Årsrapport 2020KLP

Finansinntektene tilknyttet forvaltning av pensjonsmidlene i kollektivporteføljen utgjør 24,2 milliarder kroner (44,1), tilsvarende en avkastning på 4,2 prosent. Kursreservene er gjennom året redusert fra 55,8 milliarder til 55,1 milliarder. Avkastningsresultatet utgjør således 12,6 milliarder kroner (10,6).

KLP har et mål om å levere langsiktig, konkurransedyktig avkastning i kundeporteføljene, og stabil avkastning i selskapsporteføljen. Dette oppnås ved å spre oppsparte midler på ulike investeringstyper og geografiske områder.

Investeringene i kollektivporteføljen er fordelt mellom de ulike kategorier finansielle eiendeler slik det fremgår av tabellen under:

Det var kun utlån og investeringene i likviditet/pengemarked som ikke oppnådde en avkastning over avkastningsgarantien på 2,4 prosent. Verdijustert avkastning inkludert verdipapirer holdt til forfall ble 5,5 prosent, godt over den garanterte avkastningen.

Risikoresultatet er et uttrykk for hvordan utviklingen av dødelighet og uførhet i forsikrings-standen har vært sammenlignet med forventningene som er lagt til grunn ved den årlige premiefastsettelsen.

For året viser uføreresultatet et overskudd på 646 millioner kroner. Resultat knyttet til langt liv/opplevelsesrisiko økte med 7 millioner kroner til 454 millioner kroner, mens resultat knyttet til død/etterlatte økte med 63 millioner kroner til 101 millioner kroner.

Det er ikke avsatt noe ekstra til uføreavsetninger som følge av koronapandemien.

Det positive risikoresultatet er imidlertid - sammen med ekstraordinært risikoresultat knyttet til endrede dødelighetsforutsetninger for 2018, 2019 og 2020 (SSB) og ny uføretariff - benyttet til å finansiere behov for reserveøkning som følge av økt levealder på menn, samt reduksjon av grunnlagsrenten. Dermed blir risikoresultatet i sum negativt med 395 millioner kroner. Underskuddet kommer som følge av at pensjonsordningen for lukkede avtaler ikke har tilstrekkelig overskudd til å dekke reservebehovet. I tillegg påløper et underskudd fra gruppelivsordningene på 3 millioner kroner, slik at årets risikoresultat blir minus 398 millioner kroner.

KLP oppnådde et administrasjonsresultat på 171 millioner kroner i 2020, en reduksjon på 76 millioner kroner fra foregående år. Nedgangen skyldes i hovedsak redusert bidrag fra administrasjonsreserven.

KLP har stordriftsfordeler som følge av sin høye markedsandel innen offentlig tjenestepensjon, og kan dermed fortsette å gi god service til konkurransedyktige priser.

Selskapsporteføljen, som er plassert i obligasjoner, eiendom, eierskap i datterforetak og andre strategiske aksjeinvesteringer, oppnådde i 2020 en avkastning på 3,1 prosent (4,3). God avkastning på eiendomsinvesteringene og anleggsobligasjoner forklarer i hovedsak den gode avkastningen.

Tilbakekjøp av ansvarlig lån og salg av KLP Bedriftspensjon AS under bokført verdi ga et engangstap i 2020, men vil vesentlig bedre fremtidige resultater i selskapsporteføljen.

Årets kunderesultat endte på 12,4 milliarder kroner. Dette disponeres til kundenes premiefond og tilleggsavsetninger. Styret er tilfreds med at resultatet gir rom for å styrke tilleggsavsetninger med over 8 milliarder kroner i tillegg til en overføring til premiefond som indirekte vil finansiere godt over nivå på planlagt innbetaling av egenkapitaltilskudd til KLP i 2021. Renten er fortsatt på et lavt nivå sammenlignet med den avgitte rentegarantien, og styrking av tilleggsavsetninger, samt de høye kursreservene, sikrer god og langsiktig forvaltning av pensjonsmidlene.

Årets totalresultat på 1 021 millioner kroner disponeres med 611 millioner kroner til egenkapitaltilskudd, 546 millioner kroner til annen opptjent egenkapital mens 136 millioner kroner overføres fra risikoutjevningsfond.

Styret i KLP anser at resultatregnskapet og balansen for 2020 med noter, kontantstrøm-oppstilling og oppstilling over endringer i egenkapital, gir god informasjon om driften gjennom året og foretakets økonomiske stilling ved utgangen av året. Regnskapet er avlagt i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Styret vurderer risikoen ved foretakets virksomhet som forsvarlig. Selskapsregnskapet for KLP er avlagt etter årsregnskapsforskriften for livforsikringsforetak. Konsernregnskapet er avlagt i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS/IAS) som er godkjent for bruk i EU/EØS.

KLP Bedriftspensjon AS er solgt til DNB Livsforsikring AS. Fra årsskiftet ble offentlig tjenestepensjon endret. Dermed har KLP Bedriftspensjon fått mindre strategisk betydning for KLP, samtidig som markedet innenfor privat tjenestepensjon er også i endring. Aksjene ble overdratt 22. september. I en overgangsperiode etter salget har KLP levert enkelte tjenester til foretaket for å trygge en sømløs overgang for kundene til en ny eier. Det leveres fortsatt enkelte tjenester til foretaket gjennom første kvartal 2021. Salget av KLP Bedriftspensjon ga et tap i forhold til bokførte verdier i selskapsporteføljen. Dette er primært knyttet til fremtidige forpliktelser som ville belastet resultatet over tid.

KLP Skadeforsikring har hatt et godt år i 2020. Skadeforsikringsvirksomhetens målsetting er å bidra til bedre skadeforsikringsprodukter til lave priser for eiere og deres medlemmer. Foretaket er en betydelig leverandør av forsikringer til dette markedet, bedrifter med offentlig tilknytning, samt medlemmer i konsernets pensjonsordninger. KLP Skadeforsikring er markedsleder i det offentlige markedet, med en markedsandel på 36,5 prosent.

Resultatet før skatt ble 220,0 millioner kroner (165,6). Forsikringsresultatet (premie minus erstatninger) for hendelser inntruffet i 2020 var 276 millioner kroner, en økning fra 108 millioner kroner i 2019. Resultatforbedringen skyldes en generell prisjustering samt at foretaket ikke har vært eksponert for det samme antall store skader som året før. Det ble i 2020 registrert tre skader over 25 millioner kroner, med skadeanslag på 107 millioner kroner, hvorav den ene er en naturskade.

Foretaket opplever et høyere antall mellomstore skader, særlig innen kommunal eiendomsforsikring. Antall skader i intervallet mellom 5 og 25 millioner kroner utgjør en samlet erstatning på 190 (164) millioner kroner.

Covid-19 fikk større effekt på foretakets drift enn på de forsikringstekniske resultatene. Det var særlig krav innen reiseforsikring som økte. Antall meldte skader innen reisebransjene var i de innledende periodene fem til seks ganger høyere enn det normale. Økningen relaterte seg til avbestilling av reiser, evakuering og hjemtransport. For året ble det meldt 6 800 skader, med et samlet krav på 29 millioner kroner, mot 4 500 skader og 23 millioner kroner for 2019. Som følge av generelt lavere reiseaktivitet i 2020 hadde reiselivsbransjen likevel bedre skaderesultat enn i et normalår.

Effekten fra Covid-19 på motorbransjene antas også å ha vært positiv, og disse bransjene hadde lavere skadekostnader enn i et normalår. Årsaken til bedringen antas å ligge i lavere mobilitet og lavere ferieaktivitet.

