Årsrapport 2024KLP Konsern og Kommunal Landspensjonskasse

Det er ingen nye eller endrede IFRS Accounting Standard eller IFRIC-fortolkninger som er trådt i kraft for 2024 årsregnskapet som påvirker konsernets årsregnskap i vesentlig grad. 

En ny regnskapsstandard for presentasjon og opplysninger i regnskap, IFRS 18, er publisert av IASB i april 2024. Denne nye standarden vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. Hvis den godkjennes av EU, vil standarden være effektiv for årlige rapporteringsperioder som begynner 1. januar 2027 eller senere. KLP konsernet planlegger ikke tidlig implementering av standarden. 

Det foreligger enkelte andre endringer i standarder og fortolkninger som får virkning for årsregnskaps som begynner 1. januar 2025 eller senere og som ikke er tatt i bruk i dette regnskapet. Disse forventes ikke å gi en vesentlig påvirkning på regnskapet. 

Konsernet utsteder følgende kontrakter som regnskapsføres i tråd med IFRS 17 Forsikringskontrakter:

IFRS 17 krever at forsikringskontrakter måles på et aggregert nivå og inndeles i porteføljer. Konsernet har delt kontraktene inn i porteføljer basert på type forsikringsrisiko og felles håndtering. Hver portefølje er delt inn i grupper av forsikringskontrakter som innregnes og måles etter kravene i IFRS 17. Ved førstegangsinnregning grupperer konsernet kontrakter basert på når de ble utstedt. En gruppe inneholder alle kontrakter som ble utstedt innen en 12-måneders periode. Det er i EU/EØS innført et unntak fra kravet om at forsikringskontrakter som er utstedt med mer enn 12 måneders mellomrom skal inngå i samme gruppe. Det er knyttet vilkår til unntaket, og det kan kun benyttes på utstedte forsikringskontrakter med direkte deltakende egenskaper og at det skjer en utjevning mellom kontraktene over tid. Konsernet har vurdert at utstedte forsikringskontrakter på offentlig tjenestepensjon tilfredsstiller disse kravene, og har benyttet seg av unntaket. Disse kontraktene er gruppert i samme portefølje selv om de er utstedt med mer enn 12 måneders mellomrom.  

 Konsernet har ikke identifisert noen tapsbringende forsikringskontrakter og har derfor ingen grupper med tapsgivende kontrakter. 

Konsernet innregner grupper av utstedte forsikringskontrakter fra den tidligste av følgende datoer: 

• Begynnelsen av dekningsperioden for gruppen av kontrakter 

• Datoen da den første betalingen fra en poliseholder i konsernet forfaller (i mangel av en kontraktsfestet forfallsdato, anses dette å være når den første betalingen mottas) 

Ved måling av en forsikringskontrakt skal alle fremtidige kontantstrømmer som forventes å oppstå innenfor rammen (grensen) av forsikringskontrakten inkluderes. 

Forsikringskontraktene på offentlig tjenestepensjon starter når konsernet overtar ansvaret for forpliktelsene som følger av kontrakten, det vil si når dekningsperioden starter. Kontraktene løper til de sies opp av kunden eller til det ikke lenger er forsikrede som har krav på ytelser fra kontrakten. Kontraktene kan reprises årlig for ny opptjening, samt lønns- og G-regulering av tidligere opptjente rettigheter. Tidligere opptjening kan ikke reprises. Forsikringskontraktene på offentlig tjenestepensjon har dermed uendelig kontraktsgrense.  

Konsernets kontrakter innen skadeforsikring har, med enkelte unntak, en avtalefestet periode på 12 måneder med mulighet for forlengelse. Konsernet har ingen plikt til å fornye kontraktene, og kan reprise all risiko ved en eventuell fornyelse. 

Konsernets kjøpte gjenforsikringskontrakter løper i 12 måneder uten plikt til fornyelse.  

Konsernet fraregner en forsikringskontrakt når kontrakten er: 

• Utgått, det vil si når forpliktelsen spesifisert i forsikringsavtalen utløper eller er oppfylt eller kansellert 

• Endret slik at fraregningskriteriene er oppfylt 

Når konsernet fraregner en forsikringskontrakt på grunn av endring, fraregner det den opprinnelige forsikringskontrakten og innregner en ny. 

Konsernet har presentert balanseført verdi av porteføljer av forsikringskontrakter som gjeld. Gjenforsikringskontrakter er presentert som eiendel.  

