Årsrapport 2022KLP Konsern, Bærekraftsregnskap og KLP

Den pågående IBOR-reformen har ikke ført til noen vesentlige verdiendringer for KLP. Et lite antall renteswapper i USD-NOK har fått endret sin verdsettelsesmetodikk slik at basisrentekurve mellom valutaene er endret i henhold til ny markedspraksis. Denne endringen er av metodisk karakter og med uvesentlig verdimessig betydning. USD Libor bortfaller i juni 2023 da må fire renteswapper termineres eller endres. Det må også gjøres en endring i verdsettelsesmetodikk for valutakontrakter. Verdsettelsesmessig effekt av dette vil bli uvesentlig.

KLP har et fondsobligasjonslån som er denominert i japanske yen med en fast USD rente som man har rett til å innløse i 2023. Dersom KLP velger å ikke benytte sin rette til innløsning av lånet, så vil lånets kredittmargin basere seg på en fremtidig JYP- LIBOR rente. Rentebetingelsene ved utgangen av 2022 er uendret, se note 21 for mer informasjon om fondsobligasjonslånet.

Det er ingen andre nye eller endrede standarder eller fortolkninger som er trådt i kraft og som forventes å gi en vesentlig påvirkning på foretakets regnskap.

Det foreligger endringer i standarder og fortolkninger som får virkning for årsregnskap som påbegynnes etter 1. januar 2023 som ikke er tatt i bruk i dette regnskapet. Blant de som KLP ikke har valgt å tidlig anvende, er de vesentligste opplyst om nedenfor.

IFRS 9 Finansielle instrumenter regulerer klassifisering, måling og innregning av finansielle eiendeler og -forpliktelser, innfører nye regler for sikringsbokføring og en ny nedskrivningsmodell for finansielle eiendeler.

Med bakgrunn i endringsforskrift til årsregnskapsforskriften for livsforsikringsforetak av 20. desember 2018, fikk ikke norske livsforsikringsforetak adgang til å implementere den internasjonale regnskapsstandarden for finansielle instrumenter, IFRS 9. Dette medfører at KLP fortsatt benytter IAS 39 slik den var før den ble endret 01.01.2018.

I juni 2020 ble endringer i IFRS 4 om forlengelse av det midlertidige fritaket til å anvende IFRS 9 publisert, og her fremkommer det at IFRS 9 skal innføres for alle livsforsikringsselskap 01.01.2023. I note 37 er de vesentligste regnskapsprinsippene etter IFRS 9 beskrevet, samt hvilke overgangseffekter standarden vil ha på regnskapet til KLP på overgangstidspunktet.

Det er ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på foretakets regnskap.

Ordlyden i årsregnskapsforskriftens §3-7 for livsforsikringsforetak har blitt endret. Endringen gjelder der et IFRS-rapporterende konsern består av både et livsforsikringsforetak og et skadeforsikringsforetak, med førstnevnte som morselskap. I livsforsikringsforetakets selskapsregnskap regnskapsføres investeringen i datterforetaket etter egenkapitalmetoden, med bruk av ensartede regnskapsprinsipper. Mens livsforsikringsforetaket ikke har anledning til å anvende IFRS 17 (forsikringskontrakter) i sitt selskapsregnskap, er IFRS 17 pliktig i skadeforsikringsforetakets selskapsregnskap. Det presiseres i ny ordlyd at omarbeidelse av regnskapsprinsipper ved anvendelse av egenkapitalmetoden ikke er nødvendig i slike tilfeller.

Regler om et sammenslått kundefordelt bufferfond ble innført for kommunale pensjonsordninger fra 01.01.2022 sammen med enkelte andre endringer for garanterte pensjonsprodukter. Det nye bufferfondet erstatter de tidligere tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Tabellen nedenfor viser omarbeidet inngående balanse.

I tillegg ble 554 millioner kroner flyttet fra kursreguleringsfondet til risikoutjevningsfondet per 01.01.2022.

KLP hadde i 2021 og i starten av 2022 en pågående dialog med Finanstilsynet om enkelte disponeringer som ble gjennomført i årsregnskapet for 2020. I årsregnskapet for 2021 ble det opplyst om disse endringene, og effektene ble innarbeidet i tallene. I februar 2022 mottok KLP igjen et brev fra Finanstilsynet, der det fremgikk at KLPs egenkapital må bidra med 20 prosent av det beløp som er benyttet fra risikoresultatet fra 2020 for å finansiere oppreservering for økt levealder. Dette utgjorde 229 millioner kroner, og er ført direkte i balansen mellom egenkapital og premiefond.