Covid-19 ble i april 2020 av myndighetene inkludert på listen over godkjente yrkessykdommer. Foretaket er markedsleder innen personalforsikring til offentlig ansatte, og er således i særlig grad eksponert mot denne utvidelsen. Det er foreløpig stor usikkerhet knyttet til hvor stor effekt dette vil ha på den underliggende forsikringsrisikoen.

Kvikkleirskredet i Gjerdrum påvirket foretaket på lik linje med andre forsikringsselskaper i Norge. Skredet er definert som en naturskade og Norske Naturskadepool har foreløpig anslått de totale skadene til 900 millioner kroner. Foretakets økonomiske ansvar er således definert ut fra dets markedsandel innen innenlandsk eiendomsforsikring. I tillegg kommer kostnader knyttet til andre typer krav relatert til raset. Samlet er foretakets kostnad beregnet til 47 millioner kroner, hvorav foretakets reassuranseprogram vil dekke 15 millioner kroner.

Foretakets totale skadeprosent falt i 2020 og ble samlet sett 83,0 prosent. Ser man bort fra reservejusteringer av skader inntruffet før 2020, var skadeprosenten 90,1 - hvorav skadeprosenten for det offentlige/bedriftsmarkedet var 99,3 prosent og personmarkedet 78,6 prosent.

Erstatningene for tidligere meldte skader er redusert med 117 millioner kroner for alle bransjer samlet, tilsvarende 6,4 prosent av avsetningene ved inngangen til 2020. Oppløsningene er fortsatt i stor grad knyttet til yrkesskaderelatert forretning. Også avsetning for eldre eiendomsskader er noe redusert, hovedsakelig som følge av regresser.

Finansmarkedene var svært volatile gjennom første halvdel av 2020, men viste en jevn stigning gjennom annet halvår. For året ble avkastningen på investerte midler meget tilfredsstillende. Samlet avkastning på forvaltede midler ble 5 prosent (6,7). Aksjeporteføljen hadde en samlet avkastning på 10,2 prosent. Renteplasseringer i henholdsvis omløps- og anleggsporteføljene ga 4,8 og 3,2 prosent avkastning. Foretaket har to eiendomsinvesteringer, hvor andelen i et kjøpesenter ble nedskrevet, mens kontorbyggene ble oppskrevet. Netto effekt var en oppskriving på 6 millioner kroner. Porteføljen ga en årsavkastning på 5,2 prosent.

Kostnadsprosenten for egen regning ble i 2020 redusert til 17,6 prosent (20,9). Dette var noe lavere enn hva som var målsatt, og er på nivå med markedet generelt.

Foretaket oppfyller alle regulatoriske krav med god margin. Solvensmarginen (SCR) var ved utløpet av 2020 237 prosent (240). Foretaket har definert et langsiktig mål for sin solvensmargin på minimum 200 prosent.

KLPs bankvirksomhet har hatt en god volumvekst og leverer et godt resultat i 2020. KLPs bankvirksomhet utføres av underkonsernet KLP Banken konsern som består av foretakene KLP Banken AS, KLP Kommunekreditt AS og KLP Boligkreditt AS. KLP Bankholding ble imidlertid fusjonert inn i KLP Banken AS med virkning fra 1. januar 2020, og KLP Banken AS er nå morforetaket i bankkonsernet. KLP tilbyr gjennom bankvirksomheten boliglån og andre banktjenester til privatpersoner og lån til kommuner, fylkeskommuner og virksomheter som utfører offentlige oppgaver.

KLP Banken skal være en bank for kunder som søker en langsiktig og forutsigbar partner. Slik ønsker banken å bli foretrukket av personkunder som er medlemmer av KLPs pensjonsordninger og finner bankens tjenester og verdigrunnlag attraktivt.

Banken skal tilby produkter og tjenester til konkurransedyktige betingelser for å bidra til at virksomheter som har valgt KLP som pensjonsleverandør oppleves som attraktive arbeidsgivere.

KLP Bankens tilstedeværelse i markedet for lån til offentlig virksomhet bidrar til konkurranse som kommer målgruppen kommuner, fylkeskommuner og virksomheter med offentlig tilknytning til gode gjennom tilgang til gunstig langsiktig finansiering. Videre bidrar banken med veiledning overfor kundene innen finansiering og kommunal økonomi. Banken forvalter også utlån for KLPs kollektivportefølje.

Bankkonsernets samlede utlånsforvaltning var ved utløpet av 2020 på 115,2 milliarder kroner. Samlet forvaltet utlånsvolum har dermed økt med 9,4 milliarder kroner i 2020. Av utestående lån var 38,2 milliarder kroner finansiert av bankkonsernet og det resterende av KLP. Utlånsforvaltningen var fordelt med 23,7 milliarder kroner i boliglån til privatpersoner og 91,5 milliarder kroner i lån til offentlige virksomheter og bedrifter.

Bankkonsernet forvalter boliglån på egen balanse i KLP Banken AS og i KLP Boligkreditt AS. I tillegg forvaltes boliglån for KLP. I 2020 utbetalte banken 9,2 milliarder kroner (7,9) i nye boliglån. I tråd med eiernes ønske er det gledelig at mange unge ansatte i kommunene får boliglån i KLP Banken AS. Boliglånsporteføljene samlet hadde i 2020 en vekst på 2,0 milliarder kroner (2,1).

KLP Banken AS tilbyr kredittkort til personkunder. Ved utløpet av 2020 utgjorde trukket kreditt 49,2 millioner kroner (63,1) fordelt på 9 200 kortbrukere (8 500). Innføring av gjeldsregistret og koronapandemien har begge medvirket til en generell reduksjon i forbruksgjeld.

Bankens innskudd fra personkunder økte i 2020 fra 9,9 til 10,5 milliarder kroner. Innskuddsveksten er noe lavere enn året før. Det antas å ha sammenheng med det lave rentenivået gjennom 2020. Antallet aktive innskuddskunder i personmarkedet er over 42 000, hvorav 70 prosent (73) er medlemmer av pensjonsordningene.

KLP Banken AS tilbyr også innskuddsprodukter til kommuner og bedrifter. Ved utløpet av 2020 utgjør innskudd fra denne gruppen 1,3 milliarder kroner (1,6), som tilsvarer 11 prosent (18) av samlede innskudd. Bankens samlede innskudd økte fra 11,5 til 11,8 milliarder kroner i 2020.

KLP-konsernets utlånsvirksomhet mot offentlig sektor drives av KLP Banken AS. På bankvirksomhetens egen balanse er lån til offentlige låntakere registrert i datterforetaket KLP Kommunekreditt AS. KLP Banken AS inngår i tillegg utlånsavtaler til offentlig sektor på vegne av KLP. Samlede utlån til offentlige låntakere var 81,6 milliarder kroner (73,4) ved utløpet av 2020, en årsvekst på 8,2 milliarder kroner (5,7). Av dette utgjorde lån på bankens balanse 17,6 milliarder kroner (16,5). Det ble i 2020 utbetalt nye lån til offentlig sektor for til sammen 15,3 milliarder kroner (12,2) fra foretakene i KLP-konsernet.

Bankkonsernets gjeldende kapitalkrav inklusive kapitalbuffere er 12,5 prosent kjernekapitaldekning og 16,0 prosent kapitaldekning. I tillegg opprettholdes en buffer på minimum 0,5 prosent over det faktiske kapitalkravet for pilar 1 og pilar 2 risikoer, slik at kapitalmålet er 16,5 prosent. Ved utløpet av 2020 var kapitaldekningen 19,5 prosent (19,1).