Konsernet disaggregerer beløpene som er innregnet i den konsoliderte resultatregnskapet og andre totalinntekter i en deltotal for resultat fra forsikringstjenester som omfatter forsikringsinntekter og forsikringskostnader og, separat fra resultat fra forsikringstjenester, netto forsikringsfinansinntekt- eller kostnaders delsum. Konsernet har frivillig inkludert netto forsikringsfinansinntekter eller -kostnader i en annen delsum: netto forsikrings- og investeringsresultat, som også inkluderer inntekter fra alle eiendeler som dekker konsernets forsikringsforpliktelser. Endring i risikojustering for ikke-finansiell risiko inngår som en del av resultat fra forsikringstjenester. 

1. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet presenteres i balansen enten som” Utlån til og fordringer på kunder til virkelig verdi over resultatet”,” Rentebærende verdipapirer til virkelig verdi over resultat” eller” Aksjer og andeler”. Renteinntekter og aksjeutbytte inkluderes i linjen” Netto inntekter fra investeringer som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet”.  

1. Finansielle eiendeler til amortisert kost  

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost presenteres i balansen enten som” Rentebærende verdipapirer til amortisert kost”,” Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost”,” Fordringer” eller” Bankinnskudd”. Renteinntekter inkluderes i linjen «Renteinntekter beregnet etter effektiv rentemetode”.  

1. Finansiell gjeld målt til amortisert kost  

Utstedt finansiell gjeld målt til amortisert kost er presentert i balansen under følgende poster: 

«Utstedte obligasjonslån med fortrinnsrett», «Gjeld til kredittinstitusjoner» og Gjeld til og innskudd fra kunder». 

Gjeld til og innskudd fra kunder bokføres til virkelig verdi i balansen når innskuddet blir registrert som overført til kundens konto. I etterfølgende perioder regnskapsføres gjeld til- og innskudd fra kunder med flytende rente til amortisert kost etter effektiv rentemetode. Rentekostnadene inngår i linjen” Rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode”. 

Utstedte obligasjonslån med fortrinnsrett regnskapsføres første gang til virkelig verdi ved opptak justert for oppkjøpskostnader, det vil si pålydende justert for eventuell over-/underkurs ved utstedelse. Ved etterfølgende måling er obligasjonslånene vurdert til amortisert kost etter effektiv rentemetode. Rentekostnadene inngår i linjen” Rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode” i resultatregnskapet. Utstedte obligasjonslån med fast rente regnskapsføres etter reglene om virkelig verdisikring i den grad disse er sikret mot endring i rentenivået. 

1. Finansiell gjeld målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet 

Finansiell gjeld målt til virkelig verdi med verdiendring over resultat er presentert i balansen på følgende poster: «Ansvarlig lånekapital», «Fondsobligasjonslån», «Gjeld til kredittinstitusjoner» og «Finansielle derivater» 

Ansvarlig lånekapital regnskapsføres til virkelig verdi ved opptak justert for oppkjøpskostnader. Ved påfølgende måling regnskapsføres ansvarlig lån til virkelig verdi. Rentekostnadene posteres over resultatet på linjen «Netto kostnader ansvarlig lån og fondsobligasjonslån ".  Ansvarlig lån i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner på balansedagen. Verdiendring som følge av valutaendringen posteres over resultatet, og inngår i linjen” Netto kostnader ansvarlig lån og fondsobligasjonslån”.  

Fondsobligasjonslån regnskapsføres til pålydende på utstedelsestidspunktet, og vurderes deretter til virkelig verdi. Verdiendringen føres over resultatet på linjen” Netto kostnader ansvarlig lån og fondsobligasjonslån”. 

Gjeld til kredittinstitusjoner balanseføres til virkelig verdi ved anskaffelse. Ved etterfølgende måling benyttes virkelig verdi da dette eliminerer eller reduserer regnskapsmessig inkonsistens. Rentekostnadene inngår i linjen «Rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode».  

Finansielle derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunktet avtalen inngås. Ved etterfølgende måling regnskapsføres derivatene til virkelig verdi og presenteres som en eiendel på linjen «Finansielle derivater» dersom verdien er positiv, og som en forpliktelse på linjen «Finansielle derivater» dersom verdien er negativ.  For derivater som ikke inngår i regnskapsmessig sikringsforhold, resultatføres gevinster og tap løpende på linjen for” Netto inntekter fra investeringer som måles til virkelig verdi over resultatet».  

