Årsrapport 2023KLP Konsern, Bærekraftsregnskap og KLP

IFRS 17 Forsikringskontrakter har trådt i kraft for regnskapsårsåret som startet 01.01.2023. Denne standarden er imidlertid ikke tillatt brukt i selskapsregnskapet, og er derfor ikke benyttet i foretakets årsregnskap. IFRS 4, som foretaket hittil har benyttet, finnes ikke lenger og foretaket benytter reglene i årsregnskapsforskriften for regnskapsføring av forsikringskontrakter. Det har ikke resultert i endring i regnskapsføringen.

Foretaket har tatt i bruk IFRS 9 Finansielle instrumenter i 2023.

• IFRS 9 Finansielle instrumenter

IFRS 9 finansielle instrumenter ble tatt i bruk av foretaket fra og med 01.01.2023. Standarden regulerer innregning, klassifisering, måling og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser. Standarden innfører også nye regler for sikringsbokføring og en ny nedskrivningsmodell for finansielle eiendeler. IFRS 9 er implementert prospektivt, det vil si at sammenligningstall for tidligere perioder ikke er omarbeidet.

• IAS 12 er endret slik at global minimumsskatt (suppleringsskatt, Pillar Two Tax) er presisert omfattet av regnskapsstandarden. Denne skattens påvirkning på utsatt skatt skal imidlertid hverken innregnes eller opplyses om. Selv om dette er et pliktig unntak, skal det opplyses at unntaket er anvendt. Betalbar skatt skal periodiseres på samme måte som annen betalbar skatt og beløpet opplyses særskilt. I perioden fra skatten er vedtatt til den faktisk blir ilagt, er det egne opplysningskrav.

Suppleringsskatt er vedtatt innført i Norge fra og med inntektsåret 2024. Regelverket er komplekst, og det er uklart hvorvidt KLP er omfattet av reglene. Det pågår et arbeid med å avklare dette. Det er således ikke mulig å gi et estimat på hvilke konsekvenser suppleringsskatten vil ha på regnskapet.

Forsikringskontraktene på offentlig tjenestepensjon inneholder derivat i form av avkastningsgaranti, og investeringskomponenter som skal tilbakebetales til forsikringstakerne. Disse komponentene skal ikke separeres, men måles sammen med forsikringskontrakten.

Forsikringskontraktene på offentlig tjenestepensjon inneholder flere forsikringsdekninger med ulik forsikringsrisiko:

• Alderspensjon
• Etterlattepensjon
• Uførepensjon

Disse dekningene er inngått med samme forsikringstaker, på samme tidspunkt, og tilbys kun samlet som en pakke. Det er ikke krav til separasjon av de ulike dekningene, og de er vurdert samlet som en forsikringskontrakt.

Forsikringskontraktene innregnes på det tidspunkt dekningsperioden trer i kraft.

Årsregnskapsforskriften for livsforsikringsforetak regulerer at en forsikringskontrakts forsikringskapital skal innregnes som en forsikringsforpliktelse. Forsikringskapital for KLPs forsikringsprodukt offentlig tjenestepensjon består av premiereserve, bufferfond, premiefond og bufferavsetning for pensjonsordning med flerårig avkastningsgaranti. Forsikringsforpliktelsene skal måles i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven med tilhørende forskrift.

Forsikringskontraktene fornyes årlig med mindre kunden velger å flytte pensjonsordningen. KLP kan reprise risiko knyttet til framtidige perioder årlig. Forsikringskontrakten er verdsatt ut ifra rettigheter som er opptjent på balansedagen.

Forsikringskontrakten fraregnes når dekningsperioden utløper enten fordi kontrakten flytter ut eller fordi den utløper.

Premieinntekter presenteres på egen linje i resultatoppstillingen. Midler mottatt i forbindelse med tilflytting av nye kunder er også presentert som en del av premieinntektene.

Pensjonsutbetalinger er presentert som erstatningsutbetalinger i resultatoppstillingen. Midler overført i forbindelse med fraflytting av kunder presenteres som en del av erstatningsutbetalingene.

Endring i premiereserve føres over resultatet, og inngår i balansen som «Premiereserve mv..» under hovedlinjen «Sum forpliktelser – kontraktsfastsatte forpliktelser».

Endring i bufferfond føres over resultatet på linjen for endring i bufferfond, og presenteres som «Bufferfond» i balansen under hovedlinjen «Sum forpliktelser – kontraktsfastsatte forpliktelser».