Dersom man tar hensyn til skatteeffekten av posteringene direkte mot konsernets egenkapital for bufferfond og oppreservering, utgjør føringer direkte mot egenkapitalen per 01.01.2022 243 millioner kroner.

Finanstilsynet sendte 07.04.21 et likelydende brev til alle livsforsikringsforetak og pensjonskasser om pensjonsinnretningers behandling av forvaltningsgodtgjørelse til forvaltningsselskaper for verdipapirfond og andre forvaltere. I brevet la Finanstilsynet til grunn at forvaltningshonoraret et fond betaler til forvaltningsselskapet og andre forvaltere skulle hensyntas ved fastsettelsen av pristariffen og inntas i pensjonsinnretningens kostnadsresultat (bruttoføring). Tilsvarende beløp skulle legges til avkastningen på kundemidlene. Dette var ikke i overenstemmelse med KLPs praksis.

Kravet om bruttoføring har vært omstridt, og bransjen ba derfor Finansdepartementet å avklare spørsmålet. Den 09.01.2023 kom Finansdepartementets avklaring, hvor det fremkom at det ikke finnes tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å pålegge pensjonsinnretninger å inkludere slik forvaltningsgodtgjørelse i pristariffene.

Det er ikke foretatt endringer i regnskapet i forhold til tidligere perioder.

For finansielle eiendeler som ikke måles til virkelig verdi, vurderes det på balansedagen om det eksisterer objektive indikasjoner på om en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi. I denne vurderingen utvises en viss grad av skjønn, samt forhold relatert til kreditt-, marked- og likviditetsrisiko.

For foretakets portefølje av anleggsobligasjoner, inkludert anleggsobligasjoner som holdes til forfall, vurderes nedskrivningsbehov enkeltvis hvert kvartal. Nedskrivningsbehov beregnes som verdien av opprinnelig forventet kontantstrøm og ny forventet kontantstrøm. Det vil være usikkerhet til beregning av ny, forventet kontantstrøm. For KLP er det ikke funnet forhold eller hendelser som skulle tilsi nedskrivinger grunnet overveiende tapsrisiko i foretakets portefølje av anleggsobligasjoner.

De forsikringsmessige avsetningene er satt til et forventningsrett nivå, med tillegg av sikkerhetsmarginer. KLP kan tilføre inntil halvparten av et års positive risikoresultat til et risikoutjevningsfond. Dette fondet kan benyttes til å møte uventede svingninger i risikoresultatet.

For uførerisiko i bransjen kollektiv pensjon benyttes forutsetninger basert på foretakets uføreerfaringer i perioden 2015 - 2019. For de øvrige risikoelementer innenfor kollektiv pensjon benyttes forutsetningene fra beregningsgrunnlaget K2013 med sikkerhetsmarginer i henhold til den minstestandard Finanstilsynet fastsatte i 2013. For menn benytter KLP egne levealdersforutsetninger som antar en sterkere levealdersforbedring en K2013. I Pensjonsordningen for sykepleiere anvendes det samme formelverk og de samme parametere, men med en styrket sikkerhetsmargin på grunn av signifikant lenger levetid i disse ordningene. For Pensjonsordningen for sykehusleger anvendes K2013 med en styrket sikkerhetsmargin for begge kjønn.

Utviklingen av forsikringsmessig risiko har det siste tiåret vært relativt stabil. Selv om det er uforutsigbarhet knyttet til de årlige svingningene og den langsiktige utviklingen, benytter vi generelt innsikten fra analyser i fremtidig prising av risiko. Under og like etter koronapandemien er det ikke fullt så opplagt at innsikten fra nær historie kan brukes til å si noe om normaltilstanden. I den tidlige fasen av koronapandemien var det lavere dødelighet i befolkningen, mens det mot slutten av 2021 og i 2022 har vært økende dødelighet i befolkningen.

For uførhet er det en rekke pandemifaktorer som kan spille inn. Noen er rammet direkte av langtidsvirkninger av covid-19, mens andre har opplevd en ekstra påkjenning gjennom to år med pandemi, som arbeidstakere innen helse, omsorg, skole og barnehager.

Utviklingen i foretakets forsikringsrisiko følges løpende. Risikoresultat og fremtidige forventninger til utvikling i forsikret risiko er basert på observasjoner fra bestanden og prognoser fra SSB. Disse danner et grunnlag for prising av risikoelementet i premien. Premiene fastsettes årlig.