1. Sikringsbokføring 

Konsernet har i to tilfeller benyttet seg av regnskapsmessig sikring (sikringsbokføring). De to tilfellene gjelder virkelig verdi sikring av fastrente utlån og innlån som er sikret med renteswaper. Sikringsforholdet er dokumentert og effektiviteten måles løpende.  

Endring i virkelig verdi på sikringsinstrumentet er innregnet i resultatregnskapet på linjen” Netto inntekter fra investeringer som måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet”. Verdiendringer på sikringsobjektet som kan henføres til den sikrede risikoen, er regnskapsført som en korreksjon av sikringsobjektets balanseførte verdi og innregnet i resultatet på linjen for «Renteinntekter beregnet etter effektiv rentemetode» og «Rentekostnader beregnet etter effektiv rentemetode». I de tilfeller hvor et verdipapir har innebygde derivater som ikke er skilt ut, vil derivatets verdi inngå i papirets verdi som helhet.  

Investeringseiendom innregnes i balansen når det er det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler som oppstår fra eiendommen vil tilflyte konsernet, og når kostnaden til investeringseiendommen kan måles pålitelig. Investeringseiendom innregnes til kost inkludert transaksjonskostnader. Investeringseiendom under oppføring måles til kost fram til den er ferdigstilt.  

En investeringseiendom fraregnes ved avhending eller når investeringseiendommen er tatt ut av bruk med endelig virkning, og konsernet ikke forventer ytterligere økonomiske fordeler ved avhending av eiendommen. Tidspunktet for avhending an en investeringseiendom som er solgt, er det tidspunktet da mottakeren oppnår kontroll over investeringseiendommen i samsvar med bestemmelsene om når en forpliktelse er oppfylt i IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder. 

Investeringseiendom skal enten måles til kost eller virkelig verdi med verdiendring over resultat. Konsernet har valgt å benytte virkelig verdi med verdiendring over resultat. Virkelig verdi måles i samsvar med IFRS 13 Måling av virkelig verdi. 

Konsernet benytter en verdsettelsesmodell for å beregne virkelig verdi. Verdsettelsesmetoden er basert på neddiskontering av eiendommens forventede netto kontantstrøm med markedets avkastningskrav.  

Ved beregning av netto kontantstrøm benyttes, mens det for perioder etter kontraktsutløp fastsettes en antatt markedsleie. Videre hensyntas et inntektsfradrag basert på forventet ledighet, forventede påkostninger og normale driftskostnader.  

Forventet kontantstrøm neddiskonteres med et avkastningskrav som fastsettes med grunnlag i den risikofrie renten (10 - års norsk statsobligasjonsrente) justert med et tillegg for estimat på en 20 – års risikofri rente. Estimatet på 20 – årsrenten tilsvarer helningen på swapkurven mellom 10 og 20 år. Den risikofrie renten tillegges så en generell eiendomsrisiko for å finne avkastningskrav for prime eiendommer. Til sist legges det på en risikopremie som fastsettes ut ifra risikovilligheten blant investorene i eiendomsmarkedet hensyntatt eiendomsspesifikke forhold som geografi, eiendomstype, kontrakter, leietakere og teknisk tilstand på eiendommen. 

Kvartalsvis verdivurderes et utvalg av eiendomsmassen til konsernet av eksterne, uavhengige og kvalifiserte aktører. Ved vesentlig avvik fra egen vurdering av virkelig verdi analyseres differansene og verdsettelsesmodellens parametere justeres dersom dette viser seg nødvendig. 

Endringer i virkelig verdi resultatføres i den perioden gevinsten eller tapet oppstår. 

Investeringseiendom er presentert i balansen på egen linje. 

Endring i virkelig verdi og netto leieinntekter er presentert i resultatoppstillingen som «Virkelig verdijustering av investeringseiendommer og leieinntekter». Endring i virkelig verdi på eiendommer som skyldes valutaendringer er presentert under Andre inntekter og kostnader på linjen «Valutaomregning utenlandske eiendommer». 