Endring i premiefond vises på egen linje i resultatregnskapet, og presenteres som «Premiefond» i balansen under hovedlinjen «Sum forpliktelser – kontraktsfastsatte forpliktelser».

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene knyttet til finansielle instrumenter som er benyttet fra 01.01.2023 (IFRS 9).

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene knyttet til finansielle instrumenter som er benyttet frem til og med 31.12.2022.

1. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet presenteres i balansen enten som ”Utlån og fordringer”, ”Rentebærende verdipapirer”, ”Finansielle derivater”, eller ”Aksjer og andeler”. Renteinntekter og aksjeutbytte inkluderes i linjen ”Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler”.

1. Finansielle eiendeler til amortisert kost

Finansielle eiendeler målt til amortisert kost presenteres i balansen enten som ”Rentebærende verdipapirer”, eller ”Utlån og fordringer”. Renteinntekter og nedskrivninger inkluderes i linjen ”Renteinntekter og utbytte mv. på finansielle eiendeler».

1. Finansiell gjeld målt til amortisert kost

Utstedt finansiell gjeld målt til amortisert kost er presentert i balansen under følgende poster:

Fondsobligasjonslån

Ansvarlig lån

Utstedte ansvarlige lån regnskapsføres til virkelig verdi ved opptak justert for oppkjøpskostnader. Ved påfølgende måling regnskapsføres ansvarlig lån til amortisert kost. Metoden benyttes for å tilordne rentekostnadene over en relevant periode, og posteres over resultatet på linjen «Andre kostnader". Ansvarlig lån i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner på balansedagen. Verdiendring som følge av valutaendringen posteres over resultatet, og inngår i linjen ”Andre kostnader ”.

Utstedte fondsobligasjonslån regnskapsføres til pålydende på utstedelsestidspunktet, og vurderes deretter til amortisert kost. På fondsobligasjonslån som er sikret mot valuta – og renteendringer (virkelig verdisikring), justeres bokført verdi med verdiendring i sikret risiko. Verdiendringen føres over resultatet på linjen ”Andre kostnader”.

1. Finansiell gjeld målt til virkelig verdi med verdiendring over resultat

Finansiell gjeld målt til virkelig verdi med verdiendring over resultat er presentert i balansen på følgende poster:

Finansielle derivater

Finansielle derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunktet avtalen inngås. Ved etterfølgende måling regnskapsføres derivatene til virkelig verdi og presenteres som en eiendel på linjen «Finansielle derivater» dersom verdien er positiv, og som en forpliktelse på linjen «Finansielle derivater» dersom verdien er negativ.  For derivater som ikke inngår i regnskapsmessig sikringsforhold, resultatføres gevinster og tap løpende på linjen for ”Verdiendringer på investeringer» eller «Realisert gevinst og tap på investeringer».

Investeringseiendom innregnes i balansen når det er det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler som oppstår fra eiendommen vil tilflyte foretaket, og når kostnaden til investeringseiendommen kan måles pålitelig. Investeringseiendom innregnes til kost inkludert transaksjonskostnader. Kostnader til investeringseiendom under oppføring måles til kost fram til den er ferdigstilt.

En investeringseiendom fraregnes ved avhending eller når investeringseiendommen er tatt ut av bruk med endelig virkning, og foretaket ikke forventer ytterligere økonomiske fordeler ved avhending av eiendommen. Tidspunktet for avhending av en investeringseiendom som er solgt, er det tidspunktet da mottakeren oppnår kontroll over investeringseiendommen i samsvar med bestemmelsene om når en forpliktelse er oppfylt i IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder.

Investeringseiendom skal enten måles til kost eller virkelig verdi med verdiendring over resultat. Foretaket har valgt å benytte virkelig verdi med verdiendring over resultat. Virkelig verdi måles i samsvar med IFRS 13 Måling av virkelig verdi.

KLP benytter en verdsettelsesmodell for å beregne markedsverdi. Verdsettelsesmetoden er basert på neddiskontering av eiendommens forventede netto kontantstrøm med markedets avkastningskrav.

Ved beregning av netto kontantstrøm benyttes i utgangspunktet markedsleie til någjeldende betingelser, mens det for perioder etter kontraktsutløp fastsettes en antatt markedsleie. Videre hensyntas et inntektsfradrag basert på forventet ledighet, forventede påkostninger og normale driftskostnader.