Resultatet i KLP Banken-konsern ble 136,8 millioner kroner (102,3) før skatt og andre resultatkomponenter. Av dette utgjør resultatet fra personmarkedet 101,5 millioner kroner (75,6) og fra offentlig marked 35,2 millioner kroner (26,7). Avkastningen på bankens egenkapital var 6,1 prosent før skatt (4,8).

KLP er godt fornøyd med utviklingen i KLP Kapitalforvaltning AS. KLP Kapitalforvaltning AS utgjør konsernets forvaltningsmiljø innenfor verdipapir- og fondsforvaltning. Totalt ble det forvaltet 596 milliarder kroner ved utgangen av 2020. Hoveddelen av midlene blir forvaltet på vegne av KLP og datterforetakene i KLP-konsernet. KLP Kapitalforvaltning AS tilbyr også fondsprodukter til medlemmer og andre eksterne investorer.

Forvaltningen økte med 32 milliarder kroner i 2020. Netto nytegning i KLPs verdipapirfond fra eksterne investorer og personkunder utgjorde 10,4 milliarder kroner. Totalt forvalter KLP Kapitalforvaltning AS 103 milliarder kroner for kunder utenfor KLP.

I løpet av 2020 ble fire nye fondspakker etablert, slik at foretaket ved utgangen av 2020 forvalter 55 verdipapirfond. De nye fondene har godkjent Svanemerke som innebærer at fondene må tilfredsstille strenge krav innen samfunnsansvar. De svanemerkede fondene solgte godt i 2020 og avkastningen var gjennomgående bedre enn for indeksfondene. KLP Kapitalforvaltning AS er det forvaltningsselskapet i Norden som har flest svanemerkede fond.

KLP Kapitalforvaltning AS oppnådde i 2020 et resultat før skatt på 30,9 millioner kroner (44,3).

KLP Eiendom AS fortsetter en god utvikling i eiendomsforvaltning for KLP. All forvaltning og utvikling av KLP-konsernets egne eiendommer utføres gjennom det heleide datterforetaket KLP Eiendom AS. Foretaket er en av Skandinavias største eiendomsaktører, og har virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Luxembourg og Storbritannia. KLP-konsernets eiendommer har god beliggenhet, høy bygningsmessig standard, og effektiv arealutnyttelse. Eiendomsforetaket vektlegger energisparing og miljø, og er miljøsertifisert etter ISO 14001 i Norge, Sverige og Danmark.

Eiendomsporteføljen har vokst betydelig de senere årene, og utgjør 13,3 prosent av kollektivmidlene. Investeringene innenfor eiendom har bidratt med god avkastning.

Med koronapandemien har eiendomsåret 2020 vært krevende for hoteller og sentrumsnær handel. Dette har svekket resultatet fra disse virksomhetsområdene. Kontorleiemarkedet har stort sett vært stabilt, og med fallende avkastningskrav for attraktive kontorbygg, har dette segmentet vist en positiv verdiutvikling.

Eiendomsforvaltning drives kun på vegne av foretakene i eget konsern, og har derved primært bidratt til avkastning på investert kapital for kundene i livsforsikring. Virksomhetsavkastning fra eiendom, inkludert andeler i eksterne eiendomsfond, for kollektivporteføljen offentlig tjenestepensjon, ble 6,8 prosent.

KLP Forsikringsservice AS tilbyr forsikringsrelaterte tjenester til kommunale- og fylkeskommunale pensjonskasser, herunder tjenester som ansvarshavende aktuar. Disse tjenestene baserer seg på kompetanse og systemer som er utviklet for pensjonsvirksomheten i KLP.

KLP Forsikringsservice AS har en avtale om et samlet bredt spekter av tjenester inklusive medlems- og pensjonsadministrasjon.

KLP er gjennom finansforetaksloven underlagt soliditetsregelverket Solvens II. I dette regelverket beregnes det et kapitalkrav ut fra den totale risikoeksponeringen foretaket har innen forsikringsrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, avgangsrisiko, mv. Bufferkapital i form av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og risikoutjevningsfond reduserer kapitalkravet. Resterende kapitalkrav må dekkes av solvenskapitalen. Solvenskapitalen består av forskjellen mellom virkelig verdi på foretakets eiendeler og forpliktelser. For eiendeler som har en annen verdsettelse i regnskapet, blir verdien justert slik at den representerer virkelig verdi i Solvens II-balansen. For KLPs forsikringsforpliktelser finnes det ikke observerbare markedsverdier. Disse beregnes derfor ved et beste estimat basert på aktuarielle forutsetninger. I tillegg kommer en risikomargin som reflekterer en tredjeparts kapitalkostnader ved å overta forpliktelsene.

Bufferkapitalen ble til slutt styrket gjennom året trass i en betydelig korreksjon i aksjemarkedet i perioden etter at Covid-19 ble erklært som pandemi. Kursreguleringsfondet ble redusert med 0,6 milliarder kroner til 55,1 milliarder kroner (55,8). Tilleggsavsetningene økte med 7,2 milliarder kroner til 43,5 milliarder kroner (36,2).

Risikoevnen er opprettholdt på et nivå som tilsier at forventet avkastning kan holdes over den årlige rentegarantien i solvensberegningen.

Solvenskapitalen ble økt gjennom innbetaling av det planmessige og varslede årlige egenkapitaltilskuddet med 1,0 milliard kroner. Av årets resultat går 611 millioner kroner til egenkapitaltilskudd og 546 millioner kroner til annen opptjent egenkapital. Risikoutjevnings-fondet i egenkapitalen ble redusert med 136 millioner kroner til 5 404 millioner kroner.

KLPs gjensidige selskapsform og kredittverdige eiere gir en god trygghet for at foretaket kan innfri sine fremtidige forpliktelser. Dette gjenspeiles i Solvens II-regelverket, hvor dette kan telles med som solvenskapital etter nærmere regler. Finanstilsynet har i den forbindelse godkjent at KLPs vedtektsfestede etterinnkallingsrett kan regnes inn med inntil 2,5 prosent av premiereserven som solvenskapital. Dagens godkjenning gjelder til og med 31.12.2023.

Ettersom kapitalen ikke er innbetalt, rangeres den som kapital i kapitalgruppe 2, som supplerende kapital. Solvens II deler inn solvenskapitalen i tre nivåer etter tapsabsorberende evne hvor gruppe 1 er best og består typisk av innbetalt egenkapital som er uten restriksjoner med tanke på å dekke ethvert tap i virksomheten. Kapital i kapitalgruppe 2 kan maksimalt utgjøre 50 prosent av kapitalkravet. Ettersom KLPs premiereserve har vokst gjennom året, har den supplerende kapitalen økt med 0,7 milliarder kroner til 11,5 milliarder kroner. Foretaket har med dette mer kapital enn det som kan brukes i beregningen, ettersom 50 prosent av kapitalkravet utgjør 7,3 milliarder kroner.

Solvenskravet til KLP var noe opp i 2020 på 15,2 milliarder kroner (14,6). Den tellende solvenskapitalen økte med 7,2 milliarder kroner til 43,3 milliarder kroner. Dette skyldes at verdien av eiendelene økte mer enn forpliktelsene. Dermed styrket KLPs soliditet seg gjennom året. Uten bruk av overgangsregler er foretakets kapitaldekning på 286 prosent (263). Med overgangsordningen for tekniske avsetninger ble kapitaldekningen 362 prosent (319). Kapitaldekningen ligger dermed godt over det interne målet på 150 prosent og myndighetskravet på 100 prosent. For konsernet utgjør solvensdekningen 264 prosent (253).