• Vurdering av signifikant forsikringsrisiko: Konsernet anvender skjønn for å vurdere om en kontrakt overfører betydelig forsikringsrisiko til utstederen. En kontrakt overfører betydelig forsikringsrisiko bare hvis en forsikret hendelse kan føre til at konsernet betaler ytterligere beløp som er betydelige i et enkelt scenario, og bare hvis det er et scenario som har kommersiell substans der utstederen har en mulighet for tap på et nåværende scenario.  
• Utstedte forsikringskontrakter som gir forsikringstakerne rett til residualinteresse i virksomheten: KLP er gjensidig eid, hvor kundene på offentlig tjenestepensjon også er eiere av virksomheten. IFRS 17 har definert kriterier for hva som anses som gjensidig forsikringsvirksomhet, hvor forsikringstaker har rett til netto eiendeler av virksomheten.  Å avgjøre om en forsikringsavtale gir forsikringstakeren en gjenværende interesse i det gjensidige selskapet, krever vurdering av alle materielle rettigheter og plikter, enten de stammer fra en kontrakt, lov eller forskrift. Et gjensidig selskap aksepterer risiko fra hver forsikringstaker og samler denne risikoen. Forsikringstakerne med en residualinteresse i det gjensidige selskapet bærer den samlede risikoen kollektivt i egenskap av eiere. Forsikringskontraktene påvirker eller påvirkes av kontantstrømmene til forsikringstakere i andre kontrakter ved å kreve at forsikringstaker deler avkastningen på samme spesifiserte pool av underliggende poster med forsikringstakere i andre kontrakter. Dette vil enten være:  
  • Hvis forsikringstakeren bærer en reduksjon i sin andel av avkastningen på de underliggende postene på grunn av utbetalinger til forsikringstakere av andre kontrakter som deler i denne gruppen, inkludert betalinger som oppstår på grunn av garantier gitt til forsikringstakerne i disse andre kontraktene, eller  
  • Dersom forsikringstakerne av andre kontrakter bærer en reduksjon i sin andel av avkastningen på de underliggende postene på grunn av utbetalinger til forsikringstaker, herunder betalinger som følge av garantier stilt til forsikringstaker.

Konsernet vurderer at forsikringsavtalene på offentlig tjenestepensjon gir forsikringstakerne rett til residualinteresse i konsernet.  

• Vurdering av om det er investeringskomponenter: Konsernet vurderer kontraktsvilkårene for å avgjøre om det er beløp som alltid skal betales tilbake til forsikringstakeren, uavhengig av hva som skjer med kontrakten. Hvis forsikringstakeren har betalt et beløp som alltid skal tilbakebetales, regnes dette som en investeringskomponent, selv om beløpet kan variere over tid. 
• Separasjon av forsikringskomponenter i en forsikringskontrakt: Konsernet utsteder forsikringskontrakter som dekker flere typer risiko. IFRS 17 tillater ikke separering av disse komponentene med mindre kontraktens juridiske form ikke gjenspeiler dens faktiske rettigheter og forpliktelser. I slike tilfeller må de ulike forsikringselementene regnskapsføres separat. Dette krever skjønn og er ikke et valg av regnskapsprinsipp. Konsernet vurderer avhengigheten mellom risikoene, om komponentene kan forfalle uavhengig av hverandre, og om de kan prises og selges separat. 
• Fastsettelse av kontraktsgrense: Målingen av forsikringskontrakter inkluderer alle fremtidige kontantstrømmer innenfor kontraktsgrensen. Konsernet vurderer sine rettigheter og forpliktelser basert på kontrakten, lover, forskrifter og forretningspraksis. Kontantstrømmer er utenfor kontraktsgrensen hvis konsernet kan reprise kontraktene fullt ut for å reflektere risikoene. Konsernet bruker skjønn for å vurdere om det kan sette en pris som reflekterer alle risikoene, og tar hensyn til juridiske og regulatoriske restriksjoner. 
• Identifikasjon av porteføljer: Konsernet definerer en portefølje som forsikringskontrakter som er underlagt lignende risikoer og forvaltes sammen. Kontrakter innenfor samme produkt og bransje forventes å være i samme portefølje da de har lignende risikoer og administreres sammen. Vurderingen av hvilke risikoer som er like og hvordan kontrakter grupperes krever utøvelse av skjønn.  
• Aggregeringsnivå: Konsernet bruker skjønn når det skiller mellom kontrakter som ikke har noen vesentlig mulighet for å bli tapsbringende og andre lønnsomme kontrakter.  
• Vurdering av direkte henførbare kontantstrømmer: Konsernet bruker skjønn for å vurdere om kontantstrømmene er direkte henførbare til en spesifikk portefølje av forsikringskontrakter. Ved estimering av oppfyllelseskontantstrømmer allokerer konsernet faste og variable overhead-kontantstrømmer som direkte kan henføres til oppfyllelse av forsikringskontrakter.  
• Aggregeringsnivå for å fastsette risikojustering for ikke-finansiell risiko: IFRS 17 spesifiserer ikke nivået for risikojustering for ikke-finansiell risiko, så konsernet bruker skjønn. Konsernet bestemmer risikojusteringen på enhetsnivå, og fordeler diversifiseringsfordelene til alle grupper av forsikringskontrakter. Risikojusteringen for en enkelt gruppe kan ikke være negativ, og korrelasjoner mellom grupper ignoreres fordi de allerede er inkludert i den overordnede risikojusteringen. Den totale risikojusteringen fordeles til grupper basert på deres andel av konsernets forventede oppfyllelseskontantstrømmer. 