Forventet kontantstrøm neddiskonteres med et avkastningskrav som fastsettes med grunnlag i den risikofrie renten (10 - års norsk statsobligasjonsrente) justert med et tillegg for estimat på en 20 – års risikofri rente. Estimatet på 20 – årsrenten tilsvarer helningen på swapkurven mellom 10 og 20 år. Den risikofrie renten tillegges så en generell eiendomsrisiko for å finne avkastningskrav for prime eiendommer. Til sist legges det på en risikopremie som fastsettes ut ifra risikovilligheten blant investorene i eiendomsmarkedet hensyntatt eiendomsspesifikke forhold som geografi, eiendomstype, kontrakter, leietakere og teknisk tilstand på eiendommen.

Kvartalsvis takseres et utvalg av eiendomsmassen til foretaket av eksterne, uavhengige og kvalifiserte aktører. Ved vesentlig avvik fra egen vurdering av virkelig verdi analyseres differansene og verdsettelsesmodellens parametere justeres dersom dette viser seg nødvendig.

Endringer i virkelig verdi resultatføres i den perioden gevinsten eller tapet oppstår.

Dersom en investeringseiendom tas i bruk av foretaket, reklassifiseres eiendommen til varig driftsmiddel. Virkelig verdi på reklassifiseringstidspunktet utgjør kostpris for den reklassifiserte eiendommen.

Dersom en eiendom foretaket har benyttet blir leid ut til eksterne, reklassifiseres eiendommen til investeringseiendom. Enhver differanse mellom bokført verdi og virkelig verdi på reklassifiseringstidspunktet posteres mot egenkapitalen som en revaluering.

Investeringseiendom er presentert i balansen på egen linje.

Endring i virkelig verdi og netto leieinntekter er presentert i resultatoppstillingen på linjen «Verdiendringer på investeringer».

• Fastsettelse av når det foreligger vesentlig økning i kredittrisiko på finansielle instrumenter målt til amortisert kost: KLP har definert triggerpunkter for hva som defineres som en vesentlig endring i kredittrisiko som reflekterer en endring i beregningen av forventede kredittap. Tap gitt mislighold og sannsynlighet for mislighold fastsettes ved å bruke betydelig skjønn basert på interne og eksterne observerbare markedsdata.
• Fastsettelse av hva som er et aktivt marked: KLP har fastsatt krav til daglig omsetning som kriterium for om et marked anses som aktivt. Fastsettelsen er basert på skjønn.

Forsikringsforpliktelsene baserer seg på forventede, framtidige kontantstrømmer som følge av kontrakten.

Kontantstrømestimatene knyttet til uførerisiko er basert på erfaringer i KLP med utgangspunkt i egen bestand.

For de øvrige risikoelementer, herunder opplevelsesrisiko, benyttes forutsetningene fra beregningsgrunnlaget K2013 med de sikkerhetsmarginer som Finanstilsynet har fastsatt. For menn benytter KLP egne levealdersforutsetninger som antar en sterkere levealdersforbedring enn K2013. Det samme gjelder for sykehusleger.

Uføretilgangen og dødeligheten kontrolleres mot tariffen hvert år for raskt å kunne fange opp eventuelle endringer i risikobildet.

For sensitivitetsanalyse for forsikringskontrakter henvises det til note 4 og punkt 4.1.5.

Ved å anvende IFRS 13 Måling av virkelig verdi på investeringseiendommer har foretaket gjort estimater på følgende områder:

• Fremtidige kontantstrømmer
• Diskonteringsrenter

Forsikringsrisikoen for langt liv er at de forsikrede lever lengre enn forventet (alderspensjon). Levealderen har det siste tiåret forbedret seg relativt jevnt. Viktige faktorer har vært utviklingen i legevitenskapen, endringer i kosthold og livsstil.  

KLP benytter analyser av egne forsikringsdata og Statistisk sentralbyrå (SSB) sine analyser av befolkningsdata til å si noe om utviklingen av levealderen og dens årlige variasjoner. Spesielt forventet fremtidig forbedring i dødeligheten (økende levealder) er basert på SSBs anslag. Analysene anvendes til å fastsettelse av beste estimat for framtidig dødelighet for beregning av forventede framtidige kontantstrømmer. De senere års erfaringsdata kan være påvirket av covid 19-pandemien, og det er derfor ikke opplagt at innsikten fra nær historie kan brukes til å si noe om normaltilstanden fremover. 