KLPs finansielle stilling er vurdert til A2 hos Moody's Investor Service og A- hos Standard & Poor's. Begge med tilleggsopplysning om forventet stabile ratingutsikter for KLP.

Kontroll og styring av risiko er en forutsetning for god verdiskaping og trygghet for pensjonsmidlene. Å identifisere, vurdere og styre risikofaktorene knyttet til både forsikrings- og finansforvaltning, er derfor en sentral del av KLPs virksomhet. Risikobildet overvåkes innenfor de enkelte operative enhetene og vurderes både foretaksvis og samlet på konsernnivå.

KLP gjennomfører årlig en egenvurdering av foretakets risiko og solvens (ORSA). Egenvurderingen som ble gjennomført i 2020, konkluderte med at foretakets risikohåndtering og solvenssituasjon var gjennomgående god på alle områder. Kontrollfunksjonene for risikostyring og aktuarfunksjon er samlet i seksjonen for Risikostyring og kontroll.

KLPs hovedvirksomhet er offentlig tjenestepensjon. Denne bransjen er preget av forutsigbarhet og i begrenset grad av enkelthendelser som i vesentlig grad kan påvirke resultatene. Utviklingen innenfor uførehyppighet og levealder påvirker risikobildet.

KLP benytter levealdersforutsetningene (tariffen) K2013. Disse var i tråd med observert dødelighet i forsikringsbestandene til og med 2009, samt forventet økning i levealder fremover etter Statistisk sentralbyrås framskrivninger. De senere år har Statistisk sentralbyrå oppdatert sine forventninger om levealder. Fra og med 2021 styrker KLP på denne bakgrunn sine forutsetninger om levealder for menn. For øvrig benyttes grunnlaget K2013.

KLP benytter enda sterkere forutsetninger om levealder i Pensjonsordningen for sykepleiere og Pensjonsordningen for sykehusleger, ettersom de forsikrede i disse ordningene har en lengre observert levetid enn øvrige grupper. Marginene i forutsetningene om levealder oppfattes etter endringene å være betryggende.

01.01.2020 ble avsatt premiereserve for alle medlemmer født 1954 og senere, regnet om som følge av de nye samordningsreglene som ble vedtatt i 2018. I tillegg ble det foretatt en omregning i forbindelse med endringer i regelverket for offentlig tjenestepensjon gjeldende fra 01.01.2020. Totalt innebærer endringene en frigjøring av premiereserve på 5 prosent, 23,2 milliarder kroner. Det er forskjeller mellom ordningene på konsekvens av omregningene. Disponering av disse midlene har blitt gjennomført i forbindelse med årsavslutning.

Fra 01.01.2020 ble det innført nye uføretariffer, i tråd med oppdaterte risikoerfaringer. Ytterligere oppdaterte erfaringer gjør at forutsetningene endres igjen fra 01.01.2021.

Innen skadeforsikring baseres prisingen av forsikringsrisiko på historisk skadeinformasjon, storskaderisiko og gjenforsikringskostnad. Virksomheten har en betydelig andel forretning med lang avviklingstid, noe som sammen med en stor andel storskadeeksponert forretning bidrar til en høyere forsikringsrisiko enn markedet generelt. Dette gjenspeiles i et høyt krav til solvenskapital. For å redusere denne risikoen, søkes videre vekst innen personmarkedet og markedet for små- og mellomstore bedrifter. Dette vil over tid ha en stabiliserende effekt på risiko og resultat.

Reassuranseprogrammet begrenser virksomhetens egenregning per skadehendelse.

KLP garanterer en årlig minsteavkastning på forvaltning av kundenes pensjonsmidler knyttet til ytelsesbaserte ordninger. For å stille denne garantien vil KLP kreve en årlig rentegarantipremie. Rentegarantipremien prises med utgangspunkt i KLPs soliditet, den investeringsrisiko som KLP tar, utviklingen i det generelle rentenivået og eventuell margin. Rentegarantipremien prises på nytt hvert år, noe som bidrar til å begrense risikoen knyttet til avkastningsgarantien. Med den gode soliditeten som er bygget opp i KLP, vil rentegarantipremien fortsatt kunne holdes lav selv om rentenivået er lavt sammenlignet med årlig avkastningsgaranti.

KLP utarbeider årlig en strategi for hvordan pensjonsmidlene skal investeres. Investeringsstrategien legger vekt på å utnytte foretakets risikobærende evne innenfor en ramme som tilsier stabilitet og langsiktighet i kapitalforvaltningen. Det defineres rammer for ulike finansielle risikoer som kredittrisiko, motpartseksponering, valutarisiko, bruk av derivater og likviditetsrisiko. Det er også nedfelt en kredittpolicy for konsernet, og kredittrammer for totaleksponering mot de enkelte motparter fastsettes av konsernets kredittkomité.

Den finansielle risikoen overvåkes løpende og er tilpasset innenfor de rammene som investeringsstrategien har fastsatt. Med lave renter er det prioritert å opprettholde foretakets evne til å ta finansiell risiko over tid.

Ansvaret for operasjonell risikostyring og aktivaallokering ivaretas av en egen organisatorisk enhet, under divisjonen Økonomi og finans. Enheten styrer KLPs forvaltningsstrategi gjennom mandater og påser at kapitalforvaltningen er innenfor rammer fastsatt av styret. En uavhengig kontrollenhet, seksjon Risikostyring og kontroll, ledet av CRO (Risikodirektør) har ansvar for å føre tilsyn med og rapportere hvorvidt forvaltningen av foretakets midler skjer innenfor fastsatte rammer, gjeldende fullmakter og retningslinjer gitt av styret.

KLP har god likviditet, med en betydelig beholdning av likvide verdipapirer som kan realiseres på kort sikt. Kvartalsvis, forskuddsvis premieinnkalling med 30 dagers betalingsforfall sikrer jevnlig påfyll av likviditet gjennom året. Premieinnbetalingene skal dekke forpliktelser som først forfaller flere år fram i tid. Den reelle likviditetsbeholdningen utgjør således mer enn innestående banksaldo på brukskonto, som er definisjon av kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømoppstillingen.

KLPs operasjonelle risiko er knyttet til uønskede hendelser som følge av svikt i interne arbeidsprosesser, feil begått av ansatte, misligheter og kriminalitet eller eksterne hendelser. Alle prosesser i hele verdikjeden er eksponert for ulike typer operasjonell risiko. KLP har etablert rutiner for å identifisere, overvåke og treffe nødvendige tiltak som reduserer risikoen for uønskede hendelser. Det er et daglig lederansvar på alle nivåer å identifisere og følge opp de avvik som inntreffer.

Konsernledelsen har en årlig gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer i virksomheten, og disse er fordelt med eierskap til en operativ leder i konsernledelsen. Styret behandler årlig risikovurderinger med dokumentasjon på etablerte styrings- og kontrolltiltak sammen med en total risikooversikt. Det er etablert rutiner for uavhengig kontroll og rapportering på forskjellige nivåer. Oppgaver og funksjoner er fordelt slik at interessekonflikter unngås og ansvar tydeliggjøres.

Foretakets uavhengige internrevisjon foretar vurderinger av forsikringsmessige-, finansielle- og operasjonelle risikoer. Etter dialog med styret og konsernledelsen, foretas vurderinger og testing av vesentlige og risikoutsatte områder med hensyn på tilfredsstillende styring og kontroll. Resultatet med eventuelle anbefalinger om nødvendige tiltak, fremlegges for revisjons- og risikoutvalget og styret, og følges opp. Dette beskrives nærmere i KLPs årsrapport i kapittelet om Risikostyring og Internkontroll.

