje- og renteeksponeringer er inkludert i et risikomålingssystem som muliggjør simulering og overvåkning av aksje- og renterisiko på tvers av porteføljer. Aktiv risiko styres gjennom fastsatte rammer i forhold til porteføljens referanseindeks. 

For å redusere risikoen for negative resultater fra kapitalforvaltningen benytter konsernet handlingsregler i kundeporteføljene for daglig styring av markedsrisikoen. Dette innebærer at en tilpasser risikoen i porteføljen i tråd med risikobærende evne. Handlingsregler gir en avkastningsprofil som passer med det overordnede målet om å beskytte egenkapitalen, samt å bevare risikokapasitet over tid. I tillegg har konsernet en høy andel anleggsobligasjoner og utlån med fastrente som bidrar til stabilitet i avkastningen.

Derivater kan benyttes i styring av markedsrisiko for kostnads- og tidseffektiv implementering av risikoendring, samt valutasikring.

Via livselskapet utgjør aksjerisikoen den klart største markedsrisikoen i konsernet. Målt ved stresstester utgjør denne i overkant av 50 prosent. Resten av markedsrisikoen fordeler seg jevnt på eiendomsrisiko, rente- og kredittrisiko. Tar man hensyn til at store deler av rente- og kreditteksponeringen føres til amortisert kost, endres det relative bilde for markedsrisikoen. Aksje og eiendomsrisikoen utgjør da mer enn 80 prosent av den totale markedsrisikoen

I forbindelse med konsernets egenvurdering av risiko, solvens (ORSA) og kapitalplan er det også i år utført flere scenarioanalyser og prognoser for kapitaldekning. Analyser viser at konsernet vil være godt kapitalisert gjennom hele prognoseperioden (2025). I scenarioer med bortfall av kursreserver er det antatt at man i henhold til handlingsregelen vil redusere allokering til aksjer i kollektivporteføljen. Disse scenarier vises også hvordan den supplerende kapitalen kan komme til nytte i en situasjon med svake buffere slik at kapitaldekningen ikke faller under målsettingen på 150 prosent.

Det europeiske soliditetsregelverket for forsikringsforetak, Solvens II, har som hovedformål å beskytte og ivareta forsikringskundenes interesser. KLP foretar kvartalsvis solvensberegninger i henhold til bestemmelsene i soliditetsregelverket.

I henhold til standard beregningsmetode i Solvens II har konsernet en solvenskapitaldekning på 264 prosent, som er noe høyere enn ved utgangen av 2019 da solvenskapitaldekningen var på 253 prosent. Solvenskapitaldekningen ligger godt over konsernets målsetning på 150 prosent. Myndighetens minimumskrav er 100 prosent.

Det er utført flere sensitivitetsanalyser knyttet til solvenskapitaldekningen. Det er beregnet at solvenskapitaldekningen øker med 10 prosentpoeng dersom renten stiger med 50 basispunkter, og at solvenskapitaldekningen faller med 10 prosentpoeng dersom renten faller med 50 basispunkter. Dette må sies å være lavt, i hvert fall i forhold til det man ser på privat tjenestepensjon, og skyldes i hovedsak at man i OfTP unngår problemet med fripoliser. Et fall i aksjemarkedet på 25 prosent reduserer solvenskapitaldekningen med noe over 50 prosentpoeng når handlingsregelen hensyntas. Dette er betydelig fall, men nivået på solvenskapitaldekningen vil likevel være over nivået hvor tiltak skal vurderes.

Tidligere beregninger har vist at med de sikkerhetsmarginer som ligger i selskapets tariffer og med dagens nivå på risikoutjevningsfondet er solvenskapitaldekningen lite følsom for endringer i opplevelses- og uførerisiko.

Det er lagt vekt på at kreditteksponeringen er diversifisert for å unngå konsentrasjon av kredittrisiko mot enkelte debitorer. For å overvåke kredittrisiko i utlånene og investeringene er det nedsatt en egen kredittkomite som møtes på jevnlig basis. Grensene for kredittrisiko mot den enkelte debitor fastsettes av komiteen. Endringer i debitors kredittvurdering overvåkes og følges opp.

Konsernet har god balanse mellom norske og internasjonale obligasjoner, og har en portefølje av utelukkende gode kreditter. Av konsernets samlede kreditteksponering er 40 prosent plassert i utstedere med rating AA- eller bedre. Konsernet har en egen internasjonal statsobligasjonsportefølje og innslaget av statsobligasjoner er også betydelig i den norske obligasjonsporteføljen.

Konsernet har en utlånsportefølje av høy kvalitet, med begrenset kredittrisiko og historisk svært lave tap. Konsernet yter hovedsakelig lån med pant i bolig med en belåningsgrad under 80 prosent, lån til kommuner og lån med kommunale garantier. Utlån sikret med pant i bolig utgjør 21,1 milliarder kroner. Verdien av pantene utgjør en større verdi enn utlånene siden en stor del av pantene er etablert tilbake i tid, og prisstigningen på boliger de siste årene har vært betydelig.