Pensjon på 123
- Alderspensjon fra folketrygden
Alle som bor eller jobber i Norge, opparbeider rett til alderspensjon fra folketrygden.
- Pensjon fra arbeidsgiver
Lønnstagere tjener også opp alderspensjon hos arbeidsgiveren. Dette kalles for tjenestepensjon.
Pensjon for deg som jobber i det offentlige
Pensjonsordningen for ansatte i stat og kommune kalles offentlig tjenestepensjon.
- Er du født i 1962 eller tidligere, avhenger pensjonen av hvor lenge du har jobbet i det offentlige, stillingsprosenten og lønnen når du går av med pensjon.
- Er du født i 1963 eller senere, tjener du opp pensjon i en pensjonsbeholdning. Jo lengre du jobber, og desto senere i alderdommen du tar ut pensjonen, jo større blir pensjonen din.
Uførepensjon, AFP (avtalefestet pensjon) og etterlattepensjon er også inkludert i offentlig tjenestepensjon.
- Egen sparing
De fleste av oss bør spare litt til alderdommen ved for eksempel å nedbetale gjeld og spare langsiktig i aksjefond.
Pensjonen din – kort fortalt
Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon gir deg livsvarig utbetaling, og trygghet for deg og familien din hvis du blir syk eller det verste skulle skje.
Pensjonen er den inntekten du skal leve av i alderdommen. Hvor mye du får i pensjon avhenger av lønnen din, hvor mange år du jobber, og når du går av med pensjon. I Norge har alle rett til alderspensjon fra folketrygden, altså NAV, uansett om du jobber i det private eller i det offentlige. I tillegg til pensjonen fra NAV, sparer arbeidsgivere opp til pensjon for deg som ansatt. Mens pensjon i privat sektor varierer, har alle offentlige ansatte samme pensjonsordning.
LIVSVARIG PENSJON
Norges befolkning blir stadig eldre, og vi vil gjerne ha en trygg alderdom. Alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon blir utbetalt livsvarig.
HVIS DU IKKE KAN JOBBE
Dersom du blir ufør og ikke kan jobbe like mye som før, har du gjennom offentlig tjenestepensjon uførepensjon. Denne pensjonen kan bli utbetalt om du er mellom 20 og 100 prosent ufør. Uførepensjon kan som hovedregel utbetales frem til 67 år eller aldersgrensen for stillingen din, om den er lavere. Når uførepensjonen opphører overtar alderspensjon som inntektssikring.
TRYGGHET FOR FAMILIEN
Offentlig tjenestepensjon gir også sikkerhet for dine nærmeste. Når du en gang går bort og etterlater deg en ektefelle og eventuelt barn under 20 år, får de etterlattepensjon fra KLP. Ektefellepensjonen utbetales livsvarig.
SJEKK DINE PENSJONSTALL
Du lurer sikkert på hvor mye du får i pensjon. Det varierer fra person til person og kommer an på blant annet på hvor lenge, og hvor mye du har jobbet. For å finne ut av dette kan medlemmene våre sjekke pensjonen sin ved å gå til klp.no/sjekkpensjon. Da kan du som er medlem også vurdere om du ønsker å spare mer egne penger til alderdommen.
Nytt om pensjon i 2024
Reglene for AFP og pensjon for de med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere blir de viktigste endringene innen offentlig tjenestepensjon i 2024. I tillegg skal innmeldingsgrensen for sykepleiere bli fjernet og Stortinget har inngått et pensjonsforlik om en forbedret folketrygd.
Avtalefestet pensjon (AFP) blir for de som er født i 1963 eller senere i offentlig sektor nå en livsvarig pensjon, etter modell fra privat sektor. Regjeringen la nylig fremmet forslagene om endringer. Det forventes at Stortinget vedtar reglene i 2024 og at de vil gjelde fra 2025 når de som er født i 1963 fyller 62 år.
Et hovedtrekk i den nye ordningen er at AFP skal utbetales livsvarig. Opptjening skal skje ved at det settes av en prosentsats av den pensjonsgivende inntekten, som i all hovedsak er lønn, som den ansatte tjener fra de fyller 13 år til de blir 61 år. I tillegg skal AFP kunne tas ut fleksibelt fra 62 år. Det betyr at den kan tas ut ved siden av lønn eller alderspensjon uten at det påvirker AFP-en. Samtidig blir den årlige pensjonen større om du utsetter uttaket. Vær også oppmerksom på at AFP ikke kan graderes eller settes i gang igjen etter at den er stanset. Det skal også bli lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor uten å tape retten til AFP. Merk at AFP livsvarig blir en kvalifikasjonsordning, noe som betyr at bestemte vilkår må oppfylles. Noen av disse må være oppfylt ved 62 år, mens andre må være oppfylt på tidspunktet som AFP skal tas ut fra.
Nye pensjonsregler for de med særaldersgrense
Regjeringen og partene i offentlig sektor ble sensommeren 2023 enige om en avtale som gir en langsiktig pensjonsløsning for de som har særaldersgrenser og som er født i 1963 eller senere. Ifølge avtalen skal pensjonsalderen også for disse økes gradvis i takt med andre aldersgrenser i pensjonssystemet.