Det er usikkerhet ved prising av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked. Dette gjelder spesielt verdipapirer basert på ikke-observerbare forutsetninger, som private equity-investeringer og andre finansielle instrumenter som prises med teoretiske modeller. Endringer i forutsetningene kan påvirke verdiene.

• Fastsettelse av hva som er et aktivt marked: Konsernet har fastsatt krav til daglig omsetning som kriterium for om et marked anses som aktivt. Fastsettelsen er basert på skjønn.   

Det vises til note 25 hvor verdsettelse av finansielle instrumenter til virkelig verdi beskrives ytterligere. 

Ved å anvende IFRS 17 på måling av utstedte forsikringskontrakter og holdte gjenforsikringskontrakter, har foretaket gjort estimater på følgende nøkkelområder:  

• Framtidige kontantstrømmer 
• Diskonteringsrenter 
• Risikojustering for ikke-finansiell risiko 

Hvert område, inkludert konsernets estimeringsmetoder og forutsetninger brukt og andre kilder til estimeringsusikkerhet er diskutert nedenfor. En sensitivitetsanalyse av eksponering mot forsikringsrisiko og dens innvirkning på residualverdi er inkludert i note 4. 

Ved å anvende IFRS 13 Måling av virkelig verdi på investeringseiendommer har konsernet gjort estimater på følgende områder: 

• Fremtidige kontantstrømmer 
• Diskonteringsrenter 

Kontantstrømestimater inkluderer både markedsvariabler direkte observert i markedet eller avledet direkte fra markedet og ikke-markedsvariabler. Det innhentes også ekstern verdsettelse for deler av porteføljen kvartalsvis. 

Se note 15 for ytterligere beskrivelse av verdsettelse av investeringseiendommer til virkelig verdi. 

Det vil være usikkerhet rundt prisingen av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked. Dette gjelder spesielt verdipapirer som er priset basert på ikke-observerbare forutsetninger. For disse investeringene brukes ulike metoder for å fastsette virkelig verdi, som private equity-investeringer og andre finansielle instrumenter som prises ved hjelp av teoretiske modeller. Endringer i forutsetningene kan påvirke de innregnede verdiene.  

Se note 25 for ytterligere beskrivelse av verdsettelse av finansielle instrumenter. 

Forsikringsrisikoen for langt liv er at de forsikrede lever lengre enn forventet (alderspensjon). Levealderen har det siste tiåret forbedret seg relativt jevnt. Viktige faktorer har vært utviklingen i legevitenskapen, endringer i kosthold og livsstil.  

Konsernet benytter analyser av egne forsikringsdata og Statistisk sentralbyrå (SSB) sine analyser av befolkningsdata til å si noe om utviklingen av levealderen og dens årlige variasjoner. Spesielt forventet fremtidig forbedring i dødeligheten (økende levealder) er basert på SSBs anslag. Analysene anvendes til å fastsette beste estimat for framtidig dødelighet i forbindelse med beregning av forventede framtidige kontantstrømmer. De senere års erfaringsdata kan være påvirket av covid 19-pandemien, og det er derfor ikke opplagt at innsikten fra nær historie kan brukes til å si noe om normaltilstanden fremover.  

Siden alderspensjonen er livsvarig, vil økt levealder gi utbetaling over lengre tid. Offentlig tjenestepensjon har innebygd en levealdersjustering som reduserer denne effekten ved at årlig ytelse reduseres når den forventede levealderen øker og motsatt. Grunnlaget for levealdersjusteringen av pensjonene beregnes av SSB utfra levealdersforbedringen i hele den norske befolkning (uavhengig av kjønn) og kan være ulik levealdersforbedringen i KLPs medlemsmasse.

Forsikringsrisiko for død er risiko knyttet til etterlattepensjoner, og at forutsetningene knyttet til disse avviker fra det vi faktisk erfarer. Denne risikoen er korrelert med forsikringsrisiko knyttet til langt liv, men har langt mindre betydning for KLPs totaløkonomi.   