Compliancefunksjonen i KLP bistår konsernledelsen, styret og de ansatte med å sikre etterlevelse av regelverk og etiske standarder. Leder for funksjonen rapporterer til konsernsjefen og rapporteringen behandles av styret. Funksjonen arbeider forebyggende med rådgivning, implementering og kulturbygging, og gjennomfører kontrollaktiviteter for å sikre en god kultur for etterlevelse. Ytterligere beskrivelse av KLPs etterlevelse av krav til god eierstyring og selskapsledelse beskrives i årsrapporten under kapittel om NUES og beskrivelsen av risikostyring og internkontroll i KLP.

KLP arbeider kontinuerlig med nødvendig tilpasning som følge av regelverksendringer knyttet til produkt, solvens og virksomhetsstyring. Her har KLP gode og etablerte prosesser innenfor de respektive fagmiljøene. I tillegg har foretaket de senere årene hatt et særlig fokus på økende behov for tilpasninger til personvernreguleringen og regulering knyttet til økonomisk kriminalitet, herunder anti-hvitvasking- og sanksjonsregelverket. Dette arbeidet har omfattet tekniske tilpasninger, utvikling av hensiktsmessige operasjonelle rutiner, kompetansehevende aktiviteter og enkelte organisatoriske tilpasninger.

Innenfor personvernområdet har dette ikke bare handlet om å sikre innebygget personvern i etablerte løsninger, men også å bygge en kultur for å inkludere personvern-konsekvensvurderinger i alle utviklings- og beslutningsprosesser. Dette vil være et pågående arbeid også fremover. Høsten 2020 har vurderinger knyttet til overføring av personopplysninger til land utenfor EU fått særlig oppmerksomhet, som følge av den såkalte Schrems II-dommen fra juli 2020. Denne EU-dommen ugyldiggjorde Privacy Shield-avtalen mellom EU og USA, som gjaldt overføring av personopplysninger fra EU til USA, og får også konsekvenser for overføring til andre land utenfor EU enn USA.

Arbeidet med å sikre gode og effektive operasjonelle rutiner for etterlevelse av hvitvaskings- og sanksjonsregelverket har vært omfattende de senere år. Også i 2020 har dette hatt høy oppmerksomhet og det etableres stadig bedre operasjonelle løsninger. Organiseringen knyttet til oppfølging av anti-hvitvaskingsarbeidet er styrket med etableringen av en ny rolle med overordnet fagansvar for økonomisk kriminalitet i konsernet. Hovedvirksomheten i KLP innebærer generelt lav risiko for hvitvasking. Imidlertid omfatter konsernet også virksomhet der transaksjoner, kundeforhold og andre forhold kan innebære en høyere risiko. Derfor vil dette temaet stå høyt på agendaen også fremover.

Arbeidet med å etablere gode mekanismer for å sikre etterlevelse av både personvernregelverket og regulering knyttet til arbeid mot økonomisk kriminalitet, vil ha særlig høyt fokus også i 2021.

KLPs posisjonering i 2020 tok sikte på å ivareta og utvikle posisjonen som best på offentlig tjenestepensjon og å vise oss som ledende aktør innen samfunnsansvar. KLP startet det nye tiåret med en stor samfunnsansvars-kampanje som fortalte om hvordan foretaket jobber med ansvarlige investeringer for å påvirke til en positiv samfunnsutvikling og fortsatte samtidig satsingen med bred kunnskapsbygging om offentlig tjenestepensjon. Den 21. KLP Kommunekonferansen med 300 deltakere i Trondheim ble gjennomført med suksess.

Da koronapandemien traff Norge i mars ble kommunikasjonsplaner omarbeidet og i april hadde foretaket en ny og situasjonstilpasset kommunikasjon. Kommunikasjonen var likevel tro mot merkevarens langsiktige målsetning; nemlig å løfte frem og støtte de som nå sto i frontlinjen i krisen - de ansatte i kommune- og helse-Norge.

I kjølvannet av nedstengingen i mars startet en omfattende jobb med å digitalisere kundekommunikasjonen. Konferanser, kurs, seminarer og større strategiske møter måtte finne en ny form, både utformingsmessig og teknisk. Det ble laget og gjennomført webinarer både til medlemmer og eiere allerede fra mars/april. KLPs Klimakonferanse høsten 2020, ble gjennomført som fire direktesendinger fra nye Deichman bibliotek i Oslo.

Da koronapandemien inntraff prioriterte KLP å møte eiernes og kundenes behov for informasjon om justeringer i regelverket, blant annet knyttet til hvor mye man kan arbeide samtidig som man mottar offentlig tjenestepensjon. Gjennom 2020 har KLP gitt hyppig informasjon til kunder og eiere for å betrygge dem i en tøff periode, blant annet gjennom nyhetsbrev, webinarer og en egen koronanettside på KLP.no. Koronapandemien førte til kraftig økning i internkommunikasjonen. I tett samarbeid med beredskapsledelsen ble det gitt hyppig informasjon til ansatte i form av intranettsaker, videoer og også webinar med korona som tema.

KLPs arbeid med forenkling av språk og kommunikasjon til kundene har gitt gode resultater på alle kriterier foretaket måler dette på. KLP evaluerte 201 tekster i 2020, fra forskjellige forretningsområder og i flere kanaler. Hver evaluering ble fulgt opp med skreddersydde skrivestuer eller andre tiltak.

For andre året på rad vant KLP i 2020 gull for KLPs årsrapport 2019 i konkurransen Farmandprisen, i klassen for ikke-børsnoterte selskaper. KLP opprettholdt en høy synlighet i media som pensjonsekspert og som ledende foretak innen samfunnsansvar.

For KLPs digitale kundeflater hadde foretaket fokus på tiltak for å øke brukervennligheten på alle flater. Basert på innsikt og analyse har KLP jobbet systematisk for å gjøre det enda lettere å finne frem og å løse brukeroppgavene. KLP har innført chat og chatbot for å gjøre det enklere for medlemmer å komme i kontakt med foretaket og få enda raskere svare på det de lurer på.

KLP har svært fornøyde kunder. For offentlig tjenestepensjon oppnådde KLP det høyeste målte resultatet noensinne for kundetilfredshet både blant offentlige- og bedriftskunder. Alle forretningsområdene med ett unntak har nådd målet for kundetilfredshet i 2020. Kundene er spesielt fornøyde med service og kompetanse i KLP. For bedriftsmarkedet innen skadeforsikring er KLP på topp i EPSIs kundetilfredshetsbarometer for tiende år på rad.

Kundetilfredshetsundersøkelsen i personmarkedet ligger over målsetningene i konsernstrategien i to av tre forretningsområder og viser ellers en stabil kundetilfredshet.

KLPs viktigste oppgave er å opprettholde foretakets ledende posisjon som leverandør av pensjon til offentlig sektor og virksomheter med tilknytning til denne, gjennom konkurransedyktig avkastning, lave kostnader og høy servicegrad. KLP står nå overfor en rekke forretningsmuligheter og -utfordringer:

• Ønske om fortsatt effektivisering av virksomheten for å redusere kundenes kostnader ytterligere.
• Behov for gode veiledningstjenester for medlemmer og arbeidsgivere om følge av at den totale kompleksiteten øker, og valgmulighetene blir flere.
• Økt konkurranse, samt økt oppmerksomhet og kunnskap om pensjon og sparing i befolkningen vil kunne endre markedssituasjonen på noe lengre sikt.
• Nye teknologiske muligheter innebærer at vi kan benytte vår sterke posisjon til å skape ytterligere verdiøkende tjenester for våre kunder og medlemmer.