Siden alderspensjonen er livsvarig, vil økt levealder gi utbetaling over lengre tid. Offentlig tjenestepensjon har innebygd en levealdersjustering som reduserer denne effekten ved at årlig ytelse reduseres når den forventede levealderen øker og motsatt. Levealdersjusteringen av pensjonene beregnes av SSB utfra levealdersforbedringen i hele den norske befolkning (uavhengig av kjønn) og kan være ulik levealdersforbedringen i KLPs medlemsmasse.

Forsikringsrisiko for død er risikoen knyttet til etterlattepensjoner, og at forutsetningene knyttet til disse avviker fra det vi faktisk erfarer. Denne risikoen er korrelert med forsikringsrisiko knyttet til langt liv, men har langt mindre betydning for KLPs totaløkonomi.  

For uførepensjon er forsikringsrisikoen knyttet til om utviklingen i uførhet blir forskjellig fra det som er lagt til grunn i forutsetningene. Samfunnsmessige faktorer som omstilling av virksomheter, endringer i fysisk og psykisk arbeidsmiljø, endringer i offentlig regelverk og teknologisk utvikling kan påvirke uførhet De siste års erfaringsdata for uførhet er preget av covid 19-pandemien. Det er derfor ikke opplagt at disse erfaringsdataene kan brukes til å si noe om normaltilstanden fremover. 

Ved beregning av forventede framtidige kontantstrømmer i konsernregnskapet baseres forutsetningene om uførerisiko på erfaringer i KLPs forsikrede bestand. 

Styret har fastsatt ramme for forsikringsrisiko og retningslinjer for oppfølging.  

Direktør for seksjon Aktuar og produkt har det operasjonelle ansvaret for å styre, måle og overvåke forsikringsrisiko på offentlig tjenestepensjon. Seksjonen analyserer risikoutviklingen løpende, og utarbeider jevnlig rapporter og analyser. Seksjonen fastsetter de forventingsrettede kontantstrømmene på forsikringskontraktene blant annet med bakgrunn i disse analysene.  

Dersom analysene viser endringer av dødelighet eller uførhet over tid i en eller flere porteføljer av kontrakter, utarbeider Aktuar og produkt forslag om nytt beregningsgrunnlag som behandles av konsernenhetens risikostyringskomité som ledes av administrerende direktør. Administrerende direktør har det overordnede ansvaret for styring og prising av forsikringsrisiko og beslutter endringer i beregningsgrunnlag. Endringene hensyntas i fastsettelsen av framtidige kontantstrømmer knyttet til forsikringskontraktene. Styret orienteres om endringene.  

KLP har en uavhengig aktuarfunksjon som kontrollerer at foretakets forsikringsrisiko måles og håndteres på en tilfredsstillende måte. 

Tabellen nedenfor viser konsekvensen av en umiddelbar endring i uførehyppigheten og dødeligheten. 

Likviditetsrisiko er risikoen for at foretaket ikke har tilstrekkelig likviditet til å dekke kortsiktig gjeld / ikke innkalt restforpliktelser og løpende drift uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres. Likviditetsstrategien inneholder ulike krav og rammer for å etterleve den ønskede likviditetsrisikoprofilen. I tillegg omhandles ansvarsforhold og beredskapsplan. Likviditetsstrategien operasjonaliseres på administrativt nivå, og likviditeten forvaltes internt etter mandater.  

Behovet for likvide midler i KLP for å dekke løpende forpliktelser er først og fremst knyttet til utbetaling av pensjoner og dekning av løpende driftskostnader. Det er også behov for likviditet i forbindelse med valuta- og derivathandler. KLPs likviditetsbehov dekkes normalt av kvartalsvise innbetalinger fra kundene. Foretaket har til enhver tid en likviditetsbeholdning som er tilstrekkelig til å dekke løpende kostnader, herunder pensjonsutbetalinger. Ved likviditetsbehov ut over gjeldende likviditetsbeholdning, vil likviditet normalt frigjøres ved salg av likvide finansielle aktiva. 

KLP har som mål å ha likvide midler som er større eller lik tre måneders fremtidig forventet likviditetsbehov. 

Det vises til note 5 Likviditetsrisiko for ytterligere informasjon om likviditetsrisiko. 

Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av endringer i markedspriser på ulike aktiva som aksjer, obligasjoner, eiendom og andre verdipapirer. Markedsrisikoen avhenger både av hvor stor eksponering en har i de ulike aktiva og av volatiliteten i markedsprisene. Utviklingen i norske og internasjonale verdipapirmarkeder har generelt stor betydning for KLPs resultater. 

Risiko for fall i verdien på ulike aktiva er den største finansielle risikoen på kort sikt. Av risikoen på aktivasiden er aksjeeksponeringen den største finansielle risikofaktoren, men også markedsrisiko knyttet til rente, kreditt (spread) og eiendom har et betydelig tapspotensial.  

Ved utgangen av 2023 var 31,6 prosent av KLPs kollektivporteføljes midler plassert i aksjer (målt ved eksponering) og 13,2 prosent plassert i eiendom. Øvrige midler var plassert i rentemarkedet hvor hovedvekten måles til amortisert kost, resterende til virkelig verdi med verdiendring over ordinært resultat.   

KLP valutasikrer hoveddelen av eksponeringen i utenlandsk valuta med derivater. Som hovedregel er alle KLPs renteinvesteringer og eiendomsinvesteringer i fremmed valuta sikret tilbake til norske kroner. For aksjeinvesteringer i fremmed valuta har sikringsgraden i 2023 vært mellom 50 og 70 prosent. Det vises til note 7 Valutarisiko for ytterligere informasjon. 

Alle aksje- og renteeksponeringer er inkludert i et risikomålingssystem som muliggjør simulering og overvåkning av aksje- og renterisiko på tvers av porteføljer. Aktiv risiko styres gjennom fastsatte rammer i forhold til porteføljens referanseindeks. 

For å redusere risikoen for negative resultater fra markedsrisiko benytter KLP handlingsregler i kundeporteføljene for daglig styring av markedsrisikoen. Dette innebærer at en tilpasser risikoen i porteføljen i tråd med risikobærende evne. Handlingsregler gir en avkastningsprofil som passer med det overordnede målet om tilfredsstillende kapitaldekning, samt å bevare risikokapasitet over tid. I tillegg forvaltes en stor del av midlene i renteplasseringer som måles til amortisert kost. Disse investeringene gir en forutsigbar avkastning og har en stabiliserende effekt på totalavkastningen.    

Derivater kan benyttes i styring av markedsrisiko for kostnads- og tidseffektiv implementering av risikoendring, samt for valutasikring. 

Det er lagt vekt på at kreditteksponeringen er diversifisert for å unngå konsentrasjon av kredittrisiko mot enkelte debitorer. For å overvåke kredittrisiko i utlånene og investeringene er det nedsatt en egen kredittkomite som møtes på jevnlig basis. Grensene for kredittrisiko mot den enkelte debitor fastsettes av komiteen. Endringer i debitors kredittvurdering overvåkes og følges opp.  

KLP har god balanse mellom norske og internasjonale obligasjoner, og har en portefølje av utelukkende gode kreditter. Av samlet krediteksponering med investment grade er 46 prosent ratet AA- eller bedre.  

KLP har en utlånsportefølje av høy kvalitet, med begrenset kredittrisiko og historisk svært lave tap. KLP yter hovedsakelig lån med pant i bolig med en belåningsgrad under 80 prosent, lån til kommuner og lån med kommunale garantier. Utlån sikret med pant i bolig utgjør rundt 3 milliarder kroner. Verdien av pantene utgjør en større verdi enn utlånene siden en stor del av pantene er etablert tilbake i tid, og prisstigningen på boliger de siste årene har vært betydelig. 

KLP har begrenset konsentrasjonsrisiko, noe som reflekteres i at KLP ikke har noen konsentrasjonseksponeringer som overstiger terskelverdiene definert i standardmetoden i Solvens II. Innretningen av KLPs forvaltning av rente- og aksjeporteføljene vil i utgangspunktet bidra til å begrense konsentrasjonsrisikoen gjennom utstrakt bruk av indeksforvaltning. KLP fastsetter eksplisitte rammer for kredittgivningen som begrenser konsentrasjon på enkeltnavn og gruppe. Oppfølgingen av sektorkonsentrasjon skjer gjennom månedlig og kvartalsvis rapportering. 

Selv om KLPs investeringer er godt diversifisert, er det en klar overvekt av plasseringer i Norge. Dette er en bevisst og en naturlig konsekvens av KLPs virksomhet med hovedsakelig offentlig tjenestepensjon. 

Det vises til note 8 Kredittrisiko for ytterligere informasjon.