KLP har i dag kun kollektive produkter uten mulighet for valg av forsikringsdekningsomfang for den enkelte forsikrede. Ut fra denne begrensningen, selskapets størrelse og derav følgende store risikobærende evne, er den samlede vurderingen at behovet for å ha reassuranse i KLP er liten. KLP har per i dag ingen reassuranseavtaler.

Effekten av en umiddelbar 20 prosent økning i uførehyppighet ville med dagens bestand innebære en negativ effekt på - 443 millioner kroner på årets risikoresultat. Effekten på premiereserven ved en tilsvarende permanent endring i uførehyppighet vil være en økning på 770 millioner kroner.

En umiddelbar 10 prosent reduksjon i dødeligheten ville med dagens bestand innebære en negativ effekt på 328 millioner kroner på årets risikoresultat. Effekten på premiereserven ved en tilsvarende permanent endring i dødelighet vil være en økning på 11 519 millioner kroner.

Foretakets store bestand innen kollektiv offentlig pensjon bidrar til å stabilisere forsikringsrisikoen og erstatningsanslagene. Avvik relateres i all hovedsak til ikke forsikringsbare størrelser som ikke påvirker resultatet.

Likviditetsrisiko er risikoen for at foretaket ikke har tilstrekkelig likviditet til å dekke kortsiktig gjeld / ikke innkalt restforpliktelser og løpende drift uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres. Likviditetsstrategien inneholder ulike krav og rammer for å etterleve den ønskede likviditetsrisikoprofilen. I tillegg omhandles ansvarsforhold og beredskapsplan. Likviditetsstrategien operasjonaliseres på administrativt nivå, og likviditeten forvaltes internt etter mandater.

Behovet for likvide midler i KLP for å dekke løpende forpliktelser er først og fremst knyttet til utbetaling av pensjoner og dekning av løpende driftskostnader. Det er også behov for likviditet i forbindelse med valuta- og derivathandler. KLPs likviditetsbehov dekkes normalt av kvartalsvise innbetalinger fra kundene. Foretaket har til enhver tid en likviditetsbeholdning som er tilstrekkelig til å dekke løpende kostnader, herunder pensjonsutbetalinger. Ved likviditetsbehov ut over gjeldende likviditetsbeholdning, vil likviditet normalt frigjøres ved salg av likvide finansielle aktiva.

KLP har som mål å ha likvide midler som er større eller lik tre måneders fremtidig forventet likviditetsbehov.

Ikke innkalt restforpliktelse på 28 767 millioner kroner består av kommiterte, ikke innbetalte beløp rettet mot private equity, eiendomsfond og godkjente lånetilsagn som ikke er utbetalt. I tillegg inkluderes kausjonsansvar på 2 millioner under betingede forpliktelser. Summene er nærmere spesifisert i note 34 betingede forpliktelser.

Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i markedspriser på ulike aktiva som aksjer, obligasjoner, eiendom og andre verdipapirer. Markedsrisikoen avhenger både av hvor stor eksponering en har i de ulike aktiva og av volatiliteten i markedsprisene. Utviklingen i norske og internasjonale verdipapirmarkeder har generelt stor betydning for KLPs resultater.

Risiko for fall i verdien på ulike aktiva er den største finansielle risikoen på kort sikt. Av risikoen på aktivasiden er aksjeeksponeringen den største finansielle risikofaktoren, men også markedsrisiko knyttet til rente, kreditt (spread) og eiendom har et betydelig tapspotensial. KLPs renterisiko knyttet til et vedvarende lavt rentenivå er imidlertid begrenset. Slik regelverket er utformet i dag påvirkes ikke forsikringstekniske avsetninger av endringer i markedsrenten. Ved fremtidig overgang til markedsverdi på forpliktelsene, vil årlig prising av avkastningsgarantien innebære at kundene bærer risikoen for at rentenivået blir liggende lavere enn grunnlagsrenten. Ettersom KLP utelukkende tilbyr pensjonsordninger til offentlig sektor, vil KLP prise avkastningsgarantien helt til den forsikrede dør, noe som innebærer at avkastningsgarantien som oppstår fra forsikringsforpliktelsene er begrenset.

KLP valutasikrer hoveddelen av internasjonal eksponering. Økonomisk sikring av valutaeksponeringen gjøres gjennom derivater. Som hovedregel er alle KLPs renteinvesteringer og eiendomsinvesteringer i fremmed valuta sikret tilbake til norske kroner. For aksjeinvesteringer i fremmed valuta har sikringsgraden i 2022, vært mellom 50 og 70 prosent.