Det skal innføres et livsvarig særalderspåslag som gis i tillegg til ordinær pensjon for å sikre en pensjon på nivå med dem som har vanlig aldersgrense. Påslaget er en prosentsats som beregnes av pensjonsgrunnlaget.
For å oppnå fullt særalderspåslag, må du ha jobbet i en gjennomsnittlig fulltidsstilling med særaldersgrense i minst 30 år. Dersom opptjeningstiden eller gjennomsnittlig stillingsstørrelse er lavere, reduseres påslaget deretter. Påslaget avkortes også om du jobber etter 65 år.
Regjeringen skal utarbeide lovforslag i tråd med avtalen mellom partene og så legge de frem for Stortinget. Dette kan skje i løpet av 2024. De nye reglene er ment å gjelde fra 1. januar 2025. KLP kan ikke beregne særalderspåslaget før regelverket er endelig vedtatt.
Hvilke yrker som fortsatt skal ha særaldersgrense er en egen prosess som skal skje senere. Det er ikke klart når dette arbeidet begynner.
Stortinget skal vurdere forslagene om forbedret folketrygd
I desember foreslo regjeringen endringer i pensjonssystemet for de som er født i 1964 eller senere. Forslagene følger rådene fra Pensjonsutvalget og har som mål å sikre et mer rettferdig pensjonssystem. Dette er foreslått:
- Aldersgrensene i folketrygden skal gradvis økes
- Bedre alderspensjon til uførepensjonister
- Bedre fastsettelse av minsteytelser
Stortinget tar prinsipiell stilling til forslagene våren 2024. Deretter må departementet eventuelt utarbeide lovforslag.
Innmeldingsgrensen for sykepleiere endres
Stortinget har vedtatt at minstegrensen i sykepleierpensjonsloven skal oppheves, men virkningstidspunktet er for øyeblikket ikke klart. I dag må en sykepleier jobbe i minst 20 prosent stilling for å få rett til medlemskap i pensjonsordningen for sykepleiere. Innmeldingsgrensen på 20 prosent gjelder frem til loven er endret.
For pensjonerte sykepleiere betyr lovendringen at du ikke lengre kan jobbe uten at det påvirker pensjonsutbetalingen. Du kan likevel jobbe på pensjonistlønn uten at det vil ha noen betydning for pensjonsutbetalingen.
Stortinget har bedt regjeringen legge til rette for at pensjonerte sykepleiere skal kunne jobbe i mindre stillinger i det offentlig. Dette forslaget skal drøftes med de involverte partene, og regjeringen skal komme tilbake til Stortinget før lovendringen trer i kraft.
Du kan tjene mer uten at AFP blir redusert
Fra 1. januar 2024 kan du tjene mer penger ved siden av AFP (Avtalefestet pensjon) uten at det påvirker pensjonen. Den såkalte toleransegrensen økes fra 30.000 kroner til 0,26 G, og det utgjør nå 30.881 kroner. G står for grunnbeløpet i folketrygden og blir regulert med virkning fra 1. mai hvert år. Dette toleransebeløpet gjelder hvis du har jobbet i kommunen eller fylkeskommunen og er født i 1962 eller tidligere. For de som mottar AFP fra Statens Pensjonskasse, gjelder andre regler.
Ny sats for pensjonistlønn
Fra 1. januar 2024 ble satsen for pensjonistlønn endret fra 233 kroner per time, til 245 kroner per time.
Tillegg i pensjonistlønn ved rekrutteringsutfordringer
Fra 1. januar 2024 kan kommuner og fylkeskommuner tilby alderspensjonister et tillegg i pensjonistlønn. Dette gjelder for de yrker der det er rekrutteringsutfordringer, og foreløpig frem til 31. desember 2025.
Bakgrunnen er at mange kommuner og fylkeskommuner opplever høy etterspørsel etter arbeidskraft, der alderspensjonister som arbeider på pensjonistlønn kan være til nytte. Ordinær pensjonistlønn er ikke tilstrekkelig attraktivt for en del erfarne arbeidstakere med høyere kompetanse. Ved å øke satsen, håper man å gjøre det mer attraktivt for dem å fortsette å jobbe.
Økt pensjonistlønn for å jobbe med flyktninger fra Ukraina videreføres
Pensjonister med AFP eller alderspensjon fra KLP kan jobbe med flyktninger fra Ukraina for en særskilt pensjonistlønn på 300 kroner i timen uten at pensjonen reduseres. Dette tiltaket videreføres frem til 30. juni 2024.
Nye folketrygdytelser til etterlatte gjelder fra 2024
Stortinget vedtok nye folketrygdytelser til etterlatte i 2021, som gjelder fra 1. januar 2024.
- Gjenlevendepensjon fra NAV blir omgjort til en tidsbegrenset omstillingsstønad. Støtten skal gi hjelp til selvhjelp i en omstillingsperiode etter dødsfallet.
- Barnepensjon får økt sats og retten utvides fra fylte 18 år til 20 år.