De strategiske målene krever en offensiv forretnings- og teknologiutvikling. KLP IT vil bidra til økt fart i digitalisering for å være i front av utviklingen. KLP benytter både ny og eksisterende teknologi for å effektivisere virksomheten og for å tilgjengeliggjøre gode digitale tjenester for arbeidsgivere og medlemmer.

KLP skal utnytte sin unike innsikt innen offentlig tjenestepensjon til å utvikle verdiøkende tjenester gjennom effektivisering og automatisering. KLP har derfor igangsatt et av bransjens mest omfattende digitaliseringsløft. Digitale tjenester for kunder og medlemmer skal sikre at foretaket oppleves som den beste aktøren innen offentlig tjenestepensjon. Viktige satsninger vil være økt automatisering og selvbetjening gjennom etableringen av en ny pensjonsplattform, samt nye skybaserte løsninger for blant annet digital kundefront og datavarehus. Arbeidet er godt i gang.

KLPs IT-avdeling har solid kompetanse innen pensjonsområdet og de systemene KLP benytter i dag. For å lykkes må det likevel gjennomføres betydelige endringer innen teknologi, prosesser og organisering. Teknologiløftet som nå gjennomføres krever vesentlig mer gjennomføringskraft enn det KLP har internt. Strategisk partnerskap med en ekstern aktør er et sentralt virkemiddel for å sikre at vi oppnår tilstrekkelig hastighet i det omfattende utviklingsarbeidet som skal gjennomføres.

EU har laget en handlingsplan for bærekraftig finans som har som mål å fremme bærekraftige investeringer. En viktig del av handlingsplanen er EU-taksonomien. Dette er et klassifiseringssystem som skal brukes for å vurdere om noe er «grønt» eller ikke. Dette er et viktig bidrag fra EU for å redusere grønnvasking og gråsonene for hva som er bærekraftig eller ikke, og vil påvirke KLP i stor grad fremover. KLP har krav om å rapportere i henhold til EU-taksonomien fra desember 2021.

I september 2020 lanserte konsulentselskapet PwC en rapport som vurderer hvordan Norges 100 største selskaper arbeider med og rapporterer på klima. Basert på en gjennomgang av offentlig tilgjengelig materiale og rapporter er hvert selskap plassert i en kategori i henhold til totalvurderingen. KLP er plassert i kategorien med best totalvurdering og er et av fire foretak som kan dokumentere utslippskutt i tråd med Parisavtalen. Vi jobber systematisk med å redusere klimaavtrykket i vår forvaltning av eiendom, utlån og foretak vi investerer i.

Styret vedtok i 2020 et nytt kriterium for uttrekk som et virkemiddel for KLP som ansvarlig investor. Dette kriteriet sier at foretaket skal gjøre aktsomhetsvurderinger i investeringene og kan beslutte aktsomhetsbaserte uttrekk av foretak dersom det foreligger en uakseptabel risiko for å medvirke til brudd på KLP-fondenes retningslinjer basert på en kombinasjon av land-, bransje- og selskapsrisiko.

Klimaendringene er en av verdens aller største utfordringer, og klimarelatert utvikling utgjør en potensiell risiko for finansiell stabilitet. Derfor er klima et tema KLP velger å løfte høyt på agendaen. Av de ulike bærekraftsmålene er mål nummer 13, «Stoppe klimaendringene», det målet KLP ser på som viktigst at foretaket bidrar til at nås. For å nå dette målet må KLP blant annet investere klimavennlig. Et av KLPs mål er å ha en investeringsportefølje på linje med Parisavtalens ambisjoner, og foretaket jobber aktivt med å forstå hvilken klimarisiko pensjonskapitalen står overfor, og hvordan foretaket kan påvirke i positiv retning.

KLP har også mål om å øke de klimavennlige investeringene med minst 6 milliarder kroner hvert år. Dette er en viktig del av KLPs investeringsportefølje og investeringer som bidrar til reell omstilling mot et bærekraftig samfunn. I 2020 økte KLP klimavennlige investeringer med 8,8 milliarder kroner, og nådde dermed målet med god margin. Foretaket har et vesentlig lavere karbonavtrykk enn våre referanseindekser, noe som betyr at KLP finansierer en mindre andel av verdens utslipp.

Investeringer i klimavennlig infrastruktur er noe som skiller KLP fra andre pensjonsleverandører. KLP bruker mulighetene som ligger i de over 807 milliarder kronene som forvaltes til å bidra til en raskere utvikling til et bærekraftig samfunn, gjennom å styre investeringer mot bærekraftige virksomheter og løsninger. Totalt har KLP investert 52,2 milliarder (8 prosent av KLPs totale investeringer) i klimavennlige investeringer i Norge og internasjonalt. KLP har et stekt ønske om å fortsette å investere i det grønne skiftet i Norge og ser kontinuerlig etter nye investeringsmuligheter.

Tidlig i 2020 publiserte KLP dokumentet «Dette er KLPs eierforventninger». Dette oppsummerer KLPs forventninger til selskapene vi investerer i; disse skal ha lønnsomme forretningsmodeller som ikke er til skade for mennesker og miljø, og som bidrar til å nå verdens mål for en bærekraftig fremtid. Dokumentet er utgangspunkt for dialog om ansvarlig og bærekraftig verdiskaping som KLP har med mange selskaper. I 2020 har KLP avholdt møter med og fulgt opp flere foretak på blant annet arbeidstakerrettigheter, likestilling, skatt, og menneskerettighetsbrudd i Kina.

KLP har jobbet målrettet i 2020 med å øke antallet selskapsdialoger. En dialog som fikk oppmerksomhet var da KLP i sommer gikk ut, sammen med flere andre investorer, mot den økende avskogingen i Brasil gjennom et felles åpent brev til brasilianske myndigheter. I brevet uttrykket man bekymring for avskoging av regnskogen og den alvorlige negative utviklingen i landet på miljø og menneskerettigheter. Brevet vakte oppsikt hos brasilianske myndigheter. Følgelig ble det avholdt en telefonkonferanse mellom sentralbanksjefen i Brasil og KLPs konsernsjef. KLP har også deltatt i møter med visepresidenten og regjeringsmedlemmer og medlemmer av kongressen i Brasil.

En annen dialog KLP har deltatt aktivt i, er markedsføring av morsmelkerstatning. Ifølge Redd Barna forekommer det i enkelte land en kritikkverdig markedsføring av morsmelkerstatning. I mange tilfeller er praksisen helseskadelig og potensielt dødelig for barna, fordi pulveret ofte blandes ut med skittent vann. Morsmelkerstatning produseres, markedsføres og selges av flere foretak hvor KLP er investert. KLP tar derfor problemstillingen på alvor, følger dette opp med foretakene og andre relevante aktører. Barns rett til god helse er en viktig og konkret problemstilling under FNs bærekraftsmål nummer 2, «Utrydde sult», og bærekraftsmål nummer 3, «God helse». Gjennom vår dialog, med foretak som Nestlé, Danone, Abbot, Kraft og RB, håper KLP på å kunne bidra til en positiv utvikling og til at problemstillingen løftes frem.

KLP Banken utstedte grønne lån for til sammen 1,15 milliarder kroner i 2020. Totalt ga det en markedsandel på rett i overkant av 56 prosent for grønne lån til kommuner, fylkeskommuner og offentlig relaterte bedrifter. Ett av de største lånene gikk til nye hybridferger i Møre og Romsdal fylkeskommune. KLP Banken har siden låneordningen ble etablert i april 2019, lånt ut nærmere 2,1 milliarder kroner til bærekraftige prosjekter i kommunene.