Alle aksje- og renteeksponeringer er inkludert i et risikomålingssystem som muliggjør simulering og overvåkning av aksje- og renterisiko på tvers av porteføljer. Aktiv risiko styres gjennom fastsatte rammer i forhold til porteføljens referanseindeks.

For å redusere risikoen for negative resultater fra kapitalforvaltningen benytter KLP handlingsregler i kundeporteføljene for daglig styring av markedsrisikoen. Dette innebærer at en tilpasser risikoen i porteføljen i tråd med risikobærende evne. Handlingsregler gir en avkastningsprofil som passer med det overordnede målet om tilfredsstillende kapitaldekning, samt å bevare risikokapasitet over tid. I tillegg har KLP en høy andel anleggsobligasjoner og utlån med fastrente som bidrar til stabilitet i avkastningen.

Derivater kan benyttes i styring av markedsrisiko for kostnads- og tidseffektiv implementering av risikoendring, samt valutasikring.

Det europeiske soliditetsregelverket for forsikringsforetak, Solvens II, har som hovedformål å beskytte og ivareta forsikringskundenes interesser. KLP foretar kvartalsvis solvensberegninger i henhold til bestemmelsene i soliditetsregelverket.

Ved utgangen av 2022 var 29,0 prosent av KLPs kollektivporteføljes midler plassert i aksjer (målt ved eksponering) og 14,8 prosent plassert i eiendom. Øvrige midler var plassert i rentebærende omløps- og anleggsmidler, inkludert utlån.

Detaljer rundt KLPs solvenskapitalkrav, ansvarlige kapital og solvenskapitaldekning er oppgitt i note 32. Solvenskapitaldekningen ligger godt over foretakets mål om minst 150 prosent.

Det er utført flere sensitivitetsanalyser knyttet til solvenskapitaldekningen. Det er beregnet at solvenskapitaldekningen øker med 6 prosentpoeng dersom renten stiger med 50 basispunkter, og at solvenskapitaldekningen faller med 10 prosentpoeng dersom renten faller med 50 basispunkter. Et fall i aksjemarkedet på 25 prosent reduserer solvenskapitaldekningen med noe under 4 prosentpoeng. Effekten på solvenskapitaldekningen begrenses her av størrelsen på bufferfondet.

Det er lagt vekt på at kreditteksponeringen er diversifisert for å unngå konsentrasjon av kredittrisiko mot enkelte debitorer. For å overvåke kredittrisiko i utlånene og investeringene er det nedsatt en egen kredittkomite som møtes på jevnlig basis. Grensene for kredittrisiko mot den enkelte debitor fastsettes av komiteen. Endringer i debitors kredittvurdering overvåkes og følges opp.

KLP har god balanse mellom norske obligasjoner og internasjonale obligasjoner, og har en portefølje av utelukkende gode kreditter. Av samlet krediteksponering med investment grade er 39 prosent ratet AA- eller bedre.

KLP har en utlånsportefølje av høy kvalitet, med begrenset kredittrisiko og historisk svært lave tap. KLP yter hovedsakelig lån med pant i bolig med en belåningsgrad under 80 prosent, lån til kommuner og lån med kommunale garantier. Utlån sikret med pant i bolig utgjør rundt av 3,0 milliarder kroner. Verdien av pantene utgjør en større verdi enn utlånene siden en stor del av pantene er etablert tilbake i tid, og prisstigningen på boliger de siste årene har vært betydelig.

KLP har begrenset konsentrasjonsrisiko. Fordi ingen eksponeringer kommer over terskelverdiene som definert i Solvens II regelverket får ikke livselskapet noe kapitalkrav for konsentrasjonsrisiko under standard metoden. Innretningen av KLPs forvaltning av rente- og aksjeporteføljene vil i utgangspunktet bidra til å begrense konsentrasjonsrisiko gjennom utstrakt bruk av indeksforvaltning. KLP fastsetter eksplisitte rammer for kredittgivningen som begrenser konsentrasjon på enkeltnavn og gruppe. Oppfølgingen av sektorkonsentrasjon skjer gjennom månedlig og kvartalsvis rapportering.

Selv om KLPs investeringer er godt diversifisert, er det en klar overvekt av plasseringer i Norge. Dette er en bevisst og en naturlig konsekvens av KLPs virksomhet med hovedsakelig offentlig tjenestepensjon.