For uførepensjon er forsikringsrisikoen avhengig av om utviklingen i uførhet blir forskjellig fra det som er lagt til grunn i forutsetningene.  Samfunnsmessige faktorer som omstilling av virksomheter, endringer i fysisk og psykisk arbeidsmiljø, endringer i offentlig regelverk og teknologisk utvikling kan påvirke uførhet. Også for uførhet er de siste års erfaringsdata preget av pandemien. Det er derfor heller ikke for uførhet opplagt at disse erfaringsdataene kan brukes til å si noe om normaltilstanden framover.   

Ved beregning av forventede framtidige kontantstrømmer i konsernregnskapet baseres forutsetningene om uførerisiko på erfaringer i KLPs forsikret bestand. 

Styret har fastsatt ramme for forsikringsrisiko og retningslinjer for oppfølging.  

Direktør for seksjon Aktuar og produkt har det operasjonelle ansvaret for å styre, måle og overvåke forsikringsrisiko på offentlig tjenestepensjon. Seksjonen analyserer risikoutviklingen løpende, og utarbeider jevnlig rapporter og analyser. Seksjonen fastsetter de forventingsrettede kontantstrømmene på forsikringskontraktene blant annet med bakgrunn i disse analysene.   

Dersom analysene viser endringer av dødelighet eller uførhet over tid i en eller flere porteføljer av kontrakter, utarbeider Aktuar og produkt forslag om nytt beregningsgrunnlag som behandles av konsernenhetens risikostyringskomité som ledes av administrerende direktør. Administrerende direktør har det overordnede ansvaret for styring og prising av forsikringsrisiko og beslutter endringer i beregningsgrunnlag. Endringene hensyntas i fastsettelsen av framtidige kontantstrømmer knyttet til forsikringskontraktene. Styret orienteres om endringene.   

Konsernet har en uavhengig aktuarfunksjon som kontrollerer at konsernets forsikringsrisiko måles og håndteres på en tilfredsstillende måte. 

Tabellen nedenfor viser konsekvensen for konsernets residualverdi ved endring i standardforutsetningene anvendt i beste estimat per 31.12.2024/31.12.2023. Sensitivitet knyttet til omkostninger og flytting er også inkludert i oversikten. Residualverdien består av den delen av forsikringsforpliktelsen som ikke inngår beste estimat eller risikojusteringen. Beløpet utgjør en forpliktelse på 395 820 millioner kroner per 31.12.2024, (355 979 millioner kroner per 31.12.2023).  

Alle endringer av forutsetninger er i %-vis endring av standard forutsetning anvendt per 31.12.2024.

*) Økt rentekurve med 50 basispunkter for likvid del av diskonteringsrentekurven, 1:10 år. Deretter ekstrapolert til et estimat for langsiktig rente basert på sum av langsiktig BNP-realvekst og Norges Banks inflasjonsmål.

**) Redusert med 50 basispunkter for likvid del av diskonteringsrentekurven, 1:10 år. Deretter ekstrapolert til et estimat for langsiktig rente basert på sum av langsiktig BNP-realvekst og Norges Banks inflasjonsmål.

Enheten har retningslinjer for hvilke risikoer som aksepteres i porteføljen. Risikoer fra kunder innenfor enhetens målgrupper aksepteres hvis de passer med de vanlige produktene. Premien justeres etter kundens risiko. Ved grensetilfeller følges spesielle beslutningsrutiner, og ved spesielle risikoer vurderes begrensninger i vilkår og dekning. 

Enheten reduserer sin forsikringsrisiko, inkludert konsentrasjonsrisiko, ved gjenforsikring som begrenser foretakets egenregning per skade.  

Enhetens styre har fastsatt ramme for forsikringsrisiko og utarbeidet retningslinjer for håndtering av forsikringsrisiko. Risikostyringen håndteres i det daglige av enhetens økonomienhet. Det er også etablert en egen risikostyringskomite bestående av enhetens ledergruppe samt tre andre sentrale medarbeidere som faste deltakere. Konsernet har etablert en uavhengig aktuarfunksjon som ivaretar rollen som uavhengig risikostyringsenhet.  

Tabellen viser endring på enhetens resultat/konsernets residualverdi ved endringer i sentrale forutsetninger og parametere benyttet i beregning av beste estimat. 

Alle endringer av forutsetninger er i %-vis endring av standard forutsetning anvendt per 31.12.2024.