KLP Skadeforsikring har i 2020 videreført arbeidet med skadeforebygging hos kundene, fortsatt med et særlig fokus på utfordringene knyttet til brann i kommunale utleieboliger. Det har vært mye oppmerksomhet knyttet til avfallshåndtering i offentlige bygg, og hvilke tiltak som må iverksettes for å sikre full erstatning ved en eventuell brann. Et område som stadig får oppmerksomhet hos kommunene, er mulighet for å forebygge branner i kommunale utleieboliger.

Gjennom KLPs arbeidsmiljønettverk har flere kommuner fostret frem gode tiltak for et helsefremmende arbeidsmiljø og lavere sykefravær, til tross for Covid-19. KLP lanserte i 2020 en sykefraværskalkulator for kommunene; et verktøy som lar kommunene se gevinstene av å jobbe med helsefremming og sykefraværsarbeid. Kalkulatoren gjør det mulig for den enkelte kommune å få bedre oversikt over det økonomiske potensialet som ligger i å redusere sykefraværet.

Helsefremmende arbeidsplasser står høyt på dagsorden også i helseforetakene, og det satses bredt på samarbeid for å få til dette. I et samarbeid med Senter for Seniorpolitikk, Norsk Sykepleierforbund, Spekter, Fagforbundet og Unio skal KLP delta i et forskningsprosjekt som skal bygge kunnskap om hvordan man tilrettelegger for at viktige yrkesgrupper innenfor helse står lengst mulig i arbeidslivet. I tillegg samarbeider KLP med studenter fra ulike universiteter om å utvikle «Dialogskaper’n» – et digitalt verktøy for å jobbe med og snakke om arbeidsmiljø på egen arbeidsplass.

Kommunekonferansen ble gjennomført uken før Norge stengte ned i mars. Kommunenes klimakonferanse ble gjennomført som fire digitale og interaktive direktesendinger gjennom høsten. Målet var fortsatt det samme; å skape høstens viktigste møteplass for klimaarbeid i kommune-Norge. Det var mange som så sendingene live eller i opptak, og populariteten tilsier at det også blir fokus på klima i KLPs konferansesendinger i 2021. Underveis i sendingene i høst delte KLP for andre gang ut KLPs klimapris til kommunene. I år vant Hå kommune på Jæren, med sitt prosjekt med å lage biogass av kumøkk. Andreplassen gikk til Vestland fylkeskommune og deres prosjekt for å elektrifisere drosjenæringen i fylket. Hamar kommune fikk tredjeplassen for satsing på sirkulærøkonomi, med Norges første kretsløpspark.

I 2020 tilsluttet KLP seg til Skift - næringslivets klimaledere, et nettverk av norske foretak som har som mål å være pådrivere for at Norge når sine klimamål innen 2030. Dette for å sikre konkurransekraft, men også for å øke tempoet for det grønne skiftet.

Året som gikk har naturlig vært preget av koronapandemien, også i KLP. For foretaket har driften stort sett gått normalt, selv om alle ansatte arbeidet hjemmefra i store deler av året.

For å lette situasjonen for kundene har det blant annet blitt tilbudt kriselån til kommuner, og husleien til våre kjøpesenterleietakere har blitt redusert.

Bidraget fra foretakets ansatte er den viktigste innsatsfaktoren for at KLP skal nå sine mål. De ansattes helse, sikkerhet og trivsel er derfor viktig slik at skader og uheldige påvirkninger unngås. Det er en målsetting å legge til rette for et godt fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø preget av arbeidsglede. Dette er viktige premisser for god kvalitet i arbeidet, bedre resultat for virksomheten, større konkurransekraft, tillit hos kunder og arbeidslyst hos den enkelte. Det ble ikke rapportert om alvorlige yrkesskader i 2020.

KLP har mål om et sykefravær på under 4,0 prosent. Sykefraværet for 2020 ble totalt 3,24 prosent, som betyr at vi har nådd målet for andre året på rad. I likhet med mange andre virksomheter, har også KLP erfart at sykefraværet har sunket under koronapandemien. Mye av arbeidet og diskusjonene i KLP, har i hovedsak handlet om hvordan forebygge sykdom og dårlig helse som følge av situasjonen med å jobbe hjemmefra. Det har blitt iverksatt en rekke tiltak for å bidra til et så godt fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø som mulig på hjemmekontoret. I tillegg har det vært fokus på å gi lederne kompetanse og støtte til å ivareta sine ansatte på en god måte gjennom denne spesielle tiden.

Det var 3,8 prosent av de ansatte som sluttet i 2020.

Medarbeiderundersøkelsen for 2020 viser at KLP fortsatt scorer høyt på arbeidsglede og engasjement. Det er gjennomført webinarer for ledere og medarbeidere for å bevisstgjøre oss på hva som er viktig for å skape et godt arbeidsmiljø i en tid hvor vi jobber hjemmefra.

KLP ønsker å være en attraktiv arbeidsplass hvor alle ansatte opplever å bli respektert for den de er uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved den person.

KLP samarbeider med foreningen FRI, foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold, for å gjennomføre kursopplegget "Rosa kompetanse". Formålet er å gi ansatte og ledere gode råd og perspektiver på hvordan man kan snakke trygt om seksuell orientering og kjønnsuttrykk på arbeidsplassen. KLP skal være en inkluderende arbeidsplass hvor alle kan være seg selv. I tillegg er KLP medlem av nettverk for LHBT (samlebetegnelse for lesbiske/homofile/bifile/ transpersoner) på arbeidsplassen som består av arbeidsgivere som ønsker å jobbe med denne tematikken knyttet til arbeidslivet.

I introduksjonsprogrammet for nye medarbeidere i KLP, gjennomgås KLPs verdigrunnlag, etiske retningslinjer og retningslinjer for likestilling og mangfold.

KLP har som mål å ha kjønnsbalanse i foretaket og arbeider spesielt med å oppnå dette også for ledende stillinger og tyngre fagstillinger. Målet er å ha minst 40 prosent av hvert kjønn blant ledere. I snitt på alle ledernivå, er dette målet nådd i 2020, men vi har ulik fordeling på de ulike ledernivåene. KLP har som mål å jobbe systematisk for å oppnå kjønnsbalanse og har igangsatt flere tiltak på dette området. Disse tiltakene er knyttet til rekruttering og tilfang av kvinnelige kandidater i rekrutteringsprosesser, digital jobbmesse #Osskvinner, internship program, lønnsprosess med fortsatt særlig fokus på likelønnsperspektivet, lederutvikling, holdningsarbeid blant alle ansatte, samt identifisering og utvikling av talenter.

KLPs mål er å tilby sine medarbeidere gode, markedstilpassete lønns- og arbeidsbetingelser. Datterforetaket KLP Kapitalforvaltning AS opererer i markeder hvor deler av lønnen er basert på oppnådde resultater, og tilbyr derfor lønn som delvis er resultatavhenging for ansatte som har direkte resultatansvar. I tråd med regelverket fordeles utbetaling av en slik lønn over flere år og er delvis tilknyttet verdiutviklingen i utvalgte verdipapirfond, siden KLP som gjensidig selskap ikke har egne børsnoterte egenkapitalinstrumenter. Det er ikke prestasjonslønn i andre delerav konsernet.

KLPs påvirkning på ytre miljø og klima kommer direkte fra egen aktivitet, indirekte via samarbeidspartnere og leverandører, samt via investeringer i foretak og eiendom. KLP har ambisiøse mål om å redusere dette fotavtrykket. Når det gjelder foretakets egen drift, har KLP som overordnet mål å halvere klimagassutslippene innen 2030 med utgangspunkt i utslippene i 2010. KLP ligger godt an til å nå dette reduksjonsmålet. Dette står nærmere beskrevet i Bærekraftregnskapet.

Regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk i mars 2018 avtale om ny pensjonsordning gjeldende fra 01.01.2020. Målet for ny modell for alderspensjon er at den i større grad skal støtte opp under arbeidslinjen og legge til rette for bedre mobilitet mellom offentlig- og privat sektor.

De offentlige tjenestepensjonsordningene er forankret dels i lov og dels i tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet.

Det gjenstår fortsatt et nytt regelverk for alderspensjon til medlemmer med særaldersgrense. Det gjelder også AFP, som fra 2025 endres fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig pensjonsytelse etter mønster fra privat sektor.

Det er ingen endringer i styret. Tidligere visesentralbanksjef i Norges Bank Egil Matsen, gikk inn som vararepresentant til styret i 2020.

KLP legger vekt på en god dialog med sine eiere. Dette gir foretaket viktige impulser når det gjelder strategiske spørsmål og nyttige tilbakemeldinger på den daglige drift. Som tidligere, arrangerte KLP eiermøter rundt i landet også i 2020. I tillegg deltok foretaket på direktørmøter i helseforetakene. Det ble også gjennomført halvårlige ressursgruppemøter for rådmenn/ kommunedirektører. For øvrig ble det også etablert og gjennomført ressursgruppemøter for politikere.

KLPs vedtekter og gjeldende lovgivning gir føringer for eierstyring, selskapsledelse og en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse. Styret i KLP foretar årlig en gjennomgang av eierstyring og selskapsledelse (NUES). Siden KLP ikke har utstedt egenkapitalinstrumenter og følgelig heller ikke er børsnotert, vil det være noen avvik fra NUES, som er nærmere beskrevet i eget kapittel i årsrapporten. Valgprosedyrer til foretaksforsamling og styre er gjennom foretakets vedtekter tilpasset den direkte eierform samtidig med at viktige interessegrupper er sikret representasjon i foretaksforsamlingen.

Styret har nedsatt revisjons- og risikoutvalg og kompensasjonsutvalg. Styret foretar årlig en evaluering av egen virksomhet og kompetanse.

Foretakets visjon ligger fast der KLP skal være den den beste partner for dagene som kommer. Dette er et bilde på hvordan foretaket ønsker at eiere og kunder skal oppleve at KLP styrker deres økonomi, forenkler deres hverdag, bidrar til å gjøre kundene til attraktive arbeidsgivere og bidrar til en mer bærekraftig offentlig sektor. Sentralt i dette arbeidet står verdiene åpen, tydelig, ansvarlig og engasjert, som alle medarbeidere skal følge i relasjon til foretakets kunder og kollegaer.

KLP skal være en pensjonsleverandør som skiller seg fra andre foretak som opererer i de samme markedene. KLPs gjensidighet gir det beste utgangspunktet for å sikre at verdier som skapes kommer medlemsvirksomhetene til gode. Når foretaket går med overskudd, brukes dette enten til lavere premier, styrke soliditeten, eller til medlemsvirksomhetene i form av lavere kostnader. Resultatet er reduserte innbetalinger til KLP. Dermed blir det mer penger til skoler og sykehjem, eller andre prioriterte oppgaver som våre medlemsvirksomheter har ansvaret for. Hvordan KLP driver virksomheten har dermed direkte påvirkning på hvordan disse får løst sine samfunnsoppgaver. Enkelt sagt skal «all verdiskaping tilfalle kundene. Jobben vår er å levere best mulig tjenester til lavest mulig pris».

KLPs hovedmål er å være Norges ledende leverandør av pensjon til offentlig sektor. KLP skal levere trygge og konkurransedyktige pensjons-, finans- og forsikringstjenester til offentlig sektor, virksomheter tilknyttet denne og deres ansatte. KLPs viktigste oppgave er derfor å levere pensjon til sine kunder med konkurransedyktig avkastning over tid, til de laveste kostnader, og med høy servicegrad. Foretakets pensjonseksperter har på årsbasis over 10 000 individuelle pensjonssamtaler og Kundeservice betjener over 200 000 telefonsamtaler.

Å forvalte store verdier på vegne av fellesskapet forplikter. KLPs forvaltning av oppsparte midler har stor betydning for foretakets kunder og eiere, men også indirekte for mange flere i Norge og i utlandet. Gjennom å gjøre kapital tilgjengelig, gir KLP mulighet for at foretak kan vokse, skape nye produkter og arbeidsplasser. Med dette hviler et sterkt samfunnsansvar. KLP er heldige som har engasjerte eiere som gir en tydelig retning for hvordan KLP skal bruke kapitalen ansvarlig i sine investeringer. Samfunnsansvar står på agendaen til foretaket hver dag og i alle deler av virksomheten.

KLP er en kunnskapsbedrift med over 1 000 ansatte. KLP kan og bør bli mer synlig som pensjonsekspert slik at foretakets brede ekspertise også kan komme andre til nytte. Pensjon har de siste årene blitt et stadig viktigere tema i mediene og i samfunnsdebatten for øvrig. Som ekspert på dette området vil KLP arbeide aktivt med å bedre tilgjengeligheten av kunnskap og kompetanse rundt pensjon og sparing. KLP skal oppfattes som en troverdig og kyndig pensjonsveileder – foretakets mål er å være den beste.

Store strukturendringer i kommunal sektor og endringer i hovedproduktet offentlig tjenestepensjon, stiller hver for seg krav til KLPs strategiske beredskap og evne til kontinuerlig forbedring og effektivisering. Det arbeides med risikovurderinger og overvåkning for å avdekke hvilke konsekvenser dette vil kunne få for KLPs virksomhet, samt tiltak for å møte utviklingen.

KLP er i gang med å utvikle nye og mer effektive teknologiske løsninger og tilpasser kompetanse for å være konkurransedyktig. Foretaket arbeider målrettet med å få kostnadsnivået videre ned. God og helhetlig kundeopplevelse utvikles med utgangspunkt i hva som gir best kundeverdi. Kundene forventer selvbetjente løsninger og sømløse prosesser med høy brukervennlighet og kort responstid.

Verden står overfor store bærekraftutfordringer lokalt og globalt. KLP er en del av dette bildet, og disse utfordringene innebærer både risikoer og muligheter. KLP skal aktivt bruke de påvirkningsmulighetene foretaket har som Norges største livsforsikringsselskap i arbeidet for et mer bærekraftige miljø. Ønsket om å gjøre en forskjell når det gjelder samfunnsansvar og bærekraft, står sentralt i KLPs daglige drift. Et aktivt forhold til samfunn, miljø og ansvarlige investeringer skal bidra til en god utvikling i et langsiktig perspektiv. Samfunnsansvar integreres i alle forretningsprosesser gjennom blant annet ansvarlig forvaltning av pensjonsmidler, arbeid med etikk og høye miljøstandarder i bygg som KLP eier. KLP har samfunnsengasjerte eiere som ønsker at foretaket både skal sikre en god forutsigbar avkastning, men også være ledende på samfunnsansvar i bransjen. Ikke minst ønsker eierne at KLP skal bidra til oppnåelse av FNs bærekraftsmål.

Med god soliditet er KLP godt posisjonert til å videreutvikle virksomheten på en måte som fortsatt skal skape gode langsiktige verdier for kunder, eiere og deres ansatte.